Kommunedelplan for trafikksikkerhet

Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2012 2015 HØRINGSUTKAST Vedtatt sendt på høring av Hovedutvalget for Miljø og teknikk 12.06.2012, sak 48/12 Høringsfrist 01.09.2012 Høringsuttalelser sendes Eidsberg kommune postmottak@eidsberg.kommune.no Hovedutvalg for Miljø og teknikk Ordfører Voldens vei 1 1850 Mysen

INNHOLD FORORD... 3 1. INNLEDNING... 4 2. FØRINGER FOR NY PLAN... 5 3. PLANPROSESS... 6 4. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET... 6 5. VISJON OG MÅLSETTING... 7 5.1 Nasjonal og lokal visjon... 7 5.2 Mål... 7 5.3 Arbeidsmåter for å nå målene... 8 6. HOVEDUTFORDRINGER OG SATSINGSOMRÅDER... 8 6.1 For høy fart etter forholdene... 9 6.2 Trafikanter i aldersgruppen 15 24 år... 9 7. REGISTRERINGER OG ANALYSE (= 2001 2005 tall)... 10 7.1 Registrerte personskadeulykker lokalisering... 10 7.2 Registrerte personskadeulykker fordelt på vegkategori... 11 7.3 Registrerte trafikkulykker fordelt på alder... 11 7.4 Registrerte personskadeulykker fordelt på klokkeslett... 12 7.5 Registrerte personskadeulykker fordelt på uhellskategori... 13 7.6 Registrerte personskadeulykker fordelt på uhellskode... 14 7.7 Rus Region Øst for 2010... 15 7.8 Oppsummering... 15 8. TILTAK... 16 8.1 Tiltak i den forrige handlingsplanen (2007 2010)... 16 8.2 Beskrivelse av tiltakene i handlingsplanen... 17 8.2.1 Tiltak gjennom areal- og transportplanlegging... 18 8.2.2 Trafikanttiltak... 18 8.2.3 Tiltak på veg... 19 9. HANDLINGSPLAN... 19 9.1 Handlingsplan 2012 2013... 20 9.1.1 Kontinuerlige tiltak... 20 9.1.2 Investeringstiltak... 21 10. VEDLEGG... 22 10.1 Regelverk for gratis skoleskyss... 22 10.2 Litteratur og referanser... 23 11. KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 23 Forsidebilde: Hegginkrysset, Mysen

FORORD Visjonen om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i veitrafikken står sentral i dagens trafikksikkerhetsarbeid. Utover å fokusere på ulykkene som gir de alvorligste personskadene, er det nødvendig å styre trafikksikkerhetsarbeidet slik at vi gjennomfører de mest effektive tiltakene. Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal Transportplan (NTP) 2010-2019 ble det besluttet at nullvisjonens ordlyd skulle endres: fra en visjon om ingen drepte og ingen varig skadde, til en visjon om ingen drepte og ingen hardt skadde. Endringen har sammenheng med at varig skadd ikke er et begrep i ulykkesregisteret, mens hardt skadd er en samlebetegnelse for skadegradene meget alvorlig skadd og alvorlig skadd. Statens vegvesens STRAKS ulykkesregister vil dermed være et sentralt verktøy for å følge opp om utviklingen går i riktig retning mot en situasjon uten drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Hovedgrepet i Eidsberg kommunes sitt trafikksikkerhetsarbeid i kommende 4-års periode vil være å samordne innsatsen til de sentrale aktørene. Gjennom helhetlig trafikksikkerhetsplan for Eidsberg, skal aktørene utvikle et samarbeid som gir bedre resultater for trafikksikkerhetsarbeidet totalt i Eidsberg enn når man arbeider hver for seg. I veitrafikklovens 40a heter det at Fylkeskommunen har et ansvar for å bistå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerhet i fylket Med dette som utgangspunkt, har de viktigste aktørene innen trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold en god forankring for sitt arbeid. De viktigste aktørene er: Eidsberg kommune Statens vegvesen Region Øst, Østfold Follo Politidistrikt Trygg Trafikk Kollektivtrafikkselskapene

