KOMMENTERTE STRASAK-TALL

Transkript

1 KOMMENTERTE STRASAK-TALL Første halvår 2012

2 1. INNLEDNING KRIMINALITETSUTVIKLINGEN Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling Vinningsforbrytelser... 6 Simple tyverier... 7 Grove tyverier... 7 Brukstyveri av motorkjøretøy... 7 Ran og utpressing... 7 Bedrageri av trygde- og sosialytelser Økonomiforbrytelser Narkotikaforbrytelser Legemiddelloven Voldsforbrytelser Liv, legeme og helbred Forbrytelser mot den personlige frihet Forbrytelse mot offentlig myndighet Vold i nære relasjoner Drap Seksualforbrytelser Skadeverk Miljøkriminalitet Annen kriminalitet Hatkriminalitet POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING Påtaleavgjorte saker Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid Politidistriktenes oppklaringsprosent og saksbehandlingstid Saker med særlig saksbehandlingsfrist Saker under arbeid og restanser Restanser Inndragning VEDLEGG KART

3 1. Innledning Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2012 presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling fra første halvår 2012 sammenlignet med første halvår 2011, og den siste femårsperioden (første halvår 2008-første halvår 2012). Lovbrudd er betegnelsen for både forseelser og forbrytelser. I denne rapporten er det først og fremst forbrytelsene som omtales. I rapportens første del kommenteres kriminalitetsutviklingen. I andre del av rapporten kommenteres resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. Kriminalitetsutviklingen beskrives på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert av politiet i straffesaksregisteret (STRASAK). Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også er basert på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Fra og med årsrapporten for 2008 ble kriminalitetsutviklingen kommentert med bakgrunn i ujusterte tall. Statistikken er basert på anmeldte lovbrudd innenfor det enkelte år. Lovbruddet kan endre karakter etter hvert som flere opplysninger fremkommer. Anmeldelsesstatistikken omhandler kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales gjerne som mørketall. SSBs levekårsundersøkelser og andre undersøkelser, herunder politiets publikumsundersøkelser, indikerer at andelen av straffbare forhold som anmeldes, og dermed blir kjent for politiet, varierer for ulike kriminalitetstyper. Det er viktig å vurdere mørketall i forhold til hvert enkelt kriminalitetsområde. For eksempel antas vinningsforbrytelser å ha lave mørketall innenfor kategoriene tyveri fra villa og leilighet. Disse tyveriene må politianmeldes for at eier skal motta forsikringsoppgjør. På andre kriminalitetsområder kan mørketallene være høye fordi publikums tilbøyelighet til å anmelde det enkelte lovbrudd er lav. Andre forhold som påviker anmeldelsesstatistikken er oppdagelsesrisiko og politiets samt andre myndigheters innsats, kontroll og prioriteringer. Tabellene i dette dokumentet vil bli gjort tilgjengelig som rådata i maskinlesbart format (CSV-fil) i tråd med Fornyings- og administrasjonsdepartementets føringer. Filen vil bli tilgjengeliggjort på politiets nettside og Dette datasettet vil bli gjort tilgjengelig under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). 2. Kriminalitetsutviklingen 2.1 Overordnet oppsummering Det ble anmeldt forbrytelser og forseelser i første halvår Antall anmeldte forbrytelser viser en økning på 5,3 prosent sammenlignet med første halvår 2011, noe som utgjør anmeldelser. Antall forseelser har økt med 6,8 prosent fra i første halvår 2011 til første halvår Det er noe variasjon i perioden fra første halvår 2008 til første halvår Forbrytelser Økningen for anmeldte forbrytelser fra første halvår 2011 til første halvår 2012 kan særlig knyttes til kategorien vinning som representerer den største gruppen av anmeldelser, i første halvår Antall vinningsforbrytelser økte med syv prosent fra første halvår 2011 til første halvår Det er de store underkategoriene som er årsak til økningen. 3

4 I første halvår 2012 ble det anmeldt narkotikaforbrytelser, en økning på 3,8 prosent sammenlignet med første halvår I femårsperioden sett under ett har antall saker økt med 15,4 prosent. Antall anmeldelser for narkotikaforbrytelser, antall beslag og mengde må sees i forhold til hverandre. Beslagene har sammenheng med politiets og tollvesenets arbeid. I kategorien voldsforbrytelser er det registrert anmeldelser i første halvår 2012, noe som er en økning på 4,3 prosent sammenlignet med første halvår I femårsperioden sett under ett har det vært en mindre økning på 3,9 prosent. Det er fortsatt grunn til å tro at økningen i anmeldelsene har sammenheng med større oppmerksomhet på denne type saker, både i politiet og i samfunnet for øvrig. Det er en tydelig økning i kategorien seksualforbrytelser på 11,7 prosent fra første halvår 2011 til første halvår I femårsperioden har tallene økt med 22,6 prosent. Det er økningen i anmeldelser for voldtekt 192, 1. og 2. ledd som er hovedårsaken til økningen. Antall økonomiske forbrytelser har vist en økning fra første halvår 2011 til første halvår 2012 på 14,8 prosent, til anmeldelser. Femårsperioden viser en økning på 21,6 prosent. Økningen gjelder særlig grovt bedrageri. Det kan være vanskelig å si noe om det reelle omfanget av økonomisk kriminalitet grunnet store mørketall og fordi omfanget av saker vil kunne variere med andre kontrollinstansers innsats. Kategorien skadeverk viser en nedgang på 3,6 prosent fra første halvår 2011 til første halvår I femårsperioden er nedgangen på hele 25,9 prosent. De fleste miljølovbrudd er forseelser. I første halvår 2012 talte miljøforbrytelsene 49 anmeldelser, 21 flere enn i første halvår I femårsperioden er det en økning på 12 forbrytelser. Samlekategorien annen kriminalitet gikk ned med 4,4 prosent fra første halvår 2011 til første halvår I femårsperioden har antall anmeldelser variert, sett under ett er økningen på ni prosent fra første halvår 2008 til første halvår

