EKSPORTEN I MAI 2018

1 EKSPORTEN I MAI 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2018 Verdiendring fra mai 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 79,8 15,9 - Råolje 22,8 22,0 - Naturgass 17,7 22,1 - Kondensater 0,8 163,0 - Skip og plattformer 1,4 252,3 - Fastlandseksport (trad. varer) 37,2 6,3 Januar-mai 2018 Verdiendring fra jan.-mai I alt - alle varer 394,8 9,1 - Råolje 103,2 6,6 - Naturgass 100,2 16,8 - Kondensater 2,9 28,2 - Skip og plattformer 3,8-48,4 - Fastlandseksport (trad. varer) 184,6 8,9 Mange fridager dempet veksten i fastlandseksporten i mai Sammenlignet med mai 2017, økte samlet vareeksport med 15,9 prosent i mai. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 6,3 prosent, etter 18 prosent økning i april og 4 prosent nedgang i mars. Påska, som var i mars i år, forklarer det meste av denne svingningen. I år hadde mai 19 virkedager mot 20 i fjor. Den underliggende verdiøkningen de siste månedene tyder på en vekst i fastlandseksporten på 9-10 prosent. Fram til og med mai i år har fastlandseksporten økt med 8,9 prosent. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og energiproduktene har dratt eksportverdien opp. Tar vi bort energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på 4,7 prosent så langt i år. Tallene for 2017 er nå endelige, og det er for noen grupper gjort justeringer, som kan påvirke sammenligninger mellom 2017 og 2018. NOK Milliarder 40 38 36 34 32 30 28 26 24 Fastlandseksport - varer Eksport av Mrd.NOK mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv. 6 5 4 3 2 1 0 2016 2017 2018

2 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Det er nå også publisert pris- og volumindekser for 1. kvartal. Disse tyder på at økningen i fastlandseksporten omtrent likt på pris og volum, siden prisene i første kvartal i år i gjennomsnitt var 5,1 prosent høyere enn i 1. kvartal i fjor. I mai økte råoljeeksporten med 22,0 prosent og naturgasseksporten med 22,1 prosent, sammenlignet med mai i fjor. Så langt i år er det en økning på henholdsvis 6,6 og 16,8 prosent. Det var økte priser som ga økning i eksportverdien for råolje, der volumet var 18,9 prosent lavere enn i mai året før. Det ble eksportert 35,7 millioner fat i mai, og gjennomsnittsprisen var 637 kroner fatet. I januar i år passerte oljrprisen 500 grensen for første gang siden november 2014. For naturgass økte både pris og eksportvolumet sammenlignnet med mai i fjor. Leverandørindustrien har vært inne i en utfordrende periode. Nå er utsiktene lysere. Effektivisering og økt oljepris har gitt god lønnsomhet i oljeselskapene, og investeringene er igjen på vei opp. Samtidig som dette innebærer «normalisering», ligger fortsatt nye miljøkrav og grønt skifte der og tilsier fokus på mer miljøvennlig teknologi og diversifisering mot nye markeder. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 50 40 30 20 2016 2017 2018 Bunnen passert for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra

3 toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005. Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009. De siste månedene ser vi at det har snudd til oppgang igjen for leverandørinbdustrien mens det fortsatt i sum er svak utvikling for øvrig industri. Årsstatistikk for 2016, viser både den sterke økningen i petroleumsaktiviteten fram til 2014 og den markerte nedgangen i 2015 og 2016. Figuren viser at både veksten i sysselsetting fram mot toppårene fra 2012 til 2014 og nedgangen etter, har vært mer markert for tjenestene rettet mot utvinning enn utvinningsnæringen samlet. I 2016 var det 25300 ansatte innen olje- og gassutvinning og rørtransport og nedgangen var 4,3 prosent fra 2015. For utvinningstjenester var det en nedgang på 16,2 prosent, til 27900 sysselsatte i 2016. Lønnskostnadene for tjenesteleverandørene gikk enda stserkere ned 19,2 prosent fra 2015 til 2016. Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til april 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene, mens Norge har markert nedgang. Svak markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen til å øke produksvolumet. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til februar 2018. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter 2014. Næringsmiddelindustrien er et klart unntak, der trendveksten har fortsatt også etter 2014. Kjemisk industri og

