Kommenterte STRASAK-tall 2009

Transkript

1 Kommenterte STRASAK-tall 2009 Seksjon for analyse og forebygging POLITIDIREKTORATET

2

3 Innhold INNHOLD INNLEDNING Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall Mørketall KRIMINALITETSUTVIKLINGEN Generell utvikling... 5 Forseelser... 5 Forbrytelser Vinningskriminalitet... 8 Simple tyverier... 9 Grove tyverier... 9 Brukstyveri av motorkjøretøy Ran og utpressing Økonomisk kriminalitet Narkotikaforbrytelser Straffeloven Legemiddelloven Samlet om narkotikaforbrytelser Voldsforbrytelser Vold i nære relasjoner Drap Seksualforbrytelser Samlet om seksualforbrytelser Skadeverk Miljøforbrytelser Annen kriminalitet POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING Påtaleavgjorte saker Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid for politidistriktene Saker under arbeid og restanser Inndragning... 28

4 1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling i 2009 sammenlignet med 2008 og den siste femårsperioden ( ). Lovbrudd er betegnelsen for både forseelser og forbrytelser. I denne rapporten er det først og fremst forbrytelsene som omtales, disse regnes for å være handlinger av grovere karakter. I rapportens første del kommenteres kriminalitetsutviklingen. I andre del av rapporten kommenteres resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. Statistikken er basert på politiets straffesaksregister, STRASAK. Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også baseres på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall Fra og med årsrapporten for 2008 ble kriminalitetsutviklingen kommentert med bakgrunn i ujusterte tall. Ujusterte tall gir et bilde av kriminaliteten slik den blir registrert på anmeldesestidspunktet Mørketall Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales gjerne som mørketall. SSBs levekårsundersøkelser og andre undersøkelser, herunder politiets publikumsundersøkelse, indikerer at andelen av straffbare forhold som anmeldes, og dermed blir kjent for politiet, varierer for ulike kriminalitetstyper. Anmeldelsesstatistikken påvirkes av flere forhold, som publikums tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd, oppdagelsesrisiko og myndighetenes kontroll og prioriteringer. Politiets registreringsrutiner påvirker også tallmaterialet. 1 Etter hvert som det samles inn mer informasjon i den enkelte sak som registreres kan lovbruddets status endres. Dette gjør at tallgrunnlaget blir justert. 4

5 2. Kriminalitetsutviklingen Kriminalitetsutviklingen beskrives her gjennom utviklingen i anmeldte straffbare forhold registrert av politiet. 2.1 Generell utvikling Det ble anmeldt forbrytelser og forseelser i Antallet forbrytelser anmeldt i løpet av 2009 viser dermed en tydelig økning, på 5,0 prosent, fra Dette tallet er det høyeste i femårsperioden. Når man ser på utviklingen i femårsperioden under ett, er det likevel 2008 som skiller seg ut ligger på nær samme nivå som i årene 2005 til Antallet anmeldte forseelser er redusert med 1,0 prosent fra 2008 til Det har vært små variasjoner fra år til år, i dag utgjør de om lag samme antall som i Forseelser Trafikkforseelsene utgjør over halvparten av alle anmeldte forseelser. Det ble anmeldt 6,0 prosent færre trafikkforseelser i 2009 sammenlignet med De anmeldelsene i 2009 betyr en nedgang på 1,0 prosent sammenlignet med tallet i Omfanget av anmeldte trafikkforseelser påvirkes hovedsaklig av politiets innsats på området. Økningen i anmeldte forhold som gjelder avstand til forankjørende, fra 2007 til 2008, fortsetter også i Økningen fra 2008 til 2009 er på 11,7 prosent (fra 369 til 412). Anmeldte forhold som gjelder personskader og personskader knyttet til kjøring i påvirket/beruset tilstand viser fortsatt en nedgang, henholdsvis på 12,1 prosent (fra til 5 308) og 6,7 prosent (fra 372 til 347) i 2009 sammenlignet med Foruten nedgang i antall ATK-saker og saker om materielle skader, refererer størsteparten av reduksjonen på 6,0 prosent seg til overtredelser av regler som er avhengig av politiets kontrollinnsats (eksempelvis signal/skilt/oppmerking og bruk av uregistrert motorvogn) og må sees i sammenheng med politikonflikten. Anmeldteforseelser ,kriminalitetstyper Endring%vis Endring%vis Økonomi ,8-17,3Vinning ,85,1Vold ,57,4Seksual ,5-3,5Skadeverk ,712,5Miljø ,815,0Arbeidsmiljø ,7-16,8Trafikk ,0-1,0Annen ,24,7Ialt ,01,8Kildejus0685

6 Forbrytelser Totalt ble det anmeldt forbrytelser i Dette er en økning på 5,0 prosent sammenlignet med 2008, også i femårsperioden viser tallene en liten økning på 0,6 prosent fra 2005 da det ble anmeldt forbrytelser totalt. Det har vært noen svingninger i løpet av femårsperioden, og 2009 utgjør toppen i perioden, mens bunnen ble registrert i 2008 ( ). Antall anmeldte forbrytelser totalt i 2009 er imidlertid tilbake på omtrent samme nivå som i Anmeldteforbrytelser ,kriminalitetstyper Endring%vis Endring%vis Økonomi ,3-5,0Vinning ,6-3,1Vold ,24,1Seksual ,429,2Narkotika ,74,3Skadeverk ,918,2Miljø ,576,3Annen ,65,8Ialt ,00,6Kildejus068Vinningsforbrytelser økte med 6,6 prosent fra 2008 til 2009, men antallet saker ligger fortsatt lavere enn i I femårsperioden er 2009 det første året der antall vinningsforbrytelser øker, tendensen med nedgang siden 2005 har dermed stoppet opp. Økningen i totaltallet forbrytelser er forårsaket av en økning i nesten alle underkategorier. Det er bare ett unntak. Kategorien voldsforbrytelser viser en marginal nedgang siste år med 0,2 prosent. Voldsforbrytelsene har imidlertid økt med 4,1 prosent i femårsperioden. For narkotikaforbrytelser er økningen også tydelig med 4,7 prosent. Sammenlignet med starten av perioden er det en oppgang i antall anmeldte narkotikaforbrytelser på 4,3 prosent fra 2005 til Tallet for 2009 ligger imidlertid om lag seks prosent under toppåret i Forbrytelser i samlekategorien Annen kriminalitet 2 har økt lite fra 2008 til 2009, men har hatt en oppgang på 5,8 prosent i femårsperioden. For økonomiske forbrytelser er det økning på 6,3 prosent fra 2008 til 2009, mens det er nedgang på 5,0 prosent for økonomiforbrytelser i hele perioden. Skadeverk økte med 0,9 prosent fra 2008 til Antall saker har økt jevnt i femårsperioden, totalt med 18,2 prosent. Tallene viser imidlertid en avtagende stigningskurve. 2 Kategorien omfatter blant annet statistikkgrupper som dokumentfalsk, falske forklaringer og anklager og enkelte spesiallover. Kategorien er nærmere beskrevet i kap

