Straffesakstall,

Transkript

1 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Straffesakstall, første halvår Straffesakstall, Side 1 av 17

2 Innhold Innledning Kriminalitetsutviklingen Kriminalitetstyper Vinningskriminalitet Nettanmeldelse Narkotikaovertredelser Voldsovertredelser Hatkriminalitet Drap Seksuallovbrudd Skadeverk Økonomisk kriminalitet Miljø- og arbeidsmiljøkriminalitet Annen kriminalitet Politiets straffesaksbehandling Påtaleavgjorte lovbrudd Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid Prioritere voldssaker Prioriterte U_18 forhold Dommer, forelegg, siktelser, tiltaler, påtaleunnlatelser, konfliktråd Saker under arbeid Inndragning Trafikkforseelser Dødsulykker Straffesaker ved driftsenhetene - anmeldelser Straffesaker ved driftsenhetene oppklaringsprosent- saksbehandlingstid Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling i, sammenlignet med samme periode i fjor og den siste seksårsperioden (). Statistikkene er basert på politiets straffesaksregister, STRASAK. Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også baseres på politiets registerinformasjon, men det kan forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Side 2 av 17

3 1. Kriminalitetsutviklingen Kriminalitetsutviklingen beskrives her gjennom utviklingen i anmeldte straffbare forhold registrert av politiet. Ikrafttredelse av ny straffelov den 1. oktober medførte en rekke endringer i politiets driftsstatistikk. En viktig konsekvens av endringen er manglende sammenlignbarhet mellom statistikk før og etter innføringen av ny straffelov. Skillet mellom forseelser og forbrytelser ble opphevet 1. oktober. Dette medfører endringer i en rekke statistikker. Den nye loven bringer også med seg i overkant av 400 nye statistikkgrupper. De gamle statistikkgruppene er fremdeles gjeldende i nye saker der gjerningstidspunkt er før 1.oktober. For å kunne sammenlikne statistikk for kriminalitetsutvikling og resultater vil man måtte inkludere forseelsene i statistikk som gjelder tiden før 1. oktober. Målene for politidistriktene har i stor grad vært knyttet til forbrytelsessaker. Resultater etter må sammenliknes med det samlede resultatet for forseelser og forbrytelser fra tiden før. Ved sammenlikning av statistikk for særskilte kriminalitetstyper, er det verd å merke seg at enkelte straffbare forhold er tilordnet en annen kriminalitetstype etter ny straffelov enn etter gammel. Det ble i anmeldt lovbrudd, som er det laveste antall innenfor denne 5-års perioden. 2. Kriminalitetstyper Tabellen under viser utviklingen av straffesaker fra 2010 til og med, fordelt på hver enkelt kriminalitetstype. Anmeldte lovbrudd Økonomi ,0 % 40,7 % Vinning ,2 % -18,5 % Vold ,6 % -3,8 % Sedelighet ,2 % 72,0 % Narkotika ,3 % 1,1 % Skadeverk ,2 % -6,3 % Miljø ,8 % 26,0 % Arbeidsmiljø ,0 % 30,0 % Trafikk ,3 % -3,1 % Annen ,0 % 2,5 % Undersøkelsessaker ,4 % 44,5 % Totalt ,2 % -5,2 % Kilde JUS066 fra Pal for Strasak Side 3 av 17

4 3. Vinningskriminalitet Vinningskriminaliteten går ned siste år med 9,2 % og sammenlignet med 2010 er det en nedgang på 18,5 %. Anmeldte vinningslovbrudd , utvalgte undergrupper Vinningskriminalitet i alt ,2 % -18,5 % Simple tyverier i alt * Simpelt tyveri Fra villa ,0 % -4,1 % Simpelt tyveri Fra leilighet ,7 % -20,4 % Simpelt tyveri Fra hytte/telt ,0 % 200,0 % Simpelt tyveri Fra butikk ,6 % 9,3 % Simpelt tyveri Fra motorkjøretøy ,3 % -12,0 % Simpelt tyveri Av sykkel ,8 % 15,2 % Grovt tyveri i alt * Grovt tyveri Fra villa ,0 % 9,0 % Grovt tyveri Fra hytte ,2 % -73,0 % Grovt tyveri Fra verksted/bedrift ,9 % -42,1 % Grovt tyveri Fra bil/motorkjøretøy ,3 % -58,6 % Grovt tyveri Fra person på offentlig sted ,1 % -34,9 % Motorvogntyverier i alt * Brukstyveri bil ,6 % -60,5 % Brukstyveri motorsykkel ,2 % 15,0 % Brukstyveri moped ,1 % -44,1 % Brukstyveri båt ,6 % -57,4 % Utpressing og ran i alt * Utpressing ,6 % 400,0 % Ran ,8 % -37,5 % Grovt ran ,0 % 0,0 % Kilde : JUS063 Aktuelle statistikkgrupper som er nye etter er tatt med i totalsummen *Summen kan ikke sammenlignes pga. nye statistikkgrupper 4. Nettanmeldelse Muligheten for å anmelde på nett kom i august 2008, og politiet opplever at stadig flere benytter seg av denne muligheten (se tabell under). Nettanmeldelser Kilde: Pal for Strasak Side 4 av 17

