Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial Kommenterte STRASAK-tall

Transkript

1 Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall

2 1.INNLEDNING KRIMINALITETSUTVIKLINGEN Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling Vinningsforbrytelser... 5 Simple tyverier... 6 Grove tyverier... 6 Brukstyveri av motorkjøretøy... 6 Ran og utpressing... 6 Bedrageri av trygde- og sosialytelser Økonomiforbrytelser Narkotikaforbrytelser... 7 Straffeloven Legemiddelloven Voldsforbrytelser... 9 Liv, legeme og helbred... 9 Forbrytelser mot den personlige frihet... 9 Vold mot offentlig tjenestemann Vold i nære relasjoner Drap Seksualforbrytelser Skadeverk Miljøkriminalitet Annen kriminalitet Hatkriminalitet POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING Påtaleavgjorte saker Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid Saker med særlig saksbehandlingsfrist Saker under arbeid og restanser Restanser Inndragning september

3 1. Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling ved utgangen av 2.tertial 2014 sammenlignet med samme periode i 2013 og Lovbrudd er betegnelsen på både forseelser og forbrytelser. Det er hovedsakelig forbrytelser som omtales. I rapportens første del kommenteres kriminalitetsutviklingen. Anmeldelsesstatistikken omhandler kriminalitet som er anmeldt og dermed kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales som mørketall. 1 I rapportens andre del kommenteres resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. Tertialrapporten er kort og gir en begrenset beskrivelse av utviklingen. En mer omfattende rapport presenteres hvert år i januar der hele året vurderes og sammenlignes i en femårsperiode. Kriminalitetsutviklingen beskrives på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert i straffesaksregisteret (STRASAK). Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også er basert på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. 2. Kriminalitetsutviklingen 2.1 Hovedtall Det ble anmeldt forbrytelser og forseelser 2.tertial Antall anmeldte forbrytelser viser en nedgang på 7,3 prosent sammenlignet med 2.tertial Antall forseelser er stabilt sammenlignet med 2.tertial i 2013 og i Forbrytelser Nedgangen for anmeldte forbrytelser fra 2.tertial 2012 til 2.tertial 2014 gjelder noen av kriminalitetstypene, blant annet vinning som på grunn av det store omfanget alltid har betydning for totaltallet. Som tabellen over viser, gikk antall vinningsforbrytelser ned med 13,6 prosent fra 2.tertial 2012 til 2.tertial Antall økonomiske forbrytelser viser også en nedgang, 13,7 prosent fra 2.tertial 2012 til 2.tertial Omfanget av slike saker vil variere mye med andre kontrollinstansers innsats. Antall anmeldelser må ses i sammenheng med dette. Antall voldsforbrytelser gikk ned med 4,4 prosent fra 2.tertial 2012 til 2.tertial For narkotikaforbrytelsene var det derimot en tydelig økning, fra 2.tertial 2012 til 2.tertial 2014 økte anmeldelsene med 10,3 prosent. Antall anmeldelser for narkotikaforbrytelser, antall beslag og mengde må sees i forhold til hverandre. Beslagene har sammenheng med politiets og tollvesenets arbeid. I kategorien skadeverk var det en nedgang på 1 Kunnskap om mørketall og omfang av kriminalitet som ikke er anmeldt er ikke tema for denne rapporten. 3

4 5,9 prosent i perioden. Antall seksualforbrytelser gikk ned med 3,8 prosent fra 2.tertial 2012 til 2.tertial Totalt var det miljøforbrytelser i 2.tertial 2014, en kraftig økning fra de rapporterte 52 anmeldelser i samme periode i fjor (skyldes endringer i kategorisering i kodeverket). Samlekategorien annen kriminalitet økte med 9,1 prosent fra 2.tertial Figuren under viser at vinningskriminalitet utgjorde den største delen av det samlede antall anmeldte forbrytelser, 56 prosent. Narkotikaforbrytelsene utgjorde den nest største andelen, 19 prosent. Voldsforbrytelsene var den tredje største gruppen av forbrytelser. De utgjorde 10 prosent av alle forbrytelser. Skadeverk utgjorde seks prosent, samlekategorien annen kriminalitet fulgte deretter med fem prosent. De øvrige kriminalitetstypene (økonomi, seksual og miljø) utgjorde en liten andel av det totale antall anmeldte forbrytelser 2.tertial Andelene er forholdsvis stabile fra år til år. Anmeldte forbrytelser, i prosent, etter kriminalitetstype, 2.tertial 2014 (n= ) Skadeverk 6% Miljø 0% Annen 5% Økonomi 2% Vinning 56% Narkotika 19% Seksual 2% Vold 10% Forseelser Over halvparten av forseelsene er trafikksaker (40 299). Omfanget av anmeldte trafikkforseelser er i stor grad et resultat av politiets innsats på området. Store undergrupper av forseelser er naskeri (8 619) og forseelser mot den alminnelige orden og fred (7 701). 4

