Straffesakstall, 1. halvår

Transkript

1 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21

2 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser Vinningsforbytelser...6 Simple tyverier...7 Grove tyverier...7 Brukstyveri av motorkjøretøy...8 Narkotikaforbrytelser...9 Voldsforbrytelser...10 Vold i nære relasjoner...11 Brudd på besøksforbud...11 Mobile voldsalarmer...11 Drap...12 Seksualforbrytelser...12 Skadeverk...13 Økonomisk kriminalitet...14 Miljøkriminalitet...15 Annen kriminalitet...15 Forseelser...16 Trafikkforseelser...16 Politiets straffesaksbehandling...17 Påtaleavgjorte forbrytelser...17 Oppklaringsprosent...17 Saksbehandlingstid...18 Saker med saksbehandlingsfrist...18 Antall saker og saksbehandlingstid,...18 Voldssaker med frist...18 Antall forhold og saksbehandlingstid,...19 Gjerningspersoner under 18 år...19 Saker under arbeid...19 Inndragning...20 Konfliktråd...20 Straffesaker ved driftsenhetene...21 Side 2 av 21

3 Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling første halvår, sammenlignet med samme periode i fjor og den siste seksårsperioden (-). Lovbrudd er betegnelsen for forseelser og forbrytelser. I denne rapporten er det først og fremst forbrytelser som omtales, da disse regnes som handlinger av grovere karakter. Statistikkene er basert på politiets straffesaksregister, STRASAK. Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også baseres på politiets registerinformasjon, men det kan forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Statistikkene er basert på kriminalitet som er anmeldte lovbrudd med gjerningstidspunkt innenfor det enkelte halvår, og med gjerningssted innenfor Søndre Buskerud politidistrikt. Kriminalitetsutviklingen Kriminalitetsutviklingen beskrives her gjennom utviklingen i anmeldte straffbare forhold registrert av politiet. Det ble anmeldt 4593 forbrytelser og 1914 forseelser første halvår. Antall forbrytelser stiger med 192 sammenlignet med første halvår, noe som utgjør en økning på 4,4 %, mens det for antall forseelser er en liten økning på 1,9 %. Antall anmeldelser - - Forbrytelser ,4 % -7,9 % Forseelser ,9 % -10,7 % Sum ,6 % -8,7 % Kilde JUS066 Side 3 av 21

4 Diagrammet under viser antall registrerte anmeldelser til og med, fordelt på forbrytelser og forseelser. Anmeldelsene har gjerningssted i Søndre Buskerud politidistrikt Registrerte anmeldelser Forbrytelser Forseelser Totalt 0 Kilde: JUS066 Forbrytelser Oversikten under viser antall registrerte anmeldelser fordelt på hver enkelt kommune i politidistriktet. Oversikten gjelder kun forbrytelser. Forbrytelser fordelt på kommuner DRAMMEN KONGSBERG LIER NEDRE EIKER ØVRE EIKER RØYKEN SANDE HURUM SVELVIK FLESBERG ROLLAG TOTALT Kilde PAL for Strasak for mangler 65 saker gjerningskommune Side 4 av 21

5 Totalt ble det anmeldt 4593 forbrytelser første halvår. Det er en oppgang på 4,4 % sammenlignet med første halvår. Sammenlignet med er det en nedgang på 7,9 %. Anmeldte forbrytelser Økonomi ,5 % -21,9 % Vinning ,8 % -20,8 % Vold ,0 % 25,3 % Sedelighet ,6 % 5,1 % Narkotika ,8 % 6,7 % Skadeverk ,0 % -17,1 % Miljø ,7 % Annen ,0 % 35,7 % Undersøkelsessaker ,6 % 34,5 % Totalt ,4 % -7,9 % Kilde JUS066 Økonomiske forbrytelser har i år en nedgang på 25,5 % sammenlignet med, og sammenlignet med er nedgangen på 21,9 %. Vinningsforbrytelser som utgjør den største andelen av registrerte forbrytelser, har også nedgang sammenlignet med. Dette gjelder for både simple og grove tyverier. Samlet for vinning er det en nedgang på 3,8 % fra, og 20,8 % ned sammenlignet med. Voldsforbrytelser viser en økning for med 69 flere saker enn. Sammenlignet med er det en økning på 25,3 %, som utgjør 101 saker. Det samlede antall sedelighetsforbrytelser viser også forholdsvise stabile tall, innenfor 6 års perioden, mellom 58 og 82 innenfor angitt periode. Med unntak for har antall narkotikaforbrytelser variert forholdsvis lite, selv om årets tall viser en oppgang på 24,8 % sammenlignet med fjorårets tall. Side 5 av 21

