MØTEINNKALLING. Orientering: Daglig leder Anja Tjelflaat fra Næringshagen i Orkdalsregionen AS SAKSLISTE

Agdenes kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: 27.06.2012 Tid: kl. 11.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Orientering: Daglig leder Anja Tjelflaat fra Næringshagen i Orkdalsregionen AS SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 42/12 12/438 Referatsaker 43/12 12/331 NÆRINGSHAGEN I ORKDALSREGIONEN AS - SAMARBEIDSMODELL 2012-2021 44/12 09/146 REGULERINGSPLAN FOR FV. 710 INGDAL - SELVA I AGDENES KOMMUNE - 2.GANGS BEHANDLING 45/12 12/375 INTERKOMMUNALT SAMARBEID - KOSTNADSFORDELING 46/12 12/376 INTERKOMMUNALT SAMARBEID - BARNEVERNSVAKT 47/12 06/767 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG AGDENES KOMMUNE 48/12 12/377 INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SKATTEINNKREVING 49/12 09/233 SAMARBEIDSAVTALE MED NAV 50/12 12/401 LENSVIK RESTAURANT NARCI - SKJENKEBEVILLING 2012-2016

51/12 12/431 KOMMUNAL HEDERSPRIS - "ÅRETS NAVN" 52/12 12/341 KONTROLLUTVALGET - VALG AV NESTLEDER 53/12 12/340 IKA TRØNDELAG - SØKNAD OM TILSLUTNING 54/12 12/41 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2012 - FINANSPLASSERINGER 55/12 12/439 FINANSIERING AV SENTRUMSTILTAK 56/12 12/415 REGNSKAPSRAPPORT 1.TERTIAL 2012 57/12 12/409 BUDSJETT 2013 - UTFORDRINGSNOTAT TIL KOMMUNESTYRET EVENTUELT Lensvik, 21.06.2012 Oddvar Indergård ordfører

Sak 42/12 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 12/438 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/12 Kommunestyret 27.06.2012 Innstilling: Side 3 av 53

Sak 43/12 NÆRINGSHAGEN I ORKDALSREGIONEN AS SAMARBEIDSMODELL 2012-2021 Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: U01 &10 Arkivsaksnr.: 12/331 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/12 Kommunestyret 27.06.2012 Innstilling: Agdenes kommune godkjenner framlagte forslag til samarbeidsmodell for perioden 2012-2021, og tiltrer modellens pkt A (bagatellmessig bidrag) med kr 34.380 og pkt B (kjøp av førstelinjetjeneste) med kr 50.000. Samlet tilskudd/kjøp av tjenester, kr 84.380, finansieres i 2012, og videre i perioden, ved bruk næringsfondet. Vedlegg: Brev datert 3. mai 2012 fra Næringshagen i Orkdalsregionen om Samarbeidsmodell 2012-2021 for Agdenes kommune og Næringshagen i Orkdalsregionen, med vedlegg I Hvilke tjenester ser man for seg kan bli utført for kommunene? Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 57/11 den 23.11.11 samarbeidsavtale med Orkladal Bedriftsutvikling AS - nå Næringshagen i Orkdalsregionen AS - om næringshageprogram. Navneendringen ble foretatt på årets generalforsamling. I samme generalforsamling ble også selskapets formålsparagraf endret fra å omfatte bedriftsutvikling til å omfatte bedrifts-, nærings- og samfunnsutvikling. Det opplyses at styret nå setter i gang et strategiarbeid for å utvikle selskapet til å bli regionens utviklingsressurs. Orkladal Bedriftsutvikling AS (OBU) ble av SIVA og Sør-Trøndelag Fylkeskommune innvilget deltagelse i det nye Næringshageprogrammet i inntil 10 år fra 2012 til 2021. Næringshageprogrammet er etablert for å subsidiere og støtte bedriftsutvikling. Næringshagen i Orkdalsregionen AS har i sin søknad til SIVA og Sør-Trøndelag Fylkeskommune inkludert Hemne Næringshage AS som såkalt node. Det årlige tilskuddet fra SIVA og Sør-Trøndelag Fylkeskommune utgjør kr. 1.400.000,- inkludert kr. 200.000,- som er øremerkede midler til Hemne Næringshage AS. For å sikre drift og bidra som regionens utviklingsressurs vil det nye næringshageselskapet vil være avhengige av langsiktige og forutsigbare avtaler med kommunene. Alle kommunene (Orkdal, Meldal, Skaun, Snillfjord, Hemne og Agdenes) støttet selskapets søknad om deltakelse i næringshageprogrammet. I tillegg bemerkes at SIVA ønsker at det bidras lokalt som et supplement til det sentrale bidraget/tilskuddet. Side 4 av 53

Sak 43/12 Med bakgrunn i at ovennevnte 6 kommuner har ulik organisering og ulike utfordringer innenfor sitt nærings- og samfunnsutviklingsarbeid, presenteres en modell for økonomisk støtte/tilskudd som antas å passe alle 6 kommunene. Modellen har fire trinn hvor næringshageselskapet ønsker å få med alle kommunene på de to første, mens de to neste er opp til kommunenes ønsker og behov. Modellen er som følger (jfr vedlegg 1): A. Et bidrag på kr. 20,- pr. innbygger i den enkelte kommune som den andre grunnpilaren for Næringshagen i Orkdalsregionen sin eksistens, i form av «bagatellmessig» bidrag. B. Kjøp av førstelinjetjeneste, ti timer rådgivning med næringsvurdering og gjennomføring av etablererkurs for hver etableringshenvendelse. Minimum kr. 50.000,-, trappemodell. Prissetting forutsetter at alle kommunene er med. Da får vi en rasjonell drift. C. Kjøp av rådgivning/saksbehandling. Individuell vurdering fra hver enkelt kommune, årlig ramme. D. Større oppgaver/prosjekt. Blir vurdert fortløpende. Tilbud/anbud. Det vises til vedlegget for ytterligere opplysninger om hvilke tjenester som inngår i modellen. Da selskapet i prinsippet har jobbet etter denne modellen i hele 2012 søkes også kommunene om at dette gis tilbakevirkende kraft i vurdering av saken. I flg. Næringshagen i Orkdalsregionen AS vil pkt. A og B i ovennevnte modell for Agdenes kommune utgjøre kr. 34.380,- i bagatellmessig bidrag (pkt. A) og kr. 50.000,- i kjøp av førstelinjetjeneste (pkt. B). Ut over dette må kommunen vurdere sine behov for tjenester (pkt. C og D). Næringshagen i Orkdalsregionen AS ber i vedlagte brev om at Agdenes kommune behandler forslag til samarbeidsmodell. Vurdering: Kommunens tilslutning til samarbeidet i Næringshagen vil innebære at kommunen deltar i et regionalt samarbeid om næringsutvikling, og slik sett styrker kommunens innsats overfor etablererne ved tilbud om bredere kompetanse, økt ressurstilgang og et større fagmiljø å spille på i utviklingsarbeid. Tidligere OBUs tilbud om etablererskole er i mange år blitt brukt av etablerere fra Agdenes. Side 5 av 53

Sak 44/12 REGULERINGSPLAN FOR FV. 710 INGDAL - SELVA I AGDENES KOMMUNE - 2. GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 09/146 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/12 Formannskapet 20.06.2012 44/12 Kommunestyret 27.06.2012 Innstilling: Forslag til reguleringsplan for Fv. 710 parsell Ingdal-Selva, datert oktober 2011, anbefales vedtatt med følgende endringer: 1. Avkjørsel til 82/ 57 flyttes 20-30 m lenger sør, som vist på revidert plankart, R8_9(1), (parsell 1). 2. Ny avkjørsel a_v9 medfører stort terrenginngrep, og bør endres. Det foreslås å etablere felles parkeringsplass for fritidsboligene og gangveg fra denne. 3. Regulert område for permanent deponi, PD_1, innenfor parsell 3 reduseres som vist på revidert plankart R1(2), og det fortas nødvendig erosjonsplastring i strandsona i samsvar med geoteknisk notat datert 07.02.12. Reguleringsbestemmelsene justeres i samsvar med dette. 4. Eiendommen gnr.104/3, innenfor parsell 4, endres fra fritids- til boligformål som vist på revidert plankart R3(4). 5. Reguleringsbestemmelsenes 4.2 endres slik at 107/25 inkluderes. 6. Ny parkeringsplass med to oppstillingsplasser er vist i revidert plankart R6 (1), (parsell 5). 7. Ny avkjørsel til Torenesset (gnr.108 bnr.3, 5 og 13) er flyttet lenger sør, jf. revidert plankart R6 (2) datert 02.05.1, (parsell 5). 8. Regulert parkeringsplass P2 innenfor parsell 7 endres i samsvar med gjeldende reguleringsplan, og legges parallelt med Fv. 710 som vist på revidert plankart R4_11(2). 9. Reguleringsbestemmelsenes 5.1: «Overskytende matjord skal brukes til jordbruksformål i nærområdet». 10. Følgende tas inn i reguleringsbestemmelsenes 8.5: «Innenfor områder avsatt til midlertidig anlegg-,rigg og deponiområder kan det mellomlagres rene masser tilsvarende tilstandskasse 1 i TA- 2553 uten restriksjoner. Avdekkes masser med annen beskaffenhet (tilstandsklasse) skal massen håndteres etter veiledning gitt i TA- 2553 og etter prosjektets SHA og Side 6 av 53

