Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006

Transkript

1 HUSET kommunikasjon & design AS. 3581/0406/2000 Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006 Mer informasjon om SaLTo: OSLO KOMMUNE Byrådsavdeling for barn og utdanning Rådhuset 0037 Oslo Telefon postmottak@oslo.kommune.no Internett: OSLO POLITIDISTRIKT Postboks 8101 Dep 0032 Oslo Telefon eller E-post: post.oslo@politiet.no Internett: EN TRENDRAPPORT UTARBEIDET AV OSLO POLITIDISTRIKT OG OSLO KOMMUNE

2 INNHOLD SAMMENDRAG 5 1. INNLEDNING FORMÅL AVGRENSNING 7 2. METODE KILDER STATISTIKK INTERVJUER 9 3. BARNE- OG UNGDOMSBEFOLKNINGEN I OSLO DEN REGISTRERTE KRIMINALITETEN BLANT BARN OG UNGDOM I OSLO BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITETENS OMFANG Barn og ungdom under 18 år Ungdom fra 18 til 23 år DE UNGES KRIMINALITETSPROFIL Barn og ungdom under 18 år Ungdom fra 18 til 23 år RAN, VOLD OG NARKOTIKA UNGDOM UNDER 18 ÅR Ran Fysisk vold (liv, legeme, helbred) Narkotika Ran, vold og narkotika hvor skjer forholdene? FØRSTEGANGSKRIMINELLE RUSMIDLER BLANT UNGDOM BRUK OG HOLDNINGER BRUK AV ALKOHOL BRUK AV ILLEGALE STOFFER HOLDNINGER TIL BRUK AV ILLEGALE RUSMIDLER TRENDER I KRIMINALITETEN BLANT BARN OG UNGE RUSPROBLEMATIKK LEGALE OG ILLEGALE RUSMIDLER Alkohol et økende problem blant ungdom Hasj økende aksept blant ungdom Ecstasy nedgang i bruk Amfetamin økende bruk Kokain mulig økende bruk blant ungdom? VOLD OG TRUSLER Generelt Vold og trusler i skolen VINNING Naskeri Ran SEKSUALFORBRYTELSER Generelt Salg og bytte av sex SKADEVERK Generelt Tagging NY TEKNOLOGI NYE UTFORDRINGER Mobbing, sjikane og trusler via mobiltelefon og internett Identitetstyveri på internett Formidling av seksuelle bilder og seksuell kontakt via internett Distribusjon av narkotika og informasjon om bruk av narkotiske stoffer via internett UTFORDRINGER KNYTTET TIL SPESIELLE KRIMINELLE MILJØER OG GRUPPERINGER Generelt om kriminelle ungdomsmiljøer Minoritetsungdom og utfordringer knyttet til kriminalitet og rus SENTRUMSPROBLEMATIKK Vold, trusler og uteliv Storbyproblematikk og tyngre miljøer ANDRE TRENDER Spilleavhengighet EKSEMPLER PÅ KRIMINALITETSFOREBYGGENDE PROSJEKTER GATEPATRULJEN JENTER, GJENG OG VOLD TVERRETATLIG OPPFØLGINGSTEAM AVSLUTNING 41 VEDLEGG 42 2 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

3 Sammen lager vi et trygt Oslo Foto: HUSET arkiv Sammendrag I 2005 sto ungdom under 24 år for 27,7 % av de anmeldte forholdene i Oslo politidistrikt (10942 forhold). Barn og ungdom under 18 år sto for 6,9 % av de anmeldte forholdene (2705 forhold). Til sammen ble 1521 personer under 18 år anmeldt for straffbare forhold i 2005, mot 1619 personer i Personer under 18 år ble anmeldt for 2665 forhold i 2005, mot 2859 forhold i Av de 1521 personene var 71,9 % gutter og 28,1 % jenter. Flertallet av ungdommene under 18 år som ble anmeldt i 2005 ble kun anmeldt for et forhold i løpet av året (73,4 %). Det er kun et lite mindretall som er anmeldt for mange forhold. Til sammen ble 3856 personer i alderen år anmeldt for straffbare forhold i 2005, mot 3970 personer i Personer i denne aldersgruppen ble anmeldt for 8253 forhold i 2005, mot 9061 forhold i Det vanligste lovbruddet blant jenter under 18 år er naskeri (76,6 % blant de under 15 år og 42,2 % blant de i alderen år). For jenter i aldersgruppen år er naskeri og narkotika de vanligste lovbruddene (henholdsvis 18,7 % og 18,3 %). Det vanligste lovbruddet blant gutter under 15 år er naskeri (34,0 %). Blant gutter i alderen år er det vanligste lovbruddet narkotika (21,9 %) fulgt av vold og trusler (17,8 %). For gutter i alderen år er det narkotika (22,5 %) og trafikk (15,1 %) som er vanligst. Antall anmeldte forhold for ran med gjerningsperson under 18 år er nær halvert siden 1999 (fra 308 til 123 forhold). Et flertall av forholdene i 2005 er begått av personer med en annen etnisk bakgrunn enn norsk (66,7 %). Det er registrert noen flere forhold for fysisk vold i 2005 sammenliknet med Tallene er likevel ikke høyere enn i En gjennomgang av alle legemsbeskadigelser i 2005 viser at gjerningspersonen i ett av fire tilfeller var påvirket av alkohol når voldsutøvelsen fant sted. En tredjedel av personene som er mistenkt eller siktet for grov vold (legemsbeskadigelse) er også registrert for narkotikakriminalitet. Antall anmeldte forhold for narkotika med gjerningsperson under 18 år økte i 2005 (fra 305 forhold i 2004 til 469 forhold i 2005). Dette reflekterer politiets prioritering av ungdom og narkotika. Det er flest forhold for bruk og besittelse etter legemiddelloven og de fleste ungdommer blir pågrepet i sentrum. Det er en liten nedgang i antall registrerte førstegangskriminelle under 18 år fra 2004 til 2005 (fra 848 til 802 personer). De fleste førstegangskriminelle blir registrert for vinningskriminalitet, men narkotikaandelen har økt fra 2004 til Andelen ungdom som oppgir at de har brukt alkohol har vært stabil siden begynnelsen av 1990-tallet. Konsumet har i samme periode økt fra ca. 3 liter til ca. 5 liter. Trenden er lik i Oslo som i landet som helhet. Det er flere ungdommer i Oslo som oppgir at de har prøvd hasj enn i landet som helhet, henholdsvis 21,3 % og 15,0 %. Ungdom i Oslo har også mer liberale holdninger til legalisering og bruk av hasj enn ungdom i landet forøvrig. Informantene i de kvalitative intervjuene bekrefter at alkohol og hasj er de dominerende rusmidlene blant ungdom under 24 år. De bekrefter det økende konsumet av alkohol og at svært mange ungdommer prøver hasj. De forteller om en økende aksept for hasj blant ungdom. Det er en nedgang i bruk av ecstasy blant ungdom. Dette bekreftes av informantene i intervjuene og også av de lave beslagstallene i Oslo i Dette er en norsk trend. I de fleste land i Europa er bruken stabil eller økende. Flere informanter mener at vold og trusler er et økende problem blant barn og ungdom og at det er mange forhold som ikke anmeldes til politiet av frykt for represalier. Det er tre arenaer for vold og trusler blant ungdom som særlig trekkes frem: Skolen, utelivet i sentrum, og trusler over mobiltelefon og internett. Ungdom er storbrukere av ny teknologi og innovatører på området. Ny teknologi skaper også nye former for kriminalitet. Informantene forteller om en økning i tilfeller av trusler via sms og chat, identitetstyveri på internett, formidling av seksuelle bilder og seksuell kontakt via internett, samt distribusjon av narkotika og informasjon om bruk av narkotiske stoffer via internett. Informantene forteller i liten grad om kriminelle ungdomsgjenger. Flere mener gjengbegrepet er i ferd med å bli utdatert og at ungdomsgrupperinger i dag er løsere organisert enn tidligere. Kriminalitet og rusproblematikk blant minoritetsungdom trekkes av mange informanter frem som en av de største utfordringene i det forebyggende arbeidet. De fleste informanter mener denne problematikken henger sammen med marginalisering at mange minoritetsungdommer faller utenfor både økonomisk og sosialt. 4 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

4 1. Innledning Formål Det kriminalitetsforebyggende arbeidet i Oslo kommune og Oslo politidistrikt er organisert i henhold til SLT-modellen. Den sentrale styringsgruppen for SLT vedtok på et møte 24. januar 2006 at SLT-modellen i Oslo skal hete SaLTo. Det er utarbeidet en egen logo og parolen for arbeidet er sammen lager vi et trygt Oslo. Et sterkere samarbeid i det forebyggende arbeidet er i tråd med sentrale føringer slik de foreligger i Regjeringens handlingsplan Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet ( ) og Politidirektoratets Strategiplan for forebyggende politiarbeid Denne rapporten inngår som en del av dette samarbeidet mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Rapportarbeidet har vært organisert som et prosjekt med en tverretatlig arbeidsgruppe og styringsgruppe. Prosjektledelsen har vært lagt til Oslo politidistrikt. I tråd med mandatet har prosjektet følgende målsetninger: Å kartlegge barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo, herunder rusproblematikk. Å bidra til kunnskap i forhold til valg av innsatsområder og målsetninger i det forebyggende arbeidet, samt i forhold til ressursstyring. Å bedre samarbeidet og informasjonsflyten mellom politiet og kommunale etater som arbeider med forebygging blant barn og unge. Å bidra til at relevant kunnskap som nå er spredt på ulike sektorer samles for å få et bredere bilde av situasjonen og aktuelle trender. Formålet med denne rapporten er at den skal være et kunnskapsbasert dokument om barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo, som politiet og ulike instanser i kommunen kan bruke strategisk og proaktivt i forhold til planlegging og prioriteringer. Dette for å øke mulighetene for rett intervensjon og relevante tiltak til rett tid Avgrensning Rapporten omhandler barn og ungdom opp til og med fylte 23 år. Denne avgrensningen er gjort fordi tiltak iverksatt før fylte 18 år i følge Lov om barneverntjenester kan opprettholdes eller erstattes av andre tiltak inntil barnet har fylt 23 år. Det vil likevel bli lagt spesiell vekt på barn og ungdom under 18 år. For å få frem bildet i forhold til alder er deler av statistikken tredelt i forhold til aldersgruppe under 15 år, år og år. Barn under 15 år er ikke strafferettslig ansvarlige, men begår likevel kriminelle handlinger og har behov for oppfølging. Rapporten begrenser seg videre til den kriminaliteten som begås av barn og ungdom. Den tar ikke for seg den kriminaliteten som barn og ungdom selv utsettes for. Foto: Scanpix/Nina Indset Andersen 6 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

5 2. Metode Kilder Rapporten baserer seg på kvantitative og kvalitative data. Videre baserer den seg på både foreliggende sekundærlitteratur og primærdata laget spesielt for denne rapporten. De kvantitative data består av statistikk fra politiets straffesaksregister (STRASAK), russtatistikk fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) og NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), samt befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå og Oslo kommune. De kvalitative data består av intervjuer med polititjenestemenn og kommunalt ansatte som arbeider forebyggende overfor barn og ungdom. I tillegg refereres foreliggende forskning Statistikk Statistikken som viser kriminalitetsutviklingen er delvis offisielle statistikker fra politiet og delvis egenprodusert statistikk laget på grunnlag av manuelle søk i straffesaksregisteret (STRASAK). Disse søkene er gjort ved hjelp av analyseprogrammet PAL for STRASAK. Basen det søkes i er dynamisk og oppdateres en gang i døgnet. Uttrekk fra ulike datoer kan føre til noe variasjon i tallene (f.eks. grunnet oversendelse av saker mellom politidistrikter). I tilfeller hvor det foreligger slike variasjoner i tallene er dette påpekt spesielt. Disse variasjonene er av minimal karakter. Uttrekket er gjort ved å søke ut mistenkte, siktede og domfelte for forhold registrert i 2005 hvor Oslo politidistrikt er ført som gjerningsdistrikt. 1 Undersøkelsessaker er trukket ut. Videre er anmeldte foretak luket ut slik at listen kun inneholder forhold begått av privatpersoner. Foreldede saker og saker med stort avvik mellom gjerningspersonens nåværende alder og alder ved gjerning er også luket ut. Statistikken viser den registrerte kriminaliteten. Innenfor flere typer av kriminalitet vil det være mørketall fordi de straffbare forholdene ikke oppdages eller fordi de av ulike årsaker ikke blir anmeldt til politiet. Når det i statistikken henvises til forhold eller anmeldte forhold siktes det til noe annet enn anmeldelser. Flere personer kan bli mistenkt eller siktet i en og samme sak. Her behandles disse som flere uavhengige forhold, selv om det kun foreligger en anmeldelse. I og med at det må være en knytning mellom sak og person for å kunne avgjøre hvorvidt forholdene er begått av barn og ungdom omhandles her kun de tilfellene hvor gjerningspersonen er kjent på anmeldelsestidspunktet. Betegnelsen gjerningsperson brukes i rapporten om personer som har status som mistenkt eller siktet for straffbare forhold. Det er viktig å presisere at dette ikke innebærer at personene er formelt tiltalt eller dømt. Statistikken gir et bilde av gjerningspersonene slik de framtrer på anmeldelsestidspunktet for straffesaken. Foto: Scanpix/Berit Roald 2.3. Intervjuer For å få et nyansert blikk på utviklingen når det gjelder kriminalitet og rus er statistikken supplert med kvalitative intervjuer. Det er gjennomført intervjuer med tre grupper av medarbeidere som arbeider forebyggende overfor barn og ungdom: Utekontakter i Uteseksjonen SLT-medarbeidere i bydelene Polititjenestemenn på politistasjonene Intervjuene var samtalepregede og ble gjennomført på grunnlag av en intervjuguide. Denne guiden var noe ulikt formulert overfor de tre målgruppene. Følgende hovedpunkter var felles: Beskrivelse av det forebyggende arbeidet Beskrivelse av ungdommene man arbeider med (målgruppe og risikofaktorer) Observert utvikling av kriminalitet i bydelen/politikretsen 2 Observert utvikling av rusadferden i bydelen/politikretsen Beskrivelse av det geografiske området man dekker Det ble gjennomført 29 intervjuer med i alt 52 personer. 3 I utvalget av personer som skulle intervjues ble det lagt vekt på å dekke alle bydeler og politikretser. Antall personer som ble intervjuet i et og samme intervju varierte fra en til fire personer. De fleste intervjuene var gruppeintervjuer med to personer. Intervjuenes varighet varierte fra en time til to timer. I rapporten vil intervjuobjektene bli referert til som informanter. 1 Dette betyr at straffbare forhold begått i Oslo av barn og ungdom som er bosatt utenfor byen er inkludert i tallmaterialet. Forhold begått utenbys av barn og ungdom bosatt i Oslo er derimot ikke inkludert. 2 Politistasjonsgrensene følger ikke bydelsgrensene. 3 I uteseksjonen ble det gjennomført 9 intervjuer med i alt 20 informanter, i SLT-systemet 8 intervjuer av i alt 9 informanter, og i politiet 12 intervjuer med i alt 23 informanter. 8 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

6 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 3 Folketallet i Oslo var pr. 1. januar 2006 på innbyggere. Samlet økte befolkningen i Oslo med 8565 personer i løpet av Veksten skyldes både fødselsoverskudd og netto innflytting. Det er vekst i alle aldersgrupper under 67 år. Størst er veksten i aldersgruppen år med 4,7 % mot 1,6 % for den norske befolkning som helhet. 4 Antall barn og unge i byen er i vekst og det kan forventes større ungdomskull i årene som kommer. I 2005 var veksten i antallet i barneskolealder (6-12 år) på 1,3 % og i ungdomsskolealder (13-15 år) på 1,1 %. 5 Bydelene med den høyeste andelen barn og unge under 20 år er Søndre Nordstrand (33,7 %), Stovner (26,9 %) og Vestre Aker (26,1 %). 6 Det har over tid skjedd en forskyvning i bosettingen av ikke-vestlige innvandrere fra indre by øst til ytre by øst. Bydelene med størst andel ikke-vestlige innvandrere er Søndre Nordstrand (37,4 %), Alna (33,5 %), Stovner (32,3 %) og Grorud (30,7 %). Lavest andel har bydelene Vestre Aker (5,8 %), Ullern (6,1 %), Nordstrand (6,9 %) og Frogner (7,7 %). 7 Det er Søndre Nordstrand og de fire bydelene i Groruddalen som har størst vekst i andelen minoritetsspråklige elever i de kommunale grunnskolene. Bydelene med størst andel minoritetsspråklige elever i skoleåret 2005/2006 er Gamle Oslo (63,1 %), Alna (61,0 %) og Søndre Nordstrand (55,7 %). Minst andel har Nordre Aker (10,6 %), Ullern (13,2 %) og Vestre Aker (13,9 %). 8 Det er således en befolkningsmessig stor skjevhet mellom østlige og vestlige bydeler. Det er skjevhet mellom de østlige og vestlige bydeler også når det gjelder levekårsproblemer. I levekårsindeksen til Statistisk sentralbyrå for 2005 har bydelene øst i byen og i indre sentrum øst langt høyere verdi enn de vestlige bydelene. Høy verdi på indeksen viser større grad av tilstedeværelse av levekårsproblemer sammenliknet med andre kommuner og bydeler. Faktorer i indeksen er dødelighet, sosialhjelp, uføretrygd, attføringspenger, vold, arbeidsledighet, overgangsstønad og utdanningsnivå. Bydelene med høyest score på indeksen er Gamle Oslo (8,3), Grorud (7,9), Stovner (7,7), Alna (7,1), Grünerløkka (7,0) og Søndre Nordstrand (6,9). Bydelene med lavest score på indeksen er Vestre Aker (1,6), Ullern (1,7), Nordre Aker (2,6) og Frogner (4,0). 9 4 Oslo-speilet nr , Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. Mars ibid. 6 Statistisk Årbok for Oslo Foto: HUSET arkiv Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. November ibid. 8 Oslo-speilet nr , Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. Mars emner/03/hjulet/tabell- 04.html. 10 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

7 4. Den registrerte kriminaliteten blant barn og ungdom i Oslo 4 Antall anmeldelser har gått ned i Oslo politidistrikt i de senere år. I løpet av 2005 mottok politiet anmeldelser, hvilket er en nedgang på -7,8 % sammenliknet med Vinningskriminaliteten gikk ned med -12,4 % i 2005, noe som tilsvarte 6665 færre anmeldelser. Det var også nedgang innenfor vold (-3,7 %) og sedelighet (-1,2 %). Det var stabilitet i narkotikatallene (-0,3 %) og en økning innenfor skadeverk (13,1 %) og trafikk (6,8 %). I det følgende omhandles den kriminaliteten som begås av gjerningspersoner under 24 år, med spesiell vekt på gjerningspersoner under 18 år. Det er igjen verdt å minne om at dette kun dreier seg om den registrerte kriminaliteten hvor gjerningspersonen var kjent på anmeldelsestidspunktet. Gjerningspersonene har videre status som mistenkt eller siktet og trenger ikke være formelt tiltalt eller dømt (jfr. punkt 2.2.) Barne- og ungdomskriminalitetens omfang I 2005 sto ungdom under 24 år for 27,7 % av de anmeldte forholdene i Oslo politidistrikt (10942 forhold). Barn og ungdom under 18 år sto for 6,9 % av de anmeldte forholdene (2705 forhold). I 2004 sto ungdom under 24 år for 28,1 % av de anmeldte forholdene (12345 forhold), mens barn og ungdom under 18 år sto for 7,0 % (3084 forhold). Det var således en nedgang i antall anmeldte forhold med gjerningspersoner under 24 år fra 2004 til 2005, mens den prosentvise andelen i forhold til totalen var relativt lik. Nedgangen i anmeldte forhold med unge gjerningspersoner reflekterer den generelle nedgangen i anmeldte forhold fra 2004 til Aldersfordelingen på gjerningspersonene i de registrerte forholdene i 2005 var som vist i figuren nedenfor. Figur 1. Registrerte forhold i Oslo politidistrikt i 2005 etter gjerningspersonens alder. Gruppert. (N=39434 forhold). 11 Foto: Scanpix/Nina Indset Andersen Under 15 år år år år år år år år år Det er flest anmeldte forhold i aldersgruppen år, fulgt av aldersgruppene år og år. Av det totale antall forhold er det i 83,7 % av tilfellene en mann som er anmeldt, mens det i 16,3 % av tilfellene er en kvinne. Aldersfordelingen er omtrent lik for forhold begått av gjerningspersoner under 24 år (84,8 % gutter og 15,2 % jenter). Årskullene med høyest kriminalitetsrate har blitt noe eldre over tid. På og 1960-tallet var det på nasjonalt nivå 14- og 15-åringene som hadde høyest rate, på 1970-tallet 15- og 16-åringene, på 1980-tallet 16- og 17-åringene, og fra 1990-tallet 18- og 19-åringene år år år år år år år år år år år eller eldre 10 Se vedlegget til rapporten for en oversikt over faktiske straffereaksjoner mot barn og ungdom under 18 år. 11 Antall forhold i ungdomsgruppene avviker her noe fra det som gjelder videre i rapporten fra punkt og utover. Dette skyldes at uttrekket som dekker alle aldersgruppene er gjort på et noe senere tidspunkt enn resten (jfr. punkt 2.2). Avviket er minimalt. 12 Sturla Falck, Barne- og ungdomskriminaliteten i Norge på nittitallet, KRÅD BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

