Straffesakstall,

Transkript

1 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, Side 1 av 15

2 Innhold Innledning Kriminalitetsutviklingen Forseelser Forbrytelser Antall lovbrudd pr innbygger 2005 og Vinningsforbrytelser Simple tyverier Grove tyverier Brukstyveri av motorkjøretøy Narkotikaforbrytelser Voldsforbrytelser Drap Seksualforbrytelser Skadeverk Økonomisk kriminalitet Annen kriminalitet Politiets straffesaksbehandling Påtaleavgjorte forbrytelser Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid Prioritere voldssaker Prioriterte U_18 forhold Saker under arbeid Inndragning Konfliktråd...15 Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling i, sammenlignet med samme periode i fjor og den siste seksårsperioden (). Lovbrudd er betegnelsen for forseelser og forbrytelser. Statistikkene er basert på politiets straffesaksregister, STRASAK. Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også baseres på politiets registerinformasjon, men det kan forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Side 2 av 15

3 1. Kriminalitetsutviklingen Kriminalitetsutviklingen beskrives her gjennom utviklingen i anmeldte straffbare forhold registrert av politiet. Det ble anmeldt 8973 forbrytelser og 3815 forseelser i. Antall forbrytelser er dermed noe færre enn 2009, en nedgang på 3,7 %. Sammenligning med 2005 og er det en større nedgang på 20,3 %. Antall forseelser er relativt stabilt. Fra 2009 til en minimal oppgang på 0,6 %, og differansen mellom 2005 og er på 2,8 %. Antall anmeldelser Forbrytelser ,7 % -20,3 % Forseelser ,6 % 2,8 % Sum ,4 % -14,6 % Kilde : JUS 066 Tallene for 2009 og er hentet fra statistikken dat Diagrammet under viser utviklingen av straffesaker fra 2005 til og med Totalt Forbrytelser Forseelser 1. Forseelser Trafikkforseelsene utgjør over halvparten (53,7 %) av alle anmeldte forseelser, 2049 av Det ble anmeldt 4,8 % flere trafikkforseelser i sammenlignet med Side 3 av 15

4 2. Forbrytelser Totalt ble det anmeldt 8973 forbrytelser i. Det er en nedgang på 3,7 % sammenlignet med 2009, og en nedgang på 20,3 % sammenlignet med I volum er det vinningsforbrytelsene som gir de største utslagene. Siden 2005 har tallet gått ned med 33,4 %, og det siste året har det vært en nedgang på 11 %. Antall narkotikaforbrytelser har en økning på 29,7 % sammenlignet med skiller seg imidlertid ut innenfor denne perioden med et tall som er lavt i forhold til de andre årene. Økonomiske forbrytelser har en markert nedgang fra 2005 til på 38,0 %. Voldsforbrytelser har liten forskjell i antall saker for hele sammenligningsperioden. Antall anmeldte sedelighetsforbrytelser har hatt en jevn stigning siden 2005, fra 84 frem til 126 for, en økning på 50 %. Skadeverk har siden 2005 og frem til hatt en nedgang på 24,2 %. Rapporten vil komme mer inn på årsakssammenhenger under avsnittene med de ulike kriminalitetsstypene. Anmeldte forbrytelser Økonomi ,0 % - 38,0 % Vinning ,0 % -33,4 % Vold ,4 % 14,1 % Sedelighet ,7 % 50,0 % Narkotika ,7 % 11,7 % Skadeverk ,9 % - 24, 2 % Miljø ,0 % Annen ,0 % 22,3 % Undersøkelsessaker ,0 % - 0,2 % Totalt ,7 % -20,3 % Kilde JUS066 Kilde : JUS 066 Tallene for 2009 og er hentet fra statsikken dat Side 4 av 15

