En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten:

En takk til følgende personer ved Oslo politidistrikt for bistand i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten: Odd Erik Mathisen, Grønland politistasjon Wibek Bjerkås Moe, Grønland politistasjon Christina Hofseth, Sentrum politistasjon Reidar Syversen, Strategisk stab Martine Laeng, Informasjonsenheten Forsidefoto: Illustrasjonsfoto ISBN 978-82-8228-010-5 2

OPPSUMMERING... 4 INNLEDNING... 7 METODE... 7 OMFANGET AV RAN... 9 RANETS HANDLINGER... 12 HVOR SKJER RANENE?... 12 NÅR SKJER RANENE?... 18 HVOR MANGE UTFØRER RANENE?... 20 HVA SLAGS VERDIER BLIR FRARANET OFRENE?... 21 M AKTMIDLER BRUK AV FYSISK VOLD OG TRUSLER... 23 FORANLEDNING OG MODUS... 25 RANETS AKTØRER... 27 FORNÆRMEDE... 27 GJERNINGSPERSON... 29 RELASJON MELLOM FORNÆRMEDE OG GJERNINGSPERSON... 33 RUSPÅVIRKNING OG MEDISINSK HJELP... 34 RUSPÅVIRKNING... 34 MEDISINSK HJELP... 36 AVSLUTNING... 37 EPILOG... 38 VEDLEGG... 39 25de Kapitel. Udpresning og Ran... 39 3

Oppsummering Omfang Det ble registrert 966 anmeldelser for ran og utpressing ved Oslo politidistrikt i 2008. Dette var en økning på 17,1 % sammenliknet med året før. Dette tilsvarte 141 flere anmeldelser. Det var en økning innenfor både simple og grove ran i året som gikk. Ser man på utviklingen over tid er antall anmeldelser for ran stabil. Fra en bunn i 2006 ble det registrert en økning i antall ran både i 2007 og 2008. Gjerningssted Ranene i Oslo skjer spredt over hele byen. I 2008 ble det registrert ran med gjerningssted i alle bydelene i Oslo. Den største konsentrasjonen fant man i sentrum og nært opp til sentrum i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen og Frogner. I disse bydelene skjedde ranene hovedsakelig i deler som grenser inn mot sentrum (jfr. kommunens bydelsinndeling). Det ble registrert klart flest anmeldelser for ran i Grønland stasjonskrets (56,3 %). Deretter fulgte Sentrum stasjonskrets (19,6 %). I hele 60,5 % av ransanmeldelsene skjedde ranet på offentlig sted, dvs. på gater, torg, plasser, parker osv. I tillegg hadde 12,2 % av ransanmeldelsene gjerningsted knyttet til offentlig kommunikasjon, enten på selve transportmiddelet eller på stasjoner og holdeplasser. Tidspunkt Ran skjer gjennom hele døgnet alle ukedager. Det er høyere frekvens mot slutten av uken. Nærmere 40 % av ranene (39,7 %) skjedde lørdag eller søndag. Det var flest ran som skjedde på kvelds- og nattestid. Hele 65,7 % av ranene skjedde mellom kl. 21 og 06 (633 anmeldelser). Den høyeste frekvensen av ran var mellom kl 24-06 natt til lørdag og natt til søndag. Sammenliknet med ransundersøkelsen fra 1999 har det vært en forskyvning i når ranene skjer. En større andel av ranene i 2008 skjedde sent om kvelden og om natten. Økningen var markant i tidsrommet mellom kl. 24-06. 4

Maktmiddel Fysisk vold ble utøvd mot offeret i 61,7 % av anmeldelsene (609 anmeldelser). I 37,4 % av anmeldelsene ble trusler benyttet som det eneste maktmidlet (369 anmeldelser). Trusler forekom i tillegg i en god del av anmeldelsene hvor det ble utøvd fysisk vold. Slag/spark var den klart vanligste formen for maktutøvelse i anmeldelsene hvor offeret ble utsatt for fysisk vold (330 anmeldelser). Det nest vanligste var fastholding (103 anmeldelser), f.eks. at man ble lagt i bakken, holdt nede og ransaket. I anmeldelsene hvor trusler ble benyttet som eneste maktmiddel var det vanligste at offeret ble truet med et stikkvåpen (144 anmeldelser) eller et skytevåpen (87 anmeldelser). Offer I ransanmeldelsene registrert i Oslo i 2008 var det totalt 905 personofre. Av disse var 85,0 % menn og 15,0 % kvinner. Menn var overrepresentert blant ofre for ran. Gjennomsnittsalderen for de registrerte ofrene i 2008 var på 31,1 år. De mannlige ofrene var i gjennomsnitt noe yngre enn de kvinnelige ofrene. For kvinnene lå den på 39,1 år, mens den for menn lå på 29,7 år. Majoriteten av ofrene for ran hadde norsk landbakgrunn (80,3 %). Det var utover dette registrert ofre for ran med landbakgrunn fra alle verdensdeler. Gjerningsperson På tidspunktet da dataene for undersøkelsen ble laget var det knyttet en kjent gjerningsperson til 373 av forholdene som ble anmeldt i 2008. Enkelte personer ble anmeldt for flere forhold. Det var registrert i alt 235 unike personer. Av disse var 95,7 % menn (225 personer) og 4,3 % kvinner (10 personer). Gjennomsnittsalderen for de registrerte gjerningspersonene i 2008 var på 22,4 år. For menn lå den på 22,2 år, mens den for kvinner var 26,1 år. Majoriteten av de registrerte gjerningspersonene i de anmeldte ranene i Oslo politidistrikt i 2008 hadde en annen landbakgrunn enn norsk. Hele 63,0 % av personene som ble anmeldt for ran hadde en annen landbakgrunn enn norsk. Til sammen 55,3 % hadde landbakgrunn fra et land utenfor Europa. 5