5 5. Narkotikaovertredelser Straffelovens 162 (før ) og og 235 (etter ), og legemiddellovens 31 regulerer narkotikaforbrytelsene. Straffeloven regulerer de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven har straffebestemmelser for det som regnes som mindre alvorlige forhold. Anmeldte narkotikalovbrudd, utvalgte undergrupper Narkotikaforbrytelser i alt ,3 % 1,1 % Legemiddelloven 31 i alt ,0 % 6,0 % Narkotikabruk ,1 % 3,9 % Narkotikabesittelse ,2 % -17,8 % Narkotika. Diverse ,3 % 158,8 % Doping, bruk ,0 % Doping, besittelse ,9 % Straffeloven 162 i alt * 1. ledd ,2 % 10,9 % 2. ledd ,3 % -66,6 % 3. ledd ,0 % 4. ledd Doping - st.gruppe ,5 % 121,4 % Kilde: JUS063 Aktuelle statistikkgrupper som er nye etter er tatt med i totalsummen * Doping, bruk og besittelse ny lov av 14. juni *Summen kan ikke sammenlignes pga. nye statistikkgrupper Side 5 av 17

6 6. Voldsovertredelser Voldsforbrytelser utgjør 7,3 % av alle anmeldte lovbrudd med 892 saker i. Sammenlignet med 2010 er det 38 mindre, og 58 mindre enn Anmeldte voldslovbrudd, utvalgte undergrupper Voldsforbrytelser i alt ,6 % -3,8 % Liv, legeme og helbred i alt * Legemsfornærmelse ,6 % -5,7 % Legemsfornærmelse m/skadefølge ,3 % -62,9 % Legemsbeskadigelse ,8 % -40,2 % Grov legemsbeskadigelse Mishandling i familieforhold i alt* * Mishandling med legemskrenkelse ,7 % -13,7 % Mishandling uten legemskrenkelse ,3 % 566,6 % Grov mishandling med legemskrenkelse ,4 % 100,0 % Grov mishandling uten legemskrenkelse ,0 % 1900,0 Forbrytelse mot den personlige frihet i alt * Frihetsberøvelse ,6 % 33,3 % Trusler med kniv ,0 % 127,2 % Trusler med skytevåpen ,5 % -45,4 % Trusler diverse ,2 % -9,9 % Menneskehandel, prostitusjon St.gr Off.myndighet(utført mot) ,2 % Vold mot polititjenestemann ,0 % 37,5 % Vold mot offentlig tj.mann ,1 % 16,6 % Kilde : JUS063 * Summen kan ikke sammenlignes pga. nye statistikkgrupper Vold i nære relasjoner trådte endringer i kraft i straffelovens 219 slik at det kom et eget straffebud for vold i familieforhold. Etter dekkes dette av de nye straffebestemmelsene i 282 og 283. I tillegg til de konkrete straffebestemmelsene 219,282 og 283 registreres også andre forhold som går inn under kategorien familievold. Sakene fordeler seg på flere forskjellige statistikkgrupper, som for eksempel telefonsjikane, trusler, legemssaker, sedelighet, skremmende/plagsom/hensynsløs adferd, brudd på besøksforbud for å nevne noen. Tabellen under viser antall saker kategorisert som familievold. Familievold Kilde: Pal for Strasak. Gj.sted: Søndre Buskerud Sakens reg.dato Side 6 av 17

