Saksframlegg Ark.: GNRLG 33/9 Lnr.: 3137/18 Arkivsaksnr.: 18/287-4 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum GBNR 33/9 OPHEIM, KLAGE PÅ AVSLAG ETTER SØKNAD OM DELING ETTER JORDLOVENS 12 Vedlegg: Delingssøknad fra Thallaug på vegne av Døl Eiendom AS av 09.02.2017 Situasjonsplan for omsøkte deling M 1:5000 Kjøpekontrakt for erverv av eiendommen av 09.02.2016 Redegjørelse for drifta fra Thallaug på vegne av Døl Eiendom AS av 02.03.2017 Anmodning om realitetsbehandling fra Thallaug på vegne av Døl Eiendom AS av 01.02.2018 Delegert vedtak fra kommunen av 16.02.2018 Klage på avslag fra Thallaug på vegne av Døl Eiendom AS av 08.03.2018 Kopi av brev fra Thallaug til Gausdal fjellstyre av 08.03.2018 ( Se side 6 i vedlegget over) Andre saksdokumenter (ikke utsendt): ingen SAMMENDRAG: Advokatfirmaet Thallaug Ans klager på vegne av Døl Eiendom AS på avslag av søknad om å dele Opheim g/bnr 33/9 i to mindre landbrukseiendommer, hvorav den ene delen var tiltenkt å selges til Svein Inge Kalstad som tilleggsjord. Rådmannen mener klagen ikke har tilført saken nye momenter og at det ikke er grunn til å gjøre om vedtaket. Det anbefales derfor at saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. SAKSOPPLYSNINGER: Døl Eiendom AS søkte den 09.02.2017 om deling av landbrukseiendommen g/bnr 33/9 Opheim i Forsetsæterlia i Vestre Gausdal. Det var ønske om å dele eiendommen i to separate deler; gardstunet med omkringliggende dyrkamark og beiter til sammen om lag 55 daa og den resterende delen bestående av dyrkamark og skog om lag 125 daa. Til garden hører seter på Forsetsætra i Gausdal Statsallmenning. Ut fra at det var arealet på 125 daa som var søkt opprettet som ny grunneiendom la kommunen til grunn at setra var planlagt fortsatt å skulle tilhøre gardstunet. Formålet med delingen var å selge om lag 8 daa fulldyrket mark og 117 daa skog til Svein Inge Kalstad som tilleggsareal. Resterende del av eiendommen er utleid til Målrettet Intervensjon
AS, et selskap som driver med omsorgsbaserte tjenester. På søknadstidspunktet var dette et søsterselskap av Døl Eiendom AS. Kommunen er i ettertid blitt kjent med at selskapet er solgt. Den 16.02.2018 avslo kommunen delingsøknaden med den begrunnelse at en slik deling vil være i strid med hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur, den vil gi en dårlig driftsmessig løsning og den vil bidra til å dreie praksis i en klart uønsket retning. Den 08.03.2018 klager Advokatfirmaet Thallaug ANS på vegne av Døl Eiendom AS på vedtaket. Det framholdes at kommunen i saksbehandlingen både har lagt feil faktum til grunn, det er feil rettsanvendelse og det er feil under skjønnsutøvelsen. Faktiske forhold: Kommunen har lagt til grunn at setra på Forsetsetra skal tilhøre den delen av eiendommen som ikke fradeles. Klager mener for det første at dette ikke er seter, men tilleggsjord. Videre framføres det at siden eier av Opheim ikke selv har drevet dette arealet på mange år, da viser dette at eiendommen ikke har behov for denne jorda og at vilkårene for å ha tilleggsjord i allmenningen ikke lengre er oppfylt. Det henvises til et brev som er sendt fjellstyret i Gausdal der det underrettes om dette forholdet. Søkers stilling: Klager tar for seg den vurdering kommunen har gjort angående søkers rett til å fremme delingssøknaden. Det framholdes at kommunen ikke har rett til å velge hvorvidt søknaden skal tas opp til behandling eller ei. Videre hevder søker at kommunen på feil grunnlag har tatt hensyn til at en ved evt. deling ville oppnådd at resteiendommen hadde kommet under konsesjonsgrensen. Klager mener dette ikke kan vektlegges i jordlovsbehandlingen og at man dermed har latt utenforliggende forhold påvirke avgjørelsen. Klager mener dette er saksbehandlingsfeil. Tjenlig og variert bruksstruktur: Klager mener kommunen på feilaktig grunnlag har vektlagt hensynet til avgivereiendommen ved delingsspørsmålet. En må vurdere den driftsmessige løsningen i et langsiktig perspektiv og at et bruk som Opheim, der den selvstendige drifta er nedlagt, ikke kan nektes å bli oppdelt. Det legges vekt på at drifta på eiendommen har vært basert på Kalstad Samdrift DA og at det da blir urimelig å tillate oppdeling med begrunnelse at deling vil svekke bruket ytterligere. Det trekkes fram at kommunen i 2016 tillot at jorda på Keikrud ble fradelt og at Opheim ikke lengre er et bruk med rett til tilleggsjord i statsallmenningen. Sysselsetting og bosetting: Klager mener at kommunen ikke har lagt vekt på at delinga vil legge til rette for økt sysselsetting og bosetting i området. Klager mener at dersom arealene som søkes fradelt kan bli solgt til Svein Inge Kalstad vil det sikre sysselsetting og drift på den eiendommen. De resterende arealene på Opheim kan også leies ut og også bidra på samme måte. Klager mener at en deling vil medføre at Døl Eiendom AS fortsetter som eiere av Opheim og at en på denne måten sikrer den drifta som er etablert. Resteiendommen vil være godt egnet f.eks. for hestehold som gjøre at eiendommen vil være en attraktiv boligeiendom i framtida.
