ÅRSRAPPORT AVDELING FOR UNGE VOKSNE - Ungdom i vekst

ÅRSRAPPORT AVDELING FOR UNGE VOKSNE - Ungdom i vekst Mestring Kontinuitet i relasjon Samhandling Integrert behandling Tidlig intervensjon

Behandlingsprosesser og omstillinger AUV vokser både i antall ansatte, antall enheter og antall tilbud vi gir enten alene eller i samarbeid med kommuner. Det er vel 1600 pasienter med pårørende i behandling hos oss hvert år. De gir oss gode skårer på brukerundersøkelser både i regi av Kunnskapssenteret eller via egne evalueringer og undersøkelser. Tilbakemeldingene brukes for å forbedre tilbudene våre. 2013 var et utfordrende år med tilsyn i Lar Helse Stavanger og kritikk fra samarbeidspartnere. Vi har tatt avviket på alvor og jobbet systematisk med å bedre kvaliteten. Det inkluderer justeringer i organisasjonsmodellen vår. Tilbakemeldinger fra pasienter, pårørende og samarbeidspartnere er at vi er på god vei til å skape et nytt og bedre tilbud til denne pasientgruppen. Vi har også jobbet med andre faglige og organisatoriske omstillingsprosesser i avdelingen. Seksjon Engelsvoll spisser kompetansen og tilbudet overfor personer med diagnosen asberger. Både seksjon Gausel og Veksthuset Rogaland er i endringsmodus for å sikre en ennå bedre og mer effektiv ressursutnytting. På Veksthuset øker vi kapasiteten med 5 nye behandlingsplasser. Flere av samhandlingstiltakene i lag med kommuner blir evaluert og noen justeringer forberedes. I tillegg har vi startet et Housing First (bolig først) prosjekt i lag med Sandnes kommune. Erfaringer herifra vil bli samlet i en metodebok som Husbanken skal gi ut. Hensikten er å spre kunnskapen til nytte for andre kommuner og foretak som planlegger å starte tilsvarende tilbud. Behandlingsforløp kjennetegnet av individuelt tilpasning, kontinuitet og differensiering er en gjennomgangsmelodi for våre tilbud og hvordan vi tenker samhandling. Supplert med mestring, aktiv brukermedvirkning og fokus på bedring av funksjonsnivå, så nærmer vi oss hva AUV jobber for å bidra med i den enkeltes bedringsprosess. 2013 har vært et år for bevisstgjøring og skolering i hvordan vi kan bistå i pasienters tilfriskningsprosesser. Vi tar med oss dette i alt vi gjør framover og vil være ennå mer innovative for å styrke både den enkelte pasients gode endringsforløp, men også lage robuste tjenester som samhandler godt over tid for at folk skal lykkes. For å lette kommunikasjonen utad tilstreber vi å oppdatere informasjonen om våre tilbud via våre nettsider. Dere finner informasjon på www.sus.no og søk etter unge voksne. Eller finn fram til den seksjonen eller enheten dere vil ha tak i. Her finner dere også et oppdatert organisasjonskart. I denne årsrapporten informerer hver seksjon, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og avdelingsledelsen om sine tilbud og aktiviteter. Dere finner mange eksempler på kvalitetsforbedringsarbeid og forskning. Vi er stolte av å være «hovedkvarter» for kartleggingsverktøyet Brukerplan, som nå over 100 kommuner rundt om i landet har brukt til å kartlegge situasjonen for brukere med rus og psykiske lidelser. I 2014 utvikler vi Brukerplan til å inkludere pasienter med psykiske lidelser. Dermed vil både kommuner og foretak bedre kunne planlegge hvordan tjenestetilbudene skal utformes for framtida. Jeg ønsker dere god lesing. Med vennlig hilsen Randi Mobæk Avdelingsdirektør Lagårdsveien 78 Postboks 8100 4068 Stavanger Telefon 476 82 859 3

Avdelingsledelse Avdelingsleder - Randi Mobæk, 476 82 859 Avdelingslege - Johannes Skaar Administrasjonskonsulent - Silje T. Skram Rus-Psykiatri-Somatikk teamet (RPS-teamet) Leder KORFOR og daglig lede RPS-team - Espen Enoksen, 901 88 195 Rådgiver RPS-teamet - Tore Berge Konsulent RPS-teamet - Liljan Kristensen Ruskonsulenter - Natalie Idsøe og Hege Tvedt Psykolog - Egon Hagen Prosjektleder BrukerPlan - Marit Emmerhof Håland