6 Vinningsforbytelser Vinningsforbytelser viser nedgang både fra (ned 3,8 %), og sammenlignet med (ned 20,8 %). Det er kun for som viser et lavere antall enn for. Anmeldte vinningsforbrytelser - Utvalgte undergrupper - - Vinningskriminalitet i alt ,8 % -20,8 % Simple tyverier i alt ,0 % -13,4 % Fra villa ,7 % 40,0 % Fra leilighet ,1 % -23,7 % Fra hytte/telt ,0 % Fra butikk ,0 % 10,7 % Fra restaurant/kafé ,5 % 3,6 % Fra motorkjøretøy ,5 % -16,2 % Av sykkel ,9 % -7,3 % Av kjennermerke ,2 % 125,0 % Grovt tyveri i alt ,0 % -31,5 % Fra villa ,8 % -25,4 % Fra leilighet ,2 % -57,1 % Fra hytte ,2 % -18,8 % Fra verksted/bedrift ,4 % -21,8 % Fra bil/motorkjøretøy ,0 % -67,8 % Fra person på off.sted ,5 % 77,7 % Motorvogntyveri i alt ,0 % -42,5 % Bil ,8 % -44,7 % Motorsykkel ,5 % -36,3 % Moped ,6 % -13,3 % Båt ,0 % -28,5 % Utpressing og ran i alt ,0 % -31,2 % Utpressing ,0 % Ran ,3 % 14,2 % Grovt ran ,0 % Ran fra forretning/kiosk 3 1 Grovt ran fra forretning/kiosk ,0 % Drosjeran ,0 % Ran av bank, post og verditransport 1 1 Bedrageri / Utroskap i alt ,2 % -2,3 % Bedrageri ,6 % 0,0 % Bedrageri- grovt ,8 % 0,0 % Bedrageri trygdeytelser ,3 % 68,1 % Bedrageri sosialytelser Kilde: JUS063 Side 6 av 21

7 Simple tyverier Simple tyverier er den største tyverigruppen, der det ble anmeldt 1149 saker, som er kun 12 færre saker enn forrige år. Sammenlignet med er det en nedgang på 13,4 %. Sykkeltyverier utgjør det største antallet innenfor denne gruppen. Antallet har gått ned med 43 saker sammenlignet med. De aller fleste stjålne syklene er oppgitt å være låst når de ble tatt. Grove tyverier Grove tyverier har siden frem til hatt en betydelig nedgang på 31,5 %, og årets tall på 527 saker er det laveste innenfor 6 års perioden. Grove tyverier fra villa har økt med 6 saker, som blir 15.8 %. Den store hovedandelen av sakene er henlagt på bevisets stilling. 12 av de totalt 44 anmeldte tyveriene er registrert inn i juni i år, 16 i januar. For øvrig fordeler de seg nokså jevnt utover vårmånedene. Utviklingen i vårmånedene er trolig et uttrykk for en normal variasjon over tid, vi har ikke informasjon som tilsier at dette er et uttrykk for en vedvarende økning el. Generelt vet vi at metodene rundt innbrudd kan være sesongbetonet. I sommermånedene har det tidligere år vært tilfeller at innbruddstyver går inn og tar med seg det som finnes av verdier i entreer og ganger, mens beboerne befinner seg i hagen el. Dette er ikke registrert så langt i år, og det er heller ikke noe som tilsier en sammenheng mellom tiggere på døra og innbrudd i distriktet. I vinter var det en hendelse der innbruddstyven ble overrasket i hjemmet, og hvor beboerne hadde hatt tigger på døren dagen før. Det ble ikke avklart hvorvidt det faktisk var samme person. Grovt tyveri fra person på offentlig er en type forbrytelse som er svært vanskelig for politiet å oppklare. Spor er ofte vanskelig tilgjengelige i slike saker, og offeret har sjelden opplysninger om gjerningspersonen. Ofte kan heller ikke offeret gi opplysninger om hvor og når tyveriet har skjedd. Etter at det er åpnet for inngivelse av nettanmeldelser er det også grunn til å tro at flere av disse sakene blir anmeldt, 533 nettanmeldelser i år. Grovt tyveri fra person på offentlig sted økte med 6 saker sammenlignet med i fjor. En stor andel av sakene er tap av mobil og lommebok i sentrumsområdene, og trolig er mye faktisk tap og ikke tyver. Grove tyverier fra hytter har økt med 19 flere saker i år enn i fjor (), en økning på 79 %. En stor andel av sakene er fra Omholtfjell. Hyttene har blitt brutt opp og gjenstander stjålet. Trolig er økningen et uttrykk for en naturlig svingning som er normal. Tendensen generelt er bedre sikring av boliger, og også i mange tilfeller hytter. Det kan allikevel se ut til at hytter anses som enklere å bryte seg inn i uten å bli oppdaget enn bolighus, og at antallet dermed øker. En stor andel av sakene er under etterforskning fortsatt. 17 av totalt 43 anmeldte grove tyverier fra hytte er registrer i juni. Også i mai var Side 7 av 21