5 Politiets straffesaksbehandling Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for 2.tertial 2014 var 38,3 prosent, 0,8 prosentpoeng høyere enn i 2.tertial 2013, og 2,2 prosentpoeng høyere enn samme tid i Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for forbrytelser var 119 dager, seks dager mer enn på samme tid i 2013 (113 dager) og ti dager mer enn pr 2.tertial 2012 (109 dager). 2.2 Vinningsforbrytelser Vinningsforbrytelser er den desidert største kategorien, 56 prosent av alle anmeldte forbrytelser i 2.tertial

6 Det ble anmeldt vinningsforbrytelser 2.tertial 2014, 13,6 prosent færre enn 2.tertial Det har vært en jevn nedgang i perioden. Vinning regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikringsordninger der anmeldelse er en betingelse for utbetaling av erstatning. På den andre siden antas det å være mørketall der den stjålne gjenstanden har lav verdi og/eller høy egenandel. Simple tyverier Simple tyverier er den største tyverigruppen. Det ble anmeldt simple tyverier i 2.tertial Sammenlignet med 2.tertial 2012 var det en nedgang på 5,3 prosent. Simpelt tyveri av sykkel utgjorde den største enkeltgruppen av simple tyverier, med anmeldelser i 2.tertial Det var en nedgang fra 2.tertial 2012 til 2.tertial 2013, mens antall økte til 2.tertial I perioden sett under ett var økning på 17,4 prosent. Det var en tydelig økning på 37,1 prosent i anmeldelser for simpelt tyveri fra butikk i perioden, til i 2.tertial Det var videre en nedgang i kategoriene simpelt tyveri fra villa (5,1 prosent) og simpelt tyveri fra motorkjøretøy (15,6 prosent). Simpelt tyveri fra leilighet var stabilt. Simpelt tyveri fra restaurant/kafé gikk tydelig ned med 21,3 prosent fra 2.tertial Grove tyverier Det var en nedgang på 29,4 prosent i antall grove tyverier fra 2.tertial 2012 til 2.tertial 2014, til anmeldelser. Hovedårsaken til nedgangen var færre anmeldelser for grovt tyveri fra person på offentlig sted. Antall anmeldelser pr 2.tertial 2014 var , nedgangen var 30,5 prosent. I underkategorien grove tyveri fra villa har det vært forholdsvis stabilt, mens i kategorien grovt tyveri fra leilighet var det en nedgang på 25,8 prosent i perioden. Det har også vært en tydelig nedgang (41,5 prosent) i grovt tyveri fra motorkjøretøy, fra i 2.tertial 2012 til i 2.tertial 2014 Brukstyveri av motorkjøretøy Samlet ble det anmeldt brukstyveri av motorkjøretøy i 2.tertial Sammenlignet med 2.tertial 2012 var reduksjonen på 17,6 prosent. Det var nedgangen i brukstyveri av bil (25,5 prosent) som stod for nedgangen i kategorien. Det var en økning i brukstyveri av båt, mens antall anmeldelser for -motorsykkel og -moped var forholdsvis stabilt i perioden. Ran og utpressing Det var totalt 869 anmeldte tilfeller av ran og utpressing i 2.tertial 2014, en nedgang på 22,5 prosent sammenlignet med 2.tertial I 2.tertail 2013 lå antallet noe høyere enn året før. Av disse var det 586 ran, 27,7 prosent færre enn i 2.tertial Videre var det 135 grove ran, 13 anmeldelser færre enn i samme periode i Antall anmeldelser for utpressing økte med 20 anmeldelser, fra 50 til 70. Det var også nedgang i ran fra forretning/kiosk og grovt ran fra forretning/kiosk i 2.tertial 2014, sammenlignet med 2.tertial i 2012 og Bedrageri av trygde- og sosialytelser I 2.tertial 2014 var det 709 anmeldelser for bedrageri av trygde- og sosialytelser. Fra 2.tertial 2012 var det en kraftig økning til 2.tertail 2013, mens antall gikk ned igjen i samme periode i år. Anmeldelsene svinger altså mye, og er også avhengig av andre kontrollmyndigheters innsats. De fleste anmeldelsene gjelder bedrageri av trygdeytelser (654) og det var i denne kategorien antallet økte. 6