7 En annen indikator på utviklingen av vold i nære relasjoner, er antall utleverte mobile voldsalarmer. En må imidlertid merke seg at ikke alle utleverte voldsalarmer er relatert til vold i nære relasjoner, ca % av sakene er av en annen karakter i følge Politidirektoratet. En volds- eller trusselutsatt får tildelt en voldsalarm for tre måneder av gangen. Pr. utgangen av har politidistriktet 82 aktive mobile voldsalarmer. Anmeldte brudd på strl Anmeldte brudd på besøksforbud Antall mobile voldsalarmer Kilde: Mobile voldsalarmer hentet fra BL 10. Hatkriminalitet Vold i nære relasjoner 2010 Utvikling i enkelte indikatorer ,6 % 42,6 % ,1 % 9,2 % ,1 % -8,8 % Begrepet hatkriminalitet brukes om kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller som på en eller annen måte er begrunnet i fordommer mot en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet var det første hele året denne merkinger av hat-motiv ble registrert på anmeldelser. I tabellen under vises type hat-motiv som er registrert i anmeldelsene. I en del av disse kan det være registrert flere hat-motiv samtidig. Antall anmerkninger kan derfor være flere enn det totale antall anmeldelser. Tabellen under viser både antall anmeldelser og antall merkinger etter type hat-motiv. Saker merket med et hatkriminelt motiv, Total antall anmeldelser ,2 % -70,5 % Rase/etnisk tilhørighet ,0 % -66,6 % Religion ,0 % Seksuell legning ,0 % Annet ,0 % -100,0 % Kilde : Pal for Strasak Side 7 av 17

8 11. Drap Drapsoversikten fra Kripos beskriver drap fordelt etter året ugjerningen ble utført. Oversikten gjelder forsettlig og overlagt drap, og ikke uaktsomt drap, forsøk på drap eller legemsbeskadigelse med døden til følge. Her blir de historiske data oppdatert. Tabell over registrerte drap, År Antall saker Kilde: Kripos - for JUS Seksuallovbrudd Antall anmeldte seksuallovbrudd i øker med 5 saker sammenlignet med Den store økningen i 2013 skyldes bl.a. at politidistriktet i samarbeid med Kripos var involvert i avdekking av to saker der flere personer med tilknytning og bosted i distriktet er siktet for deling av barnepornografi, og en av sakene hadde også internasjonale forgreininger. Anmeldte seksuallovbrudd, utvalgte undergrupper Seksualforbrytelser i alt ,4 % 64,2 % Voldtekt 192, 1.ledd og 2.ledd ,0 % 60,0 % Voldtekt 192, 3.ledd ,0 % 100,0 % Grov uaktsom voldtekt Forsøk på voldtekt ,0 % 0,0 % Seksuell omgang med barn under 10 år ,0 % 100,0 % Seksuell omgang med barn under 14 år ,6 % 27,2 % Seksuell omgang med barn under 16 år ,2 % 22,2 % Seksuell handling med barn under 16 år ,0 % 200,0 % Incest ,0 % 0,0 % Pornografi via data ,0 % -66,6 % Kjøp seksuelle tjenester* ,0 % 400,0 % Kjøp seksuelle tjenester fra person under 18 år Grooming ,0 % 0,0 % Kilde : JUS063 Aktuelle statistikkgrupper som er nye etter er tatt med i totalsummen Side 8 av 17

