REGULERINGSPLAN Rv. 254 Tretten bru og jernbaneundergang Øyer kommune Statens vegvesen Region øst Godkjent reguleringsplan Vedtatt i Øyer kommunestyre 16.06.2005 Justert etter avsluttet klagebehandling, brev fra Øyer kommune 02.12.2005
Reguleringsplan for rv.254 Tretten bru og jernbaneundergang i Øyer kommune Side 2 INNHOLD 1. FORORD...2 2. PLANBESKRIVELSE...3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...3 2.2 TIDLIGERE / ANDRE PLANER FOR OMRÅDET...3 2.3 KOSTNADER, FINANSIERING OG TIDSPLAN...3 2.3.1 Kostnader og finansiering...3 2.3.2 Tidsplan...3 2.4 BESKRIVELSE AV VEGPROSJEKTET...3 2.4.1 Trafikktall...3 2.4.2 Vegstandard og vegsystem...3 2.4.3 Kollektivtrafikk...3 2.4.4 Driftsveger for jord- og skogbruk...3 2.4.5 Konstruksjoner...3 2.4.6 Kabler og ledningsanlegg...4 2.5 VURDERING AV ALTERNATIVE LØSNINGER...4 2.6 MILJØKONSEKVENSER OG MILJØFORBEDRENDE TILTAK...4 2.6.1 Vegtrafikkstøy...4 2.6.2 Landskap...4 2.6.3 Naturmiljø...4 2.6.4 Kulturminner...4 2.6.5 Friluftsliv...5 2.6.6 Barn og unges interesser...5 2.7 HMS (HELSE, MILJØ OG SIKKERHET)...5 2.8 EIENDOMSINNGREP...5 2.8.1 Arealberegning...5 2.8.2 Bygninger...5 2.8.3 Grunneierliste...5 VEDLEGG:...6 Side 1. FORORD Statens vegvesen Region øst legger i samarbeid med Øyer kommune frem reguleringsplan med tiltak for rv.254 Tretten bru og jernbanekryssing i Øyer kommune. Reguleringsplanen består av 1 plankart med bestemmelser. Samtidig med denne planen fremmes reguleringsplanen for E6 Tingberg-Tretten. Samlet gir de to planene grunnlaget for gjennomføring av hele prosjektet E6 Tingberg-Tretten med rv.254 på Tretten. I tillegg til dette plandokumentet finnes tilhørende teknisk plan med tegninger som viser lengdeprofil for veger, tverrprofiler etc. Hensikten med planen er å fastlegge vegenes beliggenhet og utforming, og samtidig vise de areal som må erverves for gjennomføring av prosjektet. Oppstart av planarbeidet november 2003 ble annonsert i Gudbrandsdølen Dagningen, samtidig som grunneierne (de som var kjent) og aktuelle offentlige etater ble underrettet skriftlig. I løpet av planleggingen har det vært avholdt et åpent møte på Tretten, deltakelse med informasjon på Stavsmart n og åpen dag på Tretten hvor interesserte grunneiere og andre kunne komme og få informasjon. Det har vært avholdt møter i eksterne samarbeidsgrupper med representanter for kommunen, næringsliv og statlige etater på fylkesnivå (bl.a. gjennom fylkeskommunens arealplanmøter). Planarbeidet har blitt styrt av Statens vegvesen Region øst ved Jan Terje Løitegård (delprosjektleder), og arbeidet har foregått i samarbeid med representanter for Øyer kommune. Statens vegvesen har selv utarbeidet planen, med Øyvind Vaadal som oppdragsleder, og med innleie av eksterne underkonsulenter for konstruksjoner samt arkitektbistand. Planen vil bli behandlet etter plan- og bygningslovens bestemmelser, og blir nå lagt ut til offentlig ettersyn. Eventuelle merknader kan sendes: Statens vegvesen Region Øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 Lillehammer Merknaden bør inneholde en begrunnelse for hvorfor og hvordan planen bør endres. Oversendelsen merkes Reguleringsplan rv.254 Tretten bru og jernbanekryssing. Henvendelser om planen kan rettes til: Jan Terje Løitegård, Statens vegvesen, tlf. 95 89 48 52, e-post: jan.loitegard@vegvesen.no eller Jon Torgersen, Øyer kommune, tlf. 61 26 81 22, e-post: jon.torgersen@oyer.kommune.no Reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 17.mars 25.april 2005. Frist for uttalelse er 25. april 2005. Etter at planen har vært ute til offentlig ettersyn, vil Statens vegvesen i samarbeid med Øyer kommune vurdere innkomne merknader og foreslå eventuelle planendringer som følge av disse. Etter dette tas saken opp til behandling i det faste utvalg for plansaker i Øyer kommune, før planen legges fram for kommunestyret til vedtak. Kommunestyrets vedtak vil bli annonsert i lokalavisene. Berørte parter orienteres skriftlig om vedtaket sammen med opplysninger om klageadgang. Fylkesmannen, fylkeskommunen, berørt nabokommune og statlige fagmyndigheter kan reise innsigelse mot plangodkjenningen. Eventuell innsigelse til planen behandles først som mekling av Fylkesmannen i Oppland. Dersom mekling hos fylkesmannen ikke fører fram, må kommunen oversende planen til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Når planen er endelig godkjent, vil vedtaket bli kunngjort ved annonsering og eventuell skriftlig underretning. Statens vegvesen Region Øst 9. mai 2005