7 2.3 Økonomiforbrytelser Økonomisk kriminalitet utgjorde 2,4 prosent av alle anmeldte forbrytelser i 2.tertial Økonomiforbrytelser totalt viste en nedgang på 13,7 prosent fra 2.tertial Nedgangen har vært jevn i perioden. Økonomisk kriminalitet kan være en trussel mot enkeltpersoner og strukturer i næringslivet. Anmeldelsestallene innenfor økonomisk kriminalitet er lave, det antas å være betydelige mørketall. Sett i prosent var det særlig nedgang i kategorien korrupsjon, fra 25 anmeldelser i 2.tertial 2013 til to i sammen periode i Videre var det 12 anmeldelser av grov korrupsjon i 2.tertial 2014, mot 15 i 2.tertial 2013 og 20 i samme periode i De store svingninger i anmeldelsestallene henger trolig sammen med at dette er saker som gjerne har flere involverte, noe som gir flere anmeldelser. Nedgangen var også stor for grovt utroskap (59,6 prosent i perioden) og brudd på regnskapsloven (42,9 prosent i perioden). Forbrytelser i gjeldsforhold, som blant annet gjelder uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs, talte 444 anmeldelser 2.tertial 2014, en nedgang på 16,5 prosent fra 2.tertial Antall anmeldelser for brudd på bokføringsloven og forsikringsbedrageri var forholdsvis stabile i perioden. Anmeldelser i kategorien grovt underslag svinger i perioden, det var en økning fra 2.tertial 2012 til 2013, så en nedgang til 270 anmeldelser i sammen periode i Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162 og legemiddelloven 31 annet ledd gjelder narkotikaforbrytelsene. Straffeloven omhandler de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven inneholder straffebestemmelser for mindre alvorlige forhold. Narkotikaforbrytelser er den nest største kategorien blant forbrytelsene (19 prosent). Ved utgangen av 2. tertial 2014 ble det registrert anmeldelser, 10,3 prosent flere enn i 2.tertial den største økningen var fra 2012 til 2013, mens det var kun var en mindre økning siste år. Til forskjell fra de fleste andre lovbrudd blir narkotikalovbrudd hovedsakelig anmeldt av politi og tollvesen slik at tallene i stor grad gjenspeiler etatenes prioriteringer og ressurstilgang. 7

8 Straffeloven 162 For forbrytelser mot straffeloven 162 var det en økning på 8,6 prosent fra 2.tertial 2012 til 2.tertial 2014, det var imidlertid en nedgang fra 2.tertial 2013 til samme periode i år. Overtredelser av straffeloven 162, 1. ledd utgjør den største andelen av narkotikaforbrytelsene, antallet økte fra 2.tertial 2012 til 2013 for deretter å gå noe ned til 2.tertial Antall anmeldte overtredelser av straffeloven 162, 2. ledd har økt noe fra 2.tertial 2012 til 2.tertial De alvorligste sakene, overtredelser av straffeloven 162, 3. ledd, utgjør små tall, endringer fra år til år kan gi store prosentvise utslag. Det ble registrert 65 anmeldelser i 2.tertial Dette var en tydelig økning fra 43 i 2.tertial Straffeloven 162, 4. ledd omfatter overtredelser begått ved uaktsomhet. Det ble registrert seks anmeldelser etter denne bestemmelsen i 2.tertial 2014, mot 14 i fjor. Legemiddelloven 31 Når det gjelder anmeldelser etter legemiddelloven var det en økning på 10,1 prosent fra 2.tertial 2012 til 2.tertial 2014, økningen var størst fra 2.tertial 2012 til Anmeldelser for narkotikabruk økte fra 2.tertial 2012 til 2013, men gikk noe ned til 2.tertial Kategorien narkotikabesittelse økte med 6,7 prosent i perioden. Det var også en økning for narkotika, diverse. Antall anmeldelser for dopingbruk (17) og dopingbesittelse (69) er tatt med i tabellen. Ny lov om endringer i legemiddelloven trådte i kraft 1.juli 2013, derfor finnes det ikke sammenlignbare tall. 8

