3.1 Simple tyverier generelt Butikktyveri inkludert naskeri... 11

Transkript

1

2 2

3 Forord I rapporten presenteres en kartlegging av utviklingen for utvalgte typer vinningskriminalitet i Oslo politidistrikt, basert på anmeldelsesstatistikken i Strasak. Viderer gis en presentasjon av egenskaper ved identifiserte gjerningspersoner. De utvalgte kategoriene er naskeri, simpelt tyveri, grovt tyveri og heleri. Disse lovbruddene utgjør typisk mengdekriminalitet som skaper utrygghet i urbane sammenhenger, ikke minst i globale sentre. Kunnskapen er viktig for målretting av forebyggende program. Parallelt med kartleggingen foretas en vurdering av kvaliteten på dataene som foreligger i Strasak om vinningslovbrudd. Analysen er utført og ført i pennen av analytikere ved Strategisk Analysegruppe på oppdrag fra Visepolitimester for Ordensavdelingen ved Oslo politidistrikt. 3

4 1 Innledning: Bakgrunn og mål for kartlegging av vinningslovbrudd Nærmere om problemstillinger, analyseramme og metode Kartlegge urban mengekriminalitet innen vinning Vurdere kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget Datakilde og utvalg Presisering avgrensing Simple tyverier og naskeri Simple tyverier generelt Butikktyveri inkludert naskeri Grove tyverier Grove tyverier generelt Lommetyveri (Grovt tyveri fra person på offentlig sted) Grovt tyveri fra bolig Heleri Oppsummering og vurdering av generaliserbarhet Butikktyverier (inkludert naskeri) Grove tyverier Heleri Vedlegg. Lovtekster fra Straffeloven

5 1 Innledning: Bakgrunn og mål for kartlegging av vinningslovbrudd Det overordnede målet med rapporten er å bidra til å øke kunnskapen om typer av vinningskriminalitet som er typiske for storbyer og urbane knutepunkt. Vinningskriminalitet utgjør en langt større andel av alle anmeldte lovbrudd i Oslo politidistrikt enn hva tilfellet er i de andre av landets politidistrikter. De representerte 60,1% av anmeldelsene i Oslo 2012, mot 41,2 % i landet for øvrig. I Oslo politidistrikt har det samlede antallet anmeldelser for vinningslovbrudd variert mellom og per år i perioden 2004 til De høyeste antall anmeldelser per år kom nettopp i 2004 og 2012, med sistnevnte som det aller høyeste i perioden. Systematisk kunnskap er en viktig forutsetning for målrettet forebygging av kriminalitet, enten det er mot gjerningspersoner for å demotivere disse, mot gjerningssteder for å gjøre dem mindre egnet for lovbrudd eller mot ofre for å gjøre dem mindre tilgjengelige og sårbare. 1 Denne analysen har vært orientert mot å øke kunnskapen om gjerningspersonen. Under analysen foretas også en vurdering av om materialet som foreligger er solid nok til å kunne nyttiggjøres i kriminalitetsforebyggende arbeid mot vinningskriminalitet. Rapporten har dermed to delmål: Å kartlegge utvikling for typiske former for vinningskriminalitet som utgjør mengdekriminalitet i Oslo politidistrikt, med vekt på å belyse kjennetegn ved gjerningsperson. Å vurdere kvaliteten ved dataene som politiet besitter om disse lovbruddene og tydeliggjøre begrensninger i politiets kunnskapsgrunnlag. Politiets kunnskaper om gjerningspersoner formidles ofte videre i samfunnsdebatter, og korrekte bilder er avgjørende. Underveis i rapporten kommenteres derfor også kjente myter og påstander om gjerningsmenn, især der dataene ikke gir støtte til disse. De typer vinningskriminalitet som er valgt ut til denne undersøkelsen omfatter typisk mengdekriminalitet. Det betyr kriminalitet som berører mange ofre og gjerne kan ramme tilfeldige utvalg av befolkningen. Disse lovbruddene har høy prioritet i politidistriktets kriminalitetsbekjempelse og trygghetsskapende arbeid. Vinningskriminalitet legger beslag på en stor del av politidistriktets ressurser. Personran, som har vært et tiltagende problem i 2013, er ikke inkludert. 2 De utvalgte kategoriene av vinningskriminalitet er: 1 Se den situasjonelle forebyggingsmodellen og Det kriminelle triangelet hos Clark & Eek (2003:9) 2 Analysegruppe ved Oslo politidistrikts strategiske stab utarbeider jevnlig egne dybdeanalyser av ran, se for eksempel Mæland & Grytdal (2009): Ran i Oslo 2008, Strategisk stab, Oslo politidistrikt. For øvrig har Grønland politistasjon blitt tildelt et distriktsovergripende ansvar for forebygging og bekjempelse av personran og utarbeider fortløpende kartlegginger av problemet i den forbindelse. 5

6 naskeri simpelt tyveri grovt tyveri heleri Innenfor de to kategoriene av tyveri, simpelt og grovt, er det gjort et utvalg som omfatter henholdsvis Tyveri fra butikk samt Grovt tyveri fra person på offentlig sted og Grovt tyveri fra villa/leilighet. Så langt det er mulig presenteres data om identifiserte gjerningspersoner i anmeldelser som gjelder disse typene vinningskriminalitet for perioden 1.januar juni Rapporten viser utviklingen i anmeldelser for disse vinningslovbruddene, basert på Straffesaksregisteret som kilde. Det framkommer da store ulikheter og variasjoner både i karakteren og utviklingen av problemene, men også i kunnskapsgrunnlaget vi har om dem. 2 Nærmere om problemstillinger, analyseramme og metode 2.1 Kartlegge urban mengekriminalitet innen vinning Undersøkelsen er avgrenset til å omhandle en kartlegging av utviklingen som gjelder typer av mengdekriminalitet i urbane sammenhenger: Naskeri og tyveri fra butikk, med uttrekk av data fra Strasak 3 kodet henholdsvis som hovedstatistikkgruppe 2400 og statistikkgruppe Grovt tyveri fra person på offentlig sted, med uttrekk av data fra Strasak kodet som statistikkgruppe 2233 (i rapporten omtalt som lommetyveri ) Grovt tyveri fra villa og - fra leilighet, med uttrekk av data fra henholdsvis statistikkgruppe 2201 og Heleri, med uttrekk av data fra statistikkgruppe De grove tyveriene er anmeldt i henhold til str 258, simpelt tyveri (fra butikk) i henhold til strl 257, naskeri (fra butikk) i henhold til strl 391a, og heleri i henhold til strl 317. Naskeri er en forseelse, mens de øvrige kategoriene er forbrytelser. 4 Det er i hovedsak fire spørsmål denne rapporten belyser i tilknytning til disse valgte kriminalitetstypene. 1. Hva er utviklingen av omfanget av denne type kriminalitet i Oslo? 2. Hvem er gjerningspersonene generelle data på kjønn, alder og statsborgerskap? 3. I hvilken grad er gjerningspersonene også registrert med annen vinningskriminalitet? 3 Straffesaksregisteret i Norge, se Sætre, M. (2007): Analyser av kriminalitet, Høgskoleforlaget 4 Statistikkgruppen Innbrudd, som også inngår i kriminalitetskategorien Vinning, vil i mange tilfeller være forsøk på grovt tyveri, for eksempel fra bolig. Det finnes samtidig ingen undergrupper av Innbrudd som gjør at man kan velge ut akkurat de anmeldelsene som er relatert til grovt tyveri fra bolig, og vi får dermed ikke mulighet til å anvende informasjon fra denne type lovbrudd som supplerende datakilde. 6