5 Anmeldte forbrytelser, i prosent etter kriminalitetstype, 1. halvår 2012 (N= ) Skadeverk 5,7 % Miljø 0,0 % Annen 4,0 % Økonomi 2,8 % Narkotika 17,0 % Seksual 1,8 % Vold 10,2 % Vinning 58,5 % Figuren over viser at vinningskriminalitet utgjør den største delen av det samlede antall anmeldte forbrytelser, med 58,5 prosent. Narkotikaforbrytelsene utgjør den nest største andelen, med 17 prosent. Voldsforbrytelsene er den tredje største gruppen av forbrytelser. De utgjør 10,2 prosent av alle forbrytelser, mens skadeverk følger deretter med 5,7 prosent. Samlekategorien annen kriminalitet utgjør fire prosent. De øvrige kriminalitetstypene utgjør kun en liten andel av det totale antall anmeldte forbrytelser i første halvår Andelene er svært stabile fra år til år. Forseelser Over halvparten av forseelsene er trafikksaker (30 100). Omfanget av anmeldte trafikkforseelser er i det alt vesentlige et resultat av politiets innsats på området. Blant trafikkforseelsene utgjør kjøring uten gyldig førerkort (7 198), fartsovertredelser (6 391) og promillekjøring (4 306) store grupper. Andre store underkategorier av forseelser er naskeri (7 041) og forseelser mot den alminnelige orden og fred (5 834). Politiets straffesaksbehandling Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for første halvår 2012 er 38,0 prosent. Dette utgjør en nedgang på 2,7 prosentpoeng fra første halvår Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for forbrytelser er 110 dager, og ligger dermed lavere enn noen gang. 5

6 2.2 Vinningsforbrytelser Vinningsforbrytelser er den desidert største kategorien av forbrytelser, 58,5 prosent av alle anmeldte forbrytelser i første halvår Tradisjonell vinningskriminalitet øker med befolkningstetthet, og man kan derfor fortsatt forvente at majoriteten av slike forbrytelser vil bli begått i de mest befolkningstette områder. Det ble anmeldt vinningsforbrytelser i første halvår 2012, noe som er en økning på syv prosent fra første halvår Totalt i femårsperioden er det en liten økning på 4,8 prosent. Tyveri er den største hovedgruppen i kategorien vinning. Vinningskriminalitet regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet, og er mindre avhengig av politiets prioriteringer enn andre kriminalitetstyper. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikrings- og støtteordninger der anmeldelse er en betingelse for utbetaling av erstatning. På den andre siden ser man også en tendens til at publikum ikke anmelder vinningskriminalitet når den stjålne gjenstanden har lav verdi og/eller egenandelen er høy. 6

7 Simple tyverier Simple tyverier er den største tyverigruppen. Det ble anmeldt simple tyverier i første halvår Sammenlignet med første halvår 2011 er det en økning på syv prosent. Det var en tydelig økning i kategorien simpelt tyveri fra villa siste år, på 11,3 prosent, etter lengre tid med nedgang. Femårsperioden sett under ett viser imidlertid fortsatt en nedgang, på 18,7 prosent. Tilsvarende tendens gjelder for kategoriene simpelt tyveri fra leilighet og simpelt tyveri fra motorkjøretøy. Simpelt tyveri fra leilighet økte med 6,7 prosent siste år, men gikk ned med 3,5 prosent fra første halvår 2008 til første halvår Simpelt tyveri fra motorkjøretøy økte med 10,7 prosent fra første halvår 2011 til første halvår I femårsperioden sett under ett var nedgangen på 11,9 prosent. Simpelt tyveri av sykkel utgjør den største enkeltgruppen av simple tyverier, med anmeldelser i første halvår Antall saker har økt med 11,5 prosent fra første halvår 2011, og med 17,7 prosent sammenlignet med begynnelsen av femårsperioden. Grove tyverier Antall grove tyverier viser en tydelig økning fra første halvår 2011 til første halvår 2012, på 12,2 prosent. Antall er det høyeste i femårsperioden. Noen undergrupper skiller seg klart ut. Dette gjelder særlig grovt tyveri fra person på offentlig sted. Antall saker i første halvår 2012 lå på Økningen fra første halvår 2011 til første halvår 2012 var på 31,5 prosent. I femårsperioden er det en økning på 79 prosent. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen, og tyveriene skjer gjerne i sentrumsområder der mange mennesker er samlet. Oslo har hovedtyngden av disse sakene (75 prosent). Økningen i Oslo er på 30 prosent fra første halvår 2011 til første halvår En stor andel av de anmeldte grove tyverier fra person på offentlig sted i Oslo politidistrikt skjer på natt i helg, i områder dominert av skjenkesteder og møteplasser. Oslo politidistrikt har nedsatt en egen gruppe som arbeider systematisk mot denne formen for kriminalitet. Gruppen vil arbeide med operativ etterforskning. Den jobber ut fra at det er et visst omfang av organiserte lommetyverier og med spesiell oppmerksomhet viet profesjonelle kriminelle aktører. Gruppen vil også arbeide forebyggende i tett samarbeid med eksterne problemeiere. Underkategorien grove tyveri fra villa har økt med 5,5 prosent siste år. Det er imidlertid en nedgang i denne type saker etter første halvår 2009 da antall saker lå på det høyeste i perioden, i første halvår 2012 er antall anmeldelser fortsatt mye lavere enn toppen i første halvår For kategorien grovt tyveri fra leilighet viser antall anmeldelser en jevn nedgang siden første halvår Fra første halvår 2011 til første halvår 2012 var nedgangen på 7,5 prosent. For boliginnbrudd totalt (de to underkategoriene kategoriene grove tyveri fra villa og grovt tyveri fra leilighet samlet) er det en liten nedgang fra anmeldelser i første halvår 2011 til i første halvår Grove tyverier fra villa og leilighet er relativt konsentrert geografisk (se vedlegg som viser distribusjon av grovt tyveri fra villa/leilighet i kart). Politiet har en målrettet innsats for å redusere tyveri fra bolig, særlig har innsatsen vært rettet mot mobil vinningskriminalitet. Mobil vinningskriminalitet er spesielt utfordrende for politiet ved at den foregår over store geografiske områder og til dels er organisert. Både i politiet og i media har det de siste årene vært et stort fokus på den mobile vinningskriminaliteten. Brukstyveri av motorkjøretøy Samlet ble det i første halvår 2012 anmeldt brukstyveri av motorkjøretøy. Sammenlignet med samme periode i fjor er reduksjonen på 11,9 prosent. Det er nedgangen i brukstyveri av bil som står for det meste av nedgangen (i absolutte tall) i kategorien. Men tyveri av båt, motorsykkel og moped har også hatt en positiv utvikling (nedgang) i femårsperioden. Ran og utpressing Det var 869 anmeldte tilfeller av ran og utpressing i første halvår 2012, noe som er en nedgang på 4,6 prosent sammenlignet med første halvår I femårsperioden har antall anmeldelser variert 7