Vi er 3 personer i avdelingsledelsen i tillegg til at vi har et RPS team med rådgivere og prosjektmedarbeidere, som til sammen gjør at avdelingens engasjement og ansvar når langt utover egen organisasjon. Fagrådet i avdelingen består av faggruppeledere og linjeledere. Ledende sosionom, sjefpsykolog, avdelingsoverlege og koordinator for miljøterapien bidrar til å sikre gruppers særskilte fagkompetanse og identitet. Trygghet på egen kompetanse og rolle gjør det lettere å inngå i et tverrfaglig behandlingstilbud som vår avdeling bygger på. Fagråd vedtar faglig overordnede prinsipper for hele avdelingen. Lederteamet i avdelingen består av seksjonsledere, administrasjonskonsulent og avdelingsdirektør. Avdelingens strategier og prioriteringer er nedfelt i en virksomhetsplan og en hms plan. Avdelingens faglige profil bygger på mestring- tidlig intervensjon samhandling- kontinuitet i relasjon og integrert behandling. Vi har også en egen strategi for livsstil og helse, som både gjelder overfor ansatte og pasienter. Å implementere samarbeidsavtalene med kommuner har vært en kontinuerlig prosess gjennom året. I kjølvannet av dette blir det arrangert mange samhandlingsseminarer, arrangert publikumsforedrag, etablert felles tjenesteutviklingsprosjekter og faglige utvalg. Avdelingsledelsen representerer avdelingen både i avklarende team og klinisk utvalg. Nytt av året er deltakelse i Oppfølgingsteam for unge lovbrytere mellom 15-18 år. Oppfølgingsteamet er et alternativ til tradisjonelle straffereaksjoner for ungdom som har begått alvorlig eller gjentatte lovbrudd. Arbeidet ledes, organiseres og koordineres av ungdomskoordinator i Konfliktrådet. Alt nå opplever vi at dette gir oss mulighet til å jobbe med tidlig intervensjon overfor en ny målgruppe. BOLIGSOSIALT ARBEID Mange som får behandling mangler bolig. Dette reduserer prognosene for gode behandlingsforløp. Vi merker likevel en positiv holdning hos mange kommuner som er enig i at pasienter som er i ferd med å fullføre sin behandling skal prioriteres for å bli sikret en bolig. Enten hjelp til å kjøpe den selv, bistand til å leie eller bli tildelt kommunal bolig. Boligforum i AUV har registrert en svak nedgang i antall bostedsløse pasienter det siste året. Vi tror dette blant annet handler om et felles fokus på bostedsløsproblematikken over tid, og at ulike gode samhandlingstiltak er etablert for å møte disse utfordringene. Avdelingen opprettholder derfor innsatsen for at pasienter skal få et tilbud om bolig som også omfatter tilstrekkelig og godt tilpassede oppfølgingstjenester i forhold til det å bo, få arbeidstrening og behandling. I 2012 ble det signert to nye avtaler mellom Helse Stavanger, AUV og Stavanger kommune om retningslinjer for samhandling om henholdsvis hybelhuset M100 og endringshuset NO1. AUV har i løpet av 2013 bidratt med både veiledning, undervisning og deltakelse i styrings- og ressursgrupper for å utvikle et godt og effektivt samarbeid mellom partene for disse pasientene. Etter god dialog med Sandnes kommune, Helse Vest og Husbanken ble prosjektet «Housing first i Sandnes» startet sommeren 2013. I praksis innebærer dette at et Housing first team bestående av to ansatte i Sandnes kommune og to ansatte i Helse Stavanger samhandler for å bidra til varig bosetting og bedre livskvalitet for bostedsløse med rus- og/eller psykisk lidelse. Housing first er en metode for varig bosetting av bostedsløse som de senere år har fått utbredelse i mange land. AUV deltar også i et forprosjekt sammen med Stavanger kommune for å utrede hvorvidt en slik samhandlingsmodell også skal prøves ut i Stavanger. Rus-Psykiatri-Somatikk teamet (RPS-teamet) RPS-teamet skal arbeide for at rusavhengige med sammensatte problemer skal få bedre tjenester og at behandlingsresultatene skal bli bedre. Teamet har fått et særligskilt ansvar for å sikre en god samordning av psykisk helsevern, somatiske og rusfaglige tjenester i vårt helseforetaksområde. Arbeidet følges opp av Samarbeidsforum for rus som består av ledere av virksomheter i Helse Stavanger som arbeider med rusrelatert problematikk, de private ideelle organisasjonene innenfor TSB og brukerrepresentanter. RPS- teamet har sekretariatsansvaret for Samarbeidsforum for rus. RPS-teamet samarbeider nært med Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) i fag- og tjenesteutviklingsarbeid. Her følger en oversikt over de viktigste arbeidsområdene til RPS-teamet siste år. Oversikten gjenspeiler at fag- og tjenesteutviklingsarbeid er sentralt, men viser også at driftsoppgaver er blitt lagt til teamet. ALKOHOLINTERVENSJON I SYKEHUS RUSKONSULENTORDNINGEN VED SUS Fra 2010 har ruskonsulent-ordningen vært en del av driften med to hele stillinger. Arbeidssted er i somatikken, men stillingene er plassert i RPS-teamet. Målet er å bedre behandlingskvaliteten for den lidelsen eller skaden pasienten er innlagt for ved somatiske avdelinger, ved å identifisere og intervenere overfor pasienter med skadelig rusmiddelbruk. Det er særlig fokus på å oppdage pasienter 5

Rus-Psykiatri-Somatikk teamet (RPS-teamet)