9 13. Skadeverk Antall anmeldte skadeverk har i perioden vært stabile mellom 563 og 690 saker, og kommer ut med 588 saker. Anmeldte skadeverkslovbrudd, utvalgte undergrupper Skadeverk i alt ,4 % -5,4 % Bil / motorsykkel / moped ,2 % -13,9 % Ruteknusing ,8 % -15,6 % Skadeverk ved brann ,4 % -33,3 % Diverse skadeverk ,2 % -43,3 % Tagging/grafitti ,3 % 85,5 % Kilde : JUS063 Aktuelle statistikkgrupper som er nye etter er tatt med i totalsummen 14. Økonomisk kriminalitet Økonomisk kriminalitet skiller seg fra annen vinningskriminalitet da den som oftest har utspring i en økonomisk virksomhet. I vurdering av den enkelte sak kan det være problematisk å skille mellom økonomisk kriminalitet og vinningskriminalitet. F.eks. i ny straffelov der bedrageri nå er tilordnet økonomi, etter gammel straffelov var bedrageri tilordnet vinning. Noen av overtredelsene som gjelder heleri betegnes som økonomisk kriminalitet. Heleri og hvitvasking blir ofte sett i sammenheng. Heleri defineres som det å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Anmeldte økonomilovbrudd, utvalgte undergrupper Økonomilovbrudd i alt ,0 % 40,7 % Pengefalsk* ,0 % 0,0 % Grovt underslag st.g ,1 % 133,3 % Grovt bedrageri st.g ,6 % 180,0 % Forsikringsbedrageri st.g ,5 % -10,0 % Korrupsjon inkl. grov st.g ,0 % 1600,0 % Heleri st.gr ,2 % -78,2 % Merverdiavgiftsloven* ,3 % 128,5 % Regnskapsloven* ,0 % -25,0 % Ligningsloven* ,5 % 118,1 % Bokføringsloven st.g ,0 % 133,3 % * Gjelder hele kapittelet Aktuelle statistikkgrupper som er nye etter er tatt med i totalsummen Side 9 av 17

10 15. Miljø- og arbeidsmiljøkriminalitet Miljøkriminalitet rammer som regel fellesgodene mer enn enkeltpersoner. Slik kriminalitet kan ramme helt lokalt men det kan også få globale konsekvenser. Miljøkriminalitet er en belastning på miljøet som kommer på toppen av den belastningen som lovlig virksomhet utgjør. Kriminaliteten er med å svekke livsgrunnlaget vårt, samtidig som den reduserer muligheten til å ha kontroll med fremtidig forvaltning av naturressursene. Normalt opereres det med fire hovedkategorier miljøkriminalitet: Naturkriminalitet (natur og fauna) Forurensingskriminalitet Kunst- og kulturminnekriminalitet Arbeidsmiljøkriminalitet Dette skillet er imidlertid laget mest av praktiske grunner. I konkrete tilfeller vil man se at det er en flytende overgang mellom de forskjellige kategoriene. Mange miljølovbrudd begås innenfor rammene av lovlig næringsvirksomhet. Eksempler på dette er forurensning fra industri/landbruk og forurensning fra skip. Miljølovbrudd gir politiet andre utfordringer enn den vanlige kriminaliteten. Anmeldte miljø og arbeidsmiljølovbrudd 2010 Miljø* ,8 % 31,8 % Arbeidsmiljø* ,0 % 30,0 % Totalt ,5 % 34,1 % *Kilde JUS 066 Gjelder forbrytelser og forseelser samlet Tall for 2013 er oppdatert etter JUS066 for 2014/13 Side 10 av 17

11 16. Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en sekkekategori for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre hovedkategoriene. Samlet utgjør kategorien 12,5 % av det totale antallet anmeldte lovbrudd i. Annen lovbrudd , utvalgte undergrupper Annen forbrytelse i alt * Dokumentfalsk* ,2 % -30,5 % Falsk anklage* ,2 % 10,0 % Falsk forklaring* ,8 % 200,0 % Ærekrenkelse* ,0 % -15,3 % Kilde : JUS063 (* summen av alle statistikkgrupper innenfor angitt hovedgruppe) * Summen kan ikke sammenlignes pga. nye statistikkgrupper Aktuelle statistikkgrupper som er nye etter er tatt med i totalsummen 17. Politiets straffesaksbehandling Her vises oversikter med resultater av politiets arbeid med straffesaker med utgangspunkt i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, saker under arbeid, restanser og inndragning. 18. Påtaleavgjorte lovbrudd Antall påtaleavgjorte lovbrudd i viser en oppgang på 77 saker sammenlignet med fjoråret, og 731 saker mindre enn i I alt 6999 av de påtaleavgjorte sakene i er avgjort med en kode som teller som oppklart. Påtaleavgjorte lovbrudd 2010 Påtaleavgjorte lovbrudd Av disse oppklarte Kilde : JUS 316 alle lovbrudd Side 11 av 17