8 noe, og viser ingen tydelig tendens. Antall ran økte med 6,3 prosent fra første halvår 2011 til første halvår Anmeldelsene har økt siden første halvår Antall grove ran er redusert siden første halvår 2009, og viser en nedgang på 11,7 prosent siste år. Utpressing har gått ned med 23 anmeldelser fra første halvår 2011, til 33 anmeldelser i første halvår Antallet varierer noe i femårsperioden. I første halvår 2012 var det to bank-, post- og verditransportran, en nedgang fra syv i første halvår Bedrageri av trygde- og sosialytelser I første halvår 2012 utgjorde bedrageri av trygde- og sosialytelser 479 anmeldelser. Sammenlignet med første halvår 2011 er det en nedgang på 12,6 prosent. I femårsperioden svinger antall anmeldelser mye fra år til år. Bedrageri av trygdeytelser utgjør 438 av anmeldelsene i første halvår I femårsperioden har antall anmeldelser variert. Stjålet gods/tyvegods i vinningssaker Å følge utviklingen av type gods som stjeles (uavhengig av kriminalitetskategorier) er viktig for å kunne monitorere hva slags type objekter som er attraktivt å stjele. Slik kunnskap vil også kunne danne grunnlag for å vurdere effektive tyverisikringstiltak. En sak kan inneholde både flere ulike godstyper og flere enheter av samme godstype. Dataene angir imidlertid ikke enheter i antall av hver godstype som er registrert stjålet i sakene, kun at det er registrert minimum ett objekt av nevnte godstype. Antall i tabellen under er derfor et minimum. Det er nedgang i mange av kategoriene. Det overordnede funnet er at mobiltelefon/utstyr står for en relativt høy andel, 45 prosent eller saker, og øker. Økningen i femårsperioden for mobiltelefon/utstyr er på 75 prosent. Det er grunn til å anta at denne økningen skyldes økningen i grove tyverier fra person på offentlig sted. Når det gjelder mobiltelefon/utstyr er det merket Apple som utmerker seg med saker, en andel på 59 prosent. Det er grunn til å følge utviklingen nøye. Mobiltelefoner har ikke bare en omsetningsverdi i seg selv, men flere og flere telefoner kan inneholde sensitiv informasjon som også kan antas å ha en verdi. Anmeldelsestilbøyelighet og forsikringsordninger vil også kunne forklare noe av variasjonen. Den andre store kategorien er sportutstyr der sykler står for en høy andel. 8

9 2.3 Økonomiforbrytelser Økonomisk kriminalitet utgjorde 2,8 prosent av alle anmeldte forbrytelser i første halvår Økonomiforbrytelser totalt viser en tydelig økning på 14,8 prosent fra første halvår 2011 til første halvår I femårsperioden er det en økning på 21,6 prosent. Økonomisk kriminalitet kan være en trussel mot enkeltpersoner og strukturer i næringslivet, og det kan være vanskelig å si noe om det reelle omfanget av økonomisk kriminalitet grunnet store mørketall. Noe av økningen skyldes at antall anmeldelser for grove bedragerier nesten er doblet fra første halvår 2011 til første halvår Det er i hovedsak Oslo politidistrikt som står for økningen (228 flere anmeldelser for grovt bedrageri fra første halvår 2011 til første halvår 2012). Skimming, der kortinformasjon kopieres med tanke på misbruk, er et problem. Statistikken gir imidlertid ikke grunnlag for å beskrive utviklingen her da denne typen anmeldelser vil kunne figurere under ulike straffebestemmelser, ikke bare grovt bedrageri. Forsikringsbedragerier utgjorde 88 anmeldelser i første halvår 2012, sammenlignet med første halvår 2011 er det en nedgang på 16,2 prosent. Tallene gjenspeiler i noen grad omfanget av forsikringsbedrageri, men kan også være et resultat av ekstra fokus på for eksempel én bransje, noe som kan gi store utslag i statistikken. I kategorien grovt utroskap er det en kraftig økning i antall anmeldelser i første halvår tidligere år har antall vært stabilt lavt på mellom 29 og 43 anmeldelser, det er en mangedobling av antall til 213 i første halvår Det er en omfattende enkeltsak i Oslo politidistrikt som står for økningen (den såkalte Programbladet-saken ). Det er registret 18 anmeldelser for korrupsjon i første halvår 2012, noe som er en tredobling sammenlignet med seks anmeldelser i første halvår Det er videre registrert 15 anmeldelser av grov korrupsjon i første halvår 2012, mot ti i fjor. Dette er saker som gjerne har flere involverte, og dette gir flere anmeldelser i statistikken. Oslo politidistrikt har syv anmeldelser for korrupsjon og fem for grov korrupsjon, i all hovedsak gjelder disse Unibuss-saken. Korrupsjon er av ØKOKRIM fremhevet som en av de største truslene innenfor økonomisk kriminalitet (Trusselvurdering av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet , ØKOKRIM 2010). Pengefalsk er redusert med 35 anmeldelser fra første halvår 2011 til 83 anmeldelser i første halvår I femårsperioden er antall anmeldelser mer enn halvvert. Forbrytelser i gjeldsforhold, som blant annet gjelder uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs, talte 434 anmeldelser i første halvår 2012, en tydelig nedgang på 19,2 prosent fra første halvår

10 For kategorien brudd på regnskapsloven er det en reduksjon i antall anmeldelser på 19,9 prosent fra første halvår 2011 til første halvår I femårsperioden er det en kraftig reduksjon på 62,2 prosent. For brudd på bokføringsloven er det en nedgang på 14 prosent fra første halvår 2011 til første halvår I femårsperioden sett under ett er det imidlertid en kraftig økning på 245 prosent. En del forhold som tidligere ble registrert som brudd på regnskapsloven, registreres nå som brudd på bokføringsloven. Dette kan forklare noe av nedgangen i regnskapsloven og økningen i bokføringsloven Hvitvasking er nylig skilt ut som egen kriminalitetsform i statistikken (tidligere inkludert i kategorien heleri). Antall anmeldelser for heleri og hvitvasking presenteres ikke i denne rapporten. Det vises til rapporten Trendrapport hvitvasking 2011 (ØKOKRIM). 2.4 Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162 og legemiddelloven 31 annet ledd omhandler narkotikaforbrytelsene. Straffeloven omhandler de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven inneholder straffebestemmelser for mindre alvorlige forhold. Narkotikaforbrytelser er den nest største kategorien blant forbrytelsene, og utgjør en andel på 17 prosent. I første halvår 2012 ble det registrert anmeldelser. Det er en oppgang på 3,8 prosent sammenlignet med første halvår Utviklingen fra første halvår 2008 til første halvår 2012 viser et varierende bilde, totalt en økning på 15,4 prosent. Omfanget av registrerte narkotikaforbrytelser gjenspeiler først og fremst politiets egen innsats. Straffeloven 162 Når det gjelder forbrytelser mot straffeloven 162 er det en oppgang på 6,6 prosent fra første halvår 2011 til første halvår I femårsperioden sett under ett er det en oppgang på 15,4 prosent. Overtredelser av straffeloven 162, 1. ledd utgjør den største andelen av narkotikaforbrytelsene. Antall anmeldte overtredelser av straffeloven 162, 2. ledd økte med 8,1 prosent fra første halvår 2011 til første halvår Antall anmeldelser i denne kategorien har variert noe i løpet av femårsperioden, men antall var det samme første halvår 2012 som det var første halvår De alvorligste sakene, overtredelser av straffeloven 162, 3. ledd, utgjør små tall og endringer fra år til år gir derfor store prosentvise utslag. Det er registrert 35 anmeldelser i første halvår Dette er en økning på 14 anmeldelser fra første halvår i fjor. Straffeloven 162, 4. ledd omfatter overtredelser begått ved uaktsomhet, som ikke er å regne som de alvorligste forholdene i seg selv. Det er registrert seks anmeldelser av fjerdeleddssaker i første halvår 2012, to færre enn i første halvår