4 metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen har et markert løft siste år. Utvikling i industriomsetningen NORSK ØKONOMI De foreløpige og sesongkorrigerte nasjonalregnskapstallene for 1. kvartal 2018 viser en vekst i bruttonasjonalproduktet både samlet og for Fastlands-Norge på 0,6 prosent fra forrige kvartal. Tradisjonell vareeksport økte med 1,7 prosent og samlet eksport økte med 0,4 prosent, mens samlet import falt med 1,3 prosent (alt er volumstørrelser, slik de vanligvis oppgis i prognose- og nasjonalregnskapssammenheng). Nasjonalregnskapstallene for 2017 er reviderte, og selv om det var noe større vekst gjennom året 2017, ble veksten fra 2016 til 2017 1,9 prosent, både for fastlands BNP og samlet BNP. Siste kvartal bidro kraftproduksjon, fiske og akvakultur til vekst, mens veksten innen byggeog anleggsvirksomhet, som har vært sterk de to siste årene, stoppet opp. Det var heller ikke vekst for industri samlet. Investeringene i fastlandsøkonomien gikk ned med 3,5 prosent fra 4. til 1. kvartal (boliginvesteringene ned 3,3 prosent). Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn ved inngangen til 2017. I sin siste konjunkturrapport påpekte Statistisk sentralbyrå at vekst i utlandet og økte oljeinvesteringer nå ventes å gi norsk økonomi et løft, selv om fallende boliginvesteringer og sterkere krone drar i motsatt retning. SSB legger til grunn en vekst på 2,4 prosent i år, 2,3 prosent i 2019 og 2020 og litt ned til 2,1 prosent i 2021. For tradisjonell vareeksport viser de foreløpige nasjonalregnskapstallene nå en vekst på 2,1 prosent i 2017, etter nedgang på 8,2 prosent i 2016. SSB anslår en volumvekst på 3,2 prosent i 2018 og 3,6, 3,3 og 2,8 prosent de neste årene. I prognosene ble det lagt til grunn at årsgjennomsnittene for oljeprisen i de fire årene vil variere i intervallet 486 til 456 kroner fatet.

5 ordre- og Industriens reserve ordretilgang Figuren viser at Industriens ordreinngangen økte markert fra 3. til 4. kvartal 2017. Dette ga også en økning i reservene, som fortsatt er på et lavt nivå. Omtrent som under finanskrisen i 2009-2010. Produksjonsindeks for Bygge- og anleggsvirksomhet Sesongjistert 1.kvartal 2003-1. kvartal 2018 Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg fram til 1.kvartal 2018, da det var en liten nedgang. Anlegg hadde en nedgang på 4 prosent fra 4. til 1. kvartal, etter markert økning kvartalet før. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Den internasjonale oppgangen fortsetter men flere usikre faktorer Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin siste halvårlige, World Economic Outlook i April. Her slår de fast at verdenshandelen har tatt seg markert opp. Den globale økonomiske veksten har titatt fra midten av 2016, og ble 3,8 prosent i 2017, og ventes å bli 3,9 prosent i 2018 og 2019. IMF gir imidlertid uttrykk for at nåværende positive utvikling ikke vil vedvare for de fleste land. Derfor er det viktig at det rommet som nå er der brukes til å understøtte veksten, gjøre den mer bærekraftig og forberede seg for mer krevende tider. For industrilandene og mange råvareeksporterende land synes de mer langsiktige vekstutsiktene å være utfordrende. Aldrende befolkning og lav utvikling i faktorproduktiviteten vil gjøre det vanskelig å gjenopprette før-krise utvikling i gjennomsnittlig inntektsutvikling for husholdningene. Samtidig vil store økjonomier som