5 3. Antall lovbrudd pr innbygger 2005 og Et sammenligningsgrunnlag for å måle kriminalitetsutviklingen er å se på antall anmeldte lovbrudd pr. innbygger. Tabellen under viser befolkningsmengden i de kommuner som tilhører Søndre Buskerud politidistrikt. Kommune Pr Pr Drammen Kongsberg Lier Nedre Eiker Røyken Øvre Eiker Hurum Sande Svelvik Flesberg Rollag Sum Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabellen under viser antall anmeldte lovbrudd, både forbrytelser og forseelser, pr innbygger for årene 2005 og, fordelt på befolkningsmengden på angitt tidspunkt. Av tabellen kan en da se at antall vinningslovbrudd har gått ned fra 41,5 til 26,2 pr innbygger, en nedgang på 36,8 %. Totalt ble det utført 81,6 lovbrudd pr innbygger i 2005 mens tilsvarende tall for er 64,2, en nedgang på 21,3 %. Anmeldte lovbrudd pr. Anmeldte lovbrudd pr Differanse 2005/ 1000 innbygger 2005 innbygger Økonomi 2,2 1,2-45,5 % Vinning 41,5 26,2-36,8 % Vold 4,4 4,6 4,5 % Sedelighet 0,4 0,6 50 % Narkotika 8,0 8,3 3,75 % Skadeverk 4,8 3,4-29,1 % Miljø 0,1 0,1 0,0 % Arbeidsmiljø 0,1 0,1 0,0 % Trafikk 11,1 10,3 7,2 % Annen 6,5 7,3 12,3 % Undersøkelsessaker 1,9 1,7-10,5 % Totalt 81,6 64,2-21, 3% Kilde JUS066 *Gjelder både forbrytelser og forseelser Side 5 av 15

6 4. Vinningsforbrytelser Vinningskriminaliteten har som nevnt hatt en stor nedgang i hele sammenligningsperioden. Siden 2005 har tallet gått ned med 33,4 %, og siste året en nedgang på 11, %. Anmeldte vinningsforbrytelser, utvalgte undergrupper Vinningskriminalitet i alt ,0 % -33,4 % Simple tyverier i alt ,0 % -29,7 % Fra villa ,3 % -40,4 % Fra leilighet ,0 % -33,3 % Fra hytte/telt ,5 % -50,0 % Fra butikk ,1 % 23,0 % Fra restaurant/kafe ,9 % -58,8 % Fra motorkjøretøy ,2 % -27,3 % Av sykkel ,0 % -10,9 % Av kjennermerke ,4 % 7,8 % Grovt tyveri i alt ,9 % -43,9 % Fra villa ,5 % -11,2 % Fra leilighet ,4 % 10,1 % Fra hytte ,5 % -16,5 % Fra verksted/bedrift ,9 % -47,9 % Fra bil/motorkjøretøy ,3 % -79,4 % Fra person på offentlig sted ,0 % 235,8 % Motorvogntyverier i alt ,7 % -44,6 % Bil ,1 % -51,9 % Motorsykkel ,7 % -66,1 % Moped ,5 % -42,6 % Båt ,0 % 3,8 % Utpressing og ran i alt ,5 % -31,4 % Utpressing ,3 % 0,0 % Ran ,0 % -5,8 % Grovt ran ,4 % -75,0 % Ran fra forretning/kiosk ,0 % - Grovt ran fra forretning/kiosk ,0 % -66,6 % Drosjeran ,0 % 100,0 % Ran av bank, post og verditransport ,0 % -50,0 % Kilde : JUS063 Tallene for 2009 og er hentet fra jus en dat Simple tyverier Simple tyverier er den største tyverigruppen, der det ble anmeldt 2013 i, en nedgang på 17 % sammenlignet med 2009, og ned 29,7 % siden Sykkeltyverier utgjør det største antallet innenfor denne gruppen. Side 6 av 15