med skjult alkoholproblematikk, nettopp for å kunne tilby adekvat hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig. En slik intervensjon kan forebygge nye lidelser/skader eller unngå forverring og forhindre videre utvikling av et rusproblem. Ruskonsulentene bidrar til at SUS når sin målsetning om å være et sykehus som har fokus på helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Bruk av alkohol kan være en direkte eller indirekte årsak til en rekke helsemessige og sosiale skader. Alkohol er en medvirkende årsak til mer enn 60 somatiske sykdommer og den vestlige verdens tredje største årsak til sykdom og tapte leveår. Det ble i 2013 registrert 555 henvisinger fordelt på 474 pasienter. Året før var det til sammenligning 521 henvisinger. Tallet har vært økende for hvert år. 69 prosent av henvisningene var menn og 31 prosent var kvinner. 30 prosent var i ordinært arbeid. 62 prosent hadde ikke tidligere vært i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) eller hatt kontakt med rus/psykiatritjenester i kommuner. 56 prosent av henvisingene var rusrelatert i form av intox, abstinenser eller delir. 44 skyldtes indirekte rusrelaterte diagnoser, som mage/tarm problem, brystsmerter, fall, brudd, commotio, infeksjon, dårlig allmenntilstand, re-innleggelser med diffus problematikk etc. Det at personalet henviste flere pasienter med indirekte rusrelaterte innleggelser synes vi er en utvikling som går i ønsket retning og vi tolker det slik at personalet ved SUS er stadig mer bevisst sammenhengen mellom alkohol og helseproblematikk. Når ruskonsulenten har hatt samtale med pasienten blir det gjort en så helhetlig kartlegging av pasientens livssituasjon, alkohol/rusbruk og ønsker/tanker for framtiden ved bruk av MI (motiverende samtale). Pasienten får informasjon om mulige sammenheng mellom rus og helse. Videre får pasienten informasjon om aktuelle tilbud som finnes i den kommunen vedkommende bor i. Noen blir henvist videre til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Ruskonsulenten skriver en oppsummering av samtalen med pasienten og sender den som et vedlegg til epikrise. Stavanger universitetssjukehus er det sykehuset i Norge som er kommet lengst når det gjelder å utvikle ruskonsulentordningen for somatiske avdelinger. Derfor er erfaringene som er blitt høstet og kompetansen som er bygget opp etterspurt av andre sykehus både regionalt og nasjonalt. Ruskonsulentene deltar også i prosjekt-gruppen for "Prosjekt alkoholvaner; Litt for mye - litt for ofte" ved Hinna og Hillevåg helse- og sosialkontor. Ruskonsulentene er sentrale i forskningsprosjekt - Tverrfaglig alkoholintervensjon i primærhelsetjenesten, i regi av KORFOR. Studien går ut på å undersøke om alkoholintervensjon i sykehus har ønsket effekt dersom man har en samtale hos fastlegen 14. dager etter utskrivelse. Ruskonsulenten er med pasienten til samtale hos fastlegen. Pasientene blir kontaktet pr. telefon 6 måneder etterpå for å sjekke ut om alkoholvanene har endret seg. Det skal til sammen rekrutteres 144 pasienter. Så langt er 35 pasienter inkludert. Halvparten kommer i intervensjonsgruppen hvor det er et møte hos fastlegen og andre halvparten er kontrollgruppe hvor ordinær oppfølging gis fra fastlegen uten at ruskonsulenten deltar. FORMIDLINGSKONTORET Formidlingskontoret bistår vurderingsenhetene og poliklinikker i TSB med rådgivning og praktisk hjelp i konkrete pasientsaker. Formidlingskontoret har en overordnet målsetting om å sikre at de tjenestene som AUV tilbyr preges av god faglig kvalitet og sammenhengende tiltakskjeder, - både internt i AUV og eksternt mellom AUV og kommunene. Formidlingskontoret kontrollerer fakturaer fra institusjoner for pasienter plassert utenfor egen helseregion (gjestepasienter). Denne pasientgruppen betaler helseforetaket v/formidlingskontoret døgnpris for. Årsaken til at pasienter blir plassert utenfor regionen er tredelt. 1. Det er ikke ledig plass, innen frist, på institusjon i regionen. 2. Det finnes ikke tilbud til aktuell pasientproblematikk i regionen. 3. Saken går til fristbrudd, og Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) kjøper en plass til pasienten utenfor regionen. LEDIGPLASS.ORG Dataverktøyet er nå ferdig. Det er utviklet i et samarbeid mellom RPS-teamet og KORFOR og skal tas i bruk i alle deler av døgnbehandling TSB i Helse Vest, inklusive de private døgninstitusjonene. All ledig kapasitet ved poliklinikker og døgntilbud skal registreres i LedigPlass. Dette skal bedre informasjonsflyten og oversikten over ledige TSB plasser i helseregionen, og forhåpentligvis føre til bedre utnyttelse av den samlede kapasiteten. Dataverktøyet skal rulles ut fra 1. januar 2014 og RPS teamet har fått i oppgave av Helse Vest å administrere bruken. IP PROSJEKTET Alle pasienter som etter loven har krav på det, skal tilbys en individuell plan (IP). For å kvalitetssikre målsettingen har vurderingsenhetene for TSB i vårt foretaksområde etablert en prosjektgruppe som gjennom hele året har hatt jevnlige møter. En felles arbeidsplan og strateginotat legger føringer for arbeidet. Vurderingsenhetene er nå mer systematisk i dialog med henvisende instans når det mangler vurderinger av behov for IP. Vi kartlegger hvor mange pasienter som har påbegynt og ferdigstilt IP ved de enkelte vurderingsenhetene. I fortsettelsen ønsker prosjektgruppen å fokusere på informasjonen 7

Rus-Psykiatri-Somatikk teamet (RPS-teamet)

om IP til brukere, og at IP ved ulike samhandlingsseminarer blir løftet fram som et nyttig samhandlingsverktøy. BRUKERPLAN BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk i kommunen. Siden 2012 har RPS-teamet i samarbeid med KORFOR og på vegne av Helsedirektoratet, som finansierer arbeidet, hatt ansvaret for at BrukerPlan blir et landsomfattende kartleggingsredskap som alle norske kommuner tar i bruk. Med BrukerPlan kan en dokumentere tilbudet som blir gitt, forventet etterspørsel etter tjenester, og det gir grunnlag for å kunne gjøre prioriteringer mellom grupper og tilbud. Ved flere kartlegginger får en frem utviklingstrekk i omfanget og karakteren av problemet og utviklingen i tilbud for alle brukere, for utvalgte/ prioriterte brukergrupper, eller for enkeltbrukere. At kommunene benytter seg av BrukerPlan er også nyttig for spesialisthelsetjenesten i kvalitetssikringsarbeid og for å dimensjonere tjenestene riktig. Ved utgangen av 2013 hadde ca. 100 norske kommuner gjennomført kartleggingen og nesten 10 000 brukere var blitt kartlagt. I BrukerPlan samarbeider en med de syv regionale kompetansesentrene innenfor rusfeltet (KORUS-ene) og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) for å videreutvikle kartleggingsverktøyet. PROSJEKT NYTORGET Prosjekt Nytorget Tidligere hjelp og bedre samhandling mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten ble startet i 2012. Prosjektet støttes økonomisk av Helsedirektoratet. Formålet er å bidra til at spesialisthelsetjenesten arbeider mer utadrettet på kommunale arenaer med et sterkere fokus på tidlig intervensjon. Arbeidet retter seg spesielt mot barn og ungdom hvor vi vil forsøke å redusere varigheten av uoppdagede psykiske lidelser og rusproblematikk. Vi prøver ut og evaluerer nye samarbeidsformer mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten med legesenteret som samhandlingsarena. Nytorget legesenter, Storhaug legesenter, Klubbgata legesenter, Avdeling for unge ved Psykiatrisk ungdomsteam Stavanger, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, TIPS og KORFOR er deltagere i dette arbeidet. Fra 2014 utvides prosjektet til også å inkludere Stavanger medisinske senter og flere enheter i AUV. UNDERVISNINGSAKTIVITETER OG DELTAGELSE I NASJONALT KVALITETSUTVIKLINGSARBEID Mange av fag- og tjenesteutviklingsaktivitetene har ført til at RPS teamet blir bedt om å undervise både ansatte i spesialisthelsetjenesten, kommunene, ved høyskoler og universiteter i regionen og i andre helseregioner. I 2013 har RPS-teamet også deltatt i arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer for TSB og kvalitetsindikatorer for psykisk helse og rus i primærhelsetjenesten. Dette arbeidet ledes av Helsedirektoratet. RPS-teamet leder også referansegruppen for den nystartede Nasjonal kompetansetjeneste TSB. OPTIMALE BEHANDLINGSFORLØP Samarbeidsforum for rus har satt som mål å utvikle et behandlingstilbud som skreddersyr behandlingsplanen for hver enkelt pasient, som er samordnet og som er dimensjonert i forhold til behovet i Sør-Rogaland. I dette ligger også samarbeid om utvikling av kartleggings- og inntaksprosedyrer. I 2013 har RPS-teamet deltatt i arbeidet med å utarbeide standardiserte behandlingsforløp for arbeid med gravide med rusavhengighet, og arbeid med pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Dette arbeidet er en del av samhandlingsreformen og skjer i samarbeid med kommunene. HELSE OG LIVSSTIL Samarbeidsforum for rus er opptatt av at rus/avhengighetsproblemer i samfunnet bare kan forebygges med kunnskap og tidlig intervensjonsarbeid spredt bredt ut i samfunnet. Både når det gjelder å forebygge rusproblemer og i behandling av rusproblematikk vil det være mange likhetstrekk med helse og livsstilsarbeid (helsefremmende arbeid). SUS er medlemmer av Norsk nettverk for helsefremmende arbeid. RPS-teamet har presentert arbeidet som er blitt gjort på SUS på den internasjonale Health Promoting Hospital konferansen i 2013. En koordinator for helse- og livsstilssatsingen i Psykiatrisk divisjon har vært tilknyttet RPS-teamet og det er blitt etablert en arbeidsgruppe som skal sikre at arbeidet har god forankring i hele Psykiatrisk divisjon. Fysisk aktivitet og ernæring har vært to viktige satsingsområder i 2013. I tilknytning til helse- og livsstilsarbeidet har RPS-teamet bidratt til at SUS er blitt en del av Partnerskap for folkehelse i Rogaland i 2011. Partnerskapet ønsker å bidra til mer systematisk og helhetlig folkehelsearbeid. Partnerne skal samordne og fremme folkehelse i egen organisasjon og bidra i partnerskapet. Vi vil blant annet benytte partnerskapet til å etablere kontakter for å få til gode overganger når det gjelder fysisk aktivitet for pasienter som kommer fra sykehuset og tilbake til kommunen. RPS-teamet deltar også i arbeidet med å følge opp delavtale 11 om helsefremmende og forebyggende arbeid som er en del av samhandlingsreformen. I 2013 har psykisk helse vært et hovedsatsingsområde sammen med kommunene. 9

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Administrasjonen: Daglig leder Espen Enoksen Forskningsleder, Korfor Sverre Nesvåg Konsulent Liljan Kristensen

KORFOR driver forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning på fagfeltet rus. KORFOR er en nettverksorgnisasjon som både initierer og deltar i prosjekter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oppdraget er å fremme forskning og kunnskapsformidling og bidra til fag- og tjenesteutvikling innen rusfeltet relatert til rusrelaterte helseskader, sosiale problemer og avhengighet av rusmidler. En mer fyldig års rapportering finnes på KORFOR sine hjemmesider www.sus.no/korfor Virksomheten finansieres gjennom grunnbevilgning og spesielle prosjektmidler fra Helse Vest, Strategisk satsing på rusmiddelforskning i Helse Vest (2009-2013), egenfinansiering fra Helse Stavanger og prosjektmidler fra Helsedirektoratet. I tråd med tanken om at KORFOR skal være en regional nettverksorganisasjon benyttes over halvparten av vårt samlede budsjett til forskningsaktiviteter i de andre helseforetakene i regionen og hos private ideelle institusjoner innenfor rusfeltet som har avtale med Helse Vest. I 2013 var det ca. 7 årsverk i KORFOR. KORFOR skal utforske og klargjøre samspillet mellom rusmiddelet, mennesket og omgivelsene. Dette gjør vi gjennom utvalgte forsknings- og tjenesteutviklingsprosjekter. KVALITETSREGISTERET FOR RUSBEHANDLING I 2009 fikk Helse Stavanger v/ KORFOR som oppdrag å utvikle et kvalitetsregister for rusbehandling i Helse Vest. Kvalitetsregisteret skal bidra til å bedre behandlingsinnsatsen ved å gi innsikt i hvordan ulike dimensjoner i et behandlings- og misbruksforløp står i forhold til brukers egen aktivitet og hvordan dette påvirker mestring. Basert på forskning, bidrag fra erfarne klinikere og brukere har vi utviklet flere versjoner som har vært gjenstand for omfattende utprøving. Datatilsynet har gitt Helse Stavanger konsesjon for midlertidig oppbevaring av data fra utprøvingen fram til 31.12. 2015. Vi har nå klar en Excel-basert registerversjon som kan brukes både i klinisk- og i forskningsøyemed innenfor helseforetakene i Helse Vest. Vår intensjon er å fremme Kvalitetsregister for rusbehandling i Helse Vest som et nasjonalt register. Før det kan implementeres på nasjonal basis må flere formelle og praktiske forhold avklares og finne sin løsning. I den videre prosessen vil vi videreføre nåværende arbeid ved å utvikle en web-versjon av registeret, tilby registeret som verktøy for intern kvalitetssikring/utvikling i enkelttiltak og som verktøy for datainnsamling i forskningsprosjekter. Vi ønsker fortsatt et nært samarbeid med aktuelle kompetansemiljøer for medisinske kvalitetsregistre. FORSKNINGSPROSJEKTER KORFOR har et høyt antall forskningsprosjekter. Dette har vært mulig å få til på grunn av den strategiske satsingen innen rusforskning: Stayer-studien: Endringer i kognitiv fungering etter russtopp Stayer-studien: Motivasjon og atferdsendring Stayer-studien: Fysisk trening og kognitiv fungering Stayer-studien: Anerkjennelse, avhengighet og recovery Stayer-studien: Døgnrytme, tidsopplevelse og dagliglivsorganisering Alkohol/Dudit-E - evaluering av nytte Tverrfaglig alkoholintervensjon Naltrexon depot Lokal tjenesteutvikling i Norden Amfetamin og psykose Alkohol og folkehelse Barn, rus og vold Familieinvolvering i rusbehandling Oppmerksomhetstrening ved benzodiasepin-avhengighet Barn utsatt for rus i svangerskapet Barn, rus og omsorgssvikt Scandin Ancle ADHD og rus Bruker- og personalmedvirkning i tjenesteutvikling 11

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR)