Sak 44/12 YM- planer. Eksisterende veggrunn, asfalt og betong, skal enten gjenbrukes i veganlegget, eller leveres til godkjent mottak på Orkanger». 11. Følgende tas inn i reguleringsbestemmelsenes 9.6: «I fiskeførende elver og bekker skal kulverter utformes på en slik måte at fisk kan passere og blir en naturlig del av bekken». Reguleringsplankart, beskrivelse og bestemmelser rettes opp før saken legges fram for kommunestyret. Behandling/vedtak i Formannskapet den 20.06.2012 sak 36/12 Behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: Forslag til reguleringsplan for Fv. 710 parsell Ingdal-Selva, datert oktober 2011, anbefales vedtatt med følgende endringer: 1. Avkjørsel til 82/ 57 flyttes 20-30 m lenger sør, som vist på revidert plankart, R8_9(1), (parsell 1). 2. Ny avkjørsel a_v9 medfører stort terrenginngrep, og bør endres. Det foreslås å etablere felles parkeringsplass for fritidsboligene og gangveg fra denne. 3. Regulert område for permanent deponi, PD_1, innenfor parsell 3 reduseres som vist på revidert plankart R1(2), og det fortas nødvendig erosjonsplastring i strandsona i samsvar med geoteknisk notat datert 07.02.12. Reguleringsbestemmelsene justeres i samsvar med dette. 4. Eiendommen gnr.104/3, innenfor parsell 4, endres fra fritids- til boligformål som vist på revidert plankart R3(4). 5. Reguleringsbestemmelsenes 4.2 endres slik at 107/25 inkluderes. 6. Ny parkeringsplass med to oppstillingsplasser er vist i revidert plankart R6 (1), (parsell 5). 7. Ny avkjørsel til Torenesset (gnr.108 bnr.3, 5 og 13) er flyttet lenger sør, jf. revidert plankart R6 (2) datert 02.05.1, (parsell 5). Side 7 av 53

Sak 44/12 8. Regulert parkeringsplass P2 innenfor parsell 7 endres i samsvar med gjeldende reguleringsplan, og legges parallelt med Fv. 710 som vist på revidert plankart R4_11(2). 9. Reguleringsbestemmelsenes 5.1: «Overskytende matjord skal brukes til jordbruksformål i nærområdet». 10. Følgende tas inn i reguleringsbestemmelsenes 8.5: «Innenfor områder avsatt til midlertidig anlegg-,rigg og deponiområder kan det mellomlagres rene masser tilsvarende tilstandskasse 1 i TA- 2553 uten restriksjoner. Avdekkes masser med annen beskaffenhet (tilstandsklasse) skal massen håndteres etter veiledning gitt i TA- 2553 og etter prosjektets SHA og YM- planer. Eksisterende veggrunn, asfalt og betong, skal enten gjenbrukes i veganlegget, eller leveres til godkjent mottak på Orkanger». 11. Følgende tas inn i reguleringsbestemmelsenes 9.6: «I fiskeførende elver og bekker skal kulverter utformes på en slik måte at fisk kan passere og blir en naturlig del av bekken». Reguleringsplankart, beskrivelse og bestemmelser rettes opp før saken legges fram for kommunestyret. Vedlegg: 1. Reviderte reguleringsplankart R8_9(1), R1(2),R 3(4), R6(1), R6 (2), R4_11 (2) 2. Notat, Statens vegvesen sine kommentarer til Fylkesmannens brev av 04.01.12 3. Notater fra Statens vegvesen, Berg- og geoteknikkseksjonen datert 09.12.11 og 07.02.12 4. Innkomne merknader fra; Agdenes Bondelag, 19.12.11 Willy Tøndel, 19.12.11 Tove K.og John Edv. Selbæk, 10.12.11 Margaret og Bjørn Alstad, 01.01.12 Jan A. Aasen, 27.12.11 For eiendommene 108/3, 5 og 13 Øyvind Aarstein, 03.01.12 Halvar Selbekk, 03.01.12 Monica Lorentzen, 04.01.12 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 04.01.12 Sør-Trøndelag fylkeskommune, 06.01.12 NVE, 11.01.12 Øivind Isdahl, 06.01.12 Elin og Knut Arne Selbekk, 05.01.12 Gunhild og Oddvar Størdal, 06.01.12 Kyrre Trang, 06.01.12 Arvid Mostuen/Roar Størdal, 13.01.12 NTNU, Seksjon for arkeologi og kunsthistorie, 26.01.12 Sør-Trøndelag fylkeskommune, e-post av 29.02.12 Side 8 av 53

Sak 44/12 Sør-Trøndelag fylkeskommune, 15.05.12 Saksopplysninger: Forslag til reguleringsplan for Fv710 Ingdal Selva ble fremmet av Statens vegvesen på vegne av tiltakshaver Fosenvegene Ei tim te by n, og ble oversendt kommunen 31.10.11. Reguleringsplanen omfatter 8 strekninger eller parseller på til sammen 11,4 km innenfor planområdet Ingdalen Selva. Reguleringsplanen regulerer mange tiltak, men det vil ikke være plikt til å gjennomføre de tiltak reguleringsplanen tilrettelegger for. Kvikkleireområder Meland-området Grunnundersøkelser har avdekket tre kvikkleireområder, KL-1, KL-2 og KL-3, der KL-1 og KL- paller 2 innenfor parsell 3(Meland-området). I geoteknisk vurderingsrapport fra Statens vegvesen datert 04.08.2011, ble det konkludert med at man ville oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved å benytte lettmasse ( isopor ) i vegfylling på deler av vegstrekningen og motfylling langs stranda for å øke stabiliteten og sikre fjæra mot erosjon. Sommeren 2011 ble det utført nye grunnundersøkelser i området, og det er utført nye stabilitetsberegninger basert på resultater fra de nye undersøkelsene. Etter dette har geoteknisk avdeling kommet fram til at motfylling i kvikkleiresone KL-2, i reguleringsplanen vist som kvikkleireområde H310_2, kan utgå. Det anbefales erosjonstiltak langs sjøen i kvikkleireområdet. I tillegg anbefales streng geoteknisk kontroll i utførelsesfasen, og det må ikke mellomlagres masser i kvikkleiresonene (Notat fra Statens vegvesen v/ berg og geoteknikkseksjonen datert 09.12.11). Dimensjonering av erosjonssikringstiltakene i strandsona er beskrevet i notat fra Statens vegvesen v/ berg og geoteknikkseksjonen datert 07.02.12. Byggegrense langs fv, 710 forholdet til eksisterende bebyggelse Byggegrenser er ikke vist i reguleringsplankartet, med det er tatt inn i bestemmelsene, 9.4 at byggegrense følger veglovens bestemmelser ( 29, andre ledd), og at det er 50 meter fra senterlinje fylkesveg. Der eksisterende reguleringsplaner har annen byggegrense skal disse følges. Det framgår av at lovlig oppsatte bygg i byggeforbudssonen, og som ikke er forutsatt revet, kan vedlikeholdes og utbedres. Ved gjenoppbygging etter brann eller naturskade, forutsettes bygninger plassert utenfor byggegrense dersom det ikke blir gitt dispensasjon. Offentlig ettersyn innkomne merknader Planforslaget ble lagt fram for 1.-gangs behandling i formannskapet den 09.11.11, sak 63/11, og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. I høringsperioden f.o.m. 23.11.11 06.01.12 kom det inn 16 høringsuttalelser; 14 av disse innen høringsfristen og 2 etter fristens utløp. Under følger en oppsummering av innkomne merknader med vegvesenet og kommunens administrative kommentarer. Innspillene er sortert etter parsell, og starter på parsell 1 i Ingdalen. ( Bokstaver og tall viser til: P= parsell nr. 1-8, R = tegningsnr. 1-11. Tegningsnr. som starter med 1 betyr at det er prioritet 1 osv.). Prioriteringsrekkefølgen er imidlertid endret som følge Side 9 av 53