9 2.5 Voldsforbrytelser I 2.tertial 2014 ble det anmeldt voldsforbrytelser. Antallet ligger noe lavere i 2.tertial i år sammenlignet med samme periode de to foregående årene. Totalt var det 4,4 prosent færre. Liv, legeme og helbred Forbrytelse mot liv, legeme og helbred var den største gruppen innen kategorien vold. De utgjorde over en halvdel av voldsanmeldelsene. Antall saker har imidlertid gått ned med 7,1 prosent fra 2.tertial 2012 til 2.tertial Nedgangen gjelder både legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser. Antall anmeldte legemsfornærmelser har gått ned med tre prosent fra 2.tertial 2012 til 2.tertial Legemsfornærmelse med skadefølge viser sterk nedgang relativt sett. Antallet saker ble redusert med 33,3 prosent i perioden. For kategorien legemsbeskadigelse har det vært en nedgang på 16,3 prosent fra 2.tertial 2012 til Antallet legemsbeskadigelser med kniv og - med skytevåpen var stabilt. Forbrytelser mot den personlige frihet Forbrytelser mot den personlige frihet utgjorde 28,4 prosent av alle voldsforbrytelsene, anmeldelser i 2.tertial Antall anmeldelser ble redusert med 3,6 prosent i perioden, fra 9

10 2.tertial 2012 til 2.tertial 2013 var antall stabilt. Nedgangen knyttes til trusler, diverse som er den største kategorien og som preger utviklingen. I 2.tertial 2014 var det 27 anmeldelser for menneskehandel til prostitusjon og andre seksuelle formål. Antallet saker har dermed økt med to (da tallet var 25), sammenlignet med 2012 var økningen på syv saker. Når det gjelder menneskehandel til utnyttelse i tvangsarbeid eller tvangstjenester var det 17 anmeldelser i 2.tertial 2014, omtrent det samme som de to foregående årene. Vold mot offentlig tjenestemann Vold mot polititjenestemann økte fra 2.tertial 2012 til 2.tertial 2013, men viste nedgang siste år. Totalt sett har antall saker økt med 4,1 prosent i perioden. Det var i alt 785 anmeldelser 2.tertial i år. Vold mot offentlig tjenestemann viser lignende utvikling, fra 286 anmeldelser 2.tertial 2012 til 332 i 2013 og 317 samme periode i år. Vold i nære relasjoner I 2.tertial 2014 ble det registrert anmeldelser totalt i kategorien mishandling i familieforhold (forbrytelser mot straffeloven 219). Tallene har økt i treårsperioden, fra i 2.tertial 2012 til i 2013 og i år. Totalt var økningen på 12,7 prosent. Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling med legemskrenkelse. Det var i alt anmeldelser i denne kategorien 2.tertial Antallet saker hadde dermed gått noe ned sammenlignet med 2013, men ligger likevel over antallet i 2.tertial Det var kategorien mishandling uten legemskrenkelse som hadde den sterkeste økningen relativt sett i perioden. De talte henholdsvis 75 og 80 saker i 2. tertial i 2012 og 2013, mot 188 i 2.tertial i år. En økning i antall anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner blir sett som positivt, i den forstand at det er ønskelig å avdekke flere saker. Både i politiet og i samfunnet for øvrig har det vært økende oppmerksomhet omkring denne type saker. Drap 2 Kripos statistikk inneholder opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre, og gjelder kun forsettlig og overlagt drap. Da det kan være flere drapsofre i en drapssak, er det ikke alltid samsvar mellom antall saker og ofre. I 2.tertial 2014 har Kripos registrert 13 saker og 13 ofre i sin oversikt. Dette er en tydelig nedgang i antall saker og antall ofre sammenliknet med 2.tertial 2012 og særlig 2.tertial Drapstatistikken er ikke basert på tall fra STRASAK. 10

