Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging

Transkript

1 Kommenterte STRASAK-tall 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging

2 1. INNLEDNING... 3 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall KRIMINALITETSUTVIKLINGEN Generell utvikling og sammendrag... 4 Forbrytelser... 4 Forseelser... 7 Sammendrag politiets straffesaksbehandling Vinningsforbrytelser... 8 Simple tyverier... 9 Grove tyverier... 9 Brukstyveri av motorkjøretøy Ran og utpressing Økonomiforbrytelser Narkotikaforbrytelser Legemiddelloven Samlet om narkotikaforbrytelser Voldsforbrytelser Vold i nære relasjoner Drap Seksualforbrytelser Samlet om seksualforbrytelser Skadeverk Miljøforbrytelser Annen kriminalitet POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING Påtaleavgjorte saker Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid Saker med særlig saksbehandlingsfrist Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid for politidistriktene Saker under arbeid og restanser Restanser Inndragning... 27

3 1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling fra 2010 sammenlignet med 2009, og den siste femårsperioden ( ). Lovbrudd er betegnelsen for både forseelser og forbrytelser. I denne rapporten er det først og fremst forbrytelsene som omtales, disse regnes for å være handlinger av grovere karakter. I rapportens første del kommenteres kriminalitetsutviklingen. I andre del av rapporten kommenteres resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. Statistikken er basert på politiets straffesaksregister, STRASAK. Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også baseres på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall Fra og med årsrapporten for 2008 ble kriminalitetsutviklingen kommentert med bakgrunn i ujusterte tall. Ujusterte tall gir et bilde av kriminaliteten slik den blir registrert på anmeldesestidspunktet 1. Mørketall Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales gjerne som mørketall. SSBs levekårsundersøkelser og andre undersøkelser, herunder politiets publikumsundersøkelse, indikerer at andelen av straffbare forhold som anmeldes, og dermed blir kjent for politiet, varierer for ulike kriminalitetstyper. Anmeldelsesstatistikken påvirkes av flere forhold, som publikums tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd, oppdagelsesrisiko og politiets og andre myndigheters innsats, kontroll og prioriteringer. 1 Etter hvert som det samles inn mer informasjon i den enkelte sak som registreres kan lovbruddets status endres. Dette gjør at tallgrunnlaget blir justert. 3

4 2. Kriminalitetsutviklingen Kriminalitetsutviklingen beskrives her gjennom utviklingen i anmeldte straffbare forhold registrert av politiet. 2.1 Generell utvikling og sammendrag Det ble anmeldt forbrytelser og forseelser i Antallet anmeldte forbrytelser viser dermed en nedgang på 2,4 prosent i forhold til i fjor. Antallet saker viste en viss tilbakegang fra 2006 til og med 2008, for deretter å øke kraftig i I 2010 ble antallet saker redusert. Totalt sett i perioden må tallene kunne sies å ha holdt seg stabile. Antallet forseelser økte med 2,5 prosent fra 2009 til 2010, etter en tilbakegang fra 2008 til Også her preges det generelle bildet i femårsperioden av stabilitet. Forbrytelser Nedgangen for alle anmeldte forbrytelser fra 2009 til 2010 knyttes særlig til kategorien vinning, som representerer den største gruppen av saker og som også har vist relativt sterkt tilbakegang siste år (5,9 prosent). Antallet saker ble redusert med om lag Anmeldte forbrytelser , kriminalitetstyper Endring %vis Endring %vis Økonomi ,1 6,7 Vinning ,9-6,4 Vold ,6 3,4 Seksual ,8 20,2 Narkotika ,6 9,0 Skadeverk ,4-8,9 Miljø ,3-40,6 Annen ,2 10,8 I alt ,4-2,2 Kilde jus068 Statistikken for vinning viser at antallet saker lå på sitt høyeste ved inngangen til femårsperioden, med nær saker, mens det i år er saker. Når man ser utviklingen fra det ene året til det andre ser man at tallene har en synkende tendens med unntak av I 2010 er antall saker tilbake på 2008 nivå. Nedgangen siste år gjelder de fleste underkategoriene. Det er særlig positivt at grove tyverier fra villa, leilighet og hytte viser nedgang. Kategorien skadeverk viser en reduksjon på 16,4 prosent. Dette er den største nedgangen relativt sett bortsett fra miljøforbrytelser som har svært få anmeldelser. Narkotikaforbrytelsene derimot viser en sterk økning, på hele 15,6 prosent, sammenlignet med i fjor. Antallet saker økte med mer enn fra 2009 til Med saker i 2010 ligger antall saker langt over de øvrige år i femårsperioden. Narkotikastatistikken kan indikere utviklingen av illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika. Forhold som ikke har noe med omfanget av narkotika kan også påvirke tallene som fremkommer i statistikken. Blant annet har politiets og tollvesenets prioriteringer og ressursbruk trolig en signifikant innvirkning på statistikken. Både for Oslo og for resten av landet kan den store økningen i antall saker og beslag delvis forklares med at politiet har intensivert sin innsats i denne type saker etter at politikonflikten ble avsluttet. Store enkeltbeslag vil naturligvis også ha innvirkning på statistikken for beslaglagt mengde. Beslagene kan være et resultat av grundig politi - og tollarbeid, men også tilfeldigheter. 4

