Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker

Like dokumenter
FAGDAG NLR Lagring av rotgrønnsaker med orientering om resultater fra lagringsforsøk med gulrot og kålrot

KJØLESYSTEMER OG KARTLEGGING AV LAGRE TIL KÅLROT

v. Mette Goul Thomsen (NIBIO); Johs. Dyste (Toten kålrotpakkeri), Pia Heltoft (NIBIO), Eldrid Lein Molteberg (NIBIO)

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Gjødsling Gaute Myren 1

Næringsforsyning i frukt

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Økomøte Gjødsling / Jord

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

Strategier for gjødsling til vårraps

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

Faguka - potetprogram

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Effekter av sort, jordtype og gjødsling på avling og kvalitet hos gulrot

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

Hvordan unngå svinn på lager?

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingstrategier til mais, Megalab og bladgjødsling. Jan-Eivind Kvam-Andersen, Agronom Yara Norge, Møte med maisprodusenter jan 2017

PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:

Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost

Mineralgjødselstatistikk

Biogjødsel til hvete 2017

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Mineralstatistikk

Resultater fra forprosjekt med CO 2 og akrylamid

Vekstavslutning uten Reglone

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Fosforgjødsling til høstkorn

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Lagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken

Mineralgjødselstatistikk

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Anvendelser av biorest i Norge

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Praktiske erfaringar med handtering av slam frå settefiskproduksjon

Mineralgjødselstatistikk

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon

Slik får du penere poteter

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Bruk av Envirom CBX og Rootbase i kepaløk 2017

Delt N-gjødsling til byggsorter

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio

Fra forskning til praktisk nytte

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon

Tilførsel med Fullgjødsel (eksempel 10 kg N/daa) gir følgende mengder næringstoffer som sikrer en bærekraftig balansegjødsling.

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

Fjorårets jordbærsesong

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Orienteringom. Sina Shaddel

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Transkript:

OPTIROT Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker - Gjødsling, sårheling og forlagring kålrot. Mette Goul Thomsen,NIBIO Optirot 16.01 2017 1

Hovedmål: Lengre salgssesong og redusert svinn for utvalgte rotgrønnsaker (kålrot, gulrot, sellerirot) gjennom økt forståelse av samspillet mellom lagringsteknikk og biologi, tilsvarende en estimert verdiøkning på 5 %. Arbeidspakker: H1. Optimal gjødsling med bor og kalsium for bedre lagringskvalitet Målsetting: Undersøke sammenhengen mellom lagringskvalitet og tilførsel av næringsstoffene bor og kalsium i råvareproduksjonen H2: Innlagring Målsetting: Bedre kvalitet av sluttproduktet gjennom optimalisert innlagringsstrategi H3. Lagring: Kartlegging og optimalisering av eksisterende lagerløsninger Målsetting: Ny kunnskap om optimalisering av lagerløsninger gjennom kartlegging av eksisterende kommersielle lagre med ulike lagringsprinsipper H4: Lagring -Tekniske løsninger for energieffektiv klimakontroll av lager (Sintef) Målsetting: Optimalisere tekniske løsninger på fremtidens lager H5. Optimalisering av foringssekker til lagerkasser og forbrukeremballasje (Leder: Nofima) Målsetting: Utvikle produkttilpassede foringssekker og forbrukeremballasje 16.01 2017 2

Gjødslingsplan kålrot, Innlandet & Apelsvoll Behand Bor før Bor Grunngjødsel N-tilleggsgjødsel Begrunnelse ling såing tilleggsgjødsel 1 Uten bor OPTI-KAS + OPTI-P + Kaliumsulfat Kalksalpeter Helt uten bor 2 Nitrabor Effekt av Som over nitrabor 3 Solubor Nitrabor + Solubor v. Som over start 4 Bor bladgjødsel Som over Nitrabor Effekt av bladgjødsel 5 12-4-18 Nitrabor Effekt av 12-4-18 i stedet for ledd 3 og 4 6 Solubor Bor bladgjødsel OPTI-KAS + OPTI-P + Kaliumsulfat Nitrabor Full pakke 3

Undersøkte varable: Ved høsting: - Avlings og kvalitetsvurdering - Kjemisk analyse av jord, røtter og blader Etter lagring av røtter: - Kvalitetsvurdering 4

Innhold av Bor i røtter av kålrot, 2 felter 25 20 15 10 d c bc a bc b 5 0 1 ppm = 0,0001%; 5

100,5 100 99,5 99 98,5 98 97,5 97 % Friske røtter av kålrot, 2 felter 6

Uten Bor Nitrabor som tilleggsgj. 2 + Solubor v. såing 2 + bladgj. 12-4-18 grunngj. + 2 Alle behandlinger Uten Bor Nitrabor som tilleggsgj. 2 + Solubor v. såing 2 + bladgj. 12-4-18 grunngj. + 2 Alle behandlinger 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Rotstørrelse ved høst % røtter < 0,5 kg % røtter 0,5-1 kg % røtter 1-2 kg Apelsvoll Innlandet 7