11 2.6 Seksualforbrytelser Det var anmeldelser for seksualforbrytelser ved utgangen av 2.tertial En økning sammenliknet med 2.tertial 2013, men noe nedgang (3,8 prosent) når perioden ses under ett. Det var 694 anmeldelser av voldtekt etter straffeloven 192, 1. og 2.ledd i 2.tertial Det var en nedgang på 4,3 prosent sammenliknet med 2.tertial 2012, men nærmest stabilt sammenlignet med samme periode i fjor. For voldtekt 192, 3.ledd er antall anmeldelser generelt få. I 2.tertial 2014 var det 22 anmeldelser for 192, 3.ledd, mot 27 året før. Det ble anmeldt 16 saker for grov uaktsom voldtekt i 2.tertial I kategorien forsøk på voldtekt ble det registrert 59 anmeldelser i 2.tertial i år, antallet har gått noe ned i perioden. Kategorien seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier. I undergruppen seksuell omgang med barn under 10 år (som er den mest alvorlige) var det 102 anmeldelser ved utgangen av 2.tertial Antall anmeldelser har gått ned med 24,4 prosent i perioden. Det ble registrert 233 anmeldelser for seksuell omgang med barn under 14 år i 2.tertial 2014, en økning sett i forhold til de to tidligere årene. Antall anmeldelser registrert som seksuell omgang med barn under 16 år gikk ned fra 2.tertial 2012 til 2013, og var stabilt til 2.tertial Det var 55 anmeldelser for incest 2.tertial 2014, en nedgang på 37,5 prosent i perioden. For kategorien seksuell handling med barn under 16 år ble det registrert 272 anmeldelser i 2.tertial 2014, det er lite variasjon i perioden. Denne kategorien omfatter blant annet den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd. En rekke av de tilfellene hvor barn forledes til å kle av seg foran webkamera og lignende vil bli registrert under denne bestemmelsen. Antall anmeldelser for pornografi (her er det ikke snakk om «vanlig» pornografi, begrepsbruk skyldes at statistikkgruppene ikke er oppdatert etter 2005) har økt sammenlignet med samme periode i fjor, til 217 anmeldelser i 2.tertial I kategorien pornografi via data var det 65 anmeldelser i 2.tertial Det var en økning fra 2.tertial 2012 til 2013, mens det var stabilt til 11

12 utgangen av 2.tertial Det var 225 anmeldelser for krenkende uanstendig atferd via data i 2.tertial 2014, en stor økning på 65,4 prosent fra 2.tertial Grooming-paragrafen (strl. 201a) viser seg i første rekke å være egnet for å muliggjøre inngripen tidlig i prosessen der overgriper bearbeider barnet til å medvirke til det som til slutt kan ende som et seksuelt overgrep. Antall anmeldelser for grooming var jevnt lav i perioden (9,12 og 11 anmeldelser). I 2.tertial 2014 ble det registrert 94 anmeldelser for kjøp av seksuelle tjenester, noe som er mer enn en halvering fra 2.tertial 2013 og Det er politiets innsats som i hovedsak synliggjøres i disse anmeldelsestallene. 2.7 Skadeverk Det ble anmeldt skadeverk i 2.tertial 2014, og skadeverkene utgjorde dermed seks prosent av alle anmeldte forbrytelser. I perioden gikk antall anmeldelser opp fra 2.tertial 2012 til 2013, for så å reduseres i 2.tertial 2014til omtrent samme antall som i Skadeverk på bil og motorsykkel, som var den største underkategorien, økte fra 2.tertial 2012 til 2.tertial 2013, for så å gå ned igjen i samme periode i Skadeverk ved ruteknusing viser tilsvarende utvikling. Antall anmeldelser i kategorien tagging/graffiti viser motsatt utvikling, nedgang fra 2012 til 2013, for deretter å øke i 2.tertial Antallet her påvirkes spesielt av anmeldelsestilbøyeligheten til enkelte store aktører som for eksempel kollektivtransporttilbydere. 2.8 Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet omfatter ulike lovbruddstyper innenfor hovedkategoriene ytre miljø (natur, fauna, forurensing mfl.) og det indre miljø (arbeidsmiljø/arbeidsmarked), foruten kunst og kulturminner og dyrevelferd. Kriminalitetstypen dekkes av ca. 45 spesiallover og generalklausulen om miljøkriminalitet i straffeloven 152 b. De fleste lovbruddene har av ulike årsaker vært kategorisert som forseelser. Det er igangsatt en gjennomgang av kodeverket innenfor miljøkriminalitet for å ajourføre dette i samsvar med gjennomførte endringer i lovverket. Et større antall saker utgjør forbrytelser etter skjerping av straffebestemmelsene i flere sentrale miljølover. Noen større forbrytelseskoder trekkes fram i denne gjennomgangen. Totalt var det miljøforbrytelser i 2.tertial 2014, en kraftig økning fra de rapporterte 52 anmeldelser i samme periode i fjor som skriver seg fra nevnte kategorisering i kodeverket. (Økningen i anmeldte forbrytelser har reelt vært fra i samme periode i fjor.) Fra totalen trekkes frem ni brudd mot generalklausulen i straffeloven 152 b, 667 brudd på havressursloven, 55 brudd på naturmangfoldloven, 35 brudd på plan- og bygningsloven, 29 brudd på forurensningsloven, 16 brudd på akvakulturloven, 231 brudd på dyrevelferdsloven og tre anmeldelser gjaldt brudd på kulturminneloven. 12

