Institusjonsplan for Vestlundveien 2018

Institusjonsplan for Vestlundveien 2018 Barneverninstitusjon for målgruppen Atferd høy

Innholdsfortegnelse 1. INSTITUSJONSPLAN...4 1.1. ORGANISASJONSKART...4 1.2. OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER...5 1.3. VISJON, MENNESKESYN OG VERDIER...5 2. MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK...6 2.1. MÅLGRUPPE...6 2.2. MÅLSETTING...8 2.3. METODIKK...8 2.3.1. Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling...9 2.3.2. Institusjonens faglige samarbeid...11 2.3.3. Metoder...12 2.3.4. Inntak, kartlegging, utredning og utskriving...feil! Bokmerke er ikke definert. 2.3.5. Oppfølging av skole og opplæring...feil! Bokmerke er ikke definert. 2.3.6. Familie og nettverksarbeid...feil! Bokmerke er ikke definert. 3. MATERIELLE KRAV...19 3.1. GENERELLE BESKRIVELSER...19 4. INSTITUSJONENS LOKALISERING...21 4.1. GENERELLE BESKRIVELSER...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 5. BEMANNING, ANSATTES KOMPETANSE, OPPLÆRING OG VEILEDNING...22 5.1. MERKANTILE OG FAGLIGE FELLESFUNKSJONER VED INSTITUSJONEN FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 5.2. BEMANNING OG TURNUS...24 5.3. POLITIATTEST...24 5.4. OPPLÆRING I HENHOLD TIL MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK...24 5.5. VEILEDNING...24 5.6. OPPFØLGING...25 6. OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER...26 6.1. GENERELLE BESKRIVELSER...26 7. MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING...27 7.1. GENERELLE BESKRIVELSER...27 7.2. INNTAK...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 8. OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER...28 9. BEBOERNES MEDVIRKNING...29 9.1. INDIVIDUELL MEDVIRKNING...29 9.2. KOLLEKTIV MEDVIRKNING...30 9.3. FORELDRENES MEDVIRKNING...30 10. INTERNKONTROLL I BARNEVERNINSTITUSJONER...31 10.1. KRAV I FORSKRIFTEN 12 ANNET LEDD...31 10.1.1. Bokstav a...31 10.1.2. Bokstav b...31 10.1.3. Bokstav c...31 10.1.4. Bokstav d...31 10.1.5. Bokstav e...31 10.1.6. Bokstav f...32 10.1.7. Bokstav g...32 10.1.8. Bokstav h...32 10.2. MYNDIGHETSBRUDD OG FORBEDRINGSOMRÅDER...33 10.3. OM INSTITUSJONSPLANEN...33 10.4. OM RAPPORTERINGSSYSTEMET...33 Side 2 av 54

11. SÆRSKILT FOR PRIVATE OG KOMMUNALE INSTITUSJONER...34 12. VEDLEGG...35 12.1. MÅLGRUPPE...36 12.1.1. Oversikt over avdelinger, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver avdeling...36 12.1.2. Oversikt over avdelinger og for hvilke plasseringshjemler i barnevernloven avdelingen er kvalitetssikret/godkjent for plassering...36 12.2. MATERIELLE KRAV...37 12.2.1. Oversikt per avdeling...37 12.2.2. Oversikt over hytte, hus e.l. som er del av institusjonen...38 12.3. MØTESTRUKTUR...39 12.4. BEMANNINGSOVERSIKT FOR HELE INSTITUSJONEN...40 12.5. BEMANNINGSOVERSIKT PER AVDELING...41 12.6. TURNUS...42 12.7. ANSATTE...43 12.7.1. Antall ansatte og antall årsverk som er ansatt for å arbeide med de ulike formålene....43 12.7.2. Oversikt for hver avdeling med det antall ansatte som er til stede i miljøet....43 Side 3 av 54

1. Institusjonsplan Institusjonens navn Postadresse, postnummer og -sted Besøksadresse til administrasjonen Telefonnummer 46616469 E-postadresse Telefaks 55168559 Fylke(r) Hordaland Vestlundveien Vestlundveien 22A 5145 Fyllingsdalen Vestlundveien 22 A 5145 Fyllingsdalen Selskapsform Foretaksnummer Eier Leder for enhet Stedlig leder på institusjonen Leders stedfortreder Bufetat Fungerende Enhetsleder: Ingunn Folkestadås Fungerende avdelingsleder: Jeanette Grindeland 1.1. Organisasjonskart Regiondirektør Avdelingsdirek tør Enhetsleder Avdelingsleder Miljø tera peut 100 % Miljøt erape ut 100% Miljø terape ut 100% Miljøt erapeu t 100% Miljøt erapeu t 100% Miljøt erape ut 100% Miljø terape ut 100% Miljø terap eut 100% Miljø terap eut 70% Miljø terap eut 70% Miljøt erape ut 70% Psykol og 20% Side 4 av 54

1.2. Overordnede styringsdokumenter 1.2.1. Nasjonalt nivå Lov om barneverntjenester med forskrift og retningslinjer Lov om barn og foreldre Opplæringsloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Arbeidsmiljøloven Lov om internkontroll FNs konvensjon om barnets rettigheter Rettighetsforskriftene Kvalitetsforskriften Miljøforskrift Statens personalhåndbok 1.2.2. Regionalt nivå Tildelingsbrev Overordnet virksomhetsplan Overordnet kompetanseplan Beredskapsplan 1.2.3. Lokalt nivå (Vestlundveien ) Disponeringsbrev Institusjonsplan Prosedyrehåndbok Personalhåndbok HMS håndbok Virksomhetsplan Kompetanseplan Beredskapsplan Internkontroll Side 5 av 54

1.3. Visjon, menneskesyn og verdier 1.3.1. Visjon Bufetat sin visjon blir lagt til grunn for alt arbeidet i Vestlundveien ungdomssenter. Denne visjonen er: «Å gi barn, unge og familier som trenger hjelp og støtte, likeverdige tiltak med høy og riktig kvalitet». 1.3.2. Verdigrunnlag Vestlundveien vil praktisere Bufetat sine grunnleggende verdier; Respekt, Åpenhet og Deltakelse (RÅD) i alle ledd. De som jobber ved Vestlundveien, skal være tilstede for ungdommene, gi omsorg, varme og uforbeholden kjærlighet, slik at ungdommen opplever trygghet. Vi skal være sensitiv på barnets signaler og initiativ slik at ungdommen opplever å være viktig og verdifull. Hvert individ er unikt og med en egen historie. Vi skal lytte og prøve å forstå ungdommens smerteuttrykk og historie. Vi skal finne ungdommens styrker og ønsker å bygge videre på disse. Vestlundveien vil praktisere barnevernproffene sitt barnesyn. At barn og unge har mye kunnskap om livet sitt og at de er like mye verd som voksne. De trenger kjærlighet, de må bli trodd på og tatt på dypt alvor. Menneskesynet i vår virksomhet skal videre være basert på et ubetinget menneskeverd. Alle mennesker er likeverdige. Det betyr toleranse, forståelse og respekt for det som er annerledes. Det betyr ærbødighet og ydmykhet, høflighet og god folkeskikk i samhandling med andre mennesker. Dette skal gjennomsyre kulturen blant alle som arbeider ved Vestlundveien, slik at barna, ungdommene, deres foresatte og våre samarbeidspartnere kan møte oss med trygghet og tillit. Side 6 av 54

2. Målgruppe, målsetting og metodikk 2.1. Målgruppe Målgruppe for tiltaket er ungdommer med alvorlige atferdsvansker og høy risiko for fortsatt negativ atferd/utvikling dersom de ikke mottar hjelp. Målgruppen er ungdom i alderen 13-18 år. Behandlingstid vil være fra 6-9 mnd. Inkluderings- og ekskluderingskriterier For inntak på ny atferd høy gjelder følgende inkluderingskriterier. Inntak besluttes av Nasjonalt inntaksteam (NIT). NIT sikrer at ungdom er kartlagt og gjennomfører målgruppevurdering slik at en sikrer at inntakskriteriene er oppfylt. Det er kommunen i samarbeid med NIT som skal avklare det juridiske grunnlaget for plassering. Begrepene utredning og kartlegging benyttes synonymt. Inkluderingskriterier er: o Kriminalitet (begått lovbrudd slik som stjeling, innbrudd, etc.) o Aggressiv og/eller voldelig atferd. o Omfattende hærverk og ødeleggelsestrang. o Alvorlige regelbrudd i hjem og skole. o Tilleggsproblemer med alvorlige vansker i skole, dårlige vennerelasjoner, verbal aggresjon eller trusler om å skade andre. o Høy risiko for fortsatt antisosial atferd. o Rusmisbruk i forbindelse med atferd som nevnt. o Trenger ikke å ha avklart omsorgsbase. Ekskluderingskriterier er: o Ungdommer med lav risiko for antisosial atferd, jfr inkluderingskriteriene. o Alvorlig psykisk utviklingshemming o Autisme o Alvorlig psykiatrisk lidelse (psykose). o Akutt fare for selvmord. o Rusavhengige uten andre kjennetegn fra inkluderingskriteriene. o Seksualforbrytere uten andre kjennetegn fra inkluderingskriteriene o Brannstiftere uten andre kjennetegn fra inkluderingskriteriene. Viktig momenter i utredningen, er at det er ungdommens fungering i samfunnet som skal kartlegges og være grunnlag for utvikling av behandlingsmål. Målsetting med tiltaket er forandring av alvorlige atferdsvansker ute i samfunnssituasjon, og behandlingsmål som defineres skal være relatert til denne målsettingen. Andre målområder som fremstår underveis i oppholdet, og som delvis kan være et resultat av institusjonsplasseringen, skal fokuseres på men ikke inkluderes i målsettinger med tiltaket. Målgruppeavklaring og ytterligere krav ved plassering: Målgruppeavklaring tar utgangspunkt i kartlegging av risikofaktorer. Kartlegging foretas ved hjelp av det internasjonalt anerkjent risikovurderingsinstrumentet Youth Level of Service og Case Management Inventory (YLS/CMI) utviklet av Marczyk m.fl. og benyttes i Norge og Side 7 av 54

Sverige. Instrumentet systematiserer risikofaktorer og angir risikonivået innen følgende områder: YLS: o Tidligere og nåværende lov- og regelbrudd, o Forhold ved familien og oppdragelsespraksis, o Utdannelse/skolefungering, o Relasjoner til venner, o Rusmisbruk, o Fritid/rekreasjon, YLS er et skåringskjema som kartlegger risikofaktorer. YLS skår vil gi institusjonen en vurdering av risiko innen de ulike områdene: kriminalitet, aggressiv eller voldelig atferd, hærverk/ødeleggelsestrang, alvorlige regelbrudd i hjem og skole, rusmisbruk, verbal aggresjon (trussler), uteblivelse skole/hjem. Ungdom med alvorlig atferdsproblemer- høy risiko for videre negativ utvikling er ungdommer som kjennetegnes av mange risikofaktorer for antisosial atferd. Dette er ungdommer med komplekse problemer og hvor problemene er svært motstandsdyktig mot forandring. Ungdommene i denne målgruppen vil ha høy skåre på YLS/CMI, denne skal være mellom 20 og 40. Juridisk grunnlag for plassering på Vestlundveien: Institusjonen tar imot ungdommer som er plassert etter 4-24 og 4-26 i lov om barnevernstjenester. Institusjonen tar også imot ungdommer hvor barneverntjenesten i tillegg har overtatt omsorgen jfr. 4-12. I slike tilfeller skal arbeide med å få på plass en omsorgsbase evt hybel starte allerede ved inntak. Det vil være et krav til barneverntjenesten at det foreligger en plan for videre omsorgsbase for ungdommen ved innflytting. 4-24 og 4-26 ved plassering. 4-24 første ledd inneholder vilkårene for å benytte særtiltakene for barn og unge med atferdsvansker. Plassering etter 4-26 første ledd skjer på grunnlag av vilkårene i 4-24 første og annet ledd. Forskjellen er at plasseringen er basert på samtykke fra ungdommen selv og med foreldrenes samtykke når ungdommen er under 15 år. 4-26 annet ledd omhandler tilbakeholdelse i institusjon etter at samtykket er trukket. Dersom institusjonen har satt det som vilkår ved inntak, og de private parter er gjort uttrykkelig oppmerksom på vilkåret, kan institusjonen holde ungdommen tilbake når samtykket trekkes tilbake. Ved institusjonsopphold utover tre måneder, kan institusjonen sette som vilkår at ungdommen holdes tilbake i inntil tre uker fra det tidspunktet ungdommen uttrykkelig trekker samtykket tilbake. Ved rømming kan ungdommen holdes tilbake i tre uker fra hun/han er brakt tilbake på institusjonen, jf. 4-26 tredje ledd. Dette gjelder opphold som er tenkt å vare i minst tre måneder. Vestlundveien er en åpen institusjon. Det kan likevel være aktuelt i begynnelse av og under oppholdet å begrense bevegelsesfriheten til den enkelte ungdom jfr BVL 5-9 annet ledd. Side 8 av 54

