KREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN

Like dokumenter
KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR

Kreftforeningen har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Hamar, Tønsberg og Oslo.

BRUKERMEDVIRKNING OG PAKKEFORLØP FOR KREFT. Beate Heieren Hundhammer leder Politisk sekretariat - OUS

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR. Rmontebello 8 april

KREFTKOORDINATOR ASTRI CECILIE S. MOE

PAKKEFORLØP KREFT - VIRKER DE? Beate Heieren Hundhammer leder Politisk sekretariat - NFKH

KREFTKOORDINATOR 12/ Kreftkoordinator

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Strategi > Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Bakgrunn for stillingen

VIDEREFØRING - KREFTKOORDINATOR I KOMMUNEN

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

KREFTFORENINGENS PERSPEKTIV PÅ EN BRUKERORIENTERT TJENESTE

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

Hverdagsrehabilitering

Hva innebærer regjeringens reform fri$ behandlingsvalg? Hvordan vil de$e påvirke arbeidet med standardiserte pasien8orløp?

Kreftkoordinatortjenesten. Oddfrid Nesse, kreftkoordinator i Bydel Frogner, Oslo kommune

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Er Pakkeforløpet svaret?

Samhandlingsreformen

Ingen mann skal i fremtiden lide eller dø av prostatakreft!

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Frisklivs- og mestringssenter

Kreftkoordinators årsrapport 2016

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Hverdagsrehabilitering Aktiv i eget liv. Ringsaker kommune Forebygging og mestring

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Pakkeforløp med kreftomsorg til kommunen, og presentasjon av et privat supplement tilbud

Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp

Stillingsbeskrivelser - funksjonsbeskrivelser for enhetsledere i Helse og mestring i nye Moss kommune

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Rapportering fra ressurspersoner og ledere 2017

Kreftkoordinator i kommunen

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

Kreftforeningen samler inn midler. Inntektene får vi fra testamenter, gaver, medlemskontingent

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland

Pia Kjøs Utengen, rådgiver Kreftlinjen

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

Kreftkoordinatorsatsingen

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Norsk kreftbehandling

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016

SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS. Rune Hallingstad rådmann

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

OPPTRAPPINGSPLAN- STYRKING AV HABILITERING OG REHABILITERING I KOMMUNENE ERFARINGER FRA BERGEN KOMMUNE

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Pakkeforløp for kreft

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Helsedirektoratets rolle

Styresamling i Helse Vest, Solstrand 4. oktober. Hva er de største utfordringene og mulighetene fram mot 2030?

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Pasient- og brukerombudet

Prosjekt: Rehabilitering i institusjon og rehabilitering i hjemmet Mandal kommune. Prosjektverksted/inspirasjonssamling Tone Hinna Hovdenak

Helsetjeneste på tvers og sammen

Barn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten. Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

VÅRRES REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger

Borte bra, men hjemme best?

Strategi for folkehelse i Buskerud

Avansert hjemmesykehus

Oppfølging etter kommunebesøk. Oppsummering av rapport etter dialogmøter med kommunene i Trøndelag høsten Fylkesmannen i Trøndelag

Tillitsmodellen Bydel Østensjø

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Workshop 1, spørsmål 1:

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Nytt Helsehus ved UNN Harstad. Seminar for styrene i Helse Nord Bodø Frode Risdal, kommuneoverlege/enhetsleder

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Transkript:

KREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING 18.10.18 SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN

Om Kreftforeningen Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge. 118 000 medlemmer, 27 000 frivillige og 190 medarbeidere (2017) Kreftforeningens formål er å arbeide for å forebygge og bekjempe kreft samt bedre livskvaliteten for pasienter og pårørende. Gjennom forskning og forebygging, informasjon, støtte, rådgivning og politisk arbeid bekjemper vi kreft lokalt, nasjonalt og globalt. Kreftforeningen har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Hamar, Tønsberg og Oslo.

Våre hovedmål Norge skal bli et foregangsland for kreftforebygging. Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp. Flere skal bli friske eller leve lenger med kreft. Bedre livskvalitet for pasienter og pårørende. En mer brukerorientert kreftomsorg. Økt engasjement for kreftsaken.

Kreftkoordinatorsatsningen Bakgrunn: Samhandlingsreformen Styrke og videreutvikle kreftomsorgen i kommunene Behov for koordinering av tjenester Behov for økt kompetanse om kreft i kommunene Tilskuddsmidler til kommunene gitt over en 6 års periode (startet i 2012) Ca. 130 kreftkoordinatorer, dekker 80 % av befolkningen (per 2018) 40 000 pasienter og pårørende har fått hjelp og bistand (per 2017).

Hva er en kreftkoordinator? Er til hjelp for å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte. Er ansvarlig for å samordne tilbud og tjenester rundt kreftpasientene i kommunen. Skal være lett tilgjengelig for pasienter og pårørende. Skal bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene.