7 Utvikling måles i langtidstrender og korte forandringer fra ett år til et annet. Kategoriseringen av hovedtrender i utviklingen skjer gjennom en tredeling; stabil, økende eller synkende trend. Grensen for stabilitet settes ved variasjon innenfor et intervall av 10 % i hver retning. Stabilitet o Endringen er innenfor 10 % økning eller reduksjon fra det ene målepunktet til det neste Økende trend o Endringen er mer enn 10 % økning fra det ene målepunktet til det neste Synkende trend o Endringen er mer enn 10 % reduksjon fra det ene målepunktet til det neste Opplysninger hentet ut av straffesaksregisteret gir begrensede muligheter til å si noe om gjerningspersoners faktiske tilknytning til Norge og Oslo. Både statsborgerskap og personnummer er imidlertid tilgjengelige som indikatorer på vedkommendes tilknytning til Norge Vurdere kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget Politiets data fra anmeldte lovbrudd er ofte sentrale når man ønsker å si noe generelt om utviklingen av kriminaliteten i samfunnet og kjennetegn ved gjerningsmenn og ofre. Dataene påvirkes og farges imidlertid av flere forhold: juridiske endringer, variasjoner i anmeldelsestilbøyelighet, endret bevissthet om og frykt for ulike lovbrudd og politiets prioriteringer av innsatsen mot bestemte grupper og lovbrudd. Politiets anmeldelsesstatistikk kan sjelden benyttes alene dersom man ønsker sikker kunnskap om kriminalitetsendringer i samfunnet. Dataene om de utvalgte vinningslovbruddene er hentet fra politiets registre om anmeldt kriminalitet (Strasak). Egenskaper ved data varierer imidlertid for de ulike lovbruddstypene og gir ulike muligheter for generalisering. Underveis i kartleggingen foretas derfor en fortløpende vurdering av kvaliteten ved data som foreligger, med hensyn til om de kan antas å gi valide og representative bilder av samfunnsproblemene og dermed også gi grunnlag for målretting av forebyggende og bekjempende tiltak. Hvor god målestokk en statistikk er med hensyn til å gi pålitelig informasjon om et fenomen, avhenger av tre trekk ved statistikken: dens følsomhet, selektivitet og kontinuitet/stabilitet. 6 Følsomhet dreier som at statistikken fanger opp alle de tilfelle av fenomenet som er relevant og ikke etterlater et stort mørketall. I den grad statistikken er særlig følsom overfor noen gjerningspersoner eller typer av lovbrudd og mindre overfor andre, vil statistikken gi et skjevt 5 Strasak gir heller ikke opplysning om mistenkt/siktedes evt. asylstatus. 6 Se Olaussen, Leif Petter (1996): Om kriminalstatistikk som for kriminalitetsutviklingen. Stensilserie nr. 85, Institutt for kriminologi. 7

8 bilde av kriminaliteten. Dataene har da lav representativitet. Selektivitet innebærer at statistikken fanger for bredt og inkluderer mer enn det den skal. Når også andre lovbruddshandlinger og hendelser som ikke omhandler det aktuelle problemet, fanges opp, blir problemet feilaktig beskrevet i statistikken både med hensyn til omfang og karakter. Dataene har da lav validitet. Kontinuitet handler om at statistikken har målt det samme over tid, har en stabil grad av representativitet og validitet. Data fra ulike måletidspunkter har da høy grad av sammenlignbarhet. Som indikator på alle lovbrudd som faktisk begås, er anmeldelsesstatistikken til politiet preget av svakheter på alle disse punktene, men de slår ulikt ut for forskjellige lovbrudd. 7 Naskerier og tyverier anmeldes som oftest av fornærmede eller andre, men en del blir aldri anmeldt til politiet og mørketallet regnes som betydelig. Mørketallet er imidlertid skjevt og omhandler særlig vinningslovbrudd som gjelder mindre verdier. Forsikringsordninger stimulerer til anmeldelse der tapet gjelder større verdier og grovere vinningsforbrytelser. 8 Heleri er på den annen side en type offerløst lovbrudd, som politiet ofte selv oppdager og anmelder. Mange forbli antakelig uoppdaget og mørketallet regnes som stort. Med heleri fester det seg også et annet metodiske problemer, som behandles senere. For å finne data om gjerningspersoner må vi se kun på de registrerte straffbare forholdene hvor det foreligger identifisert gjerningsperson, i denne sammenhengen en mistenkt eller siktet. For noen typer lovbrudd vil dette utgjøre en svært liten andel av anmeldelsene. Vi får da enda en mørketallsproblematikk. For det første er det et smørsmål om 1) hvorvidt bildet som gis av gjerningspersonen når man legger anmeldelser til grunn, er representativ for gjerningsmenn i alle de anmeldte tilfellene av en bestemt lovbruddskategori. For det andre oppstår det et spørsmål om 2) hvorvidt bildet kan generaliseres enda videre til gjerningspersoner generelt når det gjelder bestemte typer lovbrudd. Noe av grunnen til at bildet av gjerningspersonene kan bli skjevt er at det for politiet kan være lettere å identifisere gjerningspersoner som er kjent fra tidligere. Dessuten er enkelte av de spesielle prosjekter politiet iverksetter mot lovbrudd, for eksempel grovt tyveri fra bolig og åpne rusmiljøer, rettet direkte mot en bestemt gruppe av gjerningsmenn. Generelt vil kriminalitet begått av disse i større grad både oppdages og gjerningsmenn identifiseres. Dataene om gjerningsmenn blir da mindre representative og kunnskapen kan da i mindre grad generaliseres til kriminalitetsproblemet i samfunnet. Vurderingene av kvaliteten på dataene tar hensyn til hvordan følsomhet, selektivitet og kontinuitet slår ut for statistikken for de ulike typene av lovbrudd. Etter en vurdering av representativitet for de dataene som gjelder de ulike vinningslovbruddene og gruppen av identifiserte gjerningsmenn for hver av disse, har vi først identifisert de data som er uegnet for generaliseringer. Øvrige data har vi gradert langs en tredelt akse mht til egnethet: 7 Se Sætre, Marianne (2007): Analyser av kriminalitet. En innføring i data og metoder i samfunnsvitenskapelige og strategiske kriminalanalyser. Kristiansand: Høgskoleforlaget 8 Olaussen, Leif Petter (1996:9): Om kriminalstatistikk som målestokk for kriminalitetsutviklingen. Stensilserie nr. 85, Institutt for kriminologi. 8

9 Svak: Opplysningene kan være skjeve eller tilfeldige, og man kan ikke anta at de er representative for samfunnsproblemet (faktiske lovbrudd, også de som ikke er anmeldt). Moderat god: Generaliseringer er usikre, men kan antyde en retning for problemet i samfunnet. Opplysningene kan antakelig antyde hvordan det virkelige problemet ser ut, men er antakelig lite presise God: Generaliseringer gir trolig et relativt pålitelig bilde av kriminalitetsproblemet. Opplysningene er antakelig mange og dekkende nok til å gi et representativt og valid bilde av hvordan det virkelige problemet ser ut. Svakhetene ved politiets anmeldelsesdata kan korrigeres ved bruk av data fra andre typer undersøkelser, som for eksempel selvrapporteringsstudier blant ofre og data fra forsikringsbransjens registre. Disse kan i seg selv kan være bedre egnet til å gi dypere og mer representativ innsikt i omfanget og mønstrene i disse typene vinningslovbrudd. Dette er ikke formålet i denne rapporten, der analysen mer har som mål å vurdere kvaliteten på politiets egne data for ulike vinningslovbrudd. 2.3 Datakilde og utvalg Kartleggingen er avgrenset til å omfatte anmeldelser for utvalgte typer vinningslovbrudd nevnt over, registrert for de tre halvårene i tidsrommet 1. januar juni 2013, der gjerningsstedet er Oslo politidistrikt. Analysen er i stor grad bygget opp komparativt innenfor hver av lovbruddstypene. Vi anvender anmeldelsesstatistikk bakover til 2004, for å vise utvikling. Sammenlikningen skjer tidvis også mellom 2011 og 2012, og grunnlaget som benyttes i alle disse sammenlikningene er anmeldelsestall som forelå ved utgangen av de ulike årene. Den viktigste komparative analysen skjer imidlertid for de tre siste halvårene, dvs. fra og med januar 2012 til og med juni Grunnlaget her er anmeldelsestall som forelå ved utgangen av de gjeldende halvårene. Kilden til informasjon om anmeldt kriminalitet er Strasak. Til de aktuelle anmeldelsene er det hentet ut opplysninger om mistenkte, siktede og domfelte gjennom søk på Forhold i Pal for Strasak. Data om gjerningspersoner er knyttet kun til de anmeldelsene hvor det finnes personer identifisert og registrert som mistenkt eller siktet. 9. Betegnelsene gjerningsperson og mistenkt/siktet innebærer i denne rapporten altså en person som er mistenkt eller siktet, men ikke nødvendigvis tiltalt eller dømt. Relevant informasjon om mistenkt/siktet er her begrenset til kjønn, alder, statsborgerskap, og personnummer, da annen informasjon i Strasak krever omfattende kvalitetssikring. Undersøkelsen tar utgangspunkt i registreringsdato for anmeldelsene. Vi har valgt ikke å inkludere informasjon om gjerningssted og gjerningstidspunkt 10. Det er heller ikke inkludert noen 9 Personer som er domfelt for saker som er registrert i det aktuelle tidsrommet vil nødvendigvis også har vært mistenkt/siktet for dette i denne perioden. 10 En del slike oversikter lages av spesialavsnitt for noen av kriminalitetskategoriene, og for eget geografisk område for politistasjonene. Under hver av de utvalgte kriminalitetstypene gis det også henvisning til slike kilder. 9

10 opplysninger om fornærmede (offer). Dette kan eventuelt være tema for en egen undersøkelse, som vil kunne understøtte satsninger på offerrettet og situasjonell forebygging. 2.4 Presisering avgrensing Det understrekes at målet med kartleggingen ikke er å gi kunnskap om årsaker til kriminalitet eller begrunne noens lovbrudd. Dataene som gjelder kjennetegn ved gjerningspersoner kan ikke forstås som forklaring på dennes handling (lovbruddet). Overrepresentasjon av enkelte kjennetegn blant de som begår vinningslovbrudd i forhold til hva man finner i befolkningen i Oslo, som for eksempel ett bestemt kjønn eller statsborgerskap, inneholder i seg selv ingen forklaringskraft. Den statistiske overrepresentasjonen kan imidlertid være knyttet til flere underliggende og mer komplekse sammenhenger. En rekke eksterne variabler, især slike som har med fattigdom og statusforskjeller å gjøre, må trekkes inn i analysen dersom man søker å belyse årsak og virkningssammenhenger for slik overrepresentasjon. Ikke minst gjelder dette for lovbrudd i urbane knutepunkt for globale forbindelser, som gjerne preges av skjerpede sosiale klasseforskjeller langs etniske grenser. 11 I tillegg er slik overrepresentasjon lite interessant så lenge større byer preges av stor gjennomstrømming av andre enn de som er bofaste innenfor bygrensen. Andre metoder og datakilder må benyttes dersom målet er å avdekke årsaker. Kvalitative studier der aktørenes egne forklaringer på handlingsvalg kommer til uttrykk, vil da også være ønskelig. Når data om mistenkte/siktedes statsborgerskap er viet mye plass i rapporten er dette blant annet fordi variabelen benyttes som indikator på de mistenkt/siktedes form for tilknytning til Oslo og Norge og kan være av betydning for innretningen av det forebyggende politiarbeidet. Spørsmålet om statsborgerskap og tilknytning reises tidvis også av media. Foreldres landbakgrunn, som tidligere har blitt beskrevet som variabelen etnisk bakgrunn, gir lite relevant informasjon for situasjonelt forebyggende politiarbeid. Det krever dessuten data fra andre kilder enn Strasak. 11 Se Sassen, Saskia (2007): A Sociology of Globalization, W. W. Norton & Company, New York 10