7 Det ble anmeldt seksualforbrytelser i 2009, som er en økning på 8,4 prosent sammenlignet med fjoråret. Fra 2005 har tallene steget hvert år, totalt har økningen vært på 29,2 prosent fra 2005 til De fleste miljølovbrudd er forseelser. Lave tall gjør at små endringer gir store prosentvise utslag. I 2009 talte miljøforbrytelsene 104 anmeldelser. Tallet er det høyeste som er registrert i femårsperioden. Anmeldte forbrytelser, etter kriminalitetstype, 2009 (N= ) Narkotika 14,1 % Skadeverk 7,8 % Miljø 0,0 % Annen 3,6 % Økonomi 2,4 % Seksual 1,5 % Vold 9,4 % Vinning 61,3 % Kilde: Jus 068 Figuren over viser at vinningskriminalitet utgjør den største delen av det samlede antall anmeldte forbrytelser, hele 61,3 prosent. I forhold til de to siste årene har vinningskriminaliteten dermed økt sin andel av det totale antall forbrytelser. For de nest største gruppene har andelen ikke blitt endret vesentlig siden Narkotikaforbrytelsene utgjorde i 2009 som året før 14,1 prosent, mens voldsforbrytelsene utgjorde 9,4 prosent (en nedgang fra 9,9 prosent) og andelen for skadeverksforbrytelsene var i ,8 prosent (mot 8,1 prosent i 2008). De øvrige kriminalitetstypene utgjør kun en liten andel av det totale antall anmeldte forbrytelser i

8 2.1 Vinningskriminalitet Av alle anmeldelser av forbrytelser i 2009 utgjorde 61,3 prosent vinningsforbrytelser Endring%vis Endring%vis inningskriminalitetialt ,6-3,1impelttyveri ,11,3ravila ,5-18,9raleilighet ,2-13,0rahyte ,5-2,4rabutikk ,313,4rarestaurant/kafè ,5-7,4ramotorkjøretøy ,1-2,2vsykkel ,21,9vkjennemerke ,355,8rovttyveri ,7-10,9ravila ,832,3raleilighet ,917,1rahyte ,0-8,2rabutikk ,4-13,1ramotorkjøretøy ,8-38,0rapersonpåofsted ,526,1rukstyveriavmotorkjøretøy ,3-20,0il ,3-28,4otorsykkel ,9-0,3oped ,0-13,5åt ,0-20,3tpressingogran ,122,4tpressing ,79,4an ,527,1rovtran ,429,3anfraforetning/kiosk ,010,0rovtranfraforetning/kiosk ,27,5rosjeran ,8-15,8anavbank,postogerditransport ,5-44,4ndreutvalgteundergrupper ,0-5,6edrageritrygdeytelser ,22,5edragerisosialytelser ,4-47,2Kildejus065VSffffffaaGffffffBbmmbUurgrgdrvAbbAnmeldtevinningsforbrytelser ,utvalgteundergrupper8

9 Simple tyverier Simple tyverier er den største tyverigruppen, og det ble i alt anmeldt slike tyverier i Med dette er antallet simple tyverier i ,1 prosent høyere enn i Det kan være verdt å merke seg at den største økningen har vært på simpelt tyveri av sykkel og simpelt tyveri fra butikk med henholdsvis 16,2 og 15,3 prosent. Sykkeltyveriene utgjør den største enkeltgruppen av simple tyverier.. Siden 2008 har det vært en oppgang på 16,2 prosent, og antall tyverier i 2009 er nå det høyeste i femårs perioden. Blant andre kategorier som bidrar til at simple tyverier har økt i 2009, finner vi tyveri fra motorkjøretøy som økte med 4,1 prosent og tyveri av kjennemerke som økte med 12,3 prosent. Ser man på kategorier som har bidratt til at økningen sammenlagt tross alt ikke er større enn 7,1 prosent, finner vi tyveri fra hytte som har gått ned med -12,5 prosent og tyveri fra villa som har gått opp med bare 0,5 prosent. Ser man på antall saker bak disse prosenttallene, vil sykkeltyverier peke seg ut som den største utfordringen, da antall saker her i utgangspunktet allerede er høyt, og økningen på 16,2 prosent utgjør saker. Grove tyverier Grove tyverier har hatt en reduksjon i antall anmeldelser fra 2005 til 2008, men denne utviklingen snudde i 2009, og økningen i forhold til 2008 er på 3,7 prosent. Antall anmeldte saker for 2009 ligger allikevel under 2005-nivå med saker eller 10,9 prosent. Det er grovt tyveri fra hytte og villa som har den største relative veksten blant de grove tyveriene fra 2008 til i Antallet saker økte med henholdsvis 15,0 og 13,8 prosent fra 2008 til i 2009 i disse kategoriene. Grovt tyveri fra hytte nærmer seg nå 2005-nivå som er det høyeste antall saker i femårsperioden. Grovt tyveri fra butikk økte med 13,4 prosent og grovt tyveri fra leilighet økte med 3,9 prosent. Den sistnevnte kategorien har hatt en relativt stor økning i femårsperioden, i enda større grad gjelder denne utviklingen for kategorien grovt tyveri fra villa. I følge Kripos er det indikasjoner som tyder på at en betydelig andel av grove tyveri fra villa begås av omreisende kriminelle. Gjerningspersoner som peker seg ut er litauere, albanere, rumenere og chilenere. De grove tyveriene bærer preg av raid, de er godt organisert og utføres med høy grad av profesjonalitet. Tyvegods som bort tas blir fraktet ut av landet og dette kan tyde på at gjennomføringen av tyveriene er bestillingsverk. Økningen i registrerte lovbrudd med statsborgere fra enkelte land i Øst Europa som gjerningspersoner, må sees i sammenheng med EU-utvidelsen og den geografiske nærheten til Norge. Med fortsatt like store økonomiske forskjeller vil utenlandske kriminelle se på Norge som et attraktivt land. Grovt tyveri fra bil/motorkjøretøy gikk ned også i 2009, med 13,8 prosent sammenlignet med Denne nedgangen gjenspeiler en reduksjon gjennom hele femårsperioden. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er en stor gruppe av tyverier. De økte meget sterkt fra andre halvdel av nittiårene og til og med I 2008 var det imidlertid en liten nedgang i antall saker på 8,4 prosent fra Denne utviklingen fortsatte ikke i Dette året var det igjen en økning, da på 6,5 prosent, og i løpet av hele femårsperioden har det vært en oppgang på 26,1 prosent. Tallet for 2009 er det nest høyeste i femårsperioden. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen, og tyveriene skjer gjerne i sentrumsområdene på jernbanestasjoner og utesteder, i parker og liknende steder der mange 9