% røtter 60 50 40 30 20 % røtter med bormangel, Innlandet 15 10 5 0 % røtter med bormangel, 2 felter Apelsvoll Innlandet 10 0 1 2 3 4 5 6 Behandling 8

Felt forskjeller APE og INN Felt, jord APE INN ph 6,8a 7,1b Ca, mg/100 g 283,3 241,7 K, mg/100 g 10,8 12,3 Forklaring på faktor Felt. Kjemiske analyser i røtter 2 felter P - verdi Bor 0,6 Sink 0,07 * Fosfor <0,0001 * Kalium 0,86 Svovl <0,0001 * Kalsium 0,05 * Behandling 0,69 Magnesium 0,008 * Kopper 0,34 Nitrogen 0,7 R 2 = 97% 9

Bor ppm root Fitted Line Plot Bor ppm root = 12,29 + 2,998 Bor mg/kg jord 20 S 1,08295 R-Sq 82,9% R-Sq(adj) 81,2% 18 16 14 12 R 2 = 0,83% 10 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Bor mg/kg jord 10

Rot Calcium (%) 0,27 Fitted Line Plot Rot Calcium (%) = 0,1935 + 0,000208 Jord Ca, mg/100g R 2 = 0,32% S 0,0094160 R-Sq 38,1% R-Sq(adj) 31,9% 0,26 0,25 0,24 0,23 Calsium %, innhold i kålrot 0,265 P < 0,05 0,26 0,255 0,25 0,245 0,24 0,235 0,23 APE INN 220 240 260 280 Jord Ca, mg/100g 300 320 340 11

Forklaring på faktor % røtter 1-2 kg INN P - verdi Bor 0,59 Sink 0,10 Fosfor 0,53 Kalium 0,94 Svovl 0,08 Kalsium 0,16 Behandling 0,53 Magnesium 0,93 Kopper 0,92 Nitrogen 0,24 R 2 = 81% Forklaring på faktor % røtter 1-2 kg APE P - verdi Bor 0,18 Sink 0,77 Fosfor 0,50 Kalium 0,47 Svovl 0,34 Kalsium 0,72 Behandling 0,26 Magnesium 0,80 Kopper 0,79 Nitrogen 0,24 R 2 = 78% Forklaring på faktor Bor mangel % røtter v. høst INN P - verdi Bor 0,15 Sink 0,83 Fosfor 0,67 Kalium 0,06 Svovl 0,37 Kalsium 0,94 Behandling 0,80 Magnesium 0,12 Kopper 0,65 Nitrogen 0,85 R 2 = 83% Konklusjon: Forståelse av næringsstoffenes opptak og samvirking er komplisert. Endelige resultater fra forsøkene vil komme når røttene tas ut fra lager 12

INNLAGRING, OPTIROT Hvordan skal nedkjølingen foregå? Sårheling Sakte nedkjøling Rask nedkjøling Råvarens respons på forskjellige strategier for temperatur senkning under innlagring vil bli undersøkt i kontrollerte forsøk (NIBIO Apelsvoll) Tidligere forsøk: Totenrot, 2 felter Kålrot Behandling Svarte ringer Ant % Gro Ant % Sårheling Med 7,61 23,24 Uten 22,18 13,52 P-verdi 0,003 0,129 Pia Heltoft Dyrker*sårheling 0,003 0,016 1 felt to år. År % røtter med sort ring 2015 18,3 2016 4,1 21.02.2018 13

INNLAGRINGSSTRATEGIER, OPTIROT Innlagrings strategi Sårheling lengde Sårheling temperatur Temperatur nedsenkning 1 Ingen Ingen direkte til 0 C høy 2 Ingen Ingen 1 C per dag høy 3 Ingen Ingen 0.2 C per dag høy 4 2 uker rot temp (10 C) direkte til 0 C høy 5 2 uker rot temp (10 C) 1 C per dag høy Fuktighet 6 2 uker rot temp (10 C) direkte til 0 C 7 2 uker rot temp (10 C) 1 C per dag lav (høy etter to ukers sårheling) lav (høy etter to ukers sårheling) Pia Heltoft 21.02.2018 14

15

REGISTRERINGER UNDER/ETTER LAGRING I ALLE FORSØK Vekttap Respirasjon Sykdommer og fysiologiske skader C-vitamin (kålrot), nitrat, brix, tørrstoff Polyacetylen og annet..? (gulrot og kålrot) Pia Heltoft 21.02.2018 16

OPTIROT FORTSETTER FREM TIL OG MED 2019. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN. Optirot 16.01 2017 17