8 antallet nokså høyt, med 13 anmeldelser. De tidligere vårmånedene i år var antallet under 10. Snøsmelting og lettere tilgjengelighet til hyttene kan være noe av årsaken til at mai og juni er registrert med flest anmeldelser, samt at en del av sakene kan ha blitt oppdager først når eier kommer på hytta. Grove tyverier fra motorkjøretøy har hatt en betydelig nedgang siden, 47,0 % og siden, ned 67,8 %. For 6 års perioden er årets tall på 71 saker det laveste. Brukstyveri av motorkjøretøy Motorvogntyverier er redusert med 12 %. Våren jobbet distriktet med biltyverier som hadde preg av godt organiserte kriminelle miljøer som sto bak. Så langt i år ser denne utviklingen ut til å ha stagnert. Politiets fokus på mobile vinningskriminelle over tid innebærer et etablert og nært samarbeid med nabodistriktene. Sammen med politiets nære samarbeid med Tollvesenet m.fl. bidrar dette til at saker som strekker seg over flere distrikt, og som har et internasjonalt tilsnitt, kan håndteres godt. Den største andelen av motorkjøretøytyveri er brukstyveri av bil, 105 saker, mens antall mopedtyverier siste halvår har gått ned med 20 saker. De fleste motorvogntyveriene er fra tettbebygde områder i distriktet, hvor sentrumsområdene er overrepresentert. Tabellen under viser antall etterlyste stjålne/underslåtte kjøretøy hvor kjøretøyet fortsatt er etterlyst. Rapporten er dannet på grunnlag av dato for registrering av etterlysningen. Etterlyste kjøretøy. Beltebil/Buss /Campingbil / Kombinertbil /Lastebil/Personbil/Traktor/Trekkvogn/Varebil/ /Tilhenger/Annet spesial-kjøretøy * Moped/Motorsykkel/Snøscooter* Kilde: Pal for ELYS *For - er det hele året. For er tallet pr Side 8 av 21

9 Narkotikaforbrytelser Straffelovens 162 og legemiddellovens 31 regulerer narkotikaforbrytelsene. Straffeloven regulerer de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven har straffebestemmelser for det som regnes som mindre alvorlige forhold. Anmeldte narkotikaforbrytelser Utvalgte undergrupper - - Narkotikaforbrytelser i alt ,8 % 6,7 % Legemiddelloven 31 i alt ,7 % 15,2 % Narkotikabruk ,4 % 25,8 % Narkotikabesittelse ,8 % -2,5 % Narkotika. diverse ,5 % 120,0 % Straffeloven 162 i alt ,2 % 0,2 % 1. ledd ,4 % -2,8 % 2. ledd ,1 % -37,5 % 3. ledd ,3 % 0,0 % 4. ledd 1 Dopingmidler st.g ,6 % 266,6 % Kilde: JUS063 Straffeloven 162, 1.ledd utgjør den største andelen av narkotikaforbrytelsene. Tallene siden har vært forholdsvis stabile. De groveste sakene etter andre og tredje ledd svinger en del fra år til år og utgjør en liten andel av det totale antallet. Overtredelser av legemiddelloven viser en oppgang fra på 26,7 %. Anmeldte narkotikasaker har økt med 24.8 % i sammenlignet med. Dette er en sakskategori som i stor grad gjenspeiler politiets arbeid. Narkotikasaker blir i liten grad anmeldt av publikum, men må oppdages og anmeldes av politiet. Til sammenligning vil tyverisaker i størst grad være publikumsanmeldt og således i liten grad kunne sees som et uttrykk for politiets oppsøkende arbeid. Ved var 777 narkotikasaker anmeldt, mens antallet i år er 970, en økning på 193 saker. Det er i størst grad 1. ledd sakene som øker med 23,4 % (72 flere saker) og dopingsaker etter 162B. Det er registrert anmeldt 7 flere dopinsaker i år enn i fjor, en økning på 46,6 %. Flesteparten av dopingsakene er tollsaker der det er gjort forsøk på innførsel via postforsendelser. Trolig er det svært høye mørketall innen disse sakene, slik det også antas å være i narkotikasaker generelt. Tendensen i distriktet de senere årene har vært en økning i bruk av amfetamin og kokain, samt GHB/GBL. Ecstasy er i liten grad beslaglagt i distriktet. Amfetamin og cannabis utgjør sammen med legemidler som er illegalt produsert og innført til landet hovedandelen av registrerte anmeldelser i distriktets vårmåneder. Politiet samarbeider tett og godt med utelivsbransjen, dels rundt forebygging av voldskriminalitet, men også i saker som faller inn under narkotikakriminalitet. Side 9 av 21