Reguleringsplan for rv.254 Tretten bru og jernbaneundergang i Øyer kommune Side 3 2. PLANBESKRIVELSE 2.1 Bakgrunn for prosjektet Rv 254 med bru over Lågen er forbindelsen mellom området på vestsida av Lågen og E6. Den binder også tettstedet Tretten sammen og er en direkte forbindelse til Gausdal. På vestsida av Lågen ligger flere bedrifter med Tine meierier som den største og viktigste. Bedriftene er avhengig av rv.254 og brua over Lågen for inn- og uttransport av varer. Eksisterende bru for rv 254 over Lågen er fra 1896 og representerer en flaskehals for trafikken til og fra næringsvirksomheter på vestsida av elva og rv254 forøvrig. Den gamle brua har store vedlikeholdskostnader med bl.a. behov for hypping skifting av tredekket. Vest for Tretten bru krysser rv.254 jernbanen i plan, og det er ikke egne løsninger for fotgjengere. Denne kryssingen er skoleveg for flere barn. I perioden 1995-2003 var det en registrert trafikkulykke innenfor strekningen med 2 personer som ble lettere skadd. På jernbanekryssingen har det før denne perioden skjedd alvorlige ulykker. Ny bru over Lågen og planskilt kryssing av jernbanen vil bety en vesentlig forbedring både av framkommelighet og sikkerhet på denne delen av rv.254. 2.2 Tidligere / andre planer for området Det aktuelle området på østsiden av Lågen griper inn i en gammel reguleringsplan for Tretten sentrum fra like etter 2. verdenskrig. Vi er ikke kjent med at det finnes andre reguleringsplaner for området. Det finnes kommunedelplan fra år 2000 som dekker området. Løsningene i denne reguleringsplanen bygger på denne. 2.3 Kostnader, finansiering og tidsplan 2.3.1 Kostnader og finansiering E6 Tingberg Tretten og rv254 Tretten bru og jernbaneundergang ses på som ett utbyggingsprosjekt. Samlet kostnad er beregnet til 545 mill. kroner inkludert bomstasjoner. Av dette utgjør kostnaden til E6 Tingberg Tretten 474 mill. kroner og Rv254 Tretten bru og jernbaneundergang 71 mill. kroner. Alle kostnader i 2006-nivå. Ved Stortingets behandling av meldingen om Nasjonal Transportplan (NTP) 2006-2015 i juni 2004 ble E6 Tingberg-Tretten prioritert med 200 mill. i perioden. I handlingsprogrammet for stamveger, som nå foreligger, er det foreslått 50 mill. kroner til E6 Tingberg Tretten i første 4-årsperioden 2006-2009 og 160 mill. kroner i perioden 2010-2015. I handlingsprogrammet for øvrige riksveger i Oppland er det foreslått 32 mill. kr. til rv.254 i perioden 2010-2015. Resten av totalkostnaden på 545 mill. kroner forutsettes dekket ved bompenger, basert på en takst på 21/42 kroner for lett/tung bil og en innkrevingsperiode på inntil 15 år. En utredning om bompengefinansiering er under arbeid og forutsettes lagt fram for kommunen samtidig med denne reguleringsplanen. I utredningen er sentrale spørsmål knytta til en eventuell bompengefinansiering, som bomstasjonsplassering, takster, rabattordninger osv, grundigere belyst. Forutsatt lokal enighet tas det sikte på at en proposisjon om utbygging av E6 Tingberg Tretten med rv254 bru og jernbaneundergang på Tretten ved delvis bompengefinansiering skal kunne behandles av Stortinget i vårsesjonen 2006. 2.3.2 Tidsplan Forutsatt at denne reguleringsplanen godkjennes, og at finansieringen går i orden, kan bygging starte i perioden 2006-2009 med ferdigstillelse etter 2009. 2.4 Beskrivelse av vegprosjektet 2.4.1 Trafikktall Rv.254 har en ÅDT (årsdøgntrafikk) 1550 over Tretten bru (tall fra 2003). Det er mange store biler som benytter vegen for transport til Tine meieriet Øst på vestsiden av Lågen. 2.4.2 Vegstandard og vegsystem De viktigste tiltakene i planen er bygging av ny Tretten bru over Lågen og ny kulvert (undergang) som gjør at rv.254 krysser under jernbanen. Rv.254 reguleres med to kjørefelt og fortau på hele strekningen, også på ny bru over Lågen og gjennom ny kulvert under jernbanen. Adkomst til Tine og jernbanestasjonen må justeres noe for å tilpasses til ny veglinje. Adkomst til Innkjøpslaget, jernbaneområdet vest for skinnegangen og boliger sør for Innkjøpslaget får ny adkomst fra fylkesveg 319 vest for Innkjøpslaget. Rv.254 planlegges med vegbredde 6,5 meter i tillegg kommer fortau med bredde 2,5 meter. Hele strekningen vil bli belyst. Det er viktig å velge belysning og annet ustyr langs vegen som er stedstilpasset, både i forhold til vegen inn mot Tretten sentrum og øvrige omgivelser. 2.4.3 Kollektivtrafikk Veganlegget innebærer ikke endringer for kollektivtrafikken. 2.4.4 Driftsveger for jord- og skogbruk Veganlegget innebærer ikke endringer i adkomstforholdene for jord- og skogbruk. 2.4.5 Konstruksjoner I prosjektet inngår bygging av ny bru over Lågen, og kulvert for kryssing av rv.254 under jernbanen. Begge konstruksjonene skal ha to kjørefelt for rv.254 og langsgående fortau på en side (nordsiden). Det er utarbeidet forprosjekt for konstruksjonene, som er vedlagt bak i denne planen. Ved bygging av ny bru vil bruforbindelsen over Lågen være stengt noen måneder. Som interimsløsning vil det da bli etablert ordning med skyttelbuss via Tingberg bru for transport av fotgjengere. Fylkesveg 319 vil i denne perioden fungere som omkjøringsveg. Denne er stedvis meget smal og har dårlig kurvatur. Som en Statens vegvesen Region Øst 9. mai 2005
