Beskrivelse og bestemmelser

Transkript

1 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS RIKSVEG 33 FRA NERMOEN TIL BAGGERUDMOEN Beskrivelse og bestemmelser I medhold av plan- og bygningslovens 12-1 har Nordre Land kommunestyre i sak.. vedtatt reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs riksveg 33 fra Nermoen til Baggerudmoen med tilhørende bestemmelser. Bestemmelsene følger i dette dokumentet slik de er vedtatt av kommunestyret. Dokka, den Ordfører 1 av 10

2 Innholdsfortegnelse BESKRIVELSE OG BESTEMMELSER... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 FORORD PLANBESKRIVELSE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET DAGENS SITUASJON BESKRIVELSE AV PROSJEKTET FORHOLDET TIL ANDRE PLANER VURDERING AV KONSEKVENSER PLANLØSNINGER TRASÉVALG VURDERING AV ALTERNATIVE KRYSNINGSPUNKT MED RIKSVEGEN VEGSTANDARD ENDRING I AVKJØRSLER GRUNNERVERV AREALBESLAG MIDLERTIDIG ANLEGGSBELTE BYGNINGER PARTSLISTE REGULERINGSBESTEMMELSER GENERELLE BESTEMMELSER PLANOMRÅDET REGULERINGSFORMÅL KULTURMINNER BEBYGGELSE OG ANLEGG IDRETTSANLEGG SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR LANDBRUKSOMRÅDER HENSYNSSONER SIKRINGSSONE - FRISIKT MIDLERTIDIG BÅNDLEGGING - ANLEGGSBELTE av 10

3 Forord Nordre Land kommune legger i samråd med Statens Vegvesen Region øst fram detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs rv. 33 fra Nermoen til Baggerudmoen, jfr. PBL Hensikten med planen er å fastsette gang- og sykkelvegens beliggenhet og utforming i detalj. En godkjent reguleringsplan er grunnlaget for eiendomsinngrep som er nødvendig for å få gjennomført tiltaket. Planleggingen er utført i et samarbeid mellom Nordre Land kommune og Statens vegvesen. Planen vil bli behandlet etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Kunngjøring av at reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn gjøres kjent gjennom lokalavis samt brev til grunneiere og offentlige etater. 3 av 10

4 1 Planbeskrivelse 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Dagens situasjon Rv. 33 gjennom Nordsinni er en del av vegforbindelsen mellom Gjøvikregionen og Valdres. Gang- og sykkelvegen langs riksveg 33 fra Dokka stopper i dag ved bebyggelsen ved Nordsinni Ungdomslokale, og syklende og gående må derfor benytte vegbanen videre vestover. På Baggerudsmoen ligger et idrettsanlegg og det ligger en badeplass langs elva Etna (v/øiom) som er et mye brukt rekreasjonsområde for kommunens befolkning. I tillegg til idrettsanlegg, badeplass og eksisterende boliger er det i området hvor dagens gangveg slutter godkjent en reguleringsplan, Bjørkelykkja, som legger opp til ca. 15 nye boligtomter. På sørsiden av riksvegen ligger det i dag en kommunal barnehage. Mangelen på gang- og sykkelveg utgjør en fare for myke trafikanter på strekningen, samtidig som det er med på å senke trafikkflyten på riksvegen. Den aktuelle strekningen har til dels stor trafikk, både person- og tungtrafikk. Vegstandarden er god, og strekningen er i stor grad oversiktlig. Fartsgrensen på strekningen er i dag 70 km/t. En stor del av planområdet er dyrket mark og produktiv skog, med lite bebyggelse i nærheten av vegen Beskrivelse av prosjektet Initiativet til gang- og sykkelveg langs Nordsinni kom fra arbeidet med trafikksikkerhetsplanen for Nordre Land som ble vedtatt I denne planen er gangveg langs riksveg 33 Nordsinni Baggerud et av tiltakene i kapittel 4 Tiltaksplan som har 1. prioritet når det gjelder riksveger. Gang- og sykkelvegen er på Nordre Land sin prioriteringsliste til Nasjonal transportplan Formålet med planarbeidet er å regulere nødvendig areal til gang- og sykkelveg for å sikre en mest mulig trygg ferdsel mellom enden på dagens gangveg ved Nermoen og Baggerudmoen. Den nye strekningen er på ca m. Grunnlaget for reguleringsplanen er en detaljplan utarbeidet av Statens vegvesen. Denne beskriver veglinjer, terrengtiltak og nødvendige konstruksjoner. Planen legger opp til planskilt krysning av riksvegen i kulvert under hovedvegen Forholdet til andre planer Det er ingen reguleringsplaner i området som påvirkes av denne. 4 av 10