10 Voldsforbrytelser Det totale antall anmeldte voldsforbrytelser har holdt seg relativt stabilt de senere årene. Voldsforbrytelser utgjør 10 % av alle anmeldte forbrytelser med 499 saker i første halvår. Dette er en oppgang på 11,6 % fra året før. Sammenlignet med første halvår er det en oppgang på 25,3 %. Anmeldte voldsforbrytelser Utvalgte undergrupper - - Voldsforbrytelser i alt ,6 % 25,3 % Liv, legeme og helbred i alt ,4 % -7,6 % Legemsfornærmelse ,2 % 0,0 % Legemsfornærmelse m/skadefølge ,0 % -56,5 % Legemsbeskadigelse ,1 % -19,5 % Grov legemsbeskadigelse ,0 % Legemsbeskadigelse m/kniv ,0 % 0,0 % Legemsbeskadigelse m/skytevåpen Mishandling i familieforhold i alt* ,7 % 453,8 % Mishandling med legemskrenkelse ,8 % 357,1 % Mishandling uten legemskrenkelse ,3 % Grov mishandling med legemskrenkelse Grov mishandling uten legemskrenkelse Vold mot off. myndighet** ,2 % 123,5 % Vold mot polititjenestemann ,0 % 253,8 % Vold mot offentlig tjenestemann ,0 % -55,5 % Forbrytelse mot den personlige frihet i alt ,1 % 32,6 % Frihetsberøvelse ,0 % 100,0 % Trusler med kniv ,0 % 250,0 % Trusler med skytevåpen ,0 % -57,1 % Trusler diverse ,8 % 28,7 % Menneskehandel, prostitusjon 1 Kilde: JUS063 * kom 219 for registrering av vold i familieforhold ** Gjelder hele kapittelet Forbrytelser mot liv, legeme og helbred er den største gruppen innenfor kategorien vold. Det er de mindre alvorlige voldsforbrytelsene legemsfornærmelsene som utgjør den største andelen av disse. Antall anmeldelser har vært relativt stabilt de siste 6 årene, med et unntak for, som var noe lavere. Innenfor kategorien vold øker vold mot offentlig tjenestemann betydelig, 76,2 %. Vold mot polititjenestemann øker med 84 %, sammenlignet med. Sakene er i stor grad dytting og slåing mot politiet. Også trusler mot politiet øker markant, med 10 flere saker. Forbrytelser mot den personlige frihet inneholder først og fremst trusler. Side 10 av 21