Det avsluttes med at en deling vil i en mer tjenlig bruksstruktur og bedre driftsmessig løsning, arealressursene vil bli ivaretatt og en vil styrke sysselsetting og bosetting. Lovgrunnlaget: Det følger av jordloven 12 at deling av landbrukseiendom må godkjennes av departementet. Hva som skal vektlegges i delingsvurderingen fremgår av 12 tredje ledd: «Ved avgjerd om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Utgangspunktet for bestemmelsen skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om, jf. Rundskriv M-1/2013, sist revidert januar 2018. Bestemmelse om deling har nær sammenheng med lovens formålsbestemmelse som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Ved avgjørelsen av deling skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. I denne vurderingen må også de momentene som er nevnt i jordloven 1 annet og tredje ledd trekkes med. «Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv». VURDERING: Klagefrist og klagerett: Vedtaket ble oversendt elektronisk den 16.02.18. Klagen er inngitt med oversendelse pr. post den 08.03.2018. Klagefristen er overholdt. Thallaug representerer Døl Eiendom AS som er direkte part i saken. Klager har dermed klagerett. Feil faktum, saksbehandling og skjønnsutøvelse: Kommunen skal i sin saksbehandling opplyse en sak så godt som mulig. Faktagrunnlaget skal være tilstrekkelig for at riktig vedtak kan treffes. Rådmannen mener at alle nødvendige fakta i saken er gjort tilgjengelige og at beslutningsgrunnlaget er basert på tilstrekkelig faktagrunnlag. Når det gjelder saksbehandlingen har kommunen fulgt alminnelige saksbehandlingsregler. Det bemerkes fra klager at kommunen har vært gjort vurderinger rundt søkers posisjon til å fremme søknad og at kommunen ikke har rett til å vurdere om en søknad skal tas til behandling eller ei.
Rådmannen kan ikke se at klagers påstand om har noe relevans for saken så lenge søknaden faktisk ble saksbehandlet. Når det gjelder feil skjønnsutøvelse vil rådmannen anføre at kommunen står fritt til å bruke skjønn i saker der det er åpning for faglige vurderinger som grunnlag for beslutning. En kan være uenig i kommunens skjønnsutøvelse, men det synes ikke riktig å hevde at kommunens skjønnsutøvelse er feil. Seter/tilleggsjord: Klager mener kommunen feilaktig har lagt til grunn at setra/jorda på Forsetsetra skal følge resteiendommen og at Opheim ikke lengre har behov og derav rett til å bruke disse arealene. Det henvises til brev sendt Gausdal fjellstyre. Ved saksbehandlingen må kommunen forholde seg til riktig faktum, som i dette tilfellet er opplysninger fra landbruksregisteret (ref. tidligere drøftinger om faktum). Kommunen har ikke hatt grunn til å tvile på at opplysningene fra landbruksregisteret har vært riktig. Hvorvidt Døl Eiendom AS synes de ikke lengre har allmenningsrett er uvesentlig for saken. Det er Gausdal fjellstyre som forvalter fjelloven og seterforskriften og det er fjellstyret som tar avgjørelse om disse parsellene i allmenningen. Tjenlig og variert bruksstruktur: Klager mener kommunen feilaktig har lagt utenforliggende hensyn til grunn ved vurdering av delingsspørsmålet. Det hevdes at kommunen ikke kan legge vekt på om en eiendom kommer under konsesjonsgrensen. Rådmannen mener at kommunen er i sin fulle rett til å vurdere hva som er ønsket retning i kommunen i slike delingssaker. Dersom Gausdal kommune ikke ønsker slike målrettede fradelinger, så kan man ut fra hensynet til en tjenlig bruksstruktur nekte deling. Det legges vekt på det kommunale selvstyre og kommunens frihet til å utøve skjønn. Kommunen kan gjøre vurdering i forhold til om Opheim blir en styrket, svekket eller like egnet eiendom for landbruksdrift etter, som før omsøkte deling. Kommunen mener det ikke er gunstig av omsyn til en tjenlig bruksstruktur å legge til rette for at små bruk blir enda mindre, særlig når det ikke klart kan oppnås rasjonsliseringsgevinster. Det trekkes fram at Keikrud ble fradelt i 2016 og at kommunen allerede da tok første skrittet til å svekke Opheim. Rådmannen anfører at Keikrud og Opheim tidligere var to enheter og at det var langt fra driftssenteret til denne dyrkamarka. Det var derfor en annen situasjon enn det som omsøkes i denne saken. En kan ikke dra den slutningen at det ene må lede til det andre. Sysselsetting og bosetting: Det hevdes at kommunen ikke har lagt tilstrekkelig vekt på hensynet til sysselsetting og bosetting og ved å ikke tillate deling vil en heller ikke ivareta den drifta som Døl Eiendom AS ved sitt eierskap har fått etablert. Rådmannen vil anføre at kommunen overfor søker tidlig i søknadsprosessen anbefalte å søke fradelt et mindre areal slik at delings ville medføre en full bruksrasjonsliering. På denne måten ville bygningsmassen evt. kunne blitt fradelt og de kunne benyttet eiendommen tilnærmet som planlagt. Dette var ikke en aktuell løsning for søker og de holdt på at de ønsket denne saken behandlet. Rådmannen mener derfor at kommunen har tatt
skritt i prosessen for å imøtekomme søkers primære behov men at søker ikke på samme måte har opptrådt imøtekommende. Klagemomentet synes derfor ikke å være relevant for saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Klagen fra Thallaug ANS, på vegne av Døl Eiendom AS, på avslag etter søknad om deling av Opheim g/bnr 33/9 tas ikke til følge. Klagen har ikke tilført saken nye momenter som gjør at kommunen bør omgjøre sitt vedtak. 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse.