ISBN

Transkript

1

2 ISBN

3 OPPSUMMERING... 4 INNLEDNING... 7 METODE... 7 OMFANGET AV VOLD... 9 VOLDENS HANDLINGER HVOR SKJER VOLDEN? NÅR SKJER VOLDEN? VÅPEN FORANLEDNING OG MOTIV VOLDENS AKTØRER FORNÆRMEDE GJERNINGSPERSON VOLDENS RELASJONER BLIND VOLD OG HATKRIMINALITET BLIND VOLD HATKRIMINALITET RUS, PSYKISK UBALANSE, MEDISINSK HJELP RUS PSYKISK UBALANSE MEDISINSK HJELP AVSLUTNING

4 Oppsummering Omfang Det ble registrert 2479 anmeldelser for fysisk vold etter straffelovens kapittel om liv, legeme, helbred ved Oslo politidistrikt i I tillegg ble det registrert 290 anmeldelser etter den nye lovbestemmelsen om mishandling i familieforhold med legemskrenkelse (gjeldende fra 2006). Antall anmeldelser for fysisk vold har ligget noe høyere i siste halvdel av 2000-tallet, sammenliknet med tidligere år. Det høyeste antallet i den siste tiårsperioden ble registrert i Denne voldsundersøkelsen går i dybden på anmeldelser registrert i 2. halvår I denne perioden ble det registrert 1391 ofre og 1297 gjerningspersoner med en kjent identitet. Gjerningssted Det vanligste gjerningsstedet i undersøkelsen var bopel. Dette var tilfelle i 34,4 % av anmeldelsene som ble registrert i 2. halvår Etter bopel var utearenaer som offentlig sted og restaurant/utested de hyppigst angitte gjerningssted. Andelen som skjedde på offentlig sted var 26,7 %, mens den på restaurant/utested var 13,1 %. Voldens arena varierer avhengig av hvorvidt den skjer i sentrum eller utenfor sentrum. Utenfor sentrum skjedde hele 47,2 % av anmeldelsene på eller i tilknytning til bopel. Sentrumsvolden skjedde i stor grad på offentlig sted eller i tilknytning til uteliv. Hele 44,1 % av anmeldelsene i sentrum hadde offentlig sted som gjerningssted, mens ytterligere 27,7 % skjedde på eller i tilknytning til restaurant/utested. Fornærmede Det ble registrert 1391 ofre i anmeldelsene for fysisk vold i Oslo i 2. halvår Av disse var 61,5 % menn og 38,5 % kvinner. Gjennomsnittsalderen for ofrene var 31,3 år, henholdsvis 30,6 år for menn og 32,4 år for kvinner. Til sammen hadde 74,2 % av ofrene norsk statsborgerskap, mens andelen som hadde norsk landbakgrunn var 51,9 %. I forhold til sammensetningen i befolkningen var personer med ikkenorsk landbakgrunn overrepresentert blant ofrene. 4

5 Gjerningsperson Det ble registrert 1297 gjerningspersoner med en kjent identitet i anmeldelsene for fysisk vold i Oslo i 2. halvår Kjønnsprofilen var svært skjev, med henholdsvis 88,7 % menn og 11,3 % kvinner. Gjennomsnittsalder på gjerningspersonene var 30,5 år, henholdsvis 30,6 år for menn og 29,4 år for kvinner. Det var 69,3 % av gjerningspersonene som hadde norsk statsborgerskap, mens det var 42,3 % som hadde norsk landbakgrunn. Dette innebærer en klar overrepresentasjon i forhold til sammensetningen av befolkningen. Relasjon Offer og gjerningsperson var ukjente for hverandre i 28,6 % av de anmeldte voldstilfellene. Det var også en del som skjedde i kunde- og klientrelasjoner (henholdsvis 16,0 % og 2,5 %). De var venner eller bekjente i 26,7 % av tilfellene, mens de var gift/samboer/kjærester i 14,1 %. Det var også en del tilfeller som skjedde mellom ekspartnere (6,2 %) eller i andre familierelasjoner (5,9 %). Voldens relasjoner er forskjellig for henholdsvis menn og kvinner. En høyere andel av volden som rammer kvinner skjer i nåværende eller tidligere partnerrelasjoner. Andelen ukjent var høyere for menn enn hos kvinner. Blind vold og hatkriminalitet I løpet av 2. halvår 2009 ble 75 personer registrert som ofre for det som framstår som blind vold. Dette utgjorde 5,4 % av det totale antall voldsofre registrert i perioden. Det ble i perioden registrert et motiv som tilsa at voldshandlingen kan karakteriseres som hatkriminalitet i 21 anmeldelser. Dette utgjorde 1,5 % av det totale antall registrerte ofre i perioden. Det vanligste motivet knyttet til hat og fordommer var etnisk tilhørighet som ble registrert i 15 anmeldelser. Ruspåvirkning I andre halvår 2009 ble 36,3 % av ofrene registrert som ruspåvirket, henholdsvis 32,3 % på alkohol og 4,0 % på narkotika. Andelen har økt sammenliknet med voldsundersøkelsen fra andre halvår Økningen gjelder både kvinner og menn, men er sterkest hos kvinner. 5

6 Tilsvarende var 45,1 % av gjerningspersonene registrert som ruspåvirket, henholdsvis 33,0 % på alkohol og 12,1 % på narkotika. Dette var også en økning sammenliknet med forrige voldsundersøkelse. Ser vi kun på volden i sentrum var andelen av både ofre og gjerningspersoner som var ruspåvirket høyere. Blant ofrene var andelen på 55,5 %, mens den for gjerningspersonene var på 64,1 %. Psykisk ubalanse I 2. halvår 2009 ble 4,2 % av gjerningspersonene oppgitt å være i psykisk ubalanse (55 personer). Andelen var ganske stabil sammenliknet med forrige voldsundersøkelse. Søkt medisinsk hjelp I voldsanmeldelsene fra 2. halvår 2009 oppsøkte totalt 50,1 % av ofrene lege eller tannlege for hjelp og behandling for skader på grunn av den påførte volden. Dette var stabilt sammenliknet med forrige voldsundersøkelse. 6

7 Innledning Denne rapporten omhandler fysisk vold som ble anmeldt i Oslo politidistrikt i 2. halvår Oslo politidistrikt har gjennomført analyser av voldskriminaliteten med jevne mellomrom siden I begynnelsen ble undersøkelsene gjennomført årlig. Senere har de blitt gjennomført med noen års mellomrom, pga. stor stabilitet i kriminalitetsbildet og fordi undersøkelsene er tidkrevende. Målet med undersøkelsen er å øke kunnskapen om den anmeldte volden. Blant spørsmålene som stilles er: Hvor, når og hvordan skjer voldsutøvelsen? Hvem er ofrene og gjerningspersonene? Hva er relasjonen mellom dem? Hvilke situasjoner og konflikter utløser voldshandlingene? Kunnskap om disse spørsmålene kan bidra til å gjøre politiet og det øvrige samfunn i bedre stand til å forebygge vold. Rapporten omhandler den volden som blir anmeldt til politiet. En del vold skjer også i det skjulte og blir aldri anmeldt til politiet. Det er grunn til å anta et visst omfang av mørketall når det gjelder denne typen av kriminalitet. Det foreligger enkelte studier av voldens omfang uavhengig av hvorvidt den blir anmeldt til politiet eller ikke. Politiets tall vil bli sett opp mot disse studiene for å forsøke å gi et mer helhetlig bilde av voldens omfang og karakter. Metode Analysen i denne rapporten er avgrenset til anmeldelser for fysisk vold kodet under straffelovens kapittel om liv, legeme, helbred, eller under de nye bestemmelsene i straffeloven om mishandling i familieforhold (innført 2006). Liv, legeme, helbred dekker følgende lovbruddskategorier/statistikkgrupper: 228 legemsfornærmelse, 229 legemsbeskadigelse, 231 grove legemsbeskadigelse, 233 drap og forsøk på drap (jfr. 49), 237 uaktsom legemsbeskadigelse, 239 uaktsomt drap, samt 242 å hensette i hjelpeløs tilstand. Under de nye bestemmelsene om mishandling i familieforhold er det to lovbruddskategorier/statistikkgrupper som gjelder fysisk vold: 219 mishandling i familieforhold med legemskrenkelse og 219 mishandling i familieforhold med grov legemskrenkelse. Det har vært en gradvis overgang til å registrere visse kategorier av vold i familieforhold på disse bestemmelsene. Disse ville tidligere ha blitt registrert under de ulike lovbruddskategoriene under straffelovens kapittel om liv, legeme, helbred. 7

8 I kriminalstatistikken dekker kriminalitetstypen vold også hovedstatistikkgruppen personlig frihet, som inkluderer ulike typer av trusler. Dette er ikke tatt med i undersøkelsen, slik at denne dermed er avgrenset til fysisk vold. Datagrunnlaget i rapporten er anmeldelser registrert i 2. halvår 2009 for fysisk vold kodet under straffelovens kapittel om liv, legeme, helbred, eller under de nye bestemmelsene i straffeloven om mishandling i familieforhold. Uttrekket er avgrenset til anmeldelser som har Oslo politidistrikt som gjerningssted. Alle anmeldelsene med tilhørende avhør og rapporter har blitt lest for å få et innblikk i sakenes egenart. Det er underveis i rapporten enkelte små avvik i antall anmeldelser som omhandles i de ulike tabellene. Dette skyldes at det mangler opplysninger på enkelte variabler. I analysen foretas sammenlikninger med data fra tidligere voldsundersøkelser gjennomført ved Oslo politidistrikt. Disse dekker henholdsvis 1998, 1999, 2. halvår 2000, 1. halvår 2002 og Sammenlikningsgrunnlaget som benyttes er anmeldelsestallene som forelå ved utgangen av de gjeldende periodene. Anmeldelsene er systematisert ut fra kriterier som kjennetegner: Den kriminelle situasjonen: Lovbruddskategori, gjerningssted, gjerningstidspunkt, arena for volden, bruk av våpen. Aktørene i situasjonen: Fornærmedes og gjerningspersonens kjønn, alder og landbakgrunn, relasjonen mellom partene, yrkessammenheng, ruspåvirkning, psykisk ubalanse og kontakt med helsevesenet. Betegnelsen gjerningsperson i denne rapporten innebærer ikke at personen er formelt siktet, tiltalt eller dømt. Undersøkelsen tar primært sikte på å gi et bilde av aktørene slik de framtrer i politidistriktets anmeldelser og avhør. Data fra Levekårsundersøkelsene i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB) trekkes inn for å belyse mørketallssituasjonen. Her er et representativt utvalg av den voksne befolkningen spurt om deres faktiske voldsutsatthet. SSB har foretatt slike studier jevnlig siden