7 6. Grove tyverier Grove tyverier har siden 2005 og frem til hatt en betydelig nedgang på 43,9 %. Grove tyverier fra villa har gått ned med 24,5 % siden 2009 og 11,2 % siden Grove tyverier fra hytte har en betydelig oppgang fra 2009 på 77,5 %, men sammenlignet med de andre årene var 2009 et unntaksår. Grove tyverier fra motorkjøretøy har hatt en betydelig nedgang siden 2005 på 79,4 %, og siden 2009 er tallet ned 31,3 %. Antall saker viser dette bedre fra 1119 i 2009 til 230 i. Grovt tyveri fra person på offentlig sted har siden 2005 hatt en betydelig oppgang hvert år, og differansen mellom 2005 og er på 235,8 %. Dette er en type forbrytelse som er svært vanskelig for politiet å oppklare. Spor er ofte vanskelig tilgjengelige i slike saker, og offeret har sjelden opplysninger om gjerningspersonen. Ofte kan heller ikke offeret gi opplysninger om hvor og når tyveriet har skjedd. Etter at det er åpnet for inngivelse av nettanmeldelser er det også grunn til å tro at flere av disse sakene blir anmeldt. Muligheten for å anmelde på nett kom i august 2008, og politiet opplever at stadig flere benytter seg av denne muligheten. Antall anmeldelser innlevert på nett har økt fra 288 i 2009 til 764 i. 7. Brukstyveri av motorkjøretøy I 2005 ble det anmeldt 885 tyverier av motorkjøretøy. Tilsvarende tall for er 490, en nedgang på 44,6 %. Siden 2009 er nedgangen på 4,7 %. Den største andelen av disse er brukstyveri av bil. 8. Narkotikaforbrytelser Straffelovens 162 og legemiddellovens 31 regulerer narkotikaforbrytelsene. Straffeloven regulerer de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven har straffebestemmelser for det som regnes som mindre alvorlige forhold. Anmeldte narkotikaforbrytelser, utvalgte undergrupper Narkotikaforbrytelser i alt ,7 % 11,7 % Legemiddelloven 31 i alt ,5 % 18,9 % Narkotikabruk ,5 % 12,2 % Narkotikabesittelse ,8 % 33,2 % Narkotika. Diverse ,0 % -19,4 % Straffeloven 162 i alt ,7 % 3,84 % 1. ledd ,0 % -1,0 % 2. ledd ,0 % 97,1 % 3. ledd ,0 % 4. ledd ,0 % -50,0 % Kilde: JUS063 Tallene for 2009 og er hentet fra jus en dat Straffeloven 162, 1.ledd utgjør den største andelen av narkotikaforbrytelsene. Tallene siden 2005 har vært forholdsvis stabile med unntak av 2009 som var noe lavere. De Side 7 av 15

8 groveste sakene etter andre ledd har hatt en markert økning i. Fra 15 i 2009 til 69 saker i, en økning på 360 %, og 97,1 % høyere enn for 2005 og 2008 som var de årene med nest høyest antall saker. De nasjonale tallene fra Kripos viser en lignende tendens på landsbasis. Årsaken ligger i økt bruk og omsetning av narkotika, i tillegg til at antall narkotikasaker i stor grad bestemmes av politiets innsats på området. Overtredelser av legemiddelloven viser at det varierer forholdsvis lite innenfor perioden. Fra 712 saker i 2009 som det laveste til 932 saker for 2008 som er det høyeste. 9. Voldsforbrytelser Voldsforbrytelser utgjør 10,3 % av alle anmeldte forbrytelser med 930 i. Sammenlignet med 2005 er det en oppgang på 14,1 %, men sammenlignet med 2009 så har det vært en nedgang i antall anmeldelser. Anmeldte voldsforbrytelser, utvalgte undergrupper Voldsforbrytelser i alt ,4 % 14,1 % Liv, legeme og helbred i alt ,6 % 2,3 % Legemsfornærmelse ,3 % 6,1 % Legemsfornærmelse m/skadefølge ,9 % -38,6 % Legemsbeskadigelse ,0 % 6,0 % Grov legemsbeskadigelse ,0 % Legemsbeskadigelse m/kniv ,5 % 36,3 % Legemsbeskadigelse m/skytevåpen Mishandling i familieforhold i alt* ,9 % Barn, bortføring ,0 % Mishandling med legemskrenkelse ,5 % Mishandling uten legemskrenkelse ,0 % Grov mishandling med legemskrenkelse ,0 % Grov mishandling uten legemskrenkelse ,0 % Forbrytelse mot den personlige frihet ,0 % -15,8 % i alt Frihetsberøvelse ,0 % 50,0 % Trusler med kniv ,0 % -45,0 % Trusler med skytevåpen ,3 % 0,0 % Trusler diverse ,7 % -15,4 % Menneskehandel, prostitusjon Kilde : JUS063 Tallene for 2009 og er hentet frastatsikken dat * kom 219 for registrering av vold i familieforhold Forbrytelser mot liv, legeme og helbred er den største gruppen innenfor kategorien vold. Det er de mindre alvorlige voldsforbrytelsene legemsfornærmelsene som utgjør den største andelen av disse. Antall anmeldelser har vært relativt stabilt de siste 6 årene. Antall legemsfornærmelser med skadefølge og legemsbeskadigelser har også vært relativt stabilt for måleperioden trådte endringer i kraft i straffelovens 219 slik at det kom et eget straffebud for vold i familieforhold. Bruk av nye koder og registreringsrutiner gjør at det er grunn til å Side 8 av 15

