Rips og stikkelsbær for frisk konsum



Like dokumenter
«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

Dobbel og enkel Guyot.

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

Sorter av: Solbær ( forsøks resultater industri sorter ) Rips (sorter for frisk konsum ) Stikkelsbær (sorter for frisk konsum

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Dyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten.

Økt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen

Gjødslingsforsøk i bringebær

BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap

Vårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1

TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit

Jordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge

«Økologiske bringebær»

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Blackcurrant and og Redcurrent

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/ Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Gjødsling Gaute Myren 1

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Utfordringer i eplemarkedet

Spesialmiddel mot midd

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Bruk av Envirom CBX og Rootbase i kepaløk 2017

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Beskjæring. Ydrerosen. Foto: Matias Hukseth

Fjorårets jordbærsesong

Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Sortsprøving i jordbær 2004

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR

Produksjonsøkonomi Veksthusgrønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye

Produksjon av delikatessepotet

2. Parkanlegg med mange elementer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015:

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

L Cyprodinil + fludioxonil granulat 1 KG

Bringebærsesongen 2014

Bringebærsesongen 2018

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Skogens røtter og menneskets føtter

RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER "

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

Gravplassen, et anlegg med flere funksjoner: 2. Parkanlegg med mange elementer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Gravplassen, et anlegg med flere funksjoner: 2. Parkanlegg med mange elementer

Utvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Oppsummering sortsprøving i kålvekster, sellerier og salater. 28.nov. 2018, Lier

Bringebær i tunnel. Resultater fra det 4 årige prosjektet. Rapporten vil være å finne på innen utgangen av mars

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Håndbok fra ordenskomiteen

Våtere og villere agronomi og energi

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

Olje- og proteinvekster

Næringsforsyning i frukt

Klimastyring og plantekvalitet Tidlegproduksjon av jordbær i Rogaland

Økonomisk gevinst i produksjonsklare importerte jordbærplanter Forsøk i med ulike plantestørrelser og plantetettheter

Duger norske råvarer til pommes frites?

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig?

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Transkript:

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips dyrkning Lite litteratur tilgjengelig For få stikkelsbær produsenter i Europa som driver med denne type produksjon Kompleks produksjon

Rips

Espalier hekk planting Bedre lystilgang og gir jevnere modning og påvirker kvaliteten slik at blant annet sukkerinnholdet øker Når planter blir formet og beskåret som hekker oppnås det større avlinger og bedre kvalitet. Plantene dyrket som hekker gjør høstearbeidet langt raskere

Etablering av rips felt Avstand mellom plantene er 75 cm og 3 m mellom radene ( 0,75m x 3m = 444 planter (0.75m x 4 m = 333 planter ) Plante har tre skudd fra bakken og hver bindes til bambus (tonkinstokker )

Plante kvalitet

Planting

Stikkelsbær

Etablering av stikkelsbær Planteavstand er 50 cm (0,5 x 3m = 667 planter )( 0,5x4m = 500 planter). Avstand mellom stolper er 3-4 m (6-8 planter mellom hver stolpe). Bambusstokker bindes med 50 cm avstand. Etter plantingen velges beste skudd og bindes til bambus. Toppen må bindes regelmessig til bambusstokkene for å oppnå rett vekst. Avstand mellom stolper er 3-4 m (6-8 planter mellom hver stolpe).

Dyrkingsystem stikkelsbær Etter plantingen velges beste skudd og bindes til bambus. Resten av skuddene som kommer fra bakken fjernes etter hvert i løpet av sesongen. Toppen må bindes regelmessig til bambusstokkene for å oppnå rett vekst.

Alle blomster bør fjernes første året.

Andre år etter planting

Sommerskjæring pinisiering toppen av fjorårets sidegreiner som gir avling. (til ca. 5 blad )

Alle side greiner som har gitt avlingen skjæres bort. Rips : skjæres til tapp ca. 0.5 cm Stikkelsbær: skjæres til 3-4 knopper (tapp 3-4cm ) (sorts forskjeller )

Tredje år etter planting

Beskjæring «regler»

Beskjæring Første fire år forming av tre Mål er å få hoved greiner over den øverste tråd Gradvis økes antall sidegreiner ( maks 12 per plante). Etter at greinen har gitt avling den skjæres bort. Vår beskjæring og sommerskjæring Vår beskjæring ( fjerning av små og veldig store greiner). Fjerning av greiner som vokser inni raden. Fjerning av greiner som har skarp vinkel Få riktig antall sidegreiner.

Beskjæring Fjerning av greiner som kommer fra bakken Sommerskjæring ( pinisiering) fjerning av nyvekst hos greiner som har bær. En lar stå ca 5 blad av åretsnyvekst. Tidspunkt midten av juni. Etter høsting fjerning av sidegreiner som har gitt avling. Hos rips skjæres greiner vekk på små tapp mens hos stikkelsbær tapp med 3-4 knopper

Bilder fra produksjonen

Støtte system

Regntak- tunell

Jord og klima Rips og stikkelsbær kan dyrkes på de fleste jordtyper Bør plantast på drenerte jord. Optimale jordanalyser ph 5,5 7,0 P : 3 6 K : 12 15 Mg : 8 12 Jord med høy mold innhold ønskelig.

Jord og klima Bør ikke dyrkes på steder hvor det forekommer nattfrost sent på våren. Planta trenger mellom 800-1600 timer (chilling ) med temperatur mellom 0-7 C for at knopper skal bryte Tidligere, sørvente felt kan vere utsatt for knoppfrost i mars/april når dagtemperaturen blir høy pga. soloppvarming og det samtidig er nattefrost med flere kuldegrader. Leplanting

Leplanting

Gjødsling Viktig med jordanalyse Gjødslingsnormer N: 10-15, P: 1-2, K: 10-15 Gjødsling tre ganger i sesongen Trenger mer kunnskap (sortsforskjeller )

Sopp og skadedyr Meldugg Gråskimmel Bladfall og bladflekk Lus Bladveps

Høsting Modner i perioden fra 20. juli til 15. august Avling rundt 2-2,5 kg kg per plante Plukking : Rips 12-15 kg /t Stikkelsbær 10 kg

Marked

Langtids lagring

Økonomi

Økonomi Rips stikkelsbær og solbær produksjon for frisk konsum. I 2014: pris 50-60 kr /kg for rips og stikkelsbær Store muligheter for salg for konsum

Økonomi Etableringskostnader : Rips solbær : 27 000 kr Stikkelsbær : 37 000 kr Kostnader for produksjon av 1 kg rips: 23.60kr Kostnader for produksjon av 1 kg stikkelsbær: 25.45 Årlig overskudd per daa: Rips 32 760 kr Stikkelsbær : 34 550 kr

Takk