11 3 Simple tyverier og naskeri Samlet utgjorde simple tyverier 34,5 % av alle anmeldelser innen kriminalitetstypen vinning i Oslo i 2012, mens naskeri utgjorde 8,4 %. Mørketallet må regnes som betydelig og dataene gir antakelig kun en svak til moderat indikasjon for kunnskapen om omfang. 3.1 Simple tyverier generelt Antallet anmeldelser for simple tyverier har vært relativt stabilt fra 2004 til og med 2012, med et gjennomsnitt på knapt anmeldelser årlig. Antallet økte i 2012, og var da på Antall anmeldelser i 1. halvår 2013 var klart lavere enn i samme periode i 2012, noe som kan tyde på at antallet er på vei tilbake til nivået det lå på før Tyveri av sykkel var i 2012 statistikkgruppen med flest anmeldelse blant simple tyverier (3970 anmeldelser). I antall ble denne etterfulgt av samlekategorien Tyveri div (2385 anmeldelser), Tyveri av kjennemerke (1864 anmeldelser) og Tyveri fra restaurant/kafe (1385 anmeldelser) 13.) Antall anmeldelser for Tyveri fra butikk var Naskeri omhandler pr definisjon mindre tyverier fra butikk og omhandles derfor under. 3.2 Butikktyveri inkludert naskeri Figur 1 viser at det årlige antallet butikktyverier, det vil si naskeri og simpelt tyveri fra butikk sammenslått, var tilnærmet det samme i 2012 som i 2004, og dermed kan sies å være stabilt for perioden som helhet. Antallet har samtidig gått noe opp og ned i årene i mellom. I perioden 2004 til og med 2007 var trenden synkende. Antallet anmeldelser per år ble da redusert fra over 5000 til under Fra 2008 har antallet anmeldelser svingt rundt 5000 per året fram til en økning i 2012 hvor antallet var høyere enn noe annet år i tidsperioden fra og med I 1. halvår 2013 var antall anmeldelser laver enn i samme periode i 2012 både for naskeri og simpelt tyveri fra butikk, og kan indikere at det årlige antallet vil stabiliseres på nivå av før Se også figur 2 i kapittel 3.2, der utviklingen for simple og grove tyverier sammenlignes. 13 De høye antall anmeldelser for både Tyveri diverse og Tyveri fra restaurant/kafé kan knyttes til simple tyverier fra kafe- og restaurantgjester. Det er samtidig en del feilkoding i disse statistikkgruppene. 11

12 Figur 1: Antall anmeldelser for butikktyveri (inkl. naskeri) i Oslo politidistrikt i perioden fra 2004 til og med 1. halvår Kilde: JUS Antall anmeldelser halvår 2013 Tyveri fra butikk Naskeri Butikktyveri i 2012 og 1. halvår 2013 I 2012 og 1. halvår av 2013 ble det registrert til sammen 8209 anmeldelser for butikktyveri, altså lovbruddstypene naskeri og simpelt tyveri fra butikk. Det var mistenkt/siktet i hele 83,4 % (6875) av anmeldelsene. Den informasjonen vi har om disse gjerningspersonene kan antas å gi et relativt representativt bilde av gjerningspersonene i anmeldte butikktyverier, samtidig som mørketallet for slike lovbrudd nok er betydelig. Kvaliteten på data kan vurderes som god for gjerningsmenn i anmeldte lovbrudd, men som svak når man inkluderer mørketallet og vil generalisere til de som begår simple bytikktyverier og naskerier totalt. I 6624 (96,3 %) av de 6875 anmeldelsene med identifisert gjerningsperson, var det kun én mistenkt/siktet. På det meste var det 5 mistenkt/siktet i samme anmeldelse (i kun 1 anmeldelse). Totalt var 4165 ulike personer mistenkt/siktet for butikktyveri i løpet av disse 3 halvårene Mistenkte/siktede for butikktyveri; kjønn og alder I tabell 2 under er alle som ble mistenkt/siktet for naskeri og simpelt tyveri fra butikk løpet av 2012 og 1. halvår 2013, fordelt etter kjønn og aldersgrupper. 14 Den viser at mistenkt/siktet for butikktyveri i hovedsak var menn (71,7 %). Gjennomsnittsalderen for de mistenkt/siktede var 32,8 år. Aldersspredningen var relativt stor, men kun 4,9 % var under 15 år og 8,8 % var over 53 år. Myten om naskere og butikktyver som først og fremst barn og gamle mennesker, stemmer ikke. 14 Alder ved gjerningstidspunkt for første anmeldelse dersom vedkommende hadde flere i perioden. 12

13 Tabell 2: Personer siktet/mistenkt for butikktyveri (inkl naskeri) i 2012 og 1. halvår 2013, fordelt på kjønn og aldersgrupper. Oslo politidistrikt. N=4165. Alder ved gjerning Kvinne Mann Begge kjønn Aldersfordeling begge kjønn (%) Under 15 år , år , år , år , år , år , år , år , år , år , år , år , år , år ,5 Over 77 år ,6 Totalt , Mistenkte/siktede for butikktyveri; tilknytning til Norge Heller ikke myten om utlendingen som den typiske butikktyv stemmer. Blant de 4165 personene som ble mistenkt/siktet for naskeri eller butikktyveri i de tre halvårene 2012 og 1. halvår 2013, var majoriteten, 54,9 % (2287), norske statsborgere. Av andre statsborgerskap som var relativt hyppig representert var rumensk med 11,0 % (458 personer), polsk med 6,4 % (265 personer) og deretter svensk med 2,4 % (102 personer). Totalt var 104 ulike statsborgerskap representert, og spredningen på statsborgerskap var stor. Bildet forsterkes med data basert på personnummer. Av de mistenkt/siktede var det 69,6 % (2899 personer) med norsk personnummer. Det var 612 mistenkt/siktede i perioden som hadde norsk personnummer, men ikke norsk statsborgerskap. Det var blant disse særlig mange statsborgere av Polen (99), Sverige (70) og Somalia (66). Deres tilknytning til Norge vil kunne variere. Noen vil kunne ha langsiktig perspektiv på sitt opphold i Norge, og også ha etablert familie og nettverk her. For andre vil oppholdet kunne være mer midlertidig, som for eksempel tidsavgrenset arbeidsopphold. I 62,1 % av de 6875 anmeldelsene med identifisert gjerningsperson var det (minst) en norsk statsborger mistenkt/siktet. Det var videre (minst) en rumensk statsborger mistenkt/siktet i 8,8 % av anmeldelsene. Den tilsvarende andel anmeldelser med polsk mistenkt/siktet var 5,4 %, og med svensk mistenkt/siktet var 2,3 %. 13