9 Omfanget av vold Rapporten omhandler anmeldelser fra 2. halvår 2009 og var ferdig skrevet i desember Siden publisering ble besluttet lagt til februar 2011 har vi valgt å oppdatere enkelte tabeller med tall for Statistikken kommenteres likevel i det følgende med utgangspunkt i 2009 siden dette er årgangen som undersøkelsen representerer. 1 Det ble registrert 2479 anmeldelser for fysisk vold etter straffelovens kapittel om liv, legeme, helbred ved Oslo politidistrikt i Tabellen nedenfor viser anmeldelsene for liv, legeme, helbred i perioden fordelt på lovbruddskategori (andel): Tabell 1. Antall anmeldelser for fysisk vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i perioden , fordelt etter type lovbrudd. Prosent. 2 Jus 63 per 1. januar påfølgende år Legemsfornærmelse 228, 1.ledd 58,7 62,5 64,6 64,3 64,6 63,2 63,2 61,4 62,2 61,8 64,2 Legemsfornærmelse m/skadefølge 228, 2.ledd 8,5 6,9 7,1 8,9 9,3 9,3 9,0 8,4 7,0 7,0 5,1 Legemskrenkelse utført av politi 0,5 0,4 0,5 0,2 0,5 0,4 0,4 0,1 0,0 0,4 0,5 Legemsbeskadigelse ,5 22,5 21,6 21,0 20,8 21,4 21,5 25,1 24,0 24,5 24,3 Legemsbeskadigelse m/kniv 229 5,3 5,0 3,9 3,2 2,1 2,8 3,1 2,9 4,2 3,4 3,7 Legemsbeskadigelse m/skytevåpen 229 0,3 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 0,2 0,2 Grov legemsbeskadigelse 231 0,4 0,4 0,2 0,1 0,5 0,2 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 Legemsbeskadigelse m/døden tilfølge 229 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,1 0,1 0,0 0,2 0,0 0,0 Forsøk drap 233, jfr. 49 0,8 0,7 0,8 0,7 0,9 1,0 0,8 0,6 0,7 0,8 0,7 Drap 233 0,2 0,4 0,5 0,5 0,3 0,3 0,4 0,3 0,4 0,3 0,2 Uaktsom legemsbeskadigelse 237 0,0 0,1 0,2 0,0 0,0 0,5 0,5 0,5 0,3 0,8 0,4 Uaktsomt drap 239 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,0 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 Hensette i hjelpeløs tilstand 242 0,1 0,3 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Liv, legeme, helbred, diverse 0,7 0,7 0,3 0,6 0,5 0,5 0,4 0,0 0,3 0,3 0,3 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N= Fordelingen på lovbruddskategori innenfor liv, legeme, helbred er svært stabil over tid. Legemsfornærmelser (strl. 228, 1. ledd) utgjorde 61,8 % av anmeldelsene for liv, legeme, helbred registrert i 2009, mens legemsfornærmelser med skadefølge (strl. 228, 2. ledd) utgjorde 7,0 %. Legemsbeskadigelser (strl. 229) utgjorde totalt 28,1 % i 2009 (tallet inkluderer tilfellene med bruk av kniv, våpen og med døden til følge). Går man tilbake ti år i tid var andelen relativt lik. Det er således stabilitet som peker seg ut når man ser på fordelingen på lovbruddskategori. 1 For kommentarer knyttet til tallene for 2010 vises det til årsrapporten til Oslo politidistrikt som foreligger på politidistriktets nettsider. 2 Tallene er ikke korrigert for etterslep i registreringer og viser det antall anmeldelser som var registrert ved utgangen av det enkelte år. 9

10 I tillegg kommer anmeldelser som er kodet som mishandling i familieforhold. Disse kodene ble, som nevnt i metodedelen, innført fra og med Utviklingen i antall anmeldelser på disse kodene er vist i neste tabell: Tabell 2. Antall anmeldelser for fysisk vold (mishandling i familieforhold) ved Oslo politidistrikt i perioden , fordelt etter type lovbrudd. Prosent. 3 Jus 63 per 1. januar påfølgende år Mishandling i familieforhold med legemskrenkelse Mishandling i familieforhold med grov legemskrenkelse Anmeldelser som kodes under mishandling i familieforhold ville tidligere (dvs. før 2006) ha blitt kodet under straffelovens kapittel om liv, legeme, helbred. Økningen i anmeldelser som er kodet på disse statistikkgruppene, som vist i tabell 2, skyldes en gradvis overgang til å kode disse forholdene under de nye lovbestemmelsene. Antallet anmeldelser for fysisk vold har ligget noe høyere i siste halvdel av 2000-tallet, sammenliknet med tidligere år. Det høyeste antallet i løpet av denne tiårsperioden ble registrert i Figur 1. Registrerte anmeldelser for fysisk vold ved Oslo politidistrikt i perioden Antall anmeldelser Familieforhold (legemskrenkelse) Vold (Liv,legeme,helbred) Den neste figuren viser utviklingen når det gjelder legemsbeskadigelser som er utført med henholdsvis kniv og skytevåpen. Tallene for legemsbeskadigelse med kniv varierer noe fra år til år. Det ble registrert 85 anmeldelser for dette i 2009, mot 115 året før. Når det gjelder legemsbeskadigelser med skytevåpen har dette ligget lavt i antall i hele perioden. Det høyeste antallet som ble registrert i den siste tiårsperioden var 9 anmeldelser (2008). 3 Tallene er ikke korrigert for etterslep i registreringer og viser det antall anmeldelser som var registrert ved utgangen av det enkelte år. 10

11 Figur 2. Registrerte anmeldelser for legemsbeskadigelser med kniv og skytevåpen ved Oslo politidistrikt i perioden Legemsbeskadigelse m. kniv Legemsbeskadigelse skytevåpen Lineær (Legemsbeskadigelse m. kniv) Neste figur viser utviklingen når det gjelder drap og drapsforsøk. Endringer fra et år til et annet kan gi utslag rent prosentvis, men i absolutte tall er tallene ganske stabile. Antall drap har i de siste ti årene variert mellom 5 (2000) og 12 (2002). Antall drapsforsøk har i denne perioden variert mellom 16 (2007) og 27 (2005). Figur 3. Registrerte anmeldelser for drap og drapsforsøk ved Oslo politidistrikt i perioden Antall anmeldelser Forsøk drap Drap Det er interessant å se politiets tall opp mot tall fra Levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). Den forrige levekårsundersøkelsen er fra Da oppga 5,5 % av befolkningen over 16 år at de hadde blitt utsatt for vold eller trusler i løpet av det siste året. 11

12 Andelen som sier seg utsatt for vold og trusler har vært noenlunde stabil i levekårsundersøkelser gjennomført i perioden Andelen har i hele perioden ligget rundt fem prosent av den voksne befolkningen. Tabell 3. Selvrapportert utsatthet for vold og trusler i den voksne befolkningen i Norge. Levekårsundersøkelser Prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Levekårsundersøkelse (SSB) Ofre for vold og trusler. % av befolkningen 16 år og eldre 5,4 5,5 5,0 5,1 5,5 Sett i forhold til befolkningsstørrelsen er det Oslo og Finnmark som har den høyeste voldsraten. Figur 4. Anmeldt voldskriminalitet, etter gjerningsfylke Per innbyggere. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er mange som arbeider, studerer og oppholder seg i Oslo, men som bor utenfor kommunens grenser. Dette er nok med på å påvirke raten for Oslos vedkommende. Oslo har et stort tilbud innenfor uteliv og underholdning og innbyggere fra den omkringliggende regionen benytter seg også av dette. Andelen av selvrapporterte tilfeller av vold som enten har blitt anmeldt eller som politiet har blitt kjent med på en annen måte har økt noe gjennom de siste levekårsundersøkelsene. I Levekårsundersøkelsen fra 2007 var 18 prosent av de selvrapporterte tilfellene av fysisk vold anmeldt. Dette indikerer at mørketallene er store. 12

13 Figur 5. Tilfeller av vold og trusler (selvrapportering) etter type og politiets kjennskap. Levekårsundersøkelser Prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). 13

14 Voldens handlinger Hvor skjer volden? Etter endringen av stasjonsgrensene i 2002 er det Grønland stasjonskrets som har flest registrerte voldsanmeldelser. I 2009 ble det registrert 1077 anmeldelser for fysisk vold i Grønland stasjonskrets. Dette utgjorde 38,9 % av det totale antall voldsanmeldelser i Oslo. Deretter fulgte Sentrum stasjonskrets med 626 anmeldelser, noe som utgjorde 22,6 % av totalen. Antallet registrert i stasjonskretsene Stovner, Majorstua og Manglerud var noe lavere. Noen få saker var registrert på Havna (relatert til båttrafikk), mens enkeltstående saker ikke er registrert med en gjerningsadresse og plassert i kategorien Oslo diverse. Tabell 4. Antall anmeldelser for fysisk vold (liv, legeme, helbred og mishandling i familieforhold) ved Oslo politidistrikt i perioden , fordelt på stasjonskrets. Absolutte tall. 4 Stasjonskrets Sentrum Grønland Majorstua Manglerud Stovner Havna Oslo diverse Volden skjer i ulike sosiale situasjoner og på mange ulike arenaer. Det vanligste gjerningsstedet i de registrerte voldsanmeldelsene er bopel. Dette har vært tilfelle i alle voldsundersøkelsene som er gjort ved Oslo politidistrikt. Slik er det også i anmeldelsene fra 2. halvår Andelen var faktisk noe høyere enn for de foregående undersøkelsene. Det var 34,4 % av voldsanmeldelsene fra 2. halvår 2009 som hadde bopel som gjerningssted. Bopel er arena for en stor del av volden som utøves i nære relasjoner som familie, parforhold og mellom venner. Det er også en del krangler mellom naboer som resulterer i anmeldelser for vold. Etter bopel er det utearenaer som offentlig sted og restaurant/utested som er de hyppigst angitte gjerningsstedene for vold. Samlet sett hadde 26,7 % av anmeldelsene offentlig sted som gjerningssted. 5 Hvis vi splitter opp denne andelen i to deler var det omtrent like mye av volden på offentlig sted som skjedde i henholdsvis sentrum og utenfor sentrum. Andelen av det totale antall 4 Nye sonegrenser ble innført i Dette medførte en forskyvning av saker mellom Sentrum og Grønland krets, med betydelig økning i Grønland krets. 5 Offentlig sted inkluderer alle forhold som skjer på gate, park, plass, torg, fortau osv. 14