5 Kategorien voldsforbrytelser har økt noe fra i fjor til saker i Totalt sett har tallene holdt seg relativt stabil i femårsperioden, men det er endringer i underkategoriene. Særlig knyttes dette til at det i 2006 kom en ny straffebestemmelse om mishandling i familieforhold, straffelovens 219. Denne type saker har økt fra år til år, etter at bestemmelsen trådte i kraft ( ). Det er fortsatt grunn til å tro at økningen har sammenheng med en større oppmerksomhet på denne type saker, både i politi og i samfunnet for øvrig. Parallelt med denne økningen har de ulike kategorier av legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser gått ned med 11,2 prosent siden Antallet seksualforbrytelser viser en økning på 0,8 prosent fra i fjor til i år, og har gått opp fra år til år i femårsperioden, med 20,2 prosent fra 2006 til Noe av økningen tilskrives kjøp av seksuelle tjenester, som ble kriminalisert i Det er ellers registrert en nedgang av voldtektssaker siste år samt en liten reduksjon av saker som gjelder seksuell omgang med mindreårige. Anmeldt seksuell handling med barn har imidlertid økt sterkt siste år. Faktorer som kan påvirke økning av anmeldelser for seksuell handling med barn under 16 år er et økende bruk av sosiale medier. Flere bruker elektroniske medier hvor muligheten for misbruk og handlinger som rammes av seksuallovgivningen er til stede. Den teknologiske utviklingen de siste fem år, og politiets økte fokus på seksualforbrytelser, kan være med å påvirke at flere forhold blir anmeldt. Antallet økonomiske forbrytelser har vist en økning fra 2009 til 2010 på 2,1 prosent, og med 6,7 prosent siden Tallene totalt sett må sies å ha holdt seg relativt stabile i femårsperioden. Det har vært små variasjoner fra år til år. Det er noe ulik utvikling innen kategoriene. Forbrytelser i gjeldsforhold, grovt bedrageri, brudd på bokføringsloven og heleri utgjør i dag de største gruppene innen kategorien. Grove bedragerier og brudd på regnskapsloven har vist tilbakegang siste år. Den sterke nedgangen i antallet anmeldte skadeverk fra i fjor til i år, på 16,4 prosent, gjenfinnes i alle underkategorier av skadeverk. Det er færre anmeldelser både når det gjelder skadeverk på bil og motorkjøretøy, ruteknusing og tagging. Samlekategorien annen kriminalitet økte med 4,2 prosent fra 2009 til I denne samlekategorien inngår blant annet dokumentfalsk, som har økt med 2,3 % fra i fjor til i år. De fleste miljølovbrudd er forseelser. Lave tall gjør at små endringer gir store prosentvise utslag. I 2010 talte miljøforbrytelsene 60 anmeldelser. Tallet er det laveste som er registrert i femårsperioden. Noe av nedgangen kan tilskrives at forvaltningen har innført overtredelsesgebyrer. 5

6 Anmeldte forbrytelser, etter kriminalitetstype, 2010 (N= ) Miljø 0,0 % Narkotika 16,7 % Skadeverk 6,6 % Annen 3,8 % Økonomi 2,5 % Seksual 1,5 % Vold 9,8 % Vinning 59,0 % Figuren over viser at vinningskriminalitet utgjør den største delen av det samlede antall anmeldte forbrytelser, med 59 prosent. Narkotikaforbrytelsene utgjør den neste største andelen, med 16,7 prosent. Nedgangen i antallet vinningsforbrytelser i år, samtidig med en økning i antallet narkotikaforbrytelser, gjør at disse andelene er forskjøvet i forhold til hverandre. Voldsforbrytelsene er den tredje største gruppen av forbrytelser. De utgjorde 9,8 prosent av alle forbrytelser mens skadeverk følger deretter, med 6,6 prosent. De øvrige kriminalitetstypene utgjør kun en liten andel av det totale antall anmeldte forbrytelser i

7 Forseelser Halvparten av forseelsene er trafikksaker. Trafikkforseelsene stod også for en stor andel av den tallmessige økningen fra 2009 til Omfanget av anmeldte trafikkforseelser er påvirket av politiets innsats på området. Blant trafikkforseelsene utgjør kjøring uten gyldig førerkort og fartsovertredelser store grupper saker gjaldt promillekjøring. Andre store kategorier av forseelser er naskeri som utgjør saker og forseelser mot den alminnelige orden og fred, saker. Anmeldte forseelser , kriminalitetstyper Endring %vis Endring %vis Økonomi ,9 10,7 Vinning ,2 4,0 Vold ,1-28,5 Seksual ,0-12,0 Skadeverk ,2 32,2 Miljø ,4-2,1 Arbeidsmiljø ,7-19,8 Trafikk ,8-4,7 Annen ,5 7,1 I alt ,5 0,6 Kilde jus068 Sammendrag politiets straffesaksbehandling Oslo hadde den laveste oppklaringsprosenten av politidistriktene, med et gjennomsnitt på 23,7 prosent i 2010, men likevel en bedring på 3,7 prosentpoeng i forhold til Dersom man tar ut Oslo av beregningsgrunnlaget, ligger oppklaringsprosenten for de øvrige distriktene på 41,5 prosent. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent på slutten av 2010 var 37,4 prosent. Et slikt resultat representer det høyeste nivå på oppklaringsprosenten i femårsperioden og hele 3,1 prosentpoeng økning siden Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for forbrytelser ble redusert med en dag i løpet av 2010, men viser en økning på ti dager i femårsperioden. 7

8 2.2 Vinningsforbrytelser Vinningsforbrytelser er den desidert største kategorien av forbrytelser. Den utgjorde 59 prosent av alle anmeldte forbrytelser i år. I femårsperioden har antallet saker totalt variert, uten å vise en klar tendens. Fra i fjor til i år ble antall saker redusert med 5,9 prosent. Totalt i femårsperioden har nedgangen vært på 6,4 prosent. Tyveri er den største hovedgruppen i kategorien vinning. Anmeldte vinningsforbrytelser , utvalgte undergrupper Endring %vis Endring %vis Vinningskriminalitet i alt ,9-6,4 Simpelt tyveri ,0-2,3 fra villa ,8-24,9 fra leilighet ,1-15,1 fra hytte ,0-10,6 fra butikk ,9 13,2 fra restaurant/kafè ,0-8,3 fra motorkjøretøy ,4-23,3 av sykkel ,2-0,3 av kjennemerke ,6 29,2 Grovt tyveri ,8-9,6 fra villa ,7 13,3 fra leilighet ,2-3,9 fra hytte ,3-9,4 fra butikk ,8-5,4 fra motorkjøretøy ,3-40,5 fra person på off sted ,1 25,4 Brukstyveri av motorkjøretøy ,2-23,5 bil ,6-28,6 motorsykkel ,5-11,3 moped ,9-25,4 båt ,7-27,1 Utpressing og ran ,9 19,3 utpressing ,6 15,3 ran ,4 20,3 grovt ran ,9 44,5 ran fra forretning/kiosk ,3 27,3 grovt ran fra forretning/kiosk ,1 29,2 drosjeran ,0 33,3 ran av bank, post og verditransport ,0 400,0 Andre utvalgte undergrupper ,0-52,2 bedrageri trygdeytelser ,1-50,3 bedrageri sosialytelser ,9-66,8 Kilde jus 065 8