13 Brudd på arbeidsmiljøloven (med strafferamme på 2 år) er i loven kategorisert som forseelse. Antall brudd utgjorde 562. Totalt anmeldte miljøforseelser har også økt i perioden, til anmeldelser i 2. tertial De største undergruppene utgjør bruddene på arbeidsmiljøloven (562) og ulovlig motorferdsel (239). Antall anmeldelser på miljøkriminalitetsområdet er i stor grad avhengig av politiets og andre kontrollorganers aktivitet. Flere typer miljølovbrudd kan være vanskelige å avdekke som følge av at sakene er komplekse, mangler en tydelig fornærmet eller rammer indirekte. Andre typer miljølovbrudd er sterkt økonomisk motivert og del av organisert nasjonal eller internasjonal illegal virksomhet. 2.9 Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en sekkekategori for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre hovedkategoriene. Samlet var det anmeldelser i 2.tertial 2014, noe som utgjorde fem prosent av det totale antall anmeldte forbrytelser. Fra 2.tertial 2012 til 2.tertial 2013 økte antall anmeldelser noe, mens det har økt mer i 2.tertial 2014, totalt med 9,1 prosent. Av de store undergruppene var det en nedgang på 4,1 prosent for dokumentfalsk fra 2.tertial 2012 til samme periode i år, det var imidlertid en økning fra 2.tertial I denne undergruppen inngår blant annet benyttelse av falsk dokument, forfalskning av resept, bruk av falsk dokument som middel til forbrytelse og forfalskning av dokument. Kategorien utlendingsloven er den nest største, den har økt med 20,9 prosent i perioden. Av andre større grupper kan nevnes falsk anklage og falsk forklaring. Antall anmeldelser for falsk forklaring har gått kraftig opp fra 564 anmeldelser i 2.tertial 2013 til 921 i 2.tertial Det ble anmeldt 356 tilfeller av falsk anklage, noen som kun var små forskjeller fra 2.tertial 2012 og Ærekrenkelsene stod for 502 anmeldelser i 2.tertial Antallet slike anmeldelser økte jevnt, med 21 prosent totalt i perioden Hatkriminalitet 3 Totalt var det registrert 191 anmeldelser med hatmotiv ved utgangen av 2.tertial Dette var fem flere enn på samme tid i Det vises til Kommenterte STRASAK tall 2013 for mer omfattende tekst om hatkriminalitet. 13

14 Det blir ofte feilaktig satt likhetstegn mellom begrepene hatkriminalitet og hatvold. I materialet er derfor de anmeldelsene som er kodet som voldsforbrytelser synliggjort. Som tabellen over viser, var en stor del av anmeldelsene knyttet til voldsforbrytelser (59 prosent). Voldsaspektet var med andre ord sentralt i et flertall av sakene, men en rekke anmeldelser var knyttet opp mot andre kriminalitetstyper som for eksempel skadeverk. I tabellen under vises type hat-motiv som er registrert i anmeldelsene. I en del av anmeldelsene er det registrert flere hat-motiv samtidig. Antall merkinger vil derfor totalt sett være flere enn det totale antall anmeldelser. Anmeldelser knyttet til rase/etnisk tilhørighet er den største kategorien. Pr 2.tertial 2014 var det 90 anmeldelser knyttet til denne typen hat-motiv, mens antallet 2.tertial 2013 var 88. I 1. tertial 2014 hadde kategorien religion 19 anmeldelser, mens det var 21 på samme tid i Kategorien seksuell legning som motiv var registrert med 32 anmeldelser i 2.tertial 2014, en økning fra samme tid i 2013 da det var 22 anmeldelser. Tabellen viser et relativt stort antall anmeldelser der hatmotivet er kodet som annet. I 2.tertial 2014 var det 58 slike anmeldelser, mens antallet var til 76 i 2.tertial Det totale antall anmeldte slike saker er lavt, spesielt når man ser antall hatkrimsaker i forhold til den registrerte kriminaliteten totalt. Det er grunn til å tro at omfanget av saker på dette området er større, altså at det er mørketall. 14