10 mennesker er samlet. Det er identifisert flere grupperinger som har spesialisert seg på denne typen tyverier. Den store økningen kan man bl.a. sette i sammenheng med den økte utbredelse av bærbare elektroniske artikler (som for eksempel mobiltelefoner og mp3 spillere) som er attraktive å stjele, også fordi de er lett omsettelige. Brukstyveri av motorkjøretøy Samlet ble det i 2009 anmeldt brukstyveri av motorkjøretøy. Etter en jevn nedgang de siste fire årene ser man nå en økning på 1,3 prosent fra 2008 til 2009, noe som gjør at antall anmeldte saker nå er tilbake på nesten samme nivå som Det er brukstyveri av bil som utgjør hovedandelen av brukstyveriene. Antallet biltyverier har imidlertid vært sterkt avtagende de senere årene. Det var betydelig reduksjon de første fire årene i femårsperioden. I forhold til 2008 har det imidlertid i inneværende år vært en økning på 3,3 prosent. Denne plutselige veksten gir ikke grunnlag for å beskrive det som en ny trend, men det er grunn til å være oppmerksom på utviklingen. Det har også vært en oppgang i antall brukstyveri av motorsykkel siden 2008, med 5,9 prosent. Den største nedgangen så man i 2008 da antallet saker var nede i 847, men økningen i 2009 til 897 saker, gjør at man nesten er tilbake på 2005-tall som var på 900 saker. Innenfor kategorien brukstyveri av moped har det vært en reduksjon fra 2008 til 2009 på 11,0 prosent. For kategorien brukstyveri båt var det en liten oppgang i 2008, men i 2009 har det vært en nedgang på 7,0 prosent, og tallet er nå lavest for femårsperioden. Ran og utpressing Antall anmeldte tilfeller av ran og utpressing har variert noe gjennom femårsperioden. De to siste årene har det imidlertid vært en markant oppgang, og fra 2008 til 2009 var denne på 10,1 prosent Antall ran økte fra 2008 til 2009 med 11,5 prosent som tilsvarer en økning på 113 saker. For femårsperioden har det vært en økning på 27,1 prosent. Antallet grove ran har variert noe fra år til år. Tallet for 2008 var på samme nivå som 2005, men fra 2008 til 2009 økte antallet med hele 28,4 prosent. En betydelig andel av personranene skjer i Oslo politidistrikt. En gjennomgang av saker i Oslo viser at ranene ofte er begått av unge menn som allerede har et kriminelt rulleblad, da spesielt rusavhengige, og av ungdommer (såkalte ungdomsran der ungdom raner andre ungdommer). Det er ofte mobiltelefoner, bankkort og kontanter som blir stjålet. Bank-, post- og verditransportran forekommer sjeldent i Norge. I 2009 ble det registrert 5 ran av bank, post og verditransport. Dette er en ytterligere nedgang fra 2008 på seks saker. Ran fra forretning/kiosk har gått ned med 7,0 prosent siden Her er det stor prosentvis variasjon fra år til år, så det er vanskelig å se noen klar trend. Det samme gjelder grovt ran fra forretning/kiosk, som har økt med 6,2 prosent fra 2008 til Økonomisk kriminalitet Økonomisk kriminalitet skilles seg slik fra annen vinningskriminalitet. I vurderingen av den enkelte sak kan likevel et kategorisk skille mellom økonomisk kriminalitet og vinningskriminalitet være vanskelig. 10

11 Anmeldtøkonomiskkriminalitet ,utvalgteundergrupper Endring%vis Endring%vis Økonomisk kriminalitet i alt ,3-5,0pengefalsk ,9-5,3grovtunderslag ,7-13,2grovtbedrageri ,9-21,2forsikringsbedrageri ,9-27,9forbrytelseigjeldsforhold ,6-6,7korupsjon ,8-16,7grovkorupsjon ,8183,3heleri ,3-37,0regnskapsloven ,3-32,6merverdiavgiftsloven ,5-29,1Kildejus065Totalt sett har antallet anmeldte økonomiforbrytelser vist nedgang på 5,0 prosent i perioden 2005 til Siste år er det likevel registrert en tydelig vekst på 6,3. Økonomisk kriminalitet utgjorde i overkant av to prosent av alle anmeldte forbrytelser i Grove bedragerier utgjør 15,8 prosent av de anmeldte tilfellene av økonomisk kriminalitet. Sakstypen viste tilbakegang i årene , men i 2009 har antallet saker økt sterkt, med 43,9 prosent. Bedragerier gjennomføres på ulike måter og utøves mot privatpersoner, firmaer og offentlige virksomheter. Statistikken gir i liten grad grunnlag for nærmere beskrivelse av sakstypen. Forsikringsbedragerier er skilt ut med egen kode. De utgjorde 147 saker i Antallet saker gikk jevnt tilbake i årene I 2009 steg antall anmeldte forbrytelser i denne kategorien for første gang i femårsperioden. Antall anmeldte grove underslag har ligget på et stabilt nivå hele femårsperioden. Det har bare vært små variasjoner fra år til år. En økning på 11,7 prosent fra 2008 til 2009 utgjør ikke en stor vekst i antallet saker. Forbrytelser i gjeldsforhold, som blant annet omhandler uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs, talte 824 anmeldelser i 2009, en økning på 29,6 prosent sammenlignet med Antallet saker har gått litt opp og ned i femårsperioden, uten å vise noen tendens. Det er altså ikke slik at en økonomisk usikker tid direkte gjenspeiles av denne statistikken. Anmeldelser som gjelder brudd på regnskapsloven har gått tilbake år for år i femårsperioden. Brudd på merverdiavgiftsloven har variert mellom 199 og 313 saker i femårsperioden. Tallet for 2009 er med 200 saker omtrent uforandret fra året før. Kategorien viser imidlertid en nedgang på 29,1 prosent siden Utviklingen når det gjelder disse kategoriene oppfattes å henge nært sammen med kontrollorganenes aktivitet. 11

12 Noen av straffebudene som gjelder heleri betegnes som økonomisk kriminalitet. I 2009 utgjorde disse 498 saker. Heleri og hvitvasking blir ofte sett i sammenheng. Heleri defineres som det å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Tabellen under viser at antall innrapporteringer om mistenkelige transaksjoner til Økokrim har økt sterkt gjennom flere år. Selv om antall registrerte innrapporteringer for 2009 er redusert, innebærer ikke dette at antall mistenkelige transaksjoner rent faktisk er redusert. Dette skyldes at rapporteringsrutinene er endret. Tallene for 2009 kan derfor ikke sammenliknes med innrapporteringer fra årene før. Under enhver omstendighet indikerer den store forskjellen mellom antall registrerte transaksjoner, og antall registrerte helerier, at det er store mørketall på hvitvaskingsområdet Kilde: ASK Pengefalsk, som tidligere utgjorde en stor andel av den økonomiske kriminaliteten står i dag for et lite antall saker. De har variert mellom 239 og 356 i femårsperioden. Skjerpede rutiner i butikker og restauranter og mindre bruk av kontanter bidrar til å redusere omfanget. I dag regnes dette ikke som et stort kriminalitetsproblem, samtidig som oppmerksomheten rettes mot betalingskort. Politiets erfaringer tyder på at skimming, der kortinformasjon kopieres med tanke på misbruk, er blitt et stadig større problem. Statistikken gir imidlertid ikke grunnlag for å beskrive utviklingen her. Denne typen saker vil kunne figurere under ulike straffebestemmelser, avhengig av handlingens karakter. 12

13 2.3 Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162 og legemiddelloven 31 annet ledd regulerer narkotikaforbrytelsene. Straffeloven regulerer de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven har straffebestemmelser for det som regnes som mindre alvorlige forhold. Narkotikaforbrytelser er den nest største kategorien av forbrytelsene, og utgjorde en andel på 14,1 prosent i Det var anmeldelser for narkotikakriminalitet. Sammenlignet med 2008 er det en økning på 4,7 prosent. Den nedadgående trenden fra 2006 kan se ut til å ha flatet ut. Anmeldtenarkotikaforbrytelser ,utvalgteundergrupper Endring%vis Endring%vis Narkotikaforbrytelser i alt ,74,3Legemiddellovens ,7-0,8narkotikabruk ,87,0narkotikabesitelse ,5-12,1narkotika,diverse ,74,4Strafelovens ,98,41.ledd ,48,22.ledd ,05,23.ledd ,894,74.ledd ,431,6Kildejus065Straffeloven 162 Førsteleddsakene (str.l 162, 1. ledd) utgjør den største andelen av narkotikaforbrytelser. Det siste året har det vært en tydelig økning på 6,4 prosent, til anmeldelser. I femårsperioden har antallet anmeldelser vært noe varierende. Totalt sett har det vært en oppgang fra 2005 til 2009 på 8,2 prosent. Antallet anmeldte andreleddsaker (str.l 162, 2. ledd) står for den største nedgangen siste år i absolutte tall, som året før, med 4,0 prosent til 944 anmeldelser. Fra 2005 til 2007 var det en økning i disse anmeldelsene, mens det etter dette har vært en reduksjon. Totalt for femårsperioden er det likevel en oppgang på 5,2 prosent. De alvorligste sakene, straffelovens ledd, svinger mye fra år til år, og utgjør en liten andel (0,3 prosent) av det totale antallet anmeldelser for narkotikaforbrytelser. Tredjeleddsakene (str.l 162, 3.ledd) doblet seg fra 2005 til 2007, mens antallet gikk ned i I 2009 ser vi igjen en oppgang, denne gang på 38,8 prosent fra året før, til 111 saker. Straffelovens 162 fjerde ledd er overtredelser begått ved uaktsomhet, disse er ikke å regne som de alvorligste forholdene i seg selv, sammenlignet med de forsettelige overtredelsene forøvrig. Det var registrert 25 fjerdeleddssaker i 2009, mot 27 i