9 Simple tyverier Simple tyverier er den største tyverigruppen. Det ble anmeldt simple tyverier i Med dette er antallet simple tyverier i 2010 redusert med 4,0 prosent. Den største nedgangen fra i fjor til i år gjaldt simpelt tyveri fra motorkjøretøy og simpelt tyveri fra villa, som ble redusert med henholdsvis 17,4 og 14,8 prosent. Sykkeltyveriene utgjør den største enkeltgruppen av simple tyverier. Etter en økning fra 2008 til 2009, ser vi igjen en nedgang i 2010 med 2,2 prosent. Gruppen utgjorde totalt saker i 2010, og for femårsperioden er det en nedgang på 0,3 prosent. Grove tyverier Grove tyverier har hatt en reduksjon i antall anmeldelser fra 2009 til 2010 på 6,8 prosent, noe som utgjør saker. Antall anmeldte saker har variert noe i femårsperioden, og ligger i 2010 på det laveste i perioden. Politiet har hatt en målrettet innsats for å redusere vinningskriminalitet, særlig innenfor mobil vinningskriminalitet. Dette har bidratt til reduksjon innenfor grove tyverier. Grovt tyveri fra motorkjøretøy har hatt den største nedgangen i femårsperioden, både rent tallmessig og relativt sett. De ble redusert med 40,5 prosent for femårsperioden. Nedgangen fra i fjor til i år var på 8,3 prosent. Grovt tyveri fra hytte er redusert med 22,3 prosent fra 2009 til i år. Det er registrert anmeldelser i 2010, hvilket er det laveste antall i løpet av femårsperioden. Det er videre registrert en sterk nedgang i grove tyveri fra bolig siste år, etter at de over flere år har økt. Grove tyveri fra villa og grove tyveri fra leilighet ble redusert med henholdsvis 19,7 og 16,2 prosent fra i fjor til i år. Mobil vinningskriminalitet er spesielt utfordrende for politiet i egenskap av å være geografisk ubundet og godt organisert. Gjennom ulike prosjekter over hele landet har politiet jobbet målrettet mot denne kriminaliteten, på tvers av distrikter og over landegrenser. Dette mener vi nå å kunne se en positiv effekt av. Oslo politidistrikt har blant annet opprettet en egen enhet for å bekjempe vinningskriminalitet og det er etablert et godt bilateralt politisamarbeid med Romania. Dette synes å ha gitt positive resultater ved at grovt tyveri fra motorkjøretøy, hytte, villa og leilighet er redusert. Samtidig er man oppmerksom på at de mobile vinningskriminelle skifter fokus og retter kriminalitet mot andre arenaer, som for eksempel skoler og offentlig bygg. Kripos vurdering er at disse tyveriene har hatt preg av raid, vært godt organisert og utført med høy grad av profesjonalitet. Det siste året har det vært et stort fokus på den mobile vinningskriminaliteten, både i politiet og i media. Erfaringer fra prosjekter som jobber med mobil vinningskriminalitet, viser at noen få grupperinger/nettverk står for mye av denne vinningskriminaliteten. Det har vært viktig å peke ut disse og få dem ut av kriminalitetsspiralen. Andre faktorer som kan bidra til å minske vinningskriminaliteten er publikum som er flinkere til å ta forholdsregler samt politidistriktene og særorganenes målrettede innsats mot denne kriminaliteten. Grovt tyveri fra bil/motorkjøretøy gikk også ned i 2010 med 8,3 prosent sammenlignet med Denne nedgangen føyer seg inn i en nedadgående tendens fra I femårsperioden har denne kategorien blitt redusert med 40,5 prosent. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er en stor gruppe innenfor kategorien grove tyverier. Den økte sterkt fra nittiårene og til og med Det ble så registrert en nedgang fra 2007 til 2008, men fra 9

10 2008 til 2010 har det igjen vært en økning, og fra 2009 til 2010 var oppgangen på 1,1 prosent. Dette innebærer at det totalt sett har vært en økning på 25,4 prosent i femårsperioden. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen, og tyveriene skjer gjerne i sentrumsområdene, da på jernbanestasjoner og utesteder, i parker og liknende steder der mange mennesker er samlet. Det er identifisert flere grupperinger som har spesialisert seg på denne typen tyverier. Brukstyveri av motorkjøretøy Samlet ble det i 2010 anmeldt brukstyveri av motorkjøretøy. Etter en jevn nedgang de første tre årene i femårsperioden, fulgte en økning i Fra 2009 til 2010 har det igjen vært en nedgang, da på 9,2 prosent. Antallet saker er totalt sett blitt redusert i femårsperioden, med 23,5 prosent. Det er brukstyveri av bil som utgjør hovedmengden av brukstyveriene. Antallet bilbrukstyverier har imidlertid vært sterkt avtagende de senere årene. Det var betydelig reduksjon de første tre årene i femårsperioden. I 2009 var det en økning i antall anmeldte saker, men fra i fjor til i år er det igjen en nedgang på 6,6 prosent. Antall saker ligger nå på det laveste i femårsperioden. Nedgangen fra 2006 til 2010 er på 28,6 prosent. Brukstyveri av motorsykkel visste en nedgang de tre første årene, deretter fulgte en oppgang i Fra 2009 til 2010 ser man imidlertid igjen en nedgang på 12,5 prosent, noe som også gjør at antall anmeldelser for 2010 er det laveste i femårsperioden. Brukstyveri av moped og brukstyveri av båt viser begge en nedgang fra 2009 til 2010 og ligger i 2010 på det laveste nivå i femårsperioden. Ran og utpressing Antall anmeldte tilfeller av ran og utpressing har samlet sett vist tilbakegang fra i fjor til i år. Antallet ran økte i perioden 2006 til 2009, men viser en nedgang på 6,4 prosent fra 2009 til En betydelig andel av personranene skjer i Oslo politidistrikt. En gjennomgang av saker i Oslo viser at ranene ofte er begått av unge menn som allerede har et kriminelt rulleblad, da spesielt rusavhengige, og av ungdommer (såkalte ungdomsran der ungdom raner andre ungdommer). Antallet grove ran økte også i årene mellom 2006 og 2009, for så å gå tilbake med 10,9 prosent, fra i fjor til i år. Til tross for denne nedgangen har det i løpet av femårsperioden vært en økning på hele 44,5 prosent. Bank-, post- og verditransportran forekommer sjeldent i Norge. I 2010 ble det registrert ti ran av bank, post og verditransport. Dette er dobbelt så mange som i Ran fra forretning/kiosk har gått opp med 27,3 prosent siden 2009 og antall saker er nå det høyeste i femårsperioden. Det er variasjoner fra år til år, og det er derfor vanskelig å se noen klar trend. Det samme gjelder grovt ran fra forretning/kiosk, hvor det heller ikke er noen klar trend i femårsperioden, men det er registrert en oppgang på 8,1 prosent fra i fjor til i år. Når det gjelder ran av butikk og ran av person så kan det være feilregistrering mellom disse kategoriene, men den totale summen av anmeldelser er riktig. Politidirektoratet kjenner til at enkelte saker kan bli feilkodet mellom disse to kategoriene, og vi vil se nærmere på denne registreringen. Andre utvalgte undergrupper som også er vinningsforbrytelser er bedrageri av trygdeytelser og bedrageri av sosialytelser. I 2006 utgjorde disse to undergruppene anmeldelser som er det høyeste tallet i femårsperioden, mot 870 anmeldelser i Dette er en nedgang på 52,2 prosent 10