6 USA og Kina tvinges til å føre en mindre stimulerende politikk (strammere pengepolitikk) for å styrke budsjettene. EUs vår-rapport (European Economic Forecast - May 2018) påpeker at EU hadde sin sterkeste vekst på 10 år i 2017. En vekst som ble ledet av overraskende stek eksport. Alle EU landene hadde vekst. Rapporten kommenterer nedkjølingen i begynnelsen av 2018, men det fremholdes at flere forbigående faktorer har påvirket utviklingen. EU mener de underliggende forholdene for fortsatt vekst er gode, selv om den ventes å avta noe i trakt reduserte pengepolitske stimulanser og noe svakere vekst i internasjonal handel. OECD kom med sin siste halvårlige Economic Outlook i mai. De er marginalt lavere enn IMF med anslaget for global vekst i 2018, men har også anslag på 3,9 prosent for 2019. OECD fremholder at den positive utviklingen i veksten, nå også kommer sammen med en gjeninnhenting av veksten i vedenshandelen og i investeringene. Note: The European Union is a full member of the G20, but the G20 aggregate only includes countries which are also members in their own right. 1. Fiscal years starting in April. Det Source: OECD Economic Outlook May 2018 lenge etterlengta oppsvinget i investeringene er rett nok svakere enn i tidligere kojunkturoppganger. Noe som også gjelder veksten i verdenshandelen, der OECD venter fortsatt god utvikling dersom ikke handelskonflikt bremser den. OECD nevner også at både pengepolitikke og nå finans- eller

7 budsjettpolitikken har bidratt til å holde veksten i gang. Nå er disse stimulansene i stor grad «oppbrukt». Utenom handelkonflikt nevnes også økte oljepriser, økte renter og høy gjeld for både land,familier og bedrifter (etter en lang periode med svært lave renter). For noen land kan dette gi svekket valutakurs og økt inflasjon. I tillegg er det usikkerhet knyttet til utviklingen i geopolitske forhold (Syria, Yemen, Korea, Venezuela) og usikkerhet knyttet til Brexit. Bak ligger også store utfordringer knyttet til miljø og fordeling de godene veksten skaper. OECD påpeker også at den eneste måten å få oppgang til å bli varig på og inkludere alle grupper, er å fremme produktivitets- fremmende reformer. De konkretiserer det med å nevne utdanning og ferdigheter. Å satse på dette fra tidlig barnealder til det som skjer i næringslivet. Økonomiene må gjøres mer dynamiske, inkluderende og entrepenørelle. Investering i digital infrastrukur fremheves også. Tilbakeslag for Trade has recovered global frihandel Trump har fundamentalt endret USA sin holdningen til frihandel og WTOs globale regelverk. Dette innebærer en stor utfordring og er en trussel mot det frihandelsregimet som er utviklet siden 2. verdenskrig, og ledet av USA. Et tilbakeslag vil spesielt ramme små land, med åpne økonomier, som www.innovasjonnorge.no Norge. USA går nå for et regime der egeninteresse og forhandlingsstyrke skal gå foran de etablerte kjøreregler, som er nedfelt i nåværende WTO regelverk. Så langt har USA innført 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Selv om Norge er Europas største aluminiumsprodusent, rammes vi ikke direkte i særlig grad, siden det aller meste av aluminiumseksporten går til EU-land. Statistisk sentralbyrå har laget en egen oversikt som viser at hele 97 prosent av norsk aluminiumseksport i 2017 gikk til EU. Dette utgjorde 11,3 prosent av samlet norsk fastlandseksport til EU. For USA var tilsvarende andel bare 0,2 prosent, og norsk eksport av stål til USA er svært liten. En større trussel er det at andre aluminiumsprodusenter som rammes av USAs toll, i større grad kan vede sin oppmerksomhet mot EU-markedet, for å opprettholde salg og lønnsomhet. I denne sammenheng er det positivt for Norge at det nå er klarlagt at EØS avtalen, basert på prinsippet om like konkurransevilkår, sikrer at norsk ekport ikke vil rammes av eventuelle mottiltak, som EU kan tenkes å innføre for å beskytte egen metallproduksjon. Det betyr i det minste fortsatt tolfri adgang for norsk aluminium til EU-markedet. USA har også antydet å innføre 25 prosent toll på biler og bildler. Det er et av de virkelig store ferdigvareproduktene som handles over landegrensene, og produksjonen skjer i komplekse verdikjeder. Toll på denne type produkter vil være et alvorlig tilbakeskritt for frihandel, og kunne ramme mange land og foretak hardt. Norge har også flere produsenter av bildeler.

8 Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, er det spesielt bedre markeder og økte priser som bidrar til å løfte eksportverdien. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i 2017. Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i 2017. Etter 11 prosent økning i mai, er det så langt i 2018 3,4 prosent økning i eksportverdien for fisk, sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene er så langt i gjennomsnitt 6,8 prosent lavere, mens volumet var vel 11 prosent høyere enn i samme periode i 2017. For laks er det 6,1 prosent økning i eksportert kvantum, mens verdien gikk opp med 3,5 prosent. Selv om lakseprisen i begynnelsen av året var lavere enn det høye nivået i begynnelsen av 2017, ligger fortsatt på et høyt nivå, og den lå noen uker på rekordhøyt nivå før den i det siste har falt markert tilbake. Høye priser bekymrer de som videreforedler laks både hjemme og i utlandet. Polen er fortsatt vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og det er så langt en økning i verdien på 5,2 prosent. Laks utgjør 83 prosent av verdien, og den blir i stor grad videreforedlet i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i 2015. Hittil i år er det en økning på 8,0 milliarder kroner eller 34 prosent fra samme periode i fjor, etter en økning på 39 prosent i mai. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 6,7 milliarder kroner eller 4,7 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Eksporten av kjemiske produkter har økt med 2,0 milliarder kroner eller 10,3 prosent så langt i år, etter 7 prosent økning i mai. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportoppgang på 0,5 milliarder eller 1,4 prosent så langt i år. I mai var det en nedgang på 6,9 prosent (etter sterk økning i april). Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) viser så langt i år en økning i eksportverdien på 4,4 prosent eller 0,8 milliarder kroner. I mai alene var det uendret fra mai i fjor mens det i april var en økning på 1,2 milliarder kroner, opp 37 prosent fra april i fjor. Bedre konjunkturer og økt etterspørsel internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen i 2017 skyldes økte priser, mens volumet var uendret. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 4 prosent, etter 9 prosent økning i mai. På Værdal er det nå arbeid med store leveranser til norsk sokkel. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en økning i eksportverdien på 2,0 prosent så langt i år. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 10,4 prosent, etter 18 prosent nedgang i mai. For klær er det så langt i år 9 prosent økning og

9 for møbler 0,9 prosent økning. Størst økning har restposten som blant annet omfatter våpen og ammunisjon. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 2,2 milliarder kroner eller 6,1 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2017 til 2018. EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - mai 2017-2018 12 10 8 6 4 2 0 Mrd. Kr. 2017 2018 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en økning på 1,4 milliarder kroner eller 4,8 prosent. Figuren viser at det nå også er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det ble eksport nye skip for 1,4 milliarder kroner i mai i år, og så langt er det eksportert nye skip for 3,8 milliarder kroner og brukte skip for 0,3 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 3,7 milliarder og brukte skip for 3,7 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller 2018. De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt. Det er trolig tilfeldige faktorer som har bidratt til få overleveringer av nye skip til utlandet i begynnelsen av 2018. Ordreinngangen har bedret seg for verftene, og ordrestatistikken viser også klare tegn til bedring, etter en periode med svak markedsutviklingen og ordreinngang for leverandørindustrien. Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de fem første månedene av 2017, var det, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler, utenom Asia og Sør-Amerika, som hadde henholdsvis 10,4 og 9,2 prosent nedgang. Det var 10,5 prosent eksportøkning til Europa, 11,7 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 92 prosent økning til Afrika og 32 prosent økning til Oceania. Kina er så langt i 2018 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 5,8 prosent for Kina, opp 1,1 prosent for Japan, ned 12 prosent for Sør- Korea og ned 33 prosent for Singapore. Eksporten til USA har økt med 18 prosent, og til Canada falt den med 33 prosent. For Brasil er det 20 prosent nedgang.