1. INNLEDNING Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Eidsberg kommune 2012 2015 er en videreføring av kommunedelplan for trafikksikkerhet i Eidsberg kommune 2006 2008 (vedtatt av kommunestyret i sak 86/06). Den forrige planen fokuserte på Eidsberg kommunes rolle i trafikksikkerhetsarbeidet og viktigheten av samarbeid mellom egne virksomheter og organisasjoner i trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsarbeidet er et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i trafikksystemet. For utarbeidelse av ny kommunedelplan for trafikksikkerhet 2012 2015 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra skolen, kultur, miljø- og kommunalteknikk og politikerne i parkeringsgruppa. Ved oppstarten var representanter fra Statens vegvesen og Trygg Trafikk med og gav relevante innspill til arbeidet med revideringen av planen. Ved utarbeidelsen av denne planen har det vært et viktig mål at planen skal videreføre samarbeidet. For å få størst mulig effekt av trafikksikkerhetsinnsatsen, ønsker vi å fokusere på samarbeidet om færre, men viktige mål. Vi vil forsøke å sette evaluerbare mål og tiltak, for å gi grunnlag for videre arbeid. Planen tydeliggjør ulykkessituasjonen og formidler kunnskap om trafikkulykkene. Kunnskapen knyttes opp mot utfordringer i Eidsberg og hva de ulike aktørene kan bidra med i trafikksikkerhetsarbeidet. Fysiske tiltak på riksvei og kommunal vei som veiomlegging, utbedring av ulykkesbelastede punkt og strekninger, regulering av trafikken og trafikkrettet vedlikehold, har stor nytteeffekt. Disse tiltakene beskrives i handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan og virksomhetenes egne planer. I kommunedelplan for trafikksikkerhet er det valgt å satse på følgende fokusområder: Trafikanter i aldersgruppen 15-24 år For høy fart etter forholdene Fokusområdene er valgt ut fra ønsket om å redusere antall drepte og hardt skadde. I Eidsberg er det fortsatt mange bilulykker hvor utforkjøring og møteulykker er dominerende. At ulykkene skjer på de største veiene i kommunen som fylkesveier, kan blant annet tyde på for stort fart etter forholdene. Aldersgruppen som ofte blir skadet i trafikkulykker ligger mellom 15 24 år.

2. FØRINGER FOR NY PLAN I planen skal kommunens arbeid med trafikksikkerhet synliggjøres, struktureres og systematiseres med sikte på at Eidsberg skal bli en tryggere kommune for alle trafikantgrupper. For at det skal bli færre ulykker med drepte eller alvorlig skadde er en kombinasjon av tiltak nødvendig. Utover ikke-fysiske tiltak som adferdsregulerende tiltak og opplæring, så vil det også være nødvendig med fysiske tiltak på veinettet og kontroll. Den ikke-fysiske del av planen, det holdningsskapende arbeidet, knyttes nært opp til fylkeskommunens samordningsplan for trafikksikkkerhetsarbeidet i Østfold i det flere av tiltakene vil være av kommuneovergripende karakter. Planen omfatter en enkel analyse av de inntrufne trafikkulykker i Eidsberg i forrige periode, og en vurdering av trafikkfarlige steder registrert. Bilde Øvelse trafikkulykke for ambulanse- og brannpersonell.

3. PLANPROSESS Forslaget til rullert plan for 2012 2015 legges ut til høring i minimum 30 dager etter vedtak i det faste utvalg for plansaker. Bredde og kvalitet i den nye planen sikres gjennom politisk forankring, bredt administrativt engasjement og en åpen prosess mot befolkningen. Trafikksikkerhetsplanen er en kommunedelplan, og følger retningslinjer for utviklingen av slike gitt gjennom plan- og bygningsloven. 4. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Trafikksikkerhetsarbeidet i Eidsberg kommune ivaretas administrativt av virksomhet for miljø- og kommunalteknikk i dialog med og samarbeid med de øvrige virksomheter, og politisk av hovedutvalg for miljø og teknikk. Trafikksikkerhetsarbeidet utføres på mange områder i en kommune helsestasjon, barnehager, grunnskolen, næringslivet, organisasjoner, lag & foreninger osv. Det er viktig at det totale trafikksikkerhetsarbeidet synliggjøres og samordnes gjennom kommunedelplanen for trafikksikkerhet.

5. VISJON OG MÅLSETTING Visjonen forteller hva som er vår drøm, og trekker dermed opp den overordnede kursen vi strekker oss etter i alt det vi gjør til daglig. Visjonen i trafikksikkerhetsarbeidet i Eidsberg kommune bygger på nasjonale føringer for trafikksikkerhet og kommuneplaner for Eidsberg, spesielt kommunedelplan for Mysen 2006 2018, strategisk del. 5.1 Nasjonal og lokal visjon Den nasjonale visjon for trafikksikkerhet er; Det skal ikke forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Eidsberg kommunes visjon for trafikksikkerhet er; Ingen personskadeulykker i vegtrafikken. 5.2 Mål Hovedmålet for trafikksikkerhetsarbeidet i Eidsberg kommune er at ingen skal bli drept eller hardt skadd i vegtrafikken; Ved planlegging av veier, boliger, arbeidsplasser og annen virksomhet skal det tas hensyn til trafikksikkerhet og legges til rette for at behovet for transport blir minst mulig. Alle elever i grunnskolen skal kunne ferdes trygt til skolen og fritidstilbudene. Flest mulig elever skal ha rett og mulighet til å kunne gå eller sykle til skolen. Alle elver i grunnskolen skal få trafikkopplæring i skolen jfr. kompetansemålene i Kunnskapsløftet.

Bilde - Skolepatrulje Mysen barneskole 2010 5.3 Arbeidsmåter for å nå målene Eidsberg kommune skal samarbeide tett med andre aktører innen trafikksikkerhet, Statens vegvesen, Trygg Trafikk, Østfold fylkeskommune og andre. Tiltakene i Eidsberg kommunes trafikksikkerhetsplan samordnes med Østfold fylkeskommunes Regional Transportplan for Østfold mot 2050, slik at vi drar nytte av regionale satsinger. Trafikksikkerhetsplanen foreslår at det avsettes tid administrativt til koordinering og motivasjon for trafikksikkerhet i alle berørte instanser. Flere kommunale virksomheter har ansvar for trafikksikkerhetsarbeid. Disse virksomhetene må sette trafikksikkerhetsarbeidet inn i sine virksomhetsplaner, og enten jobbe på virksomhetsnivå med temaet, eller delta tverrfaglig. 6. HOVEDUTFORDRINGER OG SATSINGSOMRÅDER Hovedutfordringen i planperioden blir å oppnå en fortsatt reduksjon av antall drepte og hardt skadd i en periode der mange av de mest kostnadseffektive og mest virkningsfulle tiltakene allerede er tatt i bruk og langt på vei utnyttet. For å komme videre i trafikksikkerhetsarbeidet vil det være viktig å løse utfordringene knyttet til de ulykkestyper, trafikantgrupper og typer adferd som er mest utsatt eller fører til flest ulykker med drepte og hardt skadde.

Fokus på følgende utfordringer: Risikoatferd typer atferd som medfører alvorlig skade Risikogrupper spesielle grupper som er utsatt for alvorlig skade Hovedutfordringen i Eidsberg er ulykker i aldersgruppen 15 24 år og ulykker som involverer bil. Det er mange risikofaktorer og oversikten under er ikke uttømmende. Risikoadferd Risikogrupper * For høy fart etter forholdene * Trafikanter i aldersgr. 15 24 år * Rus og helse * Fotgjengere og syklister * Tretthet og uoppmerksomhet * MC og moped * Bilbelte og annet sikkerhetsutstyr * Eldre, 75 år + * Vegtrafikkloven 3 respekt vikeplikt m.m. * Grupper med annen kulturbakgrunn * Temaopplegg for 10. trinn i ungdomsskolen Den risikofaktoren under hver hovedutfordring som har blitt uthevet, vil få spesiell fokus i den neste planperioden. 6.1 For høy fart etter forholdene Kjørefartens innvirkning på ulykkesrisiko og ulykkesomfang er solid dokumentert. Aktuelle tiltak: Automatisk trafikkontroll Fartskontroller Kampanjer Fartshumper Reduksjon av hastighet (skilting) Midtdelere Opphøyde kryss 6.2 Trafikanter i aldersgruppen 15 24 år Det er forventet at målrettet opplærings- og informasjonstiltak mot høyrisikogrupper og trafikkfarlig atferd vil gi en betydelig reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Aktuelle tiltak: Følge opp sentrale informasjonstiltak og kampanjer Fokus på økt bruk av sikkerhetsutstyr som hjelm, refleks, bilbelte m.m. Opparbeidelse av fortau og gangfelt Opparbeidelse av sykkelveier Trafikkfarlig punkter har tilstrekkelig med belysning

7. REGISTRERINGER OG ANALYSE (= 2001 2005 tall) 7.1 Registrerte personskadeulykker lokalisering Statens vegvesen utarbeider statistikk for ulykker på veinettet. Denne er basert på forhold som er rapportert til politiet eller til legevakt/sykehus. I perioden 2006 2010 ble det meldt 94 (121) personskadeulykker i Eidsberg kommune. Til sammen 134 (179) personer var involvert i ulykkene. Kartet under viser hvor rapporterte ulykker har skjedd i perioden. Figur 1. Personskadeulykker i Eidsberg 2006 2010: Kilde Statens vegvesen Rød = Drept Gul = Alvorlig skadd Grønn = Lettere skadd

7.2 Registrerte personskadeulykker fordelt på vegkategori Om lag halvparten (samme som i forrige periode) av ulykkene skjedde på riks- og fylkesvegnettet. En femtedel (ca 1/3 i forrige periode) av ulykkene skjedde på E18. Andel personskadeulykker på det kommunale vegnettet har økt fra 10 % til 14 % fra forrige periode. Personskadeulykker i Eidsberg kommune 2006-2010. Fordelt på vegkategori Vegkat Antall Antall Antall Antall Antall Antall egori ulykker drepte drepte meget alvorli lettere / skadde alv g skadde Ukjent veg 2 (2 %) 3 0 0 0 3 Europaveg 21 (22 %) 31 1 0 0 30 Fylkesveg 32 (34 %) 42 1 0 4 37 Kommunal 13 (14 %) 14 0 0 2 12 Privatveg 6 (6 %) 9 0 0 0 9 Riksveg 20 (21 %) 35 1 0 4 30 94 94 (100 %) 134 3 0 10 121 Sum Antall ulykker i utvalget som rapporten er basert på: 94 Antall poster som rapporten er basert på: 1034 Figur 2. Personskadeulykker i Eidsberg kommune 2006 2010, fordelt på vegkategori. Kilde Statens vegvesen. 7.3 Registrerte trafikkulykker fordelt på alder Aldersgruppen 15 20 år dominerer i det totale ulykkesbildet 2006 2010 (drept, hardt og lettere skadd). Dette er en endring fra perioden 2001 2005, hvor aldersgruppen var fra 18 24 år. Antallet omkommet og hardt skadd i denne gruppen har blitt redusert i perioden, men antallet rapporterte lettere skadd har økt med ca. 50 %. 1 person (3) i aldersgruppen 15 20 år er omkommet. 6 personer (9) ble hardt skadd i aldersgruppa 15 20 år. 39 personer (25) ble lettere skadd i aldersgruppa 15 20 år. Personer skadd i trafikkulykker i Eidsberg kommune, fordelt på alder. 2006-2010 30 25 Antall drept Antall hardt skadd Antall lettere skadd 20 Antall personer 15 10 5 0 0-5 6-9 10-14 15-17 18-20 21-24 25-34 35-44 45-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80+ Figur 3. Personer skadd i trafikkulykker i Eidsberg kommune 2006 2010, fordelt på alder. Kilde Statens vegvesen.

7.4 Registrerte personskadeulykker fordelt på klokkeslett Når vi ser på tidspunkt på døgnet for personskadeulykker finner vi at majoriteten av ulykkene skjedde i tidsrommet fra kl. 14.00 16.00, men at det også er tydelig en topp mellom kl. 06.00 08.00. Tidspunktet mellom 06.00 10.00 er sammenfallende med når arbeidstakere reiser på jobb og rett i forkant av når skolene starter opp for dagen. Antallet ulykker er likt som i forrige periode 2001 2005 for denne tidsperioden. Når det gjelder tidsperioden på ettermiddagen, så har dette endret seg fra kl. 20.00 i den andre enden til kl. 16.00. Antallet ulykker har gått ned over hele tidslinja, men spesielt fra kl. 16.00 20.00. Antallet mellom kl. 14.00 16.00 har blitt redusert, men tidspunktet er kritisk spesielt for barn og ungdom siden skoledagen er over for dagen i denne tidsperioden. Personskadeulykker i Eidsberg, fordelt på klokkeslett. 2006-2010 18 16 16 14 Antall ulykker 12 10 8 10 7 7 9 12 11 6 4 2 4 2 4 5 5 0 0000-0159 0200-0359 0400-0559 0600-0759 0800-0959 1000-1159 1200-1359 1400-1559 1600-1759 1800-1959 2000-2159 2200-2359 Figur 4. Personskadeulykker i Eidsberg kommune 2006 2010, fordelt på klokkeslett. Kilde Statens vegvesen.

7.5 Registrerte personskadeulykker fordelt på uhellskategori Majoriteten av alle ulykker skjer fortsatt med bil. I perioden 2006 2010 var det 6 (13) fotgjengere, 5 (3) syklister og 12 (11) motorsyklister som ble skadet eller drept på veiene i Eidsberg. Tallet for bil i det samme tidsrommet var 108 (152). Det har i perioden 2006 2010 blitt rapportert om 2 (0) bussulykker begge med lettere skader. Personskadeulykker fordelt på uhellskategori i Eidsberg kommune. 2006-2010 120 100 Antall ulykker Antall drept/skadd 108 Antall ulykker 80 60 40 69 20 6 6 5 5 12 12 0 Fotgjenger Sykkel e.l. Motorsykkel e.l. Bil Figur 5. Personskadeulykker i Eidsberg kommune 2006 2010, fordelt på uhellskategori. Kilde Statens vegvesen.

7.6 Registrerte personskadeulykker fordelt på uhellskode Ser vi på type ulykke, finner vi at antall møteulykker 18 (24) og utforkjøring fortsatt var hovedårsak i trafikkulykker med personskade. Antall personskader i de samme typer ulykker har imidlertid gått ned i perioden, møteulykker 26 (57) og utforkjøring 40 (51). Det er positivt at antall ulykker og skader som involverer fotgjengere har blitt redusert i denne perioden. Men for ulykker som defineres som Kryssende kjøreretning med avsvingning har det skjedd en negativ utvikling i perioden. Her har det blitt registrert 11 (5) ulykker og 16 (5) i antall drept/skadd. 45 40 35 Personskadeulykker fordelt på uhellskoder. Eidsberg kommune 2006-40 30 25 22 26 29 Antall ulykker 20 15 10 5 3 3 13 18 6 9 2 4 6 8 11 16 4 4 2 2 Antall drept/skadd 0 Andre uhell Sammekjøreretning Motsatt kjøreretning Avsvinging fra samme kjørertning Avsvinging fra motsatt kjøreretning Kryssende kjøreretning uten avsvingning Kryssende kjøreretning med avsvingning Fotgjenger krysset kjørebanen Fotgjenger gikk/oppholdt seg i kjørebanen Enslig kjøretøy kjørte utfor vegen Figur 6. Personskadeulykker i Eidsberg kommune 2006 2010, fordelt på uhellskoder. Kilde Statens vegvesen.