Relasjon mellom offer og gjerningsperson I 90,8 % av forholdene i 2008 var offer og gjerningsperson ukjente for hverandre. Det var likevel noen anmeldelser hvor de involverte aktørene kjente hverandre fra tidligere. I 7,9 % av forholdene var offer og gjerningsperson bekjente. I noen få tilfeller var relasjonen kodet som kunde (0,6 %) eller som familie (0,2 %). Ruspåvirkning En del av de anmeldte ranene rammer berusede personer. I 2008 ble 35,0 % av ofrene registrert som ruspåvirket, henholdsvis 34,0 % på alkohol og 1,0 % på narkotika. Andelen som var ruspåvirket da ranet fant sted var høyere blant mannlige ofre (37,2 %) enn blant kvinnelige ofre (22,8 %). Blant gjerningspersonene var det også en del som var ruspåvirket da ranet fant sted. I 20,4 % av forholdene med en kjent gjerningsperson oppgis det i sakens dokumenter at gjerningspersonen var påvirket av alkohol og i ytterligere 13,1 % av narkotika. I alle tilfellene hvor det oppgis ruspåvirkning var gjerningspersonen en mann. Sammenlikner man med ransundersøkelsen fra 1999 var det en høyere andel av ofrene i 2008 som var ruspåvirket da de ble utsatt for ranshandlingen. I 1999 var om lag 10 % av kvinnene og 20 % av mennene som ble utsatt for ran ruspåvirket da ranet skjedde. Denne andelen lå i 2008 på 22,8 % for kvinnene og 37,2 % av mennene. Det er interessant å se dette i sammenheng med forskyvningen i når på døgnet ran skjer. En høyere andel av ranene i 2008 skjedde sent på kvelden og om natten. Det var også en høyere andel av gjerningspersonene som var ruspåvirket da ranet fant sted. Siden det er svært få registrerte kvinnelige ransutøvere har vi her kun sammenliknet gjerningsmenn. I undersøkelsen fra 1999 var 12,8 % ruspåvirket da ranet fant sted. I 2008 lå andelen på 34,7 %. 6

Innledning Denne rapporten omhandler ran som ble anmeldt i Oslo politidistrikt i 2008. Ran er en type kriminalitet som får stor oppmerksomhet i offentligheten og som media retter et spesielt søkelys mot. Det er derfor av interesse å gå litt mer i dybden på hva som skjuler seg bak disse anmeldelsene. Ran er her definert som forbrytelser som beskrives i straffelovens kapittel 25 om utpressing og ran. 1 De aktuelle straffebudene er strl. 266 om utpressing, strl. 267 om simpelt ran, strl. 268 om grovt ran og strl. 269 om forbund om ran. 2 Det skjer trolig en del ran i det skjulte som ikke blir anmeldt til politiet. Det kan være flere årsaker til mørketall. Det kan f.eks. skyldes frykt for reaksjoner fra gjerningspersonen eller fra omgivelsene, manglende tillit til politiet og frykt for ikke å bli tatt på alvor, et ønske om å legge hendelsen bak seg osv. I denne rapporten beskrives kun anmeldte ran. Målet med undersøkelsen er å øke kunnskapen om kriminalitetsutviklingen innenfor ran. Noen av spørsmålene som stilles er: Hvor, når og hvordan skjer ranene? Hvem er ofrene og gjerningspersonene? Hva er relasjonen mellom dem? Hva slags maktmidler blir brukt under ranet? Hva slags verdier blir fraranet ofrene? Er partene ruspåvirket? Har offeret behov for medisinsk hjelp i etterkant av ranet? Oslo politidistrikt har også tidligere gjennomført ransundersøkelser. I denne rapporten vil det enkelte steder bli sammenliknet med en ransundersøkelse publisert i 2000 som omhandlet ransanmeldelsene fra 1999. 3 Siden denne ble publisert for ca. ti år siden er det interessant å se om det har skjedd endringer over tid. Metode Datagrunnlaget i rapporten er anmeldelser for ran og utpressing i 2008 med Oslo politidistrikt som gjerningssted. Omfanget av ran fremkommer av politidistriktets ordinære anmeldelsesstatistikk (jus063). I denne analyse har vi ønsket å gå mer i dybden på ulike variabler ved ran. Det ble derfor gjort et datauttrekk fra straffesaksregisteret som ble bearbeidet til dette formålet. Data fra uttrekket avviker noe i forhold til anmeldelsestallene i den ordinære årsstatistikken, pga. etterregistreringer og omkodinger. 1 Straffelovens kapittel 25 er gjengitt i vedlegget til denne rapporten. 2 Med forbund i strl. 269 menes at to eller flere personer inngår avtale om å begå, eller medvirke til, forbrytelsen. Det var ingen anmeldelser for dette i Oslo politidistrikt i 2008. 3 Sætre, Marianne og Grytdal, Veslemøy (2000). Ran i Oslo, 1999. Gjennomgang av sentrale data fra volds- og ransundersøkelsen ved Oslo politidistrikt. Oslo: Oslo politidistrikt. 7