11 Legemiddelloven 31 Når det gjelder anmeldelser etter legemiddelloven er det stabile tall fra første halvår 2010 til første halvår I femårsperioden har antall anmeldelser variert noe, men totalt har det vært en økning fra første halvår 2008 på 15,4 prosent. Anmeldelser for narkotikabruk har vært svært stabil fra første halvår 2010 til første halvår Det samme gjelder for kategorien narkotikabesittelse, og totalt i femårsperioden har det vært en økning på 16,6 prosent. Kategorien narkotika, diverse har vært stabil fra første halvår 2011 til første halvår 2012, i femårsperioden er økningen på 35,2 prosent. 2.5 Voldsforbrytelser I første halvår 2012 ble det anmeldt voldsforbrytelser. Dette er en økning på 4,3 prosent sammenliknet med første halvår Liv, legeme og helbred Sett under ett har antall anmeldelser for forbrytelse mot liv, legeme og helbred gått ned med 7,4 prosent fra første halvår 2008 til første halvår 2012, men de tre siste årene har antall anmeldelser vært relativt stabilt. Det er fortsatt slik at over halvparten av alle voldsforbrytelser finnes i kategoriene forbrytelse mot liv, legeme og helbred. (Se vedlegg som viser distribusjon av forbrytelser mot liv legeme og helbred i kart.) I første halvår 2012 var 26 prosent av disse sakene anmeldt i Oslo politidistrikt. Økningen fra første halvår 2011 til første halvår 2012 er større i Oslo enn for landet som helhet. Det har vært en økning på 4,2 prosent i antall anmeldte legemsfornærmelser fra første halvår 2011 til første halvår For legemsbeskadigelse har det vært en nedgang på totalt 10,8 prosent i løpet av de siste fem årene. Tallene for legemsbeskadigelse med kniv har gått ned med 26,1 prosent fra første halvår 2008 til første halvår 2012, men det er stabile tall når første halvår

12 sammenlignes med første halvår Det er få anmeldelser for legemsbeskadigelse med skytevåpen. Antall anmeldelser i første halvår 2012 (fem) er lavere enn tidlig i femårsperioden. Forbrytelser mot den personlige frihet Forbrytelser mot den personlige frihet utgjør 28 prosent av alle voldsforbrytelsene, anmeldelser i første halvår Antall anmeldelser har vært stabilt de senere årene, men det er en svak oppgang på 4,1 prosent siste året. I første halvår 2012 var det 15 anmeldelser for menneskehandel til prostitusjon og andre seksuelle formål. Det er en nedgang på fire anmeldelser sammenlignet med første halvår Når det gjelder menneskehandel til utnyttelse i tvangsarbeid eller tvangstjenester var det ti anmeldelser i første halvår 2012, mens det var åtte slike anmeldelser i første halvår Noe av økningen i antall anmeldelser for utnyttelse til tvangsarbeid og tvangstjenester kan skyldes de siste års økte fokus på denne utnyttingsformen. Det er en større bevissthet om at menneskehandel ikke bare handler om kvinner som utnyttes til prostitusjon. Det er imidlertid grunn til å tro at det er mørketall innen kriminalitetsområdet menneskehandel. Forbrytelse mot offentlig myndighet Vold mot polititjenestemann og vold mot offentlig tjenestemann har begge økt i femårsperioden. I første halvår 2012 var det 544 anmeldelser for vold mot polititjenestemann, en økning på 15,5 prosent fra året før og på 27,1 prosent sammenlignet med første halvår Det var 23 prosent av anmeldelsene som skjedde i Oslo politidistrikt i første halvår En stor andel (17 %) av alle anmeldelsene skjedde på natt i helg (natt til lørdag og natt til søndag, 00:00-06:00). Vold i nære relasjoner Forbrytelser mot straffeloven 219, antall aktive mobile voldsalarmer og antall brudd på besøksforbud, er tre ulike indikatorer som kan antyde noe om omfang og utvikling innenfor området vold i nære relasjoner. I første halvår 2012 ble det registrert anmeldelser totalt i kategorien mishandling i familieforhold. Dette er en svak økning sammenliknet med første halvår I femårsperioden fra er det imidlertid en kraftig økning på 117,5 prosent. Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling med legemskrenkelse, som hadde anmeldelser i første halvår Det er en tydelig økning i kategorien gjennom hele femårsperioden. Det ble registrert 36 anmeldelser i første halvår 2012 som gjaldt grov mishandling med legemskrenkelse. Dette er syv anmeldelser flere enn i første halvår I femårsperioden har anmeldelsestallene i denne kategorien vært varierende, men totalt sett har antallet økt siden første halvår Antall anmeldelser for brudd på oppholds-/besøksforbud (forseelse) er stabilt fra første halvår 2011 til første halvår For hele femårsperioden er det imidlertid en økning på 47 prosent. Økningen i antall anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner må kunne sies å være en positiv utvikling, da dette mest sannsynlig betyr at flere saker kommer til politiets kjennskap og at politiet i økende grad benytter seg av de virkemidler som er til rådighet for å beskytte ofrene. Egne familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt og en utvidet bistandsadvokatordning, er eksempler på tiltak som er iverksatt. En annen indikator når det gjelder utviklingen på feltet vold i nære relasjoner, er antall personer som får tildelt mobil voldsalarm. De senere årene har det vært en stadig økning i antall mobile voldsalarmer. Per 1.juli 2008 var det utdelt mobil voldsalarm ganger, per 1.juli 2012 var tallet 1 858, noe som utgjør en økning på 30 prosent i denne perioden. En volds- eller trusselutsatt får tildelt en voldsalarm for tre måneder ad gangen. Tildelingen blir forlenget (tre måneder ad gangen) hvis politiet vurderer at det er behov for det. Det betyr at antall personer som har/har hatt voldsalarm kan være lavere enn tallet som viser hvor mange ganger en alarm er blitt tildelt. 12