Dersom dette blir aktuelt må det fattes enkeltvedtak og protokoll må fremlegges fylkesmannen. Vedlegg: Målgruppe, side 36 2.2. Målsetting Hovedmålsettingen med plassering på Vestlundveien, er å redusere atferdsvansker hos ungdommen, øke familiens/omsorgsbasens samlede fungering slik at ungdommen kan fortsette sin oppvekst i familie, fosterhjem annen institusjon eller hybel m tilsyn. For at hovedmålsettingen skal kunne nås, er det ofte de områdene som er beskrevet nedenfor som blir delmål for behandlingen og plasseringen: o Forandring av dynamiske risikofaktorer både hos ungdom og i omgivelsene (familie/omsorgsbasen venner og skole). o Forandre belønningssystemer for atferd fra støtte til negativ atferd til støtte for pro sosial atferd på alle sosiale arenaer (familie/omsorgsbasen skole, sosiale og fritidssettinger.) o Erstatte ferdigheter i negativt miljø (stjele, lyve, aggresjon) med mer pro sosiale alternativer. o Gi ungdommen økt selvkontroll og problemløsningsferdigheter. o Redusere kontakt med avvikende jevnaldrende, og kontakt med normalfungerende jevnaldrende må økes. o Øke skoleferdigheter og deltagelse. o Forbedre kommunikasjonsferdigheter for ungdom og nettverk. o Forbedre omsorgsbasens foreldreferdigheter Behandlingen er organisert i 5 faser og ulike hovedområder. Følgende tabell gir en oversikt over fasene og områdene: Ungdom Kartlegging / Tilpasning og Spesifikk mål atferd Individuelle kontrakter Overføring Tilpasning. målrettet arbeid. Skole Kartlegging. Etablere rutiner Tilpasning Oppfølging Overføring Omsorgsbase Informasjon. Veiledning Trening/tilpasning Opplæring/oppfølging Overføring 2.3. Metodikk Behandlingsmodellen baseres på nyere forskning omkring årsaksfaktorer til atferdsvansker, sosial læringsteori, kognitiv atferdsteori, systemteori og traumebasert omsorg. Disse danner grunnlag for institusjonens forståelse for utvikling og opprettholdelse av atferdsvansker, og for forandring av atferdsvansker. Side 9 av 54

2.3.1. Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling Viktig grunnlag for forståelsen av atferdsvansker er forskning omkring risikofaktorer. Atferdsvansker forstås som et resultat av risikofaktorer ved individet (ungdommen) og hans/hennes omgivelser, og samspill mellom disse. Blant de viktigste risikofaktorene regnes historie med problematferd fra tidlig alder, rus, antisosiale eller prokriminelle holdninger, og svake problemløsningsferdigheter. Assosiering og kontakt med avvikende venner i kombinasjon med liten eller redusert kontakt med normalfungerende jevnaldrende, dårlige skoleprestasjoner og liten deltakelse/engasjement i skole regnes også som sterke risikofaktorer for opprettholdelse av atferdsvansker. Andre viktige risikofaktorer er foreldres manglende oversikt og usikker eller dårlig foreldrepraksis, konflikter, foreldreproblemer, kriminalitet og forskjellige psykososiale problemer. Med høy risiko for fortsatt problematferd menes at det vurderes til å være høy sannsynlighet for at ungdommen vil fortsette med atferdsproblemene dersom han/hun ikke tilbys god hjelp. Sannsynligheten påvirkes av antall risikofaktorer ved ungdommen og ved omgivelsene. Ved økende antall risikofaktorer øker sannsynligheten for framtidige atferdsproblemer. Det er ikke alvorlighetsgraden ved atferden her og nå som indikerer risiko- eller sannsynlighetsnivå, men de totale antall faktorer som påvirker i negativ retning. Metoder som benyttes i forandringsarbeidet baseres på forskjellige prinsipper avhengig av målområde. For motivering av ungdommene til deltagelse i behandlingen, til deltagelse i aktiviteter underveis (trening i sosiale ferdigheter, skole, daglige rutiner, osv.), og til atferds forandring generelt benyttes prinsipper fra Motiverende Intervju. Prinsipper fra denne tilnærmingen er hensiktsmessig for å unngå motstand og for å oppnå egne refleksjoner omkring problemstillinger hos ungdom. Personalet har opplæring i denne tilnærmingen. For forandring av atferd, trening i sosiale ferdigheter, kontroll av aggressiv atferd og påvirkning av holdninger til kriminell eller annen negativ atferd benyttes metoder basert på sosial læringsteori og kognitiv atferdsteori. Dette innebærer at positiv atferd og uttrykksformer konsistent forsterkes mens negativ atferd ikke resulterer i positive gevinster for ungdommene. Det er utviklet egne retningslinjer for bruk av forsterkningssystemer i behandlingstiltaket. Trening i sosiale ferdigheter og holdningsmessig påvirkning foregår både gjennom daglig samhandling og gjennom systematisk trening basert på Aggression Replacement Training (ART). Dette programmet fokuserer på trening av sosiale ferdigheter, trening i kontroll av eget sinne, og på refleksjoner omkring holdninger til egen atferd. ART-programmet gjennomføres i samsvar med ART-manualer som er særskilt tilpasset institusjonsmiljøer. Personalet har opplæring i ART. Atferd og ferdigheter som læres gjennom trening forsterkes i dagliglivet i institusjonen gjennom positivt fokus på lært atferd og ferdigheter. Foreldre/omsorgsbasen og skole skal ha informasjon om ART slik at de også kan forsterke lært atferd og ferdigheter. FamilieART: Dette er et program som har til hensikt å fremme generalisering av ny atferd i hjemmet/omsorgsbasen. Videre vil det gi familien/omsorgsbasen redskap til å løse relasjonelle konflikter og utfordringer. FamilieART er et supplement for ungdommens ART Side 10 av 54

trening. Programmet gjennomføres i grupper der det legges vekt på at hver enkelt familie/omsorgsbase får anledning til å finne konstruktive løsninger til utfordrende situasjoner i hjemmet/omsorgsbasen. Programmet er i stor grad bygget opp etter samme prinsipper og struktur som ART. Handlekraft: En del barn/unge med alvorlig atferdsvansker har traumer i sin historie. For disse er det spesielt viktig at miljøet omkring dem er tilrettelagt og støttende. Traumebevisst omsorg ( handlekraft) fokuserer på tre grunnpilarer. Disse er trygghet, relasjon og følelsesregulering. Institusjonen skal legge til rette for at ungdommer med alvorlige atferdsvansker får et trygt miljø, får positive relasjoner til andre rundt seg, og får trening i ulike ferdigheter, inkludert følelsesregulering. Psykiske traumer lar seg best sammenligne med et kraftig indre jordskjelv i barnets psykiske apparat. Barnets evne til å kjenne igjen og til å regulere sine følelser kan bli skadet; noen ganger slik at «følelsesskiftene» er så intense at det er vanskelig å forstå at det er samme barn vi snakker om. Som å ha 2 eller 3 forskjellige barn tilstede i en og samme kropp. Det er viktig at den som skal arbeide med barn med traumer er trygg på seg selv. Tåler barnets smerteutrykk og ser både ressurser og smerteutrykk hos barnet. Smerteutrykk: Uforståelig atferd og følelsesmessige reaksjoner hos volds- og overgrepsutsatte barn kalles smerteuttrykk. Toleransevindu Vi har alle et toleransevindu, dette «vinduet» forteller om vi er på «plass». Når mennesker er utenfor toleransevinduet kan de være over aktive eller underaktive. Felles her er at vi ikke er mottakelig for informasjon og læring når vi er utenfor toleransevinduet. Personalet skal lære ungdommene å kjenne de skal forstå ungdommens manglende evner til å regulere seg selv, personalet skal hjelpe ungdommene til å mestre å bli i «toleransevinduet» over tid slik at de er mottakelig for læring og kan mester egen hverdag. Analyseverktøy: Funksjonell analyse er et kartleggingsverktøy der en har fokus på stimuliatferd-konsekvens (S-A-K) Dette er hentet fra operant læringspsykologi der utgangspunktet er at atferd er styrt av stimulus, dvs etableres, utvikles og opprettholdes i samspill med omgivelsene. Vi analyserer situasjonen forut for en hendelse/atferd og videre vektlegges tanker og følelser og til slutt ser en på positive og negative konsekvenser ved den aktuelle hendelsen/atferden. Konsekvenser vil si oss noe om hvordan vi kan forandre (utvikle eller utslokke) atferd. Dette er et verktøy som vil hjelpe ungdom og personalet til å se sammenheng mellom situasjon- atferd og konsekvenser. MST analysesirkel: Brukes for å kartlegge triggere (drivere) for atferd. Analysesirkelen vil si oss noe om hva som evt opprettholder (er driver) for atferden. Dette er et verktøy som også brukes til å utarbeide mål for endring med utgangspunkt i grunnanalyser av risiko atferd. Side 11 av 54

Behandling og utføring av spesifikke komponenter baseres på dokumenter og opplæring innen de respektive komponentene: o Trygghet og sikkerhet i barnvernsonstitusjoner o Manual for Motiverende Intervju o Manual for Aggression Replacement Training (ART) o Prinsipper for effektiv behandling (risikoprinsippet, behovsprinsippet og responsivitetsprinsippet) o Retningslinjer for Forsterkningssystemer Felles ståsted i personalgruppen sikres gjennom felles opplæring i behandlingsmodellen. Samtlige personale har opplæring i behandlingsmodellen som helhet og i de ulike prinsipper denne baseres på. Videre gjennomføres det fagdager/personaldager ca hver femte uke. Her vil en ha fokus på å sikre felles forståelse av metodearbeidet og samhandling i personalgruppen slik at en kan skape et forutsigbart og trygt behandlingsmiljø. Kompetanseutvikling ved institusjonen følger Bufetats sentrale og regionale planer på dette område. Institusjonen prioriter å styrke kompetansen som vurderes å være relevant i forhold til komponentene i modellen gjennom kurs, fagdager og temadager. For å sikre felles forståelse vil personale få opplæring i følgende spesifikke komponenter: o Motiverende Intervju (MI) o Aggression Replacement Training (ART) o Trygghet og sikkerhet i barnevernsinstitusjoner o Funksjonell atferdsanalyse o MST s analysesirkel o Grunnleggende behandlingsprinsipper basert på MST o Handlekraft (høst 2013) Den grunnleggende opplæringen i modellen som helhet inkluderer teoretisk grunnlag og sammenhenger mellom de ulike komponentene i modellen. Det forventes at samtlige ansatte er i stand til å formulere teoretisk grunnlag for modellen, sentrale prinsipper i modellen, og sammenhenger mellom de ulike komponentene. Opplæringen fokuserer på forståelse av grunnlaget for modellen og de ulike komponentene, på sammenhenger mellom disse, på praktisk gjennomføring, og på betydning av felles ståsted overfor ungdommene i behandlingsprosessen.. 2.3.2. Institusjonens faglige samarbeid Praktisk gjennomføring av behandlingen vil bli kvalitetssikret gjennom oppfølging fra ekstern veileder/psykolog. En slikt kvalitetssikring vurderes som like viktig del av behandlingsmodellen som de andre teamene i modellen. Den som kvalitetsikrer arbeidet har ansvar for å kontrollere og korrigere avvik fra de styrende prinsipper i tiltaket. Veileder/psykolog har egne registreringssystemer for kontroll av hvilken behandling Side 12 av 54

ungdommene og deres familier i virkeligheten mottar. Formål med kvalitetssikring er å sikre at avvik fra planlagt behandling korrigeres, det blir dermed en veiledende funksjon i tillegg til registreringer. Tilbakemeldinger til teamet gis gjennom systematiske registreringer av behandlingen. Kvalitetssikringen fokuserer på modellen som helhet og på de enkelte komponenter. Sentralt er målgruppevurdering og opprettholdelse av fokus på forandring av risikofaktorer, men også kvalitet ved gjennomføring av de ulike komponenter i behandlingsmodellen. Ekstern veiledning: Psykolog/veileder vil veilede/kvalitetsikre behandlingsarbeidet ukentlig. Dette gjøres i samarbeid med leder, avdelingleder og evt hovedkontakt. Avdelingen mottar 2 timer veiledning ukentlig. Videre veileder avdelingsleder personalet i behandlingsarbeidet og prosessen. En gang i mnd gjennomføres det veiledning med ekstern veileder som kommer til institusjonen og gir direkte veiledning til personalet. Videre er det tenkt at en vil bruke veileder inn i møtedagene som vil bli avholdt fire ganger i halvåret. Det vil da være fokus på nødvendig opplæring/oppfølging i forhold til behandlingsarbeidet, prinsippene rundt dette og prosess veiledning for personalet. Institusjonen har eksterne samarbeidsinstanser som for eksempel kommunal barneverntjeneste, BUP, OT/PPT, skole og politi osv. Formalisert samarbeid med (nedfelt i en avtale), hva samarbeidet omhandler og beskriver samarbeidsrutinene. Det er laget en samarbeidsavtale med den kommunale barneverntjenesten i forhold til hver enkelt ungdom. Institusjonen har egen helseansvarlig. Se vedlegg. 2.3.3. Metoder Bruk av de forskjellige metodene gjennom ungdommens opphold: En del barn/unge med alvorlig atferdsvansker har traumer i sin historie. For disse er det spesielt viktig at miljøet omkring dem er tilrettelagt og støttende. Traumebevisst omsorg ( handlekraft) fokuserer på tre grunnpilarer. Disse er trygghet, relasjon og følelsesregulering. Psykiske traumer lar seg best sammenligne med et kraftig indre jordskjelv i barnets psykiske apparat. Barnets evne til å kjenne igjen og til å regulere sine følelser kan bli skadet; noen ganger slik at «følelsesskiftene» er så intense at det er vanskelig å forstå at det er samme barn vi snakker om. Som å ha 2 eller 3 forskjellige barn tilstede i en og samme kropp. Det er viktig at den som skal arbeide med barn med traumer er trygg på seg selv. Tåler barnets smerteutrykk og ser både ressurser og smerteutrykk hos barnet. Institusjonen skal legge til rette for at ungdommer med alvorlige atferdsvansker får et trygt miljø, får positive relasjoner til andre rundt seg, og får trening i ulike ferdigheter, inkludert følelsesregulering. Side 13 av 54

Personalet skal ha kunnskap og opplæring i grunnprinsippene fra traumebevisst omsorg (Handlekraft) Institusjonen arbeider med to overordnete behandlingsplaner, dette for å sikre at ungdommen får mulighet til å etablere en trygg og forutsigbar hverdag og videre for å sikre at en hensiktsmessig får arbeidet med ungdommens risikoatferd. Behandlingsplaner Overordnet behandlingsplan utarbeides med utgangspunkt i dokumentasjon som foreligger på hver ungdom og tiltaksplan fra Barneverntjenesten. Hovedmålsetting er å redusere ungdommens risiko atferd. Eksempel overordnet behandlingsplan (1) Fokus i behandling: Trygghet Relasjon Følelsesregulering Nysgjerrighet i forhold til å forstå hans/hennes reaksjonsmåter/atferds uttrykk/smerteutrykk Fokus i rapportering og overlapp: Trygghet Hva gjør ungdom trygg? Hva gjør ungdom utrygg? Relasjon Hva bidrar til å bygge relasjon med ungdom? Hva bidrar til å ikke bygge relasjon med ungdom? Følelsesregulering Hva roer ungdom? Hva uroer ungdom? Hvordan viser han/hun dette? Hva gjør personalet som bidrar til god følelsesregulering? Hva gjør personalet som ikke bidrar til god følelsesregulering? Hva trigger ungdom? Fokus på «toleransevinduet». Når er ungdom over aktivert eller underaktivert? Når er han/hun innenfor toleransevinduet og dermed mottakelig for input/samtale. Viktig å beskrive situasjoner og ungdoms reaksjonsmåter, men like viktig å beskrive hvordan vi møter dette og hvordan dette påvirker samspillet med ungdom. Når vi opplever at ungdom er trygg, har utviklet relasjon til en eller flere i personalgruppen og vi ser at vi klarer å regulere ungdommens følelser ved hjelp av samregulering utarbeider vi en ny overordnet behandlingsplan på bakgrunn av den informasjon vi da har. Denne behandlingsplanen går mer direkte på ungdommens risikoatferd. Eksempel overordnet behandlingsplan (2) Overordnet mål knyttet til fylkesnemndas vedtak og barneverntjenestens tiltaksplan: Ungdom skal ha et værdagsliv uten kriminalitet, voldsbruk og bruk av illegale rusmidler. Ungdom skal ta imot alderstilpasset styring og rettledning fra nære voksne. Overordnede betraktninger knyttet til plassering i Vestlundveien: Det å bo og fungere i Vestlundveien er et virkemiddel for å nå et mål og ikke et mål i seg selv Det viktige er derfor hvordan ungdom fungerer i dagliglivet utenfor Vestlundveien Det må arbeides både kortsiktig og langsiktig for å nå målene. Oppholdet i Vestlundveien er derfor bare et steg på veien. Generelle og langsiktige mål: Ungdom skal oppleve trygghet og forutsigbarhet i hverdagslivet Ungdom skal ha langsiktige relasjoner til nære personer som støtter hans positive utvikling Ungdom skal oppleve å ha normal grad av kontroll med sine følelser og impulser, dvs. oppleve å ha styring i eget liv. Side 14 av 54

Hovedmål knyttet til risikofaktorer Ungdom utfører ikke kriminelle handlinger Ungdom utagerer ikke fysisk eller verbalt mot personer Ungdom bruker ikke illegale rusmidler Ungdom følger opp sitt skoleopplegg Ungdom forholder seg positivt til alderstilpassede rammer, råd og rettledning fra nære voksne Ungdom har venner, bekjente og fritidsaktiviteter som ikke er knyttet til bruk av rusmidler og kriminell aktivitet. Behandlingsplan følges opp med mer spesifikke mål etter behov. Behandlingsplan endres når det er hensiktsmessig. En ungdom ved Vestlundveien forteller til sin mor på slutten av oppholdet ved Vestlundveien: «før jeg flyttet til Vestlundveien var jeg redd for alt, nå er jeg ikke redd for noe lenger. Fordi jeg har kontroll» Metodisk arbeid for å gjennomføre opphold innenfor planlagt oppholdstid: Dersom omsorgsbasen ikke er på plass ved inntak må det arbeides aktivt med planen som skal foreligge før inntak. Planen for ny omsorgsbase skal barneverntjenesten legge frem ved søknad om plass til institusjonen. Planen må inneholde kartlegging av ungdommens nettverk, familie og mulig omsorgsbase og videre en plan for hele behandlingsforløpet også utover de 6-9 mnd der ungdom er på institusjonen. Det er viktig at ny omsorgsbase er på plass når atferden er redusert ut fra overordnet behandlingsplan. Dette for å forebygge tilbakefall som kan skje ved videre opphold på institusjonen. Her vil det være tett samarbeid mellom barneverntjenesten, inntak og oppfølging og institusjonen slik at omsorgsbasen fortest mulig kommer på plass. Metode som institusjonen kan foreslå til bruk av dette kan være: Familieråd i biologisk og profesjonelle nettverk. Vestlundveien vurderer at familieråd kan være en nyttig metode, og vurderer dette som tiltak under hele oppholdet (før-under-etter) Bruk av familieråd som metode gir gode muligheter til å identifisere gode støttespillere for ungdommen. Bruk av familieråd som metode vil bli tatt opp som tema i møte med barneverntjenesten/familie/ungdom i inntaksmøte. Målsetting for de fleste ungdommer er at de skal ha jevnlig samvær med familien/omsorgsbase. Dette gjennomføres etter planlegging og utarbeiding av samværsplaner i samarbeid med familie/omsorgsbase og barneverntjeneste i forkant. Ansvarlig team skal ha ukentlig kontakt med familien/omsorgsbase og oppdatere dem på ungdommens situasjon. Foreldre/omsorgsbase får tilbud om veiledning ved behov. Det blir gitt veiledning med fokus på å styrke og utvikle samspillet mellom ungdom og foreldre/omsorgsbase, dette med særlig tanke på å styrke foreldreferdigheter. Gjennomsnitt oppholdstid siste 1,5 år : 4 ungdommer har gjennomført opphold/behandling ved Vestlundveien Side 15 av 54

Oppholdstid snitt: 8,5 mnd. Brukermedvirkning og informasjon om metodene ved institusjonen: Ungdommen får informasjon om institusjonsoppholdet på møte før inntak, dersom dette ikke lar seg gjør får beboer informasjon om dette første dag på inntaksmøte. I tillegg har ungdommen en hovedkontakt som har ansvar for å utarbeide en ungdomsperm med informasjon. Deretter holdes et fellesmøte med foreldre, ungdom og barneverntjenesten for å informere om de ulike fasene i behandlingen og etablere en felles forståelse for målsetting med oppholdet. På dette møtet oppfordres ungdommen til å si kva han eller hun ønsker hjelp til. Det utarbeides en overordnet behandlingsplan ved oppstart (traumebasert omsorg) og videre en overordnet behandlingsplan med målsettinger innen risiko områdene. Kriteriene for måloppnåelse skriftlig gjøres og gjennomgås sammen med ungdommen. Personalet skal oppmuntre og hjelpe ungdom til å komme med forslag til egne mål. Miljøteam gjennomgår rettighetsforskriftene sammen med ungdommen og ungdommen får utlevert en folder om rettighetsforskriftene. Ungdommene skal involveres i bestemmelser så langt som mulig og det skal ikke finnes unødvendig kontroll. Bestemmelser som tas uten ungdommens medvirkning skal være reflekterte og begrunnet. Ungdommen kan på ukentlig husmøte være med å påvirke/bestemme eksempelvis hvilke aktiviteter de ønsker, meny for kommende uke, regler, innetider, uenighet i ungdomsgruppen o.l. Det er viktig å ha ett felles fora med ungdommen der hensikten blant annet er å gjennomgå gjeldende regler, problemer med regler og eventuelt konsekvenser av brudd på regler. Institusjonen har et sett av regler og rutiner som gjelder for alle beboere og som skal sikre en tydelig og fast men ikke rigid struktur. Institusjonen skal legge til rette for at ungdommer som er plassert får reell mulighet til medvirkning og deltar aktivt i behandlingsarbeidet. Dette skal være integrert i det faglige arbeidet ved at ungdommen deltar i : Planlegging av de daglige gjøremål (husmøter) Planlegging av behandlingsmål (med hovedkontakt) Planlegging av fritidsaktiviteter (avkobling og lyst betonte aktiviteter) Høring ved endringer eller fremme forslag til endringer av rutiner på institusjonen Ungdommen vil delta i møter ved inntak, ukentlige behandlingsmøter og månedlige evalueringsmøter. Disse møtene vil videre bidra til at ungdommen trekkes aktivt inn og får mulighet til å medvirke i sin egen situasjon. 2.3.4. Inntak, kartlegging, utredning og utskriving Før inntak opprettes et behandlingsteam for den enkelte ungdom. Ungdommen skal ha en hovedkontakt og en skole/familiekontakt. Det utarbeides detaljerte uke planer før inntak der det settes av tid til kartleggings samtaler med miljøteam. Miljøteam har også ansvar for aktiviteter som skal skje på dagtid og å planlegge og organiserer aktiviteter/behandling på kveldstid. Side 16 av 54

Institusjonen kan ha samarbeidsmøter med barneverntjenesten, omsorgsbase, skole, BUP, PUT, annen institusjon eventuelt andre samarbeidsparter før inntak av ungdom. Institusjonen bruker kartleggingsverktøy og risikoskjema før inntak for å sikre at personalgruppen har best mulig forståelse for den enkelte ungdoms smerteutrykk/atferdsutrykk og dermed er godt forberedt når den enkelte ungdom kommer til institusjonen. Etter inntak har ungdommen kartleggings samtaler med miljøteam mellom 2-4 timer i uken de første 2-3 ukene. Institusjonen har en sammensetning av ulike kartleggingsverktøy som ungdommen gjennomfører. Videre skal miljøteam kartlegger atferd ved observasjoner og utarbeider nettverks kartlegging. Personalet med ansvar for skole og foreldrearbeidet skal kartlegge ungdommens skolehistorie og ha samtaler med tidligerer omsorgspersoner og utarbeider nettverks kartlegging i samarbeid med disse. Avdelingsleder, hovedkontakt for ungdom og veileder/psykolog utarbeider overordnet behandlingsplan og oppfølging av denne for den enkelte ungdom. Miljøteam har ansvar for ukentlige oppfølgingssamtaler med ungdommen. I tillegg utarbeider hovedkontakt og personalet med ansvar for skole og familearbeid mål på bakgrunn av analysearbeid, som videre fører til ukentlige målsettinger for den enkelte ungdom og omsorgspersoner. Dette arbeidet kvalitetssikres av ekstern veileder/psykolog Alle ungdommene skal ha månedlige evalueringsmøter der omsorgsbase, ungdommen og eksterne samarbeidspartnere er innkalt til en gjennomgang/evaluering av målsettingene og drøfting av videre behandlingsmål. Det gjennomføres en ny YLS skåre ved utflytting, denne gjennomføres av ekstern psykolog. 2.3.5. Oppfølging av skole og opplæring Vurdering av skoletilbud er forskjellig for ungdommer i skolepliktig alder og ungdommer over skolepliktig alder. Samtlige ungdommer i skolepliktig alder skal ha et skoletilbud. Drøftinger og vurderinger er i så måte rettet mot hvilken form for skoletilbud ungdommen skal ha, og i hvilken setting skoletilbudet skal gjennomføres. Vurderingene som blir gjort tar utgangspunkt i etablerte prosedyrer. Dersom ordinær skole kan benyttes, skal dette foretrekkes. Uavhengig av hvilken skolesituasjon som velges i hver enkelt sak, bistår institusjonen elev og aktuell undervisningsinstans. Ved beslutning om inntak av ny ungdom i institusjonen, skal ekstern skole så tidlig som mulig gis forberedende informasjon om at det kan være aktuelt med ny elev til skolen. Det skal videre gjennomføres informasjons- og samarbeidsmøte med skolen før ungdommen starter. Ekstern skole skal gis informasjon om hvilke vurderinger som blir gjort vedrørende den aktuelle ungdommen og hvilken bistand institusjonen kan gi ved undervisningstilbud i ordinær skole. Lovbestemt rett om å kunne gå på nærmeste grunnskole gjelder også for ungdom som bor i institusjon. For hver ungdom skal det utarbeides konkrete rutiner for samarbeid mellom skole og institusjonen. Slike rutiner skal inkludere rutiner for tilrettelegging av pedagogisk tilbud, strategier ved problematferd og fortløpende kontakt mellom skole og institusjon. Side 17 av 54

For ungdom over skolepliktig alder baseres tilbud og fokus på ungdommens egne ønsker og motivasjon, skolefaglig grunnlag og hvilken skolesituasjon den enkelte kommer fra. I tilfeller hvor ungdommen ikke er etablert som elev i videregående skole, og heller ikke er motivert for skole, kan det søkes kontakt med eksterne instanser som kan gi yrkesmessig praksis. I tilfeller hvor ungdommen er elev ved videregående skole, (eller blir det i løpet av institusjonsoppholdet) etableres rutiner for samarbeid lik de som er nevnt over. Skoletilbud for ungdommer som er plassert i institusjon ligger under fylkeskommunen og kan ikke gjennomføres av institusjonspersonalet. Hovedfokus for institusjonen er derfor kartlegging og bistand for best mulig å hjelpe ungdommen til å profittere på det enkelte undervisningstilbud. Hovedmålsetting er optimal fungering i skolesituasjon etter utflytting, eller oppnådd tilstrekkelig skolekompetanse i løpet av institusjonsoppholdet til å gå over i yrkesmessig situasjon etter avsluttet opphold. For hver elev skal det utarbeides konkrete rutiner for samarbeid mellom ekstern skole og institusjonen. I tillegg til det som er nevnt over, lages det mål for tilpasning i skolesituasjonen. Personalet med særskilt ansvar for skolegang har jevnlig kontakt med aktuell(e) lærer(e) for tilbakemeldinger om fungering og for drøftinger av tilrettelegging. Denne kontakten har som formål å gjennomgå sjekklister vedrørende målsettinger om fungering, men også eventuell spesifikk målatferd. Bistand til ekstern skole skal inkludere utvikling av atferdsregulerende tiltak i skolen ved bruk av funksjonsanalyse og MST`s analysesirkel. Institusjonen tilbyr også veiledning av den enkelte skole, arbeidsgiver i forhold til forståelse av atferdsvansker opprettholdelse av disse og traumebasert omsorg som verktøy i samhandling med ungdom med alvorlig atferdsproblematikk. 2.3.6. Familie og nettverksarbeid Foreldre/omsorgsbase vurderes som viktige personer for ungdommene og involveres i forandringsarbeidet. Målet er å sette fokus på det som gjør familie, omsorgsbase, ungdom og nettverk til gjensidige ressurser for hverandre og på den måten styrke positive relasjoner i familie/omsorgsbase og nettverk. Kartlegging av ungdommens familie/omsorgsbase og nettverk i starten av behandlingsoppholdet anser en som viktig for å danne et bilde av hvilke personer som er viktige støttespillere for ungdommen og hvem som skal trekkes inn i behandlingsarbeidet. En vil arbeide sammen med ungdommen med å finne personer i nettverket som kan være positive støttespillere for dem. En må kunne arbeide med tidligere konfliktsituasjoner, og eller mulige misforståelser og konflikter som eventuelt befinner seg i kommunikasjonen mellom ungdom og familie/omsorgsbase og nettverk. Vestlundveien vurderer at familieråd kan være en nyttig metode, og vurderer dette som tiltak under hele oppholdet (før-under-etter) Bruk av familieråd som metode gir gode muligheter til å identifisere gode støttespillere for ungdommen. Bruk av familieråd som metode vil bli tatt opp som tema i møte med barneverntjenesten/familie/ungdom i inntaksmøte. Målsetting for de fleste ungdommer er at de skal ha jevnlig samvær med familien/omsorgsbase. Dette gjennomføres etter planlegging og utarbeiding av samværsplaner i samarbeid med Side 18 av 54

familie/omsorgsbase og barneverntjeneste i forkant. Ansvarlig team skal ha ukentlig kontakt med familien/omsorgsbase og oppdatere dem på ungdommens situasjon. Foreldre/omsorgsbase får tilbud om veiledning ved behov. Det blir gitt veiledning med fokus på å styrke og utvikle samspillet mellom ungdom og foreldre/omsorgsbase, dette med særlig tanke på å styrke foreldreferdigheter. Viktige stikkord kan være: - Avklare styrker/behov hos familien - Styrke foreldreferdigheter - Forklare endringsprosesser (MI) - Samtaler rundt det å stille realistiske forventninger til ungdommen - Gjennomføre FA analyser og MST analyser - Hjelpe familien/omsorgsbase i forhold til eventuelle utfordringer ved hjemflytting. Ungdommen kan grunnet alder på et visst tidspunkt velge å begrense samarbeidet med foreldre (jf. Barneloven) gjennom å gi beskjed om at han eller hun ikke ønsker at noe informasjon rundt behandlingen tilfaller foreldrene. Dette må det tas hensyn til. Samtidig ser en at foreldre/omsorgsbaser til ungdommer med alvorlige atferdsvansker i mange tilfeller har behov for hjelp til forandring av foreldrestrategi for å bidra til bedring av ungdommenes atferd. For forandring av familiefungering kan en benytte FART. Foreldrene/omsorgsbasen mottar informasjon om tiltaket, er med å definere målsettinger, og de får opplæring i sammenhenger mellom foreldrefungering og ungdommens atferd. Foreldrene/omsorgsbasen mottar trening i hvordan de kan kommunisere og sette grenser for sin ungdom slik at atferden utvikles i positiv retning. Foreldrene/omsorgsbasen gis også opplæring i hvordan de kan etablere gode samarbeidsrutiner med skole og andre eksterne instanser, og hvordan de kan etablere kontroll over ungdommens aktiviteter utenfor hjemmet. Institusjonen skal tilrettelegge for besøk mellom ungdom og familie/omsorgsbase. I noen tilfeller trenger foreldre ekstra ressurser for å mestre å stå i utfordrende situasjoner og veiledning i forhold til å styrke opp foreldreferdighetene. En har da i enkelte tilfeller brukt MST som en ekstra ressurs i arbeidet med foreldre og ungdom. Institusjonen sikrer at ungdommene får mulighet til å feire bursdager og høytider på eller utenfor institusjonen og videre ha samvær og ferier utenfor institusjonen. Her samarbeider institusjonen med ungdommens familie/omsorgsbase/nettverk slik at dette blir gjennomført på en god og forutsigbar måte for ungdommene. Side 19 av 54

3. Materielle krav 3.1. Generelle beskrivelser Bygningsmasse Institusjonsbygget består av en enebolig fordelt på tre plan. I første etasje er det kontorer, møterom og en leilighet som kan brukes av ungdom som har særskilte behov for å være alene og ikke i gruppe, i en periode. Leiligheten kan også kunne brukes til besøk av familie. I andre etasje er det soverom til ungdom og personalet, skjermingsrom, kjøkken, oppholdsrom, bad, toalett, kontor og vaskerom. I tredje etasje er det et multimediarom til ungdom. Personale har egen inngang. Bygget er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Vestlundveien består av en enebolig over tre plan der første og andre etasje er hovedbruksområde. Tredje etasje består av en «loftstue» som er omgjort til et aktivitetsrom for ungdommene. Huset er totalrenovert til dette formålet og lokalisert i Vestlundveien 22A i Fyllingsdalen. For mer detaljert beskrivelse se vedlegg over tegninger og planløsninger. a) Tegninger av bygget (se vedlegg). b) Lokaler som er egnet til fritidsaktiviteter: Institusjonen har tilrettelagt for et multimedierom som ungdommene disponerer. Videre er det utarbeidet en egen aktivitets perm/mal og en har inngått bruksavtaler med treningssenter, gymsal og svømmehall som ligger i nærmiljøet i Fyllingsdalen. c) Lokaler som er egnet individuell tilpasning. Dette er en liten leilighet. Denne leiligheten kan også brukes ved besøk av familie når den ikke er i bruk for individuell tilpasning. Dette ligger i institusjonens første etasje, der det ellers er kontorer og møterom for personalet. d) Institusjonens uteareal: Institusjonen disponerer en romslig terrasse. Se vedlegg over tegninger av bygget og uteareal. e) Institusjonen har et multimediarom der ungdommene har mulighet til å se på DVD, spille ulike tv-spill og få tilgang til internett. Her vil ungdommene kunne bruke rommet individuelt eller som gruppe. Det er totalt 3 sengeplasser. Beboerne disponerer egne rom, det er to bad disponibelt for ungdom i gangen utenfor beboernes rom. Fellesarealet består av oppholdsrom med åpen kjøkkenløsning med stue. Det er også et eget følelsesreguleringsrom med inngang fra avdelingen. Rommet vil også bli benyttet som skjermingsrom ved fysisk utagering. Rommene tilfredsstiller krav i byggeforksriftene mht areal, ventilasjon, lys og lignende. Innretninger og møblementet tilfredsstiller forøvrig kravene til brannvern og hygieneforskriftene. Det er en bod utenfor institusjonen til oppbevaring av redskap og diverse fritidsutstyr. Personalet har ansvar for å vaske miljøet, personaltoalett, personalgarderobe og personalsoverom etter hver vakt. Ungdommen skal vaske egne rom og bad hver torsdag. Personalet bistår ungdommene med rom vask ved behov. Side 20 av 54

Side 21 av 54

4. Institusjonens lokalisering 4.1. Generelle beskrivelser Vestlundveien ligger i Vestlundveien som er en del av Fyllingsdalen bydel.. Dette er en sentral beliggenhet i Bergen med hensyn til ungdoms- og videregående skoler, offentlig transport og ulike aktivitetstilbud. Området består hovedsakelig av eneboliger og blokker. Modellen som institusjonen skal drives etter forutsetter at ungdommene i hovedsak benytter vanlige tilbud i nærmiljøet og får mest mulig kontakt med normalsamfunnet. Fritidstilbudene ligger 2-3 km fra institusjonen. Dette er blant annet treningssenter, idrettshall, fritidsklubb, svømmehall, ungdomshus, skatepark, Bønes racketsenter, nylig opparbeidet badepark, frisbeegolf, nattkafé og lignende. Det er nær vei til Lynghaug ungdomsskole (ca 3 km) som er ungdommens nærskole. Det er ca 5 km til Fyllingsdalen videregående skole. Det er to ungdomsskoler og seks barneskoler i Fyllingsdalen. Det er ca 150 m. Til nærmeste busstopp og ca. 15 min gange til Oasen handlesenter der det er bussterminal. Dersom ungdommen skal langt avgårde til eks. hjemmeskole eller videregående skole så blir ungdommen kjørt med institusjonsbil, inntil de mestrer å ta buss. Side 22 av 54

5. Bemanning, ansattes kompetanse, opplæring og veiledning Enhetsleder: Fungerende enhetsleder : Ingunn Folkestadås Utdanning: Barnevernpedagog, videreutdanning i Barnevern UIB, Masterprogram i ledelse(bi), Lederopplæringer i Fylkeskommune og Bufetat, Lederskole Bufetat. Praksis: Miljøterapeut, avdelingsleder, nestleder, enhetsleder i institusjoner (Barnevern) fra 1988 2010 og 2015-2017, Avdelingsleder i Fagteam (Bufetat)2010-2012, Enhetsleder Familiehjemmene i Region vest (Bufetat) 2012 2014 og 2017 - dd Avdelingsleder: Fungerende avdelingsleder: Jeanette Grindeland Utdanning: Bachelor i sosialt arbeid 2004 Personalledelse BI 7,5 sp Situasjonsbestemt ledelse BI 7,5 sp Praksis: 2002-2008 miljøarbeider og miljøterapeut Stavanger kommune PU bolig 2008-2010 miljøterapeut Minde ungdomssenter/sandnes ungdomssenter 2010-2014 miljøterapeut MultifunC Bergen ungdomssenter 2014-2017 avdelingsleder og teamleder (ulike vikariater) Bus 2017 - avdelingsleder og stedfortreder for enhetsleder Bus Møtestruktur: Dette avsnittet omhandler all møtevirksomhet ved Vestlundveien. Alle møter skal ha en leder, en dagsorden, være annonsert i god tid og det skal skrives referat fra disse møtene. Møtetid utgjør en betydelig og nødvendig ressurs i organisasjonen og må derfor utnyttes effektivt. Samtlige medarbeidere ved Vestlundveien har et individuelt ansvar for at møtene avholdes i tråd med målsettingene for Vestlundveien og at de gjør seg kjent med retningslinjene for møter. Referat fra personalmøter legges på fellesområdet i mappen Referat fra Møter under hver møtekategori. Den enkelte ansatte er ansvarlig for å sette seg inn i det som blir informert om drøftet og besluttet på møtene. Klientrelaterte møter handler om organisering av behandlingsarbeidet eller informasjon i tilknytning til slike formål. Referater fra slike møter vil derfor være behandlingsplaner og evalueringer av slike planer. Dokumentene legges i hver enkelt ungdoms perm på avdelingen samt i klientarkivet. Møter ved Vestlundveien deles opp i 3 typer møter: 1. Personalmøte/møtedager 2. Samarbeidsmøter 3. Klientrelaterte møter Personalmøter/Møtedager: Personalmøter skal bidra til hensiktsmessig informasjonsflyt og samhandling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og bidra til deltakelse i ulike beslutningsprosesser i organisasjonen. Det utarbeides en årlig møteplan for personalmøter/møtedager. Videre skal møtedagene brukes til kompetanseheving og kursing av personalet. Side 23 av 54