14 3.2.4 Gjengangere blant mistenkte/siktede for butikktyveri De fleste av de 4165 personene som ble mistenkt/siktet for butikktyveri i perioden 2012 og 1. halvår 2013, ble dette kun en gang. Dette gjaldt 73,7 % (3070) av de mistenkte/siktede, mens 12,6 % (526) ble mistenkt/siktet 2 ganger. Det var 13,6 % (569) som ble mistenkt/siktet 3 ganger eller mer, og dermed kan kalles gjengangere. Deriblant var det 67 personer som mistenkt/siktet for butikktyveri minst 10 ganger. Blant disse 569 gjengangerne var flesteparten (71,5 %) menn. For både de kvinnelige og mannlige svært aktive gjengangerne var gjennomsnittsalderen rundt 35 år, men spredningen i alder var stor. Det var imidlertid kun 12 personer under 18 år, 6 jenter og 6 gutter, hvorav 4 var under 15 år. Den etniske profilen blant gjengangerne avvek ikke vesentlig fra det som gjaldt for siktede/mistenkte for butikktyveri totalt, men andel med norsk statsborgerskap var noe større da 64,5 % (367) hadde norsk statsborgerskap. Det var 10,9 % (62) med rumensk statsborgerskap. De resterende 140 gjengangerne fordelte seg på 46 ulike statsborgerskap. Hele 82,9 % av gjengangerne hadde norsk personnummer Butikktyver mistenkt/siktet for annen vinningskriminalitet De som ble mistenkt/siktet for butikktyveri ble i relativt liten grad mistenkt/siktet for annen vinningskriminalitet registrert i samme periode. Dette gjaldt kun 703 (16,9 %) av de 4165 mistenkte/siktede. Av disse 703 personene var igjen majoriteten, 54,6 % (384), norske statsborgere. De øvrige hovedgruppene var 17,3 % (124) rumenske og 3,5 % (25) var polske statsborgere. Tabell 3 viser hvor mange av de 4165 personene som var mistenkt/siktete for butikktyveri registrert i de tre halvårene 2012 og første halvår 2013, som også ble mistenkt/siktet for: vinningslovbrudd generelt, grovt tyveri fra henholdsvis villa/leilighet og grovt tyveri fra person på offentlig sted, samt for heleri Tabell 3: Antall og andel personer siktet for annen vinningskriminalitet blant de som var siktet/mistenkt for butikktyveri (inkl. naskeri). Oslo politidistrikt 2012 og 1. halvår N=4165. Kriminalitetsform Antall personer Andel av mistenkt/siktet for butikktyveri/naskeri (%) Annen vinning generelt ,9 Gr. tyveri fra person på off. sted 3 0,0 Gr. tyveri fra villa/leilighet 26 0,6 Heleri 309 7,4 14

15 4 Grove tyverier 4.1 Grove tyverier generelt Grove tyverier utgjorde 45,7 % av alle anmeldelser innen kriminalitetstypen vinning i Oslo i I 2004 var denne andelen 39,9 %. Den mest omfattende gruppen av lovbrudd er Grovt tyveri fra person på offentlig sted, såkalte lommetyverier. Av andre typer grove tyverier finner vi relativt mange anmeldelser også for Grovt tyveri fra bil/motorkjøretøy (2658 anmeldelser i 2012) og Grovt tyveri fra kjeller/loft/oppgang (1731 anmeldelser i 2012). Det totale antall grove tyverier i Oslo varierte i årene mellom og anmeldelser årlig. Deretter fulgte en markant økning i 2011 og videre i 2012 til over anmeldelser. Økningen besto i stor grad av vekst i anmeldte tilfeller av grovt tyveri fra person på offentlig sted. I første halvår 2013 gikk antall anmeldte grove tyverier imidlertid ned med 23,3 % fra samme periode i 2012 (fra til anmeldelser) og utviklingen synes å stabiliseres. Figur 2: Utviklingen i det årlige antallet anmeldelser for simple og grove tyverier ved Oslo politidistrikt i perioden 2004 til og med første halvår Antall anmeldelser halvår 2013 Simpelt tyveri Grovt tyveri I figur 2 er utviklingen i anmeldelsestall for grove tyverier sammenholdt med tilsvarende utvikling for simple tyverier. Antall grove tyverier har i hele perioden vært høyere enn antall simple tyverier, men antall anmeldelser har utviklet seg ulikt fra år til år for de to kategoriene. Da antall grove tyverier økte i 2011, gikk antall simple tyverier ned. Noe av dette skyldes at forandringer i kodingspraksis har virket til omdefineringer og forflytninger av anmeldelser, slik at den ene kategorien reduseres mens den andre øker. 15

16 Forsikringsordninger stimulerer til anmeldelse av større tapte verdier og validiteten for de bilder Strasaktall tegner regnes som moderat til god for de grove tyveriene som omfatter grovt tyveri fra bolig, men som moderat til svak for grovt tyveri fra person på offentlig sted. Dataene på gjerningspersoner er særlig svake for slike lommetyverier og anses uegnet for analyse. 4.2 Lommetyveri (Grovt tyveri fra person på offentlig sted) Grovt tyveri fra person på offentlig sted (lommetyveri) er den største enkeltstående lovbruddstypen i Oslo politidistrikt. I årene fra 2004 til og med 2010 varierte antall anmeldelser rundt per år. I 2011 skjedde en markant økning og antallet anmeldelser var oppe i nærmere Økningen fortsatte i 2012 og politidistriktet mottok da nærmere anmeldelser. 15 Samlet for hele perioden 2004 til 2012 er dermed hovedtrenden økende. Figur 3: Antall anmeldelser for grovt tyveri fra person på offentlig sted i Oslo politidistrikt fra og med 2004 til og med 1. halvår Kilde: JUS Antall anmeldelser halvår 2013 En stor overvekt av anmeldte lommetyverier i Norge har gjerningssted Oslo (71,8 % i 2012), og antall anmeldelser i Oslo er høyt sammenlignet med mange andre europeiske byer. Mens det i Oslo i 2012 ble registrert 3,0 anmeldelser pr 100 innbygger, var det i Stockholm 1,0, i Gøteborg 1,3 og i Berlin 0,44 pr 100 innbygger. 16 Oslo politidistrikt opprettet et eget lommetyveriprosjekt med operativ drift fra 1. august 2012, og med langsiktig perspektiv på problemløsing. Etter prosjektets oppstart gikk det månedlige antall 15 Muligheten til å anmelde utvalgte lovbrudd via Internett, deriblant grovt tyveri fra person på offentlig sted, ble innført i Oslo i slutten av august Det er vanskelig å fastslå hvilken betydning dette har hatt på økningen i antall anmeldelser i årene etter. Andel anmeldelser inngitt via Internett har gradvis økt i disse årene. 16 Fra sammenstilling utarbeidet av Lommetyverigruppa ved Sentrum politistasjon på grunnlag av data innhentet fra politiet i de ulike byene. 16

17 anmeldelser noe ned, sammenlignet med månedene før oppstart. I 1. halvår av 2013 ble det mottatt 7544 anmeldelser, noe som var en nedgang på 20,5 % fra samme periode i 2012, og tilnærmet likt antallet i samme periode i Flere faktorer kan for øvrig ha bidratt til å stabilisere utviklingen. Til sammen ble det gjennom 2012 og 1. halvår av 2013 registrert drøyt anmeldelser for lommetyveri i Oslo. I tabell 5 er dette fordelt på halvår, og det er for hvert halvår lagt til opplysninger om hvor mange av disse anmeldelsene som har identifisert mistenkt/siktet, hvor stor andel av alle anmeldelsene dette utgjør, 17 og hvor mange ulike personer som ble mistenkt/siktet. Tabell 4: Antall anmeldelser for grovt tyveri fra person på offentlig sted 1. januar juni 2013 fordelt på halvår, med tilhørende antall og andel anmeldelser med mistenkt/siktet og antall ulike personer mistenkt/siktet. 18 Oslo politidistrikt. Kilde: JUS 63 og PAL Strasak Anmeldelser med mistenkt/siktet Andel anmeldelser med mistenkt/siktet Tidsperiode Antall anmeldelser 1. Halvår ,5 % Halvår ,8 % Halvår ,7 % 215 Totalt for 3 halvår ,0 % 494 Antall personer Tabell 5 viser at det ble registrert til sammen anmeldelser for lommetyveri i de tre halvårene fra primo 2012 til medio Det var mistenkt/siktet i 2,0 % av anmeldelsene, altså i et marginalt utvalg av disse. Totalt omhandlet dette 494 mistenkte/siktede. Tabell 5 viser imidlertid også at mens antallet anmeldelser er redusert gjennom de tre halvårene, med synkende trend fra 9354 første halvår 2012 til 7544 første halvår 2013, har antallet anmeldelser med identifiserte gjerningspersoner steget. Både antall personer som har blitt mistenkt/siktet for lommetyveri og andelen anmeldelser med mistenkt/siktet har dermed steget i perioden. Samlet sett for perioden ble det registrert 494 ulike personer som mistenkt/siktet for grovt tyveri fra person på offentlig sted Mistenkte/siktede for lommetyveri Når mistenkt/siktet er identifisert i kun 2 % av anmeldelsene for grovt tyveri fra person på offentlig sted, er det ingen grunn til å anta at disse kan gi representative og informative bilder av gjerningspersoner generelt i denne type lovbrudd. Samfunnsvitenskapelige krav tilsier at dataene som gjelder dette smale utvalget ikke kan brukes til generaliseringer om verken alle anmeldte 17 Denne prosenten vil ikke sammenfalle helt med oppklaringsprosenten slik den beregnes i JUS 300-serien, men er samtidig ganske sammenfallende. I denne rapporten er det primært av interesse å vise hvor stor andel av anmeldelsene informasjonen om gjerningspersonene kan knyttes til. 18 Da noen personer er mistenkt/siktet i flere halvår vil ikke totalt antall personer for hele perioden være summen av antall personer i hvert halvår. 19 At dette tallet er likt antall anmeldelser med mistenkt/siktet er en ren tilfeldighet. 17

18 lommetyverier eller alle som faktisk har funnet sted. Datagrunnlaget bedømmes som svakt. For ikke å bidra med data som kan mistolkes og gi feilaktige innsatser, velger vi å være forsiktige med å gi utdypende informasjon om gjerningspersoner innen denne kriminalitetstypen. I de få og antakelig skjevt representerende anmeldelsene med mistenkt/siktede for lommetyveri, var flesteparten av alle involverte gjerningspersoner menn i 20-årene med rumensk (37,9 %) eller norsk (28,5 %) statsborgerskap. Det var 36,5 % med norsk personnummer. I en tredjedel av anmeldelsene med identifisert mistenkt/siktet var minst én av disse rumensk statsborger, og i en fjerdedel av anmeldelsene var minst én av dem norsk statsborger. Nær halvparten av de mistenkte/siktede for lommetvyeri var også mistenkt/siktet for annen type vinningslovbrudd i perioden. Relativt få ble mistenkt/siktet for mer enn ett lommetyveri registrert i perioden (21,7 %), men ca halvparten ble mistenkt/siktet for annen type vinningslovbrudd. Blant de som ble mistenkt/siktet for lommetyveri registrert i 1. halvår 2012 var det bare 8,4 % (13 personer) som også var mistenkt/siktet for lommetyveri i 1. halvår Igjen understrekes det at informasjonene som her er gitt og som omhandler det lille utvalget av identifiserte personene mistenkt/siktet for lommetyverier, trolig ikke er representative for alle som har begått lommetyveri i perioden og heller ikke for de som har begått lommetyveri som har blitt anmeldt Grovt tyveri fra bolig For hele perioden fra 2004 til 2012 er det en stabil utvikling i anmeldelser for grovt tyveri fra bolig, men stabiliteten skjuler store variasjoner innen perioden. Etter særdeles høyt antall anmeldelser for grovt tyver fra bolig i 2008 og 2009, har antall anmeldelser for denne typen lovbrudd falt markant og trenden er markant synkende. Figur 3 viser utviklingen i det samlede antallet anmeldelser for grovt tyveri fra leilighet og villa, for perioden fra og med 2004 til og med 1. halvår I 1. halvår av 2013 ble det mottatt 245 anmeldelser, noe som var en nedgang på 36,3 % fra samme periode i 2012, og ned 45,1 % fra samme periode i Dette tyder på at den synkende trenden vil fortsette. 20 At en viss andel av anmeldelsene med mistenkt/siktet blir Henlagt ikke oppklart svekker ytterligere muligheten for å generalisere fra disse dataene. Blant anmeldelsene med mistenkt/siktet registrert i 1. halvår 2012, var det 26,1 % (83 av 207) som ble henlagt med denne koden. 18

19 Figur 4. Antall anmeldelser for grovt tyveri fra villa og leilighet i Oslo politidistrikt fra og med 2004 til og med 1. halvår Kilde: JUS 63. Grovt tyveri villa/leilighet Antall anmeldelser halvår Fra mai 2009 fikk Operativ etterretnings- og etterforskningsgruppe ved Majorstua politistasjon et særskilt ansvar for å forebygge og straffeforfølge utenlandske vinningskriminelle som begår grove tyverier i bolig i Oslo. 21 Gruppen ble sommeren 2010 stryket og omgjort til et eget avsnitt. Flere faktorer kan imidlertid ha påvirket utviklingen i antallet anmeldelser. Til sammen ble det gjennom 2012 og 1. halvår av 2013 registrert 1083 anmeldelser for grovt tyveri fra villa eller leilighet i Oslo. I Tabell 7 er disse fordelt på halvår. 22 Det er for hvert halvår lagt til opplysninger om hvor mange av disse anmeldelsene som har identifisert mistenkt/siktet, hvor stor andel av alle anmeldelsene dette utgjør, 23 og hvor mange ulike personer som ble mistenkt/siktet. 21 Jf. Avsnittets månedlige nyhetsbrev. 22 Halvårstallene er hentet fra JUS63, hvor 2. halvår er differansen mellom helt og halvt år. 23 Denne prosenten vil ikke sammenfalle helt med oppklaringsprosenten slik den beregnes i JUS 300-serien, men er samtidig ganske sammenfallende. I denne rapporten er det primært av interesse å vise hvor stor andel av anmeldelsene informasjonen om gjerningspersonene kan knyttes til. 19