11 over en femårsperiode. Fra 2009 til 2010 er det en reduksjon på 35 prosent. Det er flest anmeldelser av bedrageri trygdeytelser med anmeldelser i 2006, og i 2010 er det 801 anmeldelser. Over femårsperioden er det en reduksjon på 50,3 prosent. Fra 2009 til 2010 er det en reduksjon på 34,1 prosent. 2.3 Økonomiforbrytelser Økonomisk kriminalitet kan gjerne defineres som profittmotiverte, lovstridige handlinger som begås innenfor, eller med utspring i, en økonomisk virksomhet som i seg selv er - eller gir seg ut for å være - lovlig 2, og skiller seg slik fra annen vinningskriminalitet. I vurderingen av den enkelte sak kan likevel et kategorisk skille mellom økonomisk kriminalitet og vinningskriminalitet være vanskelig. Anmeldt økonomisk kriminalitet , utvalgte undergrupper Endring %vis Endring %vis Økonomisk kriminalitet i alt ,1 6,7 pengefalsk ,6 19,7 grovt underslag ,6 9,5 grovt bedrageri ,7-41,7 forsikringsbedrageri ,6 11,0 forbrytelse i gjeldsforhold ,3 12,9 korrupsjon ,0 42,9 grov korrupsjon ,2 11,1 heleri ,8-18,4 bokføringsloven ,3 - regnskapsloven ,4-50,7 merverdiavgiftsloven ,5-18,1 Kilde jus 065 Totalt sett har antallet anmeldte økonomiforbrytelser vist økning på 6,7 prosent i perioden 2006 til 2010, med en økning på 2,1 prosent fra 2009 til Økonomisk kriminalitet utgjorde 2,5 prosent av alle anmeldte forbrytelser i Grove bedragerier er redusert med 32,7 prosent fra 2009 til 2010, men antallet i 2009 lå høyt i femårsperioden. I løpet av femårsperioden er antallet redusert med 41,7 prosent. Det er usikkert om tilbakegangen i løpet av femårsperioden skyldes lavere anmeldelsestilbøyelighet eller en reell nedgang i begått kriminalitet. Bedragerier gjennomføres på ulike måter og utøves mot privatpersoner, firmaer og offentlige virksomheter. Det er usikkert hva slags type grove bedragerier som har nedgang. Statistikken gir i liten grad grunnlag for nærmere beskrivelse av sakstypen. SSB har gjennomført undersøkelser som tyder på at bedragerier mot virksomheter har blitt redusert de siste årene 3. Skimming, der kortinformasjon kopieres med tanke på misbruk, er en utfordring. Statistikken gir imidlertid ikke grunnlag for å beskrive utviklingen her da denne typen saker vil kunne figurere under ulike straffebestemmelser, blant annet grovt bedrageri. 2 Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet SSB: Virksomheter som ofre for økonomisk kriminalitet,

12 Forbrytelser i gjeldsforhold, som blant annet omhandler uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs, talte 843 anmeldelser i 2010, og økte dermed 2,3 prosent sammenlignet med Antallet saker har variert i femårsperioden og tendensen virker stabil, men 2010 er det høyeste antallet registrert (samme som i 2007). Det er usikkert hva økningen skyldes, og hvordan den finansielle uroen kan ha påvirket tallene, for eksempel melder Brønnøysundregistrene om en nedgang i antall konkurser og tvangsavviklinger i 2010, men at det er et stykke ned til tallene før finanskrisen satte inn 4. Forsikringsbedragerier er skilt ut med egen kode. De utgjorde 192 saker i 2010 og er det høyeste antallet registrert i femårsperioden. Antallet anmeldte saker gjenspeiler rapporteringen fra forsikringsbransjen. Statistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon tyder på at de registrerer en økende trend av forsikringssvik 5. Grove underslag lå på et stabilt nivå fra , men har økt de siste to årene. En økning på 2,6 prosent fra 2009 til 2010 utgjør likevel ikke en stor vekst i antallet saker. Anmeldelser som gjelder brudd på regnskapsloven er omtrent halvert i femårsperioden. Brudd på bokføringsloven har vist en jevn økning siden første registrering i 2008, men økningen fra 2009 til 2010 var på 55,3 prosent. Nedgangen i brudd på regnskapsloven og økningen i brudd på bokføringsloven kan tilskrives at bokføringsloven erstattet deler av regnskapsloven. Brudd på merverdiavgiftsloven har variert sterkt mellom 199 og 313 saker i femårsperioden, med en økning på 26,5 prosent fra 2009 til 2010 (fra 200 til 253). Kategorien viser imidlertid en nedgang på 18,1 prosent for hele femårsperioden. Utviklingen når det gjelder disse kategoriene oppfattes å henge nært sammen med kontrollorganenes aktivitet, for eksempel kan man anta at i 2010 har prosjektet fiktiv faktura bidratt til økningen. Noen av overtredelsene som gjelder heleri betegnes som økonomisk kriminalitet. I 2010 utgjorde disse 507 saker og sammenlignet med 2006 en nedgang på 18,4 prosent. Heleri og hvitvasking blir ofte sett i sammenheng. Heleri defineres som det å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. For analyser og trender om økonomisk kriminalitet henvises det til ØKOKRIMs rapporter. 4 pressemelding Svikstatistikk 2009, 12