8 Barn og ungdom under 18 år Ungdom fra 18 til 23 år Antall ungdommer mellom 18 og 23 år anmeldt for straffbare forhold har sunket fra 2003 til personer i aldersgruppen ble anmeldt i 2003, mens det tilsvarende tallet i 2005 var 3856 personer. 4 Omfanget av den registrerte kriminaliteten blant barn og unge under 18 år er relativt stabil, med en svak nedgang siste år. I 2005 ble totalt 1521 personer under 18 år anmeldt for straffbare forhold, mens det tilsvarende tallet i 2004 var Av de 1521 var 71,9 % gutter og 28,1 % jenter. Den skjeve kjønnsfordelingen er sterkest i aldersgruppen år og dette har vært en stabil trend i de senere år. Tabell 1. Antall personer under 18 år mistenkt/siktet for straffbare forhold i Oslo politidistrikt i 2003, 2004 og 2005, fordelt på kjønn. Alder Under 15 år år Totalt År Jenter Gutter Totalt Flere av de anmeldte unge personene ble mistenkt eller siktet flere ganger i løpet av Totalt dreide det seg om 2665 forhold, hvorav 2101 forhold for guttene og 564 for jentene. Dette er en nedgang siden 2004, da barn og ungdom under 18 år ble siktet eller mistenkt i 2859 forhold. Nedgangen er størst i aldersgruppen år (-7,2 %). Tabell 2. Antall forhold begått i Oslo politidistrikt der personer under 18 år ble mistenkt/siktet i 2003, 2004 og 2005, fordelt på kjønn. Alder Under 15 år år Totalt År Jenter Gutter Totalt Flertallet av ungdommene under 18 år som ble anmeldt i 2005 ble kun anmeldt for et enkelt forhold. Til sammen var dette tilfelle for 73,4 % av de registrerte ungdommene i aldersgruppen. For jentene var andelen 84,1 %, mens den for guttene var 69,2 %. Det er ganske få som ble registrert med mange forhold. Det var totalt 1,8 % som ble registrert med 7-10 forhold (27 personer), 1,2 % med forhold (18 personer) og 0,1 % med over 20 forhold (2 personer). Mønsteret er her ganske likt i årene fra 2003 til Tabell 3. Antall forhold begått av den enkelte ungdom under 18 år i Oslo politidistrikt i 2003, 2004 og Prosent og absolutte tall. Antall forhold per person Antall jenter (%) Antall gutter (%) Totalt (%) Under 18 år ,9 80,2 84,1 64,4 66,0 69,2 69,6 70,2 73,4 2 11,6 13,8 9,6 15,9 16,1 13,1 14,6 15,4 12, ,3 5,6 6,1 14,3 14,4 13,5 12,0 11,8 11, ,2 0,2 0,0 3,2 2,3 2,5 2,3 1,7 1, ,0 0,0 0,0 1,5 1,1 1,6 1,1 0,8 1,2 Over 20 0,0 0,2 0,2 0,6 0,1 0,1 0,4 0,1 0,1 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N= antall personer Antall forhold per person Antall jenter Antall gutter Totalt Under 18 år Over N= Tabell 4. Antall personer mellom 18 og 23 år mistenkt/siktet for straffbare forhold i Oslo politidistrikt i 2003, 2004 og 2005, fordelt på kjønn. Alder F.o.m. 18 år t.o.m 23 år År Jenter Gutter Totalt Totalt i 2005 ble det registrert 8253 forhold begått av ungdom i aldersgruppen år, også dette en nedgang fra de to foregående årene. Til sammen ble 86,9 % av forholdene i 2005 begått av gutter, mens 13,1 % ble begått av jenter. Tabell 5. Antall forhold begått i Oslo politidistrikt der personer mellom 18 og 23 år ble siktet/mistenkt i 2003, 2004 og 2005, fordelt på kjønn. Absolutte tall og prosent. Antall forhold F.o.m.18 år t.o.m 23 år F.o.m.18 år t.o.m 23 år (%) År Jenter ,0 12,9 13,1 Gutter ,0 87,1 86,9 Totalt Blant ungdommene i aldersgruppen år som ble anmeldt for forhold i Oslo politidistrikt i 2005 ble 60,2 % kun registrert for ett forhold. Dette var tilfelle for 74,4 % av jentene og for 57,2 % av guttene. Sammenliknet med ungdom under 18 år er det en høyere andel som er registrert med flere forhold. Til sammen ble 3,0 % registrert for 7-10 forhold (117 personer), 1,4 % for forhold (54 personer) og 0,3 % for over 20 forhold (13 personer). Også her er mønsteret svært likt i årene fra 2003 til Tabell 6. Antall forhold begått av den enkelte ungdom f.o.m. 18 år t.o.m. 23 år i Oslo politidistrikt i 2003, 2004 og Prosent og absolutte tall. Antall forhold per person Antall jenter (%) Antall gutter (%) Totalt (%) år ,0 72,4 74,4 59,8 58,5 57,2 62,2 61,0 60,2 2 13,6 16,7 13,3 19,2 18,1 19,2 18,1 17,8 18, ,7 8,3 9,7 15,6 16,8 18,3 14,9 15,3 16, ,8 1,6 1,8 2,7 3,3 3,3 2,5 3,0 3, ,8 1,0 0,6 2,1 2,5 1,6 1,8 2,2 1,4 Over 20 0,1 0,0 0,1 0,5 0,8 0,4 0,4 0,6 0, N= antall personer Antall forhold per person Antall jenter Antall gutter Totalt år Over N= antall personer BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

9 4.2. De unges kriminalitetsprofil Ungdom fra 18 til 23 år 4 4 I denne delen skal vi se nærmere på hva slags type kriminalitet det er barn og ungdom blir registrert for. I denne delen sees ungdom i alderen år under ett, mens barn og ungdom under 18 Blant ungdom i alderen år står narkotika for 21,9 % av anmeldelsene. Det er den vanligste kriminalitetstypen blant guttene (22,5 %) fulgt av trafikksaker (15,1 %) og vold og trusler (12,0 %). år deles inn i to grupper - under 15 år og år. Blant jentene er naskeri det vanligste (18,7 %), tett fulgt av narkotika (18,3 %). Andelen narkotika og vold/trusler er totalt sett for aldersgruppen svakt økende fra 2004 til Barn og ungdom under 18 år Blant jenter står naskeri for hele 76,6 % av anmeldelsene for de under 15 år, og 42,2 % for de mellom år. Blant guttene er naskeri det vanligste for de under 15 år med en andel på 34,0 %, fulgt av vold og trusler med en andel på 22,5 %. Blant gutter i alderen år har narkotika den høyeste andelen på 21,9 %, fulgt av vold og trusler med en andel på 17,8 %. Andelen som er anmeldt for ran er synkende, særlig i aldersgruppen under 15 år. Tabell 7. Kriminalitetsprofil for lovbrytere under 15 år i 2004 og 2005, fordelt på kjønn. Kriminalitetsprofil Jenter Gutter Totalt Ungdom under 15 år Narkotika 0,4 5,7 1,5 4,8 1,1 5,1 Bedrageri 0,4 0,6 1,5 0,2 1,1 0,3 Sedelighet 0,0 0,0 1,0 2,1 0,6 1,5 Vold og trusler 5,5 9,7 15,7 22,5 12,0 18,9 Motorvogntyveri 0,0 0,0 1,5 0,7 0,9 0,5 Simple/grove tyverier 7,2 3,4 15,4 12,0 12,4 9,5 Ran 0,0 0,0 8,8 1,8 5,6 1,3 Skadeverk 3,8 0,6 13,0 9,7 9,6 7,0 Naskeri 79,2 76,6 27,0 34,0 46,1 46,2 Heleri 0,4 0,0 0,2 1,6 0,3 1,1 Trafikk 0,0 1,1 1,7 3,4 1,1 2,8 Kniv og våpen 0,0 0,0 5,6 2,3 3,6 1,6 Utlendingsloven 0,8 0,0 0,2 0,2 0,5 0,2 Annet 2,1 2,3 6,9 4,6 5,1 3,9 Totalt (N=) (236) (175) (408) (435) (644) (610) Tabell 8. Kriminalitetsprofil for lovbrytere fra år i 2004 og 2005, fordelt på kjønn. Kriminalitetsprofil Jenter Gutter Totalt Ungdom år Narkotika 9,4 18,8 14,9 21,9 13,9 21,3 Bedrageri 1,7 0,5 1,4 2,3 1,5 1,9 Sedelighet 0,0 0,0 1,5 1,6 1,2 1,3 Vold og trusler 11,8 13,4 16,3 17,8 15,5 17,0 Motorvogntyveri 0,7 1,0 4,2 1,2 3,5 1,2 Simple/grove tyverier 4,1 4,9 10,1 8,3 9,0 7,6 Ran 0,5 1,5 7,6 6,5 6,3 5,6 Skadeverk 0,7 1,0 4,5 8,9 3,8 7,4 Naskeri 46,4 42,2 7,9 7,0 15,1 13,7 Heleri 1,7 1,5 4,0 2,3 3,6 2,2 Trafikk 4,8 2,8 11,0 8,0 9,8 7,0 Kniv og våpen 1,9 0,8 2,7 2,3 2,6 2,0 Utlendingsloven 0,7 0,8 2,2 1,6 1,9 1,4 Annet 15,5 10,8 11,7 10,3 12,4 10,4 Totalt (N=) (414) (389) (1801) (1666) (2215) (2055) Tabell 9. Kriminalitetsprofil for lovbrytere fra år i 2004 og 2005, fordelt på kjønn. Kriminalitetsprofil Jenter Gutter Totalt Ungdom år Narkotika 19,5 18,3 19,1 22,5 19,1 21,9 Bedrageri 3,8 3,7 3,9 2,4 3,9 2,6 Sedelighet 0,3 0,2 0,8 0,7 0,8 0,6 Vold og trusler 8,1 11,9 11,1 12,0 10,7 12,0 Motorvogntyveri 1,2 1,2 2,1 1,4 1,9 1,4 Simple/grove tyverier 11,1 8,4 10,3 8,3 10,4 8,3 Ran 0,9 0,5 4,2 2,6 3,7 2,3 Skadeverk 1,4 1,5 3,3 4,1 3,0 3,7 Naskeri 16,7 18,7 4,6 4,0 6,2 5,9 Heleri 4,9 3,3 3,7 3,2 3,9 3,2 Trafikk 8,4 8,9 13,7 15,1 13,0 14,3 Kniv og våpen 2,4 1,4 3,6 1,7 3,5 1,7 Utlendingsloven 6,4 4,4 3,1 3,2 3,5 3,4 Annet 14,8 17,6 16,7 18,8 16,5 18,7 Totalt (N=) (1172) (1084) (7889) (7169) (9061) (8253) Innenfor kategorien annet er det saker etter politiloven, løsgjengerloven og forseelser mot den offentlige myndighet (f.eks. uriktig personalia og forulemping/hindring av offentlig tjenestemann) som dominerer. I tillegg er det en god del saker for bruk av falsk legitimasjon. I aldersgruppen år er det også enkelte saker for økonomisk kriminalitet Ran, vold og narkotika ungdom under 18 år I denne delen skal vi se nærmere på ran, fysisk vold (liv, legeme, helbred) og narkotika blant ungdom under 18 år. Vi vil vise utviklingen i et tiårsperspektiv fra 1996 til 2005, samt gå litt mer i dybden på forholdene begått i Det er igjen viktig å minne om at vi her forholder oss til saker hvor den mistenkte/siktede er kjent for politiet. I enkelte saker for ran og fysisk vold (liv, legeme, helbred) er gjerningsmannen ukjent for politiet, og følgelig kan heller ikke gjerningsmannens alder fastslås. Det kan derfor være flere gjerningspersoner under 18 år enn de som fanges opp her. Situasjonen er annerledes når det gjelder narkotika fordi dette i all hovedsak er egenproduserte saker fra politiet sin side. Det vil si at opplysninger om gjerningspersonen foreligger på det tidspunkt anmeldelsen skrives. Videre må det igjen minnes om at det i det følgende ikke er snakk om saker, men forhold. Er det flere mistenkte/siktede i en og samme sak blir dette regnet som flere forhold. 16 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

10 Ran Det er en nedgang både i antall anmeldte forhold og i antall anmeldte personer for ran begått av ungdom under 18 år. I løpet av den siste tiårsperioden var det flest forhold registrert i Siden den gang er antall anmeldte forhold mer enn halvert, mens antall anmeldte personer er nær halvert Fysisk vold (liv, legeme, helbred) Det er noen flere anmeldte forhold og anmeldte personer for fysisk vold (liv, legeme, helbred) blant ungdom under 18 år i 2005 enn i Samtidig er situasjonen relativt stabil sammenliknet med Dersom minst en av foreldrene er født i Norge er personen definert som etnisk norsk. Dersom begge foreldrene er født utenfor Norge er personen definert med annen etnisk bakgrunn. 14 Midt-Østen inkluderer Tyrkia, statene på den arabiske halvøy, samt Irak og Iran. Europa inkluderer også Russland. 15 I strl. 267 står det: For ran straffes den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, bemektiger seg en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som framkaller alvorlig frykt for vold mot noens person. 16 I ranssaker med kjent gjerningsperson er det nok en viss overrepresentasjon av saker hvor mobiltelefoner er ranet. I disse sakene har politiet mulighet til å spore bruk av telefon og sim-kort. 17 I strl. 268 står det: Ved avgjørelsen av om ranet er grovt, skal det særlig legges vekt på om det er brukt grov vold, om det er truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, om ranet er nøye planlagt, foretatt overfor forsvarsløs person eller gjelder en betydelig verdi. Figur 2. Forhold for ran begått i Oslo politidistrikt med mistenkt/siktet under 18 år Antall anmeldte forhold og antall anmeldte personer Ran - mistenkt/siktede er under 18 år Antall forhold Antall personer Ser vi nærmere på ransforholdene begått av ungdom under 18 år i 2005 står gutter for 95,1 % og jenter for 4,9 %. Når det gjelder alder er 93,4 % av forholdene begått av ungdom i aldersgruppen år og 6,6 % i aldersgruppen under 15 år. De fleste forholdene er begått av personer med norsk statsborgerskap (83,6 %). Et flertall av forholdene er likevel begått av personer med en annen etnisk bakgrunn enn norsk (66,7 %). 13 Tabellen nedenfor viser gjerningspersonenes etniske bakgrunn fordelt på opphavsregion: Tabell 10. Etnisk bakgrunn på personer under 18 år mistenkt/siktet for ran i Oslo politidistrikt i Absolutte tall og prosent. 14 Figur 3. Forhold for fysisk vold (liv, legeme, helbred) begått i Oslo politidistrikt med mistenkt/siktet under 18 år Antall anmeldte forhold og antall anmeldte personer Liv, legeme, helbred - mistenkt/siktede er under 18 år Antall forhold Antall personer Gutter står for 83,3 % og jenter for 16,7 % av forholdene for fysisk vold begått i 2005 av barn og ungdom under 18 år. Ungdom i alderen år står for 73,9 % av forholdene, mens ungdom under 15 år står for 26,1 %. De fleste forholdene er begått av ungdommer med norsk statsborgerskap (89,6 %). Av det totale antall forhold er 70,4 % legemsfornærmelser (strl. 228, 1. ledd), mens 7,2 % er legemsfornærmelser med skadefølge (strl. 228, 2. ledd). I 21,4 % av forholdene er volden grovere og lovbruddet kodet som en legemsbeskadigelse. Flere av gjerningspersonene under 18 år er mistenkt/siktet for meget grov vold. En person ble siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge, en person ble siktet for drap (strl. 233) og to personer ble siktet for forsøk på drap (strl. 233, jfr. par 49). Etnisk bakgrunn Antall personer Antall forhold Antall personer (%) Antall forhold (%) Norge ,8 33,3 Europa 7 9 9,5 7,3 Afrika ,0 25,2 Midt-Østen ,2 17,9 Asia ,5 12,2 Amerika 3 5 4,1 4,1 N= Etnisk bakgrunn kan ikke i seg selv forklare hvorfor disse ungdommene begår ran, men er en del av et større bakgrunnsbilde for å forstå disse ungdommenes situasjon og handlingsmønster (se også punkt og ). Det er som regel to eller flere gjerningspersoner involvert i en og samme anmeldelse slik at det i sum dreier seg om et lavere antall faktiske ran (69 anmeldelser). De fleste forholdene gjelder for brudd på strl. 267 (simpelt ran). 15 Det typiske ranet involverer to eller flere gutter som truer til seg penger, bankkort, mobiltelefon eller klær fra en annen gutt eller mann. 16 I 18,0 % av forholdene dreier det som om brudd på strl. 268 (grovt ran). 17 Av disse dreier to tredjedeler seg om såkalte personran, mens en tredjedel er ran fra forretning. De grove ranene med gjerningsperson under 18 år involverer bruk av enten kniv eller skytevåpen. Den yngste personen mistenkt for grovt ran i 2005 var 12 år på gjerningstidspunktet. Det er igjen verdt å minne om at ranene ofte blir begått av flere ungdommer sammen. Bak de grove ransforholdene med gjerningsperson under 18 år er det kun et fåtall faktiske ran (9 anmeldelser). En nærmere gjennomgang av anmeldte forhold for legemsbeskadigelse med gjerningsperson under 18 år viser at vedkommende i ett av fire tilfeller var påvirket av alkohol når legemsbeskadigelsen fant sted. Det må her gjøres oppmerksom på at det er en del anmeldelser hvor det ikke framgår hvorvidt gjerningspersonen var ruspåvirket. I noen få saker er det oppgitt at gjerningspersonen var ruset på narkotika. Et annet interessant funn var at en av tre gjerningspersoner under 18 år tidligere har vært pågrepet for narkotikalovbrudd. Dette kan ikke si noe om ruspåvirkning under selve voldshandlingen, men kan likevel gi en indikasjon på en samvariasjon mellom grov vold og narkotikamisbruk. Avslutningsvis kan det nevnes at det er flere av gjerningspersonene som er registrert for to legemsbeskadigelser i løpet av BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

11 Narkotika Ran, vold og narkotika hvor skjer forholdene? 4 4 Etter flere stabile år økte både antall anmeldte forhold og antall anmeldte personer blant ungdom under 18 år for narkotikalovbrudd i Antall narkotikasaker påvirkes i stor grad av politiets innsats og økningen i 2005 avspeiler økt fokus på ungdom og narkotika. Spesielt er det en økning i antall forhold for bruk og besittelse etter legemiddelloven og det er i sentrale områder av sentrum at flest ungdommer blir pågrepet for dette. En fortsatt prioritering av dette området vil sannsynligvis medføre at tallene blir høye også i Figur 4. Forhold for narkotika begått i Oslo politidistrikt med mistenkt/siktet under 18 år Antall anmeldte forhold og antall anmeldte personer Narkotika - mistenkt/siktede er under 18 år Antall forhold Antall personer I denne delen presenteres kart hvor forholdene for ran, vold (liv, legeme, helbred) og narkotika er plottet inn på basis av registrert gjerningsadresse i politiets straffesaksregister. Det er ikke alle saker som er ført med en egen gjerningsadresse og disse vil således ikke framgå av kartene. Geokodingsprosenten er likevel meget høy. 18 Kartene er differensiert på alder slik at de viser forhold begått av henholdsvis barn og ungdom under 18 år og ungdom i alderen år. Unntaket er ran hvor hele aldersgruppen under 24 år blir sett under ett fordi det totale antall forhold er lavt. Det er igjen på sin plass å minne om at kun tilfeller med kjent gjerningsmann blir omhandlet her. Bildet er derfor ikke nødvendigvis representativt for hvor kriminaliteten totalt sett skjer. De fleste ran med kjent gjerningsperson skjer i sentrum av byen (sentrum og bydelene Grünerløkka og St. Hanshaugen). Det er flere forhold som begås i de østlige bydeler enn i de vestlige bydeler. Når det gjelder vold (liv, legeme, helbred) er det en klar forskjell på hvor forholdene skjer etter alder. For ungdom under 18 år skjer de fleste forholdene ute i bydelene eller i indre by øst. Bydelene med flest forhold er Alna, Søndre Nordstrand og Gamle Oslo. For ungdom i alderen år skjer de fleste forhold i sentrum av byen, fulgt av de sentrumsnære bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og St. Hanshaugen. Dette har nok sammenheng med at utelivet i sentrum er mer aktuelt for ungdom over 18 år, selv om mange utesteder i sentrum har en høyere aldersgrense. De fleste ungdommene som blir tatt for narkotika blir tatt i sentrum av byen (sentrum og bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka). Dette gjelder både ungdom under 18 år og ungdom i alderen år. I den sistnevnte aldersgruppen er det et høyere antall forhold i de østlige bydeler enn i de vestlige bydeler, mens tallene er ganske like mellom bydelene øst og vest når det gjelder ungdom under 18 år. Når det gjelder forholdene i 2005 står gutter for 82,3 % og jenter for 17,7 %. Jenteandelen har økt siden 2004 da den var på 12,8 %. Ser vi på alder var 93,1 % i alderen år, mens 6,9 % var under 15 år. De fleste som ble anmeldt hadde norsk statsborgerskap (87,2 %). I 68,5 % av tilfellene dreier forholdet seg om brudd på legemiddelloven (bruk og besittelse). Det er også en del tilfeller av brudd på strl. 162,1. ledd (135 forhold) og noen grovere saker for brudd på strl. 162, 2. ledd (11 forhold). Forholdene etter strl. 162, 2. ledd gjaldt oppbevaring av større kvanta narkotika og innførsel av narkotika til landet, i hovedsak hasj og i noen få tilfeller også amfetamin og kokain. Når det gjelder de grovere narkotikaforholdene er det ofte flere ungdommer involvert i samme anmeldelse, og ofte involverte personer over 18 år. Det dreier seg således om et fåtall faktiske anmeldelser mot personer under 18 år (7 anmeldelser). 18 Geokodingsprosenten ligger på rundt % for ran og fysisk vold (liv, legeme, helbred), mens den for narkotika ligger i underkant av 90 %. 20 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

12 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

13 Førstegangskriminelle 19 Det er en liten nedgang i antall registrerte førstegangskriminelle under 18 år i årene fra 2003 til Det er færre registrerte jenter blant de førstegangskriminelle mens tallene er svært stabile for guttene. Tabell 11. Antall registrerte førstegangskriminelle under 18 år fordelt på kjønn og alder. Førstegangskriminelle Antall jenter Antall gutter Antall totalt Alder Under 15 år år Totalt Det er vinningskriminalitet som dominerer blant de registrerte førstegangskriminelle under 18 år. Vinningsandelen har sunket noe fra 2004 til 2005, samtidig som narkotikaandelen har økt. Dette må sees i sammenheng med politiets innsats på området. Det er for øvrig verdt å legge merke til at en relativt høy andel av de førstegangskriminelle under 18 år er anmeldt for vold (fysisk vold og trusler). Figur 5. Førstegangskriminelle under 18 år i Oslo politidistrikt i 2004 og 2005, fordelt på kriminalitetstype Med førstegangskriminelle menes personer som for første gang er siktet og registrert med en påtaleavgjort kode i politiets straffesaksregister eller en kode der forholdet er definert som oppklart. Det inkluderer også anmeldte under 15 år som første gang er registrert med en sak som er henlagt fordi mistenkte er under 15 år. De førstegangskriminelle er delt inn i to alderskategorier: 1) De under 15 år som er registrert for kriminelle forhold, men som er under den kriminelle lavalder, og, 2) de mellom 15 og 17 år, dvs. de som er under myndighetsalder. 20 Dersom en person er Vold 15 % Vold 13 % Økonomi Narkotika Sedelighet 1 % 4 % 1 % Annen 3 % Skadeverk 9 % Trafikk 1 % Vinning 68 % 2005 Økonomi Annen 0 % 4 % Narkotika 12 % Sedelighet 0 % Skadeverk 7 % registrert flere ganger i et og samme år er vedkommende her plassert etter den første registrerte koden. Vinning 61 % Trafikk 1 % 24 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