13 2.6 Drap Kripos statistikk inneholder opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre, og gjelder kun forsettelig og overlagt drap. Da det kan være flere drapsofre i en drapssak, er det ikke alltid samsvar mellom antall saker og ofre. Første halvår 2012 har Kripos registrert 12 saker og like mange ofre i sin oversikt. Det er fire saker og fire ofre færre enn i første halvår I femårsperioden har antall drapssaker og antall ofre variert noe. 2.7 Seksualforbrytelser Det var anmeldelser for seksualforbrytelser i første halvår 2012, en økning på 11,7 prosent fra første halvår I femårsperioden er økningen også tydelig med 22,6 prosent. En større bevisstgjøring vedrørende seksualforbrytelser, politiets økte fokus, bruk av barnehus, alarmtelefoner og medienes oppmerksomhet kan øke anmeldelsestilbøyeligheten. Bruk av sosiale/elektroniske medier hvor muligheten for misbruk er til stede, kan også forklare noe av økningen. Det var 551 anmeldelser av voldtekter etter straffeloven 192, første og annet ledd i første halvår Økningen er tydelig fra første halvår 2011, med 16 prosent. I femårsperioden svinger antall anmeldelser noe. Det var en kraftig økning fra første halvår 2010 til første halvår 2011, noe som har fortsatt til første halvår For femårsperioden sett under ett er økningen på 29,3 prosent. Grunnen til at flere eventuelt velger å anmelde voldtekt kan ha sammenheng med stor offentlig oppmerksomhet, og at politiet har utviklet et godt samarbeid med overgrepsmottakene og har bedre prosedyrer for mottak av voldtektsofrene. Det er likevel grunn til å tro at det fortsatt er mørketall. 13

14 For voldtekter 192, tredje ledd er antall anmeldelser få, og selv små endringer gir store prosentvise utslag. I første halvår 2012 var det 29 anmeldelser for 192, tredje ledd. Dette er en økning på 16 anmeldelser fra året før. Det ble anmeldt åtte saker for grov uaktsom voldtekt i første halvår 2012, en anmeldelse mindre enn i første halvår I kategorien forsøk på voldtekt er det registrert 50 anmeldelser i første halvår 2012, en nedgang på fem anmeldelser i forhold til første halvår Kategorien seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier, som angir ulik alvorlighetsgrad på lovbruddene. I undergruppen seksuell omgang med barn under 10 år var det 114 anmeldelser i første halvår Det har vært en økning fra 89 anmeldelser i første halvår Det er registrert 162 anmeldelser for seksuell omgang med barn under 14 år i første halvår 2012, en nedgang på 21 anmeldelser fra første halvår I femårsperioden sett under ett er det en lignende nedgang. Antall anmeldelser registrert som seksuell omgang med barn under 16 år har økt noe siste året, fra 183 til 189 anmeldelser. I femårsperioden er det en økende tendens i hele perioden, totalt 37 prosent. For kategorien seksuell handling med barn under 16 år er det registrert 214 anmeldelser i første halvår 2012, noe som er en nedgang på ni anmeldelser fra året før. For femårsperioden har tallene variert, men en topp i første halvår Denne kategorien omfatter blant annet den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd. En rekke av de tilfellene hvor barn forledes til å kle av seg foran webkamera og lignende, vil bli registrert under denne bestemmelsen. Blant annet politiets, medienes og skolenes økte oppmerksomhet og bevisstgjøring om seksualforbrytelser overfor barn på internett kan ha vært med på å påvirke at flere forhold blir anmeldt. En større bevisstgjøring i samfunnet gjennom informasjonskampanjer, alarmtelefoner og medienes fokus vil også bidra til økt anmeldelsestilbøyelighet. Internasjonalt politisamarbeid kan føre til flere pågripelser. Gjerningsmenn blir lettere overvåket på nettet, og pågripelser i flere land fører til flere anmeldelser og antall oppklarte saker. I kategorien pornografi via data var det 42 anmeldelser det siste året. I løpet av femårsperioden har antall anmeldelser vært forholdsvis stabilt. Det var 106 anmeldelser for krenkende uanstendig atferd via data i første halvår 2012, dette er en nedgang på 27 anmeldelser fra første halvår For femårsperioden er det imidlertid en økning på 38 anmeldelser. Grooming-paragrafen (strl. 201a) viser seg i første rekke å være egnet for å muliggjøre inngripen tidlig i prosessen der overgriper bearbeider barnet til å medvirke til det som til slutt kan ende som et seksuelt overgrep. I første halvår 2012 er det registrert 10 anmeldelser for grooming, en nedgang på tre anmeldelser sammenlignet med første halvår Det var 68 anmeldelser for incest i første halvår 2012, en stor økning fra 32 i første halvår Dette er et brudd med tidligere da antall anmeldelser har vært forholdsvis stabile. Noe av forklaringen kan være at enkelte saker har flere involverte, noe som fører til flere anmeldelser i samme sak. Det ble registrert 58 anmeldelser av kjøp av seksuelle tjenester i første halvår 2009 (ny lov fra ). I første halvår 2012 var det registrert 160 anmeldelser, noe som er en tydelig økning. Det er politiets innsats som i hovedsak synliggjøres i disse anmeldelsestallene. Antall anmeldelser for pornografi har økt med 28,4 prosent det siste året. I første halvår 2008 var det 59 anmeldelser, økning er jevn og tydelig til 131 anmeldelser i første halvår