Det er underveis i rapporten enkelte avvik i antall anmeldelser som omhandles i de ulike tabellene. Dette skyldes at det i noen anmeldelser mangler opplysninger på enkelte variabler. Avvikene er små og disse er kommentert. Når det i statistikken henvises til anmeldte forhold siktes det til noe annet enn anmeldelser. Flere personer kan bli mistenkt eller siktet i en og samme anmeldelse. Dette blir da regnet som flere uavhengige forhold. Forhold viser således til knytningen mellom person og anmeldelse. Anmeldelsene er systematisert ut fra kriterier som kjennetegner: Den kriminelle situasjonen: Lovbruddskategori, gjerningssted, gjerningstidspunkt, bruk av maktmiddel, vinningsobjektet (hva som fraranes). Aktørene i situasjonen: Fornærmedes og gjerningspersonens kjønn, alder og landbakgrunn, relasjonen mellom partene, ruspåvirkning, og kontakt med helsevesenet (hvorvidt offeret oppsøker medisinsk hjelp). Betegnelsen gjerningsperson brukes i denne rapporten om personer med status som mistenkt eller siktet. Det trenger ikke nødvendigvis å bety at de er formelt tiltalt eller dømt. Undersøkelsen tar primært sikte på å gi et bilde av aktørene slik de framtrer i politidistriktets anmeldelser og avhør. Enkelte steder i rapporten sammenliknes det med en ransundersøkelse utgitt i 2000, hvor anmeldelsene fra 1999 beskrives. 4 Det kan være noen avvik mellom disse undersøkelsene i hvordan datamaterialet er bearbeidet. Endringene som påpekes mellom de to undersøkelsene gir likevel et bilde av utviklingen. Det finnes få undersøkelser som kan si noe om omfanget av ran i befolkningen, dvs. som kan si noe om mørketallene. Slike undersøkelser rammes av store usikkerhetsmomenter. En utfordring når det gjelder akkurat ran er forståelsen av hva som ligger i begrepet ran. I dagligtalen sammenblandes dette stadig med tyverier, som f.eks. innbrudd i bolig eller lommetyveri. 5 Ran forutsetter bruk av vold eller trusler om vold for å bemektige seg en gjenstand som tilhører en annen. 4 Sætre, Marianne og Grytdal, Veslemøy (2000). Ran i Oslo, 1999. Gjennomgang av sentrale data fra volds- og ransundersøkelsen ved Oslo politidistrikt. Oslo: Oslo politidistrikt. 5 Tyverier av denne typen blir kodet som simpelt tyveri etter strl. 257 eller grovt tyveri etter strl. 258 alt avhengig av hvordan tyveriet er utført, grovheten i personkrenkelsen og verdien av det som stjeles. 8