Reguleringsplan for rv.254 Tretten bru og jernbaneundergang i Øyer kommune Side 4 del av interimsløsningen forutsettes enkelte punkter på denne vegen utbedret, med lokal breddeutvidelse og etablering av møteplasser. For omtale av grunnforholdene vises det til forprosjekt for konstruksjonene. Under vises en illustrasjonstegning for hver konstruksjon. 2.6 Miljøkonsekvenser og miljøforbedrende tiltak 2.6.1 Vegtrafikkstøy Trafikkmengden antas ikke å bli endret som følge av prosjektet, og det er planlagt å ha samme fartsgrense som i dag på den aktuelle strekningen. Med tiltak som angitt i planen ventes det ikke forverring i støyforholdene for boliger som ligger langs vegen, og det er på bakgrunn av dette ikke tatt med tiltak for å skjerme mot støy i prosjektet. Siden en del av vegen plasseres i kulvert under jernbanen, vil støy fra denne delen av vegen reduseres. Figur: Tretten bru over Lågen 2.6.2 Landskap Den største utfordringen langs utbedringen av rv 254 blir å skape et tilfredsstillende nytt vegmiljø på Tretten vestside i forbindelse med den gamle stasjonsbyen. Her er bygninger med verneinteresser og et unikt intakt stasjonsmiljø, og en ny vegtrasé med kulvertløsning under jernbanesporet forandrer dagens situasjon i stor grad. Fortausløsninger, murer som tar opp høydeforskjeller, bevaring av gammel vegetasjon, nytilplantinger, annet vegutstyr med mer, bør vurderes nøye som en del av byggeplanleggingen for å få løsninger som best mulig skal passe inn i det gamle stasjonsmiljøet. 2.6.3 Naturmiljø Bygging av ny Tretten bru vil medføre midlertidige inngrep i Lågen, i et område som ligger i Trettenstryka fuglefredningsområde. Dette området er fredet med bakgrunn i det rike fuglelivet her vinterstid, og er et av Opplands viktigste overvintringsområder for vannfugl. Her er fast overvintring av stokkand, kvinand og fremfor alt fossekall. I tillegg overvintrer sangsvane, kanadagås og laksand mer sporadisk. Trettenstryka er det største kjente overvintringsstedet for fossekall i Norden. Området strekker seg fra utløpet av Losna til nedstrøms Hovdefossen, og utgjør 920 dekar, derav 38 dekar landareal. Figur: Kulvert med rv.254 under jernbanen. Gangbane høyere enn kjørebane. Lågen har også viktige fiskebestander. I Lybekkstrømmen nedenfor Tretten bru er et viktig gyteområde for storaure. Utover dette er det ikke kjent at veganlegget vil komme i konflikt med spesielt bevaringsverdige områder eller vegetasjonstyper. Det antas heller ikke at anlegget vil ha konsekvenser for viltinteresser. 2.4.6 Kabler og ledningsanlegg Det er ikke store konflikter med eksisterende kabler og ledningsanlegg. Omlegginger vil bli planlagt i samråd med de aktuelle etatene. 2.5 Vurdering av alternative løsninger For planfri kryssing av jernbanen er det også vurdert kryssing med bru over jernbanen, som lå inne i kommunedelplanen. Med bakgrunn i vedtak i Øyer kommunestyre, blant annet i forbindelse med behandling av KU og kommunedelplan i 2000, samt innspill fra næringslivet, ble en undergang (kulvert) lenger nord vurdert. Etter en samlet vurdering av landskapet, kostnader, nærhet til meieriet etc. er det besluttet å regulere planfri kryssing som kulvert under jernbanen. 2.6.4 Kulturminner Flere bygninger med verneinteresse ligger langs rv.254 inntil planområdet, og jernbaneverket arbeider med en verneplan for Tretten stasjonsby. Vi er ikke kjent med at veganlegget vil komme i konflikt med kulturminner. Kulturseksjonen i Oppland fylkeskommune har meldt fra om at det ikke er registrert automatisk fredete kulturminner i det aktuelle området. Dersom det i forbindelse med utbyggingen oppdages automatisk fredede kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 m. Det er viktig at de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunens kulturavdeling, jfr lov om kulturminner 8, annet ledd. Statens vegvesen Region Øst 9. mai 2005
Reguleringsplan for rv.254 Tretten bru og jernbaneundergang i Øyer kommune Side 5 2.6.5 Friluftsliv Veganlegget fører ikke til endringer i forholdene for friluftslivet. 2.6.6 Barn og unges interesser Med bygging av sammenhengende fortau fører veganlegget fører til at barn og unge får en mye tryggere veg og ferdes på. Denne brukes blant annet til skoleveg. Utover dette medfører ikke planen vesentlige endringer for barn og unges interesser. 2.7 HMS (helse, miljø og sikkerhet) Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål, at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker og miljø påføres skade. For gjennomføring av dette prosjektet vil risikofylte arbeidsoperasjoner blant annet være arbeid i og langs Lågen, arbeid ved jernbane og arbeid nært trafikkert veg. Som en del av detaljprosjektering og arbeid med byggeplan skal risikofylte arbeidsoperasjoner vurderes videre. Siden deler av arbeidene foregår inntil / i Lågen må det også stilles strenge krav for å påse at ikke elva og omgivelsene forurenses. Elva er et viktig naturvernområde for fugleliv og har også viktige fiskebestander. Naboer til anlegget må skjermes best mulig mot støy og støv. 2.8 Eiendomsinngrep 2.8.1 Arealberegning Gårds- og bruksnummer og grenser for den enkelte eiendom er påført reguleringsplanen i den grad en kjenner til disse. Eiendomsområdet blir satt til minimum 1,0 meter utenfor fyllingsfot eller skjæringstopp. Minimumsavstand fra vegkant er 3,0 meter. Beregning av areal som skal danne grunnlag for grunnerstatning vil bli oppmålt og beregnet senere, i forbindelse med grunnervervet. 2.8.2 Bygninger Planforslaget medfører ikke innløsning eller fjerning av noen bygninger. 2.8.3 Grunneierliste Navn på kjente grunneiere som blir berørt av vegprosjektet, og nære naboer til dette, er påført plankartet. Statens vegvesen Region Øst 9. mai 2005
Reguleringsplan for rv.254 Tretten bru og jernbaneundergang i Øyer kommune Side 6 VEDLEGG: Reguleringsbestemmelser Reguleringskart Forprosjekt for konstruksjoner Perspektivskisse for ny jernbaneundergang Statens vegvesen Region Øst 9. mai 2005
Reguleringsbestemmelser for rv.254 Tretten bru og jernbaneundergang i Øyer kommune Side 1 2 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER FOR RV.254 TRETTEN BRU OG JERNBANEKRYSSING I ØYER KOMMUNE (endret etter offentlig ettersyn) 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Reguleringsplanen består av ett plankart med tegnforklaring og disse reguleringsbestemmelser. Regulert område (planområde) er vist med reguleringsgrense på reguleringskartet, datert 17. mars 2005. I området innenfor reguleringsgrensen gjelder disse bestemmelsene sammen med plan- og bygningsloven (pbl). 1.2 Planområdet reguleres til følgende formål: Offentlige trafikkområder (pbl 25 første ledd nr. 3): - Kjøreveg - Gang- og sykkelveg - Annet trafikkareal Friområder (pbl 25 første ledd nr.4): - Park Fareområder (pbl 25 første ledd nr.5): - Høgspentlinjer Spesialområder (pbl 25 første ledd nr 6): - Private veger Fellesområder (pbl 25 første ledd nr. 7) - Felles avkjørsel Kombinerte formål, midlertidige anleggsområder (pbl 25 andre ledd) - Friområde, park / Offentlig trafikkområde, annet trafikkareal - Byggeområde, industri / Offentlig trafikkområde, annet trafikkareal - Landbruksområder, jord- og skogbruk / Offentlig trafikkområde, annet trafikkareal - Spesialområde, naturvernområde (vernet i medhold av naturvernloven, vedtak 12.10.1990) / Offentlig trafikkområde, annet trafikkareal 1.3 Dersom det i forbindelse med utbyggingen oppdages fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 10 meter. Det er viktig at de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelsen. Melding om funn skal straks sendes til fylkeskommunens kulturavdeling, jfr. lov om kulturminner 8, annet ledd. 2.1 I offentlige trafikkområder kan det anlegges kjøreveger med kryss, bruer, kulverter, gangveger, bussholdeplasser, parkeringsplasser, etc. Her inngår også annet nødvendig trafikkareal som fylling, skjæring, åpne og lukkede grøfter for drenering og overvann, murer, stabiliserende tiltak o.l. I anleggsfasen kan alle offentlige trafikkområder benyttes til riggplass, område for mobile pukk- og asfaltverk, mellomlagring av alle typer masser, anleggsveger, midlertidige graveskråninger, midlertidige vegformål etc. 3 FRIOMRÅDER 3.1 I område regulert til park skal det være park som er tilgjengelig for allmennheten. Ved opparbeidelsen skal det bevares mest mulig av eksisterende stasjonspark (trær etc.). Videre skal det foretas en stedstilpasset opparbeidelse av resterende areal som nå reguleres til park. Før arbeidene starter skal det lages en plan for utforming og innhold i parken. Planen skal utarbeides i samråd med Jernbaneverket. 4 FAREOMRÅDER 4.1 Fareområder gjelder sikkerhetsområder ved høgspentlinjer (luftstrekk eller jordkabel). Tiltak i dette området skal godkjennes av linjeeier. 5 SPESIALOMRÅDER 5.1 Private veger eies og vedlikeholdes av eiere(e) av vegen. Vegene kan benyttes av grunneiere og andre som har rett til bruk av dem. Ved bygging av veganlegget kan private veger benyttes til massetransport og anleggstrafikk. Etter avslutning av anleggsarbeidene skal Statens vegvesen istandsette alle private veger til opprinnelig standard. 6 FELLESOMRÅDER 6.1 Felles avkjørsler er merket FA1 og FA2, og skal nyttes som felles atkomstveger for disse eiendommene (angitt med gårdsnummer/bruksnummer), samt eventuelle øvrige rettighetshavere: FA1: 130/16 130/37 154/6 FA2: 130/68 130/26 Statens vegvesen Region Øst 9. mai 2005
Reguleringsbestemmelser for rv.254 Tretten bru og jernbaneundergang i Øyer kommune Side 2 6 KOMBINERTE FORMÅL 6.1 Områder regulert til friområde, park / offentlig trafikkområde, annet trafikkareal kan i anleggsfasen benyttes til riggplass, mellomlagring av alle typer masser, anleggsveger, midlertidige graveskråninger, midlertidige vegformål etc. Etter avsluttet anleggsperiode gjelder det permanente regulerte formål som er friområde, park. 6.2 Områder regulert til byggeområde, industri / offentlig trafikkområde, annet trafikkareal kan i anleggsfasen benyttes til riggplass, mellomlagring av alle typer masser, anleggsveger, midlertidige graveskråninger, midlertidige vegformål etc. Etter avsluttet anleggsperiode gjelder det permanente regulerte formål som er byggeområde, industri. 