Kreftkoordinatoren har varierte oppgaver Oppfølging av pasienter og pårørende Kurs og kompetanseheving av helsepersonell/andre i kommunen Bidra i utvikling av prosedyrer, rutiner, samhandlingsavtaler og planverk Bygge nettverk, sørge for at tjenestene i kommunen snakker sammen Ha oversikt over tilbud til kreftpasienter i kommunen Ha et sørge for-ansvar og henvise videre i systemet Være en veiviser til helsevesenet og andre instanser for kreftpasientene Utvikling av andre tilbud til kreftpasienter

Hva er kreftkoordinatorens tilbakemeldinger? Bruker mest tid på (prioritert rekkefølge): Direkte pasient- og pårørendearbeid Tverrfaglig og tverretatlig samhandling Profilering og synliggjøring av stillingen

Hva er kreftkoordinatorens tilbakemeldinger, forts. Har bidratt til (prioritert rekkefølge): Rutiner og metoder for kreftomsorg kommunalt/interkommunalt Rutiner for hjemmedød Rutiner for ivaretakelse av barn som pårørende Etablering av møteplasser for pasienter og pårørende

Hva er ledernes tilbakemeldinger? Gir muligheter til å utvikle nye metoder for samarbeid, oppfølging og kompetanseheving 85 % mener stillingen har overføringsverdi til andre pasientgrupper 97 % mener at satsningen har bidratt til noe nytt og gevinster for kommunen (særlig for tverrfaglig samarbeid og bedre koordinering) 19 % mener at stillingen gir en økonomisk besparelse.

Hva er ledernes tilbakemeldinger, forts. Alle lederne anbefaler andre kommuner å etablere kreftkoordinator, fordi: Pasientforløpet blir mer helhetlig Kreftkoordinatoren har fylt et tomrom i det kommunale tilbudet Kreftkoordinatoren bidrar til økt trygghet Kreftkoordinatoren bidrar til kompetanseheving i kommunen. Sitat: «Trygge pasienter genererer færre helsetjenester»

Og ikke minst: Hva sier pasienter og pårørende? «Hun viste meg at jeg kan leve likevel» (pasient) «Hun har støttet oss når ting har vært vanskelig og når jeg ikke har orket selv» (pasient) «Hadde det ikke vært for henne, vet jeg ikke om vi hadde klart oss gjennom en så vanskelig tid» (pasient) «Hun så ikke bare mannen min, hun så meg» (pårørende) «Hun ga oss informasjon, råd og støtte» (pårørende)

Hvilke instanser har kreftkoordinatoren bidratt til å nå? Svar fra pasienter og pårørende.

86% har hatt stort utbytte av kontakt med kreftkoordinator De pårørende har hatt aller størst utbytte Lite utbytte 1 % Noe utbytte 10 % Ikke noe utbytte 1 % Vet ikke 2 % Kreftpasient 82% 13%1% 1%3% Pårørende 94% 5% 1% Stort utbytte 86 % Q19: Hvilket utbytte hadde du av kontakten med kreftkoordinator? Stort utbytte Noe utbytte Lite utbytte Ikke noe utbytte Vet ikke

Kreftkoordinator har betydning for kreftrammede, kommuner og samfunnet Pasienter og pårørende Kommuner Samfunnet forøvrig Fürst og Høverstad

Virkninger for kommunene - summen av prissatte og ikke-prissatte effekter er trolig høyere enn kostnadene i mange kommuner» ~ ~ Mer død i hjemmet Merforbruk tjenester + Ikke prissatte virkninger Kompetansebygging Strategiarbeid Likhet i tjenestetilgang Fornøyde innbyggere ~ Avlastning av andre tjenester ~ Personalkostnader (100% finansiering kommunen) ~ ~ ~ Mer effektiv koordinering Utsatt sykehjemsopphold Mindre hjemmetjenester ~ ~ Færre korttidsopphold Færre overliggerdøgn

Virkninger for pasienter og pårørende Trygghet og mestring Svarer ut spørsmål og trygger brukere på at de har tilgang på riktige tjenester Informasjon og veiledning Veilede pasientene og pårørende med å finne frem i det offentlige systemet og informere om tilgjengelige, egnete tilbud og tjenester Tilgang til riktige tjenester i kommunen Kartlegge pasienter og pårørendes behov og koble på riktig tjeneste til rett tid Mulighet til å dø hjemme Legge til rette for at pasienter kan dø hjemme dersom de og pårørende har et ønske om det Øvrige virkninger for samfunnet Enklere koordinering for spesialisthelsetjenesten Bidrar til effektiv koordinering mellom tjenestenivåer og skape trygghet hos ulike instanser Tidligere utskrivelse fra sykehus Forhindre reinnleggelser på sykehus Muliggjør død utenfor sykehus Forebygging og rehabilitering Motivere til forebyggende aktiviteter og rehabilitering Læring for andre diagnosetyper Kreftkoordinatorrollen kan overføres til andre diagnoser

Lykkes vi med kreftkoordinatorsatsingen? Hva er suksesskriteriene? Pasienter og pårørende får et bedre tilbud Kreftkoordinatorene forbedrer kreftomsorgen i kommunen Pasientforløpene blir sømløse spesialisthelsetjeneste/kommune Satsningen har en overføringsverdi Kreftomsorgen settes på dagsorden i kommunene Kreftforeningen øker sin synlighet og sitt omdømme Satsningen tas over av kommunene blir en varig ordning og aller helst en formalisert del av pakkeforløpene for kreftpasienter.

Takk for oppmerksomheten! Foto: Christian Clausen / Østlandets Blad