VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN MØTEINNKALLING Utvalg: Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst Møtested: Bystyresalen Møtedato: 19.08.2004 Klokkeslett: kl.12.30 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14 eller 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Denne innkallingen kan du også finne på kommunens hjemmeside: www.vadso.kommune.no (se møtekalender) Godkjenning av møteinnkallingen og sakslista. Godkjenning av møteprotokollen fra møte 18.05.04. sendt pr. mail SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0018/04 02/00938 STEDSNAVN OG FASTSETTING AV SKRIVEMÅTEN SAMISKE STEDSNAVN 0019/04 03/01027 SKOLEPROSJEKT THOMASELV - GRUNNLAGSINVESTERINGER TIL EIENDOM OG INNHOLD 0020/04 04/01259 NARVESEN NORGE AS - VIDEOKONSESJON FOR SALG 0021/04 04/01303 PROSJEKTET FISKEVÆRET - SØKNAD OM STØTTE VEL MØTT! Vadsø, 08.07.2004 Tom A. Rosanoff Leder
STEDSNAVN OG FASTSETTING AV SKRIVEMÅTEN SAMISKE STEDSNAVN Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: L32 Arkivsaksnr.: 02/00938 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0018/04 Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst 19.08.2004 / Formannskapet 26.08.2004 / Bystyret 09.09.2004 Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar at de samiske navnene på Skallelv, Kariel og Salttjern blir Gállojohka, Gárjil og Sáltejávri. Vedlegg: Foreløpig tilråding for samiske stedsnavn i Vadsø Bakgrunn: Navnekonsulenten for nordsamiske stedsnavn har med hjemmel i lov om stadnamn reiset navnesak for 4 samiske bygdenavn og 3 samiske naturnavn i Vadsø kommune. Saken har etter loven vært sendt til høring til følgende adressater: Vadsø historielag, Skallelv bygdelag, Nesseby sameforening. Etter at Vadsø sameforening opphørte, ble man enige om at Nesseby sameforening i noen grad skulle ivareta oppgaver som lå til Vadsø sameforening. Ingen av de tilskrevne adressater har meldt tilbake, foruten Vadsø historielag som mener de ikke har grunnlag for å uttale seg. Vurdering: Følgende bygdenavn foreslås av navnekonsulenten med disse samiske betegnelser: Skallelv - Gállojohka Kariel Gárjil Store Salttjern- Stuorát Sáltejávri Lille Salttjern- Uchit Sáltejávri I tillegg kommer 3 naturnavn som vist i vedlegget. Vadsø kommune skal vedta skrivemåte for bygdenavn og tettsteder. Statens kartverk vedtar naturnavn. Side 2 av 11
Sak 0018/04 Det har vært en politisk debatt angående Store og Lille Salttjern når det gjelder kvensk betegnelse. Store og Lille Salttjern brukes i kartverk, men spørsmålet er om dette skillet er relevant som stedsnavn betegnelse. Rådmannens forslag er at Salttjern får betegnelsen Sáltejávri. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 3 av 11
SKOLEPROSJEKT THOMASELV - GRUNNLAGSINVESTERINGER TIL EIENDOM OG INNHOLD Saksbehandler: Svein Tore Dørmænen Arkivkode: 611 Arkivsaksnr.: 03/01027 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0077/04 Formannskapet 23.06.2004 0019/04 Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst 19.08.2004 / Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Formannskap vedtar kjøp av eiendommen Bjørkheim for inntil kr.100.000,-. Melkevarden skole forvalter eiendommen med tanke til bruk som uteskole. Eiendommen finansieres med prosjektmidler fra Melkevarden skole. Eiendommen utvikles ved tilrettelegging for grillplass og gapahuk etc. Utviklingstiltak finansieres i sin helhet av penger som samarbeidsrådet ved skolen disponerer. Formannskapets behandling den 23.06.2004 sak 0077/04: Høyre v/ repr. Bjørn Pedersen satte fram følgende forslag: Saken sendes bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst til behandling, før saken behandles av formannskapet. Det ble votert over Høyres forslag og administrasjonens forslag Høyres forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den 23.06.2004 sak 0077/04: Saken sendes bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst til behandling, før saken behandles av formannskapet. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Flere av kommunens skoler har over år hatt uteskole som satsingsområde. Klassene bruker hver uke tid til uteskole. Uteskoledagen skal være en del av klasseromsundervisningen. Uteskole innebærer regelmessig aktivitet utenfor klasserommet. Uteskole handler om å aktivere alle skolefagene i en integrert undervisning hvor ute-og inne aktiviteter har nær sammenheng. Side 4 av 11
Sak 0019/04 Uteskole er en arbeidsmåte hvor man flytter deler av hverdagen ut i nærmiljøet. Uteskole innebærer dermed regelmessig aktivitet utenfor klasserommet. Uteskole handler om å aktivisere alle skolefagene i en integrert undervisning, hvor ute - og inne aktiviteter har nær sammenheng, idet elevene lærer om virkeligheten, dvs. om naturen, om samfunnet, i samfunnet og nærmiljøet, i nærmiljøet. Prosjekt Thomaselv handler om å tilegne seg egnet areale til fremtidig drift av uteskole, hvorpå en i fremtiden ser for seg en kombinasjonsmodell mot etablering av en leirskole. Leirmodellen innebærer at skolen eller en klasse, etablerer et fast sted, en leir eller base i nærmiljøet, ofte i naturen, som elevene kommer tilbake til hver gang, eller de fleste gangene de er ute. I Thomaselv er eiendommen Bjørkheim til salgs. På eiendommen er ei gammel hytte. Denne er ikke særlig godt vedlikeholdt, men eiendommen og området rundt inviterer til mange muligheter og utfordringer sett i et læringsperspektiv. I Prosjekt Thomaselv ser en derfor for seg at kommunen tilegner seg et egnet område ved kjøp av eiendommen Bjørkheim, og at skolene får disponere området. Her synes det formålstjenlig at en skole gis ansvaret for drift av området, noe Melkevarden skole gjerne ønsker å påta seg. Disse vil og bruke området som en del av sin uteskole. Området er også interessant fordi naturen der er vesens forskjellig fra nærmiljøet ved skolen, hvor det bl.a ikke er trær av noen størrelse. Saken ble behandlet i formannskapet 050604, sak 0073/03 med følgende vedtak: Saken utsettes og sendes tilbake til administrasjonen. Det ønskes nærmere utredning om konsept, investeringkostnader og arealer. Saken behandles først i komiteen for kultur, utdanning og oppvekst. Vurdering: Målsetting for Uteskolen er å bruke Bjørkheim som en del av en uteskolen ved å: få ryddet området i samarbeid med elever, foreldre bygd en gapahuk, grillsted arrangere klasseturer med overnatting i lavvo, eller telt involvere foreldre klasseturer med elever, foreldre og lærere ut for å lære fysisk fostring Ut fra retningslinjene til L - 97 mener en at uteskole er en fin undervisnings metode for å oppnå ønsket læring og motivasjon hos elevene. Likeså at dette er en form som vil være med på å videre utvikle skolen og et alternativ til den tradisjonelle klasseromsundervisningen. Uteskolen blir viktig i forbyggende og holdningsskapende arbeidet. Side 5 av 11
Sak 0019/04 Hovedpoenget er at læring skjer best i vekselvirkning mellom konkrete livserfaringer og teori. Dette læringsprinsippet blir godt ivaretatt i samspillet mellom uteopplevelser og faglig bearbeidelse inne. L - 97 betoner sterkt, verdier, lek, egenaktivitet, engasjement og faglig dyktighet. Det legges stor vekt på sosial kompetanse, helhet i læringsarena og oppvekstmiljø, samarbeid med foreldre og lokalmiljø og bruk av naturvitenskaplige metoder. Uteskole er således en mulighet til aktivt arbeid mot disse målene. Uteskole gjennomføres derfor for å: o Gjøre alle til vinnere, og utvikle hvert enkelts barn selvbilde. o Gi tilpasset opplæring. Ute er det alltid noe for alle. o Bygge opp et godt miljø for sosialisering og begrepsopplæring. o Gi et helhetlig, og tverrfaglig undervisningstilbud. o Gi barn gode opplevelser sammen å utvikle evne til omsorg og ansvar. o Gi barna glede av å være i naturen slik at de kan utvikle miljøbevissthet. o Gi barna flest mulig førstegangs opplevelser i sitt eget miljø, som en motvekt til den fremmedgjøring som skjer i samfunnet. o Gi barna erfaring i enkelt friluftsliv. o Gi barna sansemotorisk trening gjennom naturlige bevegelser. Dette er sentrale og bærende elementer i L - 97. Mange av disse punktene er det vanskelig å finne rom for innenfor en vanlig klasseromsundervisning. Uteskole vil kunne være et slikt klasserom som nesten har ubegrensede muligheter, og også til å forbedre samarbeidet med foreldre. I innledningen til lærerplanverket for den 10 årige grunnskole leser vi: Opplæringens mål er å ruste opp barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt eget liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er unike: enhver kan komme videre i sitt eget vokster, og individuell egenart gjør samfunnet rikt og mangfoldig. I uteskolen med de ubegrensede muligheter får hver enkelt elev nettopp mulighet til å oppleve og erfare mye av dette. Uteskole gir store muligheter for å undervise på tvers av fag. Man kan tenke seg et opplegg hvor ute opplevelsene brukes som grunnlag for inneundervisning i alle fag, eller at man bare gjør det i noen fag. Graden av sammenheng mellom uteskole og inneskole kan variere sterkt. Gjennom forberedte og planlagte ute-aktiviteter får elevene opplevelser og høster mange erfaringer. De observerer og registrerer, eller de samler inn materiale som de tar med seg tilbake til skolen for videre bearbeiding. Elevene har dessuten med seg opplevelser og inntrykk og erfaringer som ikke har vært planlagt. Til sammen er disse inntrykkene et råmateriale som elevene foredler på ulike måter i det videre arbeidet inne. Elevene har fått de konkretiseringene de trenger slik at undervisningen bli virkelighetsnær. Det er samtidig knyttet forbindelser til det nasjonale fellesstoffet som elevene i økende grad møter i lærebøker og annet lærestoff etter hvert som de beveger seg oppover i skoleløpet. Side 6 av 11
Sak 0019/04 En uteskolemodell hvor nærmiljø og leirmodell som tilnærmingsmåte kombineres er å foretrekke. Da kan man hente ut fordelene ved begge modellene samtidig som man får større grad av fleksibilitet i planleggingen og gjennomføringen av uteskolen. De muligheter som uteskole gir som arbeidsmåte er i stor grad uavhengig av hvilken modell som velges. Det sentrale er den pedagogiske grunnidé som uteskole representerer: at eleven skal bruke nærmiljøet, være aktive og oppsøkende, få opplevelser og variasjoner, og at uteaktiviteter og inneundervisning knyttes sammen i meningsbærende enhet. For uteskolen ligger til grunn følgende forventet resultat: Dokumentkonsistens at uteskolens innhold er i samsvar med skolens temaplan ( og L-97) Foreldreinfo at foreldre har god innsikt i og forståelse for hvorfor vi har uteskole at foreldre kjenner til innholdet på uteskoledagene at foreldre kan delta på uteskoledagen Læreraktiviteter vektlegges å lære begreper at begrepslæring styrkes i tilknytning til uteaktivitetene at personalet planlegger og bruker andre læringsarenaer i tråd med utedagens intensjoner Elevaktiviteter at elever samarbeider om oppgaver at alle elevene deltar i lek at elevene får bruke språket i planleggingsfasen, når de er ute og når de har etterarbeid at elevene deltar i fysiske aktiviteter at elevene bruker flere sanser i opplæringa når de er ute Elevers læring at elevene lærer samspillsregler i trygge omgivelser Elevers trivsel At elevene trives på utedagen. Ved Melkevarden skole, har en hatt et vurderingsprosjekt på uteskolen, hvor både elever, foreldre og personalet er med å vurdere tilbudet. Et av resultatene, som er helt tydelig og klart presisert for alle de spurte gruppene, er at uteskoledagen er positiv og at en fortsatt må ha denne dagen. Sitat fra foreldrevurdering ved Melkevarden skole sier blant annet følgende: Synes der er bra at elevene får være ute i naturen. Dette gir elevene en annen form for læring, men det bør være laget en plan slik at dere kan følge naturen igjennom de forskjellige årstider. Side 7 av 11
Sak 0019/04 Skulle ønske at det var lagt inn mer praktisk kunnskapslæring i forhold til natur, planter, dyreliv, fugler, hvordan praktisk opptre og klare seg ute. Ha plass til oppdagelse og undring. Synes uteaktivitet er veldig viktig og positiv for elevene. Tror de lærer hverandre å kjenne på en annen måte. Får benyttet sin kreativitet og utfolde seg i en helhet. Viktig at de er ute, det kan bli mye data/tv med tiden- jo mer praktisk læring jo bedre. Positivt at turen ute kan arbeides med når de kommer inn f. eks med tegning, gjenfortelling, få dem til å tenke hva de lærte. Melkevarden skole skal nå kvalitetssikre arbeidet med uteskolen, og ikke minst videreutvikle innholdet i tilbudet. I dette perspektivet er det at uteskole i THOMASELV er interessant å realisere. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 8 av 11
NARVESEN NORGE AS - VIDEOKONSESJON FOR SALG Saksbehandler: Bjørg J. Harjo Arkivkode: U62 Arkivsaksnr.: 04/01259 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0020/04 Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst 19.08.2004 Forslag til vedtak/innstilling: Narvesen Vadsø gis konsesjon for salg av videofilm. Forutsetning for at konsesjon gis er at Lov om film og videogram og de kommunale konsesjonsvilkår overholdes. Konsesjonen gjelder fra vedtaksdato og fem år framover. Vedlegg: Narvesen Norge AS: Søknad om viderekonsesjon for salg av kjøpefilm søknad datert 070604. Lov av 15.05.1987 nr. 21 - Om film og videogram. Kommunens konsesjonsbetingelser vedtatt i sak 39/88. Bakgrunn: Narvesen Norge As søker om fornyet konsesjon for salg av videofilm fra deres salgsledd i Vadsø 658 Narvesen-kiosken. Dersom konsesjon gis, er det daglig leder i Vadsø, Jan-Roger Jenssen som blir kontaktperson. Vurdering: Administrasjonen har ingen innvending mot at Narvesen Vadsø fortsatt får konsesjon for salg av videofilm. Forutsetningen for konseksjon er at bestemmelsen i Lov om film og videogram og de kommunale konsesjonsvilkår overholdes. Konsesjonen gjelder fra vedtaksdato og fem år framover. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 9 av 11
PROSJEKTET FISKEVÆRET - SØKNAD OM STØTTE Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 04/01303 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0021/04 Bystyrekomiteen for kultur, utdanning og oppvekst 19.08.2004 / Formannskapet 26.08.2004 Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap vedtar å støtte utgivelsen av Fortellinger langs en fjord med 25.000,- Beløpet tas fra formannskapets disposisjonskonto. Vedlegg: Prosjektskisse fra Inger Unstad Bakgrunn: Inger Undstad søker om kommunal støtte til å realisere en utgivelse av et hefte med arbeidstittelen Fortellinger fra en stolt fortid. Dette er en fortelling og liv og virke i Kiby. Prosjektet har sitt utspring i en planlagt artikkel til Varanger årbok i 2003. Artikkelen skulle handle om steder langs Varangerfjorden gjennom spor som Undstad fant i fjæra. I løpet av dette arbeidet har prosjektet fått en konsentrasjon om stedet Kiby. Undstad har gjennom arkivsøk, intervjuer, observasjoner og tilgang på et upublisert manus om livet i Kiby av Olav Mathisen fått så mye stofftilfang at hun ønsker å gi ut et hefte om temaet. Prosjektet er beregnet å koste 75.000,- Vurdering: Rådmannen vurderer dette som et viktig tilfang til Vadsø lokalhistoriske dokumentasjon. Vadsø museum/ruija kvenmuseum har sagt seg villig til stå bak utgivelsen. Museet gav i fjor støtte til heftet Kulturbygda Ekkerøy. Fortellinger fra en stolt fortid vil være en videreføring av denne type synliggjøring av lokal historie. Museet har sagt seg villig til å produsere en utstilling i kjølvannet av hefteutgivelsen. Heftet vil trykkes i 500 eksemplarer, samme antall som Kulturbygda Ekkerøy. Det er også et moment i denne sammenheng å ha skriftlig materiale tilgjengelig for grunnskoleelevene og deres læring om lokalsamfunn og lokal historie. Standard skolebøker om historie og kulturkunnskap vil ofte være mangelfull i forhold til det lokale perspektiv. Rådmannens vurdering i saken er positiv. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 10 av 11
Side 11 av 11 Sak 0021/04