6.3 Områder regulert til landbruksområder, jord- og skogbruk / offentlig trafikkområde, annet trafikkareal kan i anleggsfasen benyttes til riggplass, område for mobile pukk- og asfaltverk, mellomlagring av alle typer masser, anleggsveger, midlertidige graveskråninger, midlertidige vegformål etc. Etter avsluttet anleggsperiode gjelder det permanente regulerte formål som er landbruksområder, jord- og skogbruk. 6.4 Områder regulert til spesialområde, naturvernområde (vernet i medhold av naturvernloven, vedtak 12.10.1990) / offentlig trafikkområde, annet trafikkareal kan i anleggsfasen benyttes til midlertidig utfylling i elveløpet for atkomstveg, riggplass, lager og arbeidsområde for brubygging. Den midlertidige utfyllingen kan ligge ute en vintersesong fra 1. oktober til 1. mai Før utfyllingen starter skal elvebunnen måles inn med høyder, og elvebunnen skal tilbakeføres til sine opprinnelige dybder etter at utfyllingen er fjernet. Dette skal dokumenteres med innmålinger av ferdig elvebunn. Tilstanden for elvebunnen skal også dokumenteres med bilder før utfyllingen starter. Fyllmassene for utfyllingen bør bestå av steinmasser. Fyllmasser skal ikke inneholde finstoff mindre enn 20 mm. Planlegging og gjennomføring av anleggsarbeidene i Lågen skal skje i samråd med fylkesmannens miljøvernavdeling. Etter avsluttet anleggsperiode gjelder det permanente regulerte formål som er spesialområde, naturvernområde ( vernet i medhold av naturvernloven, vedtak 12.10.1990). Statens vegvesen Region Øst 9. mai 2005
Statens vegvesen Reguleringsplan E6 Tingberg - Tretten Oppland Forprosjekt: Tretten bru 2. mars 2005
Statens vegvesen E6 TINGBERG - TRETTEN FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER TRETTEN BRU Side 1 av 3 INNHOLD 1 Generelt... 2 2 Grunnlagsmateriale... 2 3 Forutsetninger... 2 3.1 Belastninger og dimensjonering... 2 3.2 Grunnforhold... 2 3.3 Geometriske data... 2 3.4 Rekkverk... 2 3.5 Trafikkavvikling i byggefasen... 2 3.6 Utforming... 3 4 Beskrivelse av løsning... 3 4.1 Konstruksjonsløsning... 3 4.2 Byggemetode... 3 4.3 HMS i byggeperioden... 3 VEDLEGG: Tegning K1000
Statens vegvesen E6 TINGBERG - TRETTEN FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER TRETTEN BRU 1 Generelt Forprosjektet omhandler ny bru over Lågen ved Tretten. Dagens bru er smal med bare ett kjørefelt og en påhengt gangbane. Brua er ei fagverksbru i stål i to spenn med spennvidder på 80 meter og 40 meter. Stålfagverket er tidligere forsterket for å kunne tåle dagens trafikk. Brua er i dag forlenget med et sidespenn i betong, som går over dagens E6. På grunn av bruas generelle dårlige tilstand og kapasitet skal den erstattes av ei ny bru. Statens vegvesen Region øst utarbeider reguleringsplan for ny E6 på parsellen Tingberg - Tretten. Strekningen ligger delvis langs dagens E6 i området fra Tingberg og ca. 5 km nordover før den går i tunnel gjennom Skarsmoen mot Tretten. Den nye E6 skal planlegges som tofelts motorveg, men bruene klargjøres for å kunne spenne over et smalt firefelts profil med profilbredde 16 m. Ny E6 vil få konsekvenser for konstruksjonene som krysser dagens profil. I den forbindelse har Norconsult utarbeidet forprosjekt for følgende konstruksjoner: Øyer bru, ombygging av eksisterende betongbjelkebru Tingberg kryss, overgangsbru i betong Tretten kryss, overgangsbru i betong Tretten bru over Lågen, ny bru i tre Jernbaneundergang ved Tretten stasjon for rv 254. Dette forprosjektheftet omhandler: Tretten bru Forprosjektet er basert på et skisseprosjekt som ble gjennomført vinteren 2003/2004 hvor Statens vegvesen og Plan arkitekter AS deltok. Forprosjektet er gjennomført vinteren 2004/2005 hvor Statens vegvesen, Plan arkitekter AS, og Norconsult AS har samarbeidet i en prosjekteringsgruppe. I arbeidet fram til valgt løsning er flere alternative løsninger vurdert ut fra arkitektoniske, tekniske og økonomiske kriterier før gruppa har kommet fram til en anbefalt løsning for hvert byggverk. Nevnte skisseprosjekt er dokumentert i forprosjektrapporten tilhørende reguleringsplanen for E6 Tingberg - Tretten. 2 Grunnlagsmateriale Forprosjektrapport til reguleringsplan, E6 Tingberg - Tretten Foreløpig detalj- og reguleringsplan utarbeidet av Statens vegvesen Region øst, datert 18.02.2004 Digitalt grunnlag, mottatt av Statens vegvesen Region øst Mulighetsstudie for overgangsbruer og viltkryssinger, Statens vegvesen Region øst, Plan arkitekter og Norconsult, april 2003. 3 Forutsetninger 3.1 Belastninger og dimensjonering Side 2 av 3 Lastforskrifter for bruer og ferjekaier i det offentlige vegnett, Statens vegvesens håndbok 184, versjon 2001-1. Prosjekteringsregler for bruer, Statens vegvesens håndbok 185, versjon 2001-1. 3.2 Grunnforhold Det forutsettes å benytte eksisterende landkar og pilar på vestsiden. Landkar er fundamentert på treflåte mens pilar er fundamentert på trepeler og flåte. Det forutsettes etablert ny pilar og nytt landkar på østsiden. Både nytt landkar og ny pilar forutsettes fundamentert på såler. Forut for dette forprosjektet gjorde Norconsult AS, på oppdrag fra Statens vegvesen, en vurdering av bæreevne for eksisterende fundamenter. Behov for ytterligere grunnundersøkelser forutsettes vurdert i forbindelse med byggeplan. 