Omfanget av ran Det ble registrert 966 anmeldelser for ran og utpressing ved Oslo politidistrikt i 2008. Dette var en økning på 17,1 % sammenliknet med året før. Dette tilsvarte 141 flere saker. Det var en økning innenfor både simple og grove ran i året som gikk. Tabellen nedenfor viser anmeldelsene for ran og utpressing i 2007 og 2008, fordelt på type lovbrudd: Tabell 1. Antall anmeldelser for ran og utpressing ved Oslo politidistrikt i 2007 og 2008, fordelt på type lovbrudd. Absolutte tall. Utv algte statistikkgrupper 2007 2008 Differanse Differanse % Simpelt personran 596 682 86 14,4 Grovt personran 126 160 34 27,0 Bankran 0 0 0 - Postran 1 1 0 - Ran verditransport 0 0 0 - Drosjeran 7 9 2 28,6 Ran fra forretning/kiosk 26 30 4 15,4 Grovt ran fra forretning/kiosk 20 44 24 120,0 RAN/UTPRESSING TOTALT 825 966 141 17,1 Totalt 72 av anmeldelsene dreier seg om ransforsøk. Av disse var 13 mot forretning og 51 mot person. I tillegg er 8 av utpressingsanmeldelsene som forsøk å regne. Ser man på utviklingen i antall anmeldelser over tid er trenden relativt stabil (jfr. trendlinjen i neste figur). Antall ran har gått i bølgedaler. Ser man på de siste årene var det en bunn i 2006, mens det ble registrert en økning både i 2007 og 2008. Figur 1. Antall anmeldelser for ran og utpressing i Oslo politidistrikt i perioden 1997-2008. Absolutte tall. 1200 1000 Antall anmeldelser 800 600 400 200 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Ran 672 852 1067 974 878 970 852 1000 817 783 835 966 9

Den neste figuren viser utviklingen av personran fordelt på henholdsvis simple og grove ran for den samme perioden. Det høyeste antall personran i perioden ble registrert i 2004 (848 anmeldelser). Det nest høyeste ble registrert i 2008 (842 anmeldelser). Det ble registrert 112 flere anmeldelser av personran i 2008 sammenliknet med året før. Figur 2. Antall anmeldelser for simple og grove personran i Oslo politidistrikt i perioden 1997-2008. Absolutte tall. 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Grovt ran 83 103 133 176 193 167 175 178 142 126 125 160 Ran 491 548 677 579 511 661 527 670 547 551 605 682 Det ble registrert noen flere ran fra forretning i 2008 sammenliknet med året før (27 flere anmeldelser). Antall anmeldelser for denne type ran har likevel vist en nedgang i årene etter 2001. Figur 3. Antall anmeldelser for ran fra forretning i Oslo politidistrikt i perioden 1997-2008. Absolutte tall. 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Grovt ran fra forretning 10 47 76 62 66 35 55 61 46 38 25 44 Ran fra forretning 37 75 70 65 31 19 21 22 18 20 22 30 10

Den neste figuren viser utviklingen når det gjelder ran av pengeinstitusjoner (bank, post og verditransport). Figur 4. Antall anmeldelser for ran av pengeinstitusjoner (bank, post og verditransport) i Oslo politidistrikt i perioden 1997-2008. Absolutte tall. 25 20 15 10 5 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Postran 0 4 22 5 3 4 8 1 1 0 1 1 Bankran 5 6 19 10 10 3 4 3 0 1 0 0 Verditransport 1 0 3 4 0 3 6 3 0 0 0 0 Det har i de senere årene vært svært få ran av pengeinstitusjoner i Oslo politidistrikt. En mulig årsak kan være en effekt av NOKAS-ranet. De kriminelle ransmiljøene som ikke var delaktige i dette ranet har ligget lavt etter denne saken. Den massive politiinnsatsen kan ha hatt en avskrekkende effekt på potensielle ranere. Det kan også være slik at personer med spisskompetanse innenfor denne type grove ran har sittet fengslet i en lengre periode. 11

Ranets handlinger Hvor skjer ranene? Det er registrert klart flest anmeldelser for ran i Grønland stasjonskrets. I 2008 ble det registrert 544 anmeldelser i denne kretsen. Dette utgjorde 56,3 % av alle anmeldelsene for ran i Oslo i 2008. Det ble registrert 189 anmeldelser for ran i Sentrum stasjonskrets (19,6 % av totalen) og 123 anmeldelser i Majorstua stasjonskrets (12,7 % av totalen). Stovner og Manglerud stasjonskrets hadde et noe lavere antall anmeldelser for ran med henholdsvis 58 og 47 anmeldelser (henholdsvis 6,0 % og 4,9 % av totalen). Noen få anmeldelser er ikke registrert med en gjerningsadresse og er plassert i kategorien Oslo diverse. Figur 5. Registrerte anmeldelser for ran og utpressing i Oslo politidistrikt i 2007 og 2008, fordelt på stasjonskrets. Absolutte tall. 600 500 400 300 200 100 0 Sentrum Grønland Majorstua Manglerud Stovner Oslo diverse 2007 167 421 84 62 78 13 2008 189 544 123 47 58 5 Type gjerningssted I hele 60,5 % av anmeldelsene skjedde ranet på offentlig sted, dvs. på gater, torg, plasser, parker osv. Andelen av ranene som skjer på offentlig sted er relativt stabil sammenliknet med ransundersøkelsen fra 1999. Den gang lå andelen på 55 %. 6 6 Sætre, Marianne og Grytdal, Veslemøy (2000). Ran i Oslo, 1999. Gjennomgang av sentrale data fra volds- og ransundersøkelsen ved Oslo politidistrikt. Oslo: Oslo politidistrikt. 12