Sak 44/12 av vedtak i kommunestyremøte den 14.12.11, der tiltak på strekningen Bonvik/Kibneb under parsell 4 var prioritert på 3. plass, og ble tatt ut for å unngå stenging av fv. 710. Øivind Isdahl, 82/ 57 (P.1, R8_9(1) ): Ønsker å flytte planlagt avkjørsel 20-30 m lenger sør (tvers over for adkomst til 82/65). Mener det blir en mer trafikksikker avkjørsel. Kommentar fra Statens vegvesen: Foreslås at merknaden tas til følge. Avkjørselen flyttes 20-30 m lenger sør. Administrativ vurdering: Som vegvesenet. Willy Tøndel, 87/4 (P.2, R7_2): Ønsker å beholde eks. avkjørsel fra fv.710 til naustområdet. Hvis ikke må det tillates kjøring på G/S-veg med bil og traktor. Se vedlagt tegning. Kommentar fra Statens vegvesen: Reguleringsplanforslaget forutsetter at 87/4 benytter adkomstvei som etableres under ny Tøndel bru. Det er ikke ønskelig å beholde dagens avkjøring ut fra ønsket om å redusere antall direkte avkjøringer til offentlig veg av trafikksikkerhetshensyn. Grunneier gis tillatelse til å benytte gsv for adkomst til arealet på nordsida av fylkesvegen. Administrativ vurdering: Viktig at tiltaket følges opp med skiltplan, og at det skiltes slik at det framgår at grunneier tillates å benytte gang- og sykkelvegen som adkomst til arealet på nordsida av fylkesvegen. Tove K.og John Edv. Selbæk, 89/14 (P. 3, R1 (1) ): Regulert ny avkjørsel og veg på deres eiendom 89/14 (a_v9) er unødvendig og et stort inngrep til ulempe for eiendommen. Kommentar fra Statens vegvesen: Eksisterende avkjørsel ligger nært inntil kvikkleireområdet, og har vanskelige stigningsforhold. Anbefales ikke at merknaden tas til følge. Administrativ vurdering: Ny adkomst slik reguleringsplanen viser, vurderes til å være et omfattende tiltak uten at det oppnås optimale forhold. Ut fra en kost-nytte vurdering bør ikke tiltaket gjennomføres. Det foreslås at eksisterende forhold opprettholdes, og at merknaden tas til følge. Elin og Knut Arne Selbekk, 89/30 (P. 3, R1(2) ): 1) Viktig å sikre god adkomst til og fra jordene langs hovedveien. Eks. landbruksavkjørsel på vestsida av 710 er pr. dato i grensa mel. 89/30 og 89/16 og må fungere også etter gjennomført tiltak. 2) Adkomst til driftsbygningens 2. og 3. etasje må opprettholdes slik som i dag og det må ikke legges hindringer i veien i form av fysisk sperring, grøfter el. 3) Problem med eks. grøfter og stikkrenner smeltevann/overvann inn på gårdsplassen pga. heving av vegbanen for Fv. 710 ønsker kummer og ledninger med tilstrekkelig kapasitet. 4) Ny adkomst til bolig og gårdsplass er planlagt etter dagens sjøvei; Fv 710 må ikke heves på dette stedet det vil gi vanskelig av- og påkjøring, har tankbil til gården 2 ganger pr. uke. Ønsker å delta i detaljplanlegging. 5) Ønsker å kunne føre opp redskapshus mellom våningshus og ny avkjørsel: vil dempe støy, porter og inn-/utkjøring planlegges mot sjø. 6) Bør vurdere mindre avstand mellom Fv. og planlagt G/S-veg slik at det går med mindre dyrka mark. 7) Støy; ber om at fartsgrensa ikke økes. Støyisolering av hus vil være nødvendig, mener det på bekostes over prosjektet. 8) Legger til grunn at plener og hekker ikke blir berørt av anleggsvirksomheten. Side 10 av 53

Sak 44/12 9) Etter plastringstiltak i fjæra ønsker 89/30 å få bygge naust på eiendommen i samme byggelinje som naustene som ligger i fjæra mot at 89/30 dekker merkostnadene. Ber om et orienteringsmøte for beboerne i området ang. de geotekniske forholdene på Meland. Ønsker god dialog med kommune og vegvesen. Kommentar fra Statens vegvesen: 1) Adkomst til jordet sørvest for fylkesvegen tegnes inn rett over ny adkomst til sjø. 2) Det anbefales at merknaden tas til følge og at adkomsten til driftsbygningen opprettholdes. 3) Det vil bli lagt opp til et grøft og dreneringssystem mellom gsv og veg som har tilstrekkelig kapasitet til å ta hånd om vann fra sideterreng.(g- tegning) 4) Ny adkomstveg til bolig og gårdsplass vil bli utformet etter de normalene som gjelder. Det skal være mulig å komme fram med tankbil. ( E- tegning). Nivået for ny avkjørsel vil ligge tilnærmet likt dagens vegnivå. 5) Det foreslås at byggegrense legges inn i reguleringsplanen i samme byggelinje som bolighus for å imøtekomme med tanke på framtidig oppsetting av redskapshus. 6) Arealet mellom G/S- veg og veg opprettholdes av hensyn til trafikksikkerhet for de som ferdes på vegen og drift og vedlikehold. 7) Fartsgrense fastlegges ikke i reguleringsplan. Når det gjelder tiltak for begrensning av støy vises til reguleringsbestemmelsene i reguleringsforslaget. Utforming av ev. tiltak vil skje i byggeplanfase. 8) Innenfor arealet som i planen er regulert til annen veggrunn- grøntareal kan det ikke garanteres at ikke plen og beplantning berøres. 9) Tilrettelegging for bygging av naust; kommunalt anliggende. Administrativ vurdering: 1) Ny avkjørsel nord for pelsdyrskurene, i grensa mot 103/2, vil gi mindre fylling og bedre stigningsforhold. 5) Før oppføring av redskapshus kan behandles, må det foreligge fagkyndig vurdering av sområdestabiliteten i forhold til tiltaket som planlegges, jf. reguleringsbestemmelsenes 8.2. 9) Det er byggeforbud i 100-metersbeltet mot sjø, jf. pbl. 1-8. Søknad om bygging av naust må behandles som dispensasjonssak. På de andre punktene slutter administrasjonen seg til vegvesenets vurderinger. Monica Lorentzen, 103/16 P3 R 1(2): Godtar ikke at huset kan innløses Kommentar fra Statens vegvesen: Statens vegvesen anbefaler ingen endring av reguleringsforslaget. Administrativ kommentar: Huset er innløst, eies pr. dato av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ingen merknader. Halvar Selbekk, 104/ 3 (P.4, R3 (4) : 1) Gnr.104 bnr.3 er i matrikkelen registrert som bolig, og reguleringsformålet må endres til bolig (er vist som BF fritidsbolig). 2) Vist avkjørsel til gnr.104/3 er ikke brukbar slik det er vist i reguleringsplanen pga. stor høydeforskjell ; man ser ikke trafikken på fv. når man kommer fra 104/3. Vegbane- /vegskulder må senkes, bør ha ventelomme for påkjøring. 3) Problemer med eksisterende vannledning som går under Fv; fryser på vinteren. Kommentar fra Statens vegvesen: 1) Reguleringsformål i reguleringsplanen endres fra fritidsbolig til boligeiendom. Side 11 av 53

Sak 44/12 2) Vegen blir senket forbi eiendommen slik at tilfredsstillende forhold oppnås. 3) Overvannsproblem: I forbindelse med gjennomføringen av tiltaket vil problemet med vannledningen ivaretas. Administrativ vurdering: Som vegvesenet. Margaret og Bjørn Alstad, 107/25 ( P.5, R6(1) ): 1) Ang. ny avkjørsel a_v13 i Størdalsbugen: Eiendommen gnr.107 /25 er ikke med i reguleringsbestemmelsene. 2) Ny avkjørsel vil berøre eks. p-plass. Ber om at p-plassen blir erstattet slik at parkering ikke er til hinder for landbruksveg. 3) Ønsker å få lagt avløpsledning gjennom ny vegfylling for å få avløpsvann til sjøen. Kommentar fra Statens vegvesen: 1) Reguleringsbestemmelsenes 4.2 endres slik at 107/25 inkluderes. 2) Ny parkeringsplass med to oppstillingsplasser inntegnes på areal som i planen er avsatt til annen veggrunn- grøntareal. 3) Forutsatt at nødvendige tillatelser er gitt (av Agdenes kommune,) så kan Statens vegvesen under arbeidet med vegen legge til rette for ny avløpsledning ved å legge trekkrør gjennom vegen. Administrativ kommentar: Enig meg vegvesenets kommentar. Trekkrør må gjerne legges i forbindelse med bygging av vegen, og det bør dimensjoneres for ev. flere ledninger. Søknad om utslippstillatelse vil bli behandlet på ordinær måte, og skal godkjennes før utslippstillatelse gis. For eiendommene 108/3, 108/5, 108/13 Øyvind Aarstein (P.5, R6 (2) ): Ny avkjørsel til Torenesset (gnr.108 bnr.3, 5 og 13) bør vurderes flyttet 70-80 lenger sør, ca. på motsatt side av eks. landbruksgarasje som ligger på østsida av fv. (ikke vist i reg.plankart). Regulert avkjørsel vil måtte graves inn i 2-3 m høy skråning, og på vinteren er denne lokaliteten en av de verste i forhold til fokksnø og skavler. Vil gi en dårlig avkjørsel for brukerne. Kommentar fra Statens vegvesen: Det anbefales at merknaden tas til følge, og at ny avkjørsel flyttes ca 70-80 m sør for dagens avkjørsel. Administrativ kommentar: Som vegvesenet. Gunhild og Oddvar Størdal, 107/8 (P. 5, R6 (1) ): 1) Dårlig kartgrunnlag tilsendt vanskelig å se hvordan eiendommen berøres. Manglende info om forholdet mellom ny og gammel veggrunn, ev. tilbakeføring av veggrunn til grunneier. 2) 107/8 har kun en adkomst til sjø, og man ber om at denne blir opprettholdt, ev. at det blir laget åpning i et ev. autovern for å sikre sjøadkomst. 3) Hvordan kan området PD-6 benyttes etter anleggsperioden, kan det være mulig med i landsetting av båter, ev. oppføring av naust? 4) Ny V13 legges over en eks. parkeringsplass for 107/25, grunneier ser det ikke som sin plikt å erstatte parkeringsarealet. Ber om at punker blir tatt hensyn til og at tilleggs info. blir tilsendt. Side 12 av 53