15 anmeldelser for vold i perioden som skjedde på offentlig sted i sentrum var 12,8 %, mens andelen på offentlig sted utenfor sentrum var 13,9 %. Andelen som skjedde på offentlig sted utenfor sentrum gikk noe ned sammenliknet med forrige undersøkelse, mens andelen på offentlig sted i sentrum var stabil. Figur 6. Avgrensningen av sentrum I denne og tidligere undersøkelser har vi funnet det hensiktsmessig å definere sentrum avvikende i forhold til både politistasjonskretser og kommunens bydelsinndeling. Avgrensningen er vist i kartet i figur 6. Andelen som skjedde på restaurant/utested var på 13,1 % i anmeldelsene fra 2. halvår Dette var en liten nedgang sammenliknet med i forrige undersøkelse da andelen lå på 15,5 %. Tabell 5. Fysisk vold anmeldt i Oslo politidistrikt, fordelt på gjerningssted. Voldsundersøkelser Prosent halvår halvår halvår halvår 2009 Bopel 28,5 29,3 30,2 27,3 29,2 27,0 34,4 Restaurant/utested 17,4 16,5 14,8 15,4 14,5 15,5 13,1 Offentlig sted utenfor sentrum 15,1 15,5 15,8 17,4 19,4 15,3 13,9 Offentlig sted i sentrum 13,2 12,5 13,2 12,6 11,1 13,0 12,8 Trafikk 5,2 5,1 5,5 4,3 3,3 2,6 3,1 Offentlig kommunikasjon 4,6 5,8 5,9 6,0 4,4 6,9 4,2 Skole 2,2 2,2 1,9 2,8 2,4 2,9 2,7 Taxi/taxikø 4,1 2,7 2,6 3,2 3,3 2,9 3,2 Båt 1,4 1,5 1,5 1,0 1,7 1,5 1,4 Butikk/senter 4,7 4,6 4,3 5,6 6,1 5,3 5,6 Omsorgssektor 1,0 1,3 1,1 0,8 0,7 1,7 1,0 Arbeidssted 1,4 1,9 1,6 1,2 1,3 1,8 1,2 Annet 1,2 1,1 1,8 2,3 2,7 3,6 3,6 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N= Denne kategorien inkluderer forhold som skjer på eller i tilknytning til restaurant, herunder uteservering og røykesone. 15

16 Noe av økningen som skjer på bopel kan forklares med at statistikkgrupper som dekker mishandling i familieforhold er inkludert i årets undersøkelse, mens disse ikke var inkludert i undersøkelsen fra I forhold til sammenlikning med tidligere voldsundersøkelser vil dette derimot ikke være av betydning siden disse statistikkgruppene ble innført i Anmeldelser som kodes som mishandling i familieforhold ble før disse lovbruddskategoriene ble opprettet kodet under straffelovens kapittel om liv, legeme, helbred (jfr. metodedelen). Voldens arena varierer mye avhengig av om den skjer i sentrum eller utenfor sentrum. Sentrumsvolden skjedde i stor grad på offentlig sted eller i tilknytning til uteliv. Hele 44,1 % av anmeldelsene her ble registrert med offentlig sted som gjerningssted, mens restaurant/utested utgjorde 27,7 %. Utenfor sentrum skjedde hele 47,2 % av anmeldelsene på eller i tilknytning til bopel. Videre hadde 19,6 % av anmeldelsene offentlig sted som gjerningssted, mens restaurant/utested utgjorde 7,1 %. Tabell 6. Fysisk vold anmeldt i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted i henholdsvis sentrum og utenfor sentrum, 2. halvår Absolutte tall og prosent. 2. halvår 2009 Totalt Sentrum Utenfor sentrum Totalt Sentrum Utenfor sentrum Bopel ,4 3,0 47,2 Restaurant/utested ,1 27,7 7,1 Offentlig sted utenfor sentrum ,9 0,0 19,6 Offentlig sted i sentrum ,8 44,1 0,0 Trafikk ,1 2,7 3,2 Offentlig kommunikasjon ,2 8,4 2,4 Skole ,7 0,0 3,7 Taxi/taxikø ,2 3,7 3,0 Båt ,4 0,0 1,9 Butikk/senter ,6 7,2 5,0 Omsorgssektor ,0 0,5 1,2 Arbeidssted ,2 0,5 1,4 Diverse ,6 2,2 4,2 Totalt ,0 100,0 100,0 Volden fordeler seg ulikt på gjerningssted avhengig av fornærmedes kjønn. Bopel ble registrert som gjerningssted i hele 61,2 % av den anmeldte volden mot kvinner i 2. halvår For menn var andelen som skjedde på eller i tilknytning til bopel nede i 17,5 %. Dette reflekterer at kvinner i større grad enn menn rammes av hjemmevold. 16

17 Andelen av de kvinnelige ofrene som er utsatt for vold på bopel har økt sammenliknet med forrige voldsundersøkelse. Noe av dette kan forklares med at de nye lovbruddskategoriene for mishandling i familieforhold er inkludert i årets undersøkelse. Den anmeldte volden med en mann som offer skjer i større grad på utearenaer som offentlig sted og restaurant/utested. Slår man sammen disse kategoriene skjedde 50,3 % av den registrerte volden med en mann som offer på en av disse arenaene. Den tilsvarende andelen for kvinner var 23,0 %. Figur 7. Anmeldt fysisk vold mot kvinner og menn i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted. 2. halvår Prosent. Menn Kvinner Taxi/taxikø 4,0 % Omsorgssektor 0,6 % Butikk/senter 7,5 % Båt 1,4 % Arbeidssted 1,4 % Diverse 4,9 % Bopel 17,5 % Skole 2,1 % Offentlig kommunkasjon 2,4 % Traf ikk 1,5 % Taxi/taxikø 2,1 % Båt 1,3 % Butikk/senter 2,6 % Omsorgssektor 1,7 % Arbeidssted 0,7 % Diverse 1,5 % Skole 3,0 % Offentlig kommunikasjon 5,3 % Traf ikk 4,1 % Offentlig sted i sentrum 17,1 % Offentlig sted utenfor sentrum 17,3 % Restaurant 15,9 % Offentlig sted i sentrum 6,0 % Offentlig sted utenfor sentrum 8,4 % Restaurant 8,6 % Bopel 61,2 % I neste tabell vises utviklingen på gjerningssted for anmeldt fysisk vold mot kvinner. Det er et ganske stabilt mønster over tid. Bopel har vært det dominerende gjerningsstedet for vold mot kvinner i alle voldsundersøkelser. Tabell 7. Anmeldt fysisk vold mot kvinner i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted. Voldsundersøkelser Prosent. Kvinner halvår halvår halvår halvår 2009 Bopel 56,5 54,8 58,4 45,1 56,7 50,9 61,2 Restaurant/utested 7,5 7,8 7,7 10,6 8,9 9,6 8,6 Offentlig sted 12,1 12,3 11,8 15,7 14,4 13,1 8,4 utenfor sentrum Offentlig sted 6,5 8,7 6,6 9,3 4,8 6,2 6,0 i Sentrum Trafikk 1,7 2,4 2,8 2,3 1,4 1,3 1,5 Offentlig 3,2 4,7 3,3 6,4 3,4 4,7 2,4 kommunikasjon Skole 2,2 1,3 0,9 2,3 1,2 2,0 2,1 Taxi/taxikø 2,2 0,8 1,3 1,1 1,5 0,7 2,1 Båt 0,7 1,2 0,2 0,0 0,9 1,3 1,3 Butikk/senter 3,5 2,4 2,4 4,0 2,6 4,0 2,6 Omsorgssektor 2,2 1,9 1,5 0,6 0,9 3,1 1,7 Arbeidssted 1,1 0,6 2,0 1,1 1,3 0,7 0,7 Diverse 0,7 1,0 1,1 1,5 1,8 2,4 1,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N=

18 Når det gjelder menn er det en lavere andel av volden med gjerningssted bopel. Det er også for menn et stabilt mønster når det gjelder utvikling i gjerningssted. Tabell 8. Anmeldt fysisk vold mot menn i Oslo politidistrikt, fordelt på gjerningssted. Voldsundersøkelser Prosent. Menn halvår halvår halvår halvår 2009 Bopel 13,8 14,6 15,5 16,3 12,9 14,8 17,5 Restaurant/utested 21,3 21,5 18,7 18,3 17,8 18,7 15,9 Offentlig sted 15,7 17,3 17,5 18,5 22,4 15,9 17,3 utenfor sentrum Offentlig sted 15,8 14,7 16,8 14,6 14,7 16,5 17,1 i sentrum Trafikk 6,6 6,6 6,8 5,6 4,5 3,3 4,1 Offentlig kommunikasjon 5,0 6,5 7,3 5,8 5,0 8,1 5,3 Skole 2,1 2,7 2,2 3,1 3,1 3,2 3,0 Taxi/taxikø 4,8 3,8 3,3 4,5 4,4 4,1 4,0 Båt 1,7 1,6 2,2 1,6 2,1 1,6 1,4 Butikk/senter 5,0 5,9 5,4 6,6 8,1 6,1 7,5 Omsorgssektor 0,4 0,9 0,7 0,9 0,5 0,5 0,6 Arbeidssted 1,5 2,7 1,4 1,3 1,3 2,4 1,4 Diverse 2,1 1,2 2,1 2,8 3,2 4,7 4,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N= Profilen på gjerningssted varierer en god del mellom stasjonskretsene. I Sentrum politistasjonskrets skjedde hele 39,2 % av volden på offentlig sted og 29,8 % på eller i tilknytning til restaurant/utested. I Grønland politistasjonskrets skjedde 31,5 % på offentlig sted. Bopel var det vanligste gjerningsstedet for de tre øvrige stasjonskretsene. Andelene var: Stovner (60,4 %), Manglerud (58,8 %) og Majorstua (41,0 %). Profilen til Manglerud og Stovner preges av at de i stor grad består av boligområder, mens Grønland, Majorstua og Sentrum kombinerer boligområder med utelivsområder. 18