11 Vold i nære relasjoner 1 januar 2006 trådte endringer i kraft i straffelovens 219 slik at det kom et eget straffebud for vold i familieforhold. Bruk av nye koder og registreringsrutiner gjør at det er grunn til å anta at de første par årene er noe underrapportering på disse sakene. Dette gjør at sammenligningsgrunnlaget blir noe skjevt. Straffelovens 219, antallet mobile voldsalarmer og antallet brudd på besøksforbud, er tre ulike indikatorer som antyder noe om omfang og utvikling innenfor området vold i nære relasjoner. Første halvår ble det registrert 73 anmeldelser totalt i kategorien mishandling i familieforhold. Dette er en økning på 32,7 % sammenlignet med. Mishandling i familieforhold med legemskrenkelse utgjør den største økningen i denne kategorien. Vold i nære relasjoner kan også rammes av andre lovbud enn straffelovens 219. For har distriktet registrert 144 tilfeller av det som faller inn under begrepet familievold, mot 139 i fjor. Definisjonen som brukes på familievold er om volden har skjedd mellom noen om står i et familieforhold til hverandre, at relasjonen er enten samboer, barn-foreldre og lignende. Brudd på besøksforbud Anmeldelser for brudd på besøksforbud, som er en forseelse, er ofte knyttet til vold og trusler i nære relasjoner. For overtredelser av besøksforbud er politiet avhengig av at disse blir meldt, og det er grunn til å anta at det her er en del mørketall. Mobile voldsalarmer En annen indikator på utviklingen av vold i nære relasjoner, er antall utleverte mobile voldsalarmer. En må imidlertid merke seg at ikke alle utleverte voldsalarmer er relatert til vold i nære relasjoner, ca % av sakene er av en annen karakter i følge Politidirektoratet. En volds- eller trusselutsatt får tildelt en voldsalarm for tre måneder av gangen. Pr. utgangen av juni har politidistriktet 98 aktive mobile voldsalarmer. Vold i nære relasjoner Utvikling i enkelte indikatorer - - Anmeldte brudd på strl. 219 Anmeldte brudd på besøksforbud Antall mobile voldsalarmer ,4 % 371,1 % ,8 % 121,4 % ,6 % 45,9 % Side 11 av 21

12 Drap Kripos utarbeider hvert år en nasjonal oversikt over drap begått i Norge, sortert etter året ugjerningen ble begått. Oversikten gjelder forsettlig og overlagt drap ( 233) og ikke uaktsomt drap, forsøk på drap eller legemsbeskadigelse med døden til følge. Da det kan være flere drapsofre i en drapssak er det ikke alltid samsvar mellom antall saker og ofre. Tabell over registrerte drap, - År Antall saker 1 3 Tabellen viser oversikt for hele år, unntatt som gjelder Første halvår i år har vi 3 drap, samt et uaktsomt drap. Utviklingen er ikke et tegn på en samfunnsutvikling, men anses som en tilfeldighet at så mange drap har skjedd i distriktet i denne perioden. Seksualforbrytelser Anmeldte seksualforbrytelser Utvalgte undergrupper - - Seksualforbrytelser i alt ,6 % 5,1 % Voldtekt 192, 1.ledd og 2.ledd ,5 % 30,0 % Voldtekt 192, 3.ledd 1 1 Grov uaktsom voldtekt ,0 % 100,0 Forsøk på voldtekt Seksuell omgang med barn under 10 år ,4 % -33,3 % Seksuell omgang med barn under 14 år ,3 % -50,0 % Seksuell omgang med barn under 16 år ,5 % 0,0 % Seksuell handling med barn under 16 år ,0 % -37,5 % Incest ,0 % Pornografi ,7 % 150,0 % Pornografi via data ,0 % 100,0 % Kilde: JUS063 Side 12 av 21

13 Sedlighetssakene er redusert sammenlignet med samme periode i fjor Økningen i antallet voldtekter vi så i distriktet våren i fjor ser ut til å ha gått tilbake. Første halvår var det 23 voldtekter, det høyeste antall for 6 års perioden. Dette tallet er redusert til 13 for, en nedgang på 43,5 %. Av de 13 anmeldte voldtekter har 6 gjerningssted Drammen, 3 i Kongsberg, 2 i Nedre Eiker, og ett i Øvre Eiker og Lier. 4 av sakene er avgjort, der 2 er henlagt på bevisets stilling, en er henlagt med kode Intet straffbart forhold bevist og en med kode Ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold. De resterende 9 sakene er fortsatt under etterforskning, der det er tatt ut tiltale for ett forhold. Omstendigheter omkring voldtektene er forskjellige, men i 5 av sakene har gjerningen skjedd på nachspiel der fornærmede har vært beruset el. mulig dopet. I 8 av sakene er det/har vært relasjoner mellom fornærmede og gjerningsperson bl.a. bekjente tidligere samboere/kjærester, og noen av forholdene er gjentatte og strekker seg over tid. Ingen av årets voldtektsanmeldelser betegnes som overfallsvoldtekter med ukjent gjerningsperson. Antallet anmeldelser for seksuell omgang med barn er redusert, slik også incestanmeldelsene er det (1 færre enn i fjor). Antallet anmeldelser for kjøp av seksuelle tjenester er nokså stabil, med 4 anmeldelser i år mot 3 i samme periode i fjor. Dette på tross av at politiet har hatt et spesielt fokus på disse sakene denne våren. Skadeverk Antall anmeldte skadeverk for første halvår er 314 saker som utgjør 6,8 % av antall registrerte forbrytelser. Anmeldte skadeverk Utvalgte undergrupper - - Skadeverk i alt ,0 % -16,9 % Bil/motorsykkel st.g.2802 og ,9 % -15,3 % Ruteknusing ,3 % -7,1 % Skadeverk ved brann ,8 % -77,7 % Diverse skadeverk ,1 % -59,5 % Tagging/grafitti ,1 % 63,1 % Kilde: JUS063 Skadeverk på bil og motorsykkel utgjør den største gruppen. Antall saker med tagging/grafitti har en forholdsvis stor økning sammenlignet med, opp fra 65 til 93 saker, en økning på 43,1 %. Side 13 av 21