Sak 44/12 Kommentar fra Statens vegvesen: 1) Reguleringsplanen er gjort tilgjengelig både i papirform og digitalt hos Agdenes kommune og Statens vegvesen. Ev. tilbakeføring av gammel veggrunn avklares i grunnervervsfasen. 2) Den delen av eiendommen som har grense mot sjø ligger utenfor reguleringsområdet. 3) PD-6 Deponering vil kun skje under sjøoverflaten. Det vil fortsatt være mulig å komme inn med båt. 4) Ny parkeringsplass vil bli anlagt innenfor arealet som i reguleringsplanen er avsatt til annen veggrunn. Administrativ kommentar: 2) 107/8 er eier av areal innenfor regulert område, nord for de to eksisterende naustene. Merknad ang. autovern bør etterkommes om mulig. Kommunen tar saken opp med vegvesenet (tror vegvesenets merknad skyldes en misforståelse). Ut over dette slutter administrasjonen seg til vegvesenets kommentarer. Jan A. Aasen, 109/30 (P.7, R4_11(2) ): Ønsker at regulert P-plass P2 beholdes som i gjeldende reguleringsplan for å unngå innsyn til eiendommen. P-plassen disponeres av 5 hytteeiere. Kommentar fra Statens vegvesen: Det anbefales en nyorientering av parkeringsplass i tråd med gjeldende reguleringsplan (parallelt med Fv 710). Administrativ kommentar: Støtter vegvesenets kommentar. Agdenes Bondelag, Brev datert 19.12.11, mottatt 06.01.12: Vil på det sterkeste anmode om at vegen ikke holdes stengt over lang tid, men i stede nattestengning i perioder ved behov. Stenging over lang tid er negativt for landbruksnæringa pga. veterinærvakt, levering av melk og dyr, fôr leveranse og fôrproduksjon. Foreslår at parsell 3 utsettes mens de andre påbegynnes dersom det er parsell 3 som er årsaken til totalstenging av vegen. Kommentar fra Statens vegvesen: Gjennomføring av anlegget ligger utenfor selve tema for reguleringsplanen. Administrativ kommentar: Registrerer innspillet. Planlagt stenging ansees som bedre enn uforutsett stenging. Kommunestyret vedtok i møte 14.12.11, sak 59/11 å ta ut tiltak på strekningen Bonvik/Kibneb av prosjektet for å unngå stenging av fv. 710 i lengre perioder. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev datert 04.01.12: Vilkår for egengodkjenning: - Det må gjøres rede for massebalansen i prosjektet, og hvor mye masser som skal deponeres i de ulike deponiene. - Det må tas inn en bestemmelse som sikrer at det kun tillates deponering av rene masser i deponiene MD og PD1 PD6. Kommentar fra Statens vegvesen: Vises til eget notat (trykt vedlegg i saken). Fylkesmannen har trukket sine varsler om innsigelser forutsatt at reguleringsplanen endres i samsvar med vegvesenets redegjørelse i notatet. Administrativ kommentar: Støtter vegvesenets kommentar i notatet til fylkesmannen. Side 13 av 53

Sak 44/12 Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev datert 06.01.12: Før det gis endelig planuttalelse må det gjennomføres arkeologisk feltregistrering for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. Innebærer befaring av arkeologer. Arbeidet må bekostes av tiltakshaver. Det vurderes som sannsynlig at planområdet inneholder ukjente fornminner. Totalt kostnadsoverslag er på kr. 84 900,- Feltarbeid kan utføres våren 2012. Tiltakshaver må gi skriftlig bekreftelse på kostnadsoverslaget. Tiltakshaver m å inngå skriftlige avtaler med berørte parter om erstatning ved ev. avlingsskade, samt varsle berørte om forestående feltarbeid. Tiltakshaver må stille med gravemaskin og fører; maskin på minst 15 tonn, skuff uten tenner med min. bredde 120 cm. Tiltakshaver er også ansvarlig for bestilling og utføring av kabelpåvisning. Ev. funn reguleres til bevaring. Det kan søkes om dispensasjon for å frigi fornminner, og det vil da normalt bli krav om arkeologisk utgravning som bekostes av tiltakshaver. Kommentar fra Statens vegvesen: Vises til nytt brev fra Sør- Trøndelag Fylkeskommune datert 15.05.2012 hvor «Sør- Trøndelag fylkeskommune finner etter en samlet vurdering å kunne tillate at reguleringsplan for Fv 710 i Agdenes kommune vedtas uten vilkår om ytterligere arkeologiske undersøkelser av kokegroper med id.nr 156707 og 156708 før tiltak ihht. planen realiseres. Administrativ kommentar: Ingen kommentarer. Nødvendige arkeologiske undersøkelser er ferdig, og det foreligger ikke merknader fra fylkeskommunen. NVE: Ber om at planbestemmelsen 9.7 siste setning i første avsnitt og siste setning i tredje avsnitt fjernes. (NVE ser det ikke nødvendig at tiltakshaver skal sende NVE byggeplaner til ettersyn i saken) Kommentar fra Statens vegvesen: Reguleringsplanen endres i tråd med forslag fra NVE. Administrativ kommentar: Som vegvesenet. To høringsuttalelser ble mottatt etter utløp av høringsfristen. Det er ikke søkt om fristforlengelse. Kyrre Trang, Gnr. 87 bnr. 47 (P2, R 7-2(1): Foreslått omlegging av veg og ny bru over Tenellelva vil minimalisere friområdet, inkludert parkeringsareal, på begge sider av elva. Støy og støv vil virke ubehagelig. Det er registrert flere rødlistearter i området. Forslaget medfører tre avkjørsler på 300 meter, mener det er i strid med planen der det er et mål å redusere antall avkjøring. Ny veg vil komme ca. 20 meter fra eksisterende naust, og vil medføre fare for at brøytebil kaster snø på bygningen, kan medføre skade og dermed erstatning. Kommentar fra Statens vegvesen: Grunneieren kommer ikke med forslag til konkrete endringer. Ikke konkrete forslag til endringer av planforslaget. De synspunkt og anbefalinger som grunneier fremmer, vil være en del av grunnlaget for kommunens videre saksbehandling. Administrativ kommentar: Friområdet reduseres, og det er uheldig, men blir en konsekvens av å utbedre eksisterende forhold. Vegvesenet har vurdert løsninger, og kommunen finner å kunne akseptere planforslaget slik det foreligger. Kommunen har ikke informasjon om rødlistearter i Tøndel-bukta, og det er heller ikke merknad om dette fra fylkesmannen. Side 14 av 53

Sak 44/12 Arvid Mostuen Gnr. 107 bnr. 18 / Roar Størdal Gnr. 107 bnr. 10: 1) Ønsker gjenoppbygging av naust som må rives. Viser til betydelig bruks og verdiforringelse dersom naustene ikke bygges opp igjen. 2) Ber om at det settes opp gjerde mot vegen i området foran fritidsboligen på gnr.107 bnr.10. 3) Adkomsten til fritidseiendommene i området må være kjørbar sommer og vinter. Krysset ved eiendom 107/ 10 må utformes slik at det blir mulig å svinge opp til fritidseiendommene. Kommentar fra Statens vegvesen: 1) Gjenoppbygging av naust/ evt. erstatning for verdiforringelse er forhold som vil bli behandlet i grunnervervfasen. (På kartskissen som følger uttalelsen er eksisterende naust tegnet inn på feil sted etter det vi forstår. Vi har registrert at naustene ligger noe lenger nord enn det skissen viser). 2) Det anbefales at merknaden tas til følge og at et enkelt sikringsgjerde settes opp i eiendommens lengde langs vegen. 3) Ny avkjøring til fritidseiendommene vil bli utformet slik at adkomsten til samtlige eiendommer sikres. Administrativ kommentar: 1)Det er i utgangspunktet byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjø, jf. plan- og bygningslovens 1-8, og oppføring av nye naust vil måtte skje etter dispensasjonssøknad. Nytt byggeområde for oppføring av naustene inngår ikke i reguleringsplanen. Til pkt. 2 og 3; som vegvesenet. -- Det gjøres oppmerksom på at planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser først vil bli endret i samsvar med merknader fra vegvesen og kommune etter at det har vært oppe til 2. gangs behandling, men før planen legges fram for sluttvedtak i kommunestyret. Vurdering: Private avkjøring a_v9 Ny avkjøring til to fritidsboliger og en bolig, a_v9 ansees som en dårlig løsning som medfører et stort og kostnadskrevende terrenginngrep. Det burde vurderes annen løsning for adkomst til fritidsboligene, ev. begrenset til parkering og gangveg. Eksiterende bolig har en avkjørsel som bør kunne opprettholdes, ev. flyttes lengre sør dersom man av trafikksikkerhetsgrunner finner det hensiktsmessig. Kvikkleiresoner Geoteknisk rapport og tilleggsundersøkelser har avgrenset kvikkleireområdet i Melandområdet slik at det ikke lenger er behov for den store motfyllinga i strandområde som først antatt. Administrativt ser vi dette som en fordel, da det betyr mindre terrenginngrep og reduserte kostnader. Det framgår imidlertid av reguleringsbestemmelsene at tiltak som medfører graving-, deponering av masser eller oppføring av nye bygg innenfor registrerte kvikkleireområder må vurderes av geoteknisk fagkyndig med hensyn på stabiliteten i området. Dette medfører at kommunen må kreve slik vurdering i forhold til alle søknadspliktige tiltak i disse områdene. Naust Side 15 av 53