7.7 Rus Region Øst for 2010 Å kjøre bil påvirket av alkohol eller stoffer reduserer evnen til å vurdere trafikksituasjoner og til å mestre kjøretøyet. I 2010 omkom 9 personer i 9 ulykker (15 %) der rus/alkohol var et element. Rus er ikke kun alkohol men også stoffer, fordelingen er slik: 4 påvirket av alkohol 3 med blandingsrus 2 med annen type rus Disse 9, som alle selv var ruset, fordeler seg på følgende trafikantgrupper: 7 bilførere 1 vogntogfører 1 passasjer Rus er et problem i alle aldre, men er særskilt knyttet til de under 30 år. Det er nesten utelukkende menn som kjører i ruspåvirket tilstand. Kilde Statens vegvesen, Dybdeanalyse av dødsulykker, Region øst 2010. 7.8 Oppsummering Statistikken viser at ulykkene i Eidsberg fortsatt skjer på de største veiene, og at bil har vært involvert i de fleste ulykkene. For bilulykkene er det møteulykker og utforkjøring som dominerer. At ulykkene skjer på de største veiene kan tyde på at høy fart kan være en årsak. Ulykker skjer hyppigere på ettermiddagstid og tidlig kveld, enn ellers i døgnet, altså først og fremst kjøring fra arbeid/skole og fritidskjøring. Aldersgruppen som er mest utsatt for ulykker er 15 20-åringene. Ut fra disse tallene skulle man anta at det fortsatt vil være mye å hente på å sette inn tiltak rettet mot de ferskeste bilsjåførene, og bevisstgjøring i forhold til fart.

8. TILTAK Eidsberg kommunes trafikksikkerhetsplan omhandler tiltak som ligger innenfor kommunens ansvarsområde, i forhold til vår rolle som skole- og barnehageeier, transportør og arbeidsgiver, i forhold til tiltak knyttet til kommunale veier, og i forhold til kommunens ansvar som samfunnsutvikler. 8.1 Tiltak i den forrige handlingsplanen (2007 2010) Gjennomførte kontinuerlige tiltak: Årlig aksjon skolestart Årlig aksjon skoleveisuka på alle barneskoler Trafikkopplæring etter nasjonal læreplan, Kunnskapsløftet Trafikkopplæring og sykkelprøve med 4. 7. klasse Trafikksikkerhet som tema på 1. foreldremøte i 1. klasse Tilsynsordning ved busstopp og langs gangveiene til skolen fra skolestart og utover høsten. Organisert av foresatte til årets 1. klasse. Lærerorganisert oppstilling og innmarsj på skolebuss/taxi Henstillinger til foresatte om å la barna gå til skolen Oppfriskningskurset Bilfører 65+ avholdes jevnlig Barnas talsperson revitaliseres Trafikksikkerhet som tema på barnekontroll og 6 års kontroll på Familiesenteret Revisjon av skoleskyssreglementet Trafikksikkerhetsansvarlig (TA) person i administrasjon Hjem for en 50-lapp tilbys til kommunens ungdommer Alle barnehager har Trygg Trafikks materiell for arbeid med trafikksikkerhet Etablere lokal trafikksikkerhetsgruppe Identifisere/varsle/utbedre trafikkfarlige punkter Refleksdemonstrasjon og utdeling av refleksvester til 1.trinn Trafikksikkerhet som tema på foreldremøte i barnehage og i grunnskolen Skolepatrulje Mysen skole, i Smedgata med elver fra 7. klasse etter retningslinjene til Trygg Trafikk Skolepatrulje Tenor skole fra 2010. Brev med informasjon og invitasjon til møte til alle foreldre til 16 åringer om mengdetrening i trafikken Delta i arrangement for russen angående russebil Samarbeid med idrettsråd og musikkråd om sikkerhet ved transport til og fra frivillige aktiviteter Markedsføre oppfriskningskurset Bilfører 65+

IKKE gjennomførte kontinuerlige tiltak: Arbeidet med trafikksikkerhet synliggjøres i skolens lærerplaner, i tråd med Kunnskapsløftet Tilbud om trafikalt grunnkurs til alle 10. klassinger i skolens regi Innmelding av alle treåringer i Barnas Trafikklubb Trafikksikkerhet som del av HMS-arbeidet i Eidsberg kommune Evaluering av tiltaket alle barn i Barnas Trafikklubb Gjennomførte investeringstiltak: Skoleveistiltak Kirkefjerdingen, nærområdet Skoleveistiltak Mysen, nærområdet Sikringsutstyr for barn i bil, tilgjengelig gjennom Familiesenteret Trafikksikkerhet som tema på Momarkedet 2006 Skoleveistiltak Hærland, tilførselsvei Skoleveistiltak Eidsberg Ungdomsskole, nærområdet Skoleveistiltak Kløverveien, anlegge 3 fartshumper Skoleveistiltak Vandugveien, anlegge 2 fartshumper Skoleveistiltak Lillebyveien, anlegge 2 fartshumper Skoleveistiltak Lupinveien/Barkerudveien, ruste opp og nytt fortau Skoleveistiltak Ordfører Voldens vei, anlegge gang/sykkelvei og fortau, samt knytte samme med eksisterende Skoleveistiltak Bakkegaten, fortau - delvis Skoleveistiltak Herman Thoresengate, fartshumper Skoleveistiltak Skolegata, fortau IKKE gjennomførte planlagte investeringstiltak: Utdanne 2 egne instruktører til å gjennomføre trafikalt grunnkurs Kompetansehevingskurs, barnehageansatte Kompetansehevingskurs for lærere i grunnskolen Skoleveistiltak Jansbergveien, anlegge 3 fartshumper Skoleveistiltak gang/sykkelvei Mysen skole oppgradering deler av Høytorpveien til ABC-veien Skoleveistiltak B-693 Småbruveien, anlegge ca. 800m gang/sykkelveg langs Småbruveien og inn i Ordfører Voldens vei fram til eksisterende fortau. 8.2 Beskrivelse av tiltakene i handlingsplanen Tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet kan kategoriseres i fire grupper; Tiltak gjennom areal- og transportplanlegging Trafikanttiltak Tiltak på veg Tiltak rettet mot kjøretøy I kommunalt trafikksikkerhetsarbeid er særlig de to første kategoriene aktuelle.

8.2.1 Tiltak gjennom areal- og transportplanlegging Kommuneplanen legger til grunn at den framtidige veksten i kommunen bør skje gjennom fortetting og transformasjon i Mysenområdet. Kommuneplanen sier videre at Eidsberg kommune må se sine handlinger i et framtidsperspektiv, og være nøye når det treffes valg som setter varige spor og påvirker våre etterkommeres handlefrihet og muligheter til å dekke egne behov. Helsekonsekvensutredninger gjøres i alt planarbeid som krever det. Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å ha en Barnas talsperson som skal uttale seg i alle saker som angår barn og unge. Denne funksjonen er etablert, og bør også synliggjøres på arbeidsplanen til administrativt ansatt.. For å koordinere og fronte trafikksikkerhetsarbeidet lokalt settes det av minimum 20 % arbeidstid for administrativt ansatt. Trafikksikkerhetsansvarlig skal være leder for kommunens trafikksikkerhetsgruppe, og koordinere enkelte av tiltakene i handlingsplanen. Vedkommende skal være pådriver for trafikksikkerhetsarbeidet overfor barnehager, skoler og andre samarbeidende parter. Gang- og sykkelvei ved alle skolene, og mellom skolene og Mysen sentrum forutsettes tegnet inn i den neste arealdelen i kommuneplanen. 8.2.2 Trafikanttiltak Nullvisjonen bygger på et delt ansvar mellom trafikantene og andre aktører som påvirker trafikksikkerheten. Myndighetene skal for eksempel sørge for et vegsystem som har innebygde barrierer mot at enkeltfeil fører til at noen blir drept eller hardt skadd, mens den enkelte trafikant har ansvar for å følge spillereglene for god atferd i trafikken. Forebyggende arbeid og kontroll er to sentrale virkemidler overfor trafikantene. I Nasjonal transportplan (NTP) slår regjeringen fast at Trafikkopplæring er en del av livslang læringsprosess. Det er avgjørende at trafikantene er bevisst sitt ansvar for å ferdes aktsomt og unngå bevisste regelbrudd i trafikken. God opplæring og holdningsdannende arbeid er viktig for at trafikantene skal kunne bidra med trafikksikker adferd (St.meld. nr. 16 (2008-2009) NTP 2010-2019). Trafikksikkerhet for barn og unge er de voksnes ansvar. Ansvaret knyttet til utformingen av et trygt oppvekstmiljø, til beskyttelse av de små og myke trafikantene og til aktiv bruk av riktig sikkerhetsutstyr. Voksne må ha høy bevissthet om hvor viktig de er som rollemodeller, og de har ansvaret for at det foregår kontinuerlig trafikkopplæring gjennom barneårene og i ungdomstiden. Foreldre, helsepersonell og barnehage- og skoleansatte må motiveres til dette arbeidet. Trafikkopplæring er ikke obligatorisk i barnehagens rammeplan. Eidsberg kommune ønsker å gi alle barn like muligheter for god læring av ferdsel i trafikken og vil blant annet benytte seg av gratistilbudet for medlemskap i Barnas Trafikklubb.