12 19. Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten angir forholdet mellom saker avgjort med kode som teller som oppklart, og summen av alle avgjorte saker (oppklarte eller ikke oppklarte). Frem til og med var det oppklarte forbrytelser som ble målt, og Regjeringen og riksadvokaten hadde som målsetting at den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten for forbrytelser skulle være på 38 %. Oppklaringsprosent forbrytelser 43,1 % 43,0 % 43,6 % 44,6 % 45,3 % 46,2* Oppklaringsprosent forseelser 87,8 % 87,5 % 86,3 % 86,8 % 86,9 % 86,6* Oppklaringsprosent totalt 56,9 % 55,9 % 56,4 % 57,2 % 58,7 % 59,5 % Kilde : JUS 316 *Status pr. 01. oktober Oppklaringsprosent for lovbrudd etter kriminalitetstype Økonomi 84,2 85,7 80,9 82,4 81,9 69,9 Vinning 27,0 29,2 27,0 26,7 24,1 27,5 Vold 62,1 60,4 63,6 64,7 68,2 65,0 Sedelighet 55,9 60,4 64,1 66,3 75,6 57,5 Narkotika 92,7 89,6 90,0 88,5 88,6 91,4 Skadeverk 25,6 22,2 27,9 25,9 24,0 21,5 Miljø 48,7 76,7 52,8 65,7 50,0 48,0 Arbeidsmiljø 95,0 78,9 76,5 87,5 53,8 77,8 Trafikk 89,5 88,6 88,5 89,2 89,5 90,0 Annen 79,5 83,2 81,9 83,3 85,1 85,9 Lovbrudd i alt 56,9 55,9 56,4 57,2 58,7 59,5 Kilde : JUS 316 for alle lovbrudd 20. Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra en anmeldelse blir registrert i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse for denne. I tabellene under vises saksbehandlingstiden for de oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse eller er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Dette er en indikator på tempoet i politiets straffesaksbehandling. Regjeringen og riksadvokaten hadde som målsetting at saksbehandlingstiden for de oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. Saksbehandlingstid forbrytelser * Saksbehandlingstid forseelser * Saksbehandlingstid totalt Kilde :JUS 316 for alle lovbrudd *Status pr. 01. oktober Side 12 av 17

13 Saksbehandlingstid for oppklarte lovbrudd, etter kriminalitetstype 2010 Økonomi Vinning Vold Sedelighet Narkotika Skadeverk Miljø Arbeidsmiljø Trafikk Annen Lovbrudd totalt Kilde :JUS Prioritere voldssaker Politidistriktet har i bestemte saker en særskilt fastsatt frist for saksbehandlingstid. Et av disse saksområdene gjelder spesielt utpekte voldssaker, der regjeringen og riksadvokaten har bestemt at saksbehandlingstiden på de oppklarte forholdene ikke skal overskride 90 dager, med mindre hensynet til etterforskningen, eller andre omstendigheter, gir grunn til det. Årets tall på 84 dager er under fristen. Antall saker og saksbehandlingstid, voldssaker med frist 2010 Antall voldssaker med frist i alt Saksbehandlingstid alle saker Saksbehandlingstid oppklarte saker Kilde : JUS 603 ( statistikkgrupper ) 22. Prioriterte U_18 forhold I straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år på gjerningstidspunktet, har regjeringen og riksadvokaten også gitt en saksbehandlingsfrist. Som hovedregel skal påtalebeslutning fattes innen 6 uker etter at vedkommende ble registrert som mistenkt i saken. Tabellen viser noe varierende tall, men innenfor angitt periode har vi i alle år vært innenfor fristen på de oppklarte forhold på 42 dager. Antall forhold og saksbehandlingstid, mistenkte under 18 år 2010 Antall forhold i alt Saksbehandlingstid alle forhold Saksbehandlingstid oppklarte forhold Kilde : JUS 611 Side 13 av 17