5 I kommuneplanens arealdel er hele det aktuelle området avsatt til fremtidig masseuttak. I arealdelens beskrivelse under kapitlet om Viktige ledd i kommunikasjonssystemet står det at en forlengelse av gang- og sykkelvegen fra Nordsinni ungdomslokale til Baggerudmoen er viktig. Reguleringsplan for gang- og sykkelvegen er ikke avsatt i gjeldende arealdel, men kommunen har ved varsel om oppstart vurdert at planen ikke utløser konsekvensutredning. Det kom ikke inn signaler om vesentlige konsekvenser eller krav om konsekvensutredning da. På bakgrunn av dette velger kommunen å utelate utarbeidelse av planprogram. Hovedvegen (rv. 33) er plassert i holdningsklasse A; meget streng holdning til nye avkjørsler, og dette skal fortsatt gjelde. 1.2 Vurdering av konsekvenser Planarbeidet startet før ikrafttredelsen av ny plandel i plan- og bygningsloven ( ). Planen ble ved oppstart vurdert dit hen at den ikke ble omfattet av 2 (i gammel lov), planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, i Forskrift om konsekvensutredninger. I 3, punkt 1 b) sies det at dersom reguleringsplanen omfatter veger skal planen behandles etter forskriftens kapittel III dersom den kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn jf. kriteriene i 4. Etter vurdering i forhold til disse kriteriene konkluderes det med at konsekvensutredning ikke er nødvendig. Da planen ikke ble sendt på høring før ny plandel av plan- og bygningsloven (PBL) trådte i kraft, skal planen behandles etter ny lov. 4-1 i ny plandel i PBL sier at som et ledd i varsling av planoppstart skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Jf. vurderingen som ble gjort etter gammel lov, anses ikke planen å falle inn under denne paragrafen. Kulturminner Det er foreløpig ingen kjente kulturminner innenfor planområdet. Biologisk mangfold Det er ikke registrert spesielle naturverdier i området og det er ikke registrert spesielle forekomster av dyre- og planteliv i kommunens kart over biologisk mangfold. Friluftsliv En opparbeidelse av gang- og sykkelvegen gjør at man kan sykle/gå helt fra Dokka til Baggerudmoen uten å måtte ut på riksvegen. Dette vil gjøre badeplassen ved Øiom og idrettsanlegget ved Baggerudmoen lettere tilgjengelig. Den planlagte strekningen inngår også i en runde som mange sykler; fra Dokka, over til Vestsida ved Baggerudmoen og tilbake til Dokka langs vestsida av elva. Jord- og skogbruk Planen vil innebære omdisponering av noe dyrket mark og skog. Det vil ikke være snakk om så stort areal og den foreslåtte traseen vil ta minst mulig av dyrket mark. 5 av 10

6 Landskap Planforslaget er basert på tiltak langs dagens veg og medfører ikke store endringer i landskapsmessige forhold. Barn og unges interesser Bygging av gang- og sykkelveg vil bli en forbedring av trafikksikkerheten for barn og unge, særlig for brukerne av idrettsanlegget på Baggerudmoen. Støy Støyforholdene er vurdert, og anses å være uten relevans for planen. 1.3 Planløsninger Grunnlaget for reguleringsplanen er en detaljplan som blir utarbeidet av Statens vegvesen. Planen legger opp til planskilt krysning av riksvegen med føring av gang- og sykkelvegen i kulvert under hovedvegen Trasévalg Gang- og sykkelvegen er videreført på samme side som naturlig forlengelse av eksisterende gang- og sykkelveg (nordsiden av riksvegen) frem til svingen før Baggerud. Her krysser den under riksvegen i kulvert før den føres over bekkedal og inn på en eksisterende landbruksveg som går mellom riksvegen og idrettsplassen på Baggerudmoen. Siden er valgt ut fra vurderinger av krysningspunkt med riksvegen, og hensynet til en verneverdig steinmur langs åkerkanten på Baggerud (17/1) Vurdering av alternative krysningspunkt med riksvegen Alternativ 1 - videreført Med hensyn til Skogvang barnehage som ligger på sørsida av riksvegen hadde det ideelle vært å krysse riksvegen i nærheten av denne, men med bakgrunn i at de fleste barna blir kjørt til barnehagen og på grunnlag av følgende argumenter har man kommet frem til at kryssing nærmere Baggerudmoen er mest hensiktsmessig: Terrengformasjonene gjør at denne kryssingen blir minst arealkrevende. Man tar minst mulig dyrka mark, som er mye mer verdt enn skog (dyrka: ca. 15 kr/m 2, skog: ca 2 kr/m 2 ). Det er mindre sjanse for lekkasje til riksvegen med dette alternativet; dvs at det er vanskeligere for folk å gå av gangvegen og krysse riksvegen i plan. Det er lettere å få til en god drenering ved dette alternativet. Alternativ 2 - forkastet Et annet alternativ som har vært vurdert er krysning av riksvegen i et bekkedrag som går under riksvegen litt øst for planområdet. Dette alternativet ble vurdert som uaktuelt da noen boliger på nordsiden av riksvegen bruker gangvegen som adkomstveg. For å få til en undergang må man grave seg så mye ned at det vil bli bratt og uframkommelig for de som bruker gangvegen som adkomstveg. I dette alternativet vil gangvegen gå på sørsiden av riksvegen forbi en del hus. Husene ligger forholdsvis tett inntil vegen og det vil bli trangt. I tillegg vil man ved dette alternativet komme i 6 av 10

7 konflikt med vann- og avløpsledninger som krysser riksvegen i området hvor gangvegen må krysse riksvegen og strøm- og bredbåndskabler som ligger langs riksvegen på sørsiden Vegstandard Gang- og sykkelvegen er dimensjonert med utgangspunkt i kravene i Statens Vegvesens håndbok 017. Den vil i all hovedsak få 3 meter asfaltert flate pluss grøfteutslag. Der gang- og sykkelvegen får sambruk med landbruk utvides bredden til 4 meter Kulvert planfri kryssing Formtegning av kulvert er vedlegg til plan, og er grunnlag for bygging av denne Endring i avkjørsler Private avkjørsler som blir berørt av gang- og sykkelvegen vil bli tilpasset tiltaket, og i størst mulig grad bli opprettholdt slik de er i dag. Påkobling av gang- og sykkelvegen ved Nordsinni Ungdomslokale vil ikke medføre endring av avslutningen på dagens gang- og sykkelveg. Det anses som hensiktsmessig å få en naturlig stopp ved kryssing av den private adkomsten som forsyner en del boliger, og dermed har noe trafikk. Avslutning av gang- og sykkelvegen ved idrettsanlegget på Baggerudsmoen har fått en svingradius som skal gjøre det mulig for større kjøretøy som benytter landbruksvegen å svinge østover mot Dokka på rv Grunnerverv Arealbeslag Byggingen av gang- og sykkelvegen vil medføre inngrep utover dagens veggrunn. Grovt regnet vil tiltaket beslaglegge ca. 8,5 daa landbruksareal, hvorav ca. 5 daa er dyrket mark. Det vil i tillegg bli beslaglagt ca. 1 daa av annet arealformål. Det er 5 grunneiere som berøres av anlegget i større og mindre grad, Nordre Land kommune er en av dem (idrettsanlegg på Baggerudmoen). Resterende areal er landbruksareal. Fra Nermoen vil tiltaket beslaglegge noe dyrket mark fram til kryssing av rv. 33. Fra krysningen og frem til eksisterende landbruksveg vil tiltaket berøre noe skogareal, og det vil medføre noe utfylling av en bekkedal. Beregningen av areal som må erverves vil bli gjort som forberedelse til grunnervervet. 7 av 10

8 1.4.2 Midlertidig anleggsbelte Midlertidig anleggsbelte reguleres gjennomgående med en bredde på 5 m. For øvrig reguleres også midlertidig anleggsbelte for areal som må benyttes som omkjøringsareal under bygging av kulverten. De midlertidige anleggsbeltene skal settes i stand og tilbakeføres til grunneierne Bygninger Planforslaget medfører ikke innløsning eller fjerning av verken boliger eller uthus Partsliste Liste over grunneiere som vil bli direkte berørt av gang- og sykkelvegprosjektet: Gnr Bnr Navn Adresse Postnr Sted 16 1 Margit Rognerud Ankalterudslinna Dokka Sverre Øystein Lunden Nordsinni Dokka 17 1 Anders Storsveen Nordsinni Dokka 17 7 Audun Bratteng Nordsinni Dokka Nordre Land kommune Postboks Dokka 8 av 10

9 2 Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Generelle bestemmelser 2.2 Planområdet Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det område som er vist med plangrense på plankart i målestokk 1:1000 vedtatt i Nordre Land kommunestyre. Reguleringsplanen består av reguleringsplankartet med tegnforklaring og reguleringsbestemmelser. Innenfor planområdet gjelder disse bestemmelsene sammen med plan- og bygningsloven Det er ikke bestemmelser utover planområdet. Etter at denne reguleringsplanen er godkjent er det ikke mulig å gjøre privatrettslige avtaler som strider mot planen og bestemmelsene. Innenfor rammen i plan- og bygningsloven kan det faste planutvalget gi dispensasjon fra reguleringsplanen når det foreligger særskilte grunner for det. 2.3 Reguleringsformål Planområdet blir regulert til følgende formål, jf i plan- og bygningsloven: Bebyggelse og anlegg (pbl 12-5, 2. ledd nr.1) Idrettsanlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5, 2. ledd nr. 2) Kjøreveg Gang-/sykkelveg Annen veggrunn teknisk anlegg Kollektivholdeplass Landbruks-, natur og friluftsområder (pbl 12-5, 2. ledd nr. 5) Landbruksformål Hensynssoner (pbl 11-8 a, jf. 12-6) Sikringssone - frisikt Midlertidig båndlegging - anleggsbelte 2.4 Kulturminner Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeide straks stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringsavstand på 5 m, jfr Lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan foreta befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. 9 av 10

10 2.5 Bebyggelse og anlegg Idrettsanlegg Området kan benyttes til idrettsformål. 2.6 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur I trafikkområdene kan det anlegges kjøreveger og gang- og sykkelveger samt støyskjermingstiltak. Her inngår også annen veggrunn som fylling, skjæring, drenering, grøfter, bekkelukking, terrenggrøfter og andre tiltak for å hindre vann og isdannelse langs vegen, frisiktsoner og lignende. Mindre vesentlige endringer i skråningsutslag kan utføres som følge av utforutsigbare forhold som f. eks. dybde til fjell, grunnforhold m.v. Veglinjer, terrengtiltak og konstruksjoner er detaljert gjennom egen detaljplan utarbeidet av Statens Vegvesen. Den delen av gang- og sykkelvegen som er anlagt på eksisterende landbruksveg (med regulert bredde 4 m), kan benyttes for transport i nødvendig utstrekning for utøvelse av næringsbasert virksomhet. Område regulert til kjøreveg med påskrift PV (privat veg) eies og vedlikeholdes av brukerne av vegen. Ved bygging av veganlegget kan private veger benyttes til massetransport og anleggstrafikk. Etter avslutning av anleggsarbeidene skal Statens Vegvesen sørge for at private veger er i opprinnelig standard. 2.7 Landbruksområder Området kan benyttes til jord- og skogbruksformål. 2.8 Hensynssoner Sikringssone - frisikt Områder regulert til frisiktsoner i vegkryss er angitt med frisiktlinjer på kartet. Innenfor sonene skal det ikke være sikthinder Midlertidig båndlegging - anleggsbelte Områder med midlertidig båndlegging kan i anleggsdriften brukes som riggplass, mellomlagring av masser, anleggsveger samt midlertidig vegformål. Etter avsluttet anleggsperiode opphører midlertidig båndlegging og områdene istandsettes og tilbakeføres til sitt opprinnelige arealformål. 10 av 10