10 Import og handelsbalanse I mai var vareimporten 6,3 prosent høyere enn i mai 2017. Hittil i 2018 er importøkningen 13,4 prosent (og 16 prosent utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land har så langt i år økt med 8 prosent (10 utenom skip og plattformer). Fra Asia økte den med 23 prosent (29 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 11 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 38 prosent, mens importen fra Sør-Amerika økte med 11 prosent og importen fra Oceania økte med 51 prosent. Importen fra Kina har så langt i år økt med 8,8 prosent (7,5 prosent økning utenom skip). Det er spesielt en importøkning på 153 prosent eller 7,7 milliarder kroner fra Sør Korea som trekker importen fra Asia opp. Etter 4 prosent nedgang i mai, har importen av kjøretøy økt med 9,9 prosent til 34,3 milliarder kroner så langt i år. Både i mars og april ble det importert 17 500 biler, og i mai 15 700, som er 3000 færre enn i mai 2017. I mai var over 50 prosent el- og hybridbiler. Samlet har Norge hittil i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 98,1 milliarder kroner, ned 2,0 prosent fra samme periode i fjor. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til 2017. I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse. Handelsbalansen Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. For sistnevnte gruppe har prisene økt relativt jevnt det siste året, og det kan være en indikator på at det kan være i ferd med å snu til oppgang også for leverandørindustrien, selv om siste måned fortsatt viser prisnedgang for denne gruppen. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 10 prosent økning siden 2000. Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt nær 40 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 27 prosent. Figuren bekrefter bedriftenes opplevelse om fortsatt sterkt prispress, selv om etterspørselen har tar seg opp.

11 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 12 av nå 18 fylker hadde eksportøkning i mai 2018, sammenlignet med mai 2017. Størst prosentvis økning hadde Akershus (36%) og Hordaland (24%). Deretter fulgte Troms (21%), Vestfold (21%), Rogaland (21%), det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (19%), Finnmark (16%), Østfold (14%), Vest-Agder (13%), Telemark (12%) Aust-Agder (5%) og Hedmark (2%). Det var 6 fylker som hadde lavere eksportverdi i mai i år. Disse var Nordland (-2%). Buskerud (-11%), Sogn og Fjordane (-11%), Oppland (18%), Oslo (-30%) og Møre og Romsdal (-34%). Så langt i 2018 er det 14 fylker som har økning, sammenlignet med samme periode i 2017. Størst prosentvis økning har Hordaland (31%), Troms (28%), Hedmark (25%), Akershus (23%), Oppland (21%), Telemark (12%), Østfold (11%), Finnmark (10%), Vest- Agder (9%), Vestfold (7%), Trøndelag (7%), Rogaland (5%), Aust-Agder (4%), og Nordland (1%). Det er 4 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Møre og Romsdal (-1%), Sogn og Fjordane (-12%), Oslo (-13%) og Buskerud (-14%). Tilfeldige svingninger mellom måneder ga svært høy eksportverdi for M&R forrige måned og tilsvarende lav i mai. For Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og

12 prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 16). Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - mai 2017-2018 Prosent endring fra året før Hordaland 31,0 Troms Hedmark Akershus Oppland Telemark Østfold Finnmark Vest-Agder Vestfold Trøndelag Rogaland 11,5 10,8 9,7 8,7 7,3 7,2 4,5 28,0 24,6 22,7 21,0 Aust-Agder Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oslo Buskerud - 11,7-13,1-13,7-1,1 0,7 4,3-30 -10 10 30 50

13 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - mai 2017-2018 NOK Millioner Hordaland 33585 Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Trøndelag Telemark Vestfold Østfold Buskerud Sogn og Fjordane 16678 16042 12971 11555 10891 9724 9608 6913 5091 4891 Troms Oppland Oslo Finnmark Akershus Hedmark Aust-Agder 4308 3381 3090 3009 2599 2014 1433 2017 2018 0 10000 20000 30000 40000