13 2.4 Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162 og legemiddelloven 31 annet ledd regulerer narkotikaforbrytelsene. Straffeloven regulerer de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven har straffebestemmelser for det som regnes som mindre alvorlige forhold. Omfanget av registrerte narkotikaforbrytelser gjenspeiler først og fremst politiets egen innsats. Narkotikaforbrytelser er den nest største kategorien blant forbrytelsene. I 2010 ble det registrert anmeldelser, noe som utgjorde en andel på 16,7 prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser. Sammenlignet med 2009 som hadde anmeldelser er det en økning på 15,6 prosent. Dette innebærer en markant oppgang i forhold til de fire foregående årene. Anmeldte narkotikaforbrytelser , utvalgte undergrupper Endring %vis Endring %vis Narkotikaforbrytelser i alt ,6 9,0 Legemiddellovens ,4 3,6 narkotikabruk ,5 9,4 narkotikabesittelse ,4-4,2 narkotika, diverse ,6-3,6 Straffelovens ,1 14,7 1. ledd ,7 15,1 2. ledd ,3 11,9 3. ledd ,6-2,2 4. ledd ,0-42,9 Kilde jus 065 Straffeloven 162 Når det gjelder anmeldelser etter straffeloven 162 er det en økning fra 2009 til 2010 på 18,1 prosent. Totalt for femårsperioden er det en økning på 14,7 prosent. Førsteleddsakene (str.l 162, 1. ledd) utgjør den største andelen av narkotikaforbrytelsene. Det siste året har det vært en økning på 17,7 prosent, til anmeldelser. Dette er det høyeste tallet som har blitt registrert i femårsperioden. Antallet anmeldte andreleddsaker (str.l 162, 2. ledd) økte fra 2009 til 2010 med hele 30,3 prosent med anmeldelser. Det har vært en økning på 11,9 prosent denne femårsperioden. Antallet saker er også her det høyeste registrerte i femårsperioden. De alvorligste sakene, straffelovens ledd, utgjør små tall og endringer fra år til år gjør store prosentvise utslag. Det ble anmeldt 87 saker i Sett over en femårsperiode så er det kun en reduksjon på 2,2 prosent. Straffelovens ledd er overtredelser begått ved uaktsomhet, som ikke er å regne som de alvorligste forholdene i seg selv. Det var registrert 20 anmeldelser av fjerdeleddssaker i 2010, mot 25 i Dette er en nedgang på 20 prosent. Sett over en femårsperiode er det en reduksjon på 42,9 prosent. 13

14 Legemiddelloven 31 Når det gjelder anmeldelser etter legemiddelloven er det en oppgang på 14,4 prosent fra 2009 til Utviklingen i antall anmeldelser var nedadgående fra 2006 til 2008, men har økt de to siste årene. Tallet i 2010 er det høyeste registrerte i femårsperioden. Anmeldelser som gjaldt narkotikabruk økte med 14,5 prosent fra i fjor til i år og anmeldelser som gjaldt narkotikabesittelse økte med 16,4 prosent, mens de begge i perioden mellom 2006 og 2009 viste avtagende tendens. Kategorien narkotika, diverse har en reduksjon på 4,6 prosent fra 2009 til Sett over en femårsperiode er det en reduksjon på 3,6 prosent. Samlet om narkotikaforbrytelser Ser vi narkotikaanmeldelsene samlet den siste femårsperioden, viser det et noe ustabilt bilde. Et relativt høyt antall saker i 2006 ble fulgt av en tiltagende reduksjon i antall saker fram til I 2010 har antall saker økt markant og ligger nå generelt høyere enn det gjorde i Dette gjelder de ulike underkategorier av narkotikakriminalitet, både de mer og de mindre alvorlige sakene. Narkotikastatistikken kan til en viss grad indikere utviklingen av illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika. Andre forhold påvirker tallene som fremkommer i statistikken, forhold som ikke har noe med omfanget av narkotika å gjøre. Blant annet har politiets og tollvesenets prioriteringer og ressursbruk trolig en signifikant innvirkning på statistikken. Både for Oslo og for resten av landet kan den store økningen i antall saker delvis forklares med at politiet har intensivert sin innsats i denne type saker etter at politikonflikten ble avsluttet. Antall anmeldelser for narkotikaforbrytelser, antall beslag og mengde må sees i relasjon til hverandre. Beslagene kan være et resultat av grundig politi - og tollarbeid, men også tilfeldigheter. Store enkeltbeslag vil naturligvis også ha innvirkning på statistikken for beslaglagt mengde. Kripos statistikk viser at antall beslag i 2010 er det høyeste siden Beslaglagt mengde har hatt ulik utvikling avhengig av stofftype. Variasjon i mengde beslaglagt stoff indikerer ikke nødvendigvis variasjon i politiets innsats. For eksempel økte antall cannabis beslag med 13,3 prosent siste år, mens mengden (kilo) ble mer enn halvert 6. Dette støtter opp under økningen av brudd på legemiddelloven og førsteleddssaker. Høye beslagstall og økt antall anmeldeleser gjenspeiler politiets økte innsats. Tabellen under viser utviklingen for antall beslag i femårsperioden. Beslag analysesaker Beslag foreleggsaker Sum beslag Andel foreleggsaker i prosent 43,4 53,1 57,1 59,3 58,8 Kilde: Kripos, 2010 Utvikling i antall beslag med undergrupper 6 Kripos narkotika- og dopingstatistikk