19 Figur 8. Anmeldt fysisk vold i Oslo politidistrikt fordelt på gjerningssted, etter politistasjonskrets. 2. halvår Prosent. Sentrum politistasjon, 2. halvår 2009, N=312 Tax i/t axik ø 5,1 % Skole 1,0 % Offentlig kommunikasjon 1,9 % Butikk/senter 4,8 % Omsorgssektor 1,0 % Diverse 1,6 % Arbeidssted 0,3 % Bopel 12,2 % Manglerud politistasjon, 2. halvår 2009, N=170 Traf ikk 3,2 % Offentlig sted i sentrum 32,1 % Of fentlig sted utenf or sentrum 7,1 % Restaurant/utested 29,8 % Skole 8,2 % Of fentlig kommunikasjon 1,2 % Butikk/senter 2,9 % Taxi/taxikø 0,6 % Omso rg ssektor 1,2 % Arbeidssted 0,6 % Diverse 3,5 % Grønland politistasjon, 2. halvår 2009, N=521 Traf ik k 6,5 % Bopel 58,8 % Butikk/senter 7,9 % Tax i/t axik ø 2,7 % Skole 1,5 % Omsorgssektor 0,6 % Arbeidssted 1,2 % Diverse 4,0 % Bopel 27,8 % Off entlig sted utenfor sentrum 15,3 % Restaurant/utested 1,2 % Stovner politistasjon, 2. halvår 2009, N=225 Offentlig kommunikasjon 8,1 % Trafikk 1,5 % Off entlig sted i sentrum 15,0 % Off entlig sted utenfor sentrum 16,5 % Restaurant/utested 13,2 % Butikk/senter Taxi/taxikø 1,8 % 2,2 % Skole 3,1 % Of fentlig kommunikasjon 2,7 % Omso rg ssektor 1,8 % Arbeidssted 2,7 % Diverse 6,2 % Tax i/t axik ø 6,3 % Skole 3,5 % Majorstua politistasjon, 2. halvår 2009, N=144 Omso rg ssektor 1,4 % Butikk/senter 9,0 % Arbeidssted 1,4 % Diverse 2,8 % Bopel 41,0 % Traf ik k 3,6 % Offentlig sted utenfor sentrum 14,2 % Restaurant/utested 1,3 % Bopel 60,4 % Offentlig kommunkasjon 1,4 % Traf ikk 4,2 % Offentlig sted utenfor sentrum 18,8 % Restaurant/utested 10,4 % Den største geografiske konsentrasjonen av gjerningssted finner vi i områdene rundt Oslo S og nedre del av Karl Johans gate. Området kjennetegnes av stor publikumsgjennomstrømning, flere sentrale trafikknutepunkt og stor tetthet av utesteder og andre underholdningstilbud. Mye av volden er utelivsrelatert eller knyttet til åpne rusmiljøer. 19

20 Når skjer volden? Den registrerte volden skjer gjennom hele døgnet på alle ukedager. Frekvensen er likevel klart høyere i helgene, sent om kvelden og på nattestid. Hele 43,6 % av volden i 2. halvår 2009 skjedde på lørdag og søndag (553 anmeldelser). Tilsvarende andel i voldsundersøkelsen fra 2. halvår 2006 var 46,6 % (584 anmeldelser), mens den lå på 38,0 % i undersøkelsen fra Volden som utøves natt til lørdag og søndag i tidsrommet utgjorde til sammen 26,8 % (340 anmeldelser) av det totale antall voldsanmeldelser. Den tilsvarende andelen i voldsundersøkelsen fra 2. halvår 2006 var 28,5 % (357 anmeldelser). I tabellen nedenfor er anmeldelsene fordelt på intervaller på tre timer. Tabell 9. Anmeldelser for fysisk vold i Oslo politidistrikt i 2. halvår 2009, fordelt på tidspunkt/ukedag. 7 Klokka Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Prosent , , , , , , , ,5 Sum ,0 Prosent 11,4 9,7 9,5 11,2 14,6 21,7 21,9 100,0 Dersom man kun ser på voldsanmeldelsene som har gjerningssted i sentrum av byen lå andelen som skjedde lørdag og søndag på hele 55,5 % (219 anmeldelser). Dette var lavere enn i voldsundersøkelsen fra 2. halvår 2006, da andelen lå på 61,2 % (251 anmeldelser). Volden som ble utøvd natt til lørdag og natt til søndag i tidsrommet utgjorde til sammen 45,2 % (178 anmeldelser). Dette var også lavere enn i forrige voldsundersøkelsen da andelen lå på 52,4 % (215 anmeldelser). 7 Det er i alt 121 fornærmede som ikke har oppgitt tidspunkt for lovbruddet. Disse er ikke tatt med i tabellen. De aller fleste av disse tilfellene er vold i familierelasjoner. I enkelte anmeldelser er forklaringen på manglende tidsangivelse at volden skjer over tid. I andre tilfeller kan det skyldes at hendelsen har skjedd noe tilbake i tid og at det derfor kan være vanskelig å tidfeste hendelsen. 20

21 Tabell 10. Anmeldte voldstilfeller i sentrum ved Oslo politidistrikt i 2. halvår 2009, fordelt på tidspunkt/ukedag. Klokka Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Prosent , , , , , , , ,6 Sum ,0 Prosent 7,6 7,6 6,1 10,4 12,7 26,1 29,4 100,0 Tidspunktene for når volden utøves i sentrum reflekterer at en høy andel av volden skjer i tiknytning til uteliv. Svært mye av volden som skjer nattestid i helgene i sentrum av byen skjer i ruspåvirket tilstand (se senere del om rus). Våpen De fleste voldstilfeller utøves fysisk ved slag, sparking, dytting, biting, lugging, strupetak/kvelning osv. Slike handlinger kan få alvorlige konsekvenser for den som rammes og er ikke mindre alvorlige enn voldstilfeller hvor det benyttes ulike former for våpen eller gjenstander. Egen fysikk/kropp ble brukt i 83,5 % av voldsanmeldelsene ved Oslo politidistrikt i 2. halvår 2009, mens våpen og gjenstander ble benyttet i 16,5 %. Det er små endringer sammenliknet med tidligere voldsundersøkelser. Tabell 11. Anmeldelser for fysisk vold ved Oslo politidistrikt, fordelt på våpen/maktredskap. Voldsundersøkelser Prosent. Våpen/ maktredskap halvår halvår halvår halvår 2009 Kroppsvold 85,1 85,4 82,6 84,0 84,5 80,3 83,5 Våpenbruk 14,9 14,6 17,4 16,0 15,5 19,7 16,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N= De vanligste formene for kroppsvold i anmeldelsene i perioden var slag og spark, fulgt av fastholding og dytting. Det kan nevnes at det var 94 av ofrene ble utsatt for strupetak. Over halvparten av disse skjedde i en eller annen type familie- eller parrelasjon (49). Det var også noen som skjedde mellom venner/bekjente (19) og i klient/kundeforhold (17). 21

22 Inndelt i type våpen er det heller ingen større endringer fra tidligere voldsundersøkelser. Slagvåpen var det vanligste type våpen, fulgt av stikkvåpen. Tabell 12. Anmeldelser for fysisk vold ved Oslo politidistrikt, fordelt på våpen/maktredskap. Voldsundersøkelser Absolutte tall og prosent. 8 Våpen halvår halvår 2009 Total Prosent Total Prosent Total Prosent Egen fysikk/kropp , , ,5 Slagvåpen 125 5, , ,1 Stikkvåpen 193 8,6 78 5,9 71 5,1 Skytevåpen 19 0,8 10 0,8 9 0,6 Væske/elektro/dop 17 0,8 16 1,2 12 0,9 Annet 13 0,6 9 0,7 10 0,7 Totalt Fordelingen på type våpen/maktredskap som benyttes i de anmeldte tilfellene av fysisk vold har vært relativt stabilt i de siste tre voldsundersøkelsene ved Oslo politidistrikt. Andelen slagvåpen har ligget noe høyere i de siste to undersøkelsene fra henholdsvis 2. halvår 2006 og 2. halvår 2009, sammenliknet med i undersøkelsen fra Andelen stikkvåpen har derimot ligget lavere i de siste to undersøkelsene. Relasjonen ukjent var den vanligste mellom offer og gjerningsperson i anmeldelser der egen fysikk/kropp ble brukt som maktmiddel (45,8 %). I anmeldelsene med slagvåpen var den vanligste relasjonen ukjent (44,9 %), tett fulgt av venner/bekjente (40,9 %). Stikkvåpen var oftest involvert i anmeldelser der offer og gjerningsperson var venner/bekjente. Dette var tilfelle for 56,3 % av alle anmeldelser hvor stikkvåpen ble benyttet som våpen. Skytevåpen ble benyttet kun i et fåtall av voldsanmeldelsene (9 anmeldelser), og av disse skjedde kun to i en relasjon hvor offeret oppga at gjerningspersonen var ukjent. Tabell 13. Bruk av våpentyper fordelt etter relasjon. Oslo politidistrikt. 2. halvår Prosent. Våpen 2. halvår Ukjent Venn/bekjent Par/eksforhold Familie Total N= 2009 Væske/elektro/dop 33,3 50,0 8,3 8, Stikkvåpen 32,4 56,3 8,5 2, Skytevåpen 22,2 77,8 0,0 0, Slagvåpen 44,9 40,9 10,2 3, Egen fysikk/kropp 45,8 25,6 22,3 6, Annet 50,0 10,0 30,0 10, Totalt 44,8 29,0 20,3 5, Kategorien annet inneholder bl.a. påkjørsler hvor bil eller annet motorkjøretøy brukes bevisst for å utøve vold. 22

23 Bredden i bruk av våpen/maktredskap illustrerer stor variasjon i voldshandlingenes natur. Enkelte handlinger har karakter av å være overlagte, mens andre er begått i et øyeblikks affekt. I de sistnevnte tilfeller kan valg av gjenstand reflektere hva som var tilgjengelig der og da når affekthandlingen skjedde. Eksempler på tilfeldige gjenstander som er brukt som slagvåpen fra anmeldelsene i 2. halvår 2009 er termos, paraply, sko, blomsterpotte, mobiltelefon, handlekurv, reklameskilt og støvsugerrør. Tabell 14. Voldsanmeldelser hvor ulike slagvåpen er benyttet etter type. Oslo politidistrikt. 2. halvår 2006 og 2. halvår Absolutte tall. Utvalgte slagvåpen 2. halvår halvår 2009 Glass/flaske/vase/askebeger Balltre/kølle/batong/slosshanske Jernstang/kjetting 15 7 Stokk/kjepp/planke Belte/sko/mobiltelefon/nøkkelknippe 12 8 Hammer/øks/maglight/brekkjern/meisel Stein/murstein 3 7 Annet Foranledning og motiv I denne undersøkelsen har vi forsøkt å se på hva som er foranledningen og motivet til voldshandlingen. Dette er selvsagt vanskelig og det kan ofte være mange faktorer/motiv som bidrar i forhold til foranledningen. Vi har likevel forsøkt oss på en meget forenklet oversikt hvor det som framtrer som mest vesentlig har blitt trukket frem. Den vanligste foranledningen i perioden var samlivsbrudd/problemer. Dette var tilfelle i 17,8 % av anmeldelsene. Stikkord her er sjalusi, utroskap og krangler i forbindelse med samlivsbrudd/skilsmisse/barnefordeling. Fyll/rus går igjen i svært mange anmeldelser(jfr. senere del om ruspåvirkning). Rus er således en medvirkende faktor i mye av volden. I en del anmeldelser fremkommer ingen andre opplysninger om foranledning/motiv enn nettopp fyll/rus. Dette var tilfelle i 16,0 % av anmeldelsene. Andre foranledninger/motiv som går igjen i anmeldelsene er krangler, kontrollsituasjoner, oppgjør/hevn, bemerkninger/kommentarer og penger/betalingskonflikt. 9 Denne kategorien inkluderer andre typer slagvåpen enn de grupperte og anmeldelser hvor det oppgis bruk av slagvåpen, men hvor type ikke er nærmere oppgitt. 23

