IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. DIGITAL KOMPETANSE OG DEN DIGITALE SKOLEHVERDAGEN... 5 2.1 BEHOVET FOR Å KUNNE MESTRE BRUK AV DIGITALE VERKTØY... 5 2.2 NASJONAL MÅLSETTING... 5 2.3 MÅLSETTINGER FOR OPPLÆRINGEN I DIGITALE VERKTØY I LK06... 6 Norsk... 6 Matematikk... 6 Religion, livssyn og etikk... 6 Naturfag... 6 Engelsk... 6 Samfunnsfag... 6 Fremmedspråk... 7 Kunst og håndverk... 7 Musikk... 7 Mat og helse... 7 Kroppsøving... 7 Fordypning i norsk... 7 Fordypning i engelsk... 7 Elevrådsarbeid... 7 Utdanningsvalg... 7 3. DEN DIGITALE HVERDAGEN I GRAN... 8 3.1 LOKALT PLANVERK... 8 3.2 OVERORDNEDE MÅL... 8 3.3 MÅL OG TILTAK 2011 2014 FOR SKOLEN I GRAN... 9 4. TRYGG OG FORNUFTIG BRUK AV INTERNETT... 12 4.1 VETTUG BRUK AV IKT... 12 4.2 IKT-SIKKERHET... 12 4.3 KILDEKRITIKK... 12 5. VIDEREUTVIKLING AV DIGITAL KOMPETANSE: PLAN FOR ELEVENE... 13 5.1 MÅL SLIK SKAL DET VÆRE... 13 5.2 DIGITAL KOMPETANSE FOR ELEVER BARNETRINNET... 13 5.3 DIGITAL KOMPETANSE FOR ELEVER UNGDOMSTRINNET... 17 6. ANBEFALTE ARBEIDSMÅTER... 20 6.1 MÅL SLIK SKAL DET VÆRE SAMT TILTAK... 20 6.2 ARBEIDSMÅTER OG TIPS TIL OPPLEGG FOR 1. 4. TRINN... 20 6.2.1 IKT 1. trinn... 20 6.2.2 IKT 2. trinn... 21 6.2.3 IKT 3. trinn... 21 6.2.4 IKT 4. trinn... 22 GRAN KOMMUNE 2 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
6.3 ARBEIDSMÅTER OG TIPS TIL OPPLEGG FOR 5. 7. TRINN... 24 6.3.1 Fagoppgave i norsk tekstdokument og itslearning... 24 6.3.2 To PowerPoint-presentasjoner... 25 6.4 ARBEIDSMÅTER OG TIPS TIL OPPLEGG FOR UNGDOMSTRINNET... 26 6.4.1 Digitale, tverrfaglige opplegg... 26 7. VIDEREUTVIKLING AV DIGITAL KOMPETANSE: PLAN FOR DET PEDAGOGISKE PERSONALET... 28 7.1 MÅL SLIK SKAL DET VÆRE SAMT TILTAK... 28 7.2 OVERSIKT OVER KOMPETANSEKRAV TIL LÆRERE... 28 8. KILDER... 31 GRAN KOMMUNE 3 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
1. INNLEDNING Gran kommunes plan for bruk av IKT i skolen 2011 2014 bygger i stor grad på felles IKT-plan for Lunner og Gran kommuner 2007 2009. Kapitlene om den nasjonale satsningen på IKT og føringene som ligger i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, er langt på vei beholdt. Det samme gjelder også kapitlet om nettvett, personvern og etikk samt mål- og tiltaksmatrisen i planperioden. Nytt i planen er at økonomidelen er tatt ut. De økonomiske vurderingene og målsettingene som må ligge til grunn for IKT-satsning i grunnskolen i Gran kommune, er tatt vare på i et eget dokument. Denne planen handler om de pedagogiske aspektene ved bruk av IKT i skolen. Den omtaler hva elevene forventes å tilegne seg av digital kompetanse på de ulike trinnene, og hvordan skolen må legge til rette for at denne læringen kan foregå. Planen inneholder tre nye kapitler. Kapittel 5 omhandler plan for progresjon i utviklingen av digital kompetanse for elevene. For barnetrinnet beskriver planen en utvikling over de sju årene innenfor sju områder: datakunnskap, Internett, itslearning, tekstbehandling, regneark, presentasjon og bilde, lyd, film. For ungdomstrinnet beskriver planen hvilken kompetanse elevene skal inneha etter 10. trinn i de ulike fagene. Som med annen kunnskapsbygging forutsettes det også på IKT-området at momenter fra tidligere årstrinn repeteres og jobbes videre med senere. Kunnskapen og ferdighetene vil ellers kunne bli glemt. Kapittel 6 omtaler noen anbefalte arbeidsmåter og tips til opplegg slik at elevene skal kunne tilegne seg den ønskede digitale kompetansen. Det styrende prinsippet for pedagogisk tilrettelegging er at helheten styrer over fragmentene. På samme vis som en kjøreskoleelev utsettes for det helhetlige trafikkbildet allerede første kjøretime, må elever utsettes for bruk av IKT i en meningsfull og helhetlig sammenheng fra første tastetrykk. Kapitlet gir derfor en pekepinn på hvordan dette kan gjøres på de ulike trinnene i skolen. Flere gode forslag vil lærerne kunne finne bl.a. på lærernes fellesområde på itslearning i Gran. Kapittel 7 beskriver den nødvendige digitale kompetansen for det pedagogiske personalet i Gran. Dette kapitlet er ment som en rettesnor for rektorene og IKT-kontaktene ved skolene i planlegging av kurs og annen kompetanseheving ved egen skole. Det gjøres oppmerksom på at det her beskrives et minstemål av ferdigheter. For mange lærere vil det være nødvendig med kompetanse som går ut over dette. Skolene oppfordres derfor til å lage egne kompetanseplaner for sitt personale. GRAN KOMMUNE 4 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