14 Legemiddelloven 31 Når det gjelder anmeldelser etter legemiddelloven var det en oppgang på 3,7 prosent fra 2008 til Antallet anmeldelser i 2009 var Utviklingen i antall anmeldelser viser en relativt sterk økning fra 2005 til 2006, mens årene etter viser en nedgang. Denne utviklingen stoppet opp i 2009, nivå er i antall anmeldelser er tilbake på samme nivå som i Det var en økning i anmeldelser for narkotikabruk i 2009 med 3,8 prosent, mens narkotikabesittelse økte med 1,5 prosent sammenliknet med året før. Totalt i femårsperioden er det imidlertid en nedgang på hele 12,1 prosent for narkotikabesittelse. For kategorien narkotika, diverse er det en økning på 26,7 siste år. Her er det imidlertid lave tall og forholdsvis små svingninger gir store prosentvise endringer. Samlet om narkotikaforbrytelser Ser vi narkotikaanmeldelsene samlet den siste femårsperioden, viser det et noe ustabilt bilde. Etter relativt høye anmeldelsestall i 2006 og 2007 er det registrert betydelig lavere tall i 2008 og en markant økning igjen i Narkotikaforbrytelsene gjenspeiler først og fremst politiets egen innsats. Tollvesenets innsats er avgjørende for antall beslag og deretter anmeldelser. En lavere politiinnsats i første halvår av 2009 har blitt oppveid gjennom en tilsvarende sterkere innsats i det andre halvåret. En gjennomgang av månedsvise anmeldelser viser at tallene for straffeloven 162 fra juli til desember 2009 har vært minst 50 og for enkelte undergrupper faktisk opp til 400 prosent høyere enn i tilsvarende periode i For Legemiddelloven 31 har den månedsvise økningen i anmeldelser i all hovedsak også vært høyere i andre halvår 2009 enn i samme periode i

15 2.4 Voldsforbrytelser Antallet anmeldte voldsforbrytelser har vært relativt stabilt siden I 2009 ble det anmeldt totalt voldsforbrytelser. Det er en økning på 4,1 prosent fra Endring%vis Endring%vis Voldsforbrytelser i alt ,24,1iv,legemeoghelbred ,6-5,7egemsfornærmelse ,6-5,8egemsfornærmelsemedkadefølge ,0-23,1egemsbeskadigelse ,54,7egemsbeskadigelsemedniv ,98,6egemsbeskadigelsemedkytevåpen ,10,0rovlegemsbeskadigelse ,0-14,3amilieforhold ,7-mishandling med legemskrenkelse ,5-mishandling uten legemskrenkelse ,5-grov mishandling med legemskrenkelse ,8-grov mishandling uten legemskrenkelse ,0-orbrytelsemotdenersonligefrihet ,2-7,4ihetsberøvelse ,9-10,2uslermedkniv ,62,2uslermedskytevåpen ,421,0uslerdiverse ,7-9,7enneskehandel,rostitusjon(inkl.grov) ,4181,8enneskehandel,vangsarbeid(inkl.grov) ,0-ildejus065LllsllklsgFFpfrtrtrtrmpmtKAnmeldtevoldsforbrytelser ,utvalgteundergrupper57,3 prosent av alle voldsforbrytelsene tilhører kategorien forbrytelse mot liv, legeme og helbred ( anmeldelser). Det har vært en nedgang i antall anmeldte legemsfornærmelser i femårsperioden, og legemsfornærmelser med skadefølge er redusert med henholdsvis 23,1 prosent fra 2005 og med 10,0 prosent sammenliknet med fjoråret. 15

16 2Voldinærerelasjoner ,utviklingienkelteindikatorerEndring%v s208-Endring%v2009s ,234meebrudpå8794besøksorbu ,942talmoevoldsalarmer ,2370,2For legemsbeskadigelse har det vært en økning på 4,7 prosent i løpet av de siste fem årene, mens det er en tilbakegang på 3,5 prosent fra 2008 til Når det gjelder bestemmelsene knyttet til legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse, er det objektivt sett ofte tale om like grov vold, men med en forskjell i skyldkravet. Det betyr at nedgangen i legemsfornærmelse med skadefølge må sees i sammenheng med nedgangen av legemsbeskadigelser. Selv om det er et lite antall anmeldelser for legemsbeskadigelse med kniv (278 anmeldelser i 2009) og legemsbeskadigelse med skytevåpen (17 anmeldelser i 2009), er det verdt å merke seg en tydelig økning frem til I 2009 ser vi at det har vært en relativt stor nedgang i antall anmeldelser (henholdsvis 19,9 og 26,1 prosent) i disse kategoriene. Forbrytelser mot den personlige frihet utgjorde 29,0 prosent av alle voldsforbrytelsene i Fra 2008 til 2009 var det kun en liten nedgang på 0,2 prosent, og i løpet av de siste fem årene har det totalt sett vært en nedgang på 7,4 prosent. I kategorien trusler med kniv ser vi at tallene går noe opp og ned i femårsperioden, men vi ser en nedgang på 4,6 prosent fra 2008 til For trusler med skytevåpen, gikk antallet anmeldelser litt opp fra 2008 til 2009, og den siste femårsperioden sett under ett, viser at det har vært en økning i denne kategorien på 21,0 prosent. Antall anmeldelser for frihetsberøvelser har også variert noe den siste femårsperioden. Fra 2005 til 2009 ser vi en nedgang på 10,2 prosent. Det var i anmeldelser i denne kategorien mens det var 162 året før. Antallet anmeldelser for menneskehandel til prostitusjon var lavere i 2009 sammenlignet med 2008 (31 mot 41 anmeldelser). I 2005 var det kun 11 anmeldelser i denne kategorien, mens det i 2006 var 34, og i anmeldelser. Vi ser altså at antall anmeldelser i denne kategorien har variert noe den siste femårsperioden, men totalt sett er det en sterk økning fra 2005 til En forklaring kan være at menneskehandel har vært et satsningsområde i politiet siden For eksempel har Oslo politidistrikt satt inn spesielle ressurser i dette arbeidet. Alle politidistriktene har fått spesialisert opplæring med fokus på identifisering av ofre for menneskehandel, og tilrettelegging av samarbeid mellom hjelpeorganisasjoner og politiet. Antallet anmeldelser for menneskehandel/tvangsarbeid var i 2009 syv, mens det var fire slike anmeldelser i Vold i nære relasjoner I det følgende gis det en nærmere beskrivelse av utviklingen på tre indikatorer; straffeloven 219, antallet aktive mobile voldsalarmer og antallet brudd på besøksforbud. Disse tre indikatorene kan antyde omfang og utvikling innenfor området vold i nære relasjoner. iianan19ldtfbild ,6,916