9 anta at det de første par årene er noe underrapportering på disse sakene. Dette gjør at sammenligningsgrunnlaget blir noe skjevt. Forbrytelser mot den personlige frihet inneholder først og fremst trusler. 10. Drap Drapsoversikten fra Kripos beskriver drap fordelt etter året ugjerningen ble utført. Her blir de historiske data oppdatert. Tabell over registrerte drap, År Antall saker Kilde: Kripos - for JUS Seksualforbrytelser Antall anmeldte seksualforbrytelser har siden 2005 økt med 50 % sammenlignet med. Tallet var lavt i Anmeldte seksualforbrytelser, utvalgte undergrupper Seksualforbrytelser i alt ,7 % 50,0 % Voldtekt 192, 1.ledd og 2.ledd ,3 % 76,4 % Voldtekt 192, 3.ledd ,0 % Grov uaktsom voldtekt Forsøk på voldtekt ,0 % Seksuell omgang med barn under 10 år ,7 % -25,0 % Seksuell omgang med barn under 14 år ,7 % 10,0 % Seksuell omgang med barn under 16 år ,0 % 28,5 % Seksuell handling med barn under 16 år ,5 % 62,5 % Incest ,9 % 100,0 % Pornografi ,3 % 300,0 % Pornografi via data ,0 % Kilde : JUS063 Tallene for 2009 og er hentet fra jus en dat Antall anmeldte voldtekter viser en nedgang i sammenlignet med 2009, fra 35 til 30. Sammenligningen mellom 2005 og viser imidlertid en økning fra 17 til 30 saker. Antall seksuell omgang med mindreårige er delt i tre årsklasser, men tallene er lave og stabile. Side 9 av 15

10 12. Skadeverk Antall anmeldte skadeverk har siden 2005 hatt en forholdsvis jevn nedgang. Anmeldte skadeverksforbrytelser, utvalgte undergrupper Skadeverk i alt ,9 % -24,3 % Bil / motorsykkel / moped ,7 % -29,4 % Ruteknusing ,6 % -54,2 % Skadeverk ved brann ,1 % -53,8 % Diverse skadeverk ,7 % -11,7 % Tagging/grafitti ,0 % -7,3 % Kilde : JUS063 Tallene for 2009 og er hentet fra jus en dat Skadeverk på bil og motorsykkel utgjør den største gruppen. Antall saker med tagging/grafitti har vært forholdsvis stabilt, unntatt for 2007 som lå ca.50 % høyere enn sammenlignbare år. 13. Økonomisk kriminalitet Økonomisk kriminalitet skiller seg fra annen vinningskriminalitet da den som oftest har utspring i en økonomisk virksomhet. I vurdering av den enkelte sak kan det være problematisk å skille mellom økonomisk kriminalitet og vinningskriminalitet. Totalt har det totalt vært en nedgang fra 2005 til på 38 %. Anmeldte økonomiforbrytelser, utvalgte undergrupper Økonomiforbrytelser i alt ,0 % -38,0 % Pengefalsk ,3 % -40,0 % Grovt underslag st.g ,0 % -25,0 % Grovt bedrageri ,5 % -79,1 % Forsikringsbedrageri ,7 % 25,0 % Forbrytelse i gjeldsforhold* ,0 % -44,4 % Korrupsjon inkl. grov ,0 % -100,0 % Bedrageri trygdeytelser** ,3 % -47,2 % Bedrageri sosialytelser** ,7 % -50,0 % Kilde : JUS063 Tallene for 2009 og er hentet fra jus en dat * Gjelder hele kapittelet ** Bedrageri trygdeytelse og sosialytelse er klassifisert som vinningsforbrytelser Side 10 av 15