14 5. Rusmidler blant ungdom bruk og holdninger 5 I det følgende presenteres foreliggende statistikk om bruk av og holdninger til rusmidler blant ungdom. Dette er i all hovedsak hentet fra den årlige ungdomsundersøkelsen i regi av SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) og fra undersøkelsen Ung i Norge 2002 i regi av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Data kan her sammenliknes med en tilsvarende undersøkelse fra Ungdomsundersøkelsen til SIRUS har vært gjennomført årlig siden Denne er basert på et spørreskjema som sendes ut til et representativt utvalg ungdom i aldersgruppen år. Svarprosenten har i løpet av det siste tiåret sunket fra rundt 70 prosent til i underkant av 50 prosent. Det knytter seg derfor en del usikkerhet til tallene. Undersøkelsen Ung i Norge 2002 (NOVA) er basert på en landsdekkende survey av ca elever i ungdomsskolen og den videregående skolen. Ungdommene som inngår i undersøkelsen er dermed i hovedsak i aldersgruppen år. Undersøkelsen ble gjennomført ved at elevene fylte ut et spørreskjema i skoletiden. Svarprosenten var i 2002 på 92,3 %, mens den i 1992 var på 97,0 %. Foto: HUSET arkiv 5.1. Bruk av alkohol I følge ungdomsundersøkelsene til SIRUS er andelen som oppgir at de noen gang har brukt alkohol meget stabil over tid i perioden fra 1991 til I Oslo er det 78 % av ungdommer i alderen år som oppgir at de har drukket alkohol. Andelen er noe høyere blant jenter (79 %) enn blant gutter (76 %). For landet som helhet er andelen som oppgir å ha drukket alkohol noe høyere enn i Oslo (83 %). Tabell 12. Prosent av ungdom i alderen år som har drukket alkohol, Oslo. Kilde: SIRUS. År Kjønn/alder Gutter Jenter Alle Gjennomsnittsalderen for første gangs bruk av alkohol har heller ikke endret seg vesentlig i perioden fra 1991 til Ungdom i Oslo er i gjennomsnitt 14 år ved første gangs bruk av øl, mens de er 15 år ved første gangs bruk av vin og brennevin. 23 Oslo skiller seg her ikke ut fra landet for øvrig. Tabell 13. Gjennomsnittsalder for første gangs bruk av alkohol fordelt på drikkesort, Oslo. Kilde: SIRUS. År Drikkesort Øl 14,6 14,3 14,4 14,5 14,5 14,5 14,5 14,4 14,4 14,3 14,2 14,4 14,3 14,5 14,5 Vin 14,8 14,6 14,8 14,7 14,8 14,7 14,8 14,9 14,8 14,8 14,8 14,9 14,9 15,5 15,1 Brennevin 15,2 15,2 15,2 15,4 15,2 15,2 15,1 15,1 15,0 15,0 15,0 15,1 14,9 15,2 15,1 Forbruket av alkohol blant ungdommer i Oslo var økende gjennom store deler av 1990-tallet, men synes deretter å ha stabilisert seg på et relativt høyt nivå. Det gjennomsnittlige alkoholforbruket har i perioden økt fra ca. 3 liter til ca. 5 liter ren alkohol. Guttene drakk tidligere omtrent det dobbelte av jentene, men dette forspranget er jentene nå i ferd med å ta igjen. Økningen i alkoholforbruket blant ungdom bekreftes også i den norske delen av ESPAD-undersøkelsen, en europeisk skoleundersøkelse blant åringer. 24 Det er ingen vesentlig forskjell i alkoholkonsumet mellom ungdom i Oslo og i landet som helhet. 21 Ung i Norge 1992 ble gjennomført i regi av daværende UNGforsk som i 1996 fusjonerte med flere andre forskningsmiljøer til dagens NOVA. 22 Da undersøkelsene startet i 1968 av det daværende SIFA (Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning) omfattet den bare ungdom i Oslo. I 1986 ble det også gjennomført en nasjonal undersøkelse og siden 1990 er det årlig gjennomført både en Oslo-undersøkelse og en landsomfattende undersøkelse (som inkluderer Oslo). 23 Første gangs bruk er her definert ved første inntak av en flaske øl, en desiliter vin eller en kvart desiliter brennevin. 24 Det er SIRUS som står ansvarlig for den norske delen av ESPAD (European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs). Undersøkelsen har blitt gjort i 1995, 1999 og i 2003 med et utvalg på ca elever i 10. klasse (9. klasse i 1995). 26 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

15 5 Figur 6. Beregnet gjennomsnittlig alkoholkonsum målt i liter ren alkohol blant gutter og jenter i alderen år i Oslo, (tre-årig glidende gjennomsnitt). 25 Kilde: SIRUS. Tabell 15. Prosent av ungdom i alderen år som oppgir at de har brukt forskjellige stoffer, Oslo. Kilde: SIRUS. 5 År Rusmiddel Cannabis 16,6 17,3 20,4 18,1 20,8 23,7 25,7 24,7 27,0 28,6 27,9 27,1 25,0 21,9 21,3 "Sniffet" 5,8 4,8 5,8 7,7 7,0 5,9 6,6 4,4 7,4 5,1 5,6 3,5 5,4 4,5 6,5 Amfetamin o.l. stoffer 2,3 2,2 3,9 4,4 3,5 5,5 7,1 7,6 7,0 7,1 6,7 5,0 6,2 3,9 3,7 Kokain eller "crack" 0,8 0,7 0,9 1,7 1,1 2,5 3,9 4,2 4,2 4,1 4,7 4,5 6,0 4,1 3,4 LSD ,9 1,3 1,7 2,8 2,8 2,8 2,5 1,6 1,4 1,2 0,6 0,8 Ecstasy ,1 1,5 4,2 5,1 4,9 4,6 5,7 4,6 3,7 4,1 2,3 2,2 GHB ,3 0,5 0,9 0,1 0,9 Heroin o.l. stoffer 0,6 1,4 2,5 1,3 0,9 0,9 1,2 1,2 1,2 0,9 1,1 1,0 1,1 0,3 1,0 Tatt stoff med sprøyte 0,7 0,9 1,0 0,6 0,0 0,1 0,4 1,3 1,3 1,6 1,7 0,6 1,0 0,5 1,2 Antall respondenter 829,0 765,0 686,0 481,0 457,0 768,0 808,0 822, , , , , , , ,0 25 SIRUS har valgt å benytte seg av et treårig glidende gjennomsnitt fordi Oslo-utvalget er noe mindre enn det landsdekkende og derfor mer utsatt for tilfeldige svingninger fra år til år. 26 Heggen, Kåre og Øia, Tormod (2005). Ungdom i endring: Mestring og marginalisering. Oslo: Abstrakt forlag. 27 Det er her nok at man har prøvd stoffet en gang Gutter Je nter Totalt Undersøkelsen Ung i Norge i regi av NOVA viser at prosentandelen av ungdom i alderen år som sier at de i løpet av det siste året har drukket seg tydelig berusa på landsbasis har økt fra 46,4 % i 1992 til 56,0 % i For 13-åringene ligger tallet i 2002 på 15,9 %, for 16-åringene på 66,4 % og for 19-åringene på 83,0 % Bruk av illegale stoffer Ungdomsundersøkelsen til SIRUS viser at hasj (cannabis) er det vanligste illegale rusmidlet blant ungdom i alderen år. I 2005 var det 21,3 % av ungdom i Oslo som oppga at de hadde prøvd dette stoffet, mens det tilsvarende tallet for landet som helhet var 15,0 %. 27 Tallene viser videre at det var en økning i andelen som hadde prøvd stoffet fram til 1998 og at tallene deretter har stabilisert seg og gått noe tilbake. Andelen som oppgir bruk er likevel rundt 5 prosentpoeng høyere i 2005 enn i 1991 for Oslos vedkommende (og rundt 7 prosentpoeng høyere for landet som helhet). Det er noen flere som oppgir at de har prøvd kokain blant ungdom i Oslo enn i landet som helhet. Når det gjelder amfetamin ligger Oslo under tallene for Norge som helhet i 2005, men har her ligget noe høyere i tidligere år. Tabell 14. Prosent av ungdom i alderen år som oppgir at de har brukt forskjellige stoffer, Norge. Kilde: SIRUS. År Stoff Cannabis 8,3 9,0 8,6 8,7 9,9 12,3 13,4 18,0 17,8 18,8 16,9 14,8 17,0 13,4 15,0 "Sniffet" 7,6 6,3 6,6 6,5 6,6 6,2 6,6 5,1 6,8 6,7 5,4 5,4 4,9 6,4 5,5 Amfetamin o.l. stoffer 0,9 1,0 1,2 1,1 1,6 2,2 2,5 3,7 4,1 3,9 4,6 3,4 4,6 3,5 4,1 Kokain eller "crack" 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,5 1,0 1,5 2,1 2,5 1,6 1,5 3,2 1,8 2,4 LSD ,4 0,3 0,8 0,9 1,6 1,6 1,8 1,1 0,8 0,8 0,6 1,1 Ecstasy ,3 0,9 1,7 1,8 2,6 2,3 3,0 3,0 2,7 3,2 1,9 2,0 GHB ,1 0,6 0,8 0,6 1,0 Heroin o.l. stoffer 0,5 0,9 0,8 0,6 0,8 0,6 0,7 0,7 1,5 0,6 0,8 0,4 0,9 0,8 0,9 Tatt stoff med sprøyte 0,2 0,4 0,6 0,3 0,4 0,3 0,3 1,4 1,1 1,6 1,0 0,7 0,8 0,6 1,0 Antall respondenter 3 105, , , , , , , , , , , , , , ,0 I følge Ung i Norge undersøkelsen til NOVA har andelen som siste år oppgir å ha brukt hasj eller marihuana på landsbasis økt fra 4,5 % i 1992 til 11,3 % i Blant guttene har andelen økt fra 5,1 % til 13,5 %, mens den blant jentene har økt fra 3,9 % til 9,3 %. Andelen som oppgir å ha brukt andre narkotiske stoffer har økt fra 1,1 % til 4,1 %. Blant guttene har andelen økt fra 1,3 % til 4,9 %, mens den blant jentene har økt fra 0,9 % til 3,3 %. 28 Det er Oslo som ligger på topp blant regionene når det gjelder bruk av narkotiske stoffer. I undersøkelsen fra 2002 er det 22 % av ungdommene i byen som oppgir å ha brukt hasj eller marihuana i løpet av det siste året. Andelen var 24 % blant guttene og 20 % blant jentene. I følge tallene er således ikke hasjbruk et spesielt fenomen blant gutter. Det er totalt 6 % som oppgir å ha brukt tyngre narkotiske stoffer. 29 Undersøkelsen viser videre at hasj og marihuana er svært tilgjengelig. I Oslo er det 49,4 % av ungdommene som oppgir å ha blitt tilbudt hasj eller marihuana. Videre er det 17,2 % som oppgir å ha blitt tilbudt ecstasy, 14,1 % amfetamin og 13,9 % kokain Holdninger til bruk av illegale rusmidler SIRUS har undersøkt holdninger til cannabis blant ungdom i alderen år. Her har de spurt om cannabis burde kunne selges fritt og om de kunne tenke seg å prøve dersom det ikke var forbundet med fare for å bli arrestert. Tabell 16. Holdninger til cannabis blant ungdom i alderen år legalisering og bruk, Norge. Prosent. Kilde: SIRUS. År Cannabis Selges fritt 2,60 3,30 3,80 5,00 5,50 9,00 10,80 12,10 11,90 9,90 10,80 10,30 9,60 8,90 8,00 Ville prøve 5,50 5,70 6,70 7,20 8,30 11,30 12,10 14,50 13,20 13,10 13,10 11,10 11,30 10,30 11,20 Tabell 17. Holdninger til cannabis blant ungdom i alderen år legalisering og bruk, Oslo. Prosent. Kilde: SIRUS. År Cannabis Selges fritt 3,20 6,10 7,50 9,20 10,70 11,40 16,00 16,40 14,40 13,90 17,00 13,10 13,10 9,80 9,80 Ville prøve 7,50 8,80 12,00 12,70 14,90 16,60 19,90 19,40 18,90 19,30 19,00 17,40 16,30 14,30 14,30 Tabellene viser at holdningen til cannabis gradvis ble mer liberale utover på 1990-tallet, men at denne trenden har stagnert og snudd noe i de senere år. Holdningene er generelt mer liberale i Oslo enn i landet som helhet. 28 Heggen, Kåre og Øia, Tormod (2005). Ungdom i endring: Mestring og marginalisering. Oslo: Abstrakt forlag. 29 Storvoll, Elisabeth E. og Krange, Olve (2003). Osloungdom og rusmiddelbruk: Utbredelse og muligheter for forebygging. NOVA rapport 26/03. Oslo: NOVA. 30 Storvoll, Elisabeth E. og Krange, Olve (2003). Osloungdom og rusmiddelbruk: Utbredelse og muligheter for forebygging. NOVA rapport 26/03. Oslo: NOVA. 28 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

16 6. Trender i kriminaliteten blant barn og unge 6 I tidligere deler har vi på grunnlag av statistikk forsøkt å vise omfang og utvikling innenfor både kriminalitet og rusproblematikk. I denne delen skal det fokuseres nærmere på det som oppfattes som konkrete trender i forhold til kriminalitet og rus blant barn og ungdom. Undersøkelsen baseres på ulike kilder hvor hovedvekten er kvalitative intervjuer gjennomført med personer som arbeider forebyggende blant ungdom (se punkt 2.3.). Data fra intervjuene er supplert med statistikk og foreliggende forskning Rusproblematikk legale og illegale rusmidler Alkohol et økende problem blant ungdom De fleste informantene mener at alkohol er det største rusproblemet blant barn og ungdom. Alkoholforbruket oppfattes som stort og økende. I tillegg er forskjellen i drikkemønsteret mellom kjønnene i ferd med å jevnes ut. Jentene drikker nå mer enn tidligere. Dette viser også ungdomsundersøkelsene til SIRUS (se figur 6). I følge denne undersøkelsen har alkoholbruken blant gutter gått noe ned. Det er ingen av informantene som kan bekrefte en slik trend blant guttene. Det økte konsumet av alkohol gjelder både ute på byen og på hjemmefester. Informanter med sentrum som arbeidsområde mener det er en klar økning i fyll blant ungdom mellom 18 og 23 år. Denne problematikken er særlig sentrert rundt utesteder med 18 års aldersgrense og sentrale sentrumsgater. Noen av hjemmefestene skjer uten foreldrenes viten og samtykke. Samtidig mener flere av informantene at det er en økende aksept blant foreldre for at ungdom har fester som også involverer bruk av alkohol. Det har vært en økning i antall hjemme-alene-fester som kommer ut av kontroll på grunn av fyll og bråk blant festdeltakerne. Festene kan lett utarte fordi det dukker opp uventet mange ungdommer som vil inn på festen. En årsak kan være at ungdom ved bruk av mobiltelefon raskt kan finne ut og fortelle hverandre hvor det er fester i nærmiljøet. Problemet med fester som utagerer synes å være tilstede i villastrøk i både østlige og vestlige bydeler, men blir oppfattet som noe større i den vestlige del av byen. Informantene forteller også at ungdom drikker alkohol på skolefester, i enkelte tilfeller med foreldre tilstede som vakter. Enkelte skoler har på grunn av slike hendelser sluttet å leie ut sine lokaler til fester der foreldre står oppført som ansvarlige. En konsekvens av dette er at foreldre i stedet leier private utesteder der ungdom kan arrangere fester. Det er også noen eksempler på at fester med alkohol arrangeres på skoler med skoleledelsens godkjenning. Alkohol er lett tilgjengelig for mindreårige. De vanligste måtene å skaffe seg alkohol på er: Venner og nære bekjente (ofte eldre venner) Familie (herunder foreldrelanging) Falsk legitimasjon for å få kjøpt alkohol i butikken Butikker som selger til mindreårige Fisking spør tilfeldig utvalgte voksne på vei inn i butikker og polutsalg om å kjøpe Foto: Scanpix/Thomas Carlgren Hasj økende aksept blant ungdom Hasj er det vanligste illegale rusmidlet blant ungdom. Dette bekreftes også av ungdomsundersøkelsene til SIRUS (se tabell 14 og 15). Stoffet er lett tilgjengelig både i sentrum og i bydelene, og ungdom vet hvor man kan få tak i det. Informantene bekrefter at det er mange ungdommer som prøver stoffet. Det vanligste er at ungdom debuterer i sitt nærmiljø og at de introduseres for stoffet gjennom venner og nære bekjente, gjerne i forbindelse med fester eller andre sosiale sammenkomster. Det har vært en økning i antall jenter som blir anmeldt for bruk av hasj. Informantene bekrefter at jenteandelen blant brukere er økende og flere mener at det fremdeles er mørketall her. De fleste dagligbrukere av hasj er gutter. Det er også flest gutter som får helsemessige og sosiale problemer på grunn av regelmessig misbruk. 30 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

17 31 Jfr. KRIPOS Narkotikastatistikk 2005 og KRIPOS Årsrapport Jfr. EMCDAA, Narkotikasituasjonen i Europa Jfr. KRIPOS Narkotikastatistikk 2005 og Årsrapport Jfr. EMCDAA, Narkotikasituasjonen i Europa Det er en økende aksept for hasj blant ungdom. Innen enkelte miljøer betraktes det som 6.2. Vold og trusler 6 6 relativt normalt og ufarlig. Røyking av hasj er ikke like stigmatiserende som tidligere. Flere av informantene forteller også om en viss forvirring blant ungdom knyttet til hva som er straffbart, f.eks. om hvorvidt bruk av hasj er straffbart. I flere bydeler rapporteres det om tilfeller av salg av hasj på og i nærheten av skoler. Enkelte steder dreier det seg om elever ved skolen som selger til andre elever. Andre steder dreier det seg om eldre ungdommer som kommer utenfra og selger på skolen. Informantene er bekymret for utviklingen og mener det må oppfattes som spesielt alvorlig at skolegården blir et omsetningssted. Det mest åpenlyse markedet i byen for omsetning av hasj har vært området langs Akerselva fra Vaterland og opp til Nedre Grünerløkka. I dette området har det vært både synlig og aggressiv markedsføring av stoff. Selgerne er i all hovedsak unge gutter i alderen år og de fleste har minoritetsbakgrunn. Flere av informantene mener at et område med slik åpenlys markedsføring i seg selv kan virke rekrutterende Ecstasy nedgang i bruk Beslagstallene for ecstasy har gått kraftig ned de siste årene. I 2005 ble det i Oslo beslaglagt tabletter (fordelt på 66 beslag), mens det i 2004 ble beslaglagt tabletter (fordelt på 75 beslag). 31 Stoffet ble særlig forbundet med såkalte houseparties som var en trend for noen år siden. I dag er ecstasy nesten fraværende i ungdomsmiljøene. Det kan være at informasjon om alvorlige senvirkninger har hatt en virkning. Mange unge brukere fikk synlige problemer både psykisk, sosialt og økonomisk og rykter om stoffets virkninger spredte seg raskt blant ungdom. Nedgangen i bruk av ecstasy ser ut til å være et tilnærmet norsk fenomen. I de fleste land i Europa er bruken stabil eller økende Amfetamin økende bruk Bruken av amfetamin blant ungdom synes å være økende. Økningen skjer i all hovedsak blant ungdom over 18 år og det er både gutter og jenter som bruker stoffet. Det fortelles om jenter som bruker amfetamin som et middel til å slanke seg. Flere av informantene er redd for at dette skal virke rekrutterende til misbruk. På den annen side forteller de at bruk av stoffet ikke forbindes med status i ungdomsmiljøene (jfr. oppfatningen av kokain under neste punkt). Det er informasjon om bruk av amfetamin i forbindelse med såkalte LAN-parties. Dette dreier seg om ungdom som spiller dataspill interaktivt på internett og som bruker sentralstimulerende stoffer for å holde seg våkne over lengre perioder. Dette kan virke rekrutterende overfor en gruppe ungdommer som kanskje ikke i vanlige fall ville ha stiftet bekjentskap med slike stoffer Kokain mulig økende bruk blant ungdom? Det var en økning i både antall beslag og i totalt beslaglagt mengde kokain i Oslo fra 2004 til I 2005 ble det beslaglagt gr. (fordelt på 244 beslag), mens det i 2004 ble beslaglagt 5156 gr. (fordelt på 186 beslag). 33 Informantene rapporterer om en del bruk av dette stoffet i dag, i all hovedsak hos personer som er eldre enn målgruppen i denne rapporten. Bruken skjer både på utesteder og hjemme hos folk. Det vanligste er sniffing av kokainpulver. Røyking og injisering av kokain er fortsatt sjeldent i Norge. Ved økt tilgang på stoffet kan den relativt høye prisen synke til et nivå som gjør det mer aktuelt blant ungdommer. Informantene forteller at stoffet oppfattes av mange ungdommer som trendy og at det forbindes med status. Informantene mener at dette bildet også formidles gjennom en rekke filmer og TV-serier, både norske og utenlandske. I følge EUs narkotikabyrå rapporteres det fra flere land i Europa om økt bruk av kokain, blant annet fra Storbritannia, Spania, Italia, Ungarn, Nederland, Østerrike og Danmark Generelt Statistikken viser at det er flere anmeldte forhold og flere anmeldte personer for vold og trusler i 2005 enn i Antallet i 2005 var omtrent på samme nivå som i 2003 og lavere enn i Statistikken gir dermed ikke noe grunnlag for å si at det er en trend i retning av mer vold begått av barn og ungdom. Andelen vold og trusler sett i forhold til totalt begått kriminalitet er derimot høyere for ungdom enn den er for den øvrige befolkningen. Flere av informantene mener likevel at vold og trusler blant ungdom er et økende problem og at det er mye som ikke blir anmeldt til politiet. Problemer som særlig trekkes frem er vold og trusler i skolen, trusler via sms og internett (se punkt ), samt voldsproblematikk i sentrum av byen (se punkt ). Det virker som om terskelen for å bruke fysisk vold eller for å komme med alvorlige trusler har blitt lavere. Det er mye grov språkbruk blant ungdom. Dette brukes som midler for å beskytte egne interesser, bevare ære og vise lojalitet overfor egne venner. En informant omtaler dette som verbal vold. Selv om mange av truslene som fremsettes ikke er alvorlig ment kan de for den enkelte som rammes likevel oppleves svært truende. Gjennomgangen av legemsbeskadigelser med gjerningspersoner under 18 år (jfr. punkt ) bekrefter at flere grove voldssaker har utgangspunkt i grov språkbruk og trusler på sms og chat. Dette gjelder både for gutter og jenter, men andelen er større for jentene Vold og trusler i skolen I følge den årlige innrapporteringen til Utdanningsetaten i Oslo kommune om vold og trusler i skolen ble det meldt om 722 volds- og trusselhendelser i 2005 mot 518 i En del av økningen skyldes endrede registreringsrutiner og større bevissthet blant de ansatte på å rapportere hendelser. 35 Av de totalt innrapporterte hendelsene i 2005 ble 433 kategorisert som alvorlige og 114 som svært alvorlige. 36 Slag står for 34 % av alle hendelsene, spark for 22 % og trusler for 12,5 %. Av de 722 rapporterte volds- og trusselhendelsene i 2005 er 67 politianmeldt. De fleste elevene er likevel fornøyd med situasjonen i Oslo-skolen når det gjelder mobbing, vold og rasisme. I Brukerundersøkelsen 2005 var 96 % av elevene og 93 % av foreldrene fornøyd med skolen på dette området Vinning Naskeri Naskeri er i følge statistikken det vanligste lovbruddet blant jenter under 24 år og blant gutter under 15 år (se punkt 4.2.). Ungdomsnaskeriene foregår i stor grad på kjøpesentre, og det som stjeles er som oftest klær, dagligvareartikler og kosmetikk. Det meldes også om problemer i tilknytning til forretninger som ligger i umiddelbar nærhet av skoler. Informantene forteller at det nok er store mørketall fordi mange forretninger ikke oppdager naskerivirksomheten, samt at mange forretninger, til tross for at naskeriene oppdages, ikke tar seg bryderiet med å anmelde forholdene Ran Informantene forteller at det er en del tilfeller av ran hvor ungdommer er involvert. Ofte dreier det seg om ungdommer som raner andre ungdommer ved hjelp av trusler eller vold. Gjerningspersonene er ute etter statussymboler som mobiltelefoner, MP3, jakker og andre dyre klær eller kontanter og bankkort. Ranene skjer gjerne på sentrale knutepunkter i sentrum, eller på eller i tilknytning til t-banen. Noen få saker involverer bruk av grov fysisk vold eller trussel med skytevåpen eller kniv. Gjerningspersonene opererer ofte sammen to eller flere og har ofte minoritetsbakgrunn (jfr. punkt ). Flere av informantene mener det er underrapportering i tilfeller hvor ungdom raner ungdom. Dette skyldes frykt for og konkrete trusler om gjengjeldelse dersom politiet eller andre blir koblet inn. 35 Foreløpige tall fra Utdanningsetaten, Oslo kommune. Ferdig rapport vil foreligge på et senere tidspunkt. 36 Alvorlighetsgraden er her definert av den skadelidte selv eller i samarbeid med lærer og er således basert på en subjektiv vurdering. 37 Brukerundersøkelsen Utdanningsetaten, Oslo kommune BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

18 Flere av informantene mener at ranene som begås av minoritetsungdom kan forklares med lav hasj og noen begår også annen type kriminalitet. I Oslo er taggerne spesielt aktive overfor t-banelinjene. Det gir status i miljøet å tagge på et bevegelig objekt som dermed kan bli sett av 6 6 sosioøkonomisk status. Enkelte ungdommer raner til seg gjenstander som er vanlige blant ung- mange dom i Norge i dag og som de på grunn av sin egen og familiens økonomiske situasjon ikke har råd til å kjøpe. Det er også tilfeller hvor ungdommer raner til seg gjenstander som de deretter selger videre til en heler for slik å skaffe seg penger til personlig forbruk. flere enn dersom det tagges på en fast vegg. Det gir også status å tagge på steder og objekter som er vanskelig tilgjengelige. Informantene forteller at det virker til å være en sterk indre justis i disse miljøene og at ungdom som er kjent for tagging forteller lite om miljøet de vanker i. 38 Sætre, Marianne og Grytdal, Veslemøy (2005). Voldtekt i Oslo 2004 en gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt. Oslo politidistrikt Begrepet bytte av sex brukes her om tilfeller hvor sex ytes mot goder/objekter og ikke mot penger. 40 Definert her som de som eksponerer seg for å få kunder, enten i form av gateprostitusjon eller ved annonsevirksomhet og hvor prostitusjonen foregår fra leiligheter og massasjestudioer. 41 Ungdomsundersøkelsen hovedrapport Trondheim kommune Til sammen er det 1561 elever i ungdomsskolen og 2820 elever i videregående skole som har svart på spørsmålet om utføring av seksuelle tjenester mot betaling i undersøkelsen. 42 Larsen, Camilla Jordheim og Pedersen, Willy (2005). Bytte, kjærlighet, overgrep: Seksualitet blant ungdom i randsonen. NOVA rapport 10/05. Oslo: NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) Seksualforbrytelser Generelt Den seneste voldtektsundersøkelsen fra Oslo politidistrikt (2004) viser at andelen unge gjerningsmenn stiger og at dette særlig gjelder blant gjerningsmenn med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. I 2004 var 25,7 % av gjerningspersonene med annen etnisk bakgrunn under 20 år (18 personer), mot 10,0 % av gjerningspersonene med norsk etnisk bakgrunn (4 personer). Det er også en økning i antall ofre under 20 år. I 2004 var 20,7 % av voldtektsofrene under 20 år, mens det tilsvarende tallet ved voldtektsundersøkelsen i 2001 var 15,0 %. 38 Informantene forteller om tilfeller hvor unge jenter blir unyttet seksuelt i ruspåvirket tilstand i forbindelse med fester. Forståelsen av hva som er frivillig og ufrivillig sex kan forrykkes i alkoholrus. Det samme gjelder evnen til å si ifra og til å gjøre motstand Salg og bytte av sex 39 Det er vanskelig å si noe klart om det reelle omfanget vedrørende salg av seksuelle tjenester blant barn og ungdom. Flere av informantene kjenner til ungdommer som selger seksuelle tjenester. De fleste kommer i kontakt med dette via internett, men det er også noen få tilfeller av ungdommer som prostituerer seg på gata. Det er derimot sjelden at man påtreffer mindreårige i de åpne prostitusjonsmiljøene. 40 I Ungdomsundersøkelsen 2005 laget for Trondheim kommune er det 3,9 % av de spurte i ungdomstrinnet (9. klasse) som svarer at de har solgt seksuelle tjenester, mens det tilsvarende tallet i det videregående trinnet (VK1) er 3,1 %. 41 Det er for øvrig flere gutter enn jenter som oppgir at de har solgt seksuelle tjenester. I rapporten stilles det spørsmål om bruk av internett og chat har gjort det lettere å både tilby og etterspørre seksuelle tjenester. Et kanskje vanligere fenomen blant ungdom i dag er såkalt bytte av sex, hvor seksuelle handlinger byttes mot goder som f.eks. mobiltelefonkort eller drinker på byen. Informantene forteller også om personer som utfører seksuelle tjenester for å oppnå status i et miljø, eller for å få lov til å være med i en ungdomsklikk/gruppering. I de fleste tilfellene informantene kjenner til er det jenter som utfører seksuelle tjenester mot slike goder. En annen gruppe som blir nevnt er unge gutter som utnyttes av voksne menn mot gjenytelser som alkohol, sigaretter, dataspill osv. I en studie gjort om ungdom og bytte av sex framstilles jentene som mer bevisste seg selv som seksuelle aktører i slike situasjoner. 42 Grensen mellom bytte av sex og prostitusjon er flytende. Flere informanter forteller om tilfeller hvor ungdommer utfører seksuelle tjenester mot betaling i form av penger uten at de selv oppfatter dette som en form for prostitusjon Skadeverk Generelt Ungdom står for en relativt stor andel av skadeverkskriminaliteten hvor gjerningspersonen er kjent. I Oslo i 2005 var den mistenkte eller siktede under 24 år i 48,8 % av forholdene (511 forhold) og under 18 år i 19,7 % av forholdene (202 forhold). Når det gjelder tagging er innslaget av barn og ungdom som kjente gjerningspersoner enda sterkere. Her var den mistenkte eller siktede under 24 år i 89,0 % av forholdene (194 forhold) og under 18 år i 44,5 % av forholdene (97 forhold) Tagging Flere av informantene kjenner til aktive miljøer med gutter som tagger. Det er også noen jenter som tagger, men guttene er i absolutt majoritet. En del av de som driver med tagging bruker også En ny trend er tagging med tusj som er iblandet væske som etser seg inn i glass og rustfritt stål. Dette gjør det vanskeligere å vaske bort. Samtidig er det en fare for at andre personer kan få etseskader dersom de berører taggingen. Informantene er videre bekymret for at tagging kan normaliseres dersom det opprettes lovlige vegger som ungdommene kan tagge på. Et annet problem som nevnes og som har nær forbindelse med tagging er såkalt scratching hvor budskapet i stedet for å sprayes på en vegg ripes inn i en glassflate. Flere av informantene mener det er store mørketall når det gjelder tagging og andre former for skadeverk. Det er mange som utsettes for dette, men som ikke anmelder forholdet Ny teknologi nye utfordringer Mobbing, sjikane og trusler via mobiltelefon og internett Barn og ungdom er blant de mest aktive brukerne av ny teknologi som mobiltelefon og internett. En økende andel av kommunikasjonen blant unge skjer via sms og chat. Den raske og effektive måten å komme i kontakt med hverandre på har mange positive sider ved seg, men også enkelte uheldige konsekvenser. Det er lettere å fremsette trusler eller å sjikanere andre via et indirekte medium som sms eller chat enn i en konfrontasjon ansikt til ansikt. En del ungdommer går mye lengre enn de ville ha gjort i en direkte konfrontasjon, og de tenker heller ikke over konsekvensene siden offeret ikke er fysisk tilstedeværende. De fleste informantene trekker fram dette som et økende problem og at denne type trusler og sjikane bidrar til å øke det generelle konfliktnivået i enkelte ungdomsmiljøer. Selv om mye av den truende og sjikanerende kommunikasjonen skjer på ungdommenes fritid, får det konsekvenser for de involverte når de møtes i skolehverdagen senere. Informantene forteller at en god del av sjikaneringen via internett foregår som ryktespredning. I mange tilfeller med et seksuelt ladet innhold. Det fortelles fra skoler at slik ryktespredning i flere tilfeller også rammer de ansatte på skolen Identitetstyveri på internett Flere informanter trekker fram identitetstyveri på internett som et økende problem. Identitetstyveriet kan ta flere former. Et kjent fenomen er at man på chat kan utgi seg for å være en annen enn den man er. Det er også tilfeller av at ungdommer benytter seg av andres identitet og passord på chattesteder og på denne måten utgir seg for å være en annen konkret person. Et tredje fenomen er å opprette egne nettsider i en annens navn ved hjelp av stjålet identitet. Informasjonen man på denne måten legger ut i andres navn kan få store konsekvenser for personen man utgir seg for å være. Dette kan betegnes som en ny type av forfalskning av dokument (elektronisk dokument) Formidling av seksuelle bilder og seksuell kontakt via internett Det er flere informanter som mener det er en økende seksualisering av ungdomslivet og at dette gir seg utslag på flere arenaer, blant annet i ungdoms kommunikasjon på internett. Det er mye sexprat på chat og det er også egne nettsteder som formidler kontakt. Her legger ungdommene ut profiler, ofte med bilder av seg selv. Det er eksempler på nettsteder i dag hvor ungdom publiserer utfordrende bilder av seg selv. Ungdom som benytter seg av slike steder kan være helt ned i års alder. Det skjer også at ungdom publiserer rene pornografiske bilder eller filmer med seg selv eller andre som aktører. Dette skjer ikke alltid med de involvertes samtykke. Informantene forteller om tilfeller hvor bilder eller filmer blir distribuert via sms eller internett mot de involvertes viten og vilje. De forteller også om tilfeller hvor de involverte ikke er klar over at bildene eller filmen finnes. Herunder nevnes tilfeller hvor ungdommer tar bilde av hverandre i dusjen på skolen eller på fester hjemme (ofte i ruset tilstand) og sender disse rundt til uvedkommende. 34 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