3.3 Geometriske data Ny E6 bygges som 2 - felts motorveg med total vegbredde 10 meter. Tretten bru krysser vinkelrett over E6 i et sidespenn. Senterlinje bru er rett i horisontalplanet og i vertikalplanet har den en jevn stigning på 14,9 promille. Utenfor grøftene på E6 er det skjæring i løsmasser med helning 1:2. Tretten bru skal prosjekteres med føringsbredde 7,5 meter og 2,5 meters oppbygd fortau. Frihøyde under brua skal være minst 4,9 meter for et firefelts profil med totalbredde 16 m. Vi har valgt en frihøyde på over 5,7 m for å unngå å dimensjonere fagverket for påkjøringskrefter. 3.4 Rekkverk Iht. rekkverksnormalen skal det monteres kjøresterkt rekkverk langs sidene av E6 dersom konstruksjonen kommer innenfor sikkerhetssonen, som er 8 meter målt fra hvitstripa. For Tretten bru vil pilaren og landkaret ligge utenfor sikkerhetssonen for E6, også dersom E6 utføres som en firefelts veg med totalbredde 16 m. På brua (begge sider) skal det være kjøresterkt brurekkverk i klasse H2. På gangbanesiden skal også rekkverket tilfredstille kravene til tetthet og klatreuvennlighet i henhold til kravene for gs-rekkverk på bruer. 3.5 Trafikkavvikling i byggefasen Brua bygges på eksisterende pilar og landkar på vestsiden, i eksisterende trase. Det er nødvendig med etablering av ny pilar og nytt landkar på østsiden. Brua forutsettes bygd på vinterstid i perioden oktober til mai. Med god planlegging av selve byggefasen vil det være mulig å utføre en del av disse fundamentarbeidene mens
Statens vegvesen E6 TINGBERG - TRETTEN FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER TRETTEN BRU gamlebrua står. Varigheten på stengeperioden vil dermed kunne komprimeres noe i forhold til total byggetid. Lokaltrafikken forutsettes avviklet på øvrig vegnett på vestsiden og nærmeste kryssing over Lågen blir da brua på Tingberg. Det forutsettes utbedringstiltak på eksisterende vegsystem på vestsiden. Det vil videre bli gjort ekstra tiltak med bussruter etc. for å avikle spesielt skoletrafikk. Viktig her er varsling i god tid, og god planlegging. Ny bru vil spenne over E6 og trafikken må også her legges om i kortere tidsintervaller. Statens vegvesen Region øst har gjennomført flere lignende bruprosjekter over Glomma i senere tid og har følgelig god erfaring med slike problemstillinger. 3.6 Utforming Eksisterende bru er et landemerke både lokalt for tettstedet Tretten og i forhold til fjernvirkning fra E6 både fra nord og sør. Disse parameterne legger naturlig nok føringer for utforming av den nye Tretten bru og dette er sterkt vektlagt i planleggings- og utviklingsfasen. Grepet med å gjenbruke eksisterende fundamenter gir også føring for valg av blant annet overliggende bærekonstruksjon. Eksisterende Tretten bru er utført som overliggende fagverkskonstruksjon i stål. Det er naturlig å videreføre fagverksprinsippet i den nye brua og det er valgt tre som byggemateriale. 4 Beskrivelse av løsning 4.1 Konstruksjonsløsning Utformingen av brua har vært styrt av ulike rammebetingelser. De ulike rammebetingelsene er som følger: Brua skal ligge i eksisterende trase Kort byggetid Ønske om sterk nær- og fjernvirkning Gjenbruk av eksisterende landkar og pilar på vestsiden av elva Ingen endring av dagens elveløp Side 3 av 3 Landkaret på vestsiden beholdes også slik det er i dag med en mindre ombygging i toppen for å kunne ta i mot en bredere overbygning. Nytt landkar på østsiden må flyttes nærmere krysset til lokalvegen slik at det forberedes for en framtidig utvidelse til smalt 4-felt på E6. Dette landkaret ligger på land og vil ikke berøre elveløpet. Landkaret fundamenteres på såle direkte på løsmasser. Bremsekrefter overføres fra dekket og direkte til fundamentene. Sidekrefter i bærekonstruksjonen føres via stive stålrammer inn i dekket og videre ned i fundamentene. Brua prosjekteres med et ensidig fall på 1 %. Brua utføres med et rekkverk i tre i klasse H2. Det er ikke behov for rekkverk langs E6 selv med firefelts veg, siden pilar og landkar ligger utenfor sikkerhetsavstanden på 8 m. 4.2 Byggemetode Brua forusettes bygd med gjennomprøvde metoder. Det må etableres riggplasser i elva, fra land og ut til og med pilaren fra begge sider. Både demontering av eksisterende bruoverbygning og montasje av den nye vil i stor grad skje ved hjelp av store mobilkraner fra begge disse fyllingene. På vestsiden reguleres adkomst inn fra Tine s eiendom mens det på østsiden må etableres tilkomst både i og langs E6. Byggingen forutsettes utført på vinterstid. Denne tida på året er den mest stabile i forhold til lav og stabil vannstand. Tele i bakken gir også en mye bedre bæreevne for tungt mekanisk utstyr. 