Grunnskolens læreplan (Kunnskapsløftet) har kompetansemål i trafikken etter 4., 7. og 10. trinn. Barna skal kunne: følge trafikkregler for fotgjengere og syklister (etter 4. trinn) praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel (etter 7. trinn) gjøre rede for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker (etter 10. trinn) gjøre rede for begrepene fart og akselrasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselrasjon (etter 10. trinn) gjøre rede for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader, og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene (etter 10. trinn) Som et ledd i arbeidet med å få skolene til å lage lokale læreplaner i trafikk, vil Utdanningsforbundet og Trygg Trafikk utarbeide støttemateriell om trafikkopplæring og trafikksikkerhet til bruk i grunnskolen. Kompetansemålene i trafikk er på ungdomstrinnet knyttet til kunnskap om fart, akselrasjon, rus og bruk av sikkerhetsutstyr. Ett av målene i NTP er å tilrettelegge for samarbeid mellom den offentlige skole og trafikkskolene, for at flere skoler skal kunne tilby trafikalt grunnkurs i tilknytning til skolen. Dette gjøres i praksis ved at fra 2013 oppdateres læreplanen for innføring av trafikkalt grunnkurs som et valgfag. Elever og foreldre skal føle sikkerhet når barna ferdes på skolevei. Samtidig skal vi være oppmerksomme på at skoleveien er en god arena både for fysisk aktivitet og for opplevelser morgen og ettermiddag. Eidsberg kommune har en betydelig mengde transport i tjenesten. Alle som kjører mye i sin tjeneste skal gå foran som gode eksempler på sikker ferdsel i trafikken, og vi legger derfor til rette for at disse får opplæring. Samtidig skjerpes kravene til kvaliteten på de kommunale kjøretøyene. 8.2.3 Tiltak på veg Nullvisjonen innebærer at vegsystemet må utformes på en slik måte at det fremmer riktig adferd og i størst mulig grad hindrer at menneskelige feilhandlinger får alvorlige konsekvenser. Riktig utforming av anlegg for fotgjengere og syklister gir god sikkerhet. Tilrettelegging for å gå eller sykle gir også effekter for helse og miljø. Skoleveistiltak omfatter tiltak i skolens nærområde og på tilførselsveiene til skolen. 9. HANDLINGSPLAN Forslagene til tiltak i handlingsplanen er sortert etter prinsippet om hvilke tiltak vi må prioritere, og hvilke vi kan velge å prioritere. Tiltakene er delt i kontinuerlig tiltak og investeringer, og prioritert i fem kategori. Videre har alle tiltakene en hovedansvarlig for gjennomføringen, men gjennomføringen i praksis vil skje i samarbeid med en eller flere partnere selv om de ikke er nevnt spesielt i denne oversikten.

9.1 Handlingsplan 2012 2013 SVV statens vegvesen, FTU fylkestrafikksikkerhets utvalg, TT Trygg trafikk, TA trafikksikkerhetsansvarlig, MOK miljø- og kommunalteknikk, Kultur Kultur, S Skole, B Barnehage, F Familiesenteret, K kontinuerlig /etablert tiltak 9.1.1 Kontinuerlige tiltak Priorite Tiltak Hovedansvarlig Oppstart t 1 Barnas talsperson F K 1 Skolebussene må ha sikkerhetsbelte for samtlige Fylkeskommun K passasjerer. en 2 Trafikksikkerhet som tema på barnekontroll og 6- F K årskontroll på Familiesenteret 2 Arbeidet med trafikksikkerhet synliggjøres i skolens S K læreplaner, i tråd med Kunnskapsløftet 2 Revisjon av skoleskyssreglementet S K 3 20 % stilling som trafikksikkerhetsansvarlig (TA) i MOK 2013 administrasjonen. 3 Tilbud om Trafikalt Grunnkurs til alle 10. klassinger i S 2013 skolens regi 3 Hjem for en 50-lapp tilbys til kommunens Kultur K ungdommer 3 Alle barnehagene har Trygg trafikks materiell for B K arbeid med trafikksikkerhet 3 Innmelding av alle treåringer i Barnas Trafikklubb B K 3 Etablere lokal trafikksikkerhetsgruppe TA K 4 Identifisere/varsle/utbedre trafikkfarlige punkter MOK K 4 Aksjon skolestart gjennomføres hvert år S K 4 Skoleveisuka gjennomføres på alle barneskolene hvert S K år 4 Refleksdemonstrasjon og utdeling av refleksvester 1. S K klasse 4 Trafikksikkerhet tema på foreldremøte i barnehagen S & B K og i grunnskolen 4 Etablert Skolepatrulje Mysen og Tenor skole S K 4 Brev med informasjon og invitasjon til møte til alle SVV K foreldre til 16 åringer om mengdetrening i trafikken 4 Delta i arrangement for russen ang. russebil SVV K 4 Samarbeid med idrettsrådet og musikkrådet om Kultur 2013 sikkerhet ved transport til og fra frivillige aktiviteter 4 Trafikksikkerhet som del av HMS-arbeidet i Eidsberg Rådmann 2013 kommune 4 Markedsføre Oppfrikningskurset Bilfører 65+ SVV K 4 Evaluering av tiltaket alle barn i Barnas Trafikklubb TT 2014 Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Eidsberg Kommune, vedtatt av kommunestyret i sak?