Sak 44/12 Det vil ikke være noe automatikk i at de som mister naust som følge av gjennomføring av reguleringsplanen, vil få anledning til å føre opp nye. Det følger av plan- og bygningslovens 1-8 at det er byggeforbud i 100-metersbeltet mot sjø. Ev. søknader om flytting / gjenoppbygging av naust, vil bli behandlet som søknad om dispensasjon. Bygninger innenfor byggegrensa Det framgår av reguleringsbestemmelsene at alle bygninger som ikke er forutsatt revet (markert med kryss over) og som pr. dato ligger innenfor byggegrensa (nærmere midtlinja av fv. 710 enn 50 meter) fortsatt skal eksistere og vedlikeholdes, ev. tillates påbygd. Tilbygg bør generelt foretas i annen retning enn mot fylkesvegen, og det må omsøkes til kommunen på ordinær måte. Dersom bygning brenner vil det imidlertid være byggeforbud, med mindre det gis dispensasjon. Framtidig boligbygging på strekningen Tøndel-Lensvik I kommuneplanens arealdel er det åpnet for spredt boligbygging på en strekning fra nordsida av Tøndel-elva og til sørsida av Hagaskardet. Statens vegvesen har på konkret søknad om fradeling av boligtomt, reist innsigelse og krever gang-sykkelveg før det kan etableres boliger i området. Søker har kommet med forslag om ny, felles avkjørsel i området, et tiltak som vil medføre at tre avkjøringer reduseres til ei. Dette innspillet er ikke hensyntatt i reguleringsforslaget. Ut fra de vedtak og økonomiske betingelser som foreligger pr. dato, er ikke bygging av gang- og sykkelveg eller andre tiltak på denne strekningen med i de prioriterte tiltakene, selv om det er utarbeidet reguleringsplan. Når det blir aktuelt å starte arbeider i dette området, må avkjørselssituasjonen vurderes med hensyn på det innspill som har kommet. Hensyn til overvann og trekkrør for kryssing av Fv 710 Kommunen forutsetter at det tas hensyn til problematikk med overvann og at dette løses gjennom tekniske planer på forskriftsmessig måte. Det er viktig at vegvesenet kontakter oppsittere i de områder som berøres av utbygging, i forkant av arbeidene slik at lokal tilpasninger kan gjøres. Behovet for ev. trekkrør i forbindelse med kryssing av fv. i forhold til private tiltak kan også ivaretas gjennom slik kontakt. Anbefaling Administrativt anbefales at reguleringsplanforslaget med de foreslåtte endringer i samsvar med statens vegvesen sine kommentarer, vedtas. Side 16 av 53

Sak 45/12 INTERKOMMUNALT SAMARBEID - KOSTNADSFORDELING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 026 &10 Arkivsaksnr.: 12/375 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/12 Kommunestyret 27.06.2012 Innstilling: 1. Basis-/grunnprinsipp for kostnadsfordeling/finansiering i tjenestesamarbeid: Påløpte utgifter til drift, nyetablering og investeringer inndekkes av deltakerkommunene basert på slik kostnadsfordeling/finansiering (hver for seg eller i kombinasjon): Agdenesmodellen. Kommunespesifikke utgifter (der slike utgifter er lett å identifisere) honoreres av den enkelte kommune (kan også omfatte kjøp av tjenester basert på eget ressursbruk). Det legges til grunn at det ikke etableres et for omfattende (og kostbart) byråkrati relatert til kostnadsfordeling. 2. Kostnadsfordeling/finansiering SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen) For SiO Samhandlingsenhet Agdenesmodellen med basis i overførte tilskudd til reformen i statsbudsjettet. Annen bruk av ø-hjelp sengepost (når kostnadene ikke dekkes fullt ut av ekstern finansiering) dekkes av pasientens hjemkommune etter stk-pris. For LiO (Legevakten i Orkdalsregionen): Agdenesmodellen med basis i de frie inntektene. Særavtaler hensyntas. Vedlegg: Rapport kostnadsfordeling, datert 01.02.2012 Saksopplysninger: Styringsgruppa for tjenestesamarbeid (Samarbeidskomitéen i Orkdalsregionen) behandlet saken om kostnadsfordeling i møte på Frøya den 13.04.2012, og gjorde slikt vedtak: Styringsgruppa godkjenner prinsippene i saksframlegget og sender det til kommunene for likelydende vedtak. Det er lagt til grunn at saksframlegget, som er utarbeidet av rådmann John Ola Selbekk fra Agdenes, behandles i løpet av juni 2012 i de 9 kommunene som er deltakere i tjenestesamarbeidsprosjektet, og i tillegg i de 3 kommunene som kun er med i SiOsamarbeidet. Side 17 av 53

Sak 45/12 Styringsgruppas innstilling om tjenestesamarbeid som ble vedtatt i møte i Rindal 30.06.2011 (og som ble vedtatt i kommunestyrene i august/september 2011), legger slike føringer for arbeidet med økonomi/kostnadsfordeling (kap. 7): Det er ikke uten videre gitt at kommunene på kort sikt vil oppnå reduserte kostnader med å gå inn i omfattende samarbeid. Gevinsten vil trolig heller komme i form av økt kvalitet på tjenestene og tiltak for å unngå merkostnad som kommunene hver for seg ville kunne få om de ikke samarbeider. Fordeling av felles kostnader er en uendelig kilde til løpende diskusjon i de fleste kommunesamarbeid. Med godt forarbeid vil det likevel trolig være mulig å bli enige om prinsippene og dermed redusere behovet for løpende diskusjoner seinere. Det vanlige er å fordele kostnader med en viss andel fast per kommune og en viss andel ut fra folketall. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å fordele noe etter tallet på transaksjoner eller enheter. Det må fra starten avklares hvilke kostnader det er legitimt å ta inn i beregningsgrunnlaget ved fordeling mellom kommunene. Ett viktig hensyn å ta er at det bør være en rimelig inngangsbillett og dermed overkommelig økonomisk for alle å gå inn i et samarbeid. Dessuten er det svært viktig at alle kommuner viser betydelig raushet både i etablerings- og driftsfasen for at samarbeidet skal komme i stand og seinere fungere godt. Rådmannskollegiet ønsker høsten 2011 sjøl å ta hand om et arbeid med å utvikle prinsipper for kostnadsfordeling for det kommende samarbeidet. Det kan være aktuelt å knytte til seg eksterne rådgivere i dette arbeidet. Rådmannskollegiet oppnevnte i møte den 15.08.2011 et utredningsutvalg for økonomi og kostnadsfordeling. Etter at utvalget ble SiO komplettert i møte den 08.09.2011 ble sammensetningen slik: John Ola Selbekk (rådmann Agdenes), leder Svein Henry Berdal (ass. rådmann Orkdal) Edel Myhren (ass. rådmann Hitra) Katrine Lereggen (rådmann Skaun) Peter Ardon (rådmann Halsa) Alf Petter Tenfjord (direktør Fylkesmannen) Svein Jarle Midtøy (prosjektleder SiO) Sivert Dombu (prosjektleder tjenestesamarb.) Utvalgets mandat (gitt i møte i rådmannskollegiet 08.09.2011): Innhente erfaringer fra andre regioner på en organisert måte Innhente data (regnskapstall) fra kommunene for de aktuelle tjenestene Utarbeide forslag til fordelingsnøkler for kostnader for de aktuelle tjenestene Utarbeide forslag til framtidige budsjettrutiner Frist for innstilling fra utredningsutvalget ble satt til 01.02.2012 av Styringsgruppa for tjenestesamarbeidet i møte den 17.11.2011. Kostnadsfordelingsmodeller i andre regioner: Side 18 av 53