4.3 HMS i byggeperioden Valg av løsninger baserer seg på anerkjente byggemetoder og konstruksjonsprinsipper og ansees ikke til å ha spesielle utfordringer i forhold til HMS. Det anses derfor ikke nødvendig å iverksette noen spesielle HMS-tiltak for dette prosjektet, ut over det som er vanlig for bygging av slike konstruksjoner over vassdrag. Brua skal oppfylle alle disse rammene og samtidig ha en god form og en byggemetode som tilfredstiller kravene i forhold til HMS. Kombinasjonene krav om kort byggetid, spennlengder og en mulig gjenbruk av eksisterende landkar og pilar, gjorde at materialvalget falt på tre. En overbygning av tre har en lav egenvekt og eksisterende pilarer kan benyttes. I tillegg vil sterk grad av prefabrikasjon ha relativt kort byggetid. Resultatet ble ei trespenns fagverksbru i tre. Lengste spennvidde er 70,2 meter og sidespennene er på 40 m og 36,8 m. Fagverket er utformet med en linseprofil som strekker seg over både Lågen og E6. På grunn av landskapets asymmetriske form, har vi valgt å gi linsen et tyngdepunkt som ligger nærmere den vestlige pilaren, enn midt i hovedspennet. Brudekket utføres som ei tverrspent plate i limtre med spennvidder mellom tverrbærerne på 7,8 m i hovedspennet og en avtrapping inn mot landkarene i sidespennene. Eksisterende pilar ute i elva på vest sida er i god teknisk stand og er valgt å gjenbrukes slik de står i dag. Dette gir mindre inngrep i elva og uforandret strømningsforhold i forhold til dagens situasjon. Pilaren på østsiden er ombygd allerede en gang tidligere og har ikke samme utforming som den vestlige. Det er derfor valgt å ikke gjenbruke denne. Vi har valgt å flytte den nye pilaren ca 10 m lengre ut i elva. Dette vil ikke endre strømningsforholdene vesentlig i forhold til dagens situasjon, siden ny pilar får mindre utbredelse enn dagens pilar. Ved å flytte pilaren oppnås det en bedre balanse i spenninndelingen. Den nye pilaren vil bli slank i forhold til den forholdsvis kraftige gamle pilaren i tørrmurt naturstein på vestsiden. Ny pilar forutsettes fundamentert på såle. De to ulike pilarene vil spille på lag og understreke situasjonens asymmetri.
Statens vegvesen Reguleringsplan E6 Tingberg - Tretten Oppland Forprosjekt: Kulvert under jernbanen ved Tretten stasjon 2. mars 2005
Statens vegvesen E6 TINGBERG - TRETTEN FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER KULVERT UNDER DOVREBANEN VED TRETTEN STASJON Side 1 av 3 INNHOLD 1 Generelt... 2 2 Grunnlagsmateriale... 2 3 Forutsetninger... 2 3.1 Belastninger og dimensjonering... 2 3.2 Grunnforhold... 2 3.3 Geometriske data... 2 3.4 Rekkverk... 2 3.5 Trafikkavvikling i byggefasen... 2 3.6 Utforming... 2 4 Beskrivelse av løsning... 3 4.1 Konstruksjonsløsning... 3 4.2 Byggemetode... 3 4.3 HMS i byggeperioden... 3 VEDLEGG: Tegning K3000
Statens vegvesen E6 TINGBERG - TRETTEN FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER KULVERT UNDER DOVREBANEN VED TRETTEN STASJON 1 Generelt Forprosjektet omhandler kryssing av Dovrebanen med rv 254 ved Tretten stasjon. Rv 254 legges om slik at kryssingen av jernbanesporet kommer nærmere Tretten stasjon enn dagens plankryssing. Dette er gjort blant annet for å kunne møte den bratte stigningen som vegen har etter jernbanekryssingen. Statens vegvesen Region øst utarbeider reguleringsplan for ny E6 på parsellen Tingberg - Tretten. Strekningen ligger delvis langs dagens E6 i området fra Tingberg og ca. 5 km nordover før den går i tunnel gjennom Skarsmoen mot Tretten. Den nye E6 skal planlegges som tofelts motorveg, men bruene klargjøres for å kunne spenne over et smalt firefelts profil med profilbredde 16 m. Ny E6 vil få konsekvenser for konstruksjonene som krysser dagens profil. I den forbindelse har Norconsult utarbeidet forprosjekt for følgende konstruksjoner: Øyer bru, ombygging av eksisterende betongbjelkebru Tingberg kryss, overgangsbru i betong Tretten kryss, overgangsbru i betong Tretten bru over Lågen, ny bru i tre Jernbaneundergang ved Tretten stasjon for rv 254. Dette forprosjektheftet omhandler: Kulvert under jernbanen ved Tretten stasjon Forprosjektet er basert på et skisseprosjekt som ble gjennomført vinteren 2003/2004 hvor Statens vegvesen og Plan arkitekter AS deltok. Forprosjektet er gjennomført vinteren 2004/2005 hvor Statens vegvesen, Plan arkitekter AS, og Norconsult AS har samarbeidet i en prosjekteringsgruppe. I arbeidet fram til valgt løsning er flere alternative løsninger vurdert ut fra arkitektoniske, tekniske og økonomiske kriterier før gruppa har kommet fram til en anbefalt løsning for hvert byggverk. Nevnte skisseprosjekt er dokumentert i forprosjektrapporten tilhørende reguleringsplanen for E6 Tingberg - Tretten. 3 Forutsetninger 3.1 Belastninger og dimensjonering Side 2 av 3 Lastforskrifter for bruer og ferjekaier i det offentlige vegnett, Statens vegvesens håndbok 184, versjon 2001-1. Prosjekteringsregler for bruer, Statens vegvesens håndbok 185, versjon 2001-1. Jernbaneverkets prosjekteringsregler for bruer, JD 525 Teknisk regelverk. 3.2 Grunnforhold Det forutsettes direkte fundamentering av kulverten på stedlige masser. Behov for ytterligere grunnundersøkelser forutsettes vurdert i forbindelse med byggeplan. 