6 phd-prosjekter skal avsluttes i 2014, ett i 2015 og ett i 2016. Publiseringen av artikler vil derfor øke sterkt. Fremover ser vi et behov for at forskningsinnsatsen blir mer spisset. Dette er viktig i forhold til å posisjonere oss bedre i forhold til åpne utlysninger regionalt, nasjonalt og EU-midler. To tema vil bli prioritert: 1. Prospektive forløpsstudier: et knippe del-studier om endringsprosesser blant en stor og sammensatt gruppe rusmiddelavhengige (endringer i executive funksjoner, tidsopplevelser, motivasjon og endringsatferd, anerkjennelse og recovery, mm). Avgrensede RCT for evaluering av tiltak/metoder som kan påvirke forløpene (første delstudie: fysisk trening og kognitiv fungering). Flere delstudier vil bli utviklet og flere forskningssentra vil bli invitert med i studien. 2. Alkohol-studien: Arenaer og metoder for identifikasjon og intervensjon overfor personer med skjult alkohol-problematikk: viktigste utfallsmål: 1. økt tilgjengelighet redusert varighet av ubehandlet alkoholproblematikk 2. styrket evne til egenendring. Det er nå tre delstudier i prosjektet; alkoholproblematikk i allmennpraksis, Scandin Ancle prosjektet (forebygging av alkorelaterte komplikasjoner etter kirurgi) og en tverrfaglige intervensjonsstudie. Flere delstudier er under utvikling. I 2013 har KORFOR også deltatt i arbeidet med å utarbeide faglige retningslinjer for TSB, utarbeide kvalitetsindikatorer for psykisk helse og rus i kommunene og veileder for psykisk helse og rus i kommunene. Dette er arbeid som er ledet av Helsedirektoratet. KORFOR er også representert i referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for TSB og ser fram til et nært samarbeid med denne tjenesten. Sist år ble både KORFOR og den strategiske satsingen innenfor rusforskning evaluert. I evalueringen konkluderes det med at KORFOR har en bevisst tenkning rundt nettverksorganisering og synes å ha lyktes godt med å etablere et godt samarbeid med relevante kliniske miljø og forskningsmiljø i regionen. Kompetanseprofilen blant senterets ansatte vurderes til å være relevant og god. Videre vurderes KORFOR til å ha høy kompetanse innenfor forskning, kunnskapsformidling og fagog tjenesteutvikling. Evalueringen av den strategiske satsingen innen rusforskning ble gjennomført av en ekstern evalueringskomite med tre medlemmer på oppdrag fra Det regionale samarbeidsorganet. Komiteen vurderte samlet sett at den strategiske satsingen innen rusforskning har vært vellykket, der det klinikk- og pasientnære hele tiden har vært sentralt. Både evalueringen av de regionale kompetansesentrene og evalueringen av den strategiske satsingen innenfor rusforskning har vært svært nyttige for oss i KORFOR. KOMPETANSESPREDNING KORFOR er aktive i kompetansespredning. Både i regi av egne seminarer og kurs og på andres arrangementer. Alle som er tilknyttet KORFOR skal også bidra med kompetansespredning i forhold til sine spesialområder. Dette gjør at innholdet i undervisning og informasjonsvirksomhet gjenspeiler og blir konsentrert rundt tema som er sentrale forsknings- og tjenesteutviklingsaktiviteter. Aktivitetene retter seg mot svært mange ulike grupper av helsepersonell, mot andre sektorer i samfunnet og mot allmennheten. 13

Seksjon Engelsvoll Telefon 51 78 85 21 Engelsvollveien 111, 4353 Klepp St. Seksjonsleder: Jarle Haukalid Seksjonsoverlege: Tor Ketil Larsen Avd.sykepleier I : Brit Egeland Avd.sykepleier II: Jeanett Kristoffersen Konsulent: Vibecke Nedrebø Sekretær: Monica Tjøtta Vi er lokalisert på Engelsvoll i Klepp kommune. Seksjonen består av døgnbehandlingspost, treningsbolig og poliklinisk tilbud.

MÅLGRUPPE OG MÅLSETTING Målet er å gi et godt tilbud til pasienter i alder 18-30 år med alvorlige psykiske lidelser (schizofreni og andre psykoselidelser), som har behov for langvarig behandling og rehabilitering. Tilbudet gjelder også for personer med nevnte type lidelser og samtidig rusmisbruk. Fokus i behandlingen er økt funksjonsnivå og bedring av symptomer, slik at pasienten bedre mestrer sin sykdom samt de aktiviteter som trengs for å kunne fungere i egen bolig/bofellesskap, skole/annen sysselsetting og i sosialt fellesskap. Engelsvoll har 14 døgnplasser. Vi har treningsbolig som brukes til kartlegging og botrening før utflytting til egen bolig. Det er mulighet for poliklinisk tilbud til pasienter 6 måneder etter utskriving. Pasienter som er henvist og står på venteliste til døgnbehandling kan få tilbud om deltakelse i aktiviteter med fysisk trening og arbeidstrening i ventetiden. I tillegg gir vi poliklinisk tilbud om arbeidstrening til henviste pasienter som ikke klarer nyttiggjøre seg sysselsettingstilbud i regi av kommune. Pasientene kan også delta i avdelingens JobbResept. BEHANDLINGSFORLØP For å sikre det mest effektive og beste opphold for pasienten har vi utarbeidet et skjema med oversikt over detaljer som må følges opp underveis i behandlingen. Til sammen utgjør dette beskrivelsen av behandlingsforløpet. FYSISK TRENING SOM METODE I BEHANDLING OG REHABILITERING Engelsvoll har i flere tiår drevet med fysisk trening som en del av behandlingstilbudet på bakgrunn av forskning som viser at vår målgruppe har god nytte av fysisk trening som en av flere behandlingsmetoder. Vi har flere typer treningstilbud både på gruppe- og individnivå som: landhockey, svømming, treningsog styrkerom, treningssenter i lokalmiljøet, trening på spinningssykler, yoga, eller sykler, turgåing, friluftsliv og fotball. Vi tilrettelegger for at pasienter kan fortsette med annen type trening de har drevet med før. I tillegg utarbeides hvert semester en plan for fritidsaktiviteter som personal kan tilby pasienter på kveldstid eller i helger hvor vi bruker fritidsutstyr som volleyball, badminton, sykling, bordtennis etc. HELSE / LIVSSTIL: I tillegg til fysisk aktivitet har vi også fokus på Helse og livsstil generelt i det daglige tilbudet til pasientene. Denne gruppen pasienter er mer utsatt enn normalbefolkningen i forhold til hjerte og karlidelser, fedme, diabetes mm. Kosthold er derfor en viktig faktor for å hjelpe pasientene, og forebygge fremtidig sykdom. Vi tilbyr kosthold-/ernæringskurs til alle i løpet av oppholdet/innleggelsen, samt røykesluttkurs. Vi bestiller inn, og tilstreber å servere hjertekost ved vårt kjøkken både til personalet og til pasientene. MUSIKKTERAPI Musikkterapi er en klinisk og evidens-basert praksis hvor man bruker systematiske musikalske intervensjoner for å nå individuelle mål innen en terapeutisk relasjon. Da musikk er følelsesbasert, kan en gjennom musikkterapi få hjelp til å komme i kontakt med mangfoldet av følelser som igjen kan gi opplevelse av å mestre. Musikk er noe som de fleste mennesker har et personlig forhold til og en kan finne egen identitet i musikk samt oppleve tilhørighet til en kultur eller subkultur. Musikk kan benyttes på et helt basalt nivå, og en kan utrykke seg uten å måtte bruke ord. Musikk er i tillegg strukturert og forutsigbart både gjennom rytme og puls, samt melodiske linjer. Dette gjør at det er enkelt og trygt å forholde seg til. Med disse grunnleggende egenskapene i musikken kan en pasient kjenne seg trygg til å bygge en relasjon utforske og uttrykke sine tanker og følelser samle seg oppleve mestring av en oppgave Det legges vekt på utforsking av musikken og instrumentene, samt prosessen av å musisere og ikke alltid produktet. Musikkterapeuten møter pasienten der hvor denne er både musikalsk og personlig og jobber ut i fra det. Selv om musikk har en innlagt struktur kan det også være meget fleksibelt. I musikkterapien deles arbeidet med pasienten inn i: støttende egobyggende innsiktsorientert / bevisstgjørende Hvilken type musikkterapi er avhengig av hvilke symptomer pasienten har. 1. I den støttende terapi har man fokus på å samle pasienten, formidle trygghet, gi avledning og å finne alternativ kommunikasjon. 2. I egobyggende musikkterapi kan man bruke musikken til å få nye emosjonelle erfaringer, og kjenne sine egne muligheter. 3. Innsiktsorientert musikkterapi, eller analytisk musikkterapi, kan brukes ved å fremkalle emosjoner og reaksjoner som kan stimulere til samtale og arbeid omkring dette slik at en kan oppdage nye handlingsmuligheter og endre atferd. 15

Seksjon Engelsvoll Gjennom opplæring på et instrument, ved samspill med musikkterapeut på både kjente og improviserte sanger, eller bare å lytte til og dele sin musikk med noen andre, kan pasienter oppleve mestring både musikalsk og oppgavemessig. Dette kan være mestring av det som dukker opp i ens indre og mestring i møte med andre mennesker. Dette er noe som kan overføres videre i andre situasjoner. Ved Engelsvoll utføres musikkterapi for tiden i individuelle timer. Mål videre vil være å starte musikkterapi grupper. Musikkterapirommet har trommesett, etniske trommer, piano, keyboard, gitarer, xylofoner, samt mindre rytmiske instrumenter. Opptaksutstyr er også tilgjengelig. Pasienter får tilbud om musikkterapi som en del av sin behandling ved seksjonen og pasienter ved andre seksjoner i AUV har mulighet for å få musikkterapi som poliklinisk tilbud. ARBEIDSTRENING SOM METODE I BEHANDLING OG REHABILITERING Det å mestre en jobb er verdifullt for alle mennesker, og det er viktig å sette i gang med arbeidstrening i et behandlingsløp for å øke funksjonsnivå, oppleve mestring og forhåpentligvis kjenne verdien av at ens jobbinnsats betyr noe. Vi har ulike tilbud innenfor arbeidstrening: Gartneri og hagearbeid Vaktmestergruppe Oppfølging av arbeidstrening utenfor avdeling TERAPITILBUD HOS AKTIVITØR En god relasjon basert på tillit øker trygghetsfølelsen Hovedmål med terapitilbud hos aktivitør er at den enkelte skal opparbeide ferdigheter eller øke sine ferdigheter igjen. Ulike formingsaktiviteter er med på å øke ferdigheter som kan videreføres til nyttige gjøremål i dagliglivet. Slik opplever pasientene større grad av mestring. Ulike formingsaktiviteter kan også brukes som kartleggingsmetode for å finne ut hva pasient allerede mestrer (som en så kan bygge videre på), og hva som er vanskelig for pasient. Kreativ terapiform som for eksempel maling på lerret: her er pasient og terapeut på en slags felles reise. Ved bruk av teknikk kan en male over, legge til nytt, gjøre feil og rette opp igjen. Underveis i arbeidet med bildet og fargene kan en ha en god samtale om både bildet, men også tanker og følelser som dukker opp i arbeidet med bildet.

ANDRE TILTAK OG METODER: Alle pasienter har tilbud om ansvarsgruppe, og Individuell Plan brukes aktivt som verktøy i ansvarsgruppe for å kartlegge og sette i gang tiltak i forhold til alle livsområder som bolig, arbeid/skole, helse, sosialt, økonomi. Kurs i Sosial Ferdighetstrening tilbys i løpet av oppholdet. Støttesamtaler Støtte, hjelp og veiledning i forhold til dagligdagse gjøremål og fritidsaktiviteter Medikamentell behandling Individuell terapi hos psykiater eller psykolog STATISTIKK: Vi har i 2013 hatt 16 innleggelser ved seksjonen. 12 av disse var på frivillig paragraf og 4 ble innlagt under tvungent psykisk helsevern. Vi hadde 7 utskrivelser i løpet av året. Noen til egen bolig i kommunen, andre til overflytning innad i sykehuset. Antall liggedøgn var: 4682. Antall polikliniske pasienter i behandling: 29. Antall polikliniske besøk: 1229 Det har ikke vært venteliste til poliklinisk opphold og heller ingen ventetid for døgnplasser for pasienter i kategorien schizofreni eller andre psykoselidelser. Mens det har vært opptil 26 ukers ventetid for døgnplasser for pasienter med ROP lidelser. Kjønnsfordeling har vært 40 prosent kvinner og 60 prosent menn. Alle i alder mellom 18 og 30 år. DIAGNOSER: De fleste av våre pasienter har diagnoser innenfor: F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser KOMMUNETILHØRIGHET: Pasientene som kan henvises til Seksjon Engelsvoll er befolkningen fra hele foretaksområdet. Vi har pasienter fra Lund i sør til Ryfylke i nord. STUDENTER: Vi har sykepleiestudenter, vernepleierstudenter, praksis til studenter som tar videreutdanning i psykisk helsearbeid samt undervisning til medisinstudenter årlig. BEMANNING OG FAGUTVIKLING Engelsvoll hadde 34 ansatte fordelt på 29 årsverk miljøpersonell, aktivitører, psykiater, psykolog, sosionom, musikkterapeut, avdelingssykepleier og administrasjon, samt 5.5 årsverk kjøkken, renhold og gartneri. Engelsvoll satser på fagutvikling for alle ansatte ved å delta i ulike kompetansegrupper i Psykiatrisk Divisjon. Vi er medlemmer i: Gruppe for fysisk aktivitet ved psykiske lidelser, gruppe for dobbeltdiagnoser/rusrelatert tilstander, gruppe for sosial ferdighetstrening/mestring, gruppe for familie/pårørendearbeid. Vi er med i gruppe vedrørende selvmordsproblematikk og i gruppe for miljøterapi. FAGUTVIKLING Det miljøterapeutiske fagmiljø har i en periode på 2 år studert bokverket til Lars Thorgaard: Relasjonsbehandling i psykiatrien. To sykepleiere har deltatt på relasjonsutdanningen for miljøterapeuter. I tillegg satser vi på fagutvikling gjennom internundervisning. Hovedtema var arbeidstrening, hjertekost og behandling ved rusproblematikk. 2 personale startet på videreutdanning gjennom SEPREP. Nye retningslinjer for psykosebehandling kom i 2013. Seksjon Engelsvoll tilstreber å gi behandling i henhold til disse. F10-F19 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer. Engelsvoll har de senere årene fått flere henvisninger og pasienter med Asperger Syndrom i tillegg til psykoselidelse. Dette har gjort at vi har hatt høyt fokus på undervisning og fagdager for bedre å forstå denne lidelsen/pasientgruppen, for å gi dem et godt faglig rehabiliteringstilbud. 17

Seksjon Gausel Seksjonen består av poliklinikk, gruppepoliklinikk, behandlingspost og Gauseltunet bo- og rehabiliteringsenheter. JobbResept er også tilknyttet seksjonen, men gir tilbud til hele AUV. Besøks/Postadresse: Gamle Godesetveien 3A 4032 Stavanger Telefon: 51958850 Seksjonsleder: Frode Jåtten Seksjonsoverlege: Bjørn Sandve Poliklinikkleder: Frode Jåtten Sekretærer: Marit Tjørhom/Anne S.Tjessheim Behandlingspost/Gauseltunet: Telefon 51958870 Avdelingsleder: Siv Bente Harestad JobbResept: Telefon 47634783 Leder: Lena Heitmann Gruppepoliklinikk: Telefon: 51515621 Leder: Børge Tjessem

MÅLSETTING OG FAGLIG FOKUS Målet er å gi et optimalt behandlingstilbud til unge voksne med alvorlige psykiske lidelser. Tilbudet blir gitt i form av utredning, diagnostikk, behandling, habilitering eller rehabilitering. Vi jobber etter prinsippet om tidlig intervensjon og har et nært og godt samarbeid til TIPS prosjektet. Vi gir tilbud om å ta i mot pasienter med førstegangs psykose i løpet av få dager til poliklinisk konsultasjon. Vi har fokus på sentrale livsområder for pasientene som økonomi, arbeid, bolig, familie, fysisk aktivitet og fritid. Seksjonen har fokus på fleksibilitet og gir et ambulerende tilbud til de fleste pasienter. Vi har et eget team, som i en årrekke har gitt ambulerende tilbud. Når det gjelder innsats med å skaffe og tilrettelegge bolig for våre pasienter, jobber vi i lag med flere kommuner, samtidig med at vi internt i seksjonen har tilbud om bolig i flere enheter som ledd i en behandlingskjede. Seksjonen er involvert i et samarbeid med Blå kors om leie av 8 leiligheter i Stavanger området, samtidig med at vi har ansvar for en bolig med 4 leiligheter i Gaupestien. POLIKLINIKKEN GAUSEL Poliklinikken har 18 behandlerstillinger. Disse er fordelt på 2 overleger, 4 psykologspesialister, 2 psykologer, 3 sosionomer og 7 psykiatriske sykepleiere/ vernepleiere. I tillegg har vi 2,0 sekretærstillinger. MÅLGRUPPE: Unge mellom 16 og 24 (30) år. Som har en alvorlig psykisk lidelse med psykosediagnose. Hvor det er mistanke om en alvorlig psykisk lidelse. Ved kapasitet: Andre psykiske tilstander som medfører større funksjonssvikt i dagliglivet og som vil ha et langvarig bistandsbehov. Vårt utrednings og behandlingstilbud gjelder: Utredning og diagnostisering ved mistanke om psykiske lidelser som psykose, schizofreni og alvorlige affektive lidelser Behandling med psykoterapi/støttesamtaler og kognitiv terapi Medikamentell behandling. Oppsøkende tjenester/hjemmebesøk. Akuttfunksjon ved henvendelse fra Tips eller Post A3 Samarbeid med kommuner og øvrig spesialisthelsetjeneste Pårørende arbeid, psykoedukative grupper Fokus på barn/ unge som pårørende Undervisning om egen psykisk lidelse Tverrfaglig teamarbeid Fysisk aktivitet, nettverksarbeid, arbeidstrening, boligsosialt arbeid STATISTIKK Poliklinikken Gausel ga i 2013 tilbud til 354 pasienter, henholdsvis 181 menn og 173 kvinner. Alder: Antall: 15-17 år 10 18-19 år 44 20-24 år 170 25-29 år 74 30- Pluss 56 Ettersom vi jobber med alvorlig psykisk syke pasienter, vil ofte behandlingsforløpet være langvarig. Vi tar inn langt flere enn vi avslutter i løpet av et år, dermed øker antall pasienter samtidig med at antallet nye pasienter kan høres relativt lavt ut. Omtrent 17 prosent av våre pasienter har fått behandling ved vår poliklinikk siden før 2008, mens 35 prosent er nye i 2013. Fordeling på diagnosegrupper: F- 10-19 1,2 prosent F- 20-29 35,0 prosent F- 30-39 31,2 prosent F- 40-49 13,8 prosent F- 50-59 1,8 prosent F- 60-69 5,7 prosent F- 80-89 6,5 prosent F- 90-98 3,0 prosent Z004 og andre 1,8 prosent Hovedvekten av pasientene innenfor psykosegruppen er schizofreni og innenfor gruppen affektive lidelser er det stor overvekt av bipolar lidelser. Gruppen F-10-19 er noe mindre enn vi kanskje hadde trodd, men det viser igjen at vårt samarbeid med seksjon rus/psykiatri fungerer så godt som vi hadde håpet, for denne pasientgruppen får det beste tilbudet der. Totalt sett gjenspeiler disse tallene at vi i all hovedsak tar i mot og gir behandlingstilbud til pasienter som faller inn under vår målgruppe. 19