15 2.5 Voldsforbrytelser Det totale antallet anmeldte voldsforbrytelser har holdt seg relativt stabilt de senere årene. I 2010 ble det anmeldt voldsforbrytelser Dette er en økning på 1,6 prosent fra året før, og en økning på 3,4 prosent sammenliknet med Anmeldte voldsforbrytelser , utvalgte undergrupper Endring %vis Endring %vis Voldsforbrytelser i alt ,6 3,4 Liv, legeme og helbred ,1-11,2 legemsfornærmelse ,2-9,8 legemsfornærmelse med ,3-32,9 skadefølge legemsbeskadigelse ,5-6,0 legemsbeskadigelse med ,1-21,9 kniv legemsbeskadigelse med ,0-26,1 skytevåpen grov legemsbeskadigelse ,1-23,8 Familieforhold ,3 221,7 mishandling med ,3 427,3 legemskrenkelse mishandling uten ,3 348,0 legemskrenkelse grov mishandling med ,2 95,0 legemskrenkelse grov mishandling uten legemskrenkelse ,0 50,0 Forbrytelse mot den ,5-3,4 personlige frihet frihetsberøvelse ,7 25,2 trusler med kniv ,3 3,8 trusler med skytevåpen ,4-6,7 trusler diverse ,7-4,6 menneskehandel, prostitusjon (inkl. grov) menneskehandel, tvangsarbeid (inkl. grov) ,2-11, ,9 900,0 Kilde jus ,7 prosent av alle voldsforbrytelsene tilhører kategorien forbrytelse mot liv, legeme og helbred ( anmeldelser). Det har vært en nedgang (1,2 prosent) i antall anmeldte legemsfornærmelser i femårsperioden, og legemsfornærmelser med skadefølge er redusert med henholdsvis 32,9 prosent fra 2006 og med 16,3 prosent sammenliknet med fjoråret. 15

16 For legemsbeskadigelse har det vært en nedgang på 6,0 prosent i løpet av de siste fem årene. I denne kategorien er det en tilbakegang på 6,5 prosent fra 2009 til I saker knyttet til kategoriene legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse, er det objektivt sett ofte snakk om like grov vold, men med en forskjell i skyldkravet. Det betyr at nedgangen i antall legemsfornærmelser med skadefølge må sees i sammenheng med nedgangen i legemsbeskadigelser. Tallene for legemsbeskadigelse med kniv har gått opp og ned den siste femårsperioden, og i 2010 var det 275 anmeldelser. Dette er en nedgang på 1,1 prosent fra året før. Sammenlikner vi med antallet anmeldelser i 2006, er det en nedgang på 21,9 prosent. Det er relativt få anmeldelser for legemsbeskadigelse med skytevåpen. Både i 2009 og i 2010 var det 17 slike anmeldelser, altså en uforandret situasjon det siste året. Sammenliknet med 2006 var det en nedgang på 26,1 prosent. I flere av sentrumsområdene i de fire største byene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger) er tendensen stabil eller svakt nedadgående i femårsperioden for legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser med gjerningstidspunkt fredag, lørdag eller søndag. Det er midlertidig lokale variasjoner i antall anmeldelser gjennom perioden. Dette kan skyldes faktorer som variasjon i skjenketider- og steder, anmeldelsestilbøyelighet, politiets tilstedeværelse og tiltak i samarbeid med utelivsnæringen. Forbrytelser mot den personlige frihet utgjorde 28,1 prosent av alle voldsforbrytelsene i Antall anmeldelser har vært meget stabilt de senere årene. Fra 2009 til 2010 var det en liten nedgang på 1,5 prosent, og i løpet av de siste fem årene ser vi at det har vært en nedgang på 3,4. prosent. I kategorien trusler med kniv ser vi at tallene går noe opp og ned i femårsperioden, men vi ser en liten nedgang på 1,3 prosent fra 2009 til For trusler med skytevåpen, gikk antallet anmeldelser ned med 8,4 prosent fra 2009 til 2010, og den siste femårsperioden sett under ett, har det vært en nedgang i denne kategorien på 6,7 prosent. Det er verd å merke seg at antallet anmeldelser for frihetsberøvelser har økt relativt mye i løpet av den siste femårsperioden. Fra 2006 til 2010 ser vi en oppgang på 25,2 prosent. Det var i anmeldelser i denne kategorien mens det året før var 159 altså en økning på 15,7 prosent. I 2010 var antallet anmeldelser for menneskehandel til prostitusjon 30 og i 2009 var det 31. I perioden mellom 2006 til 2009 varierte tallene mellom 19 og 41 anmeldelser. Antallet anmeldelser for menneskehandel/tvangsarbeid var i , mens det var 7 slike anmeldelser i Vold i nære relasjoner Straffelovens 219, antallet aktive mobile voldsalarmer og antallet brudd på besøksforbud, er tre ulike indikatorer som kan antyde noe om omfang og utvikling innenfor området vold i nære relasjoner. I 2010 var det anmeldelser totalt i kategorien mishandling i familieforhold, en oppgang på 15,3 prosent fra Sammenlikner en med 2006, ser vi at det er en dramatisk økning fra 487 til anmeldelser (en økning på mer enn 500 prosent). Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling med legemskrenkelse, som hadde anmeldelser i Dette er en økning på 15,3 prosent fra året før. 16

17 Anmeldte brudd str.l. 219 Vold i nære relasjoner , utvikling i enkelte indikatorer Endring i % Endring i % ,3 408 Anmeldte brudd på ,1 88,4 besøksforbud Antall mobile voldsalarmer ,7 17,5 39 anmeldelser i 2010 gjaldt grov mishandling med legemskrenkelse. Dette er syv saker færre enn 2009, men det er nesten dobbelt så mange anmeldelser enn det som ble registrert Vi ser her at anmeldelseshyppigheten når det gjelder brudd på str.l. 219 (mishandling i familieforhold) og brudd på besøksforbud er stadig økende. Denne økningen kan sees som et positivt trekk, da dette mest sannsynlig betyr at de tiltak som er iverksatt for å løfte denne volden ut av privatsfæren, og gjøre den til et offentlig anliggende, virker. Politiets ordning med egne familievoldskoordinatorer og en utvidet bistandsadvokatordningen, er eksempler på tiltak som er iverksatt. Brudd på besøksforbud Anmeldelser for brudd på besøksforbud (forseelse) er ofte knyttet til vold og trusler i nære relasjoner. I 2010 var det brudd på oppholds-/besøksforbud, en oppgang på 32,1 prosent fra For hele femårsperioden har det vært en økning på 88,4 prosent. Mobile voldsalarmer En annen indikator når det gjelder utviklingen på feltet vold i nære relasjoner er at antall personer som får tildelt mobil voldsalarm. Det er likevel verd å merke seg at ikke alle disse sakene omhandler vold i nære relasjoner. Omlag prosent av sakene er av annen karakter. Per var det utdelt mobil voldsalarm ganger. Per var antallet Vi har de senere årene sett en stadig økning i antallet mobile voldsalarmer. At antallet alarmer er redusert i 2010, skyldes først og fremst at 2010 har vært en unntaksperiode når det gjelder mobile voldsalarmer. Dette året har alle politidistrikter arbeidet med opprydding og utskifting av gamle enheter. Det er imidlertid lite som tyder på at det reelt sett er færre trusselutsatte som benytter seg av tiltaket i dag enn tidligere. Begge de nevnte indikatorene, Straffelovens 219 og brudd på oppholds-/besøksforbud viser en økning. Dette viser at flere saker kommer til politiets kjennskap og at politiet i økende grad benytter seg av de virkemidler som er til rådighet for å beskytte ofrene. 2.6 Drap Antall drapssaker Antall drapsofre Kilde: Kripos, 2011 Antall registrerte drapssaker og drapsofre Kripos statistikk inneholder opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre, og gjelder kun forsettelig og overlagt drap. Da det kan være flere drapsofre i en drapssak er det ikke alltid samsvar mellom antall saker og ofre. I 2010 var det èn sak med 4 ofre. I 2010 er det registrert 26 saker og 29 drapsofre, det samme som i Utviklingen siden 1990 viser imidlertid en nedadgående trend, antall drapsofre har gått ned med ca.35 prosent i denne perioden. 17