14 Innen tagging/grafittisakene omhandler anmeldelsene der gjerningspersonen er kjent i stor grad de samme aktørene som i, det ser ikke ut til å være særlig grad av nyrekruttering til taggemiljøet som politiet er kjent med. De mest aktive writerne er anmeldt for en rekke andre kriminelle handlinger utover tagging og grafitti, som vold, vinning og narkotikabruk/besittelse. I mange av tagging/grafitti-sakene er ikke gjerningspersonen kjent, da en stor andel av sakene blir oppdaget i etterkant av at skadeverket blir utført. Blant gjerningspersonene politiet kjenner til er unge gutter overrepresentert. Noen få aktører står for mange saker og er aktive over tid. Taggesakene er i stor grad i sentrale områder i distriktet. Økonomisk kriminalitet Økonomisk kriminalitet skiller seg fra annen vinningskriminalitet da den som oftest har utspring i en økonomisk virksomhet. I vurdering av den enkelte sak kan det være problematisk å skille mellom økonomisk kriminalitet og vinningskriminalitet. Anmeldte økonomiforbrytelser - Utvalgte undergrupper - - Økonomiforbrytelser i alt* ,9 % -21,9 % Pengefalsk st.g ,0 % -100,0 % Grovt underslag st.g ,0 % 150,0 % Grovt bedrageri st.g ,8 % 0,0 % Forsikringsbedrageri st.g ,3 % -66,6 % Korrupsjon inkl. grov st.g ,0 % Heleri st.gr ,0 % -57,1 % Merverdiavgiftsloven** ,4 % 57,1 % Regnskapsloven** ,0 % -100,0 % Ligningsloven** ,3 % -67,5 % Gjeldsforhold* ,1 % -16,6 % Bokføringsloven st.g ,4 % 183,3 % * JUS 066 ** Gjelder hele kapittelet i JUS063 (forbrytelser) Totalt har det vært en nedgang fra på 25,9 %. Antall anmeldte økonomiske forbrytelser for første halvår utgjør kun 2,4 % av antall registrerte forbrytelser. Noen av overtredelsene som gjelder heleri betegnes som økonomisk kriminalitet. Heleri og hvitvasking blir ofte sett i sammenheng. Heleri defineres som det å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Side 14 av 21