17 Straffelovens trådte endringer i straffelovens 219 i kraft, slik at vi fikk et eget straffebud for vedvarende vold i familieforhold. Straffelovens 219 blir også anvendt sammen med straffelovens bestemmelser om legemskrenkelser i slike saker var det første hele statistikkåret for denne kategorien. Vi vet at det tar litt tid før nye registreringsrutiner er etablert, og en må regne med en viss underrapportering i starten. Erfaringsmessig går det et par år før antall anmeldelser knyttet til en ny statistikkgruppe normaliseres og gir en god indikasjon på omfanget. I 2009 var det anmeldelser totalt i kategorien mishandling i familieforhold, en økning på 47,2 prosent fra året før. Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling med legemskrenkelse, som hadde anmeldelser i Dette er en økning på 50,5 prosent sammenliknet med anmeldelser i 2009 gjaldt grov mishandling med legemskrenkelse. Økningen i antallet anmeldte forhold kan selvsagt skyldes en reell økning i antallet voldssaker i nære relasjoner, men gitt at antallet kvinner som oppsøker krisesentrene er relativt stabilt og at siste voldsmåling ikke viser en tilsvarende dramatisk økning, er det sannsynlig at økningen skyldes at flere går til anmeldelse. Dette er en positiv utvikling jf. de tiltak som er iverksatt for å løfte denne volden ut av privatsfæren og gjøre den til et offentlig anliggende. Trolig er politiets ordning med egne familievoldskoordinatorer i full stilling, og den utvidede bistandsadvokatordningen en medvirkende årsak til den økte anmeldelseshyppigheten. Økningen kan også være et tegn på at politiet selv er blitt mer aktive i å kartlegge og spørre, og dermed mer presise når de definerer saker de får inn. Brudd på besøksforbud Anmeldelser for brudd på besøksforbud (forseelse) er ofte knyttet til vold og trusler i nære relasjoner. I 2009 var det brudd på oppholds-/besøksforbud, en oppgang på 17,9 prosent fra For hele femårsperioden har det vært en økning på 42,6 prosent. Mobile voldsalarmer En annen indikator når det gjelder utviklingen på feltet vold i nære relasjoner er at antall personer som får tildelt mobil voldsalarm. Det er likevel verd å merke seg at ikke alle disse sakene omhandler vold i nære relasjoner. Omlag 10-15% av sakene er av annen karakter. I 2009 ble det utdelt mobil voldsalarm ganger. I 2008 var antallet 1 636, altså en økning på 10,2 prosent. Fra 2006 til 2009 har økningen vært på 37,9 prosent. Alle de nevnte indikatorene Straffelovens 219, brudd på oppholds-/besøksforbud og mobile voldsalarmer viser en økning. Dette viser at flere saker kommer til politiets kjennskap og at politiet i økende grad benytter seg av de virkemidler som er til rådighet for å beskytte ofrene. Drap I 2009 er det registrert 26 saker innenfor kategorien drap, og det er i disse sakene registrert 30 ofre. I 2008 ble det registrert 32 drapsofre i Norge. I følge KRIPOS var 6 av ofrene i 2008 kvinner som ble drept av partner eller tidligere partner. I alt er 82 kvinner drept av partner 17

18 eller tidligere partner i perioden Drap på kvinner der gjerningspersonen er partner eller tidligere partner, utgjør mellom 20 og 30 % av alle drap i Norge hvert år. Antall registrerte drapsofre Drap Kilde: Kripos 2.5 Seksualforbrytelser Antall anmeldte seksualforbrytelser har steget de siste årene. Denne tendensen gjelder også for Økningen i forhold til 2008 var på 8,4 prosent. Det ble registrert anmeldelser for seksualforbrytelser i Anmeldteseksualforbrytelser ,utvalgteundergrupper Endring%vis Endring%vis Seksualforbrytelser i alt ,429,2voldtekt, 192,1.og2.ledd ,123,0voldtekt, 192,3.ledd ,4131,8grovtuaktsomtvoldtekt ,225,0forsøkpåvoldtekt ,713,2seksuelomgangmedbarnunder10år ,43,8seksuelomgangmedbarnunder14år ,919,2seksuelomgangmedbarnunder16år ,711,4seksuelhandlingmerdbarnunder16år ,756,1incest ,5-22,4kjøpavseksueletjenesteravbarnunder18år ,5162,5kjøpavseksueletjenester krenkendeuanstendigadferd ,5-12,4pornografi ,695,1pornografiviadata ,74,9Kilde jus 065 Antall voldtekter etter straffeloven 192 første og annet ledd har økt med 6,1 prosent fra året før, for 2009 er det 945 anmeldelser. Fra 2005 til 2009 var det en økning på 23,0 prosent. 18

19 Tredjeleddsaker omfatter saker der handlingen er begått av flere i fellesskap, på en særlig smertefull eller krenkende måte, den skyldige er tidligere straffet etter denne bestemmelsen eller etter 195 eller den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. I 2009 var det 51 anmeldelser for 192 tredje ledd. Dette er en økning fra 2008 på 24,4 prosent. Det er anmeldt 10 saker for grovt uaktsom voldtekt, og det er en nedgang fra 2008 på 41,2 prosent. Antall anmeldte forsøk på voldtekt har gått noe opp sammenlignet med året før, og for 2009 er det 120 anmeldelser. For femårsperioden er det en økning på 13,2 prosent. Kategorien seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier, som angir ulik alvorlighetsgrad på lovbruddene. Dette gjenspeiles direkte i lovverket. For seksuell omgang med barn under 16 år er strafferammen 5 år. Strafferammen økes til 10 år for seksuell omgang med barn under 14 år, og opp til 21 års fengsel blant annet dersom barnet er under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep. I undergruppen seksuell omgang med barn under 10 år har antall anmeldelser variert noe i femårsperioden De 162 anmeldelsene i 2009 gir en nedgang på 6,4 prosent fra året før. Det er imidlertid en oppgang fra 2005 til 2009 på 3,8 prosent. Seksuell omgang med barn under 14 år har gått noe opp og ned i femårsperioden. I 2009 er det 317 anmeldelser i denne underkategorien, og dette gir en nedgang på 3,9 prosent fra året før. Fra er det en økning på 19,2 prosent. Antallet anmeldelser registrert som seksuell omgang med barn under 16 år økte særlig i 2006 og har deretter hatt nedgang. I 2009 er det 312 anmeldelser, en økning på 4,7 prosent fra året før. For hele femårsperioden er det en økning på 11,4 prosent. For kategorien seksuell handling med barn under 16 år er det 381 anmeldelser som er en tydelig økning fra året før. Fra 2008 til 2009 er det en økning på 12,7 prosent. Antall anmeldelser for incest har variert de siste årene. For 2009 er det 66 anmeldelser som er det laveste tallet i femårsperioden. I forhold til 2008 viser tallene en nedgang på 19,5 prosent. Fra 2005 til 2009 er det en nedgang på 22,4 prosent. Kategorien kjøp av seksuelle tjenester av barn under 18 år har økt de to siste årene i forhold til nivået i perioden 2005 til 2007, og i 2009 var det 21 anmeldelser. Dette er en liten nedgang fra året før på tre saker. Kjøp av seksuelle tjenester er en ny kategori som referer til ikrafttredelsen av nytt straffebud, str.l. 202a, fra Det var 68 anmeldelser første halvår av 2009, og siste halvår er det 266 anmeldelser, totalt 334 anmeldelser. Det er vanskelig å kommentere helårs tallet for 2009, da det ikke foreligger tall fra tidligere år å sammenligne med. Da straffebestemmelsen ble innført, ble det poengtert fra lovgivers side at hovedhensikten var et forebyggende perspektiv, og ikke nødvendigvis et ønske om å få flest mulig anmeldelser. Påtalepraksis for kjøp av seksuelle tjenester har blitt strengere. Høsten 2009 ble det i Oslo utstedt forelegg pålydende kr ,-. For kategorien krenkende uanstendig adferd er det 559 anmeldelser i 2009 som er en nedgang fra året før på 22,5 prosent. For femårsperioden er det en nedgang på 12,4 prosent. I 2009 er det 158 anmeldelser for pornografi som gir en marginal økning fra året før. Kategorien pornografi via data er det 86 anmeldelser i 2009, som gir en økning fra 2008 på 11,7 prosent. Totalt for femårsperioden er det en økning på 4,9 prosent. Samlet om seksualforbrytelser Ser en alle anmeldte seksualforbrytelser under ett, har det den siste femårsperioden vært en økning på 29,2 prosent. Antall saker der barn er involvert som offer har imidlertid holdt seg stabilt, for de alvorligste kategoriene har det dessuten vært en nedgang. Som for 2008 kan man anta at økningen skyldes både en reell økning i seksualkriminalitet og en antatt økt 19