Personalmøte/møte dag Hyppighet: Hver 5. uke Deltakere: Alle medarbeidere Ansvar: Avdelingsleder Kvalitetsikring Hypighet: Ukentlig Deltakere: Internt i teamene Inkl. mellomvakter. Ansvar: Avdelingsleder Økonomioppfølgi ngs møte Hyppighet: Månedlig Deltakere: avdelingsleder, konsulent og økonom fra reg.kont Ansvar: avdelingsleder/ økonom Personalsamling Hyppighet: Halvårlig /Årlig Deltakere: Alle Ansvar: Avdelingsleder Samarbeidsmøter med ansattes organisasjoner og verneombud Samarbeid med ansattes representanter og verneombudet er regulert i lover og avtaler. Vestlundveien ungdomssenter ønsker å etablere god samarbeidsstruktur og kultur for å skape et godt arbeidsmiljø og trivsel for ansatte og brukere. Møter med ansattes representanter og verneombud IDF (informasjon/drøfting/forhandling) Hyppighet kvartalsvis Deltakere: Ansattes representanter, leder og personalkonsulent/merkantil Ansvar: Avdelingsleder LSU (Lokalt samarbeidsutvalg) Hyppighet Kvartalsvis Deltakere: Verneombud og medlemmer i LSU Ansvar: Verneombud Klientrelaterte møter: Klientrelaterte møter er viktige arenaer for kvalitetsskiring av arbeidet og skal bidra til at målsettingen med plassering ved Vestlundveien blir ivaretatt, at barnevernstjenesten og fagteam blir holdt orientert at ungdommene, deres familie/omsorgsbase blir involvert i sin egen sak. Møtene skal bidra til en hensiktsmessig informasjonsflyt mellom teamene. Møtene skal være målfokusert. Utrednings- og planleggingsmøter i inntaksfasen: Fellesmøte I Behandlingsmøte Fellesmøte II Hyppighet Ved inntak / første uken Deltakere: Ungdom, familie/omsorgsbase, inntak og oppfølging, barneverntjenesten og primærkontakt, avdelingsleder Ansvar: Avdelingsleder Hyppighet Etter første uken, deretter ukentlig. eltakere: Ungdommen og miljøteam Ansvar: Miljøteam Hyppighet Etter 2-4 uker. Deltakere: Ungdom, familie/omsorgsbase, inntak og oppfølging, barneverntjenesten og primærkontakter, avdelingsleder Ansvar: Avdelingsleder Behandlingsrelaterte møter i behandlings- og overføringsfasen: Behandlingsmøte Evalueringsmøte Overføringsmøte Side 24 av 54

Hyppighet Ukentlig Deltakere: Primærkontakt fra miljø og ungdom. Ansvar: miljøteam Hyppighet Månedlig Deltakere: Primærkontakt, Avdelingsleder foreldre/omsorgsbase, ungdom, bv tjenesten, inntak og oppfølging. Ansvar: Avdelingsleder Hyppighet Før overføring til omsorgsbase Deltakere: Som Fase I og nettverk Ansvar: Avdelingsleder Samarbeids- og informasjonsmøter: Personalmøte Hyppighet Hver 5. uke Deltakere: Alle medlemmer i teamet og avdelingsleder Ansvar: Avdelingsleder 5.1. Bemanning og turnus Det er 9 stillinger i medlever turnus 100%.Avdelingsleder vil ha kontor på institusjonen og bli en del av det daglige personalet. Det er ikke våkne nattevakter på institusjonen, se eget vedlegg i forhold til dette. Se vedlegg bemanning. 5.2. Politiattest Avdelingsleder skriver ut bekreftelse til innhenting av politiattest, alt personalet må fremlegge politiattest før de kan arbeide ved Vestlundveien, politiattest skal ikke være eldre enn tre mnd ved ansettelse. Politiattest blir oppbevart i personalmapper. 5.3. Opplæring i henhold til målgruppe, målsetting og metodikk Se 2.2 metodikk Se vedlegg for opplæring av personalet. 5.4. Veiledning Se 2.2 metodikk Side 25 av 54

5.5. Oppfølging Avdelingsleder har tett oppfølging av personalet og ungdom. Det gjennomføres evaluering, planlegging og arbeidsfordeling hver dag. Videre gjennomføres det debrifing av konkrete hendelser ved behov og så snart som det lar seg gjennomføre. Her bruker en også ekstern psykolog til å bistå i situasjoner der en ser dette som hensiktsmessig for personalet. Personalet oppmuntres i første omgang til å håndtere konflikter/uoverenstemmelser seg imellom. Dersom dette ikke bidrar til å bedre arbeidssituasjonen vil avdelingsleder bistå personalet for om mulig å løse opp i konflikten/uoverenstemmelsen. Vestlundveien har et høyt fokus på trivsel for beboere og ansatte. Dette er et tema som blir tatt opp og drøftet på personalmøter. En evaluerer all form for tvangsbruk for om mulig å kunne forebygge dette. Videre ser en det som en viktig del av behandlingsarbeidet å få kunnskap om hva som fører til tvangsbruk og om det er mulig å håndtere dette uten bruk av tvang. Avdelingsleder har ansvar for å kvalitetsikre alle tvangsprotokoller, gjennom dette arbeidet får avdelingsleder mulighet til å kartlegge hvilke tvangssituasjoner som oppstår og videre veilede personalet ut fra dette. Side 26 av 54

6. Oppbevaring av private eiendeler 6.1. Generelle beskrivelser Det er utarbeidet rutine for oppbevaring av private eiendeler og penger under oppholdet. Ved inntak registreres medbrakte personlige eiendeler og disse blir sjekket ut ved utflytting. Under oppholdet blir private eiendeler og penger oppbevart i en boks med ungdommens navn, denne er innelåst på kontor som ungdom ikke har tilgang til. Vedlegg til institusjonsplanen: Rutiner for oppbevaring av private eiendeler og penger. Prosedyre nr.8 Samt kontrollskjema til prosedyre nr. 8 Prosedyrene er oppbevart i perm på leders kontor og på vaktrom Miljøteam, samt på fellesområde Intern sone (data). Side 27 av 54

7. Medisinsk tilsyn og behandling 7.1. Generelle beskrivelser Vestlundveien vil ved inntak sikre at ungdommer som plasseres, får opprettet kontakt med primærlegen/fastlegen. Når dette ikke er mulig vil Vestlundveien sørge for at ungdommen oppretter slik kontakt med en ny lege i nærmiljøet. I samarbeid med barneverntjenesten, ungdommen og dennes foresatte vil Vestlundveien ved behov sørge for at ungdommen gjennomgår en helsesjekk og legeundersøkelse etter inntak også tannlege. Beboere som har behov for behandling eller medisiner under oppholdet vil få nødvendig oppfølging. Det er personalet med vernepleier utdannelse som har ansvar for å legge medisiner i dosetter og klargjøre, registrere og dokumenter dette. Annet personalet leverer ut medisiner fra dosetter og fører tilsyn ved behov. Det er ikke inngått egen avtale om medisinsk tilsyn ved institusjonen. o Prosedyre for medisinsk tilsyn og behandling av barn/unge ved innflytting og under oppholdet. Prosedyre nr. 7 og kontrollskjema til prosedyren o Prosedyre for oppbevaring og utlevering av medisiner o Prosedyre vedrørende særlig smittsomme og farlige sykdommer, inkl. hva institusjonen gjør for å forebygge smitte. o Viser til smittevernplan og Lov 2003-12-19 nr. 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet. Prosedyrene er oppbevart i perm på leders kontor og på vaktrom Miljøteam, samt på fellesområde Intern sone (data). Side 28 av 54

8. Oppbevaring og behandling av personopplysninger Vedlegg til institusjonsplanen: o Prosedyre og rutiner for hvordan innsyn blir praktisert. Prosedyre nr 9 o Prosedyre for oppbevaring og behandling av personopplysninger. Prosedyre nr. 20 o Prosedyre for innhenting av taushetserklæring og hvordan brudd på taushetsplikten blir håndtert. Prosedyrene er oppbevart i perm på leders kontor og på vaktrom Miljøteam, samt på fellesområde Intern sone (data). Side 29 av 54

9. Beboernes medvirkning Institusjonen har et sett av regler og rutiner som gjelder for alle beboere og som skal sikre en tydelig og fast men ikke rigid struktur. Institusjonen skal legge til rette for at ungdommer som er plassert får reell mulighet til medvirkning og deltar aktivt i behandlingsarbeidet og daglige gjøremål. Dette skal være integrert i det faglige arbeidet ved at ungdommen deltar i: Planlegging av de daglige gjøremål (hver dag, husmøter) Planlegging av behandlingsmål (med hovedkontakt) Planlegging av fritidsaktiviteter (avkobling og lyst betonte aktiviteter) Høring ved endringer eller fremme forslag til endringer av rutiner på institusjonen 9.1. Individuell medvirkning Ungdom deltar på inntaksmøter, behandlingsmøter og samarbeidsmøter. Her får de informasjon om grunnlaget for plassering, målet med plassering og behandlingstid. Det etterstrebes at det skal være satt en utflyttingsdato ved inntak. Dette for å sikre forutsigbarhet for ungdommene, øke ungdommens motivasjon og for å sikre at ungdommene forstår at det er et mål med plasseringen. Det er situasjoner der en ikke klarer å ha utflyttingsdato klar ved inntak. En skal da etterstrebe å få dette på plass så snart det lar seg gjøre. Dette krever tett samarbeid med barneverntjenesten, foreldre/omsorgsbase, NAV og andre instanser som kan bistå prosessen. Ungdom skal til enhver tid være oppdatert rundt det arbeidet som gjøres og de prosesser som settes i gang i forhold til utflytting. Det arbeides systematisk med at ungdom skal være med og påvirke egen hverdag og egne mål. Dette gjøres gjennom bruk av MI (motiverende intervju) videre er det belønningssystem som belønner arbeid opp mot risikoområdene. Ungdom er med å utarbeide egen ukeplan, videre har de en dagsplan som gir oversikt over dagens gjøremål og igjen hjelper ungdom til å ha oversikt over dagen. Det arbeides strukturert med å skape forutsigbarhet for ungdommene, dette gjelder også i situasjoner der en ser at atferden kan føre til bruk av tvang. Ungdommen har ukentlig samtaler om hva som fungerer bra og hva som kan bli bedre. Her blir utfordringer og risikoatferd snakket om, personalet bruker grunnleggende MI prinsipper for å samtale rundt ungdommens fungering. Ungdom blir motivert til å finne løsninger for å mestre regler, samhandling og krav i hverdagen. Personalet skal strekke seg langt for å unngå bruk av tvang. Ungdommen skal få mulighet til å endre negativt atferdsmønster og personalet skal bistå, motivere og hjelpe ungdommene til å oppnå suksess. Personalet skal lære å kjenne ungdommens reaksjonsmønstre og følelsesregulering slik at de kan bistå ungdommene med samregulering og være i forkant av ungdommenes smerteutrykk/atferdsutrykk. Personalet skal bistå og hjelpe ungdommene dersom de ønsker å klage på gjennomført tvangsbruk/tvangsvedtak. Personalet skal gjennomføre samtaler med ungdom etter bruk av tvang, tvangsprotokoller skal gjennomgås med ungdom og en skal være oppmerksom på hvordan ungdommen har opplevd tvangsbruken og hjelpe ungdom til å bearbeide og eventuelt avslutte hendelsen på en trygg og forsvarlig måte slik at en sammen med ungdommen kan gå videre i behandling og om mulig Side 30 av 54

legge tvangsbruken bak seg. En skal være oppmerksom på at all form for tvangsbruk kan utfordre og/ eller endre en allerede eksisterende og fungerende relasjon. Personalet skal etterstrebe å skape trygghet for ungdommen slik at en unngår unødvendig bruk av tvang/voksenkontroll. 9.2. Kollektiv medvirkning Personalet skal generelt tilbringe mye tid sammen med ungdommene og være oppmerksom på ungdomsatferd som skaper utrygge forhold. Ungdommene skal involveres i bestemmelser så langt som mulig, og det skal ikke finnes unødvendig kontroll, voksen unødvendig dominering eller tiltak med straffende funksjon. For å skape et best mulig behandlingsklima som tilrettelegger for samarbeidsallianse mellom ungdom og personalet skal personalet tilstrebe åpenhet, varme og entusiastisk kommunikasjon med ungdommene. Ungdommen kan på ukentlig husmøte være med å påvirke/bestemme eksempelvis hvilke aktiviteter de ønsker, meny for kommende uke, regler, innetider, uenighet i ungdomsgruppen o.l. Det er viktig å ha ett felles fora med ungdommen der hensikten blant annet er å gjennomgå gjeldende regler, problemer med regler og eventuelt konsekvenser av brudd på regler. 9.3. Foreldrenes medvirkning Foreldre/omsorgsbase vurderes som viktige personer for ungdommene og involveres i forandringsarbeidet. Målet er å sette fokus på det som gjør familie, omsorgsbase, ungdom og nettverk til gjensidige ressurser for hverandre og på den måten styrke positive relasjoner i familie/omsorgsbase og nettverk. Foreldrene/omsorgsbasen mottar informasjon om tiltaket, er med å definere målsettinger, og de får opplæring i sammenhenger mellom foreldrefungering og ungdommens atferd. Foreldrene/omsorgsbasen mottar trening i hvordan de kan kommunisere og sette grenser for sin ungdommen slik at atferden utvikles i positiv retning. Foreldrene/omsorgsbasen gis også opplæring i hvordan de kan etablere gode samarbeidsrutiner med skole og andre eksterne instanser, og hvordan de kan etablere kontroll over ungdommens aktiviteter utenfor hjemmet. Institusjonen skal tilrettelegge for besøk mellom ungdom og familie/omsorgsbasen. Alt samvær med foreldre/omsorgsbasen og alle samarbeidsmøter evalueres sammen med foreldrene/omsorgsbasen. Tilbakemeldinger fra foreldre tas opp på mnd personalemøter/fagdager til evaluering slik at en sikrer et godt samarbeid mellom institusjonene og foreldre/omsorgsbasen. Side 31 av 54