24 I neste tabell vises et forsøk på å gruppere de mange ulike foranledninger og motiv som fremkommer i anmeldelsene. Det må pekes at situasjonene volden skjer i ofte er kompliserte, slik at vi her har valgt foranledningen/motivet som fremstår som dominerende. Tabell 15. Foranledning/motiv i voldsanmeldelser ved Oslo politidistrikt, totalt og fordelt på kjønn. 2. halvår Prosent. Foranledning/motiv Kvinne Mann Totalt Kvinne Mann Totalt Samlivsbrudd/problemer ,7 4,8 17,8 Fyll/rus ,4 13,9 16,0 Krangel ,7 16,1 14,0 Kontrollsituasjoner ,5 15,9 11,5 Oppgjør/hevn ,0 11,7 8,3 Bemerkning/kommentar ,6 10,0 7,5 Penger/betalingskonflikt ,3 9,2 7,3 Intervenering ,8 4,1 3,6 Nabokonflikt ,0 4,0 3,6 Psykiatri/sjukdom ,2 1,4 2,1 Ran/ransforsøk ,7 2,0 1,5 Barnemishandling ,4 0,9 1,5 Seksuell trakassering ,1 0,9 1,0 Mobbing ,6 0,9 0,8 Nei til kjøp av narkotika ,0 0,9 0,6 Annet ,1 3,1 2,7 Totalt F.eks. kontroll fra politi, kriminalomsorg, vektere, dørvakter på utesteder osv. 11 F.eks. at fornærmede forsøker å stoppe et tyveri eller et ran, eller griper inn i en slåsskamp/krangel. 12 Dvs. at volden skjer i forbindelse med at offeret har takket nei på forespørsel om å kjøpe narkotika. 13 Annet inkluderer bl.a. tilfeller av blind vold og enkelte tilfeller som kan karakteriseres som hatkriminalitet. Anmeldelsene som er knyttet til hat/fordommer blir presentert i en senere del. I kun et fåtall av disse fremstår hat/fordommer som en hovedmotivasjon for handlingen. I oversikten i tabellen vil derfor disse anmeldelsene ligge under ulike foranledninger/motiv. 24

25 Voldens aktører Fornærmede Det ble registrert 1391 fornærmede personer for vold i Oslo i 2. halvår Av disse var 61,5 % menn og 38,5 % kvinner (totalt 856 menn og 535 kvinner). Tabell 16. Fornærmede i voldsanmeldelser ved Oslo politidistrikt, fordelt på kjønn. Voldsundersøkelser Prosent. År N Kvinner Menn Sum ,3 66, ,2 62, halvår ,3 64, halvår ,2 61, ,2 62, halvår ,0 66, halvår ,5 61,5 100 Det var totalt 1340 forskjellige personer som ble registrert som fornærmet i anmeldelsene for vold fra 2. halvår Fordelt på kjønn var det 834 menn og 506 kvinner. Noen få personer ble registrert som fornærmet flere ganger i perioden og det forklarer dermed avviket mellom antall forskjellige personer og totalen i tabellen over. Det var totalt 43 personer som ble registrert som fornærmet i flere anmeldelser i perioden, 24 kvinner og 19 menn. Gjennomsnittsalderen for de fornærmede kvinnene var 32,4 år. Medianen var 30 år. For menn var gjennomsnittsalderen 30,6 år. Medianen var 28 år. Gjennomsnittsalderen for de fornærmede var noe lavere i voldsanmeldelsene med gjerningssted sentrum. Tabell 17. Gjennomsnittsalderen for fornærmede kvinner og menn fordelt på sentrum/ikke sentrum. 2. halvår Fornærmede Kvinner Menn Totalt Sentrum 28,9 år 29,9 år 29,7 år Ikke Sentrum 33,1 år 31,0 år 32,0 år Totalt 32,4 år 30,6 år 31,3 år Median 30 år 28 år 29 år Blant både kvinner og menn var det flest fornærmede i alderen år, fulgt av år. Det var generelt få fornærmede i alderen 50 år og eldre (9,6 %). Totalt 15,7 % av de fornærmede var under 20 år. Andelen var her 17,0 % for guttene og 13,6 % for jentene. 25

26 Tabell 18. Fornærmede fordelt på aldersgrupper, prosentuert først for henholdsvis kvinner og menn og deretter for begge kjønn sett under ett. 2. halvår halvår år år år år år år 60+ år Total N= Kvinne 5,5 8,1 35,3 23,5 16,9 6,6 4, Mann 8,0 9,0 37,2 23,2 13,7 5,6 3, Totalt 7,0 8,7 36,5 23,3 14,9 6,0 3, halvår år år år år år år 60+ år Total N= Kvinne 2,1 3,1 13,6 9,0 6,5 2,5 1,6 38,4 532 Mann 4,9 5,6 22,9 14,3 8,4 3,5 2,0 61,6 854 Totalt 7,0 8,7 36,5 23,3 14,9 6,0 3, For sammenlikningens skyld presenterer vi en oversikt over aldersfordelingen på de fornærmede i tidligere voldsundersøkelser gjennomført ved Oslo politidistrikt. Aldersfordelingen er ganske stabil over tid. Tabell 19. Fornærmede fordelt etter aldersgruppe for begge kjønn sett under ett, og for henholdsvis kvinner og menn. Voldsundersøkelser Prosent. Totalt N= -15 år år år år år år 60+ år Total ,9 10,7 33,8 24,5 15,4 7,3 3,2 100, ,9 8,4 38,9 24,4 13,8 6,1 2,5 100,0 2.halvår ,1 9,7 40,2 25,4 12,2 6,4 2,0 100,0 1.halvår ,3 7,6 35,3 28,5 13,6 7,1 1,6 100, ,9 9,0 34,8 25,1 15,7 6,4 3,0 100,0 2.halvår ,5 11,5 36,8 23,5 13,8 4,4 2,6 100,0 2.halvår ,0 8,7 36,5 23,3 14,9 6,0 3,6 100,0 Kvinner N= -15 år år år år år år 60+ år Total ,2 8,2 33,2 24,7 18,6 7,7 4,2 100, ,6 7,2 38,0 25,0 16,2 6,0 3,0 100,0 2.halvår ,4 7,1 40,4 26,9 14,6 6,6 2,0 100,0 1.halvår ,4 7,7 36,5 29,9 15,1 5,1 2,3 100, ,3 6,7 33,8 26,8 16,9 8,0 3,5 100,0 2.halvår ,6 12,1 35,6 24,9 15,5 4,8 2,5 100,0 2.halvår ,5 8,1 35,3 23,5 16,9 6,6 4,1 100,0 Menn N= -15 år år år år år år 60+ år Total ,7 12,0 34,1 24,4 13,8 7,2 2,8 100, ,8 9,0 39,4 24,0 12,4 6,2 2,2 100,0 2.halvår ,1 11,1 40,0 24,6 11,0 6,3 1,9 100,0 1.halvår ,0 7,5 34,7 27,7 12,6 8,3 1,2 100, ,9 10,4 35,4 24,2 15,0 5,5 2,7 100,0 2.halvår ,0 11,1 37,5 22,7 12,9 4,2 2,6 100,0 2.halvår ,0 9,0 37,2 23,2 13,7 5,6 3,3 100,0 26

27 Oslo er en global by. Dette reflekteres i den store bredden som finnes i ofrenes statsborgerskap og landbakgrunn. De fornærmede har statsborgerskap fra i alt 72 ulike land. Til sammen hadde 74,2 % av ofrene norsk statsborgerskap, mens andelen som hadde norsk landbakgrunn var på 51,9 %. I forhold til sammensetningen i befolkningen er personer med ikkenorsk landbakgrunn overrepresentert blant ofrene i voldsanmeldelsene. Figur 9. Fornærmede (ofre) i anmeldelser for fysisk vold registrert i 2. halvår 2009, fordelt etter statsborgerskap og landbakgrunn. Prosent. Statsborgerskap - fornærmede Oseania 0,2 % Norden 5,2 % Afrika 5,6 % Amerika 1,6 % Asia 3,8 % Europa 5,2 % Midt-Østen 4,1 % Landbakgrunn -fornærmede Norge 74,2 % Oseania 0,6 % Norden 4,7 % Afrika 11,5 % Amerika 2,2 % Asia 13,5 % Norsk 51,9 % Europa 6,6 % Midt-Østen 8,9 % I de neste tabellene gis fordelingen på statsborgerskap og landbakgrunn blant de registrerte ofrene også i absolutte tall. Tabell 20. Fornærmede (ofre) i anmeldelser for fysisk vold registrert i 2. halvår 2009, fordelt etter statsborgerskap. Absolutte tall og prosent. Statsborgerskap Kvinne Mann Totalt % Kvinne % Mann % Totalt Afrika ,3 6,4 5,6 Amerika ,6 0,9 1,6 Asia ,6 4,0 3,8 Europa ,5 5,7 5,2 Midt-Østen ,4 5,1 4,1 Norge ,6 72,7 74,2 Oseania 3 3 0,6 0,0 0,2 Norden ,4 5,1 5,2 Totalt