15 3. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultater av politiets straffesaksbehandling. Utgangspunktet er de deler av politiets driftsstatistikk som viser utviklingen i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, saker under arbeid og bruk av inndragning. 3.1 Påtaleavgjorte saker Det ble påtaleavgjort forbrytelser til og med 2. tertial Antallet påtaleavgjorte saker er dermed jevnt reduser i perioden. Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke oppklarte). I alt av de påtaleavgjorte sakene i 2.tertial 2014 hadde status som oppklart. Både antallet og andelen oppklarte saker er dermed høyre 2.tertial i år enn i fjor, noe som kommer til uttrykk i en høyere oppklaringsprosent. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser lå ved 2.tertial 2014 på 38,3 prosent, mens den på samme tidspunkt i fjor lå på 37,5 og i 2012 på 36,1 Oppklaringsprosenten har dermed gått jevnt opp i perioden. Selv om gjennomsnittlig oppklaringsprosent ligger på et høyere nivå 2.tertial i år sammenlignet med i fjor, har alle kriminalitetstypene, med unntak av vinningsforbrytelsene, lavere oppklaringsprosent. I kraft av å utgjøre så stor mengde av forbrytelsene har oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelsene stor påvirkning på gjennomsnittlig oppklaringsprosent. Oppklaringsprosenten for volds-, seksual- og narkotikaforbrytelser har vist nedgang hvert av årene fra 2012 og viser slik en uønsket utvikling. 15

16 Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelsen registreres i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse i saken. Saksbehandlingstiden er en indikator for tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Her tas utgangspunkt i saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller som er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser ved utgangen av 2.tertial 2014 lå på 119 dager. Saksbehandlingstiden har økt hvert av årene fra 2.tertial 2012 til i år, med seks dager siden i fjor og med 10 dager siden De store gruppene vinning, narkotika og vold har økt saksbehandlings-tiden år for år i perioden. Vinningsforbrytelsene er den kriminalitetstypen som har hatt størst økning i behandlingstid disse årene. Antall dager har økt fra 120 i 2.tertial til 136 i år. Saksbehandlingstiden for voldssaker har økt fra 109 dager 2.tertial i 2012 til 125 i år. Saksbehandlingstiden i narkotikasaker har økt de siste tre årene, fra å utgjøre 89 dager 2.tertial 2012 til 102 i 2.tertial i år. Seksualforbrytelsene hadde saksbehandlingstid på 156 dager ved avslutning av 2.tertial i år. Antall dager er dermed sterkt redusert i forhold til de to foregående årene, med 11 dager fra i fjor til i år. Saker med særlig saksbehandlingsfrist Det er fastsatt en særskilt frist for saksbehandlingstid for visse voldssaker og i saker der mistenkte er under 18 år. For nærmere definerte statistikkoder innenfor voldsområdet er det fastsatt at en saksbehandlingstid på 90 dager ikke skal overstiges, med mindre hensynet til etterforskningen, eller andre omstendigheter, gir grunn til det. Voldssaker med frist Det var i alt saker som var kategorisert som voldssaker med frist i 2.tertial i år. Det har vært en nedgang i denne type saker fra Saksbehandlingstiden for de prioriterte voldssakene lå totalt sett på 89 daget, og har ligget på dette nivået i treårsperioden. De oppklarte forbrytelsene hadde 99 dagers saksbehandlingstid 2.tertial i år. Fra 2012 har antall dager økt svakt, fra 96 i 2.tertial 2012 til 98 i 2013, til 99 i år. Firsten på 90 dager er dermed overholdt totalt sett, men ikke for de oppklarte sakene. 16