Seksjon Gausel

BEHANDLINGSPOSTEN GAUSEL / GAUSELTUNET Behandlingsposten Gausel er en åpen sengepost med døgntilbud til 10 pasienter. Behandlingsposten og Gauseltunet har tilsammen 14 stillinger, bestående av sykepleiere, vernepleiere, og avdelingsleder. Personalet fungerer som en samlet enhet og følger opp både på posten og på Gauseltunet. Vi har våken nattevakt, som gir tilbud ved behov begge steder. Gauseltunet består av 5 leiligheter, samt en personalbase. Det ligger i nær tilknytning til Behandlingsposten. Det utarbeides egen husleiekontrakt for den enkelte beboer med botid i inntil to år. I tillegg har vi 2 aktivitører knyttet til posten. Vi få dekket stabsfunksjoner som lege-, psykolog- og sosionomtjenester fra poliklinikken på Gausel. Botilbudet Gaupestien, er et tilbud til 4 beboere. Dette kan gis etter opphold på Behandlingsposten eller på Gauseltunet. Her følger vi opp 2 ganger i uka med hjemmebesøk. Ved behov kan vi følge opp tettere i perioder. Vi bistår med hjelp i forhold til ADL, samtale, administrering av medisiner og annet. Blåkorsleiligheter i Stavanger. Dette er et botilbud for pasienter med tilknytning til Gausel poliklinikk. Tilbudet består av 9 leiligheter. Det gis ukentlig oppfølging til beboerne, med mulighet for tettere kontakt ved behov. Her gis det også hjelp i forhold til ADL, samtale og administrering av medisiner. MÅLGRUPPE OG BEHANDLINGSPROFIL: Ungdom i alderen 18-24 (30) år Personer med begynnende psykoseproblematikk eller annen alvorlig psykisk lidelse Behandlingstilbudet er både individuelt og differensiert lagt opp. Oppholdet kan variere fra noen måneder til omkring ett år på Behandlingsposten. Pasientene får en behandlingsplan kort tid etter innkomst, som det jobbes etter under oppholdet. Videre utarbeides det en individuell plan som følger pasienten i videre behandlingstilbud. Videre kan tilbudet på Gauseltunet vare i inntil 2 år. Behandlingen på posten består av utredning i forhold til psykoseproblematikk, annen alvorlig psykisk lidelse og kartlegging av funksjonsnivå. Det blir gitt medikamentell behandling, psykoterapi og støttesamtaler. Psykoedukasjon og samarbeid med pårørende er en viktig del av arbeidet. Vi har fokus på miljøterapi, gruppeterapi og arbeidstrening. I tillegg har vi et variert og stort fokus på fysisk aktivitet, hvor vi har en hel sykepleiestilling til dette formålet. BEHANDLINGSMODELL MED UTGANGSPUNKT I PSYKOSOSIAL REHABILITERING: Terapeautisk allianse etablere god relasjon med behandler og hovedkontakter Medikamentell behandling Pasientundervisning med ulike tema Kurs i kommunikasjon og sosiale ferdigheter Utarbeidelse av varselsignal og egen kriseplan Egostyrkende psykoterapi (her og nå basert) Tilbud om pårørende/familiesamtaler og deltakelse i flerfamiliegruppe Hjelp til budsjett/økonomiplanlegging Bolig videre Ansvarsgruppemøter Kartlegging av funksjonsnivå, arbeidsferdigheter og ressurser Fokus på fysisk aktivitet og sunt kosthold Støtte, hjelp og veiledning i daglige gjøremål (ADL) Utredning og diagnostisering MÅLSETTING: Øke den enkeltes funksjonsevne psykisk, fysisk og sosial slik at pasienten blir bedre i stand til Å mestre egen sykdom og symptomer Klare seg i egen bolig/bofelleskap Mestre arbeid/skole eller annen form for sysselsetting/aktivitet Mestre situasjoner som innebærer sosialt samvær med andre Behandlingen bygger på helhetlig menneskesyn, og å se psykiske, fysiske og sosiale forhold i en sammenheng. Sette pasienten/- beboeren i sentrum og ta utgangspunkt i deres behov/ønsker og muligheter. Vi bygger på prinsippet om at mennesker med alvorlige psykiske lidelser skal gis mulighet til å fungere i sitt eget miljø på lik linje med den øvrige befolkningen. Verne om den enkeltes integritet og ha respekt for den enkeltes valg. Motivasjon og brukermedvirkning står sentralt hos oss. FAKTORER SOM SYNES Å VIRKE: Bo trygt En dag å stå opp til for eksempel arbeid, via JobbResept, skoletilbud Møllehagen Være en del av et lokalmiljø Rett hjelp til rett tid Avdelingen gir et døgntilbud til 10 pasienter. Behandlingsposten har 10 stillinger, bestående av sykepleiere og vernepleiere, inkludert avdelingsleder. Vi er en døgnpost og har våken nattevakt. I tillegg har vi 2 aktivitører knyttet til posten. Posten får fortsatt dekket stabsfunksjoner fra lege, psykolog og sosionom fra poliklinikken på Gausel. 21