I tillegg hadde 12,2 % gjerningssted knyttet til offentlig kommunikasjon, enten på selve transportmiddelet eller på stasjoner og holdeplasser. Enkelte utsettes for ran og utpressing på eller i tilknytning til egen bopel (hus og leilighet). Det var tilfelle i 9,1 % av anmeldelsene. Figur 6. Ran anmeldt i Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på type gjerningssted. Prosent (N=987). Skole/idrettsanlegg 0,9 % Taxi/pirattaxi 1,9 % Restaurant/ forretning 2,8 % Annet 2,3 % Bil 0,9 % Bopel 9,1 % Forretningsdrift 8,3 % Parkeringsanlegg 1,0 % Offentlig sted 60,5 % Offentlig kommunikasjon 12,2 % I 8,3 % av ransanmeldelsene skjedde ranene mot forretningsdrift (82 anmeldelser). Ytterligere 2,8 % av anmeldelsene hadde gjerningssted restaurant/forretning, men disse ranene rammet privatpersoner eller ansatte som befant seg i lokalene og ikke selve forretningsdriften. Den neste figuren viser fordelingen av ran mot forretningsdrift gruppert på type forretning: Figur 7. Ran mot forretningsdrift anmeldt i Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på type forretning. Prosent (N=82). Gullsmed/optiker 4,9 % Restaurant 3,7 % Hotell 2,4 % Annet 4,9 % Post 2,4 % Bensinstasjon 11,0 % Kiosk 41,5 % Kolonial 29,3 % 13

Kiosk var den type forretningsdrift som var utsatt for flest ran (41,5 %), fulgt av kolonialforretning (29,3 %). Ser vi nærmere på kategoriene kiosk og kolonial er det enkelte kjeder som var mer utsatt for ran enn andre. Dette gjaldt i særlig grad forretninger som har sen åpningstid eller som er nattåpne. I tabellene som følger er personran fordelt på gjerningssted etter offerets kjønn. Ran som rammer forretningsdrift er her tatt ut. Offentlig sted er det vanligste gjerningsstedet for ran, både for kvinner og menn som offer. Andelen er noe høyere for menn (68,4 %) enn for kvinner (52,2 %). Andelen som ranes på offentlig kommunikasjon eller på eller i tilknytning til egen bopel er noe høyere for kvinner enn for menn. Det må her påpekes at det i absolutte tall er flere menn enn kvinner blant de registrerte ofrene i begge disse kategoriene. Kjønnsfordelingen er generelt meget skjev både for gjerningsperson og offer når det gjelder ran (se senere del om ranets aktører). Tabell 2. Ran anmeldt i Oslo politidistrikt i 2008 begått mot henholdsvis kvinner og menn, fordelt på type gjerningssted. Absolutte tall og prosent. (N=905). Type gjerningssted Kv inne Mann Totalt Kv inne Mann Totalt Arbeidssted 0 6 6 0,0 0,8 0,7 Bil 2 7 9 1,5 0,9 1,0 Bopel 26 64 90 19,1 8,3 9,9 Butikk 1 6 7 0,7 0,8 0,8 Hotel 2 3 5 1,5 0,4 0,6 Kirke/gravlund 2 2 4 1,5 0,3 0,4 Offentlig kommunikasjon 23 97 120 16,9 12,6 13,3 Offentlig sted 71 526 597 52,2 68,4 66,0 Parkeringsanlegg 2 8 10 1,5 1,0 1,1 Skole/idrettsanlegg 0 9 9 0,0 1,2 1,0 Taxi/pirattaxi 2 17 19 1,5 2,2 2,1 Restaurant/utested 2 19 21 1,5 2,5 2,3 Annet 3 5 8 2,2 0,7 0,9 Totalt 136 769 905 100,0 100,0 100,0 Det ble totalt registrert 120 anmeldelser med gjerningssted knyttet til offentlig kommunikasjon. I den neste figuren er disse fordelt etter hvorvidt de skjer på selve transportmidlet eller i tilknytning til holdeplass eller stasjonsområde: 14