17 Mistenkte under 18 år Frist for saksbehandling i saker som gjelder personer under 18 år, er fastsatt i straffeprosesslovens 249, 2.ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Antallet saker med mistenkte under 18 år var igjen redusert, pr 2.tertial i år utgjorde de saker. Saksbehandlingstiden for alle saker med frist og oppklarte saker med frist lå på henholdsvis 38 og 35 dager 2.tertial i år, det samme som i fjor. Sammenlignet med 2.tertial 2012 har saksbehandlingstiden økt med henholdsvis tre og fire dager. 3.2 Saker under arbeid og restanser Det er viktig at det er noenlunde balanse mellom innkomne og utgående saker for at politiet skal ha god oversikt over straffesaksbehandlingen. Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker i politidistriktene, både forseelser og forbrytelser. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv kontroll over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at påtaleavgjørelse foreligger vil sakene avvente vedtakelse av forelegg eller rettskraftig dom. Relativt få, men de alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, er også sendt statsadvokatene til avgjørelse. Berammelse av tid for hovedforhandling er også avhengig av domstolenes, og som regel forsvarernes, kapasitet. Etter at dom er falt, vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens ønske om bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken telle som en sak under arbeid, påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. Figuren under viser beholdningen av ikke rettskraftige tertialvis mellom 2.tertial 2012 og 2. tertial i år. Politiet hadde saker under arbeid ved avslutningen av 1.tertial Når man sammenligner tertial for tertial, fremgår at antallet saker har økt fra 1. tertial i år og at antallet saker nå ligger på det nest høyeste nivået i perioden fra 2.tertial

18 De ikke påtaleavgjorte sakene utgjorde og de påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige sakene Begge kategorier saker under arbeid, både de ikke påtaleavgjorte og de påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige sakene har økt fra 1. tertial til 2.tertial i år. Utviklingen de siste tre årene er ujevn og viser ingen klar tendens. Politiet hadde totalt saker under arbeid ved avslutningen av 2.tertial 2014, disse fordelte seg noenlunde likt på ikke påtaleavgjorte saker og påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker. Begge kategorier av saker viser nedgang fra årsskiftet. Men den generelle tendens er at antallet saker har vært økende i perioden. Restanser Den delen av politiets saksbeholdning som er blitt eldre enn tre måneder karakteriseres som restanser. Tabellen under viser utviklingen i restansebeholdningen for saker eldre enn 12 måneder mellom 2.tertial 2012 og 2.tertial i år. Antall restansesaker totalt sett har økt tertial for tertial og ligger, med saker, på sitt høyeste i perioden. Den største mengden av restansesaker er de påtaleavgjorte, ikke rettskraftige sakene. Disse har økt jevnt tertial for tertial i siden 2.tertial Antallet ikke påtaleavgjorte lå på saker 2.tertial i år. De har ligget på relativt stabilt på dette nivået, etter at de i 2.tertial 2013 økte relativt sterkt. 18

19 3.3 Inndragning De senere årene har det vært økt oppmerksomhet på å bruke muligheten for inndragning av lovovertrederens utbytte fra straffbare handlinger. Statistikken teller antall inndragninger av utbytte etter straffeloven 34, antall inndragninger av gjenstander etter straffeloven 35 og utvidet inndragning etter straffeloven 34a. I tillegg angis summen av registrerte inndratte beløp. Tabellen viser at inndragningsbeløp har økt sterkt fra 2.tertial i fjor og fra Totalt inndragningsbeløp i 2.tertial i år lå på 152 millioner norske kroner. Antallet inndragningskrav har ikke hatt noen sterk vekst, noe som betyr at det er store inndragningsbeløp som preger utviklingen, heller enn økningen i inndragningskrav. Inndragningsbeløpet kan variere mye fra en periode til en annen fordi enkeltsaker kan gjøre store utslag den ene eller annen retning. Antallet inndragningskrav med hjemmelsgrunnlaget str.l. 34 (utbytte) lå i 2.tertial i år på 684, nær det samme som i 2012 og Antallet inndragningskrav med hjemmelsgrunnlag 35 (gjenstand) lå på pr 2.tertial i år, noe lavere enn i 2.tertial i fjor. Utvidete inndragninger (straffeloven 34a) utgjør et lite antall saker, og tallene har variert fra år til år. Det var 35 saker i 2. tertial i år. 19