10. Internkontroll i barneverninstitusjoner 10.1. Krav i forskriften 12 annet ledd 10.1.1. Bokstav a Krav: Institusjonen beskriver hvordan institusjonen er organisert, samt institusjonens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. Miljøterapeut Ivareta ungdommen og ungdommens behov gjennom hele døgnet, dag, kveld, natt og helg. Gi omsorg, sette grenser, håndtere krevende situasjoner og fange opp ungdommens behov. Ha daglige samtaler med ungdommen og gjennomføre daglig samarbeid med ungdommens familie og nettverk. Det utpekes navngitte miljøterapeuter med særskilt ansvar for spesifikke områder for det enkelte barn. Dette kan være oppfølging av skole, helse, familie og fritid og rapporter Miljøterapeuten bistår med å dekke ungdommens daglige behov, - vekking, matlaging/måltider, bistå dersom behov ved gjennomføring av skole/arbeid. - Være oppdatert på og følge opp ungdommens daglige avtaler med skole/ arbeid, lege/tannlege/psykisk helse og melde fra om frafall/forsentkomming. - Evaluere dagen og legge plan for neste dag, hver kveld. - Gjennomføre daglig renhold/vedlikehold av hus, bil og hage. I den grad det er mulig å gjøre dette sammen med ungdom/med ungdom tilstede, evt planlegge gjennomføring av dette når ungdom er på dagtilbud, er med venner eller har egen tid. Dersom dette ikke er mulig å ivareta tilfredsstillende pga ungdommens utfordringer eller situasjonen på huset, må fagkoordinator eller avdelingsleder informeres om dette i mail, slik at det lages en plan på ivaretagelse. - Følge opp særskilt ansvar som en har fått for spesifikk ungdom (eks. oppfølging av familie, skole, fritid, rapportskriving etc). Følge opp og ta nødvendige faglige vurderinger og risikovurderinger i konkrete utfordrende situasjoner/fare situasjoner sammen med teamet sitt, dokumentere disse og sette i verk nødvendige tiltak, og evt bringe problemstillinger videre til adekvate fora som overlapp, fagdager eller veiledning. Informere avdelingsleder i avklarte situasjoner (se prosedyreperm). Informasjon skal fortrinnsvis sendes pr mail. Det kan unntaksvis være noen spesifikke situasjoner hvor avdelingsleder skal bli orientert pr telefon, dette må vurderes nøye. Eksempel på slike situasjoner kan være særlig alvorlige og akutte hendelser som brann, at noen blir alvorlig skadet, akutt bekymring for overgrep, suicidalitet eller behov for bistand av politi. Miljøterapeuten skal ha de daglige samtalene med ungdom både utfordrende og mer dagligdagse. De skal informere ungdom om avgjørelser som er drøftet med andre (fagkoordinator/avdelingsleder), samtaler om ungdommens fungering og risikoområder, støttesamtaler når ungdommen har det vanskelig. I dette arbeidet skal de bruke skjema «jeg har det vanskelig fordi» og analysere utfordringer/fremskritt. Miljøterapeutene skal be om Side 32 av 54

veiledning på dette når de kjenner seg usikker, slik at de kan få hjelp til å fylle rollen som trygge voksne for ungdommen. Gjøre daglige avtaler med ungdom og nettverk. Avtale utetid/samvær med venner, avtale samvær med familie i tråd med behandlingsplan. Planlegge alt av hjemreiser /helgeturer. Lage budsjett for dette og få dette godkjent av fagkoordinator/avdelingsleder. Utarbeide/revidere sikkerhetsplan Planlegge og gjennomføre overlapping etter gjeldende struktur. Videreformidle sentral informasjon fra vakten som har vært, planlegge ny vakt før oppstart. Gjennomføre all daglig dokumentering; Faglig dokumentering: - all daglig dokumentering i Birk, logg, rømnings logg og tvangsprotokoller, medisinskjema, analyser, risikovurderinger, helsekort, skolenærvær - fylle inn i månedlig evaluering og skrive halvårsrapporter og sluttrapporter der dette er avtalt - logg til barnevernsproffene Ungdommene skal så langt som mulig involveres i den daglige dokumenteringen og helst selv skrive dersom ungdommen ønsker/mestrer dette. Overlapping referatføres i egen loggbok. - Dokumentere alle situasjoner som skal føres i TQM og øvrig avviksrapportering. Administrativ dokumentering; - føre tilfredsstillende håndpengeoppgjør for sin vakt, - føre daglig logg i anvendt skjema ved forskyvning av arbeidstid, eller påtatte ekstra vakter. Miljøterapeuten skal selv ta kontakt med BSA dersom det er problemer med innlogging for å løse utfordringen, samt gi beskjed til fagkoordinator/avdelingsleder skriftlig, dersom man ikke får tilgang til nødvendig system. Informere avdelingsleder eller fagkoordinator dersom noen av disse oppgavene ikke er tilfredsstillende ivaretatt. Ikke forlate arbeidsplassen før nødvendig erstatningspersonale er på plass. Side 33 av 54

Fagkoordinator Bistå avdelingsleder i oppfølging av daglige faglige og praktiske oppgaver. Være en drøftingspartner og støtteperson for avdelingsleder og miljøterapeuter. Sikre bemanning ut fra avdelingsleders beslutninger. Ha oversikt over bemanningssituasjon, skaffe til veie vikarer og bemanne opp når dette er avtalt med avdelingsleder. Lage forslag til ferieturnus (jul, påske, sommer), varsle behov for rekruttering Bistå miljøterapeutene i oppfølging av daglige behov; - sikre at det lages ukemeny, at det handles inn mat til avdelingen 1-2 ganger i uken, - sikre at det er kontanter i håndpenge kassen og at det er nødvendige rekvisisjoner tilgjengelig, melde fra til avdelingsleder ved behov for påfylling. - Bestille nødvendig rekvisita, medisiner, lege eller tannlege timer. - Gjennomgå planer for ungdommenes hjemreiser og godkjenne budsjett for dette, etter avtalte rammer fra avdelingsleder. - Følge opp at hushold, bilhold og hage blir tilfredsstillende ivaretatt av miljøterapeutene. Bestille bistand fra driftsavdeling i fht hærverk, hagehold og bil etter behov og beslutning fra avdelingsleder. Bestille service til bil og EU kontroll. Oppfølging av særområder; - oppfølging av skole/arbeid, oppfølging av samarbeidsparter innen helse (dersom dette er spesifikt avtalt), oppfølging av foreldre (dersom dette er spesifikt avtalt) innbefatter også å påse at miljøterapeutene legger planer for ungdommens hjemreiser. - Delta på/lede samarbeidsmøter etter avtale med avdelingsleder - Følge opp at miljøterapeuten gjennomfører og dokumenterer daglig brannrunde og medisinregistrering. Informere avdelingsleder pr mail dersom dette ikke holder tilfredsstillende standard. Veiledning av miljøterapeuter oppfølging og veiledning av miljøterapeuter i den daglige driften etter behov som fremkommer i miljøet, gjennom overlapping eller gjennom faglig dokumentasjon i Birk. Bruke verktøy som analyser, risikovurderingsskjema og «jeg har det vanskelig fordi» når en går inn i dialog/ veiledning i utfordrende situasjoner. Ha dialog med avdelingsleder rundt dette og melde fra pr mail om særlige behov for veiledning eller personalmessig oppfølging av ansatte, som avdelingsleder skal ta ansvar for. Være noe tilstede i miljøet for å fange opp samspill mellom miljøterapeuter og ungdom, kultur samt for å bli kjent med ungdom. Ha fokus på om faglig plattform blir retningsgivende for de samtaler, oppfølging og omsorg som blir utøvd av miljøpersonell i ungdommens hverdag. Side 34 av 54

Følge opp faglig dokumentasjon. - Lese dokumentasjon i Birk daglig for å sikre at miljøterapeutene dokumenterer tilfredsstillende og sluttfører sine dokumenter. - Ha oversikt over ungdommens mapper, sikre at det foreligger vedtak, tiltaks/omsorgsplan evt samtykkeærklæring for tiltaket, evt mangler som må purres opp. Orientere avdelingsleder pr mail om slike mangler. - Sikre at månedlig evaluering blir ferdigstilt, påse at halvårsrapporter og slutt rapporter har nødvendig fremdrift evt melde fra om behov for bistand. Følge opp at ungdom involveres i arbeid med dokumentering. Følge opp administrativ dokumentasjon - sjekke at håndpenge oppgjør er ført av terapeutene som går av vakt, ha dialog med kontorfaglig enhet for innsending av bilag og oppgjør. - Sjekke at daglig logg er i tråd med det som er atalt, informere avdelingsleder pr mail ved avvik. Bistå ved overlapping, være til stede og sikre overlapp etter avtale med avdelingsleder. Informere avdelingsleder om behov for oppfølging, veiledning eller debreef av personal etter krevende vakter eller hendelser. Bruk verktøy som analyser, risikovurderingsskjema og «jeg har det vanskelig fordi» skjema når du forbereder deg til overlapp og i krevende situasjoner. Opplæring av miljøterapeuter og ekstravakter, tilrettelegge for at miljøterapeuter får nødvendig opplæring. Klargjøre opplæringsskjema, følge opp fremdrift i fht dette, sikre at de blir oppbevart i felles perm, ha oversikt over deltakelse på nødvendig kurs og notere behov for ekstra oppfølging. Melde fra til avdelingsleder dersom dette ikke blir ivaretatt tilfredsstillende. Faglig utvikling av avdelingen, delta i planlegging og gjennomføring av fagdager og kompetansehevingstiltak i samarbeid med avdelingsleder og psykolog. Delta i arbeid med behandlingsplaner og iverksetting av tiltak i tråd med disse. Delta i utarbeiding av kompetanseplan. Driftsmøter, Fagkoordinator har ansvar for å stille på driftsmøter med avdelingsleder ukentlig (oftere ved behov), hvor det gjennomgås status for de ulike ansvarsområdene og driften av avdelingen. Fagkoordinator skal informere avdelingsleder pr mail dersom det ikke er mulig å løse oppgaver som er tillagt vedkommende eller dersom vesentlige forutsetninger for oppgaveløsning mangler. Fagkoordinator skal også melde tilbake til avdelingsleder dersom det oppdages avvik gjennom dette arbeidet, samt bidra med forslag til løsning på problemer som oppstår, for å lukke avvik. Side 35 av 54

Avdelingsleder Sikre at avdelingen har faglig forsvarlig daglig drift og har personalansvar for de ansatte. Avdelingsleder har overordnet faglig ansvar for ungdommens behandling og omsorgstilbud samt økonomisk ansvar for avdelingen. Sikre tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse til enhver tid. - Sikre at det er ansatte med riktig og tilstrekkelig kompetanse i faste stillinger og vikariat. Lage en plan for å erstatte fraværende resurser og kompetanse i tråd med gjeldende krav, ved fravær og permisjoner. - Sikre at det er tilgjengelige ekstravakter til bruk ved uplanlagt fravær eller behov for oppbemanning, slik at man i størst mulig grad unngår bruk av overtid. - Vurdere behov for oppbemanning eller bruk av overtid/beordring i spesifikke situasjoner. - Sikre at det blir meldt fra ved behov for endrede rammer som økt bemanning, omgjøring av stilling, endret turnus dersom dette ikke er forenelig med forsvarlig drift - Sikre særlig oppfølging/korrigering av ansatte dersom vedkommende ikke holder nødvendig nivå, eller har stor nok kapasitet. - Gjennomføre rekrutteringstiltak, intervjue og velge ut/innstille kandidater til stillinger og evt tilsette ekstravakter. - Sikre at det utarbeides arbeidskontrakter og at nødvendig dokumentasjon underskrives og saksbehandles etter gjeldende rutine. Be om bistand fra HR eller BSA ved behov. Personalansvar for miljøpersonalet og fagkoordionator følge opp ansatte fra rekruttering til avslutning. Dette innebærer oppfølging av sykemeldinger, søknad om permisjoner/ferier, medarbeidersamtaler, vurdering av tilrettelegging og oppfølging etter alvorlige hendelser samt all saksbehandling og dokumentasjon i forbindelse med dette. Eventuelt be om bistand i spesielt krevende personalsaker fra HR og/eller enhetsleder. Sikre at alle ansatte har nødvendige tilganger i alle systemer. TQM følge opp alle avvik og skademeldinger som registreres i TQM etter gjeldende retningslinjer. Sikre at alle ansatte har nødvendig tilganger samt opplæring i dette. Sikre at TQM skal skrives når avdelingsleder blir kjent med at det har vært situasjoner hvor TQM skal benyttes. Sikre at øvrig aviksrapportering benyttes der det er påkrevd/hensiktsmessig. Sikre systematisk og godt samarbeid mellom arbeidsgiver og ansatte; tilrettelegge for valg av verneombud og tillitsvalgte. Samarbeide med dissegjennom jevnlige arbeidsmiljøutvalg/idf møter, i HMS-arbeid, vernerunde, rekruttering og arbeidsmiljøtiltak. Sikre nødvendig faglig forankring; være oppdatert og delta i faglige fora for å sikre faglig forankring, oppdatert kunnskap og nødvendig implementering i daglig drift. Sikre faglig dokumentasjon - Sikre at det foreligger vedtak, tiltaks/omsorgsplan evt samtykkeerklæring for tiltaket. Side 36 av 54