15 Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet rammer som regel fellesgodene mer enn enkeltpersoner. Slik kriminalitet kan ramme helt lokalt men det kan også få globale konsekvenser. Miljøkriminalitet er en belastning på miljøet som kommer på toppen av den belastningen som lovlig virksomhet utgjør. Kriminaliteten er med å svekke livsgrunnlaget vårt, samtidig som den reduserer muligheten til å ha kontroll med fremtidig forvaltning av naturressursene. Normalt opereres det med fire hovedkategorier miljøkriminalitet: Naturkriminalitet (natur og fauna) Forurensingskriminalitet Kunst- og kulturminnekriminalitet Arbeidsmiljøkriminalitet Dette skillet er imidlertid laget mest av praktiske grunner. I konkrete tilfeller vil man se at det er en flytende overgang mellom de forskjellige kategoriene. Mange miljølovbrudd begås innenfor rammene av lovlig næringsvirksomhet. Eksempler på dette er forurensning fra industri/landbruk og forurensning fra skip. Miljølovbrudd gir politiet andre utfordringer enn den vanlige kriminaliteten. Anmeldte miljø og arbeidsmiljølovbrudd Miljø* ,7 % 16,6 % Arbeidsmiljø* ,0 % -18,1 % Totalt ,2 % 0,0 % *Kilde JUS 066 Gjelder forbrytelser og forseelser samlet Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en sekkekategori for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre hovedkategoriene. Samlet utgjør kategorien 4,8 % av det totale antallet anmeldte forbrytelser første halvår. Den største gruppen med over 50 % av sakene er dokumentfalsk. Annen forbrytelse Utvalgte undergrupper - - Annen forbrytelse i alt ,4 % 35,7 % Dokumentfalsk* ,9 % 0,0 % Falsk anklage* ,3 % -33,3 % Falsk forklaring* ,4 % 333,3 % Ærekrenkelse* ,4 % -66,6 % Kilde: JUS063 * Gjelder hele kapittelet Side 15 av 21

16 Forseelser Trafikkforseelsene utgjør over halvparten av alle anmeldte forseelser, 992 av Anmeldte forseelser Økonomi ,0 % -13,3 % Vinning ,0 % -33,3 % Vold ,0 % Sedelighet ,0 % Narkotika 1-100,0 % Skadeverk ,2 % -6,6 % Miljø ,7 % 16,6 % Arbeidsmiljø ,0 % -18,1 % Trafikk ,2 % -3,7 % Annen ,9 % 3,5 % Totalt ,9 % -6,9 % Trafikkforseelser Trafikkforseelser -, utvalgte undergrupper - - Vegtrafikkloven i alt ,1 % -3,8 % Promillekjøring st.g ,5 % 4,9 % Trafikkulykke m/personskade ,0 % -19,1 % Kjøring uten gyldig førerkort ,8 % -15,7 % Hastighet ,5 % -29,6 % har det vært 8 dødsulykker i trafikken i vårt distrikt 11.apr Lier Mann 39 år 05.feb Drammen Mann 51 år 06.feb Mjøndalen Kvinne 79 år 29.apr Skotselv Mann 50 år 09.mai Skotselv Mann 54 år 09.jun Drammen Mann 18 år 09.jun Drammen Mann 17 år 17.jun Svelvik Kvinne 77 år Side 16 av 21

17 Politiets straffesaksbehandling Her vises oversikter med resultater av politiets arbeid med straffesaker med utgangspunkt i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, saker under arbeid, restanser og inndragning. Påtaleavgjorte forbrytelser Antall påtaleavgjorte forbrytelser i første halvår er 65 flere saker enn tilsvarende for. Påtaleavgjorte forbrytelser Påtaleavgjorte forbrytelser Av disse oppklarte Kilde: JUS 316 Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten angir forholdet mellom saker avgjort med kode som teller som oppklart, og summen av alle avgjorte saker (oppklarte eller ikke oppklarte). Siden har distriktet vært over Riksadvokatens måltall på 38 %, også over landsgjennomsnittet for hvert enkelt av disse årene. Vinning utgjør det største antallet saker, og etter å ha vært under 20 % oppklaring frem til, har det de siste 4 årene stabilisert seg på litt over 20 %. Oppklaringsprosent forbrytelser, etter kriminalitetstype Økonomi 83,9 83,7 83,0 85,0 77,5 78,2 % Vinning 18,7 18,9 23,5 26,5 21,4 20,8 % Vold 66,3 71,5 62,9 61,4 65,0 71,9 % Sedelighet 69,9 73,1 63,0 60,9 71,3 64,2 % Narkotika 93,5 93,1 93,6 91,3 88,8 89,4 % Skadeverk 21,7 17,7 28,9 17,8 27,4 23,0 % Miljø 100,0 0,0 0,0 100,0 50,0 % Annen 64,4 76,6 66,8 80,5 76,1 79,3 % Forbrytelser i alt 40,6 40,7 48,1 45,1 44,5 45,7 % Landsbasis 38,7 34,9 40,1 40,7 38,4 39,1 % Kilde: JUS 316 Side 17 av 21