18 2.7 Seksualforbrytelser Antall anmeldte seksualforbrytelser har økt hvert år fra 2006 til Økningen fra 2009 til 2010 er på 0,8 prosent, mens det har vært en økning på 20,2 prosent i femårsperioden sett under ett. Noe av økningen de to siste årene henger sammen med kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester i Det ble registrert anmeldelser for seksualforbrytelser i Anmeldte seksualforbrytelser , utvalgte undergrupper Endring %vis Endring %vis Seksualforbrytelser i alt ,8 20,2 voldtekt, 192, 1. og 2. ledd ,8 9,2 voldtekt, 192, 3. ledd ,7 48,3 grovt uaktsomt voldtekt ,0 240,0 forsøk på voldtekt ,3-22,4 seksuell omgang med barn under 10 år seksuell omgang med barn under 14 år seksuell omgang med barn under 16 år seksuell handling merd barn ,6 2, ,3 8, ,6-7,5 under 16 år incest ,1-18,6 kjøp av seksuelle tjenester av barn under 18 år ,5 56, ,5 155,6 kjøp av seksuelle tjenester ,5 - krenkende uanstendig ,0-7,4 adferd pornografi ,1 68,9 pornografi via data ,1-20,8 Kilde jus 065 Antall voldtekter etter straffeloven 192 første og annet ledd har gått ned med 6,8 prosent fra året før, og i 2010 var det 881 anmeldelser i denne kategorien. Sammenlikner en med tallene fra 2006 er det en økning på 9,2 prosent i denne kategorien. Voldtekter etter straffeloven 192,tredje ledd omfatter saker der handlingen er begått av flere i fellesskap, på en særlig smertefull eller krenkende måte, den skyldige er tidligere straffet etter denne bestemmelsen eller etter 195 eller den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. I 2010 var det 43 anmeldelser for 192 tredje ledd. Dette er en nedgang fra 2009 på 15,7 prosent. Siden antallet saker er lite, vil selv små endringer gi store prosentuelle utslag. Det er i 2010 anmeldt 17 saker for grovt uaktsom voldtekt, og dette er syv flere anmeldelser enn i Antall anmeldte forsøk på voldtekt har gått ned 13,3 prosent sammenlignet med året før, og for 2010 er det registrert 104 anmeldelser i denne kategorien. For femårsperioden i sin helhet er det en nedgang på 22,4 prosent. 18

19 Kategorien seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier, som angir ulik alvorlighetsgrad på lovbruddene. Dette gjenspeiles direkte i lovverket. For seksuell omgang med barn under 16 år er strafferammen 5 år. Strafferammen økes til 10 år for seksuell omgang med barn under 14 år, og opp til 21 års fengsel blant annet dersom barnet er under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep. I undergruppen seksuell omgang med barn under 10 år har antall anmeldelser vært relativt stabilt i femårsperioden. I 2010 var det 161 anmeldelsene og dette er èn mindre enn året før. Det er derimot en liten oppgang fra 2006 til 2010 på 2,5 prosent. Seksuell omgang med barn under 14 år har variert noe i femårsperioden. I 2010 var det 337 anmeldelser i denne underkategorien, og sammenliknet med året før er dette en oppgang på 6,3 prosent. Antallet anmeldelser registrert som seksuell omgang med barn under 16 år har hatt en nedgang siden 2006 på 7,5 prosent. I 2010 er det 307 anmeldelser en nedgang på 1,6 prosent fra året før. For kategorien seksuell handling med barn under 16 år er det 463 anmeldelser i 2010, noe som er en økning (21,5 prosent) fra året før. Fra 2006 til 2010 er det en betydelig økning på 56,9 prosent i denne kategorien. Faktorer som kan påvirke økning av anmeldelser for seksuell handling med barn under 16 år er et økende bruk av sosiale medier. Flere bruker elektroniske medier hvor muligheten for misbruk og handlinger som rammes av seksuallovgivningen er til stede. Politiets økte fokus på seksualforbrytelser, kan være med å påvirke at flere forhold blir anmeldt. En større bevisstgjøring i samfunnet gjennom informasjonskampanjer, alarmtelefoner og medienes fokus vil også bidra til økt anmeldelsestilbøyelighet. Gjennom politiets røde knapp kan man melde fra til politiet direkte på nettet dersom noen opplever noe ulovlig. Politiet mottok i år 1500 tips om seksuell utnyttelse av barn på internett. Politiets overvåking av nettet, og internasjonalt politisamarbeid kan føre til flere pågripelser. Gjerningsmenn blir lettere overvåket på nettet, og pågripelser i flere land fører til flere anmeldelser og antall oppklarte saker. Antall anmeldelser for incest har variert de siste årene. For 2010 er det 70 anmeldelser. I forhold til 2009 viser tallene en oppgang på 6,1 prosent. Fra 2006 til 2010 er det imidlertid en nedgang på 18,6 prosent. Kategorien kjøp av seksuelle tjenester av barn under 18 år økte kraftig i Antallet anmeldelser har senere vært relativt stabilt. I 2010 var det 23 anmeldelser, 2 saker flere enn året før. Sammenliknet med 2006 er det en kraftig økning fra 9 til 23 anmeldelser. Kjøp av seksuelle tjenester var en ny kategori Det var 259 anmeldelser 2010, og dette er en nedgang på 22,5 prosent fra For kategorien krenkende uanstendig adferd er det 587 anmeldelser i 2010, en oppgang fra året før på 5,0 prosent. Antall anmeldelser for pornografi har økt med 10,1 prosent fra 2009 til I kategorien pornografi via data er det 61 anmeldelser i 2010, som gir en nedgang på hele 29,1 prosent fra Totalt for femårsperioden er det en imidlertid enn nedgang på 20,8 prosent i denne kategorien. Samlet om seksualforbrytelser Ser en alle anmeldte seksualforbrytelser under ett, har det den siste femårsperioden vært en økning på 20,2 prosent. Antall saker der barn er involvert som offer har økt kraftig. Som for 2009 kan man anta at økningen skyldes økt anmeldelsestilbøyelighet men muligheten for en reell økning i seksualkriminalitet foreligger også. Økt fokus på seksualforbrytelser i samfunnet kan ha bidratt til at antall anmeldelser stiger. Det er vanskelig å si noe om det reelle omfanget av voldtekter grunnet store mørketall. Politiets utvikling av mottaksprosedyrer for voldtektsofre kan ha betydning for hvor mange ofre som anmelder. Voldtekt har sjelden vitner og foregår ofte i lukkede rom. Ulike faktorer gjør også at 19