11 14. Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en sekkekategori for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre hovedkategoriene. Samlet utgjør kategorien 4,1 % av det totale antallet anmeldte forbrytelser. Den største gruppen med 63,4 % av sakene er dokumentforfalskning. Annen forbrytelse, utvalgte undergrupper Annen forbrytelse i alt ,0 % 22,3 % Dokumentfalsk* ,6 % 33,3 % Falsk anklage* ,9 % 66,6 % Falsk forklaring* ,3 % 27,7 % Ærekrenkelse* ,8 % -35,0 % Kilde : JUS063 (* summen av alle statistikkgrupper innenfor angitt hovedgruppe) Tallene for 2009 og er hentet fra statistikken dat Politiets straffesaksbehandling Her vises oversikter med resultater av politiets arbeid med straffesaker med utgangspunkt i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, saker under arbeid, restanser og inndragning. 16. Påtaleavgjorte forbrytelser Antall påtaleavgjorte forbrytelser i er det laveste antall i 6 års perioden. Påtaleavgjorte forbrytelser Påtaleavgjorte forbrytelser Av disse oppklarte Kilde : JUS Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten angir forholdet mellom saker avgjort med kode som teller som oppklart, og summen av alle avgjorte saker (oppklarte eller ikke oppklarte). De fem første årene mellom 2005 og 2009 varierer den mellom 33,2 % 38,2 % som det høyeste i 2006 og skiller seg imidlertid klart ut med en oppklaringsprosent på 43,1 %. Regjeringen og riksadvokaten har som målsetting at den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten for forbrytelser skal være på 38 %. Side 11 av 15

12 Oppklaringsprosent for forbrytelser, etter kriminalitetstype Økonomi 85,3 % 87,2 % 80,5 % 77,3 % 80,4 % 82,5 % Vinning 13,8 % 16,5 % 15,8 % 16,7 % 16,3 % 19,2 % Vold 68,8 % 67,3 % 67,6 % 66,7 % 66,8 % 64,1 % Sedelighet 60,9 % 64,0 % 62,3 % 69,4 % 69,9 % 55,9 % Narkotika 93,6 % 93,0 % 91,9 % 93,0 % 93,7 % 93,5 % Skadeverk 21,4 % 22,0 % 25,1 % 21,7 % 18,8 % 25,9 % Miljø 33,3 % 33,3 % - 100,0 % 0,0 % 0,0 % Annen 76,0 % 75,1 % 80,4 % 67,1 % 73,5 % 67,2 % Forbrytelser i alt 33,2 % 38,2 % 36,1 % 38,2 % 37,3 % 43,1 % Kilde : JUS Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra en anmeldelse blir registrert i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse for denne. I tabellene under vises saksbehandlingstiden for de oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse eller er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Dette er en indikator på tempoet i politiets straffesaksbehandling. Regjeringen og riksadvokaten har som målsetting at saksbehandlingstiden for de oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. For politidistriktet har antall dager på saksbehandlingstiden variert mellom 102 og 124 dager. Saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser, etter kriminalitetstype Økonomi Vinning Vold Sedelighet Narkotika Skadeverk Miljø Annen Forbrytelser i alt Kilde :JUS 316 Side 12 av 15