18 Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra en anmeldelse blir registrert i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse for denne. I tabellene under vises saksbehandlingstiden for de oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse eller er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Dette er en indikator på tempoet i politiets straffesaksbehandling. Regjeringen og riksadvokaten har som målsetting at saksbehandlingstiden for de oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. Saksbehandlingstid antall dager for oppklarte forbrytelser, etter kriminalitetstype Økonomi Vinning Vold Sedelighet Narkotika Skadeverk Miljø Annen Forbrytelser i alt Landsbasis Kilde: JUS 316 Saker med saksbehandlingsfrist Politidistriktet har i bestemte saker en særskilt fastsatt frist for saksbehandlingstid. Et av disse saksområdene gjelder spesielt utpekte voldssaker, der regjeringen og riksadvokaten har bestemt at saksbehandlingstiden ikke skal overskride 90 dager for de oppklarte forholdene. Antall saker og saksbehandlingstid, Voldssaker med frist Antall voldssaker med frist i alt Saksbehandlingstid alle forhold Saksbehandlingstid oppklarte forhold Landsbasis oppklarte forhold Kilde: JUS 603 (statistikkgrupper og 1716) Beregningsgrunnlagt ble endret fra Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte voldssaker med særskilt påtalefrist er slik ikke direkte sammenlignbare før og etter Saksbehandlingstid beregnes nå for hvert straffbart forhold i et sakskompleks, til tross for at ikke alle straffbare forhold er gitt eget journalnummer. Derved identifiseres flere straffbare forhold som tidligere ikke ble regnet med. Flere forhold medfører flere saker og behandlingsdager. I løpet av de siste 6 halvår har vi kun i og i år vært under fristen på 90 dager. Årets tall på 79 dager er det 7.beste resultatet på landsbasis. Side 18 av 21

19 Antall forhold og saksbehandlingstid, Gjerningspersoner under 18 år Antall forhold i alt Saksbehandlingstid alle forhold Saksbehandlingstid oppklarte forhold Landsbasis oppklarte forhold Kilde: JUS 611 I straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år på gjerningstidspunktet, er det gitt saksbehandlingsfrist. Som hovedregel skal påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble registrert som mistenkt i saken. Antall forhold begått av gjerningspersoner under 18 år viser en nedgang fra til i år, fra 397 til 324. Innenfor måleperioden skiller imidlertid seg ut som svært lavt i forhold til de andre årene. I hele 6 års perioden har distriktet vært innenfor angitt frist på 42 dager. Årets tall på 24 dager landets 3.laveste. Saker under arbeid Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker totalt i politidistriktet (både forbrytelser og forseelser) uavhengig av sakens alder. Denne beholdning benevnes også som det totale volum av saker politiet har under arbeid. Saker under arbeid - Ikke påtaleavgjorte saker Påtaleavgjort, ikke rettskraftige saker Ikke rettskraftige saker i alt Kilde: JUS 087 Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv herredømme over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Pr. 01. juli har vi 2274 uavgjorte saker, det laveste antall innenfor 6 års perioden. Etter at påtaleavgjørelse foreligger, vil de fleste saker normalt befinne seg hos politiets retts- og påtaleenhet i påvente av vedtagelse av forelegg eller fordi det ennå ikke foreligger rettskraftig avgjørelse eller dom. Side 19 av 21

20 Restanser, saker eldre enn 12 måneder, - Ikke påtaleavgjorte saker Påtaleavgjort, ikke rettskraftige saker Ikke rettskraftige saker i alt Kilde: JUS 087 En bevistgjøring og satsing på nedbygging av de eldste restansesakene viser at tallet pr. 01. juli på 121 er det desidert laveste distriktet har hatt. Inndragning De senere år har det vært sterkere fokus på inndragning av utbytte fra straffbare handlinger eller gjenstander benyttet til å begå straffbare handlinger. Det er en målsetting at antallet inndragningskrav skal øke. Ny statistikk ble laget og satt i drift ved utgangen av 2006 for å måle antallet inndragninger. Tabellen viser antallet inndragninger etter angitt paragraf, og summen av registrerte inndratte beløp hvor valuta er satt til norske kroner (NOK). Inndragning av utbytte og gjenstander, 1 halvår Utbytte, Gjenstand, Utvidet, 34 a I alt Beløp Kilde: JUS 623 Inndratt beløp hittil i år på kr er det høyeste siden. Konfliktråd Også for konfliktråd har det i de seneste årene vært satt fokus på å oversende flere straffesaker til behandling i konfliktrådet. Konfliktråd, 1 halvår - Antall saker i alt Kilde: JUS 323 Side 20 av 21