20 Tabell 5: Antall anmeldelser for grovt tyveri fra villa eller leilighet registrert i perioden 1. januar juni 2013 fordelt på halvår, med tilhørende antall og andel anmeldelser med mistenkt/siktet og antall ulike personer mistenkt/siktet. 24 Oslo politidistrikt. Kilde: JUS 63 og PAL Strasak. Anmeldelser med mistenkt/siktet Andel anmeldelser med mistenkt/siktet Tidsperiode Antall anmeldelser 1. Halvår ,0 % Halvår ,7 % Halvår ,0 % 35 Totalt for 3 halvår ,2 % 112 Antall personer Tabell 7 viser relativt store variasjoner mellom halvårene når det gjelder antall anmeldelser, fra 457 i 2. halvår 2012 som det meste, til 246 i 1. halvår 2013 som det laveste. Antall anmeldelser med identifisert gjerningsperson er imidlertid tilnærmet lik for de tre halvårene, og lå på rundt 40 personer. Dermed blir det også store variasjoner i andel anmeldelser med identifisert gjerningsperson, varierende fra 12,7 % i 2. halvår 2012 til 24,0 % i 1. halvår Mistenkt/siktet person ble identifisert i 16,2 % (175) av de totalt 1083 anmeldelsene for grovt tyveri fra villa eller leilighet i denne perioden. Det er disse anmeldelsene som gir grunnlaget for det vi videre presenterer av informasjon om gjerningspersoner. Vi har altså ikke tilsvarende kunnskap om gjerningspersonene i de resterende 83,8 % av anmeldelsene. Flere gjerningspersoner er mistenkt/siktet mer enn én gang, og til sammen 112 ulike personer var mistenkt/siktet i de totalt 175 sakene. Det er liten grunn til å anta at dette lave antallet av straffbare forhold med identifiserte gjerningspersoner er representativt for samtlige anmeldelser for grovt tyveri fra villa/leilighet, ei heller at de identifiserte personene gir representative inntrykk for alle boligtyver generelt. Datagrunnlaget fra Strasak vurderes igjen som svakt, om enn noe mer representativt enn det som gjaldt for lommetyver. Vi velger derfor å presentere noe mer av informasjonen som gjelder mistenkte/siktede for grovt tyveri fra villa/leilighet enn for lommetyver. Man må imidlertid utvise varsomhet ved generaliseringer til hele gruppen ut fra data som gjelder dette begrensede utvalget av gjerningspersoner og forebyggende innsatser på ta hensyn til dette. Utvalget av gjerningspersoner kan også være påvirket av at politidistriktets mest spesifikke innsats mot denne type kriminalitet er rettet mot utenlandske vinningskriminelle generelt Antall mistenkt/siktet per grovt tyveri fra bolig Gjennomsnittlig var det 1,6 mistenkt/siktet i hvert av de grove boligtyveriene med identifisert(e) gjerningsperson(er). Tabell 8 viser at i litt over halvparten, 54,3 %, av de grove boligtyveriene med identifisert gjerningsperson var det bare én mistenkt/siktet. Dette utelukker selvsagt ikke at 24 Da noen personer er mistenkt/siktet i flere halvår vil ikke totalt antall personer for hele perioden være summen av antall personer i hvert halvår. 20

21 det faktisk var flere sammen om tyveriet. Det var ikke flere enn 4 mistenkt/siktede i noen av sakene i perioden. Tabell 6: Antall mistenkt/siktet i anmeldelser av grovt tyveri fra villa/leilighet i perioden primo 2012 til medio 2013, Oslo politidistrikt. A ntall m istenk t/siktet A ntall anm eldelser A ndel anm eldelser (% ) , , , ,4 S um anm eldelser , Mistenkte/siktede for grovt tyveri fra bolig; kjønn og alder Data fra de 112 ulike personene som ble mistenkt/siktet for grovt tyveri fra villa/leilighet gjennom de tre omtalte halvårene, viser en stor overvekt (90 %) av menn, men en relativt stor spredning i alder. 25 Gjennomsnittsalderen blant menn var 31,3 år, mens den blant kvinner var 36,5 år. Unge mistenkte under 18 år var bare gutter, og det var også 3 gutter som var under 15 år, hvorav alle var norske statsborgere bosatt i Oslo. Også alle de 19 personene som var over 42 år var norske statsborgere, i all hovedsak bosatt i Oslo. Bildet kan være skjevt i forhold til det som gjelder for alle gjerningspersoner som begår grovt tyveri fra villa/leilighet. Tabell 7: Antall mistenkt/siktet for grovt tyveri fra villa/leilighet i perioden primo 2012 til medio 2013, fordelt på kjønn og alder. Oslo politidistrikt. Alder ved gjerning Kvinne Mann Totalt Aldersfordeling begge kjønn % Under 15 år 3 3 2, år 8 8 7, år , år , år , år , år , år , år , år 1 1 0,9 Over 57 år ,8 Totalt ,0 25 Alder ved første anmeldelse, dersom vedkommende hadde flere i perioden. 21

22 4.3.3 Mistenkte/siktede for grovt tyveri fra bolig; tilknytning til Norge Politiets anmeldelsesstatistikk gir ikke grunnlag for påstander om at boligtyverier i hovedsak begås av utlendinger. Av de 112 ulike personene som ble anmeldt for grovt tyveri fra bolig i perioden 2012 og 1. halvår 2013, var majoriteten, 56,3 % (63), norske statsborgere. Blant de med andre statsborgerskap var det flest fra Romania (12), Albania (9) og Chile (7). Tabell 10 viser tallene fordelt på de tre halvårene i perioden. Ingen av de mistenkt/siktede i 1. halvår 2012 var mistenkt/siktet i 1. halvår Tabell 8: Antall og andel mistenkt/siktet for grovt tyveri fra villa/leilighet fordelt på statsborgerskap de enkelte halvår og for perioden 1. januar juni 2013 som helhet. Oslo politidistrikt. 1. halvår halvår halvår 2013 Antall Andel Antall Andel Antall Andel personer personer (%) personer personer (%) personer personer (%) Totalt i perioden Antall personer Andel personer (%) Statsborgerskap NORGE 21 52, , , ,3 ROMANIA 6 15,0 1 2,3 6 17, ,7 ALBANIA 0 0,0 9 20,5 0 0,0 9 8,0 CHILE 3 7,5 2 4,5 2 5,7 7 6,3 MAROKKO 2 5,0 2 4,5 0 0,0 4 3,6 POLEN 2 5,0 0 0,0 1 2,9 3 2,7 Øvrige 6 15,0 1 2,3 8 22, ,5 Sum , , , ,0 Uten at det framkommer i noen tabell, kan det legges til at det var minst én gjerningsperson med norsk statsborgerskap i knapt halvparten av anmeldelsene for grovt tyveri fra bolig med mistenkt/siktet. Knapt 20 % av anmeldelsene hadde minst én gjerningsmann med rumensk statsborgerskap. Tilsvarende var det i rundt 10 % av disse anmeldelsene minst én person med albansk statsborgerskap, og 10 % med chilensk statsborgerskap. I perioden januar 2012 til og med første halvår 2013 hadde 65,2 % av de mistenkte/siktede norsk personnummer. Tabell 11 viser at andelene med norsk personnummer varierte noe mellom halvårene, og var oppe i 70,5 % i 2. halvår Samtidige er antall personer lavt i hvert halvår, så få personer påvirker prosentandelen i relativt stor grad. Profilen for det begrensede utvalget av identifiserte gjerningspersoner kan også være lite representativt og avvike betydelig fra gjerningspersoner i alle anmeldte grove boligtyverier og i alle grove boligtyverier som faktisk fant sted i perioden. Tabell 9: Antall og andel mistenkte/siktet for grovt tyveri fra villa/leilighet i perioden primo 2012 til medio 2013 som har norsk personnummer. Oslo politidistrikt. Tidsperiode 1. Halvår Halvår Halvår 2013 Hele perioden Antall personer Andel personer (%) Antall personer Andel personer (%) Antall personer Andel personer (%) Antall personer Andel personer (%) Antall/andel 25 62, , , ,2 Totalt antall personer (N)