28 Tabell 21. Fornærmede (ofre) i anmeldelser for fysisk vold registrert i 2. halvår 2009, fordelt etter landbakgrunn. Absolutte tall og prosent. Landbakgrunn Kvinne Mann Totalt % Kvinne % Mann % Totalt Afrika ,5 12,7 11,5 Amerika ,4 1,5 2,2 Asia ,1 13,8 13,5 Europa ,3 6,2 6,6 Midt-Østen ,9 9,6 8,9 Norsk ,5 51,5 51,9 Oseania ,5 0,1 0,6 Norden ,9 4,6 4,7 Totalt ,0 100,0 100,0 Det er en del tilfeller hvor fornærmede opplever vold i forbindelse med utøvelse av eget yrke. Det ble i 2. halvår 2009 registrert 44 voldsanmeldelser med en vekter som offer. Det var her en økning sammenliknet med tidligere voldsundersøkelser. Videre ble det registrert 25 anmeldelser med en taxisjåfør, 22 anmeldelser med en butikkansatt og 26 anmeldelser med en dørvakt/restaurantansatt som offer. I 17 anmeldelser var en politiansatt registrert som offer. Tabell 22. Arbeidsrelatert vold fordelt etter fornærmedes yrkestilknytning. Voldsundersøkelser Absolutte tall. Fornærmedes Yrke 2. halvår halvår halvår 2006 Vekter Politi Butikk Dørvakt Taxisjåfør Sporvei Restaurant Omsorgsyrke Lærer halvår 2009 For en rekke av disse yrkene skjer volden i tilknytning til kontrollsituasjoner. For vektere skjer hendelsene ofte i tilknytning til butikksentre og offentlig kommunikasjon. Det er i en del tilfeller knyttet motanmeldelser til volden som er yrkesrelatert, dvs. at personer som er fornærmet i forbindelse med yrkesutøvelse også vil være registrert som gjerningspersoner i motanmeldelser (jfr. senere del om gjerningspersoner og yrkesrelasjon). 28

29 Gjerningsperson Det var registrert 1297 gjerningspersoner med kjent identitet (navngitt mistenkt/siktet) i anmeldelsene for fysisk vold i Oslo i 2. halvår Av disse var 88,7 % menn og 11,3 % kvinner. Det var totalt 1115 forskjellige personer som ble anmeldt for fysisk vold i perioden, hvorav 980 menn (87,9 %) og 135 kvinner (12,1 %). Det var i alt 141 personer som ble registrert som gjerningsperson flere ganger i løpet av perioden, 130 menn og 11 kvinner. Av disse var 24 personer registrert med tre eller flere voldsforhold, 23 menn og en kvinne. Det høyeste antallet var seks forhold. Kjønnsprofilen blant anmeldte voldsutøvere var svært skjev og bekrefter bildet fra tidligere voldsundersøkelser ved Oslo politidistrikt. Tabell 23. Gjerningspersoner i voldsanmeldelser ved Oslo politidistrikt fordelt på kjønn. Voldsundersøkelser Prosent. Periode N= Kvinner Menn Totalt ,1 90, ,3 91, halvår ,7 90, halvår ,5 88, ,4 89, halvår ,4 89, halvår ,3 88,7 100 Gjennomsnittsalderen på gjerningspersonene var 30,5 år, henholdsvis 29,4 år for kvinner og 30,6 år for menn. Medianen var 27 år for kvinner og 28 år for menn, 28 år totalt. Tabell 24. Gjennomsnittsalderen for gjerningspersoner blant kvinner og menn fordelt på sentrum/ikke sentrum. 2. halvår Gjerningsperson Kvinner Menn Totalt Sentrum 27,0 år 27,1 år 27,1 år Ikke Sentrum 30,5 år 31,8 år 31,7 år Totalt 29,4 år 30,6 år 30,5 år Median 27 år 28 år 28 år Gjennomsnittsalderen for gjerningspersonene i sentrum var lavere enn for byen for øvrig. Den var 27,1 år totalt, henholdsvis 27,0 år for kvinner og 27,1 år for menn. Medianen for gjerningspersoner i sentrum var 23 år for kvinner og 25 år for menn. Det var flest registrerte gjerningspersoner i alderen år, fulgt av år. Dette gjaldt både for kvinner og menn. Det var få registrerte gjerningspersoner i alderen 50 år og eldre (7,5 %). Totalt 16,3 % av de registrerte gjerningspersonene var under 20 år, henholdsvis 16,0 % av 29

30 guttene og 19,0 % av jentene. Sammenliknet med voldsundersøkelsen fra 2. halvår 2006 har andelen registrerte gjerningspersoner under 20 år gått en del ned. Dette gjelder både for jenter og gutter. Tabell 25. Gjerningspersoner fordelt etter aldersgrupper, summert for kvinner og menn og deretter for begge kjønn sett under ett. 2. halvår halvår år år år år år år 60+ år Total N= Kvinne 5,4 13,6 37,4 23,1 15,0 4,8 0, Mann 4,6 11,4 38,3 24,4 13,5 6,1 1, Totalt 4,7 11,6 38,2 24,3 13,6 5,9 1, halvår år år år år år år 60+ år Total N= Kvinne 0,6 1,5 4,2 2,6 1,7 0,5 0,1 11,3 147 Mann 4,1 10,1 33,9 21,7 12,0 5,4 1,5 88, Totalt 4,7 11,6 38,2 24,3 13,6 5,9 1,6 100, For sammenlikningens skyld tar vi med aldersfordelingen på gjerningspersoner i tidligere voldsundersøkelser gjennomført ved Oslo politidistrikt. Aldersfordelingen er noenlunde stabil over tid, men det er verdt å merke seg en nedgang i de yngste aldersgruppene. Tabell 26. Gjerningspersoner fordelt etter aldersgruppe for begge kjønn sett under ett, og for henholdsvis kvinner og menn. Voldsundersøkelser Prosent. Totalt N= -15 år år år år år år 60+ år Total ,8 12,3 32,1 29,7 14,5 5,9 1, ,5 12,7 34,7 26,9 13,5 6,1 1, halvår ,3 12,7 38,1 24,5 13,2 5,3 1, halvår ,3 14,7 32,3 27,5 13,6 5,3 1, ,5 13,1 34,3 26,5 14,7 6,0 1, halvår ,3 18,3 34,2 22,3 12,7 3,7 1, halvår ,7 11,6 38,2 24,3 13,6 5,9 1,6 100 Kvinner N= -15 år år år år år år 60+ år Total ,2 6,5 31,0 28,6 20,8 5,4 3, ,6 8,3 27,4 29,3 17,2 5,7 4, halvår ,9 17,4 24,8 22,3 10,7 9,9 0, halvår ,4 20,4 29,9 29,9 10,9 5,4 0, ,3 12,3 28,2 27,8 16,7 7,0 2, halvår ,0 15,8 24,1 18,0 16,5 6,8 0, halvår ,4 13,6 37,4 23,1 15,0 4,8 0,7 100 Menn N= -15 år år år år år år 60+ år Total ,8 12,9 32,2 29,8 13,9 5,9 1, ,2 13,1 35,3 26,7 13,1 6,1 1, halvår ,2 12,2 39,6 24,7 13,5 4,8 1, halvår ,5 14,0 32,6 27,2 14,0 5,2 1, ,3 13,2 35,1 26,4 14,5 5,9 1, halvår ,0 18,5 35,3 22,8 12,3 3,4 1, halvår ,6 11,4 38,3 24,4 13,5 6,1 1,

31 På samme måte som hos ofrene har gjerningspersonene bakgrunn fra mange ulike land. Gjerningspersonene hadde statsborgerskap fra 68 ulike land. Det var 69,3 % av de registrerte gjerningspersonene som hadde norsk statsborgerskap. Andelen med norsk landbakgrunn var derimot nede i 42,3 %. Det er dermed en majoritet av de registrerte gjerningspersonene som har en annen landbakgrunn enn norsk. Personer med ikke-norsk landbakgrunn er overrepresentert blant gjerningspersonene i forhold til sammensetningen i befolkningen. Andelen med ikke-norsk landbakgrunn har økt sammenliknet med voldsundersøkelsen fra tre år tilbake. Den gang lå andelen med norsk landbakgrunn på 49,1 %. Figur 10. Gjerningspersoner i anmeldelser for fysisk vold registrert i 2. halvår 2009, fordelt etter statsborgerskap og landbakgrunn. Prosent. Statsborgerskap - fornærmede Oseania 0,5 % Norden 4,5 % Afrika 7,0 % Amerika 1,7 % Asia 4,7 % Europa 6,2 % Landbakgrunn - mistenkt/siktede Norge 69,3 % Midt-Østen 6,1 % Oseania 0,7 % Norden 3,2 % Afrika 14,3 % Amerika 2,5 % Norsk 42,3 % Midt-Østen 12,6 % I de neste tabellene gis fordelingen på statsborgerskap og landbakgrunn blant de registrerte gjerningspersonene også i absolutte tall. Europa 7,8 % Asia 16,5 % Tabell 27. Gjerningspersoner i anmeldelser for fysisk vold registrert i 2. halvår 2009, fordelt etter statsborgerskap. Absolutte tall og prosent. Statsborgerskap Kvinne Mann Totalt % Kvinne % Mann % Totalt Afrika ,1 7,1 7,0 Amerika ,7 1,6 1,7 Asia ,1 4,8 4,7 Europa ,7 6,6 6,2 Midt-Østen ,0 6,6 6,1 Norge ,3 67,9 69,3 Oseania ,7 0,5 0,5 Norden ,4 4,9 4,5 Totalt

32 Tabell 28. Gjerningspersoner i anmeldelser for fysisk vold registrert i 2. halvår 2009, fordelt etter landbakgrunn. Absolutte tall og prosent. Landbakgrunn Kvinne Mann Totalt % Kvinne % Mann % Totalt Afrika ,0 14,2 14,3 Amerika ,4 2,4 2,5 Asia ,3 16,8 16,5 Europa ,1 8,0 7,8 Midt-Østen ,1 13,5 12,6 Norsk ,1 41,0 42,3 Oseania ,7 0,7 0,7 Norden ,4 3,5 3,2 Totalt ,0 100,0 100,0 Enkelte personer anmeldes for vold i forbindelse med sin yrkesutøvelse. I 2. halvår 2009 ble det registrert 51 anmeldelser med en dørvakt/restaurantansatt som mistenkt eller siktet. Dernest ble det registrert 27 anmeldelser med en vekter og 13 med en taxisjåfør. Tabell 29. Arbeidsrelatert vold fordelt etter gjerningspersonens yrkestilknytning. Voldsundersøkelser Absolutte tall. Gjerningsmanns yrke 2. halvår halvår halvår halvår 2009 Vekter Politi Butikk Dørvakt Taxisjåfør Sporvei Restaurant Omsorgsyrke Lærer Anmeldelser mot politi etterforskes av Spesialenheten for politisaker, ikke Oslo politidistrikt. Dataene er ikke tilgjengelig for politidistriktene. 32