- Sikre at det snarlig utarbeides en tydelig handlingsplan/behandlingsplan for oppholdet til ungdommen i samarbeid med psykolog. - Sikre at miljøterapeutene dokumenterer tilfredsstillende i Birk, både i daglig logg/journal, sikre at risikovurderinger og særskilte hendelser og vurderinger blir dokumentert skriftlig i Birk. Ha dialog med fagkoordinator i fht dette, men også selv lese jevnlig i Birk for å holde seg oppdatert. Sikre at ungdom involveres i arbeid med dokumentering - Følge opp at det blir utarbeidet månedlig evaluering og halvårsrapporter/sluttrapporter, gi nødvendig veiledning i utarbeidelsen av disse. Kvalitetssikre og godkjenne rapporter. - Sikre at avdelingen har en oppdatert institusjonsplan, oppdaterte og tilgjengelige prosedyrer, HMS plan, kompetanseplan, brannperm, fungerende avvikssystem mm. Be om bistand fra enhetsleder til å oppdatere eller videreutvikle dette om nødvendig. Sikre inntak, ha dialog med NIT evt inntak om søknader og ledig kapasitet. Gjennomgå søknader om plass og vurdering av gruppesammensetning sammen med kvalitessikrende psykolog. Risikovurdere inntak sammen med psykolog. Gjøre nødvendig forarbeid som å planlegge samtale med ungdom, besøk for ungdom, delta på møter vedrørende ungdom før innflytting og rett i etterkant av innflytting/oppstart. Ha jevnlige samtaler med ungdom i innflyttingsfasen, fange opp ungdommens behov og integrere dette i det miljøterapeutiske tilbudet og valg av kontaktpersoner. Ansvar for overlapping; sikre at det gjennomføres god overlapping fra dem som går av og dem som går på vakt. Dette gjøres gjennom å selv være tilstede eller avtale med andre om å ta et særskilt ansvar for dette (fagkoordinator, psykolog, enhetsleder eller andre). Sikre at det er en struktur eller plan for tidsbruken i overlapping og at denne justeres etter behov. Sikre at behov og utfordringer som fremkommer gjennom overlapp følges opp. Følge opp og veilede personalet; Veilede personalet i fht faglig retning og fokus i det miljøterapeutiske arbeidet sammen med fagkoordinator og psykolog. Fange opp, legge en plan for og gjennomføre behov for individuell veiledning eller systematisk oppfølging av enkelt personer. Oppfølging av ungdom: Sikre tett dialog med ungdom i inntaksfasen. Dersom avdelingsleder selv blir den viktigste voksne for ungdommene i starten, skal det legges en plan for å reversere intensiteten i egen direkte involvering,samtidig som at det legges til rette for og veileder miljøterapeutene til å bli de viktigste daglige samtalepartnerne for ungdommen. Avdelingsleder skal fortsette å ha jevnlige samtaler med ungdom i fht trygghet og trivsel, spesifikke og viktige hendelser i ungdommens liv og på institusjonen, men i mer forutsigbare og planlagte rammer (månedlig). Sikre oppfølging av særområder og samarbeid med eksterne samarbeidsparter - Avdelingsleder skal snarlig utpeke miljøterapeuter som skal ha særskilt ansvar i forhold til den enkelte ungdom i tråd med ungdommens ønsker og behov. - Avdelingsleder har ansvar for dialog med barneverntjenesten, for å ha nødvendig og hyppig dialog med barneverntjenesten, planlegge og gjennomføre samarbeidsmøter og evalueringsmøter i samarbeid med fagkoordinator. Side 37 av 54

- Sikre nødvendig dialog med foreldre. Vurdere og avklare om miljøterapeut, fagkoordinator eller avdelingsleder skal ha den løpende kontakt med foreldre, tydeliggjøre dette for alle parter. - Sikre nødvendig samarbeid med psykisk helse. Avklare samarbeid på enkelt barns nivå og på overordnet nivå i samarbeid med fagkoordinator og enhetsleder. Ansvar for avdelingens økonomi; - Ha månedlige møter med controller for å få oversikt over budsjett situasjon og årsprognose. Rapportere skriftlig til enhetsleder på avvik og komme med forslag til tiltak for å motvirke dette. - Lage forslag til budsjett for avdelingen med bistand fra kontroller. - Be om bistand fra enhetsleder dersom rammene ikke synes tilfredsstillende og en må fremme sak om å endre forutsetningene for driften, eventuelt øke budsjett. - Sikre at avdelingen har tilgang på kontanter og rekvisisjoner i tråd med gjeldende rutine. Melde avvik straks det oppdages. - Attestere regninger i contempus for avdelingen. Tilstedeværelse i miljø, være noe til stede i avdelingen for å fange opp situasjonen til ungdom, personale og kultur. Fange opp dersom hushold, bilhold eller hage ikke blir ivaretatt tilfredsstillende. Vurdere og beslutte strakstiltak for å utbedre dette. Oppdatere enhetsleder dersom situasjonen ikke bedrer seg raskt eller dersom dette gjentatte ganger kommer tilbake i tilsvarende stand. Oppfølgingsmøter - Avdelingsleder har ansvar for å gjennomføre driftsmøter med fagkoordinator ukentlig, hvor det gjennomgås status for de ulike ansvarsområdene. - Avdelingsleder har ansvar for å stille på ledermøter med enhetsleder hver 14.dag (oftere ved behov) hvor det gjennomgås status for de ulike ansvarsområdene og driften av avdelingen. Rapportering; Avdelingsleder har ansvar for å rapportere i forhold til alle sider av driften av avdelingen. Det vil si økonomisk, faglig (i corporator), samt informere skriftlig/pr mail i linjen, dersom oppgaver ikke blir tilfredsstillende løst. Avdelingsleder har ansvar for å tydeliggjøre hva som skal til for å lukke avvik og eventuelt for å be om behov for bistand. Avdelingsleder skal informere enhetsleder dersom det er spesifikke hendelser som krever dette. Avdelingsleder skal blant annet informere dersom et barn har vært fraværende fra institusjonen over natten og dersom det oppstår særlig alvorlige eller bekymringsfulle hendelser. Avdelingsleder er også ansvarlig for å informere og ta initiativ til drøfting av situasjoner på avdelingen ved behov eller vedrørende oppgaver som ikke er mulig å løse. Avdelingsleder skal bidra med forslag til løsning på problemer som oppstår for å lukke avvik. Side 38 av 54

Dersom avdelingsleder er fraværende (ferier, permisjon ol) skal det utpekes en fungerende stedfordtreder som skal ivareta avdelingsleders ansvar. Enhetsleder Enhetsleder har det overordnede faglige ansvaret for forsvarlig drift av enheten, å bistå for å løse utfordringer med dette og med å informere regionledelsen om avvik som oppstår. I fht drift av Vestlundveien og lille V skal enhetsleder være oppdatert på status og være en drøftingspartner for avdelingsleder, en støtte spiller og bistå avdelingsleder med utvikling av avdelingen. Sikre nødvendig og riktig kompetanse; Enhetsleder har ansvar for at avdelingsleder har nødvendig og riktig kompetanse, eventuelt tilrettelegge for kompetansehevings tiltak eller veiledning. Enhetsleder har ansvar for at avdelingen har rammer som tilrettelegger for tilstrekkelig og riktig kompetanse, eventuelt jobber for å endre disse rammene dersom avdelingsleder og enhetsleder mener dette er nødvendig. Enhetsleder skal bistå avdelingsleder i store rekrutterings oppgaver dersom avdelingsleder ønsker det, samt har ansvar for å rekruttere til avdelingsledernivået når det skal gjennomføres. Enhetsleder har personal ansvar for avdelingsleder og skal veilede og følge opp vedkommende etter gjeldende retningslinjer og vedkommendes behov. Enhetsleder skal bistå avdelingsleder i oppfølging, der avdelingsleder har spesielt krevende personalsaker. Bistå med utarbeidelsen av viktig faglig dokumentasjon, enhetsleder skal bistå avdelingsleder i utarbeidelse av institusjonsplan, HMS plan og kompetanseplan. Avdelingsleder skal melde ifra om behov for bistand samt varsle i fht frister for oppdatering av dokumenter. Enhetsleder skal bistå avdelingsleder i utarbeidelse av store redegjørelser i henhold til tilsynssaker, alvorlige hendelser eller annet der avdelingsleder ikke har kapasitet til å gjennomføre dette på grunn av en krevende driftssituasjon. Planlegge videreutvikling av avdelingen Enhetsleder skal sammen med avdelingsleder planlegge videreutvikling av avdelingen. Det skal settes av tid sammen med kvalitessikrende psykolog, i fht å gå gjennom risikoområder og særlige utviklingsområder for driften og behandlingsarbeidet. Det skal legges en plan for satsingsområder og nødvendige tiltak. Utvikle eksterne samarbeidsavtaler Enhetsleder skal bistå i å utvikle samarbeidsavtaler med eksterne virksomheter og delta i samarbeidsmøter på overordnet nivå Tilstedeværelse i avdelingen Enhetsleder skal være noe ute i avdeling for å fange opp kultur, treffe ungdommene og bli kjent med personalet. Enhetsleder skal være tilstede i noen av fagdagene/personalmøtene som gjennomføres for å underbygge avdelingsleders formidling av fokusområder og planer, samt for å formidle regionens og Bufetats strategi, satsningsområder og planer. Oppfølgingsmøter - Enhetsleder har ansvar for å gjennomføre ledermøter med avdelingsleder hver 14.dag (oftere ved behov), hvor det gjennomgås status for de ulike ansvarsområdene og driften av avdelingen. Det skal utarbeides aksjonspunktlister med frister for gjennomføring. - Enhetsleder skal hjelpe avdelingsleder med å lage oversikt og strukturere, dersom situasjonen er særlig krevende eller utfordrende. Dersom avdelingsleder trenger hjelp til Side 39 av 54

å prioritere skal enhetsleder bidra med dette, samt bidra til å lage en ansvarsfordeling i den konkrete situasjonen. - Enhetsleder har ansvar for å be om møter med avdelingsdirektør for å drøfte ulike sider av driften av avdelingen ved behov. - Enhetsleder har ansvar for styringsdialog med regionledelsen og skal sammen med avdelingsleder og fagkoordinator forberede og gjennomføre disse møtene på en tilfredsstillende måte, slik at regionen er orientert om alle viktige sider ved driften av avdelingen. Enhetsleder har ansvar for å orientere regionledelse dersom ungdom uteblir over natten eller til en hver tid orientere regionledelsen dersom det oppstår alvorlige hendelser eller hendelser med stor bekymring eller risiko. Enhetsleder har også ansvar for å informere regionledelse dersom det oppstår utfordringer i driften i avdelingen eller dersom oppgaver ikke blir fulgt opp eller løst etter gjentatte forsøk på å rette opp i avvikene. Enhetsleder skal fremme avdelingsleders vurderinger og innspill i krevende situasjoner, men har også ansvar for å fremme egne selvstendige vurderinger av situasjonen. Enhetsleder skal bidra med å fremme forslag til løsning og behov for bistand for å rette opp i driftsutfordringene. Psykolog: Lars Broch kvalitetssikrer og veileder avdelingsleder og personalet ukentlig. Institusjonens hovedoppgaver og mål: Institusjonen skal behandle ungdom med alvorlig atferdsproblemer. Institusjonen skal ha som mål å redusere ungdommens risikoatferd slik at de kan fortsette sin oppvekst utenfor institusjonen. 10.1.2. Bokstav b Krav: Institusjonen sikrer at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for institusjonen. Ansatte har tilgang til lover, forskrifter og prosedyrer på kontor for ansatte. Her er det lagret i mapper der det er enkelt å finne frem. 10.1.3. Bokstav c Krav: Institusjonen sørger for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, samt om institusjonens internkontroll Alle ansatte også ekstravakter gjennomgår 2 dagers teori opplæring før de får mulighet til å ha opplæring i miljøet. Se egen opplæringsplan for institusjonen. Videre gjennomføres det fagdager ca hver 5. uke. Her tar en opp fag og metode og arbeider systematisk med å styrke personalets kompetanse og forståelse. 10.1.4. Bokstav d Krav: Institusjonen sørger for at arbeidstakerne, oppdragstakerne og samarbeidspartnerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes Månedlige evalueringsmøter. Her tar vi også med oss tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere slik at vi kan forbedre og utvikle det daglige arbeidet ved institusjonen. Tilbud til samarbeidspartnere om informasjons møter og fagdager der institusjonen deler kunnskap og kompetanse. Det gjennomføres inntaksmøter og evalueringsmøter ved endt behandling. Side 40 av 54

10.1.5. Bokstav e Krav: Institusjonen gjør bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av institusjonen, samt gjøre bruk av erfaringer fra den kommunen som har ansvaret for oppfølging av barnet, jf. lov om barneverntjenester 8-4. Avslutningssamtaler med samarbeidspartnere, foreldre/omsorgsbasen og ungdommene. Gjennomføres av avdelingsleder og miljøterapeutene. Tar tilbakemeldinger med oss inn i personalemøter og fagdager slik at en sikrer at de tilbakemeldinger en får har påvirkning for videre arbeid ved institusjonen. 10.1.6. Bokstav f Krav: Institusjonen skaffer oversikt over områder i institusjonen hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav Det er ikke registrert fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. 10.1.7. Bokstav g Krav: Institusjonen utvikler, iverksetter, kontrollerer, evaluerer og forbedrer nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen. Det er i løpet av 2015 utarbeidet eget avvikssystem for å fange opp avvik som ikke skal registreres i TQM. Det er ikke gjort endringer i andre systemer som prosedyrer, instrukser og rutiner. Dette registreres på eget skjema som er tilgjengelig på personal rom. Institusjonen har prosedyrer på å håndtere avvik. Dette gjelder meldingsrutiner, ansvarsoppgaver, gjennomgang og oppfølging. Se også punkt 10.1.1 10.1.8. Bokstav h Krav: Institusjonen foretar systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i institusjonen. Det er i løpet av 2015 utarbeidet eget avvikssystem for å fange opp avvik som ikke skal registreres i TQM. Det er også utarbeidet et eget skjema for gjennomført brannrunde hver dag for å sikre at vi får dokumentert dette. Side 41 av 54