14 Fylkesfordelt eksport mai 2018 Prosent endring fra mai året før Akershus Hordaland Troms Vestfold Rogaland Trøndelag Finnmark Østfold Vest-Agder Telemark Aust-Agder Hedmark 35,7 24,1 21,2 21,0 20,8 19,4 15,7 14,0 12,8 12,3 5,0 2,1 Nordland Buskerud Sogn og Fjordane Oppland Oslo Møre og Romsdal -1,6-10,7-11,4-18,3-30,4-34,4-60 -40-20 0 20 40 60

15 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i mai 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. (Årstallene for 2017 er vist i desember utgaven). Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-mai 2017 til januar-mai 2018, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 4,6 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2017M05 2018M05 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk 40598 42138 3,8 % Fisk 37810 39102 3,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 7377 8210 11,3 % Brenselsstoffer 26712 35100 31,4 % tobakk 94797 99159 4,6 % Varer i alt 169484 184607 8,9 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 427 423-0,9 % Fisk 31 24-22,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 990 929-6,2 % Brenselsstoffer 9 1-88,9 % tobakk 4815 5561 15,5 % Varer i alt 6241 6913 10,8 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk 176 272 54,5 % Fisk 11 58 427,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 69 69 0,0 % Brenselsstoffer 2 2 tobakk 1872 2257 20,6 % Varer i alt 2119 2599 22,7 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk 156 224 43,6 % Fisk 10 17 70,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 185 153-17,3 % Brenselsstoffer 3 4 tobakk 3211 2709-15,6 % Varer i alt 3555 3090-13,1 %

16 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk 42 212 404,8 % Fisk 0 166 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 672 795 18,3 % Brenselsstoffer 0 1 tobakk 902 1006 11,5 % Varer i alt 1616 2014 24,6 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk 11 15 36,4 % Fisk 0 2 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 59 98 66,1 % Brenselsstoffer 2 3 tobakk 2722 3264 19,9 % Varer i alt 2795 3381 21,0 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk 15 25 66,7 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 213 270 26,8 % Brenselsstoffer 0 1 tobakk 5669 4794-15,4 % Varer i alt 5897 5091-13,7 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 219 92-58,0 % Fisk - 4 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 311 338 8,7 % Brenselsstoffer 4634 5201 12,2 % tobakk 3787 3978 5,0 % Varer i alt 8951 9608 7,3 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk 75 111 48,0 % Fisk 17 19 11,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 183 279 52,5 % Brenselsstoffer 147 129-12,2 % tobakk 8314 9205 10,7 % Varer i alt 8719 9724 11,5 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 126 162 28,6 % Fisk - 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 84 109 29,8 % Brenselsstoffer 0 0

17 tobakk 1163 1162-0,1 % Varer i alt 1374 1433 4,3 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 56 78 39,3 % Fisk 52 71 36,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 191 121-36,6 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 11691 12771 9,2 % Varer i alt 11938 12971 8,7 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 1894 1259-33,5 % Fisk 1509 890-41,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 727 784 7,8 % Brenselsstoffer 6876 8030 16,8 % tobakk 6467 6605 2,1 % Varer i alt 15964 16678 4,5 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 6556 6367-2,9 % Fisk 6423 6217-3,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 493 569 15,4 % Brenselsstoffer 12582 18971 50,8 % tobakk 6002 7678 27,9 % Varer i alt 25632 33585 31,0 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk 2247 2084-7,3 % Fisk 2230 1992-10,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 141 158 12,1 % Brenselsstoffer - 0 tobakk 3150 2649-15,9 % Varer i alt 5538 4891-11,7 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk 7602 7549-0,7 % Fisk 7337 7212-1,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 590 738 25,1 % Brenselsstoffer 5 4-20,0 % tobakk 8021 7751-3,4 % Varer i alt 16218 16042-1,1 % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 6838 7034 2,9 % Fisk 6726 6898 2,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 383 477 24,5 %

18 Brenselsstoffer - 0 tobakk 2935 3380 15,2 % Varer i alt 10156 10891 7,2 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk 5441 6075 11,7 % Fisk 5398 6000 11,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 391 390-0,3 % Brenselsstoffer - - tobakk 5642 5091-9,8 % Varer i alt 11473 11555 0,7 % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk 3026 3907 29,1 % Fisk 2949 3884 31,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 37 37 0,0 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 303 365 20,5 % Varer i alt 3366 4308 28,0 % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk 2205 2472 12,1 % Fisk 2196 2471 12,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 170 158-7,1 % Brenselsstoffer 332 346 4,2 % tobakk 37 33-10,8 % Varer i alt 2744 3009 9,7 %

19 Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder for de fire første månedene av 2018, viser en klar økning fra året før, både for norske og utenlandske overnattinger. Økningen er henholdsvis 3,0 og 5,7 prosent. I april var det 2,6 prosent økning i antall overnattinger fra samme måned året før, norske gikk opp 2,6 prosent, mens utenlandske økte med 2,7 prosent. Det kan virke som en snørik vinter, har trukket mange utenlandske skiturister til de populære stedene. Det er så langt i år økning for viktige land som USA, Tyskland, Sverige, Italia, Frankrike og Spania, Sveits, Australia, Russland, Belgia, Østerrike, Irland, Finland, Portugal og Canada. For Storbritannia, Litauen, Kina, Polen, Nederland og Danmark er det nedgang. Det er sterk økning i utenlandske overnattinger for Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. For resten av landet og spesielt utenom storbyene, er det en svakere utvikling, men økning for Rogaland, Hordaland og Troms. Det er så langt i år færre utenlandske overnattinger i Østfold, Vestfold, Agderfylkene, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Finnmark. Overnattingene dekker i tillegg til hotell hyttegrender og campingplasser. For hyttegrendene er utlendingene i flertall. For hotelldelen (81 prosent av overnattingene) viser statistikken fordeling på feriebaserte overnattinger og de som er knyttet til yrkesopphold og kurs/konferanse. Noe under halvparten er knyttet til fritid når en ser landet under ett, men det er store variasjoner mellom fylkene og for noen er fritid klart viktigst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Troms og Svalbard). Med en slik fordeling gir utviklingen i overnattinger uttrykk for en aktivitetsutvikling som er summen av turisme (fritidsreiser) og øvrig næringsaktivitet i fylket (yrkestilknyttede overnattinger).

20 Overnattinger i januar - april 2018 Endring 2017M04 2018M04 Endring % I alt 7684604 7969337 284733 3,7% Utlandet i alt 1924718 2035251 110533 5,7% Norge 5759886 5934086 174200 3,0% Sverige 368358 384449 16091 4,4% Danmark 378261 375870-2391 -0,6% Storbritannia 211323 203180-8143 -3,9% Tyskland 173529 191542 18013 10,4% USA 95382 125778 30396 31,9% Resten av Asia 76517 93803 17286 22,6% Nederland 77631 76473-1158 -1,5% Frankrike 47175 56214 9039 19,2% Polen 59347 55352-3995 -6,7% Italia 39984 50407 10423 26,1% Spania 36991 47539 10548 28,5% Kina 44219 39944-4275 -9,7% Sveits 29355 32229 2874 9,8% Finland 29717 31543 1826 6,1% Resten av Europa 24269 24191-78 -0,3% Russland 20419 22642 2223 10,9% Australia 17330 22432 5102 29,4% Belgia 17885 20316 2431 13,6% Litauen 26034 17713-8321 -32,0% Østerrike 13180 15691 2511 19,1% Japan 13182 13011-171 -1,3% Estland 12126 11398-728 -6,0% Irland 8137 10137 2000 24,6% Tsjekkia 9835 10070 235 2,4% Resten av Afrika 8955 9757 802 9,0% Latvia 8475 8886 411 4,8% Brasil 9784 8395-1389 -14,2% Island 10037 8236-1801 -17,9% Canada 6565 7953 1388 21,1% Portugal 5761 7594 1833 31,8% Resten av Sør-Amerika 4744 7427 2683 56,6% Sør-Korea 6271 6725 454 7,2% Ungarn 5315 6271 956 18,0% Tyrkia 5074 5403 329 6,5% Ukraina 2827 4357 1530 54,1% Slovakia 3423 4235 812 23,7% Hellas 3888 3840-48 -1,2% Resten av Oseania 3683 3718 35 1,0%

21 Sør-Afrika 2230 2553 323 14,5% Slovenia 2227 2412 185 8,3% Mexico 2154 2299 145 6,7% Luxembourg 1017 1458 441 43,4% Kypros 851 694-157 -18,4% Liechtenstein 597 574-23 -3,9% Malta 616 540-76 -12,3% Overnattinger januar - april 2017-2018 - fylkesfordelt 2017M03 2018M03 Endring Endring % 01 Østfold I alt 132387 131281-1106 -0,8% Utlandet i alt 20817 20375-442 -2,1% Norge 111570 110906-664 -0,6% 02 Akershus I alt 566892 613937 47045 8,3% Utlandet i alt 95471 102369 6898 7,2% Norge 471421 511568 40147 8,5% 03 Oslo I alt 1361172 1425788 64616 4,7% Utlandet i alt 420983 446949 25966 6,2% Norge 940189 978839 38650 4,1% 04 Hedmark I alt 371851 383957 12106 3,3% Utlandet i alt 150810 155237 4427 2,9% Norge 221041 228720 7679 3,5% 05 Oppland I alt 674947 682686 7739 1,1% Utlandet i alt 184380 194268 9888 5,4% Norge 490567 488418-2149 -0,4% 06 Buskerud I alt 801565 848680 47115 5,9% Utlandet i alt 276649 316063 39414 14,2% Norge 524916 532617 7701 1,5% 07 Vestfold I alt 186734 191061 4327 2,3% Utlandet i alt 23637 21173-2464 -10,4% Norge 163097 169888 6791 4,2% 08 Telemark I alt 202350 202140-210 -0,1% Utlandet i alt 59283 62210 2927 4,9% Norge 143067 139930-3137 -2,2% 09 Aust-Agder I alt 125353 121621-3732 -3,0% Utlandet i alt 34382 28327-6055 -17,6% Norge 90971 93294 2323 2,6% 10 Vest-Agder I alt 184247 180440-3807 -2,1% Utlandet i alt 22964 16390-6574 -28,6% Norge 161283 164050 2767 1,7%

11 Rogaland I alt 421701 456021 34320 8,1% Utlandet i alt 62556 71198 8642 13,8% Norge 359145 384823 25678 7,1% 12 Hordaland I alt 644811 696632 51821 8,0% Utlandet i alt 143098 157776 14678 10,3% Norge 501713 538856 37143 7,4% 14 Sogn og Fjordane I alt 172951 172627-324 -0,2% Utlandet i alt 34598 27679-6919 -20,0% Norge 138353 144948 6595 4,8% 15 Møre og Romsdal I alt 235378 244957 9579 4,1% Utlandet i alt 40796 38549-2247 -5,5% Norge 194582 206408 11826 6,1% 50 Trøndelag I alt 618488 640388 21900 3,5% Utlandet i alt 63222 61876-1346 -2,1% Norge 555266 578512 23246 4,2% 16 Sør- Trøndelag (- 2017) I alt 478838 486570 7732 1,6% Utlandet i alt 52519 48808-3711 -7,1% Norge 426319 437762 11443 2,7% 17 Nord- Trøndelag (- 2017) I alt 139650 153818 14168 10,1% Utlandet i alt 10703 13068 2365 22,1% Norge 128947 140750 11803 9,2% 18 Nordland I alt 355433 353171-2262 -0,6% Utlandet i alt 81115 80020-1095 -1,3% Norge 274318 273151-1167 -0,4% 19 Troms - Romsa I alt 429976 424914-5062 -1,2% Utlandet i alt 151238 176635 25397 16,8% Norge 278738 248279-30459 -10,9% 20 Finnmark - Finnmárku I alt 143461 144113 652 0,5% Utlandet i alt 42644 39527-3117 -7,3% Norge 100817 104586 3769 3,7% 21 Svalbard I alt 54907 54923 16 0,0% Utlandet i alt 16075 18630 2555 15,9% Norge 38832 36293-2539 -6,5% 22