Sak 45/12 Utvalget har innhentet informasjon fra andre regionsamarbeid i Midt-Norge, med sikte på å få svar på - hvilke kostnadsfordelingsmodeller/finansiering som brukes i tjenestesamarbeid - hva som er grunnlaget for valgte modeller/finansiering - hvilke erfaringer som er gjort. Det som er sporet opp av kostnadsfordelingsmodeller fra andre regionsamarbeid i Midt-Norge er basert på følgende prinsipper: Fordeling med en fast (andel deles likt mellom deltakerkommunen) og variabel andel - Den fast andelen varierer (10-60 %) - Som variabel andel brukes: Innbyggertallet (mest vanlig) Transaksjoner (bilag/medgått tid) Fordeling etter innbyggertallet Fordeling med basis i antall brukere/tjenestemottakere pr kommune (fordeling basert på kommunespesifikke kostnader). Den mest brukte modellen er den hvor en viss andel fordeles med samme beløp pr kommune og resten ut fra innbyggertall. Som vedlegg til vedlagte rapport følger dokumenter som beskriver fordelingsnøkler mellom deltakerkommunene i Værnesregionen, Midtre Namdal Samkommune og Fosen Regionråd. Når det gjelder kostnadsfordeling i samarbeid relatert til samhandlingsreformen er det foreløpig naturlig nok lite erfaringsinformasjon å hente fra andre. I Midtre Namdal Samkommune overfører deltakerkommunene det statlige tilskuddet som er bevilget til samhandlingsreformen (i statsbudsjettet) til samkommunen. DMS Inntrøndelag fordeler sine kostnader med en fast andel på 10 % (fordeles likt) og 90 % etter folketallet i kommunene. De regionsamarbeidene utredningsutvalget har vært i kontakt med har ikke klart å redegjøre i særlig grad for grunnlaget/de underliggende forutsetningene for de kostnadsfordelingsnøkler de selv bruker. Utvalget har kommet fram til at viktige trekk ved det som finnes av fordelingsnøkler «i markedet» kan sammenfattes slik: Det er i liten grad noen klar logikk/«filosofi» Det er ingen faglig basis/grunnlag Det spriker «i alle retninger» Det avtales for hver enkelt tjeneste Ny kostnadsfordelingsmodell Agdenesmodellen: Idéen til en ny kostnadsfordelingsmodell ble unnfanget og utviklet på rådhuset i Agdenes kommune (derav navnet Agdenesmodellen). Til grunn for denne fordelingsmodellen ligger disse hovedpoeng: Det tas utgangspunkt i kommunenes inntektsgrunnlag. Med inntektsgrunnlag menes de sentrale myndigheters overføringsinntekter til kommunene, - skatteinntekter og rammetilskudd (de såkalte frie inntektene). I kostnadsfordelingen mellom kommunene oppnås utjevning ( kompensasjon relatert til inntektsforskjeller mellom kommunene). Side 19 av 53

Sak 45/12 Kostnadsfordelingen i denne modellen er m.a.o. basert på kommunenes frie inntekter, som brukes som grunnlag når kostnadene skal fordeles. Den enkelte kommunes andel av kostnadene som skal fordeles beregnes ved bruk av følgende to formler: Utjevningsfaktor = Kommunens frie inntekter pr innbygger Snitt frie inntekter pr innbygger i regionen Fordeling = (kommunens andel) Kostnader til fordeling * Utjevningsfaktor * Innbyggertallet i kommunen Innbyggere i regionen For ytterligere opplysninger med eksempel på kostnadsfordeling basert på Agdenesmodellen - jfr vedlagte rapport pkt 5.1. Agdenesmodellens fortrinn kan sammenfattes slik: De frie inntektene finansierer «alt» (et naturlig utgangspunkt for kostnadsfordeling) Det oppnås utjevning (i kostnadsfordelingen) med basis i de frie inntektene Det betales etter inntekt (pr innbygger) Basert på generelle kriterier Nøytral/(objektiv) Dynamisk Enkel, forståelig, rettferdig Robust Kan brukes til «alt» (basis for kostnadsfordeling) Dagens kostnader vs kostnadsfordeling etter aktuelle nøkler I utredningsutvalgets mandat inngår innhenting av data (regnskapstall) fra kommunene for de tjenestene som utredes for evt. samarbeid. Hovedhensikten med dette er å kunne sammenligne dagens kostnader med kostnadene fordelt etter aktuelle nøkler. Kostnadsoversikten (regnskapstall 2010) er synliggjort i vedlagte rapport pkt 3. Det vises for øvrig til rapportens pkt 5.1 for sammenligning med kostnadsfordeling etter Agdenesmodellen. Det konkluderes med at det ikke er store forskjeller i sum pr kommune. Utvalget påpeker at det ikke kan legges for stor vekt på slik sammenligning, fordi regnskapstallene er basert på noe ulik utgiftsføring i kommunene. Kommunene prioriterer også forskjellig. Dimensjoneringen av tilbudet i et tjenestesamarbeid vil være avgjørende for kostnadene. Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO) - kostnadsfordeling I statsbudsjettet tildeles hver enkelt kommune et beløp til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og utskrivningsklare pasienter. Til å fastsette beløpet for hver enkelt kommune er det utarbeidet kostnadsnøkkel bygd på - hvor stor andel av kommunens befolkning som hører til i ulike aldersgrupper - hvor store helsekostnader som på nasjonalt nivå kan henføres til hver av disse aldersgruppene (hentet fra helseforetakene). Side 20 av 53

Sak 45/12 Til fordeling av kostnadene i SiO Samhandlingsenhet innstilles på å benytte Agdenesmodellen med basis i overførte tilskudd til reformen i statsbudsjettet. Sengeposten for øyeblikkelig hjelp forutsettes fullfinansiert gjennom eksterne midler (helseforetakene/staten). For bruk av tjenester ved sengeposten til andre formål enn øyeblikkelig hjelp dekker pasientens hjemkommune kostnader etter stk-pris. Eksempel på fordeling av kostnadene for SiO Samhandlingsenhet - se vedlagte rapport pkt 5.2.1. Legevakten i Orkdalsregionen (LiO) ble etablert i 2007, - med kostnadsfordeling basert på utgiftene hver enkelt deltakerkommune hadde til legevakt (før LiO-etableringen). Fra og med 2011 har fordelingsnøkkelen vært 60/40, dvs at 60 % av utgiftene fordeles likt mellom kommunene og 40% etter innbyggertallet i den enkelte kommune. LiO-samarbeidet er siden etableringen blitt utvidet fra 7 til 11 medlemskommuner. Ny kostnadsfordeling for LiO samarbeidet er aktualisert med bakgrunn i pågående prosess med å få stablet på beina en basis kostnadsfordelingsmodell for tjenestesamarbeid i regionen. Enkelte av deltakerkommunene vil dessuten hevde at gjeldende kostnadsfordeling uansett er moden for revidering/utskifting. Det innstilles på at Agdenesmodellen - basismodellen basert på de frie inntektene - tas i bruk til fordeling av kostnadene i LiO. En evt. ny fordelingsmodell for LiO kan tidligst komme til anvendelse fra og med budsjett-/driftsåret 2013. En oversikt over kostnadsfordeling for LiO etter Agdenesmodellen og gjeldene 60/40 fordeling er tatt inn i vedlagte rapport pkt 5.2.2. Kommunespesifikke utgifter I et basisopplegg for kostnadsfordeling/finansiering av samarbeid om tjenesteproduksjon bør det være åpning for at direkte henførebare utgifter - kommunespesifikke utgifter - kan belastes den enkelte kommune. Det samme gjelder kjøp av tjenester basert på eget ressursbruk. Det må i slik sammenheng forutsettes at det ikke etableres et for omfattende (og kostbart) byråkrati. Kommunespesifikke utgifter må m.a.o. være lette å identifisere. Som eksempel på kommunespesifikke utgifter kan nevnes tiltak i og utenfor familien i barnevernstjenesten. Et annet eksempel: Fordeling av utgifter i samarbeid om skatteinnfordring kan baseres på kommunespesifikke data avgitt av det it-baserte innfordringssystemet. Vurdering: Omforent enighet om hvordan kostnadene skal fordeles mellom deltakerkommunene er avgjørende for å få etablert tjenestesamarbeid. Å oppnå enighet i slik sammenheng - med så mange deltakerkommuner som her - er i utgangspunktet utvilsomt en vanskelig øvelse. Kostnadsfordeling/finansiering av et tjenestesamarbeid vil i utgangspunktet måtte baseres på disse to hovedprinsipp (hver for seg eller i kombinasjon): Side 21 av 53

Sak 45/12 Kostnadsfordeling mellom kommunene etter en omforent nøkkel. Kommunespesifikke utgifter (lett identifiserbare) honoreres av den enkelte kommune. Det er lite å hente fra andre regionsamarbeid i Midt-Norge, - kostnadsfordelingsmodellene som finnes i markedet anses ikke å inneha de nødvendige kvaliteter som trengs for å oppnå godkjenning i Orkdalsregionen. I mangelen av en basismodell er kostnadsfordelingen basert på en nøkkel for hver enkelt tjeneste, og fordelingsmodellene synes heller ikke å være særlig fundert hverken logisk eller faglig. Agdenesmodellen dukket opp nærmest som bestilt i utredningsarbeidet, og utpekte seg snart som det mest aktuelle fordelingsalternativet. Modellens idégrunnlag - kostnadsfordeling med basis kommunenes inntektsgrunnlag/system og med utjevnende virkning i forhold til inntektsforskjeller mellom kommunene - gir en robust forankring. Modellen har også andre positive trekk, - den er dynamisk, basert på objektive kriterier, enkel og forståelig. Den kan til og med hevdes å være rettferdig. Det konkluderes med og innstilles på at Agdenesmodellen kan brukes som basis kostnadsfordelingsmodell for tjenestesamarbeid i regionen. Side 22 av 53