15 2.8 Skadeverk Det ble anmeldt skadeverk i første halvår 2012, og skadeverkene utgjorde dermed 5,7 prosent av alle anmeldte forbrytelser. Sammenlignet med første halvår 2011 er det en reduksjon på 3,6 prosent. I hele femårsperioden har antall anmeldelser gått ned 25,9 prosent. Skadeverk på bil og motorsykkel som er den største underkategorien har imidlertid økt med 8,6 prosent fra første halvår 2011 til første halvår Skadeverk ved ruteknusing har hatt en nedgang, med 33,1 prosent i femårsperioden. Anmeldte tilfeller av tagging/graffiti har også blitt færre, en halvering i femårsperioden. Antall anmeldelser i denne kategorien påvirkes av anmeldelsestilbøyeligheten til enkelte store aktører (blant annet kollektivtransporttilbydere). Antall anmeldelser for skadeverk var altså på det laveste nivå i femårsperioden i første halvår Det er imidlertid viktig å bemerke at Levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB, 2008) viser at kun halvparten av alle skadeverk (53 prosent) blir anmeldt, og andelen ser ut til å være nedadgående. 2.9 Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet rammes av ulike spesiallover og de fleste lovbruddene av denne typen er kategorisert som forseelser. Forbrytelsene utgjør et lite antall saker. Totalt var det 49 forbrytelser første halvår 2012, hvorav 21 brudd på forurensningsloven, 12 brudd på akvakulturloven og fem saker for brudd på kulturminneloven. Det er en gjennomgående nedgang i antall forseelser de siste fem år. Når det gjelder kunstkriminalitet kan det være mange ulike statistikkgrupper, antall saker med stjålne kunstgjenstander utgjorde 85 saker første halvår Antall anmeldelser er i stor grad avhengig av politiets og andre kontrollorganer sin aktivitet. I tillegg er antall anmeldelser avhengig av om lovbrudd sanksjoneres i straffesakssporet eller 15

16 forvaltningssporet. For analyser og trender innen miljøkriminalitet henvises det til ØKOKRIMs rapporter Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en sekkekategori for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre hovedkategoriene. Samlet utgjorde kategorien fire prosent av det totale antall anmeldte forbrytelser i første halvår Fra første halvår 2011 til første halvår 2012 har antall anmeldelser gått ned med 4,4 prosent, til anmeldelser 1. I femårsperioden er det ingen tydelig trend i antall anmeldelser. Perioden sett under ett viser en økning på ni prosent. Av store undergruppene i denne kategorien er dokumentfalsk hvor antall anmeldelser har gått kraftig ned fra første halvår 2011, med 21,3 prosent. I undergruppen inngår blant annet benyttelse av falsk dokument, forfalskning av resept, benyttelse av falsk dokument som middel til forbrytelse og forfalskning av dokument. Det er nedgang i falsk dokument som er avgjørende for nedgangen. Kategorien utlendingsloven fortsetter å øke, med 11,2 prosent fra første halvår 2011 til første halvår Økt oppmerksomhet mot å avdekke kriminelle utlendinger og på samspillet mellom straffesakssporet og forvaltningssporet viser resultater. Det har vært en særlig satsning på utlendingsfeltet i Rogaland -, Hordaland -, Sør-Trøndelag -, Østfold - og Oslo politidistrikt, og det har ført til økt antall anmeldelser i blant annet kategoriene ulovlig arbeidskraft og menneskesmugling. Kategorien manglende selvangivelse fortsetter også å øke, fra 225 anmeldelser i første halvår 2011 til 391 i første halvår Økningen må i hovedsak ses som et resultat av Skatteetatens kontrollvirksomhet. Av andre større grupper i kategorien kan nevnes falsk anklage og falsk forklaring. Antall anmeldelser for falsk forklaring har gått ned fra første halvår 2009 til første halvår Fra første halvår 2111 til første halvår 2012 er denne trenden brutt, og antall anmeldelser øker kraftig, med 36 prosent til 393 anmeldelser. Det ble anmeldt 273 tilfeller av falsk anklage, noe som er en nedgang etter flere år med stabile tall. Ærekrenkelsene står for 307 anmeldelser i første halvår 2012, en nedgang på 15 prosent siden første halvår Saker som er registrert av Politiets utlendingsenhet (PU) har tidligere vært en del av kategorien annen, disse anmeldelsene er nå tatt ut av statistikken. Noe av nedgangen i anmeldelsestallene det siste året skyldes denne endringen. 16

17 2.11 Hatkriminalitet I årets rapport omtaler vi for første gang antall anmeldelser der det er et hatkriminelt motiv. Hatkriminalitet er alvorlig både for de personene den rammer direkte, og fordi den bidrar til å skape utrygghet og frykt i hele grupper av befolkningen. Begrepet hatkriminalitet brukes om kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller som på en eller annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet. Begrepet er ikke avgrenset til enkelte kriminalitetstyper, men kan opptre i forskjellige former, alt fra fysisk vold, trusler, skadeverk, ærekrenkelser, diskriminering osv. Det avgjørende for hvorvidt en kriminell handling skal betegnes som hatkriminalitet er selve motivet for handlingen, dvs. at dette er basert på hat og fordommer mot en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres gruppetilhørighet 2. Å fastslå motivet bak et lovbrudd er i enkelte tilfeller svært vanskelig. Motivet er ofte uklart og forklaringene fra de involverte kan sprike. Registrering av anmeldelser i politiets straffesaksregister knytter seg i hovedsak til objektive faktorer som lovbruddskategori, gjerningssted, modus eller objekt (hva som f.eks. stjeles i et tyveri). Registrering av motiv skiller seg dermed fra dette ved at det for eksempel legges vekt på fornærmedes subjektive oppfatninger av hva som er motivet. Mørketallsprobematikken er sentral i forbindelse med all registrert kriminalitet. I forbindelse med hatmotivert kriminalitet spesielt, er det åpenbart at politiets registrering har klare begrensninger og vanskelig vil kunne gi et fullstendig bilde var det første hele året hvor anmeldelser med et hatkriminelt motiv ble merket i politiets straffesakssystem (BL/STRASAK). En grundig presentasjon av tallene for 2007, 2008 og 2009 er gitt i rapporten Hatkriminalitet Registrerte anmeldelser i Norge (Politidirektoratet, 2010). Tallene for er hentet ved manuelle søk i politiets straffesakssystem (STRASAK). Uttrekket består av anmeldelser som er merket med et motiv knyttet til hatkriminalitet. Dataene for disse tre årene er grundig gjennomgått for bl.a. å se om begrepet er forstått riktig. Alle avhør og rapporter i de enkelte anmeldelsene er lest. Tallene for er hentet ut på samme måte, men disse sakene er ikke like grundig analysert. Det er imidlertid foretatt en kvalitetskontroll. Det kan ikke utelukkes at anmeldelser som burde vært kodet med et motiv knyttet til hatkriminalitet ikke er blitt det. Likeledes forekommer det at enkelte anmeldelser er kodet som hatkriminalitet uten at det er grunnlag for dette. En utfordring i statistikkbearbeidingen er også at enkelte anmeldelser er kodet med flere motiv samtidig. I enkelte tilfeller kan det knyttes usikkerhet til for eksempel hvorvidt den kriminelle handlingen er motivert av hat eller fordommer på grunn av fornærmedes religionstilhørighet, eller rase/etniske tilhørighet. 2 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte definisjonene varierer oftest med hensyn til hvilke typer av kriminalitet som omfattes, hvilke grupper av individer som omfattes, eller hvilken grad av motivasjon som må ligge bak den kriminelle handlingen. 17

18 Totalt var det 161 anmeldelser første halvår 2010, 128 anmeldelser første halvår 2011 og 102 anmeldelser første halvår Det er altså en tydelig nedgang i perioden. Det har flere ganger feilaktig blitt satt likhetstegn mellom begrepene hatkriminalitet og hatvold. I materialet er derfor de anmeldelsene som er kodet som voldsforbrytelser synliggjort. I første halvår 2010 var 94 anmeldelser (58 prosent) kodet som vold. I første halvår 2011 var det 79 (62 prosent), og 70 anmeldelser (69 prosent) i første halvår 2012 med hatmotiv som var kodet som vold. Voldsaspektet er med andre ord sentralt i et flertall av sakene, men en rekke anmeldelser er knyttet opp mot skadeverk, vinning og andre kriminalitetsformer. I tabellen under vises type hat-motiv som er registrert i anmeldelsene. I en del av anmeldelsene er det registrert flere hat-motiv samtidig. Antall merkinger vil derfor totalt sett være flere enn det totale antall anmeldelser. Tabellen under viser antall merkinger etter type hat-motiv. Anmeldelser knyttet til rase/etnisk tilhørighet er den klart største kategorien. Første halvår 2010 var det 120 anmeldelser, 109 i første halvår 2011 og 76 anmeldelser knyttet til denne typen hat-motiv i første halvår I første halvår 2010 var kategorien seksuell legning den nest største gruppen med 29 anmeldelser. I første halvår 2011 var antallet i denne kategorien redusert til 12 anmeldelser, og i første halvår 2012 var det 14 anmeldelser registrert med dette motivet. Kategorien hatkriminalitet med religion som motiv er registrert med 20 anmeldelser i første halvår 2010 og 2011, og 21 anmeldelser i første halvår Denne kategorien er dermed den nest største kategorien både første halvår 2011 og første halvår Det totale antall anmeldte saker er lavt, spesielt når man ser antall anmeldte hatkrimsaker i forhold til den registrerte kriminaliteten totalt. Det er grunn til å tro at omfanget av saker er større, altså at det er mørketall. Det vises her for øvrig til politiets nasjonale innbyggerundersøkelse for 2009, hvor et utvalg av befolkningen er spurt om de er blitt utsatt for hatkriminalitet. To prosent svarer bekreftende på dette. 3 Analysen av dataene for avdekket bl.a. at det var en del feilkodinger i disse sakene. Det ble derfor innført ny kodingsrutine våren Ved gjennomgangen av anmeldelsene for første halvår 2010, 2011 og 2012 kan det se ut til at feilkodingsprosenten er lavere enn de foregående tre årene. 18

19 3. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultater av politiets straffesaksbehandling 4. Utgangspunktet er de deler av politiets driftsstatistikk som viser utviklingen i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, saker under arbeid og bruk av inndragning. 3.1 Påtaleavgjorte saker Det ble påtaleavgjort forbrytelser i første halvår Antallet påtaleavgjorte forbrytelser har dermed gått ned med nær saker siden i fjor og ligger i 2012 også på et lavere nivå enn ved inngangen av femårsperioden. Nedgangen første halvår i år faller sammen med en økning i registrert kriminalitet, og er derfor grunn til å være oppmerksom på. I alt av de påtaleavgjorte sakene regnes som oppklarte. Mengden oppklarte saker er dermed redusert fra første halvår 2011, også i forhold til inngangen av femårsperioden. Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke oppklarte). Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser var i første halvår ,0 prosent og har dermed gått ned siden i fjor, da den lå på sitt høyeste siden årtusenskiftet. Det var en noe ulik utvikling i undergruppene. De store kategoriene vinning, narkotika, vold og økonomi hadde alle redusert oppklaringsprosent fra første halvår 2011 til første halvår Oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser ble redusert fra 18,8 i 2011 til 16,1 prosent i år. En sterk økning av grove tyverier fra person på offentlig sted (nær 3000 flere påtaleavgjorte saker fra første halvår i fjor til i år) bidro til å trekke oppklaringsprosenten ned. Dette er saker der politiet ofte 4 Saker som er registrert av Politiets utlendingsenhet (PU) har tidligere feilaktig inngått i statistikken. Fra og med første halvår 2012 er disse tatt ut. Dette har marginal betydning for sammenlignbarhet. 19

20 har minimal informasjon, oppklaringsprosenten lå nede på 1,4 prosent. Voldsforbrytelser hadde en oppklaringsprosent på 58,2 første halvår i år. Oppklaringsprosenten var dermed redusert med 0,9 prosentpoeng fra første halvår i fjor til i år. Oppklaringsprosenten for kategoriene seksualforbrytelser, miljø og annen kriminalitet viste alle økning fra i fjor til i år. Oppklaringsprosenten for seksualforbrytelser økte her fra 61,4 første halvår i fjor til 61,9 første halvår i år. Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelsen registreres i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse i saken. Saksbehandlingstiden er en indikator for tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Her tas utgangspunkt i saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller som er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser var i første halvår 110 dager og ligger dermed lavere enn noen gang i femårsperioden. Sett over en lengre tidsperiode har det vært en svært god utvikling i saksbehandlingstid. I 2000 lå behandlingstiden på 170 dager, mens den siden 2005 ikke har ligget over 123 dager. Nedgangen i saksbehandlingstid fra første halvår i fjor til i år gjelder alle kategorier av lovbrudd. De store gruppene vinning, narkotika og vold har betydelig nedgang i saksbehandlingstid, alle med mer enn to uker. Økonomisakene har ellers en særlig sterk nedgang, saksbehandlingstiden ligger på 199 dager, godt under alle årene i femårsperioden. Politidistriktenes oppklaringsprosent og saksbehandlingstid Politidistriktenes oppklaringsprosent varierer relativt mye, noe som henger sammen med ulikheter i forhold til demografi og andre bakgrunnsdata og derav ulik sammensetting av kriminaliteten. Politidistriktenes oppklaringsprosent og saksbehandlingstid er derfor uttrykk for mer enn det enkelte politidistrikts arbeid og innsats. I alt 19 politidistrikter hadde redusert sin oppklaringsprosent i forhold til fjoråret. Det samme antall politidistrikter (19) hadde redusert saksbehandlingstiden fra første halvår i år til i fjor. Saker med særlig saksbehandlingsfrist Det er fastsatt en særskilt frist for saksbehandlingstid for visse voldssaker og i saker der mistenkte er under 18 år. For nærmere definerte statistikkoder innenfor voldsområdet er det fastsatt at en 20