Figur 8. Ran med gjerningssted offentlig kommunikasjon i Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på type gjerningssted. Prosent. (N=120). Holdeplass for buss og trikk og andre togstasjoner 20,0 % På tog, trikk og T- bane 6,7 % T-banestasjon 49,2 % Oslo S 24,2 % Hele 93,3 % av disse anmeldelsene skjedde i tilknytning til holdeplasser og stasjonsområder. Det var en liten andel som skjedde på selve transportmidlet (6,7 %). Innenfor denne kategorien var det flest anmeldelser som skjedde på t-banestasjoner. Det var tilfelle i 49,2 % av anmeldelsene i denne kategorien. Det kan nevnes at det var en høy andel unge ofre i ransanmeldelsene med gjerningssted offentlig kommunikasjon, sammenliknet med fordelingen for ran generelt. Aldersfordelingen generelt berøres i en senere del. I oversikten over er Oslo S skilt ut som en egen kategori. Denne kategorien favner hele stasjonsområdet. 7 Dette stedet skiller seg ut med mange anmeldelser. Det er et sentralt knutepunkt i byen med stor gjennomstrømning av mennesker. Samtidig fungerer det som møteog oppholdssted for enkelte ungdomsmiljøer og personer med rusproblematikk. Ser man på ran generelt som skjer i sentrumsområdet (470 anmeldelser) er andelen som skjer på offentlig sted høyere enn for byen sett under ett. 8 Her skjedde hele 71,3 % av ranene på offentlig sted (335 anmeldelser). Ytterligere 17,9 % av ranene i dette området skjedde på offentlig kommunikasjon (84 anmeldelser). Dette utgjorde 70,0 % av alle anmeldelsene med offentlig kommunikasjon som gjerningssted i Oslo som helhet. 7 Det inkluderer ikke Jernbanetorget t-banestasjon, som er lagt inn under kategorien t-banestasjon. 8 Sentrum er her definert noe videre enn Sentrum administrasjonsområde. Det inkluderer også Aker Brygge (bydel Frogner), St. Olavs plass og Fredensborg (bydel St. Hanshaugen), Vestre Elvebakke (bydel Grünerløkka), samt vestlige deler av Grønland (bydel Gamle Oslo). 15

Geografisk spredning Ranene i Oslo skjer spredt over hele byen. I 2008 ble det registrert ran med gjerningssted i alle bydelene i Oslo. Den største konsentrasjonen fant man i sentrum og nært opp til sentrum i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen og Frogner. I disse bydelene skjedde ranene hovedsakelig i deler som grenser inn mot sentrum administrasjonsområde (jfr. kommunens bydelsinndeling). Kart 1. viser anmeldte ran fordelt på gjerningssted. 9 Kart 1. Anmeldte ran i Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på gjerningssted og med geografisk konsentrasjon. 9 Gjerningssted er her operasjonalisert som nærmeste adresse til gjerningsstedet. Dette får betydning for ran som skjer i parker og friområder. Disse er da knyttet opp til nærmeste mulige adresse. 16

Ser vi nærmere på ran med gjerningssted i sentrum fant vi den største konsentrasjonen i områdene fra Grønland, Akerselva og Vaterland, via Oslo S til Karl Johans gate med sidegater. Området kjennetegnes av stor publikumsgjennomstrømning, flere sentrale trafikknutepunkt og stor tetthet av utesteder. Det var også en del ran som skjedde i området langs Torggata/Storgata og videre til Grünerløkka. Kart 2. Anmeldte ran i Oslo politidistrikt i 2008 (kartutsnitt sentrum), fordelt på gjerningssted og med geografisk konsentrasjon. 17