33 Voldens relasjoner I 28,6 % av de anmeldte voldstilfellene var offeret og gjerningspersonen ukjente for hverandre. I tillegg var det en viss andel som skjedde i kunde- og klientrelasjoner. I en relativt høy andel av disse var partene også ukjente for hverandre. Vi har likevel i årets undersøkelse valgt å skille ut kunde- og klientrelasjoner som egne kategorier. 15 Det var totalt 16,0 % som skjedde innenfor rammen av en kunderelasjon og 2,5 % innenfor en klientrelasjon. I 26,7 % av tilfellene var partene venner eller bekjente. I 11,2 % var de gift/samboer og i ytterligere 2,9 % kjærester. Det var også en del tilfeller som skjedde mellom ekspartnere (6,2 %) eller mellom øvrige familierelasjoner (5,9 %). Tabell 30. Relasjon mellom fornærmede og gjerningsperson. 2. halvår halvår 2009 Antall % Ukjente ,6 Kundeforhold ,0 Klient 35 2,5 Venner/bekjente ,7 Kjærester 40 2,9 Gift/samboere ,2 Ekspartnere 86 6,2 Familie 82 5,9 Sum ,0 Voldens relasjoner er forskjellig for henholdsvis menn og kvinner. En høyere andel av volden som rammer kvinner skjer i nåværende eller tidligere partnerrelasjoner. I hele 28,6 % av tilfellene som rammet kvinner var relasjonen gift/samboer, mens den i 13,6 % var ekspartnere. I tilfellene som rammet menn var disse andelene nede i 0,6 % for gift/samboer og 1,5 % for ekspartnere. Det var også en høyere andel kvinner enn menn som ble utsatt for vold i kjæresteforhold (6,9 % for kvinner og 0,4 % for menn). Andelen ukjent var høyere blant menn som ble rammet av vold (36,4 %) enn blant kvinner (16,1 %). Det samme gjaldt andelen venn/bekjent (33,5 % for menn og 15,9 % for kvinner). 15 Kunde dekker relasjoner hvor det gir mening å se partene som deler av et kundeforhold, dvs. at relasjonen er knyttet til forretningsbransje, restaurant- og utelivsbransje, offentlig kommunikasjon/taxi eller tilfeller som omhandler vektere. Klient dekker relasjoner hvor den ene part er ansatt i utdanningssektoren, barnevern og helse- og omsorgssektor, samt politi og fengsel. 33

34 Tabell 31. Relasjon mellom fornærmede og gjerningsperson, etter kjønn. 2. halvår Absolutte tall og prosent. 2. halvår 2009 Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Ukjente ,1 36,4 28,6 Kundeforhold ,5 21,3 16,0 Klient ,6 2,5 2,5 Venner/bekjente ,9 33,5 26,7 Kjærester ,9 0,4 2,9 Gift/samboere ,2 0,6 11,2 Ekspartnere ,6 1,5 6,2 Familie ,2 3,9 5,9 Sum I de neste tabellene vises relasjon etter landbakgrunn. Her er grupperingen noe annerledes fordi kunde- og klientrelasjoner ikke er skilt ut spesielt. De aller fleste av disse vil i denne inndelingen falle inn under ukjent. For de fornærmede med norsk eller nordisk landbakgrunn var volden i større grad påført av en ukjent, enn for fornærmede med en annen landbakgrunn. Andelen begått i familie/par/eksparrelasjoner var høyere blant fornærmede med ikke-norsk landbakgrunn. Tabell 32 er summert og prosentuert etter landbakgrunn, mens tabell 33 er summert i forhold til totalen (N). Tabell 32. Relasjon mellom fornærmede og gjerningsperson, etter fornærmedes landbakgrunn. 2. halvår Prosent (landbakgrunn). Totalt fornærmede N= Ukjente Venner/ bekjente Familie/par/ekspar Sum Afrika ,5 41,3 26,3 100,0 Amerika 31 25,8 29,0 45,2 100,0 Asia ,1 33,0 39,9 100,0 Europa 92 29,3 31,5 39,1 100,0 Midt-Østen ,7 36,3 29,0 100,0 Norden 65 64,6 15,4 20,0 100,0 Norge ,3 24,9 19,8 100,0 Oseania 9 11,1 33,3 55,6 100,0 Totalt ,8 29,0 26,2 100,0 34

35 Tabell 33. Relasjon mellom fornærmede og gjerningsperson, etter fornærmedes landbakgrunn. 2. halvår Absolutte tall og prosent (totalt). Totalt fornærmede Totalt Ukjente Venner/ bekjente Familie/par/e kspar Sum Afrika 160 3,7 4,7 3,0 11,5 Amerika 31 0,6 0,6 1,0 2,2 Asia 188 3,7 4,5 5,4 13,5 Europa 92 1,9 2,1 2,6 6,6 Midt-Østen 124 3,1 3,2 2,6 8,9 Norden 65 3,0 0,7 0,9 4,7 Norge ,7 12,9 10,3 51,9 Oseania 9 0,1 0,2 0,4 0,6 Totalt ,8 29,0 26,2 100,0 Hvilken relasjon volden utøves i er ulik for kvinner og menn. Vold mot kvinner skjer i større grad i familie/par/ekspar-relasjoner, uavhengig av landbakgrunn. Tilsvarende er vold som rammer menn i større grad påført av en ukjent person, også uavhengig av landbakgrunn. De neste tabellene viser fordelingen for henholdsvis kvinner og menn. Tabell 34. Relasjon mellom fornærmede og gjerningsperson, etter kvinnelige fornærmedes landbakgrunn. 2. halvår Prosent. Totalt fornærmedekvinner Totalt Ukjente Venner/ bekjente Familie/par/ ekspar Sum Afrika 51 1,1 1,5 6,9 9,5 Amerika 18 0,4 0,6 2,4 3,4 Asia 70 0,6 1,5 11,0 13,1 Europa 39 0,6 1,3 5,4 7,3 Midt-Østen 42 1,1 1,1 5,6 7,9 Norden 26 2,4 0,4 2,1 4,9 Norge ,8 11,2 23,6 52,5 Oseania 8 0,0 0,6 0,9 1,5 Totalt ,9 18,1 57,9 100 Tabell 35. Relasjon mellom gjerningsperson og fornærmede, etter mannlige fornærmedes landbakgrunn. 2. halvår Prosent. Totalt fornærmedemenn Totalt Ukjente Venner/ bekjente Familie/par/ ekspar Sum Afrika 109 5,4 6,8 0,6 12,7 Amerika 13 0,7 0,7 0,1 1,5 Asia 118 5,6 6,3 1,9 13,8 Europa 53 2,8 2,6 0,8 6,2 Midt-Østen 82 4,3 4,6 0,7 9,6 Norden 39 3,4 0,9 0,2 4,6 Norge ,5 14,0 2,0 51,5 Oseania 1 0,1 0,0 0,0 0,1 Totalt ,8 35,9 6,

36 Blind vold og hatkriminalitet Blind vold Blind vold er ikke et enkelt og entydig begrep. Begrepet er mer brukt i pressen enn av politiet. Det er ofte svært vanskelig å avgjøre hvorvidt en voldshandling har en foranledning eller ikke. Det er her likevel gjort et forsøk på å tallfeste anmeldelser hvor voldshandlingen framstår som umotivert eller uprovosert. I løpet av 2. halvår 2009 ble totalt 75 personer registrert som ofre for det som framstår som blind vold. I forhold til det totale antall registrerte voldsofre i perioden utgjorde dette 5,4 %. Det er således et lite antall anmeldelser hvor handlingen ikke synes å ha noen foranledning. Volden som framstår som blind skjer først og fremst på offentlig sted. Dette var tilfelle for 50,7 % av de anmeldelsene som fremstår som umotiverte. Det er også enkelte umotiverte voldshandlinger registrert i tilknytning til restaurant/utesteder og på offentlig kommunikasjon. Det er få voldshandlinger som framstår som umotiverte på private arenaer som bopel osv. I over halvparten av voldsanmeldelsene som framstår som umotiverte var gjerningspersonen fremdeles ukjent ved gjennomføringen av denne undersøkelsen. Det er dermed få opplysninger som eventuelt kunne ha belyst gjerningspersonens motiv. I en del av anmeldelsene hvor det er registrert en kjent gjerningsperson fremgår det av sakens dokumenter at mistenkte/siktede har en psykiatrisk diagnose. Unge personer er i overvekt både blant ofre og gjerningspersoner i de voldsanmeldelsene som framstår som umotiverte. Hatkriminalitet Hatkriminalitet er definert som kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller som på annen måte er begrunnet i fordommer mot en gruppe av personer på grunnlag av deres faktiske eller oppfattede gruppetilhørighet. 16 Begrepet er vidt og kan i utgangspunktet brukes om alle typer av kriminalitet. Det avgjørende er selve motivet for handlingen. I registreringen av dette holder det at det er en subjektiv oppfatning av at slike motiver er tilstede hos en av følgende tre aktører: Offeret, gjerningspersonen eller hos politiet. 16 Meland, Pål (2007). Hatkriminalitet kriminalitet motivert av hat og fordommer. Oslo: Oslo politidistrikt. 36

37 Det ble i 2. halvår 2009 registrert få voldsanmeldelser hvor det er oppgitt et motiv som tilsier at voldshandlingen kan karakteriseres som hatkriminalitet. Dette gjaldt for 21 av ofrene, noe som utgjorde 1,5 % av det totale antall ofre i perioden. Dette er svært stabilt med tallene fra voldsundersøkelsen fra 2. halvår Den gang ble et slikt motiv registrert i 16 anmeldelser, noe som utgjorde 1,2 % av ofrene. Det vanligste motivet knyttet til hat og fordommer var rase/etnisk tilhørighet hvor det ble registrert 15 anmeldelser. Deretter fulgte seksuell orientering med fire anmeldelser, religion og politisk tilhørighet med en anmeldelse hver. Av de 21 anmeldelsene hvor et slikt motiv synes å være tilstede var fem anmeldelser for legemsbeskadigelse etter strl. 229, tre anmeldelser for legemsfornærmelse med skadefølge etter strl. 228, 2. ledd. De resterende 13 anmeldelsene dreide seg om legemsfornærmelser etter strl. 228, 1. ledd. I flere av anmeldelsene hvor motiver knyttet til hat og fordommer er registrert tilhører både fornærmede og gjerningspersonen minoritetsgrupper. Dette illustrerer at det ikke nødvendigvis trenger å være slik at hatkriminalitet utøves av personer som tilhører en majoritetsgruppe. 37