3.3 Geometriske data Rv 254 legges nærmere Tretten stasjon enn dagens plankryssing for blant annet å kunne takle den kraftige stigningen riksvegen har etter kryssingen av jernbanen. Kulverten krysser jernbanen i en kurve med radius 45 m, mellom to klotoider. Utenfor grøftene på rv 254 er det skjæring i løsmasser med helning 1:2. Kulverten skal prosjekteres med føringsbredde på minimum 7,5 meter og 3 meters fortau. På grunn av kurven får kulverten en breddeutvidelse på vestsiden. Frihøyde i kulverten skal være minst 4,9 meter. 3.4 Rekkverk På kulverten skal det monteres sikringsrekkverk i henhold til jernbaneverkets regler langs med sporene. 2 Grunnlagsmateriale Forprosjektrapport til reguleringsplan, E6 Tingberg - Tretten Foreløpig detalj- og reguleringsplan utarbeidet av Statens vegvesen Region øst, datert 18.02.2004 Digitalt grunnlag, mottatt av Statens vegvesen Region øst Mulighetsstudie for overgangsbruer og viltkryssinger, Statens vegvesen Region øst, Plan arkitekter og Norconsult, april 2003. Det skal være rekkverk mellom gangbanen og kjørebanen gjennom kulverten der fortauet ligger høyere enn standard oppbygd fortaushøyde. 3.5 Trafikkavvikling i byggefasen Jernbaneverket stiller krav om at det alltid skal være trafikk på ett spor i anleggsperioden. Spor tre (vest) kuttes nord for undergangen og får også tilknytning bare fra nord. Spor 1 og 2 har trafikk vekselvis mens arbeidet med undergangen pågår i den andre sportraseen. Det skal kjøres med redusert toghastighet forbi anlegget i byggeperioden. 3.6 Utforming Føringer for utforming av konstruksjonen er gitt ut fra Jernbaneverkets krav til utforming av jernbanebruer og krav til frihøyder, ballasttykkelser og føringsbredder for vegen. Kulverten har svært mye endring i geometrien
Statens vegvesen E6 TINGBERG - TRETTEN FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER KULVERT UNDER DOVREBANEN VED TRETTEN STASJON Side 3 av 3 og en har av den grunn valgt å lage en enkel konstruksjon slik at konstruksjonen ikke fremstår som uryddig med ulike valg av radier, helninger og vinkler. Undergangen krysser med veldig skrå vinkel og har vært utfordrende å designe spesielt i forhold til opptak av terrenghøydeforskjeller, eksisterende bebyggelse, bevaring av verneverdig park, frisikt krav og vingemurutforming. 4 Beskrivelse av løsning 4.1 Konstruksjonsløsning Kulverten utføres som en plasstøpt rammekonstruksjon i betong. Spennvidden varierer mellom 21,0 meter og 16,0 m på grunn av breddeutvidelsen av vegen. På grunn av lengden på hovedspennet er det mest optimalt at taket i kulverten blir spennarmert. Takplata utformes som to betongtrau, et for hvert spor. Trauet får en konstant platetykkelse på 400 mm og bjelkene vil være spennarmerte. Takplata er støpt monolittisk med veggene i kulverten. Fortauet er valgt å legges høyere enn vegbanen gjennom kulverten for å øke trafikksikkerheten for de myke trafikkantene og for at de skal få en mindre høydeforskjell ved kryssingen av jernbanen. Bremsekrefter og sidekrefter tas i veggene. Kuverten prosjekteres med varierende ensidig fall gjennom kulverten og med lavbrekk ved kulvertåpningen på østsiden. To av vingemurene ligger langs jernbanesporene og de to andre ligger parallelt rv254. 4.2 Byggemetode Det legges opp til at kulverten bygges i to trinn. Det etableres en spuntvegg mellom sporene som også skal fungere som en sikringsskjerm i byggeperioden. Togtrafikken går på sporet på andre siden av spuntveggen mens den ene halvdelen av kulverten plassbygges. Når den ene halvparten av kulverten er støpt, legges trafikken om til den nye konstruksjonen og neste halvdel kan bygges. Spuntveggen blir stående permanent ved at begge de to kulverthalvdelene støpes inntil. Når hele kulverten er ferdig skjæres spunten vekk i flukt med kulvertvegger og tak både ut- og innvendig. Kulverten kan bygges på stedet med de forhåndsregler som er vanlig å ta ved arbeider i nærheten av jernbanen. Det vil bli stilt krav om at Jernbaneverkets regler for arbeider i og nær spor vil bli fulgt.. Utover dette anses derfor byggingen av kulverten som oversiktlig og greitt gjennomførbar med tradisjonelle metoder. 4.3 HMS i byggeperioden Valg av løsninger baserer seg på anerkjente byggemetoder og tekniske konstruksjonsprinsipper og anses ikke til å ha spesielle utfordringer i forhold til HMS. Imidlertid vil nærføringen av togtrafikk i anleggsperioden føre til sikkerhetsrisiko. Skjerming mot denne trafikken og spesielt strømførende installasjoner vil være nødvendig og påkrevd. Dette er foreslått gjennomført med en totalavskjerming av spor i drift med en fysisk vegg utført som en spuntvegg som forblir permanent i konstruksjonen. Det har i planleggingsfasen vært et tett samarbeid med Jernbaneverket og løsningene har framkommet som et resultat av dette. Byggeplanen og selve byggefasen vil kreve mer inngående sikkerhets- og risikovurderinger og detaljert beskrivelse av opplegg og metoder.