Når skjer ranene? Ran skjer gjennom hele døgnet alle ukedager. Det er høyere frekvens mot slutten av uken. Nærmere 40 % av ranene (39,7 %) skjedde lørdag eller søndag. Det var flest ran som skjedde på kvelds- og nattestid. Hele 65,7 % av ranene skjedde mellom kl. 21 og 06 (633 anmeldelser). Den høyeste frekvensen av ran var mellom kl 24-06 natt til lørdag og natt til søndag. Om lag en fjerdedel av alle ran registrert i Oslo i løpet av året skjedde i dette tidsrommet på disse to helgedagene (24,1 %). Tallene reflekterer at en del ransofre utsettes for ran i forbindelse med uteliv. En høy andel av ofrene for ran som skjer i dette tidsrommet er ruspåvirket. Når såpass mange ran skjer svært sent på natten reflekterer det at en høy andel av ofrene utsettes for ran på vei hjem fra sentrum. Tabell 3. Anmeldte ran ved Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på tidspunkt/ukedag. Absolutte tall og prosent. (N=962). 10 Tre-timers interv all Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum 24 03 18 18 19 23 30 52 53 213 03 06 8 19 12 23 24 48 79 213 06 09 3 1 3 5 6 3 9 30 09 12 4 4 5 2 5 5 2 27 12 15 13 9 14 7 6 6-55 15 18 15 18 10 18 11 8 10 90 18 21 22 10 15 19 18 20 23 127 21 24 37 19 28 28 31 40 24 207 Totalt 120 98 106 125 131 182 200 962 Ikke oppgitt 2 2 3 4 7 4 3 25 Tre-timers interv all Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Totalt 24 03 1,9 1,9 2,0 2,4 3,1 5,4 5,5 22,1 03 06 0,8 2,0 1,2 2,4 2,5 5,0 8,2 22,1 06 09 0,3 0,1 0,3 0,5 0,6 0,3 0,9 3,1 09 12 0,4 0,4 0,5 0,2 0,5 0,5 0,2 2,8 12 15 1,4 0,9 1,5 0,7 0,6 0,6 0,0 5,7 15 18 1,6 1,9 1,0 1,9 1,1 0,8 1,0 9,4 18 21 2,3 1,0 1,6 2,0 1,9 2,1 2,4 13,2 21 24 3,8 2,0 2,9 2,9 3,2 4,2 2,5 21,5 Totalt 12,5 10,2 11,0 13,0 13,6 18,9 20,8 100,0 N= 120 98 106 125 131 182 200 962 Andelen av ranene som skjer sent kveldstid eller på nattestid øker ytterligere dersom man kun ser på ran som skjer på offentlig sted. Hele 79,8 % av disse ranene skjedde mellom kl. 21 og 06. 10 I tabellen som viser absolutte tall er anmeldte ran hvor tidspunkt ikke er oppgitt også vist i tabellen (25 anmeldelser). 18

Tabell 4. Anmeldte ran ved Oslo politidistrikt i 2008 med gjerningssted på offentlig sted, fordelt på tidspunkt/ukedag. Absolutte tall og prosent. (N=326). 11 Tre-timers interv all Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Prosent 24-03 8 12 7 12 14 25 34 112 34,4 03-06 4 8 6 12 13 20 36 99 30,4 06-09 1 - - 2 1-3 7 2,1 09-12 1 - - - 1 2-4 1,2 12-15 2-4 - 2 1-9 2,8 15-18 1 3 1 2 4 2 3 16 4,9 18-21 4 2 5 2 6 5 6 30 9,2 21-24 9 5 4 7 13 6 5 49 15,0 Sum 30 30 27 37 54 61 87 326 100,0 Prosent 9,2 9,2 8,3 11,3 16,6 18,7 26,7 100,0 Ikke oppgitt 2 - - 1 3 2 1 9 Det er også en del ran av forretning som skjer på kvelds- og nattestid. Det ble nevnt tidligere i rapporten at det innenfor kategoriene kiosk og kolonial er enkelte kjeder som var mer utsatt for ran enn andre og at nattåpne kiosker framsto som spesielt utsatt. I den neste tabellen vises tidspunkt for registrerte ran fra ulike typer forretningsdrift. Av disse ranene skjedde 38,0 % mellom kl. 21-24. I tillegg skjedde 19,0 % på nattestid mellom kl. 24-06. Tabell 5. Anmeldte ran av forretningsdrift i Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på type forretningsdrift og tidspunkt. Absolutte tall og prosent. (N=82). Tre-timers interv all Kiosk Matvarer Bensinstasjon Gullsmed Restaurant Annet 12 Totalt Prosent 24 03 4-1 - 1 2 8 9,8 03 06 3 1 4 - - - 8 9,8 06 09 2 4 1 - - - 7 8,5 09 12-1 - 2-2 5 6,1 12 15 - - - 1 - - 1 1,2 15 18 2 2 - - 1 3 8 9,8 18 21 5 7 - - 1 2 15 18,3 21 24 18 9 3 - - - 30 36,6 Totalt 34 24 9 3 3 9 82 100 Sammenliknet med undersøkelsen fra 1999 ser man at det har skjedd en forskyvning i forhold til når ranene skjer totalt sett. 13 En høyere andel av ranene i 2008 skjedde sent om kvelden eller om natten i perioden mellom kl. 21-06. Økningen er særlig markant mellom kl. 24-06. 11 Det er ni anmeldelser med gjerningssted offentlig sted hvor tidspunkt ikke er oppgitt. Disse er ikke tatt med i prosentueringen. 12 Denne kategorien inneholder apotek, antikvitetsforretning, jernvare, hotell, post og bingo. 13 Sætre, Marianne og Grytdal, Veslemøy (2000). Ran i Oslo, 1999. Gjennomgang av sentrale data fra volds- og ransundersøkelsen ved Oslo politidistrikt. Oslo: Oslo politidistrikt. 19