19 Et annet fenomen som nevnes av enkelte informanter er såkalt grooming. Dette dreier seg om Flere av informantene peker på utfordringer knyttet til minoritetsungdom, og da spesielt gutter, 6 6 voksne som bygger opp et tillitsforhold til mindreårige, særlig via chat på internett, og hvor for- både i forhold til kriminalitet og rusproblematikk. I flere bydeler er det en overvekt av personer målet er å begå seksuelle overgrep mot barnet på et senere tidspunkt. De voksne personene som er involvert kan ofte utgi seg for å være yngre enn det de er. Noen av informantene forteller om unge jenter som prostituerer seg og som bruker internett for å få kontakt med menn. Det ble også nevnt tilfeller av at unge jenter via internett skaffer seg kontakt med voksne menn i byen som de kan få husrom hos mot at de yter seksuelle tjenester. Internett er en voksende arena for formidling av seksuell kontakt, og dette gjelder også seksuell omgang og seksuelle handlinger med mindreårige Distribusjon av narkotika og informasjon om bruk av narkotiske stoffer via internett Flere av informantene forteller at det foregår kobling mellom kjøper og selger av narkotika via internett. Dette gjelder både direkte salg og informasjon om hvor man kan få kjøpt stoff. Det finnes også egne nettsteder hvor ungdom kan lære om bruk og virkninger av ulike narkotiske stoffer. Via slike nettsteder kan ungdom bli introdusert for nye narkotiske stoffer og nye måter å ruse seg på. med minoritetsbakgrunn blant de som oppfattes som problemungdom. Dette gjelder spesielt i de østlige bydeler. Årsaken til denne utviklingen mener informantene skyldes en opphopning av ulike risikofaktorer hos enkelte grupper av minoritetsungdom: Dårlig sosialt nettverk Språkproblemer både hos ungdommen selv og hos foreldrene Problemer knyttet til mestring på skolen Dårligere familieøkonomi og lavere materiell standard (ofte knyttet til arbeidsledighet) Kulturkonflikter (krysspress mellom opphavskultur og norsk kultur) Informantene knytter således i stor grad kriminaliteten blant minoritetsungdom til marginalisering. En del ungdom forteller til politiet og hjelpeapparatet generelt at de begår kriminalitet for å skaffe seg inntekter til det som oppfattes som et normalt forbruk blant dagens ungdom. Informantene kan fortelle om ungdom som sier de raner for å skaffe seg goder de ellers ikke hadde kunnet få tilgang til. Det samme fortelles av flere ungdommer som driver med salg av narkotika. 43 Øia, Tormod. Innvandrerungdom kultur, identitet og marginalisering. NOVArapport 20/03. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). 44 Øia, Tormod. Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering. NOVA-rapport 20/05. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Utfordringer knyttet til spesielle kriminelle miljøer og grupperinger Generelt om kriminelle ungdomsmiljøer Det rapporteres i liten grad om konkrete ungdomsgjenger i de enkelte bydelene. Flere av informantene er kritiske til bruken av begrepet gjeng og mener dette kan være modent for en omdefinering. Ungdomsgrupperingene som begår kriminalitet eller som ruser seg har en tendens til å være løsere organisert enn tidligere. Hvem som er med i grupperingen endrer seg over tid slik at det er vanskelig å peke på en konkret fast gruppe av medlemmer. En annen grunn til å være forsiktig med gjengbegrepet er i følge informantene at det kan oppfattes som status i enkelte miljøer å bli omtalt som gjeng. Dette kan ha en forsterkende effekt og bidra til å befeste et eksisterende miljø. Overfor allmennheten kan begrepet derimot virke stigmatiserende overfor både den gruppen det gjelder og det geografiske området de assosieres med. Kriminelle miljøer blant ungdom blir nevnt som et konkret problem først og fremst i forbindelse med spesifikke etniske grupperinger. Det er også i forbindelse med minoritetsungdom at det blant informantene snakkes om antydninger til gjengdannelser. Dette gjelder i hovedsak litt eldre ungdommer. Det er likevel bekymring for at enkelte yngre ungdommer kan være aktuelle aspiranter for slike gjengmiljøer. Disse aspirantene er i enkelte tilfeller yngre familiemedlemmer eller venner av personer som allerede tilhører gitte miljøer. De ser opp til de eldre og det er slik sett en viss fare for rekruttering. De yngre aspirantene er ikke like kjent for politiet og kan benyttes til å begå visse typer tjenester for de eldre ungdommene uten like stor fare for å bli oppdaget og kontrollert. Fenomenet jentegjenger har vært nevnt som et aktuelt fenomen blant annet i media. Det har også blitt startet forebyggende prosjekter på dette i flere bydeler som har oppfattet dette som et økende problem. Flere av informantene bekrefter at det er et økende problem med vold og trusler blant jenter, og enkelte av disse jentene opererer i venninnegrupperinger hvor det er noen jenter som leder an som negative rollemodeller. Flere av informantene er kritiske til å omtale disse grupperingene som gjenger. Relasjonene mellom de involverte er løse selv om de ofte er basert på venninneforhold Minoritetsungdom og utfordringer knyttet til kriminalitet og rus Data fra undersøkelsen Ung i Norge 2002 viser at ungdom med minoritetsbakgrunn begår flere grove kriminelle handlinger enn etnisk norsk ungdom. Dette gjelder særlig ungdom som er andre generasjons innvandrere. 43 En annen undersøkelse viser videre at forklaringsfaktorer som grad av integrasjon og deltakelse i samfunnslivet kan være medvirkende årsaker, men at de ikke fullt ut forklarer forskjellen mellom minoritetsungdom og etnisk norsk ungdom. Andre mulige forklaringer på kriminalitet blant minoritetsungdom som blir trukket frem er kulturforskjeller, etnisk diskriminering og sosial fattigdom Sentrumsproblematikk Vold, trusler og uteliv Flere av informantene som arbeider forebyggende i sentrum av Oslo omtaler vold og trusler som en del av hverdagen. Det er mer bråk og slåssing mellom ungdom ute på byen enn tidligere og dette kan sees i sammenheng med økningen i alkoholforbruket og i bruken av illegale rusmidler. Sammenhengen mellom rus og vold bekreftes også av gjennomgangen av legemsbeskadigelser med gjerningsperson under 18 år (jfr. punkt ). Flere av informantene uttrykker bekymring for at en del ungdommer bærer kniv på utesteder. Kombinert med rusinntak kan dette skape unødvendig alvorlige konsekvenser ved uoverensstemmelser og krangler mellom ungdommer Storbyproblematikk og tyngre miljøer Oslo har som landets hovedstad og eneste by med over en halv million innbyggere en egen storbyproblematikk knyttet til kriminalitet, prostitusjon og misbruk av tyngre narkotiske stoffer. Flere av disse problemene sentrerer seg på et relativt lite sentrumsområde i umiddelbar nærhet av Oslo S, som er landets mest trafikkerte transportknutepunkt. I kvadraturen finner vi landets mest konsentrerte område av tyngre rusmisbrukere og landets største gateprostitusjonsmarked. Mange av informantene som har sentrum som arbeidsområde er bekymret over nærheten mellom disse tyngre miljøene og områder som svært mange ungdommer frekventerer og oppholder seg på. Flere frykter at ungdom kan rekrutteres til de tyngre miljøene, spesielt ungdommer som allerede har sosiale problemer. Samtidig forteller informantene at det er relativt få ungdommer som påtreffes i det tunge narkotikamiljøet eller i forbindelse med gateprostitusjon. Et annet problemområde i sentrum er det åpenlyse markedet for salg av narkotika langs Akerselva fra Vaterland og opp til nedre del av Grünerløkka (jfr. punkt ). I dette området har det vært en synlig og til dels aggressiv markedsføring av hasj. I tillegg har enkelte tyngre rusmisbrukere oppholdt seg i deler av området og flere av informantene forteller om ungdom som har kjøpt tyngre stoffer her. Det er også en del tilfeller av ran og vold i dette området. Personene som er aktive innenfor salg av narkotika i dette området er også aktive innenfor annen type kriminalitet. Mange av disse personene har minoritetsbakgrunn Andre trender Spilleavhengighet Noen av informantene trekker fram spilleavhengighet som et problem blant ungdom. Dette kan relateres til kriminalitet i den grad at man benytter seg av kriminalitet for å skaffe seg penger til å spille med eller til å betale spillegjeld man eventuelt opparbeider seg. Denne problematikken blir nevnt både i forhold til spill på automater og spill på internett. Det blir også nevnt som et problem at enkelte ungdommer skulker skolen for å spille. 36 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO

20 7. Eksempler på kriminalitetsforebyggende prosjekter 7 I denne delen følger en kort presentasjon av enkelte kriminalitetsforebyggende prosjekter. Disse er ikke valgt ut på bakgrunn av at de nødvendigvis er mer vellykkede enn andre prosjekter, men på grunnlag av at de tar fatt på problemstillinger som er svært aktuelle i forhold til trender som nevnes i denne rapporten. Prosjektene er relativt nye og flere er ennå i startfasen. På et generelt grunnlag kan det sies at tidlig intervensjon er et viktig prinsipp i alt forebyggende arbeid. Det er viktig at barn og unge blir fulgt opp med reaksjon og konsekvens i forhold til straffbare handlinger så raskt som mulig etter at handlingen er begått. Sentralt i dette er samarbeid mellom politiet og barnevernet. For å sikre at saker blir raskt fulgt opp er det utarbeidet rutiner for rapportering mellom politi og barneverntjenesten. Barnevernkonsulentene på politistasjonene i Oslo medvirker til å kvalitetsikre dette. I tillegg videreutvikles det tverretatlige samarbeid gjennom SLT-modellen for Oslo SaLTo Gatepatruljen Politiposten ved Oslo Sentralstasjon er organisert under Grønland politistasjon. Politiposten har gjennom flere år hatt målrettet fokus mot unge kriminelle i sentrum av Oslo, og i 2005 utviklet åtte ansatte i et prøveprosjekt en særlig spisskompetanse på å identifisere barne- og ungdomskriminelle. I 2005 identifiserte mannskapene ved politiposten mer enn 100 mindreårige under 18 år i forbindelse med omsetting, besittelse og bruk av narkotika. Det ble i tillegg skrevet 273 bekymringsmeldinger til barnevernet. Tjenestemennene avdekket ved hyppig tilstedeværelse i miljøene et betydelig antall nye mindreårige og opparbeidet seg særs gode kunnskaper om selve miljøene og personer som frekventerte disse. Basert på dette kunne man i langt større grad enn tidligere kartlegge situasjonen. Man konstaterte at en økt målrettet politiinnsats tuftet på forebyggende prinsipper og tett samarbeid med operative kommunale instanser var hensiktsmessig overfor miljøene. Med bakgrunn i erfaringene fra politiposten Oslo S besluttet ledelsen ved Grønland politistasjon og opprette en egen ungdomsenhet ved politistasjonen som skulle arbeide konkret opp mot unge misbrukere og unge kriminelle. Den 31. oktober 2005 ble 14 tjenestemenn/kvinner med særlig interesse for og kompetanse på denne type problematikk ansatt ved Gatepatruljen. Enheten sorterer organisatorisk inn under politistasjonens forebyggende avsnitt og er lokalisert ved politiposten Oslo S. Enheten søker å bruke problemorientert politiarbeid (POP) som arbeidsmetode og arbeider proaktivt i ungdomsmiljøer, skolemiljøer og bruker etterretningsinformasjon for å identifisere mindreårige så tidlig så mulig opp mot debut for narkotika og annen kriminalitet. Målet er å stoppe en begynnende kriminell løpebane så tidlig som mulig. Metodene som benyttes er: Foto: HUSET arkiv Etterretning / innhenting av informasjon eksternt og internt. Tilslag. Etter å ha kartlagt problemet skal det aksjoneres. Hurtigtest for påvisning av narkotika i urin. Bekymringsmelding til barnevern. Etterforskning av egne saker (begrenset sakskompleks / enkeltsaker). Samtale/avhør med foreldre til stede når deres barn er pågrepet. Hjemmebesøk ved bekymring for barns helse eller utvikling, eller ved konkret mistanke om kriminalitet. Operativ oppfølging opp mot barnevernet. Operativ oppfølging opp mot egen og andre stasjoner / utenbys politi. Informasjonsformidling til egen / andre stasjoner samt utenbys politi. Enheten samarbeider aktivt med forebyggere / ungdomsetterforskere ved egen og øvrige politistasjoner, samt utenbys politimyndighet avhengig av den enkelte klients bosted. Likeledes har enheten et nært samarbeid med barnevernkonsulenten på egen stasjon og barnevernvakten i Oslo. Ledelse og teamledere ved Gatepatruljen deltar også i tverretatlige prosjektgrupper i tilliggende bydeler. De to første månedene i 2006 ble det fra Gatepatruljen utarbeidet i overkant av 100 bekymringsmeldinger til barnevernet. Mange mindreårige er pågrepet i forbindelse med narkotikalovbrudd og 38 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO 2006 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO