Smerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper

Like dokumenter
Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost

Multimodal smertebehandling

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet

Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Modul 11 Gradering av depresjon hvorfor er det viktig?

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Sesonginfluensavaksine: Dekningsgrad, kunnskap og holdninger blant helsepersonell i intensivseksjonene ved et universitetssykehus i Norge

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Last ned Sjef i eget liv; en bok om kognitiv terapi - Ingvard Wilhelmsen. Last ned

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Sykepleieplan - somatikk

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk

WAS-R. WARD ATMOSPHERE SCALE Form R. Virkelig post. Sykehus Post. Testnr. ID-nr. Angi om du er PASIENT eller PERSONAL ved avdelingen (sett kryss)

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

Smertebehandling hos eldre

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten.

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten

Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund

En App for det meste?

Postoperativ smertekartlegging

Alt går når du treffer den rette

ABSTRAL FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS- SMERTE VED KREFT. Informasjonshefte for pasienter og helsepersonell ET LEGEMIDDEL PASIENT- INFORMASJON

Holdninger og sårbarhet til vaksiner og vaksinasjon Anita Daae. September 2019

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

SD-2, fase 2 _ våren 2001

Tre trinn til mental styrke

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?

Bruk av legemidler hos barn uten indikasjon eller godkjenning

Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012.

Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO

CPOT * verktøy for smertevurdering av intensivpasienter

Vedlegg 1. Spørreskjemaet

Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet?

Fordommer. Funksjon og konsekvens. Nasjonal konferanse om migrasjonshelse 15.November 2017

POSTOPERATIV SMERTEBEHANDLING POSTOPERATIVE PAIN MANAGEMENT. Bacheloroppgave i sykepleie

Anette Remme. Prosjektleder

Spørreskjema om holdninger til demens og mestring i arbeid (12 mnd)

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Arild Aambø, M4 fredag kl 11.15

Bachelor i sykepleie

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Veiledede og vurderte praksisstudier

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Når foreldre strever Barn som pårørende

Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten

Bachelorgradsoppgave

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur

Når uro er tegn på trygghet

SAMMENDRAG. Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer

Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus.

Klinisk kommunikasjon

Første etterkontroll/hofte (3 mnd)

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Barn og smerte : Grunner til forskning

Studieplan for videreutdanning i smerte og smertebehandling

ICOAP in Norwegian, knee

Postoperative smerter

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Transkript:

Smerte og smertelindring Fokus på sykepleier og pasient sine holdninger og kunnskaper Marit Leegaard 1.Amanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Innhold o Test av holdninger/kunnskaper o Menneskerettighet o Krav til smertelindring o Barrierer o Pasienters evne til å håndtere smerte Test dine egne holdninger og kunnskaper Vi deler ut test med 20 påstander Kryss av for om påstanden er riktig, feil eller om du er usikker på svaret Vi bruker maks 10 minutter 1

Fasit 1. F 2. F 3. R 4. R 5. R 6. F 7. F 8. F 9. F 10.R 11.F 12.F 13.F 14.F 15.F 16.F 17.F 18.F 19.R 20.R Smertelindring en fundamental menneskerettighet 1. Mer kunnskap og forskning 2. Nasjonale og internasjonale retningslinjer for adekvat smertebehandling 3. Smertelindring et mål innen WHO (Brennan et al. 2007, NOSF 2005) Krav til god smertelindring o Smerteintensitet Dokumentasjon Regelmessighet o Smertebehandling Regelmessighet Multimodal behandling o Måling av effekt o God informasjon o Kunnskap (Gordon et al.2002) 2

Gorillaen Koko Kunne angi hvor sterk smerte hun hadde Brukte Numeric Rating Scale, 1-10 Vi bruker den ikke aktivt på våre pasienter 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ingen svake moderate sterke verst smerter tenkelige smerter Barrierer Helsevesenet 1. mangler rutiner 2. standard for vurdering 3. økonomi 4. kortere liggetid Pasienten 1. holdninger 2. ikke klage 3. frykt for opioider 4. bivirkninger 5. mangler kunnskap Helsepersonell 1. utdanning 2. mangler kunnskap 3. svikt i rutiner 4. frykt for opioider (Carr, 2007; McCaffery, 2001) Feilaktige oppfatninger 1. Observerbare endringer i vitale tegn må være grunnlaget for å stole på at en pasient har sterke smerter 2. Kodein med eller uten paracetamol er et effektivt smertestillende medikament ved langvarige smerteproblemer 3. Opioider bør ikke administreres til pasienter som har en historie med medikamentmisbruk (Leegaard et al., 2011) 3

Utfordringer for sykepleiere 1. Å kunne lese pasienten 2. Håndtere indre konflikter og etiske dilemmaer 3. Håndtere dørvoktere 4. Håndtere organisatoriske hindringer (Blondal & Halldorsdottir 2009) Ostrichism = benekting av virkeligheten The gap between saying and doing (Dihle et al. 2006) Smerte og kultur Språk Tolk familie eller profesjonell Etnosentrisme Bli bevisst på din egen kulturs smerteuttrykk 4

Egenvurdering av kulturelle normer tilknyttet smerte Hvordan reagerte omsorgspersoner på at du hadde smerte da du vokste opp? Hvordan forventet de at du skulle oppføre deg ved mindre skader (som for eksempel et lite skrubbsår)? Hvordan oppfordret de deg til å håndtere mer alvorlige smerteopplevelser? Hvordan ønsket de at du skulle oppføre deg ved sprøytestikk eller andre vonde opplevelser hos lege/tannlege? Hvordan reagerte de samme omsorgspersonene på sine egne smerter? Hvilke ord brukte de på å beskrive smertene? Hvordan håndterte de smertene sine? Har du en tendens til å følge deres eksempel? Ta utgangspunkt i en smertefull opplevelse du har hatt som voksen (eks. fødsel, benbrudd, smertefulle undersøkelser) Hvordan ga du uttrykk (eller lot være å gi uttrykk) for smerte? Ble du redd da smertene kom? Og hva var du i så fall redd for? Hvordan håndterte du smertene? Hvordan ville du at andre skulle reagere mens du hadde smertene? Har du noen gang følt ubehag ved måten en pasient uttrykker (eller lar være å uttrykke) smerte på? Hva var det du reagerte på? Hvorfor reagerte du på den måten? Har du noen følelser tilknyttet pasienter med smerte som reagerer enten mer stoisk eller med mer lyd enn du selv ville gjort? ber om smertestillende ofte eller ikke ofte nok? Pasienters egen håndtering av smerte Tidlig utskriving gir nye utfordringer Pasienter får mer ansvar Pasienter trenger mer tilpasset kunnskap Noen feilaktige oppfatninger 1. Jeg må forvente smerte etter kirurgi 2. Jeg kan ikke be om smertestillende før jeg er desperat 3. Opioider har for mange bivirkninger, og jeg er redd for å bli avhengig (Watt-Watson 1992) 5

Forutsetninger for å håndtere egne smerter Pasientundervisning Mål Øke forståelse Bedre ferdigheter Utvikle mestringsstrategier Kognitiv mestring/undervisning Oppmuntre til og trene på å stille spørsmål Identifisere egne behov Pasientundervisning forts.. Ikke synonymt med informasjon Mer enn rådgivning Gi pasienten kunnskapsmakt Coaching Tilrettelegge læresituasjoner Timing 6

Hovedbudskap Pasienten er en sentral partner i smertelindring Smertelindring er viktig for god rehabilitering 7