20 anmeldelsestilbøyelighet. Økt fokus på seksualforbrytelser i samfunnet kan ha bidratt til at antall anmeldelser stiger. Politiets utvikling av mottaksprosedyrer for voldtektsofre kan også ha betydning for hvor mange ofre som anmelder. Det er vanskelig å si noe om det reelle omfanget av voldtekter grunnet store mørketall. Voldtekt har sjelden vitner og foregår ofte i lukkede rom. Ulike faktorer gjør også at voldtektsofre ikke vil anmelde saken til politiet. En viktig årsak kan være at voldtekter ofte skjer i nære relasjoner. 2.6 Skadeverk Det ble anmeldt skadeverk i 2009, og skadeverkene utgjorde dermed 7,8 prosent av alle anmeldte forbrytelser dette året. Sammenlignet med 2005, da det ble inngitt anmeldelser, gir dette en økning på 18,2 prosent. Sett i forhold til fjorårets anmeldelser, er økningen på 0,9 prosent. Anmeldteskadeverk ,utvalgteundergrupper Endring%vis Endring%vis Skadeverk i alt ,918,2bil/motorsykkelmedmer ,210,4ruteknusing ,81,1skadeverkvedbrann ,821,9diverseskadeverk ,15,9tagging/grafiti ,658,3Kildejus065Skadeverk på bil og motorsykkel har gått opp med 10,4 prosent i femårsperioden. Siden 2008 har økningen vært på 3,2 prosent. Skadeverk ved ruteknusing har i perioden sett under ett hatt en svak oppgang, men fra 2008 har det vært en reduksjon på 2,8 prosent. Anmeldte tilfeller av tagging/graffiti har, bortsett fra siste år, økt år for år den siste femårsperioden og hadde i anmeldelser. Sammenlignet med fjoråret gir dette en nedgang på 6,6 prosent, mens økningen for hele femårsperioden er på 58,3 prosent. Hvorvidt nedgangen fra 2008 til 2009 representerer en endring i utviklingen er for tidlig å si. Oslo politidistrikt, som står for en stor andel av disse sakene, har tidligere vist til at økningen tidligere år har hatt sammenheng med kollektivtransportselskapet Ruters aktivitet og rutiner i forhold til anmeldelse av denne typen forbrytelser. 2.7 Miljøforbrytelser Miljøkriminalitet rammes av ulike spesiallover og de fleste lovbruddene av denne typen er kategorisert som forseelser. Forbrytelsene utgjør svært små tall blant de anmeldte forbrytelsene og er vanskelig å kommentere ut fra statistikken. Det er relativt sett en stor økning i antall miljøforbrytelser siste år med 104 anmeldelser mot 73 i Av de anmeldte miljøforbrytelsene i 2009 var 51 anmeldelser for overtredelse av akvakulturloven, 31 anmeldelser for overtredelse av forurensingsloven, og 12 anmeldelser for overtredelse av svalbardloven. 20

21 2.8 Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en sekkekategori for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre hovedkategoriene. Samlet utgjorde kategorien 3,6 prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser i Antall forbrytelser i kategorien annen kriminalitet har økt fra 2005 til 2007, for deretter å gå tilbake i De anmeldelsene i 2009 innebærer en oppgang på 0,6 prosent sammenlignet med Perioden sett under ett viser at forbrytelsene i kategorien annen kriminalitet har økt med 5,8 prosent fra 2005 til Anmeldteandreforbrytelser ,utvalgteundergrupper Endring%vis Endring%vis Annen forbrytelse i alt ,65,8dokumentfalsk ,816,2falskanklage ,8-6,7falskforklaring ,020,8æreskrenkelse ,70,3Kildejus065Av de store undergruppene i denne kategorien er det dokumentfalsk som er størst, med anmeldelser i Antallet slike anmeldelser har hatt jevn økning fra 2006 til 2008, og økt tydelig mer fra 2008 til 2009 (10,8 prosent). Den totale økningen fra 2005 er 16,2 prosent. I undergruppen inngår blant annet benyttelse av falsk dokument, forfalskning av resept, benyttelse av falsk dokument som middel til forbrytelse og forfalskning av dokument. Av andre større grupper i kategorien kan nevnes falsk anklage og falsk forklaring. Det ble anmeldt 630 tilfeller av falsk anklage og 760 tilfeller av falsk forklaring i For begge disse gruppene er det oppgang, på 21,0 prosent for falsk forklaring, og 6,8 prosent for falsk anklage, sammenlignet med Ærekrenkelsene står for 712 anmeldelser i 2009, en nedgang på 7,7 prosent siden Organisert kriminalitet Tall over anmeldte forbrytelser indikerer i seg selv ingen grad av organisering av kriminalitet. STRASAK er som statistikkgrunnlag ikke utformet til å gi en oversikt over dette fenomenet heller. En analyse av organisert kriminalitet forutsetter derfor andre kilder, emnet er nærmere omhandlet i en egen rapport 3. Straffeloven 60a gjelder organisert kriminalitet. For å få domfellelser etter dette straffebudet, må mange kategorier være oppfylt. Antall domfellelser er derfor i liten grad egnet til å gi et bilde av omfanget av organisert kriminalitet i Norge. Det er forholdsvis få saker som dømmes etter 60a i forhold til det antatte omfanget av organisert kriminalitet. I perioden 04.juli 2003 til 01.desember 2008 ble 88 personer 4 domfelt (rettskraftige dommer) etter strl 60a. For 2009 er tallet noe lavere enn gjennomsnittet, 14 personer ble dømt etter denne paragrafen. Flere personer er domfelt i samme sak, antall saker vil derfor være lavere. 3 Organisert kriminalitet i Norge, POD-rapport, mai Tallet omfatter domfelte personer fra 23 nasjonaliteter, inkludert Norge. 21

22 3. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultater av politiets straffesaksbehandling. Kilde for statistikker i dette kapittel er rapporter fra STRASAK som omhandler antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, saker under arbeid, restanser og inndragning. De nevnte statistikker er utarbeidet på et annet stadium av politiets saksbehandling enn statistikkene som kommenteres i kapittel 2. Av denne grunn vil saker på et kriminalitetsområde i kapittel 2, ikke kunne sammenliknes direkte med saker i samme kriminalitetsområde i kapittel Påtaleavgjorte saker Det ble påtaleavgjort forbrytelsessaker i Av disse var oppklart. Den nedadgående tendens i antall påtaleavgjorte saker fra tidligere år fortsetter imidlertid men med noe redusert takt. Påtaleavgjorteforbrytelser, Påtaleavgjorteforbrytelser avdisseoppklarte Kildejus Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker er avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke oppklarte). Oppklaringsprosentforforbrytelser,kriminalitetstyper, Økonomi72,372,871,169,867,4Vinning17,817,216,716,215,6Vold60,861,259,858,458,2Seksualovbrudd57,659,558,356,959,5Narkotika90,289,989,589,288,6Gj.sn.alekriminalitetstyper36,236,636,536,034,3Kildejus319Oppklaringsprosenten på landsbasis for forbrytelser var på 34,3 prosent ved utløpet av 2009 og resultatmålet på 38 % er derfor ikke nådd. Resultatet representerer en reduksjon på 1,7 prosentpoeng og er den største nedgang i femårsperioden tabellen omhandler. Samtlige kriminalitetsområder i tabellen, unntatt seksuallovbrudd, har nedgang i oppklaringsprosenten. 22

23 En viktig årsak til nedgangen i oppklaringsprosent samlet sett, er å finne i forholdet mellom narkotika- og vinningssaker. Påtaleavgjorte vinningssaker, som utgjør den største gruppen, har økt med ca saker i 2009, mens narkotikasakene er blitt redusert med ca 1500 saker. Når narkotikasakene, som har høy oppklaringsprosent reduseres samtidig som vinningssaker med stort saksvolum og lav oppklaringsprosent øker, påvirker dette det samlede resultat bl.a. i form av redusert oppklaringsprosent Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid i JUS 319 beregnes fra anmeldelse registreres i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse for denne. I det følgende omtales saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Saksbehandlingstiden er en indikator på tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. Gjennomsnitligsaksbehandlingstid ,utvalgtekriminalitetstyper Økonomi Vinning Vold Seksualovbrudd Narkotika Gj.sn.alekriminalitetstyper Kildejus319Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for forbrytelser har variert mellom 128 og 123 dager de siste fem år. Sist år har saksbehandlingstiden stabilisert seg på 123 dager. Resultatet er bl.a. en følge av nedgang i saksbehandlingstid for vinningssaker. Vinningssaker er, som nevnt ovenfor, den dominerende kriminalitetstype og utgjør ca påtaleavgjorte saker. Økonomisakene har som følge av kompleksitet og den enkelte saks omfang fortsatt lengst behandlingstid. Etterforskning, påtale og etterfølgende iretteføringsfase kan her være komplisert og langvarig. Saksbehandlingstiden er imidlertid redusert med 20 dager i 2009 og ligger nå på det laveste nivå som er registrert de siste fem år. Antall påtaleavgjorte økonomisaker er relativt lavt og er lite endret i Politiets avgjørelse av større sakskomplekser bestående av mange likeartede saker påvirker derfor resultatene på dette saksområde. En medvirkende årsak til resultatet er imidlertid også politiets arbeid med organisering av økoteam som de siste år har fått en fastere struktur. Saksbehandlingstid for vinningssakene ble i 2009 redusert med to dager. Resultatet er særlig påvirket av at de simple tyveriene, som utgjør mer enn saker, har fått redusert saksbehandlingstid. Videre er grove tyverier fra person på offentlig sted redusert med hele 23 dager. Sakstypen utgjør alene ca saker. Saksområdet seksualforbrytelser har det siste året økt sin saksbehandlingstid med 16 dager. Saksfeltet er relativt beskjedent i antall og saksbehandlingstiden kan derfor påvirkes vesentlig 23

24 av relativt få saker. Resultatet er særlig forårsaket av økt saksbehandlingstid for voldtekt, seksuell omgang med barn og seksuell handling med barn. Narkotikasakene utgjør den nest største gruppen påtaleavgjorte saker og saksbehandlingstiden har sist år gått ned med fire dager. Resultatet skyldes nedgang i saksbehandlingstiden for saker etter straffelovens 162, 1. ledd og legemiddelloven. For saksområdet vold foreligger det en økning i saksbehandlingstid på 10 dager. Resultatet er forårsaket av at saker om legemsfornærmelser og trusler siste år har fått økt saksbehandlingstid. Disse sakstypene utgjør nær 1/3 av saksområdet vold. Saker med særlig saksbehandlingsfrist Voldssaker med frist Politidistriktene har i bestemte saker en særskilt fastsatt frist for saksbehandlingstid. Et av disse saksområdene gjelder spesielt utpekte voldssaker, der regjeringen i budsjettproposisjonene de siste årene har fastsatt som mål at saksbehandlingstiden ikke skal overstige 90 dager, med mindre hensynet til etterforskningen, eller andre omstendigheter, gir grunn til det. Voldssakermedfrist;antalogsaksbehandlingstid, Voldssakermedfristialt Saksbehandlingstidalesaker Saksbehandlingstidoppklartesaker Kilde jus 605 (kodegrupper , 1714 og 1716) Beregningsgrunnlaget 5 for statistikkene JUS 605, og også JUS 613, ble endret fra og med Statistikkene regnet deretter mer presist ved at alle straffbare forhold som er med i rapportene, også hvor saken ikke er delt opp, medtas. Tallene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte voldssaker med særskilt påtalefrist er derfor ikke direkte sammenlignbare før og etter Saksbehandlingstiden for de prioriterte voldssakene er redusert med 7 dager fra 118 til 111 i løpet av Resultatet er generelt en følge av redusert saksbehandlingstid gjennom hele året i samsvar med prioriteringer tydeliggjort gjennom styringsdialogen. Den betydeligste reduksjon i saksbehandlingstid fant imidlertid sted i annet halvår 2009 da økt ressursbruk var muliggjort som følge av at politikonflikten var tilbakelagt. Mistenkte under 18 år 5 Regneprogrammet beregner nå behandlingstid for hvert straffbart forhold i et sakskompleks til tross for at ikke alle straffbare forhold er gitt eget journalnummer. Derved identifiseres flere straffbare forhold som tidligere ikke ble regnet med. Flere forhold medfører flere saker og behandlingsdager. Behandlingstiden regnes fra saken registreres til den anmeldtes påtalekode settes. 24