2. DIGITAL KOMPETANSE OG DEN DIGITALE SKOLEHVERDAGEN 2.1 BEHOVET FOR Å KUNNE MESTRE BRUK AV DIGITALE VERKTØY Samfunnet vårt har endret seg i takt med den digitale utviklingen. I dag er digitale verktøy grunnleggende for vår deltakelse og vårt virke i samfunnslivet. Wikipedia sier dette om digital kompetanse: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. (http://no.wikipedia.org/wiki/digital_kompetanse) Å mestre bruk av digitale verktøy er nødvendig for elevenes læring. I skolehverdagen må det derfor legges til rette for bruk av digitale verktøy. Dette må gjøres både ved at elevene får bruke den digitale kompetansen de innehar og ved å legge til rette for videre utvikling på det nivået elevene er. Opplæringen i bruk av digitale verktøy må favne at elevene skal ha et grunnlag for å mestre bruken av disse både her og nå samt etter endt utdanning. Etter hvert i elevenes læringsløp vil mange lærere oppleve at elevenes digitale ferdigheter overgår deres egen. Lærerne har derimot større fagkompetanse enn elevene og må la elevene bruke digitale verktøy i arbeidet med å erverve seg den fagkunnskapen. 2.2 NASJONAL MÅLSETTING Regjeringen sier dette om den digitale skolehverdagen i stortingsmelding nr. 31 (2007 2008) Kvalitet i skolen: Bruk av IKT i skolen: Det er viktig å få kunnskap om hvordan IKT bidrar til at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og hvordan IKT kan bidra til å forbedre kvaliteten i skolen. Det pedagogiske potensialet ved nye teknologier må dokumenteres og utforskes bedre, og informasjonsteknologien må ha en plass i skolen som gjenspeiler den sentrale samfunnsmessige betydningen av IKT. Alle elever må sikres like muligheter for å utvikle sine digitale ferdigheter, uavhengig av hjemmene. Skolen må ta barn og unges teknologibruk og vaner på alvor slik at skolen både kan gi elevene forutsetninger for en kritisk tilnærming til teknologien og for å ta i bruk IKT der hvor det kan være med på å gi motivasjon og variasjon. (s. 73) GRAN KOMMUNE 5 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
2.3 MÅLSETTINGER FOR OPPLÆRINGEN I DIGITALE VERKTØY I LK06 Læreplanverket for Kunnskapsløftet sier følgende om hva å kunne bruke digitale verktøy betyr i de ulike fagene (se http://www.udir.no/grep): Norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Matematikk Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. Religion, livssyn og etikk Å kunne bruke digitale verktøy i RLE er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger. Naturfag Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Engelsk Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. Samfunnsfag Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land. GRAN KOMMUNE 6 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
Fremmedspråk Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i fremmedspråk. Kunst og håndverk Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon. Musikk Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk. Mat og helse Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald. Kroppsøving Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når ein skal hente inn informasjon for å planleggje aktivitetar, dokumentere og rapportere. Fordypning i norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk fordypning er nødvendig for å mestre sammensatte tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og i redigering av tekster. I den sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bevisst bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan også støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Fordypning i engelsk Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk fordypning gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. Elevrådsarbeid Å kunne bruke digitale verktøy i elevrådsarbeid innebærer å utforske nettsteder, gjennomføre informasjonssøk, utøve kildekritikk og nettvett og velge relevant informasjon i faget. Bruk av digitale verktøy inkluderer digital presentasjon, publisering og kommunikasjon. Utdanningsvalg Å kunne bruke digitale verktøy i utdanningsvalg innebærer å finne, velge ut, bearbeide, ta vare på og presentere informasjon digitalt. GRAN KOMMUNE 7 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
3. DEN DIGITALE HVERDAGEN I GRAN 3.1 LOKALT PLANVERK Å telle antall pc-er, kameraer osv. i grunnskolen gir oss en oppfatning av hvordan det står til med utstyrsparken. Det sier likevel ikke noe om bruken av utstyret. Det hjelper lite med mye og godt utstyr dersom det ikke er i bruk. Vi mener det er viktig å spørre elevene om hvordan de oppfatter mulighetene til å bruke digitale verktøy i skolehverdagen. Gran kommune bruker Elevundersøkelsen i denne evalueringen. I Årsmelding 2010 for Gran kommune står det: Det skal utvikles mål knyttet til evaluering av IKT. I Elevundersøkelsen stilles det spørsmål om elevenes bruk av IKT på skolen, eksempelvis stilles spørsmålene: Er det mulig for deg å bruke PC/IKT/Internett på skolen når du trenger det? [ ] Grunnskoleleder mener det vil være hensiktsmessig å bruke disse faktorene og sette mål mot dem. (s. 31) I Kvalitetsplan for grunnskolen 2009 2012, vedtatt av kommunestyret i Gran i februar 2009, heter det at: Gran kommune legger til rette for at elevene tilegner seg den femte grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy i henhold til IKT plan for grunnskolen i Gran kommune. (s. 9) Målsettingen for dette arbeidet er beskrevet i de følgende avsnittene. 3.2 OVERORDNEDE MÅL Lærerne i Gran deler gode arbeidsmåter og undervisningsopplegg med hverandre. Arbeidet med utvikling av elevenes digitale kompetanse er bygd inn i og er en del av skolenes lokale fagplaner. Alle lærere i Gran gir elevene gode muligheter til å tilegne seg den digitale kompetansen som er en forutsetning for livslang læring og deltakelse i det digitale samfunnet. Skolene i Gran utvikler en kultur hvor elevene bruker IKT fortrolig og innovativt i læringsarbeidet og ved dette får økt læringsutbytte. Elevene får opplæring etter planen for videreutvikling av digital kompetanse for elevene (se kapittel 5). Skolen gjennomgår systematisk personvern, nettvett og etikk med ansatte, elever og foresatte. Skolenes IKT-infrastruktur er funksjonell og stabil. GRAN KOMMUNE 8 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
3.3 MÅL OG TILTAK 2011 2014 FOR SKOLEN I GRAN Skolene Mål slik skal det være Utdyping av mål Tiltak 2011 2014 Ansvarlig Skolene gjennomgår systematisk temaer som nettvett, personvern, kildekritikk og etikk. Det sikres at den enkelte ansatte, elev og forelder har en høy bevissthet rundt denne problematikken. Det utarbeides skriftlig avtale for hver enkelt ansatt sin bruk av digitalt utstyr hvor sensitive opplysninger kan lagres. Elevene arbeider med temaene i de ulike fagene. Temaene tas opp jevnlig på foreldremøter. Rektorene Faglærerne Kontaktlærerne Skolene oppfordrer FAUene til å sette temaene på dagsorden. Rektorene/ FAU-lederne Skolens pedagogiske personale har tilstrekkelige IKT-ferdigheter til å kunne bruke digitale verktøy i arbeidet med fagene og i kommunikasjon med elever og foresatte. Alle lærere har minimum IKTferdigheter tilsvarende det som står i Videreutvikling av digital kompetanse: plan for det pedagogiske personalet (se kap. 7). Med utgangspunkt i kompetanseplanen for lærerne i Gran kommune setter rektor opp en plan sammen med IKT-kontakten over kursvirksomhet på hver enkelt skole. Lærerne bruker LIKT for heving av kompetanse, ved behov. Lærerne tar også selv ansvar for egen digital utvikling og søker veiledning ved behov. Rektorene Rektorene Lærerne Alle lærere legger ut 2 3 undervisningsopplegg på fellesområdet for lærere i Gran (itslearning). Lærerne Elevene har tilstrekkelige IKTferdigheter til å kunne bruke digitale verktøy i arbeidet med fagene. Alle elevene får opplæring etter Videreutvikling av digital kompetanse: plan for elevene (se kap. 5). Det utvikles gode undervisningsmetoder ved skolene som ivaretar planen for elevene i videreutvikling av digital kompetanse. Alle elever får opplæring i effektiv og ergonomisk god pc-bruk. Rektorene Lærerne Annet personale ved skolen har relevante IKT-ferdigheter for den jobben de skal gjøre. Assistenter som arbeider med elever som bruker IKT, må inneha kompetanse til å hjelpe elevene i deres utvikling. Annet personale: kartlegging av IKT-kompetanse med tanke på å arrangere interne kurs. Assistenter oppfordres til å bruke LIKT for heving av kompetanse, ved behov. Rektorene i samarbeid med IKTkontaktene Nødvendig opplæring i aktuell programvare for enkeltelever skal igangsettes. GRAN KOMMUNE 9 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
Mål slik skal det være Utdyping av mål Tiltak 2011 2014 Ansvarlig Skolelederne har en klar forståelse for hva en digital skolehverdag innebærer. Alle skolelederne bruker itslearning aktivt i kommunikasjonen med lærerne. Rektorene Alle skolelederne bruker hjemmesiden aktivt i hjem-skolesamarbeidet. Ved nyansettelser bestreber skolens ledelse seg på å ansette lærere med høy digital kompetanse. Rektorene i samarbeid med IKTkontaktene Elevenes digitale kompetanse øves gjennom praktisk bruk. Ved nyansettelser sørger skolens ledelse for tilstrekkelig opplæring i bruk av itslearning og skolens hjemmeside. Elevene på 8. 10. trinn utfører minimum tre større arbeid per halvår, ett for hvert av fagene norsk, engelsk og matte. Elevene på 5. 7. trinn utfører minimum ett større arbeid per halvår, i norsk, engelsk eller matte. Lærerne Alle elevene på 5. 10. trinn presenterer i løpet av et halvår minimum ett arbeid digitalt. Hver lærer på 5. 10. trinn bruker minimum en gang per uke digitale verktøy i undervisningsarbeidet. Det er IKT-kontakt ved hver skole. Retningslinjene for beregning av tidsressursen er felles for alle skolene. IKT-kontakten bruker hovedsakelig sin tid til pedagogisk veiledning og utvikling på skolene. IKT-kontakten utarbeider en stillingsinstruks i samarbeid med skolens rektor. Rektorene IKTkontaktene/ rektorene Sentralt Driftingen av infrastrukturen skjer sentralt. Det er opprettet løsning med felles terminalservere på skolene. Drifting og videreutvikling av denne fortsetter sentralt. Det er satt av en halv stilling til drifting sentralt. Grunnskoleleder Programvareutvalget på pc-ene er standardisert med rom for individuelle tilpasninger. Aktuelle programmer meldes inn til IKT-forumet. Pedagogisk konsulent Nødvendige lisenser er opprettet og vedlikeholdes. Lisensbehovet er kartlagt og samlet oversikt utarbeidet. Pedagogisk konsulent Vedlikeholdsrutiner er utarbeidet. GRAN KOMMUNE 10 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
Mål slik skal det være Utdyping av mål Tiltak 2011 2014 Ansvarlig Det iverksettes pilotprosjekter. IKT-planen for grunnskolen i Gran oppdateres og revideres. Kunnskap om og ideer til gode pedagogiske arbeidsmåter og god bruk av digitalt utstyr deles mellom lærerne og skolene i Gran. Utprøving i mindre grupper: alternative digitale hjelpemidler, alternative programmer, alternativ skrive- og leseopplæring, m.v. Planen gjennomgås med tanke på justeringer våren 2014. Inkl. ressursbank mht. elever. Inkl. ressursbank mht. elever med spesielle behov. Kartlegge hva som kan være aktuelt å prøve ut. Sette i gang utprøving. Det opprettes en arbeidsgruppe bestående av rektorer og IKTkontakter med ansvar for revidering av IKT-planen våren 2014. Felles ressursbank på itslearning for Gran opprettholdes og videreutvikles blant annet med flere eksempler på gode arbeidsmåter. Det opprettholdes og videreutvikles et kommunalt forum for IKTkontaktene, digitalt og i møteform. Pedagogisk konsulent Rektorene Pedagogisk konsulent Pedagogisk konsulent IKT-planen synliggjør noen eksempler på gode arbeidsmåter. Felles plattform for skolenes hjemmesider opprettholdes. Gran kommune har valgt Moava som plattform for hjemmeside. Avtalene med Moava reforhandles ved behov og beholdes. Pedagogisk konsulent itslearning opprettholdes som læringsplattform for grunnskolen i Gran. Gran kommune har valgt itslearning som digital læringsplattform. Avtalen reforhandles og beholdes. Pedagogisk konsulent Satsningen på programvare til utvikling av digitale ferdigheter og IKT-baserte læringsaktiviteter opprettholdes. Gran kommune bruker eksempelvis LIKT, GM-Unik, Geogebra, M+, Tempolex m.v. som verktøy i undervisningen. Avtalene følges opp. Pedagogisk konsulent GRAN KOMMUNE 11 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
4. TRYGG OG FORNUFTIG BRUK AV INTERNETT 4.1 VETTUG BRUK AV IKT Ikke alle deler av den digitale hverdagen er like positive. Eksempelvis finnes det Internettsider med uønsket, krenkende og ulovlig innhold, personopplysninger kommer på avveie og blir spredd lynraskt til millioner av andre, og mange opplever å få pc-en sin skadet av virus. Disse negative utslagene er man nødt til å ta på alvor, og temaet er satt på dagsorden i skolen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet sier at elevene i alle fag skal utvikle evnen til å utøve kildekritikk og nettvett og lære om personvern og regler for opphavsrett. Fire steder hvor man kan finne bakgrunnsstoff og materiell om temaet til bruk i skolen: BarneVakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier. På http://www.barnevakten.no/ finnes ulike ressurser om temaet. Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet har satt personvern på timeplanen. I slutten av januar 2007 lanserte de undervisningsopplegget Det er DU som bestemmer... Tanker og fakta om personvern. På nettstedet http://www.dubestemmer.no/ er det utfyllende informasjon, linker og nedlastbart materiell. Lov og vett er et temaområde på Skolenettet. Det tar for seg personvern, opphavsrett og nettvett. Websidene er ganske statiske og er tenkt brukt som oppslag for dem som jobber i skolen. Nettadressen er: http://www.skolenettet.no/moduler/module_frontpage.aspx?id=24417&epslanguage%20=no&e pslanguage=no Trygg bruk er et prosjekt under Medietilsynet. Formålet er å øke kunnskapen om trygg bruk av digitale medier for barn og unge. Her finnes informasjons- og undervisningsressurser for alle. Nettadressen er: http://www.medietilsynet.no/no/trygg-bruk/ 4.2 IKT-SIKKERHET Det finnes regler og retningslinjer for å ivareta IKT-sikkerhet i skolen. Imidlertid hevdes det at denne sikkerheten er 20 % teknologi og 80 % holdninger. Det betyr at den enkelte som jobber i skolen, må ta ansvar for egne holdninger og handlinger. I grunnskolen i Gran skal de ansattes ansvar for bruk av digitalt utstyr der sensitiv informasjon kan lagres, reguleres av en skriftlig avtale. 4.3 KILDEKRITIKK Internett er den største og mest brukte kilden for informasjon vi trenger. Desto viktigere blir behovet for å kunne stole på den informasjonen vi finner. Elevene skal ha opplæring i kildekritikk. De skal trenes i gode rutiner for kildesøk, lære seg å finne informasjon med god kvalitet og øves i å vurdere informasjonen. Disse ferdighetene er lagt inn i planen for elevenes kompetanseutvikling på de ulike trinnene. GRAN KOMMUNE 12 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
5. VIDEREUTVIKLING AV DIGITAL KOMPETANSE: PLAN FOR ELEVENE Planen er delt i årstrinn for barnetrinnet. Det er viktig å understreke at det som blir lært på ett trinn, må repeteres og videreføres på senere trinn. Ferdigheter krever bruk for å vedlikeholdes ellers blir de glemt. Planen er et minstemål for hva elevene i Gran skal kunne på de forskjellige trinnene. I LIKT vil det være en enda mer fyldig beskrivelse av ferdigheter som elever innehar etter å ha gjennomgått leksjonene. På ungdomstrinnet er planen inndelt i fag. For denne aldersgruppen vil det være store forskjeller i elevenes IKT-kompetanse, og man må regne med at enkelte elever innehar ferdigheter som langt overgår lærernes. Planen er derfor basert på Kunnskapsløftets målsettinger i fagene. Lærerne har den største faglige kompetansen og må beherske IKT tilfredsstillende til å mestre det som kreves i fagene. Elever med svært høye IKT-ferdigheter må oppfordres til å utnytte sine evner og ses på som en ressurs i gruppa til hjelp for andre elever og læreren. 5.1 MÅL SLIK SKAL DET VÆRE Elevene har tilstrekkelige IKT-ferdigheter til å kunne bruke digitale verktøy i arbeidet med fagene. Elevenes digitale kompetanse øves gjennom praktisk bruk. Skolene gjennomgår systematisk temaer som nettvett, personvern, kildekritikk og etikk. Det sikres at den enkelte ansatte, elev og forelder har en høy bevissthet rundt denne problematikken. 5.2 DIGITAL KOMPETANSE FOR ELEVER BARNETRINNET Gran kommune har som mål at alle grunnskoleelevene får lik mulighet til å tilegne seg basiskunnskapene i bruk av IKT. Det er derfor utarbeidet egne kompetanseplaner for de ulike trinnene i barneskolen og for de ulike fagene i ungdomsskolen. Foreldre og elever skal ha tilgang til og være informert om disse planene. Planene er som følger: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Slår av/på maskin. Kjenner komponentene en datamaskin består av. Bruker brukernavn og passord. Øver på bruk av tastatur. Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Tastaturtrening. Kan navnet på enkelte spesialtaster på tastaturet (enter, backspace, delete). Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Tastaturtrening. Skriver 25 tegn i minuttet (ikke mellomrom). Kjenner til enkel filbehandling. Bruker pedagogisk programvare. Bruker kalkulator i Windows. Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Tastaturtrening. Skriver 35 tegn i minuttet (ikke mellomrom). Kjenner forskjellige filtyper (*.docx, *.jpeg, *.mpeg, *.xlsx). GRAN KOMMUNE 13 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Internett Vet hva Internett er. itslearning Logger seg inn og finner fag/rom. Tar svært enkle tester. Tekstbehandling Kan starte og avslutte Word. Bruker bokstaver/ eksperimenterer med ord. Skaper tekst. Skriver navnet sitt. Internett Kjenner enkle regler for personvern. Bruker skolens hjemmeside. Bruker nettressurser tilknyttet læreverkene. itslearning Leser meldinger på oppslagstavla. Leser meldinger og skriver svar. Legger til og skriver notat. Lytter til lydfiler. Leser inn lydfiler. Tekstbehandling Skriver ut og lagrer tekster. Bruker stor og liten bokstav. Internett Kjenner nettvettregler. Kjenner nytteverdien og underholdningsverdien. Finner relevant stoff ut fra linker som lærer har gitt, lagt på itslearning. Forstår og bruker navigasjonsknappene, fram og tilbake. itslearning Tar tester. Laster opp og leverer tekster. Tekstbehandling Skriver enkle tekster og pynter med bilder fra Clipart eller digitalt kamera. Endrer tekstutseende: skrifttype, størrelse og skriftfarge. Stavekontroll. Forhåndsvisning. Internett Kjenner nettvettregler. Kjenner muligheter og farer ved Internett. Bruker nettressurser tilknyttet skolens læreverk. Foretar enkle søk i søkemotorer. itslearning Starter og svarer på diskusjoner. Redigerer filinnhold. Tekstbehandling Midtstiller tekst. Bruker fet, kursiv og understreket tekst. Skriver lengre tekster, A4- side. Bruker bilder og redigerer disse. Lager små tabeller. Regneark Regneark Regneark Regneark Starter og avslutter Excel. Lagrer, gir navn og åpner fil. Skriver inn tekst/tall i celler. Enkel formatering av celler. Lager enkle regnestykker med formler. Lager enkle diagrammer. Bruker summerfunksjonen. Presentasjon Presentasjon Presentasjon Starter og avslutter PowerPoint. Lagrer, navngir, åpner fil. Endrer bakgrunnsfarger. Setter inn lyder og GIFanimasjoner. Kjører presentasjon i fullskjerm. Bruker egendefinert animasjon. Skriver ut presentasjon. Bilde, lyd, film Starter og avslutter Paint. Frihåndstegning, viskelær. Fyller med farge. Bilde, lyd, film Fargeblyant og kost i Paint. Linjer, geometriske former og tekst. Bilde, lyd, film Lager presentasjon av bilder i Windows Moviemaker. Presentasjon Viderefører momenter fra 3. trinn. Bilde, lyd, film Bruker digitalt kamera. Tar bilder, redigerer og bruker disse i skoleoppgaver. GRAN KOMMUNE 14 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
5. trinn 6. trinn 7. trinn Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Tastaturtrening. Skriver 45 tegn i minuttet (ikke mellomrom). Endrer filnavn og mappenavn. Kopierer og flytter mapper. Lager mappestruktur på hjemmeområdet. Internett Vurderer seriøse og useriøse nettsider. Kjenner til Charlis nettips på Medietilsynets Trygg bruk (http://www.medietilsynet.no/no/try gg-bruk/barn/charlis-nettips/). Kan forklare kortfattet hva Internett er og hva www står for. Kjenner bruk av Favoritter/Bokmerker. Kjenner til utskrift fra Internett muligheter og utfordringer. Bruker e-post. itslearning Leverer besvarelser i ulike fag. Starter og svarer på diskusjoner. Laster opp filer i arbeidsmapper. Tekstbehandling Setter inn og redigerer tabeller. Bruker stavekontroll og grammatikk. Bruker hurtigtaster (ctrl-c, ctrl-v, ctrl-a, ctrl-x, ctrl-z, ctrl-s). Bruker tabulator. Bruker synonymordbok. Tekstbryting ved objekter/bilder. Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Tastaturtrening. Skriver minimum 50 tegn i minuttet (ikke mellomrom). Kjenner til lagringsplass og filstørrelser og begreper som:.mpeg,.avi,.jpeg, komprimere, byte, megabyte, gigabyte. Internett Bruker Internett til informasjonsinnhenting i forbindelse med prosjekter, temaarbeid og arbeidsplaner. Kjenner til viktige moment i forhold til kildekritikk og nettvettregler (se bl.a. http://www.medietilsynet.no/no/tryg g-bruk/larere/). Forklarer opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett. Lager artikler til skolens hjemmeside. itslearning Bruker itslearning og e-post til informasjonsinnhenting, innleveringer, samarbeid samt for å skape dialog med lærer og andre elever. Laster opp mp3-filer i itslearning. Tekstbehandling Setter inn linjer og figurer med autofigur. Setter inn punktmerking og nummerering. Bruker synonymordbok og ordtelling. Setter inn tekstboks og legger inn tekst. Bruker søk-/erstattfunksjonen. Bruker hyperkobling. Topp og bunntekst. Sidetall. Datakunnskap Kjenner regler for bruk av rom og maskiner. Tastaturtrening. Skriver minimum 50 ord i minuttet (ikke mellomrom). Kjenner begrep som operativsystem, programvare og IP-adresse. Kobler sammen stasjonære pc-er. Kobler sammen pc, høyttalere, projektor, smartboard etc. Internett Fortsatt fokus på kildekritikk. Viderefører momenter fra 6. trinn. itslearning Bruker prosessorientert dokument som grunnlag for vurdering av hverandres tekster. Oppretter og bruker prosjekter. Tekstbehandling Lager og bruke maler. Setter inn innholdsfortegnelse. Setter inn topp- og bunntekst. Dokumentfletting. GRAN KOMMUNE 15 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
5. trinn 6. trinn 7. trinn Regneark Kan begrepene regneark, kolonne, rad, celle. Lager enkle formler. Framstiller diagrammer av tallmateriale. Viser forståelse for fordelene med regneark framfor papir og blyant. Presentasjon Bilde, lyd, film Endrer filstørrelser på digitale bilder. Regneark Endrer bakgrunnsfarger på celler. Forhåndsviser utskriften. Sletter og legger til rader og kolonner. Kopierer like formler. Bruker autosummer. Bruker formlene for +,, og / og avgjør selv når de skal brukes. Bruker kantlinjer i celler og tabeller. Formaterer celleinnhold (f.eks. dato, tall, tekst). Tegner geometriske figurer. Bruker søk-/ erstattfunksjonen. Gjennomsnitt, maks./min. Presentasjon Bruker maler. Bruker tekstbokser. Bruker fotoalbum. Setter inn videoklipp og spiller inn lyd fra mikrofon i mp3-format. Komprimerer bilder i presentasjonen. Bruker hyperkobling. Øver på innhold og framføring. Bilde, lyd, film Bruker enkle funksjoner i Windows Moviemaker og lager filmklipp. Bruker et bilderedigeringsprogram til enkel redigering og manipulering av bilder. Tar lydopptak i mp3 ved bruk av Audacity. Regneark Lager hensiktsmessige diagrammer. Bruker sorteringsfunksjonene på en hensiktsmessig måte. Presentasjon Øver på å bruke hensiktsmessige illustrasjoner, bilder og effekter for å formidle et budskap på en god måte. Bilde, lyd, film Lager sammensatte tekster. Leverer på itslearning. GRAN KOMMUNE 16 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
5.3 DIGITAL KOMPETANSE FOR ELEVER UNGDOMSTRINNET Norsk Matematikk Engelsk RLE Kompetansemål etter 10. årstrinn Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid. Gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere. Orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon. Bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. Tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster. Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster. Vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. Gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster. Kompetansemål etter 10. årstrinn Bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design. Analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar. Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy. Lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst. Kompetansemål etter 10. årstrinn Kommunisere via digitale medier. Utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk. Identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget morsmål og utnytte dette i egen språklæring. Bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig. Presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer. Lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere. Bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte. Beskrive og tolke grafiske representasjoner av tall og andre data. Lage og samtale om egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst. Beskrive situasjonen til noen urfolk i engelskspråklige land. Kompetansemål etter 10. årstrinn Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne/jøder/muslimer/ hinduer/buddister. (Dette målet er det samme for 5 religioner, derav skråstrekene for å samle dette her i oversikten.) Utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy. GRAN KOMMUNE 17 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
Naturfag Samfunnsfag Kunst & håndverk Musikk Kompetansemål etter 10. årstrinn Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler. Beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår. Kompetansemål etter 10. årstrinn Søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt. Drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy. Kompetansemål etter 10. årstrinn Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram. Tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler. Vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill. Kompetansemål etter 10. årstrinn Bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner. Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn. Gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige material. Gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati. Dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner. Beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare. Samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekt, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger. GRAN KOMMUNE 18 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
Mat & helse Kroppsøving Fremmedspråk Norsk fordypning Engelsk fordypning Kompetansemål etter 10. årstrinn Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat. Kompetansemål etter 10. årstrinn Planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet. Kompetansemål etter 10. årstrinn Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler. Bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk. Kompetansemål etter 10. årstrinn Gjøre rede for språklige virkemidler i moderne kommunikasjonsformer og bruke disse i egen tekstproduksjon. Utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon. Utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av digitale verktøy. Sammenlikne og vurdere nettsider med hensyn til bruksmåter, informasjonsverdi og design. Kompetansemål etter 10. årstrinn Utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon. Bruke digitale verktøy til å produsere tekster som profilerer eget lokalsamfunn. Sammenlikne nettsider med hensyn til informasjonsverdi og design. GRAN KOMMUNE 19 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014
6. ANBEFALTE ARBEIDSMÅTER Det er viktig å understreke at dette kapitlet i planen ikke er forpliktende i seg selv. Lærerne i Gran kommune er forpliktet til å sikre den kompetanseutviklingen som er beskrevet i kapittel 5. Kapittel 6 beskriver noen måter å gjøre dette på. Lærerne kan da velge å gjøre det på denne måten, eller dersom man har tilsvarende gode måter å oppnå det samme på, så er det likestilt med forslagene i planen. Vi begrenser oss til å synliggjøre ett tre opplegg for hvert trinn. Flere gode forslag til arbeidsmåter i ulike fag og temaer vil være å finne på fellesområdet for lærere i Gran på itslearning. 6.1 MÅL SLIK SKAL DET VÆRE SAMT TILTAK Kunnskap om og ideer til gode pedagogiske arbeidsmåter og god bruk av digitalt utstyr deles mellom lærerne og skolene i Gran. IKT-planen synliggjør noen eksempler på gode arbeidsmåter. Felles ressursbank på itslearning for Gran opprettholdes og videreutvikles blant annet med flere eksempler på gode arbeidsmåter. 6.2 ARBEIDSMÅTER OG TIPS TIL OPPLEGG FOR 1. 4. TRINN 6.2.1 IKT 1. trinn Arbeidsmåtene er brukt ved Sanne skole. Datakunnskap Programmet 2Type for å begynne å trene touch. Når man får vist elevene hvordan de skal holde fingrene, er programmet ellers godt selvinstruerende. Brukernavn og passord i forbindelse med itslearning. Internett Multi, Smarte tavler til gjennomgang av elevsidene i Multi-bøkene http://web3.gyldendal.no/multi/1-4smartetavler (lisensbelagt). Bokstavinnlæring : ABC Gyldendal http://web2.gyldendal.no/abc/. Bokstavinnlæring: Alfabetøya http://alfabetoya.cappelendamm.no/. Tekstbehandling Word ved gjenfortelling der lærer skriver eller eventuelt at elev skriver enkeltord. Word vist på white board er kjempefint til å la elevene spore bokstavene med tusj eller den interaktive pennen. GRAN KOMMUNE 20 IKT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN 2011 2014