9.1.2 Investeringstiltak Prioritet Tiltak Hovedansvarlig Oppstart 1 Skoleveistiltak Jansbergveien, anlegge 3 fartshumper MOK 2013 1 Skoleveistiltak Kirkefjerdingen skole g/s veg fra SVV Folkenborg til boligområde sør for Eidsberg kirke. 1 Skoleveistiltak Kirkefjerdingen skole g/s veg RV SVV 124 fra skolen til Lekum Mølle. 1 Skoleveistiltak Hærland skole, tilførselsvei SVV fotgjengerovergang ved Mellebykrysset. 1 Skoleveistiltak Mysen skole, tilførselsvei Fortau MOK fra Kløverveien til Smedgata (Bakkegata). 1 Skoleveistiltak Tenor skole, bussrundkjøringa, MOK stoppestedet for buss barn ferdes mellom biler og busser. Bussrundkjøringa er også adkomstvei for naboer 1 Skoleveistiltak Tenor skole, parkeringsplassen og MOK gangveien innkjøringa til parkeringsplassen er også gangvei som elvene bruker og adkomstvei for nabo. 1 Skoleveistiltak Trømborg skole, tilførselsvei SVV undergang ved Glørudkrysset, RV22 2 G/s-veg Mysen skole. Oppgradering av 70m g/s-veg MOK 2015 fra Høytorpvn til ABC-veien. 2 B-693 Småbruveien. Anlegge ca 800m g/s-veg langs SVV Småbruvn og inn i Ordfører Voldens vei fram til eksisterende fortau. 3 Kompetansehevingskurs, barnehageansatte B 2013 3 Kompetansehevingskurs for lærere i grunnskolen S 2013 3 Utdanne 2 egne instruktører til å gjennomføre Trafikalt Grunnkurs. S Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Eidsberg Kommune, vedtatt av kommunestyret i sak?

10. VEDLEGG 10.1 Regelverk for gratis skoleskyss REGELVERK FOR GRATIS SKOLESKYSS, Eidsberg kommune 1. Regler for grunnskoleskyss fastsatt av Østfold fylkeskommune gjelder. 2. I tillegg gjelder kommunale regler som gir rett til skoleskyss for følgende: Årskort a) Alle grunnskoleelever som må ferdes langs E-18 hvor det ikke er gangvei, fortau eller andre tiltak som skiller myke trafikkanter fra øvrig trafikk. b) Alle barneskoleelever som bruker riksvei 22 og bor nord for Lytomtsvingen. c) Alle barneskoleelever som bruker riksvei 22 og bor på strekningen Glørudkrysset Brattfoss. d) Alle barneskoleelever som må ferdes nord for Morkompen langs fylkesvei B-692 Folkenborgveien. e) Alle barneskoleelever som må ferdes langs fylkesvei B-689 Vammaveien. f) Alle barneskoleelever som må ferdes langs fylkesvei 124 Rakkestadveien. g) Alle elever i 2.- 4. klasse med på - og avstigning på bussholdeplassen ved undergangen Eidsberg stasjon. Vinterkort (F.o.m. november t.o.m. mars) h) Alle elver i 5. 7. klasse med på og avstigning på bussholdeplassen ved undergangen Eidsberg stasjon. i) Alle elver i 2. 4. klasse som må ferdes 2 km. eller mer langs veiene Asgårdveien, Rånåsveien og Stasjonsveien (tilhørende Trømborg skole). j) Alle elever i 2. 4. klasse som må ferdes 2 km. eller mer langs veiene Ultvedtveien, Slituveien og Morstongsveien. For alle strekninger gjelder: Dersom det anlegges gangvei, fortau eller andre tiltak som skiller myke trafikkanter fra øvrig trafikk, gjelder fylkeskommunale regler. Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Eidsberg Kommune, vedtatt av kommunestyret i sak?

Etter omlegging av E18, bortfaller retten til fri skoleskyss på gamle E18, for de elevene som er tildelt busskort etter kommunale særregler. Fylkeskommunale regler blir igjen gjeldende. Søknader for andre strekninger blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Revidert regelverk trer i kraft fra 1.3.2007. Vedtatt av hovedutvalg for kultur og oppvekst i sak 4/07 den 7.2.2007. 10.2 Litteratur og referanser Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010 2013 Trafikksikkerhet og nullvisjonen, Regjeringen Statens vegvesen Kommunale trafikksikkerhetsplaner, Veiledning Håndbok 209 Statens vegvesen Dybdeanalyse av dødsulykker, Region øst 2010 Statens vegvesen Vegtrafikkulykker i Østfold, flere rapporter 2006 2010 Eidsberg kommune Kommuneplan 2005 2017 Eidsberg kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2006 2008 Eidsberg kommune Kommunedelplan for Mysen 2006 2018, strategisk del Østfold fylkeskommune Fylkesplanen Østfold mot 2050 Trafikksikkerhetsplan Oslo 2011 2014 Trygg Trafikk Strategiplan for 2010 2013 Østfold fylkeskommune Regional Transportplan for Østfold mot 2050 11. KOMMUNESTYRETS VEDTAK Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Eidsberg Kommune, vedtatt av kommunestyret i sak?