14 23. Dommer, forelegg, siktelser, tiltaler, påtaleunnlatelser, konfliktråd Tabellen under viser antall forhold avgjort ved dom i år. En straffesak kan inneholde avgjørelser mot flere personer i en og samme sak, og hver avgjørelse vil da telle som et enkelt forhold. Tilsvarene måleparameter for siktelser/tiltaler/påtaleunnlatelser og konfliktråd. Avsagte dommer domfellelser* Avsagte dommer - frifinnelser* Forelegg** Siktelser (tilståelsesdommer)** Tiltalebeslutninger** Påtaleunnlatelser** Konfliktråd** * Kilde JUS 371 Viser antall forhold avgjort ved dom - Gjelder både forbrytelser og forseelser **Kilde JUS 320 Gjelder både forbrytelser og forseelser 24. Saker under arbeid Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker totalt i politidistriktet uavhengig av sakens alder. Tallene er pr. utgangen av angitt år. Saker under arbeid Ikke påtaleavgjorte saker Påtaleavgjort, ikke rettskraftige saker Ikke rettskraftige saker i alt Kilde : JUS 087 Innenfor 6 års-perioden har antall saker vært forholdsvis stabile både for ikke påtaleavgjorte saker og totalt. Restanser, saker eldre enn 12 måneder, Ikke påtaleavgjorte saker Påtaleavgjort, ikke rettskraftige saker Ikke rettskraftige saker i alt Kilde : JUS 087 Antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 12 mnd. har ligget stabilt på 200-tallet for perioden, med unntak av 2013, som viser 113 saker Side 14 av 17

15 25. Inndragning De senere år har det vært sterkere fokus på inndragning av utbytte fra straffbare handlinger eller gjenstander benyttet til å begå straffbare handlinger. Det er en målsetting at antallet inndragningskrav skal øke. Tabellen viser antall rettskraftige inndragningskrav (ved rettskraftig dom eller vedtatt forelegg). Det er antall inndragningskrav som telles, ikke antall saker. (Det kan være flere inndragningskrav i hver sak). Med inndragningskrav menes hver enkelt inndragning som registreres. Dette omfatter både ordinær inndragning (jf. straffeloven 34 og 35) og utvidet inndragning (jf straffeloven 34a).Beløp viser summen av registrert beløp, for totalt antall inndragninger, men kun de hvor valuta er satt til norske kroner (NOK). Inndragning av utbytte og gjenstander, 2010 Utbytte, Gjenstand, Utvidet, 34 a I alt Beløp Kilde JUS Trafikkforseelser Tabellen under viser antall registrerte trafikksaker med gjerningssted innenfor vårt distrikt i. Trafikklovbrudd, utvalgte undergrupper Vegtrafikkloven i alt ,1 % -1,6 % Promillekjøring st.g ,3 % 9,1 % Trafikkulykke m/personskade ,8 % -0,9 % Kjøring uten gyldig førerkort ,5 % -7,6 % Hastighet ,7 % -2,9 % Kilde JUS063 Side 15 av 17

16 27. Dødsulykker I vårt politidistrikt har det i vært 4 ulykker med 4 døde i trafikken, disse er: Dato Sted Kjønn Alder Trafikantgruppe Ulykkestype 09.jan Horgenveien, Øvre Eiker Kvinne 51 bilfører kollisjon 22.feb Gulskogen,Drammen Mann 40 bilfører utforkjøring 02.des Varlo, Øvre Eiker Mann 22 bilfører kollisjon 05.des E-18 Sande Mann 44 Bilfører utforkjøring 28. Straffesaker ved driftsenhetene - anmeldelser Tabellen under viser antall registrerte saker med gjerningssted innenfor den aktuelle driftsenhet. Anmeldelser totalt Drammen Kongsberg Lier Røyken Hurum Nedre Eiker Øvre Eiker Sande Svelvik Flesberg Rollag Kilde Pal for Strasak JUS066A Side 16 av 17

17 29. Straffesaker ved driftsenhetene oppklaringsprosent- saksbehandlingstid Tabellen under viser oppklaringsprosent og saksbehandlingstid for alle oppklarte lovbrudd for angitt år for hver enkelt driftsenhet % Dager % Dager % Dager % Dager % Dager % Dager Drammen 54, , , , , ,2 85 Kongsberg 58, , , , , ,9 57 Lier 59, , , , , ,9 89 Røyken 49, , , , , ,4 105 Hurum 43,7 195 Nedre Eiker 62, , , , , ,9 75 Øvre Eiker 58, , , , , ,1 76 Sande 65, , , , , ,2 76 Svelvik 63, , , , , ,0 86 Flesberg 49, , , , , ,1 51 Rollag 35, , , , , ,3 77 Kilde JUS 313 for alle unntatt Drammen der tallene er hentet fra JUS 313A Side 17 av 17