20 voldtektsofre ikke vil anmelde saken til politiet. En viktig årsak kan være at voldtekter ofte skjer i nære relasjoner. 2.8 Skadeverk Det ble anmeldt skadeverk i 2010, og skadeverkene utgjorde dermed 6,6 prosent av alle anmeldte forbrytelser dette året. Sammenlignet med 2006, da det ble inngitt anmeldelser, gir dette en reduksjon på 8,8 prosent. Den sterkeste nedgangen har skjedd siste år, 16,4 prosent. Anmeldte skadeverk , utvalgte undergrupper Endring %vis Endring %vis Skadeverk i alt ,4-8,8 bil/motorsykkel med ,9-4,1 mer ruteknusing ,2-18,2 skadeverk ved brann ,1-26,4 diverse skadeverk ,1-13,7 tagging/grafitti ,2-1,5 Kilde jus 065 Skadeverk på bil og motorsykkel har gått ned med 4,1 prosent i femårsperioden. Siden 2009 har reduksjonen vært på 7,9 prosent. Dermed er dette den gruppen av skadeverk som har hatt minst reduksjon siden i fjor. Skadeverk ved ruteknusing har hatt en reduksjon på 18,2 prosent i femårsperioden og 22,2 prosent sammenlignet med i fjor. Anmeldte tilfeller av tagging/graffiti har også blitt færre i femårsperioden. Fra 2009 til 2010 var reduksjonen på 24,2 prosent. Antall anmeldelser i kategorien påvirkes av anmeldelsestilbøyeligheten til enkelte store aktører (blant annet kollektivtransporttilbydere). Samtlige kategorier registrerte anmeldelser for skadeverk har vært gjenstand for en betydelig reduksjon siste år. Resultatet er at tallene nå er de laveste i femårsperioden. 2.9 Miljøforbrytelser Miljøkriminalitet rammes av ulike spesiallover og de fleste lovbruddene av denne typen er kategorisert som forseelser. Forbrytelsene utgjør små tall og er vanskelig å kommentere ut fra statistikken. Antall anmeldelser er i stor grad avhengig av andre kontrollorganer sin rapportering til politiet. Det er relativt sett en stor reduksjon i antall miljøforbrytelser siste år fra 104 anmeldelser i fjor til 60 i år. Av de anmeldte miljøforbrytelsene i 2010 var det blant annet 22 anmeldelser for overtredelse av akvakulturloven og 30 anmeldelser for overtredelse av forurensingsloven. Akvakulturloven har en reduksjon på 29 saker i forhold til Noe av nedgangen kan skyldes at forvaltningen har begynt å innføre overtredelsesgebyrer. For analyser og trender innen miljøkriminalitet henvises det til ØKOKRIMs rapporter. 20

21 2.10 Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en sekkekategori for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre hovedkategoriene. Samlet utgjorde kategorien 3,8 prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser i Antall forbrytelser i kategorien annen kriminalitet holder seg stabil med mindre variasjoner i femårsperioden. Perioden sett under ett viser at forbrytelsene i kategorien annen kriminalitet har økt med 10,8 prosent fra 2006 til De anmeldelsene i 2010 innebærer en oppgang på 4,2 prosent sammenlignet med Anmeldte andre forbrytelser , utvalgte undergrupper Endring %vis Endring %vis Annen forbrytelse i alt ,2 10,8 dokumentfalsk ,3 38,8 falsk anklage ,9-8,0 falsk forklaring ,0-13,4 æreskrenkelse ,8-4,2 Kilde jus 065 Av de store undergruppene i denne kategorien er det dokumentfalsk som er størst, med anmeldelser i Antallet slike anmeldelser har hatt jevn økning fra 2006 til Den totale økningen fra 2006 er 38,8 prosent. I undergruppen inngår blant annet benyttelse av falsk dokument, forfalskning av resept, benyttelse av falsk dokument som middel til forbrytelse og forfalskning av dokument. Det er undergruppene falsk dokument og forfalskning av resept som synes å ha påvirket økningen i gruppen dokumentfalsk i løpet av femårsperioden. Av andre større grupper i kategorien kan nevnes falsk anklage og falsk forklaring. Tross årlige variasjoner virker det som om utviklingen er stabil. Det ble anmeldt 599 tilfeller av falsk anklage og 623 tilfeller av falsk forklaring i For begge disse gruppene er det en nedgang fra 2009 på henholdsvis 4,9 og 18 prosent. Ærekrenkelsene står for 706 anmeldelser i 2010, en nedgang på 0,8 prosent siden 2009 og ligger dermed på det laveste nivået i femårsperioden. Noe av økningen i kategorien det siste året skyldes en oppgang i underkategorier som ikke er med i tabellen. Blant disse er påvirkning av offentlig tjenestemann ved trusler som økte med 190 saker, diverse brudd på utlendingsloven med 96 saker og manglende selvangivelse 173 saker. 21