Sak 46/12 INTERKOMMUNALT SAMARBEID - BARNEVERNSVAKT Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 026 F47 &76 Arkivsaksnr.: 12/376 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/12 Kommunestyret 27.06.2012 Innstilling: 1. Barnevernsvakt Agdenes kommune slutter seg til styringsgruppas anbefaling om ikke å etablere felles barnevernsvakt for Orkdalsregionen nå. Agdenes kommune merker seg at styringsgruppa heller ikke går inn for å etablere noe bestillings-/innkjøpsfellesskap for kjøp av eksterne tjenester, men overlater til hver enkelt av de nåværende samarbeidstjenestene å avklare behov og budsjett og så kjøpe inn hver for seg. Agdenes kommune er enig i at det er aktuelt å ta spørsmålet opp på nytt om noen år, etter at flere har vunnet erfaring med å kjøpe slike tjenester eksternt. 2. Generelt Agdenes kommune slutter seg til at helheten for oppgavefordeling i regionen blir vurdert på overordna nivå i tjenestesamarbeidet, seinest på styringsgruppemøtet i juli 2012. Prinsipper for fordeling av framtidige kostnader i fellestjenestene behandles som en egen sak i kommunestyret, etter innstilling fra styringsgruppa. Vedlegg: 1. Rapport fra prosjektgruppa for Interkommunal barnevernvakt, datert 31. januar 2012 2. Tjenestesamarbeid iverksetting for barnevernsvakt og skatteinnkreving, notat, oppdatert 16.03.2012 Saksopplysninger: Ni av kommunene i Orkdalsregionen Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun og Snillfjord deltar i et prosjekt for utvikling av framtidig tjenestesamarbeid og tilhørende folkevalgt styring av interkommunalt samarbeid. Grunnlaget for prosjektarbeidet er ei felles intensjonserklæring som ble vedtatt i alle ni kommunestyrer i 2010, og som bl.a. sier at: Side 23 av 53

Sak 46/12 Etter kommunevalget i 2011 skal det med utgangspunkt i at medlemskommunene skal bestå som egne kommuner - være etablert et helhetlig og forpliktende samarbeid om administrative støttefunksjoner, kompetansekrevende tjenester og plan- og utviklingsoppgaver som best kan løses gjennom samarbeid i Orkdalsregionen. Styringsgruppa består av ordførere og rådmenn i de ni prosjektkommunene. Under sitt møte på Frøya 13.04.2012 vedtok styringsgruppa enstemmig ei felles innstilling om barnevernsvakt og skatteinnkreving, som sendes til kommunene, med tilråding om at kommunestyrene før sommeren 2012 fatter likelydende vedtak. Det er prosjektleder Sivert Dombu som har utarbeidet dette saksframlegget. De to delprosjektgruppene for barnevernsvakt og skatteinnkreving har lagt fram sine innstillinger innen fristen 01.02.2012, som rådmannskollegiet satte høsten 2011. Det vedlagte notatet Tjenestesamarbeid iverksetting for barnevernsvakt og skatteinnkreving oppsummerer de viktigste elementene i de to innstillingene og skisserer hvordan framtidig samarbeid på de to fagområdene kan innpasses i et helhetlig opplegg for tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. For å gjøre innholdet i rapportene fra de to delprosjektgruppene lett tilgjengelig, har en valgt å ta de viktigste punktene med i det vedlagte notatet. Slik kan en få brukbar oversikt uten å lese de to rapportene veldig nøye. Sammendrag fra delprosjektgruppas rapport - barnevernsvakt Her følger delprosjektgruppas sammendrag: Dagens ordninger er på ingen måte tilfredsstillende i forhold til kravene formulert i innledningen/bakgrunn. Barnevernvakten er barneverntjenestens akuttberedskap utenfor normal kontortid. Det betyr at vakten må bemannes hverdager etter k1.16.00 til k1.08.00 neste dag, samt alle helger og høytider. Alene vil ikke noen av barneverntjenestene kunne etablere tilfredsstillende profesjonelle barnevernsvaktordninger, men at behovet for å få på plass en barnevernsvaktordning er tilstede for alle våre kommuner. Barnevernpanelet er helt tydelig i sin rapport om at det bør etableres fullverdige akuttberedskap i alle landets kommuner, og skisserer en mulig løsning ved å knytte dette nært opp mot politidistriktene. Nova rapporten belyser at det er store forskjeller i landets kommuner på muligheten for å få barnevernfaglig hjelp når kriser oppstår etter kontortid. Samtidig er det pr. i dag ingen klare retningslinjer i forhold til denne type organisert beredskap i kommunene. Barnets beste og barns rett til hjelp til rett tid er mål som det er mulig å nærme seg om den politiske viljen er tilstede, men som pr. i dag ikke er hjemlet i noen lov. Lov om barneverntjenester krever ikke at kommunene har beredskap i form av barnevernvakt, men loven stiller krav om at kommunene skal sikre en akuttberedskap i barnevernet. Side 24 av 53

Sak 46/12 Vi har nå i henhold til mandatet belyst de to alternativene forprosjektet konkluderte med at vi skulle se på. I forhold til å etablere en egen regional barnevernvakt har vi belyst dette med behov for kontorplass, bemanning, organisering, lokalisering, arbeidstid/oppmøtested og arbeidsgiveransvar. Bruk av programvare og IKT løsninger har vi ikke funnet naturlig å belyse i forhold til vårt delprosjekt. Gruppa har konkludert med at den beste og rimeligste løsningen vil være å kjøpe tjenesten fra Trondheim. Dette vil for den enkelte barnevernsleder bety at de har "fri" når de går hjem fra jobb k1.16.00 og til neste dag, de har "fri" i alle helger og høytider. Ved å opprette en felles barnevernsvakt for de 11 kommunene, som en del av barneverntjenesten, vil dette medføre at tjenestene har vakter hver dag fra k1.16.00 til k1.08.00 neste dag, i alle høytider og helger. I tillegg vil en av de 4 barnevernslederne har ansvaret "hele tiden". Vi vet også at det finnes ansatte/saksbehandlere i dag, som ønsker å jobbe i en vaktording. Disse vil ha mulighet for å søke/hospitere hos barnevernsvakta i Trondheim. Prosjektgruppa konkluderer med at kjøp av tjenester fra Trondheim kommunale barnevernsvakt vil være det beste alternativet både i forhold til kvalitet, faglighet og pris. Vurdering: Rådmannskollegiet i Orkdalsregionen har gjort følgende vurderinger om barnevernsvakt: Rådmannskollegiet mener at rapporten fra gruppa kunne være et godt utgangspunkt for å etablere felles barnevernsvakt fra 01.01.2013. Delprosjektgruppa legger stor vekt på ønske fra mange ansatte om å ha "fri" når de går hjem fra jobb kl 16.00 og til neste dag, og å ha "fri" i alle helger og høytider. Gruppa går klart og tydelig inn for å kjøpe tjenester fra Trondheim kommune. Rådmannskollegiet så i utgangspunktet for seg oppbygging av ei felles tjeneste i regionen, og mener at det kunne være ei mer robust løsning, men går likevel ikke inn for å etablere felles barnevernsvakt nå. Det kan være aktuelt å ta spørsmålet opp på nytt om noen år, etter at flere av de nåværende samarbeidstjenestene har vunnet erfaring med å kjøpe tjenester eksternt. Det er store kostnader knytta til å etablere vaktordninger. Det gjelder både ved å kjøpe tjenester eksternt og dersom en vil etablere sin egen tjeneste i regionen. Dermed er det ikke opplagt at alle nåværende interkommunale barnevernstjenester vil finne økonomisk grunnlag for å etablere omfattende vaktordninger. Dersom en forlater alternativet med å etablere egen vakttjeneste i regionen, er det ikke noe obligatorisk krav at alle må kjøpe tjenester fra Trondheim. Ved eksternt kjøp gjelder regelverket for offentlige anskaffelser. Side 25 av 53

Sak 46/12 Det kunne være mulig å etablere et bestillings-/innkjøpsfellesskap på samme måte som for felles innkjøp av fagsystemer for lønn/personal/økonomi. Men rådmannskollegiet går ikke inn for å bygge opp noe apparat for felles innkjøp i dette tilfellet. Hver enkelt av de nåværende samarbeidstjenestene kan heller avklare behov og budsjett og så kjøpe inn hver for seg. Om en likevel vil etablere ei egen interkommunal tjeneste, tilsier det organisering av et iverksettingsprosjekt. En måtte velge en tydelig leder for iverksettinga og sørge for god involvering av tillitsvalgte. En måtte også avklare behovet for folkevalgt styring og ta stilling til om tjenesten bør integreres i en eventuell samkommune. I motsatt fall måtte en velge en vertskommune, og tilpasse valget til helheten for oppgavefordeling i regionen. Rådmannskollegiets vurdering her følger saken ved behandling i ordfører-au og styringsgruppa og kan seinere være grunnlag for utarbeidelse av et felles saksframlegg som sendes til kommunestyrene. Side 26 av 53