En lavere andel skjedde på ettermiddagen etter arbeidstidens slutt. Dette kan reflektere endringer i publikums bruk av det offentlige rom og at flere er ute på byen senere. Det er også interessant å se dette i sammenheng med at andelen ofre som ble ranet i ruspåvirket tilstand har økt (se senere del om ruspåvirkning). Hvor mange utfører ranene? Et flertall av ran som ble anmeldt i Oslo politidistrikt i 2008 ble utført av flere gjerningspersoner samtidig (69,1 %). Det vanligste var to gjerningspersoner. Det var tilfellet i 31,3 % (309 anmeldelser). I 15,4 % av anmeldelsene ble det oppgitt fra 4-6 gjerningspersoner (152 anmeldelser), mens det i 2,8 % var registrert flere enn 6 gjerningspersoner (28 anmeldelser). Figur 9. Anmeldte ran ved Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på antall gjerningspersoner (N=987). 4-6 personer 15,4 % Flere enn 6 personer 2,8 % Ikke oppgitt 3,5 % 1 person 27,4 % 3 personer 19,6 % 2 personer 31,3 % Det er i vurderingen av hvor mange som utfører det enkelte ran lagt vekt på at de har en aktiv rolle i selve ranshandlingen. I enkelte anmeldelser beskrives personer som innehar mer perifere roller (f.eks. bekjent av gjerningspersonen) eller som oppholder seg i umiddelbar nærhet av gjerningspersonen. Offeret kan beskrive slike personer som del av en gruppe selv om de ikke deltar i selve ranet. Personer med slike perifere roller er ikke tatt med i beregningen i figuren over. Det er noen anmeldelser hvor antall gjerningspersoner ikke er oppgitt (35 anmeldelser). I disse tilfellene kan ikke offeret si hvor mange som utførte ranet. Dette kan skyldes at offeret ble utsatt for vold og/eller ikke så den eller de som utførte ranet. I andre tilfeller var offeret ruspåvirket og husker ikke hendelsesforløpet. 20

Hva slags verdier blir fraranet ofrene? Det er vanskelig å lage en fullgod oversikt over hva slags verdier som blir fraranet ofrene. Det kan i det enkelte ran være en eller flere verdigjenstander/objekter som gjerningspersonen er ute etter. I det følgende ser vi nærmere på hvilke verdigjenstander/objekter som ble oppgitt i ransanmeldelsene fra 2008. Deretter ser vi på hvilke beløp som ble oppgitt i anmeldelser hvor penger er et av objektene for ranet. Det er ikke alltid oppgitt i anmeldelsene hva slags verdigjenstander/objekter eller hvilket pengebeløp som ranes. Alle tall som oppgis i denne delen er derfor heftet med noe usikkerhet og mangler. Det vanligste objektet som blir fraranet ofrene er mobiltelefon. I anmeldelsene fra 2008 ble en mobiltelefon fraranet offeret i hele 455 av anmeldelsene. Dette utgjorde en andel på hele 50,3 % av anmeldelsene for personran. Det nest vanligste var betalings- og kredittkort, fulgt av elektronisk utstyr som pc, ipod og fotoutstyr. Det var også enkelte som ble fraranet verdigjenstander som gull, smykker, klokker og vesker. Enkelte ble fraranet klær de hadde på seg, som f.eks. dyre motejakker. Det er fem av ransofrene i anmeldelsene fra 2008 som ble fraranet en bil. I et par av disse tilfellene virker ranet planlagt i den forstand at det var dyre biler som ble valgt ut og at gjerningspersonen ventet på offeret da det kom med bilnøklene. Gjerningspersonen i et av disse ranene ble pågrepet i forbindelse med at han var involvert i en trafikkulykke mens han kjørte den ranede bilen. I en god del av ranene kan man anta at utbyttet ikke er i overensstemmelse med gjerningspersonenes motiv for å begå ranene. Det er en høy andel av ranene som tilsynelatende skjer uten særlig planlegging eller observasjon av ofrene på forhånd. Det vil si at ranerne ikke vet hva slags verdier ofrene bærer på seg. I enkelte ran er derfor utbyttet svært lavt. Dette gjelder i særlig grad ran som rammer ruspåvirkede ofre på vei hjem fra byen. I neste tabell vises de vanligste typer av verdigjenstander/objekter (pengebeløp ikke inkludert) fra anmeldelsene i 2008, fordelt på henholdsvis ran av forretningsdrift, personran og utpressing. Tabell 6. Antall verdigjenstander/objekter oppgitt av fornærmede i anmeldte ran ved Oslo politidistrikt i 2008, fordelt på type verdigjenstand/objekt. 14 Forretningsdrift Personran Utpressing Totalt Mobil 4 455 8 467 Gull, smykker, klokker 3 79 1 82 Kort 1 257 3 261 Klær - 53 1 54 Pc, Ipod, foto og annet elektronisk 2 104 2 108 14 Listen er ikke uttømmende. 21