25 For personer under 18 år gjelder en særlig saksbehandlingsfrist fastsatt i straffeprosesslovens 249, annet ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Tabellen nedenfor viser en stabilisering i gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker på 31 dager gjennom 2008 og Tabellen viser også en nedgang i antall saker. Saksbehandlingstiden ligger klart under fristen på seks uker. Sakerdermistenkteerunder18år, Antalsakerialt Saksbehandlingstidalesaker Saksbehandlingstidoppklartesaker Kilde jus Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid for politidistriktene I det følgende oppgis saksbehandlingstid og oppklaringsprosent for de enkelte politidistrikter. Saksbehandlingstiden gjelder oppklarte saker. Distriktene er ulike når det gjelder sentrale bakgrunnsdata om demografi og levekår, og derav antall straffesaker. Sammenlikning av politidistriktene alene ut fra statistikk over oppklaringsprosent og saksbehandlingstid vil ikke gi et fullstendig bilde av det enkelte politidistrikts innsats og resultater. Oslo hadde den laveste oppklaringsprosenten av politidistriktene, med et gjennomsnitt på 20 i Distriktet skiller seg som hovedstad ut i flere henseende. Distriktet påtaleavgjorte alene knapt saker, ca en fjerdedel av alle påtaleavgjorte forbrytelser i Oslo har også en annen sammensetning av kriminaliteten enn landet for øvrig. For eksempel utgjør vinningsforbrytelser en høyere andel enn i andre politidistrikter. Sakstypen har lav oppklaringsprosent noe som derved slår mer ut på Oslo politidistrikts totale resultat enn i andre distrikter i Norge. 25

26 POØFRHGVNASVTARHHSSNSNHSMTVØolitidistriktOppklaringsprosentSaksbehandlingstidslo20,0121stfold39,3124olo40,3165omerike30,4153edmark38,7154udbrandsdal41,4128est-Oppland38,9149ordreBuskerud43,8107skerogBærum41,0101øndreBuskerud37,3115estfold47,172elemark40,0167gder40,7110ogaland31,5128augaland40,8114ordaland31,9123ognogFjordane51,5146unnmøre40,7102ord-MøreogRomsdal37,2123ør-Trøndelag33,3109ord-Trøndelag41,7180elgeland48,1103alten53,9110idtreHålogaland45,3115roms46,489est-Finnmark48,3109st-Finnmark58,391Kilde jus 310 Oppklaringsprosentogsaksbehandlingstid,politidistrikt, Saker under arbeid og restanser For at politiet ikke skal ligge etter i straffesaksbehandlingen, er det viktig at det er balanse mellom innkomne og utgående saker. Statistikken over saker under arbeid (JUS 089) viser beholdningen av saker totalt i politidistriktene (både forseelser og forbrytelser). Denne beholdning benevnes også som det totale volum av saker politiet har under arbeid. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv herredømme over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at påtaleavgjørelse foreligger, vil de fleste saker normalt befinne seg hos politiets retts- og påtaleenhet i påvente av vedtakelse av forelegg eller fordi det ennå ikke foreligger rettskraftig dom. Relativt få, men de alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, er også sendt statsadvokatene til avgjørelse. Politiet har fortsatt ansvar for sakene, men er mer avhengig av andre for å oppnå rettskraft. Et eksempel er at berammelse av tid for hovedforhandling også er avhengig av domstolenes, og som regel forsvarernes, kapasitet. Etter at dom er falt, vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens ønske om bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken telle som en sak under arbeid, som er påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. 26

27 Tabellen under viser beholdningen av ikke rettskraftige saker i det enkelte år fordelt på saker, som ikke er påtaleavgjort, og saker som er påtaleavgjort, men ikke rettskraftige. Sakerunderarbeid, Ikkepåtaleavgjortesaker Påtaleavgjorte,ikkeretskraftigesaker Ikkeretskraftigesaker Kilde jus 089 Politiet hadde saker under arbeid ved utgangen av desember Dette representerer en økning i volumet på ca saker og er den største økningen som har funnet sted i de fem år tabellen omhandler. Som tabellen viser er det de ikke påtaleavgjorte sakene som har økt mest og med drøyt saker. Påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker er også økt sist år med om lag saker. Restanser Den del av politiets saksbeholdning som er eldre enn tre måneder karakteriseres som restanse. Forskjellen på tabellen for saker under arbeid og tabellen for restanser, er derfor at saker yngre enn 3 mnd er trukket ut. Restanser Ikkepåtaleavgjortesaker ,Påtaleavgjorte-ikkeretskraftigesaker Ikkeretskraftigesakertotalt Kilde jus 089 Tabellen over viser at ikke rettskraftige restanser totalt økte i Dette skyldes at antall ikke påtaleavgjorte saker har økt med ca mens påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker er redusert. Aldersfordeling ikke påtaleavgjorte saker Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen i politiets restanseportefølje for de ikke påtaleavgjorte sakene. Som nevnt ovenfor er disse økt og økningen gjelder samtlige tre alderssegmenter. De yngste sakene er økt med 1 600, saker 6-12 mnd er økt med mens saker eldre enn 12 mnd økte med i Økt liggetid for de sakene som her er nevnt er 27

28 belastende for de som er involvert og genererer økt saksbehandlingstid. Det er derfor viktig at politiet fortsetter arbeidet fra tidligere år med å redusere restanser. Restanser-ikkepåtaleavgjortesaker-aldersfordelt mnd6-12mndover12mnd Kilde jus 089 Aldersfordeling påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker Under avsnittet over om restanseporteføljen totalt, er det vist til en reduksjon for ikke rettskraftige saker. I tabellen under fremkommer denne reduksjon fordelt på alderssegmenter i den nederste linjen. Reduksjonen er på hele for saker som er 6-12 mnd mens aldersegmentene 3-6 mnd og eldre enn 12 mnd, begge er økt med ca 600 saker. Totalresultatet her er imidlertid viktig idet den relativt store reduksjonen i det midlere sakssegmentet etter hvert vil bidra til reduksjon i saker eldre enn 12 mnd. Til tross for at den nevnte reduksjon ikke i seg selv genererer redusert saksbehandlingstid, vil den reduserte saksmengden det her er redegjort for bl.a. frigjøre ressurser for nyere saker. Restanser påtaleavgjorte-ikkeretskraftige-aldersfordelt mnd6-12mndover12mnd kildejus Inndragning I mange år er det i straffesakskjeden fokusert på betydningen av inndragning av lovovertrederens utbytte fra straffbare handlinger. Det er utfordrende for politiet og påtalemyndighet å nå frem med inndragningskrav, men resultatene målt i antall krav og inndratt beløp har vært økende. En indikator på innsats på inndragningsfeltet er statistikk over registrerte inndragninger i STRASAK. Statistikken, som i sin nåværende form ble satt i drift ved utgangen av 2006, teller antall inndragninger av utbytte etter straffeloven 34, antall inndragninger av 28

29 gjenstander etter straffeloven 35 og utvidet inndragning etter straffeloven 34a. I tillegg angis summen av registrerte inndratte beløp. Inndragningavutbyteoggjenstander2007til Utbyte, Gjenstand, Utvidet, 34a Ialt Beløp Kilde JUS 625 Regjeringen har i St.prp. nr. 1 ( ) satt som målsetning at antall inndragningskrav skal økes. For samtlige kategorier viser ovenstående tabell en økning i antall krav. Også antall saker med utvidet inndragning etter str.l. 34a er økt. Det er krevende ressurs- og bevismessig å nå frem med påstand om inndragning etter bestemmelsen, og utviklingen her er positiv. Tabellen ovenfor viser imidlertid også en nedgang på vel 132 millioner i summen av registrerte inndratte beløp. Resultatet må imidlertid tolkes på bakgrunn av at totalbeløpet i 2008 var dominert av betydelige inndragningsbeløp fra Oslo politidistrikt, på i alt 129 millioner. Det er derfor riktig å påpeke at inndragning i straffesaker kan variere sterkt i størrelse og at resultatet i enkeltsaker kan påvirke totalbeløpet fra år til år. Det er på denne bakgrunn, og i lys av inndragningsnivået i 2007, årets resultat bør vurderes. 29