10.2. Myndighetsbrudd og forbedringsområder Ingen brudd eller pålegg i 2017 fra Fylkesmannen i Hordaland. Ingen brudd eller pålegg fra avdeling for Kvalitet 10.3. Om institusjonsplanen Handlekraft (traumebasert omsorg) er tatt inn i institusjonsplanen. Planlegger å arbeide med mulighet for å behandle ungdom utenfor institusjonene over kortere tid i særskilte situasjoner. Videre få dette inn i institusjonsplanen. 10.4. Om rapporteringssystemet Rapporter, ukemål og rømningslogger skrives i BIRK. Ukeplaner, dagskort sikkerhetsplaner, skrives på sikker sone i mapper for hver enkelt ungdom. Ukes rapporter/ evaluering. For å måle oppnåelse eller manglende oppnåelse i forhold til arbeidet med risikoområdene. Gjennomgang med ungdom hver mandag, for å sikre at en arbeider på riktige mål og at ungdom får mulighet til å påvirke videre målarbeid. Og for å sikre at ungdom ser egen fremgang, eventuelt manglende fremgang og årsak til dette. Gjennomgang med psykolog hver uke. Månedlig rapport/evaluering. Til gjennomgang med ansvarsgruppe rundt ungdommen og med ungdom. Hovedfokus på arbeidet rundt risikofaktorene. ½ års rapport/sluttrapport. Informasjon om arbeidet som er gjennomført, hvordan en har jobbet med de forskjellige målene, hvilke endringer en har sett og hva en tenker at ungdommen trenger videre. Side 42 av 54

11. Særskilt for private og kommunale institusjoner Krav ved godkjenning av private og kommunale institusjoner beskrives her. Se veiledningen, side 41. Side 43 av 54

12. Vedlegg Side 36 12.1 Målgruppe 12.1.1 Oversikt over avdelinger, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver avdeling 12.1.2 Oversikt over avdelinger og for hvilke plasseringshjemler i barnevernloven avdelingen er kvalitetssikret/godkjent for plassering Side 37 12.2 Materielle krav 12.2.1 Oversikt per avdeling Side 39 12.3 Møtestruktur Side 40 12.4 Bemanningsoversikt for hele institusjonen Side 41 12.5 Bemanningsoversikt Side 42 13.1 Turnus Side 43 13.2 Ansatte 13.2.1 Antall ansatte og antall årsverk som er ansatt for å arbeide med de ulike formålene. 13.2.2 Oversikt for hver avdeling med det antall ansatte som er til stede i miljøet. Side 44 av 54

12.1. Målgruppe 12.1.1. Oversikt over avdelinger, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver avdeling Navn på avdeling Målgruppe Antall plasser Alder for inntak Særlige forutsetninger for godkjenningen 1 Vestlundveien Atferd Høy 3 13-18 12.1.2. Oversikt over avdelinger og for hvilke plasseringshjemler i barnevernloven avdelingen er kvalitetssikret/godkjent for plassering Navn på avdeling 1-3, 2.ledd 4-4, 5. ledd 4-6, 1. ledd 4-6, 2. ledd 4-12 4-24, 1. ledd 2 4-24, 1. jf. 2. ledd 3 4-25, 2. ledd 4-26 4-29 5A-1 Vestlundveien x x x 1 Dette kan for eksempel være midlertidige eller tidsbegrensede godkjenninger knyttet til enkelte barn. Det kan også være en rusinstitusjon som er godkjent for atferdsbestemmelsene for inntak, men også 4-4, 5. ledd eller 4-12 ved utfasing av institusjonsoppholdet. 2 Institusjon for observasjon, undersøkelser og korttidsbehandling i opptil 4 uker 3 Behandlings- eller opplæringsinstitusjon i opptil 12 måneder Side 45 av 54

12.2. Materielle krav 12.2.1. Oversikt per avdeling Navn på avdeling Total m 2 for hele avdelingen Rom for beboerne Vestlundveien 294 m2 Antall beboerrom og størrelse per rom 3 8m2+ 8m2 + 11m2 Ant beboere per bad 1-2 Ant. beboere per WC 1-2 Ant. fellesrom og størrelse per fellesrom 2 stue 46m2 loftstue 32m2 Beskriv fellesrom for beboere Fellesrom med åpent kjøkken, stue med flatskjerm, skinnsofa og stoler. Hyggelig atmosfære. Noen malte vegger for å redusere institusjonspreget. Rom for samvær Vaktrom Beskriv hvordan lokalene er tilrettelagt for samvær med familie og hvordan lokalene er utrustet. Eget multimediarom m tv, PlayStation sofa, sakkosekker. Vi har hatt høyt fokus på at dette skal være et ungdoms rom. Lysdetaljer for å skape stemning. Samvær med familie gjennomføres i loftstue/multimediarom. Her er det sofa bord og TV. Familien får mulighet til å være sammen i et eget rom. Side 46 av 54

Antall vaktrom og størrelse per vaktrom 1 10,5m2 Rom til administrasjon Antall kontorer for administrasjon og m 2 per kontor Beskriv kontorene 3 12m2+ 11,5m2 + 10,5m2 Antall møterom og størrelse 1 23,5m2 Beskriv møterom 12.2.2. Oversikt over hytte, hus e.l. som er del av institusjonen 4 Beskrivelse Avstand i km fra institusjonens administrasjon Beskrivelse av soverom eller soveplasser Beskriv formål med bruken, ev. også tidsbegrensninger ved bruk 4 Dersom institusjonen benytter hytte, hus eller lignende som en del av sitt institusjonstilbud eller behandlingsopplegg, skal denne være godkjent og kvalitetssikret. Side 47 av 54

12.3. Møtestruktur Møte Deltagere Innhold Ansvar Når Personalmøter/fagdag Mnd. evaluering Alt personalet, avdelingsleder, psykolog Ungdom, Bv.tjeneste, foreldre/omsorgsbasen, skole, BUP, PUT, miljøterapeut, psykolog, avdelingsleder Gjennomgang av personalsituasjoner, gjennomgang av ungdom, opplæring fag/metoder Evaluering av siste mnd måloppnåelse. Gjennomgang av foreldres behov og fungering. Forventninger til neste mnd behandling Husmøter Ungdom + miljøteam Gjennomgang av regler, hva er bra hva er mindre bra. Hva trenger vi på huset. Meny for kommende uke. Hvordan har ungdommene det?. Lsu Inntaksmøte Avdelingsleder, verneombud, tillitsvalgt Ungdom, Bv. Tjenesten, inntak og oppfølging, forledre/omsorgsbasen, miljøteam, psykolog, avdelingsleder Gjennomgang av driften generelt. Informasjon Bufetat Avdelingsleder Avdelingsleder Miljøteam Avdelingsleder Ca hver 5. uke Ca hver 4. uke Hver onsdag Ca hver 4. uke Side 48 av 54

12.4. Bemanningsoversikt for hele institusjonen Navn avdeling Antall stillingshjemler Antall årsverk i turnus Antall årsverk utenfor turnus Kjønnsfordeling i prosent Andel kvinner i prosent Andel menn i prosent Antall ansatte som har barnevern-/sosialfaglig eller annen relevant høyere utdanning (nivå) Antall barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleier Antall med annen relevant høgskole- /universitetsutdanning 5 Antall ansatte med annen høgskoleutdanning Antall uten høgskole- /universitets -utdanning Vestlundveien 12 10,1 1 60% 40% 6 1 2 5 Ikke uttømmende Side 49 av 54

12.5. Bemanningsoversikt Vestlundveien Navn Alder Stilling Tilsatt dato Stillingsstørrelse Grunnutdanning Videreutdanning Relevant erfaring Dato politiattest Ingrid Bjordal Tangen Miljøterapeut Feb. 2007 2008 65% 100% Adjunkt Pedagog ART 15 sp Spes ped 30 sp Miljøterapeutisk arbeid fra 2007 (institusjon Bufetat) Mars 2013 Marianne Knutsen Tomas Olsvold Martin Hansen Guerra Lene Olsen April 2010 100% Miljøarbeider 2002 100% Omsorgsarbeider Floen kollektivet Miljøarbeid 2002 (institusjon Bufetat) Miljøarbeider 100% Miljøarbeid (institusjon Bufetat) Miljøarbeider Januar Ekstravakt Ferdig 1. år Miljøterapeutisk arbeid 2014 barnevernpedagog i Bufetat fra 2006 Miljøarbeider ekstravakt Juni 2015 Toran Toray Miljøarbeider Juni 2015 Tilkallingsvikar Ufaglært Ekstravakt i VV siden august 2015 100% vikariat Ufaglært Ekstravakt i VV siden ut mai 2018, juni 2015, videre miljøarbeider Mars 2013 Mars 2013 Januar 2014 Juni 2015 Juni 2015 Side 50 av 54

Tina Juul Hermansen Susann Heggland Flemming Johannesen Silje Andersen Sandrino Birkeland Miljøterapeut Sept 2017 Miljøterapeut Jan 2018 49 Miljøterapeut Juli 2017 29 Spesialutdannet barnevernpedagog Mars 2018 28 Miljøterapeut Mars 2018 Kimmy Røøs Miljøarbeider Mai 2017 Robin Miljøarbeider Mars Teiganes 2017 Vilde Miljøterapeut Juli Heradstveidt 2016 Øyri tilkallingsvikar institusjon privat barnevern 100% vikariat Barnevernpedagog Ekstravakt i VV før ut juni 2018 vikariat januar 2018 100% vikariat Sosionom Miljøterapeutisk arbeid ut 2018 avdeling psykisk helse 100% Vernepleier Miljøterapeutisk arbeid, PUH, støttekontakt mm 100% Barnevernpedagog Vold og traumatisk Miljøterapeut i stress 60 sp institusjon (Bufetat) 100% vikariat Barnevernpedagog Miljøterapeut i ut august institusjon (Bufetat) og i skole Sept 2017 Des 2017 Juli 2017 Des 2017 Jan 2018 ekstravakt ufaglært April 2017 ekstravakt ufaglært Miljøarbeider Juli institusjon (Bufetat) 2016 100% vikariat Sosionom Juni ut 2018 2016 Ekstravakt VV siden juli 2016 og ekstravakt annet tiltak (Bufetat) 13. Side 51 av 54

13.1. Turnus Kryss av for hvilken type turnus institusjonen benytter: Langturnus (2-7, 2-7, 3-7) 3-delt (dag, kveld, natt) Annet (beskriv) x Gi en begrunnelse for valgt turnus: Turnus ble utarbeidet før vi startet i Vestlundveien. Medlever turnus oppleves som positivt i forhold til stabilitet, forutsigbarhet i forhold til behandlingsarbeid og oppfølging av ungdom. Videre ser en at det er svært hensiktsmessig i forhold til relasjonsbygging, samarbeid og motivasjon opp mot hver enkelt ungdom. Har institusjonen våken og/eller hvilende nattevakt? Valg av løsning må begrunnes utfra målgruppen. Vi har mulighet til å sette inn våken nattevakt ved behov. Det er satt av midler i budsjett til å dekke våken nattevakt hver 5. natt. Ut fra grunnturnus er det to miljøterapeuter som sover på huset. Det er høyt fokus på å skape et «hjemmemiljø» der det er naturlig å gå til ro sammen om kvelden. Side 52 av 54

13.2. Ansatte 13.2.1. Antall ansatte og antall årsverk som er ansatt for å arbeide med de ulike formålene. Oversikt over antall stillinger ved institusjonen Antall: Antall årsverk: Barneverninstitusjon, jf. bvl. kapittel 4 12 11,1 Omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere jf kap. 5A Fosterhjem, som er tilknyttet institusjonen Selvstendighetstrening i hybler for beboere plassert etter 4-4 femte ledd, 4-12, 4-24 eller 4-26 Kommunalt hjelpetiltak etter 4-4 annet ledd Annet: 6 Hvis annet, beskriv: 13.2.2. Oversikt for hver avdeling med det antall ansatte som er til stede i miljøet. Det skal fremgå hvor mange som faller inn under nivå og bredde i kompetanse. Gjelder barnevernsinstitusjon og omsorgssenter. Navn på avdeling 1: Vestlundveien Antall ansatte som har barnevern-/sosialfaglig eller annen relevant høyere utdanning (nivå) 7 6 Antall ansatte med annen høgskoleutdanning 1 Antall uten høgskole-/universitetsutdanning 2 SUM 9 Antall plasser på avdelingen: 3 6 F.eks. avlastningstiltak etter barnevernloven kap. 4 eller helse- og omsorgstjenesteloven kap. 3 eller rusplasseringer etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 10. 7 For barnevernsinstitusjoner: jf. Bufdirs brev av 20.2.2007. For omsorgssentre: jf. Bufdirs retningslinjer for kvalitet i statlige, kommunale og private omsorgssentre og til godkjenning av private og kommunale omsorgssentre (i brev av oktober 2009) Side 53 av 54

Navn på avdeling 2: Antall ansatte som har barnevern-/sosialfaglig eller annen relevant høyere utdanning (nivå) Antall ansatte med annen høgskoleutdanning Antall uten høgskole-/universitetsutdanning SUM Antall plasser på avdelingen: Side 54 av 54