23 4.3.4 Gjengangere blant mistenkte/siktede for grovt tyveri fra bolig De fleste av de som ble siktet/mistenkt for grovt tyveri fra bolig, ble bare anmeldt for dette én gang i løpet av den aktuelle perioden. Disse utgjør 68,8 % (77) av de 112 ulike personene, mens 31,2 % ble anmeldt for 2 eller flere grove boligtyverier i perioden. Tabell 10: Antall personer mistenkt/siktet for grovt tyveri fra villa/leilighet fordelt etter antall ganger de ble anmeldt i perioden primo 2012 til medio Oslo politidistrikt. N=112 Antall anmeldelser Antall personer Andel personer (%) , , , , , , , , , , , , ,7 Sum antall/andel ,0 Det var 25 personer (22,3 %) som ble anmeldt for grovt tyveri fra villa/leilighet 3 ganger eller flere. Blant disse gjengangerne var det 3 kvinner og 22 menn, hvorav tre som var under 18 år ved tidspunktet for første gjerning. Blant de 25 gjengangerne hadde flest (7) norsk statsborgerskap, 6 hadde rumensk, 5 chilensk og 4 albansk statsborgerskap. Igjen er dette data som gjelder et lite utvalg av gjerningspersoner og profilen kan neppe generaliseres til alle som begikk flere grove boligtyverier i perioden. Politiets egne data er svake, men gir imidlertid ikke støtte til påstanden om at særlig aktive boligtyver er utlendinger Mistenkte/siktede boligtyver anmeldt for annen vinningskriminalitet Flertallet av de som ble mistenkt/siktet for grovt boligtyveri i perioden primo 2012 til medio 2013, ble mistenkt/siktet også for annen vinningskriminalitet i denne perioden. Tabell 13 viser hvor mange av de 112 ulike personene som var mistenkt/siktete for grovt tyveri fra villa/leilighet gjennom de tre halvårene, som også ble mistenkt/siktet for Annen type vinningslovbrudd generelt (63,4 %), Butikktyveri/naskeri (23,2 %) og for Grovt tyveri fra person på offentlig sted (2,7 %) samt for Heleri (30,4 %). 23

24 Tabell 11: Antall og andel personer siktet for annen vinningskriminalitet blant de som var siktet/mistenkt for grovt tyveri fra villa og/eller leilighet i 2012 og 1. halvår Oslo politidistrikt. N=112. Kriminalitetsform Antall personer Andel av mistenkt/siktet for gr. tyveri villa/leilighet (%) Annen vinning generelt 71 63,4 Butikktyveri/naskeri 26 23,2 Gr. tyveri fra pers. off sted 3 2,7 Heleri 34 30,4 Blant de 71 personene som også ble anmeldt for annen vinning generelt, var bare 4 (5,6 %) kvinner. Når det gjelder statsborgerskap fordeler denne gruppen på 71 personer seg litt annerledes enn hele gruppen av mistenkt/siktede for grovt tyveri fra villa/leilighet, i form av en noe høyere andel norske statsborgere (66,2 % mot 56,3 % blant alle som ble mistenkt/siktet for grovt boligtyveri). I antall betyr dette at av de 63 norske statsborgerne som ble mistenkt/siktet for grovt tyveri fra villa/leilighet i disse tre halvårene, ble 47 også mistenkt/siktet for annen vinningskriminalitet. I disse tre halvårene ble langt færre personer med utenlandsk statsborgere mistenkt/siktet for både grovt boligtyveri og for annen type vinningskriminalitet. Det gjaldt for 8 rumenske, 5 albanske og 4 chilensk statsborgere, samt 2 med statsborgerskap fra henholdsvis Polen og Marokko. Ut fra disse data om mistenkt/siktede framstår altså de norske statsborgerne blant boligtyvene som de mest multikriminelle innenfor vinningskriminalitet. Tabell 13 viser videre at 23,2 % av de mistenkt/siktede for grovt tyveri fra villa/leilighet også var siktet for butikktyveri/naskeri. I antall var dette 26 personer. Av disse hadde igjen majoriteten (22) norsk statsborgerskap, 2 hadde marokkansk statsborgerskap, mens det var 1 med henholdsvis spansk og rumensk statsborgerskap. Det var dermed også en klart større andel av boligtyvene med norsk statsborgerskap som også ble mistenkt/siktet for butikktyveri/naskeri enn hva tilfellet var for andre. Når det gjelder de 34 personene (30,4 % av de mistenkt/siktet for grovt boligtyveri) som også var mistenkt/siktet for heleri, så hadde 25 av disse norsk statsborgerskap. Det var 3 med henholdsvis albansk og rumensk statsborgerskap, 2 med chilensk og 1 med italiensk. Tabellen viser for øvrig at av de totalt 112 personene mistenkt/siktet for grovt boligtyveri i perioden, var det kun 3 som også var mistenkt/siktet for lommetyveri i perioden. Igjen advares det imidlertid mot generaliseringer. Bildet som gis over er basert på et svært begrenset utvalg av gjerningspersoner. Det kan være skjevt og misvisende i forhold til det reelle bildet av samtlige gjerningspersoner som i perioden har begått både grovt tyveri fra villa/leilighet og annen vinningskriminalitet. Forebyggende tiltak må ta hensyn til dette. 24