21 saksbehandlingstid på 90 dager ikke skal overstiges, med mindre hensynet til etterforskningen, eller andre omstendigheter, gir grunn til det. Voldssaker med frist Saksbehandlingstiden for de prioriterte voldssakene har gått gradvis ned fra 2008, med 14 dager både når det gjelder oppklarte saker og saker i alt. Dette er en positiv utvikling, men målsettingen om 90 dager ikke er nådd. Mistenkte under 18 år Frist for saksbehandling i saker som gjelder personer under 18 år, er fastsatt i straffeprosesslovens 249, annet ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for disse sakene lå i første halvår 2012 på 30 dager. Tabellen ovenfor viser at saksbehandlingstiden har holdt seg svært stabil i femårsperioden. Saksbehandlingstiden for oppklarte saker ligger klart under fristen på 42 dager i hele perioden, og viser at politiet prioriterer saker mot unge lovbrytere. Antallet saker viser jevnt og sterk nedgang. Det synes å være en reel nedgang i ungdomskriminaliteten, noe også andre kilder kan tyde på. Nedgangen er markant (fra saker første halvår 2008 til saker første halvår 2012). 3.2 Saker under arbeid og restanser Det er viktig at det er balanse mellom innkomne og utgående saker for at politiet skal ha god oversikt over straffesaksbehandlingen. Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker politiet i politidistriktene, både forseelser og forbrytelser. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv kontroll over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at påtaleavgjørelse foreligger vil sakene avvente vedtakelse av forelegg eller rettskraftig dom. Relativt få, men de alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, er også sendt statsadvokatene til avgjørelse. Berammelse av tid for hovedforhandling er også avhengig av domstolenes, og som regel forsvarernes, kapasitet. Etter at dom er falt, vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens ønske om bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken telle som en sak under arbeid, påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. 21

22 Tabellen under viser beholdningen av ikke rettskraftige saker i det enkelte år fordelt på saker som ikke er påtaleavgjorte saker, og saker som er påtaleavgjort, men ikke rettskraftige. Politiet hadde saker under arbeid ved avslutningen av første halvår i år. Saksbeholdningen totalt ble dermed redusert med 800 i forhold til i fjor på samme tidspunkt. Nedgangen fra i fjor til i år gjelder i all hovedsak de påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige sakene. Dette er saker ferdig påtaleavgjort av påtaleenhetene som ennå ikke er kommet så langt i saksbehandlingen at rettskraft er inntrådt. De ikke påtaleavgjorte sakene er redusert fra år til år siden 2009, da de lå på sitt høyeste i femårsperioden. Restanser Den del av politiets saksbeholdning som er blitt eldre enn tolv måneder karakteriseres som restanser. Tabellen under viser utviklingen i restansebeholdningen. Antallet restanser ble redusert med vel saker fra i fjor til i år. Med saker totalt første halvår i år er saksbeholdningen likevel større enn i de øvrige årene i femårsperioden. Nedgangen totalt sett fra i fjor til i år totalt sett skyldes nedgang i de ikke påtaleavgjorte sakene, som økte jevnt fra 2008 til Den store mengden av restansesaker er likevel de påtaleavgjorte, ikke rettskraftige. De utgjør saker første halvår i år, mens de ikke påtaleavgjorte sakene utgjør Inndragning De senere årene har det vært økt oppmerksomhet på å øke bruk av muligheten for inndragning av lovovertrederens utbytte fra straffbare handlinger. Statistikken teller antall inndragninger av utbytte etter straffeloven 34, antall inndragninger av gjenstander etter straffeloven 35 og utvidet inndragning etter straffeloven 34a. I tillegg angis summen av registrerte inndratte beløp. Ovenstående tabell viser at antall krav der hjemmelsgrunnlaget ligger i str.l. 34 (utbytte) og 35 (gjenstand) i år er redusert i forhold til første halvår i fjor. Antallet inndragningssaker ligger likevel høyere enn de andre årene i femårsperioden og antallet rettskraftige utvidete inndragninger ligger, med 50 saker, på et relativt høyt nivå. Inndragningsbeløp vil naturlig variere fra sak til sak. Det er derfor normalt at inndragningsbeløpet totalt sett har store svingninger fra det ene året til det andre. Totalbeløpet første halvår i år på i underkant av 43 millioner var 2012 året er det laveste i femårsperioden. 22

23 4. Vedlegg kart Generelt skjer kriminaliteten først og fremst der folk bor og ferdes. Antall lovbrudd per innbyggere er høyere i tettbygde strøk, og særlig i byer og større byregioner enn i spredtbygde strøk. Anmeldte lovbrudd per innbygger er høyest i Oslo politidistrikt. Blant de politidistriktene med lavest antall finner vi Sogn og Fjordane, Sunnmøre og Midtre Hålogaland (SSB, 2011). Situasjonen blir mer nyansert dersom man skiller på ulik type kriminalitet. Formålet med kartene er å gi en enkel oversikt over distribusjonen av anmeldte saker for grovt tyverier fra villa og grovt tyveri fra leilighet samt liv, legeme og helbred første halvår I kartene vises kun tilfeller som lar seg koordinatfeste (andelen er angitt som geokodingsprosent) og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tabellene foran. Antallet er summert pr politidistrikt. Kartene inneholder også symboler som viser distribusjonen, men ett symbol kan inneholde flere saker. Kartutsnittene som viser distribusjonen av statistikkgruppene grovt tyveri fra villa og grovt tyveri fra leilighet (fig 1. og fig. 2) viser store variasjoner mellom politidistriktene og en konsentrasjon rundt befolkningstette områder. Sett i forhold til antall husstander eller antall innbyggere er likevel risikoen relativt lav også i tettbebygde strøk. Kartutsnittene som viser distribusjonen av hovedkategorien liv, legeme helbred (fig. 3 og fig. 4) viser en konsentrasjon rundt sentrumsområder og befolkningstette områder, men pr innbygger er Oslo politdistrikt og Øst- og Vestfinnmark politidistrikter høyest når det gjelder voldskriminalitet (SSB, 2011). 23