13 19. Prioritere voldssaker Politidistriktet har i bestemte saker en særskilt fastsatt frist for saksbehandlingstid. Et av disse saksområdene gjelder spesielt utpekte voldssaker, der regjeringen og riksadvokaten har bestemt at saksbehandlingstiden på de oppklarte forholdene ikke skal overskride 90 dager, med mindre hensynet til etterforskningen, eller andre omstendigheter, gir grunn til det. Saksbehandlingstiden for de prioriterte voldssakene har variert i årene etter 2007, da tallene er sammenlignbare*. Siden 2007 har distriktet ikke klart fristen på 90 dager, med som det dårligste året med 154 dager. Noe av årsaken til dette er at året startet med flere svært gamle prioriterte voldssaker. Dette var særlig komplekse saker med flere involverte personer, og saker som var vanskelige å etterforske. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid ble derfor lang da disse ble avgjort tidlig på året i. Gradvis har gjennomsnittlig saksbehandlingstid gått ned, men vi nådde likevel ikke målet om 90 dager ved utgangen av året. Antall saker og saksbehandlingstid, voldssaker med frist Voldssaker med frist i alt Saksbehandlingstid alle saker Saksbehandlingstid oppklarte saker Kilde : JUS 603 ( statistikkgrupper og 1716) Beregningsgrunnlagt ble endret fra Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte voldssaker med særskilt påtalefrist er slik ikke direkte sammenlignbare før og etter Saksbehandlingstid beregnes nå for hvert straffbart forhold i et sakskompleks, til tross for at ikke alle straffbare forhold er gitt eget journalnummer. Derved identifiseres flere straffbare forhold som tidligere ikke ble regnet med. Flere forhold medfører flere saker og behandlingsdager. 20. Prioriterte U_18 forhold I straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år på gjerningstidspunktet, har regjeringen og riksadvokaten også gitt en saksbehandlingsfrist. Som hovedregel skal påtalebeslutning fattes innen 6 uker etter at vedkommende ble registrert som mistenkt i saken. Tabellen viser noe varierende tall, men innenfor angitt periode har vi i alle år vært innenfor fristen på de oppklarte forhold på 42 dager. Antall forhold og saksbehandlingstid, mistenkte under 18 år Antall forhold i alt Saksbehandlingstid alle forhold Saksbehandlingstid oppklarte forhold Kilde : JUS 611 Side 13 av 15

14 21. Saker under arbeid Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker totalt i politidistriktet (både forbrytelser og forseelser) uavhengig av sakens alder. Tallene er pr. utgangen av angitt år. Saker under arbeid Ikke påtaleavgjorte saker Påtaleavgjort, ikke rettskraftige saker Ikke rettskraftige saker i alt Kilde : JUS 087 For de 3 første årene 2007 var tallene for disse sakene jevne, mens de 3 siste årene er de også jevne, men på et lavere nivå. Restanser, saker eldre enn 12 måneder, Ikke påtaleavgjorte saker Påtaleavgjort, ikke rettskraftige saker Ikke rettskraftige saker i alt Kilde : JUS 087 Bevisst nedbygging av restanser eldre enn 12 mnd. har ført til en nedgang sammenlignet med årene Inndragning De senere år har det vært sterkere fokus på inndragning av utbytte fra straffbare handlinger eller gjenstander benyttet til å begå straffbare handlinger. Det er en målsetting at antallet inndragningskrav skal øke. Ny statistikk ble laget og satt i drift ved utgangen av 2006 for å måle antallet inndragninger. Tabellen viser antallet inndragninger etter angitt paragraf, og summen av registrerte inndratte beløp hvor valuta er satt til norske kroner (NOK). Side 14 av 15

15 Inndragning av utbytte og gjenstander, Utbytte, Gjenstand, Utvidet, 34 a I alt Beløp Konfliktråd Også for konfliktråd har det i de seneste årene vært satt fokus på å oversende flere straffesaker til behandling i konfliktrådet. Som tabellen under viser har distriktet hatt en jevn stigning siden 2005 på 117 saker til 234 saker i, med 2008 som toppår i perioden med 279 saker. Konfliktråd, Antall saker i alt Kilde: JUS 320 Side 15 av 15