38 Rus, psykisk ubalanse, medisinsk hjelp Rus Mye av volden skjer i ruspåvirket tilstand. Dette gjelder både for gjerningspersonene og de fornærmede. Det vanligste er påvirkning av alkohol, men det er også en del som er påvirket av narkotika. Tallene som oppgis i denne delen er basert på at ruspåvirkningen er nevnt spesifikt i sakens dokumenter. Det er grunn til å anta at det er underrapportering her, og at den reelle andelen er høyere. I andre halvår 2009 ble 36,3 % av ofrene registrert som ruspåvirket, henholdsvis 32,3 % på alkohol og 4,0 % på narkotika. Andelen hvor ruspåvirkning er bekreftet var noe høyere enn i voldsundersøkelsen fra andre halvår Den gang ble 32,1 % av ofrene registrert som ruspåvirket, henholdsvis 30,2 % på alkohol og 1,9 % på narkotika. Tabell 36. Voldsofre etter ruspåvirkning. Oslo politidistrikt. Voldsundersøkelser Prosent. 17 Fornærmede halvår halvår halvår halvår 2009 Narkotika 1,0 -- 2,3 1,6 1,4 1,9 4,0 Alkohol 30,4 30,6 31,5 22,9 22,0 30,2 32,3 Ikke påvirket 68,6 69,4 66,2 75,5 76,6 67,9 63,7 Totalt N= Andelen som ble registrert som ruspåvirket har økt noe både blant kvinner og menn sammenliknet med den forrige voldsundersøkelsen. Økningen var sterkest blant kvinnene. Her har andelen steget fra 22,4 % til 32,9 %. For menn økte andelen fra 34,1 % til 38,5 %. Tabell 37. Voldsofre etter ruspåvirkning, fordelt på kjønn. Oslo politidistrikt 2. halvår Absolutte tall og prosent. Fornærmede Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Narkotika ,1 4,0 4,0 Alkohol ,8 34,5 32,3 Ikke påvirket ,1 31,2 26,5 Ikke oppgitt ,0 30,4 37,2 Totalt I undersøkelsen fra 1999 ble narkotika ikke skilt ut som egen kategori, men slått sammen med alkohol. 38

39 Andelen som er ruspåvirket da volden finner sted er langt høyere når vi kun ser på den anmeldte volden som skjer i sentrum av byen. Her var andelen som var ruspåvirket hele 55,5 %, henholdsvis 56,5 % for kvinner og 55,2 % for menn. Økningen var stor sammenliknet med den forrige voldsundersøkelsen, spesielt for kvinner. I andre halvår 2006 lå andelen på 47,9 %, henholdsvis 32,1 for kvinner og 53,6 % for menn. Tabell 38. Voldsofre etter ruspåvirkning i sentrum, fordelt på kjønn. Oslo politidistrikt 2. halvår Absolutte tall og prosent. Fornærmede Sentrum Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Narkotika ,9 6,9 6,7 Alkohol ,6 48,3 48,8 Ikke påvirket ,6 23,2 20,5 Ikke oppgitt ,9 21,6 24,0 Totalt ,0 100,0 100,0 Det var samme utvikling dersom vi ser på gjerningspersonene. I anmeldelsene fra andre halvår 2009 var 45,1 % av gjerningspersonene ruspåvirket. Tilsvarende lå denne andelen i andre halvår 2006 på 35,2 %. Økningen var særlig markant når det gjelder narkotikapåvirkning. Andelen lå i andre halvår 2009 på 12,1 %, mens den tre år tilbake var på 4,6 %. Tabell 39. Gjerningspersoner etter ruspåvirkning. Oslo politidistrikt. Voldsundersøkelser Prosent. Mistenkt/siktet halvår halvår halvår halvår 2009 Narkotika 6,8 3,9* 6,0 6,4 4,6 4,6 12,1 Alkohol 34 35,7 29,9 22,3 20,5 30,6 33,0 Ikke påvirket 59,2 60,4 64,1 71,3 74,9 64,8 54,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N= Blant menn var andelen som var ruspåvirket 45,6 %, mens den for kvinnene var 40,8 %. Andelene har økt både for alkohol og narkotika sammenliknet med den forrige voldsundersøkelsen. Tabell 40. Gjerningspersoner etter ruspåvirkning, fordelt på kjønn. Oslo politidistrikt 2. halvår Absolutte tall og prosent. Mistenkt/siktet Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Narkotika ,8 12,5 12,1 Alkohol ,0 33,1 33,0 Ikke påvirket ,5 12,3 12,0 Ikke oppgitt ,7 42,1 42,9 Totalt ,0 100,0 100,0 39

40 På samme måte som for ofrene var andelen som var påvirket av alkohol høyere blant gjerningspersonene i sentrum av byen. Den totale andelen lå på 64,1 %, henholdsvis 62,8 % for menn og 73,3 % for kvinner. Tilsvarende var andelen for andre halvår 2006 på 45,4 %, henholdsvis 45,2 % for menn og 46,7 % for kvinner. Tabell 41. Gjerningspersoner etter ruspåvirkning i sentrum, fordelt på kjønn. Oslo politidistrikt 2. halvår Absolutte tall og prosent. Mistenkt/siktet- Sentrum Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Narkotika ,3 19,0 18,2 Alkohol ,0 43,8 45,9 Ikke påvirket ,2 8,8 8,0 Ikke oppgitt ,4 28,4 27,9 Totalt ,0 100,0 100,0 Det må som tidligere nevnt antas å være en viss underrapportering på dette området fordi opplysninger om ruspåvirkning ikke alltid skrives inn i anmeldelsen eller andre dokumenter i tilknytning til en sak, eller rett og slett fordi slik påvirkning ikke oppdages og oppfattes av de som har befatning med saken. Tallene indikerer en sterk samvariasjon mellom vold og ruspåvirkning, spesielt i sentrum. Dette gjelder både for ofre og gjerningspersoner. Denne samvariasjonen synes å være forsterket fra den forrige voldsundersøkelsen. Økningen i andelen av både ofre og gjerningspersoner som er ruspåvirket av narkotika kan tyde på et tøffere klima i narkotikamiljøer. Psykisk ubalanse I en del anmeldelser for vold oppgis det i sakens dokumenter at gjerningspersonene eller ofrene er i psykisk ubalanse. Dette kan dreie seg om personer som har en kjent sykdomshistorie fra tidligere. Andre ganger kan det dreie seg om personer som ikke har slik kjent diagnose, men hvor dette aktualiseres underveis i behandlingen av en sak. I 2. halvår 2009 ble 4,2 % av gjerningspersonene oppgitt å være i psykisk ubalanse. Dette gjaldt for i alt 55 av gjerningspersonene. Majoriteten av disse hadde norsk landbakgrunn (58,2 %). Flere av personene var ruset da volden fant sted (36,4 %). Andelen i psykisk ubalanse var ganske stabil sammenliknet med voldsundersøkelsen for 2. halvår Den gang lå andelen på 4,0 % (51 gjerningspersoner). Andelen har tidligere vært lavere. I undersøkelsen fra 2003 var andelen nede i 2,1 % (45 personer). I 1. halvår 2002 lå andelen på 3,6 % (46 personer), mens den i 2. halvår 2000 lå på 2,2 % (28 personer). 40

41 Det var også enkelte anmeldelser hvor det oppgis at fornærmede er i psykisk ubalanse. Dette var tilfelle i seks av anmeldelsene. Medisinsk hjelp I voldsanmeldelsene fra 2. halvår 2009 oppsøkte totalt 50,1 % av ofrene lege eller tannlege for behandling for skader på grunn av den påførte volden. Dette var svært stabilt sammenliknet med undersøkelsen fra 2. halvår Den gang lå andelen på 50,9 %. Tabell 42. Voldsofre som har oppsøkt lege eller tannlege for skader, fordelt på kjønn. Oslo politidistrikt, 2. halvår Absolutte tall og prosent. 2. halvår 2009 Oppsøkt lege/tannlege Ofre totalt Prosentandel lege/tannlege Kvinner ,9 Menn ,8 N= ,1 Andelen som oppsøker lege/tannlege var i 2. halvår 2009 noe høyere blant menn (55,8 %) enn blant kvinner (40,9 %). Dette var også stabilt sammenliknet med forrige voldsundersøkelse. Andelen som oppsøker lege eller tannlege har økt noe dersom vi sammenlikner voldsundersøkelser over tid. Det er vanskelig å gi en entydig tolkning av disse tallene. Det kan indikere at volden har blitt grovere. Samtidig kan det også hende at terskelen for å oppsøke lege/tannlege for hjelp og behandling har blitt lavere. Likeledes kan det være flere over tid som oppsøker lege pga. psykiske reaksjoner siden slike virkninger i dag i større grad oppfattes og blir anerkjent. Det kan også hende at politiet i økende grad anbefaler ofrene å oppsøke lege for å dokumentere skadene. Tabell 43. Andel kvinnelige og mannlige voldsofre som har oppsøkt lege eller tannlege for skader. Oslo politidistrikt. Voldsundersøkelser Prosent. 2.halvår halvår halvår halvår 2009 Fornærmede Kvinner 37,9 37,9 37,6 37,5 43,7 42,9 40,9 N= Menn 49 53,3 52,5 45,1 50, ,8 N=

42 Avslutning Denne rapporten har tatt for seg anmeldelser for fysisk vold registrert i Oslo politidistrikt i andre halvår I undersøkelsesmaterialet fra denne perioden er det registrert 1391 ofre og 1297 gjerningspersoner med en kjent identitet. Analysen av voldsanmeldelsene fra 2. halvår 2009 viser relativt stor stabilitet på de fleste områder, sammenliknet med den forrige undersøkelsen som ble gjennomført for tre år siden. Det er ingen store endringer når det gjelder hvilke arenaer volden utøves på. De vanligste arenaene er bopel, fulgt av offentlig sted og restaurant/utested. Andelen som skjedde på bopel har økt noe fra forrige undersøkelse. Dette gjelder spesielt for kvinner. I sentrumsområdet er mesteparten av volden utelivsrelatert og en svært høy andel kan knyttes til ruspåvirkning både hos offer og gjerningsperson. Andelen som er ruspåvirket er økende sammenliknet med tidligere undersøkelser, både for ofre og gjerningspersoner. Andelen som er ruspåvirket er spesielt høy for volden som skjer i sentrum. Levekårsundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er stabilitet i andelen av den voksne befolkningen som sier seg utsatt for vold og trusler. Det er lite som tilsier at volden øker i omfang, eller at volden har blitt grovere. Selv om dette lett kan være inntrykket som skapes gjennom media hvor enkeltsaker får bred dekning. 42

43 ISBN