Sak 47/12 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: Line Raustein Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/12 Kommunestyret 27.06.2012 Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte overordnet samarbeidsavtale samt underliggende tjenesteavtaler. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle, revidere og godkjenne endringer i foreliggende tjenesteavtaler. 3. Kommunestyret ber om at praktisering av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene, og med tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester, skal prege utvikling av god samhandlingspraksis. Vedlegg: Samarbeidsavtale mellom Rusbehandling Midt-Norge HF med disse underliggende avtaler: Tjenesteavtale 1 Tjenesteavtale 3 og 5 Tjenesteavtale 11 Saksopplysninger: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen startet sin innføring 01.01.12. En av reformens hovedmålsettinger er økt satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak med resultat - redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås blant annet ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasienter og brukere skal motta bedre koordinerte og helhetlige helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er målsettingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter behandling i sykehus. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunene og Rus- behandling Midt Norge HF (som er et eget foretak på linje med Helse Nord Trøndelag) Side 27 av 53

Sak 47/12 Nye lover og forskrifter: Stortinget vedtok 14. juni 2011 2 nye lover som begge er trådt i kraft 01.01.12: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven). De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonellov, pasientrettighetslov, fastlegeforskrift etc. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 14 06 2011 nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak, St. Olav Hospital HF Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor St. Olav Hospital HF. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale, pkt. 6.1). For fire av disse kravene skal avtale være inngått innen 31.01.12, og for de 7 øvrige innen 01.07.12. Det er adgang til at partene kan inngå avtale om samarbeid ut over de minimumskravene som er gitt i Helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale pkt. 6.2). Forslag til avtaletekster vedlagt denne saken, bygger også på veileder gitt fra statlige myndigheter og tidligere intensjonsavtale inngått mellom Rus-behandling Midt Norge HF og de fleste kommunene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag samt Nord-Trøndelag. Om arbeidet med forslag til avtaler/videre prosess med avtalene. Fra kommunene i Midt Norge deltok; Fra Møre og Romsdal: Liv Trædal Nils Morsund Sør Trøndelag: Boel Helgesen Siv Ekrem Nord Trøndelag: Marit Pedersen Inge Falstad I tillegg deltok Ottar Vist fa KS Fra Helse Midt Norge deltok: Kristin Tømmervik Side 28 av 53

Sak 47/12 Elise Solheim Svanhild Jenssen Toril Grøtte (referent) Brukerrepresentant: Erik Holm Representanter for brukernes organisasjoner samt fra de ansattes organisasjoner, trekkes på ordinær måte inn i beslutningsprosessen, både i kommunene og ved helseforetakets behandling. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avtaler. Gjenstående forhandlinger vedrørende minimumskravene gitt i Helse- og omsorgstjenesteloven; Innen 1. juli 2012 skal partene ha inngått tjenesteavtaler og avklart retningslinjer for samhandling for de gjenværende 7 minimumskravene som framgår av lovens 6-2, punktene 2, 4, 6, 7, 8, 9, og 10. Disse forhandlingene vil påbegynnes straks de innledende forhandlingene er sluttført. Den kommunale forhandlingsdelegasjonen vil tilrå at kommunene ved kommunestyret vedtar forslagene til avtaletekster slik fremmet som vedlegg i saken. Vurdering: Framforhandlet avtale tilrås vedtatt. Side 29 av 53

Sak 48/12 INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SKATTEINNKREVING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/377 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/12 Kommunestyret 27.06.2012 Innstilling: 1 Skatteinnkreving Agdenes kommune slutter seg til styringsgruppas vurdering om at rapporten fra delprosjektgruppa er et godt utgangspunkt for å etablere felles skatteinnkrevertjeneste for Orkdalsregionen. Agdenes kommune forplikter seg til å gå med i ei slik tjeneste med sikte på full oppstart fra 01.01.2013. Agdenes kommune er enig i at arbeidsgiverkontroll og innkreving av legalpantekrav hører inn som en naturlig del av ei framtidig felles innkrevingstjeneste, men slutter seg til anbefalingene om å innlemme disse oppgavene som seinere trinn. Agdenes kommune slutter seg til styringsgruppas vurdering om at det ikke er hensiktsmessig at tjenesten også skal ha kompetanse og kapasitet til å bistå kommunene i prosesser knytta til eiendomsskatt. Agdenes kommune slutter seg til forslaget om å be Orkdal ta på seg oppgavene som vertskommune, med ei avdeling på Hitra. Alle medarbeidere i tjenesten skal være ansatt i den samme vertskommunen. Agdenes kommune er enig i at det ikke er grunnlag for å opprette noe eget folkevalgt styringsorgan for samarbeidet på dette fagområdet. Overordna plan- og budsjettstyring ivaretas av regionrådet, mens administrative rutiner beskrives i vertskommuneavtalen. Det kan være aktuelt på et seinere tidspunkt å legge folkevalgt styring av ei felles skatteinnkrevertjeneste inn som en deloppgave for et folkevalgt styringsorgan som også har andre oppgaver. Agdenes kommune forutsetter at styringsgruppa (med bistand fra rådmannskollegiet) utarbeider forslag til en administrativ vertskommuneavtale, som seinere må vedtas av alle kommunestyrene utarbeider forslag til retningslinjer og evt avtaler for ansattes skifte av arbeidsgiver og oppmøtested, som også kan benyttes for samarbeid på andre fagområder organiserer og finansierer et iverksettingsprosjekt med tydelig ledelsesansvar og deltakelse fra vertskommunen, deltakerkommunene og tillitsvalgte. 2 Generelt Side 30 av 53

Sak 48/12 Agdenes kommune slutter seg til at helheten for oppgavefordeling i regionen blir vurdert på overordna nivå i tjenestesamarbeidet, seinest på styringsgruppemøtet i juli 2012. Prinsipper for fordeling av framtidige kostnader i fellestjenestene behandles som en egen sak i kommunestyret, etter innstilling fra styringsgruppa. Vedlegg: 1. Tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen Delprosjektrapport skatteinnkreving, datert 1. februar 2012 2. Tjenestesamarbeid iverksetting for barnevernsvakt og skatteinnkreving, notat, oppdatert 16.03.2012 (dokumentet er vedlagt saken om barnevernsvakt). Saksopplysninger: Ni av kommunene i Orkdalsregionen Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun og Snillfjord deltar i et prosjekt for utvikling av framtidig tjenestesamarbeid og tilhørende folkevalgt styring av interkommunalt samarbeid. Grunnlaget for prosjektarbeidet er ei felles intensjonserklæring som ble vedtatt i alle ni kommunestyrer i 2010, og som bl.a. sier at: Etter kommunevalget i 2011 skal det med utgangspunkt i at medlemskommunene skal bestå som egne kommuner - være etablert et helhetlig og forpliktende samarbeid om administrative støttefunksjoner, kompetansekrevende tjenester og plan- og utviklingsoppgaver som best kan løses gjennom samarbeid i Orkdalsregionen. Styringsgruppa består av ordførere og rådmenn i de ni prosjektkommunene. Under sitt møte på Frøya 13.04.2012 vedtok styringsgruppa enstemmig ei felles innstilling om barnevernsvakt og skatteinnkreving, som sendes til kommunene, med tilråding om at kommunestyrene før sommeren 2012 fatter likelydende vedtak. Det er prosjektleder Sivert Dombu som har utarbeidet dette saksframlegget. De to delprosjektgruppene for barnevernsvakt og skatteinnkreving har lagt fram sine innstillinger innen fristen 01.02.2012, som rådmannskollegiet satte høsten 2011. Det vedlagte notatet Tjenestesamarbeid iverksetting for barnevernsvakt og skatteinnkreving oppsummerer de viktigste elementene i de to innstillingene og skisserer hvordan framtidig samarbeid på de to fagområdene kan innpasses i et helhetlig opplegg for tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. For å gjøre innholdet i rapportene fra de to delprosjektgruppene lett tilgjengelig, har en valgt å ta de viktigste punktene med i det vedlagte notatet. Slik kan en få brukbar oversikt uten å lese de to rapportene veldig nøye. Sammendrag fra delprosjektgruppas rapport - skatteinnkreving Side 31 av 53

Sak 48/12 Her følger delprosjektgruppas sammendrag: Skatteinnkreving er ett av 5 delprosjekter i Tjenestesamarbeidsprosjektet for Orkdalsregionen. Gruppa har bestått av representanter fra hver av kommunene i Orkdalsregionen, med unntak av Rennebu, samt to tillitsvalgte. Gruppas mandat har vært å danne grunnlag for felles skatteoppkrever fra 2012. Dette er et ambisiøst mål, og gruppa anser 01.01.13 som tidligste oppstartstidspunkt for et felles skatteoppkreverkontor. Noen kommuner er dessuten bundet av avtaler i eksisterende samarbeid, og de vilkår for oppsigelse som ligger i disse. Samarbeid om skatteoppkreverfunksjonen vil gjøre tjenesten robust til å møte utfordringer som ferieavvikling, kompetanseutvikling og arbeidsmarked. Skatteoppkreveren har også ansvar for arbeidsgiverkontroll, og mange av kommunene deltar i dag i et felles kontrollmiljø utenfor regionen. Det finnes kompetanse i regionen, og gruppa anbefaler å se på mulighetene til å videreutvikle dette. Flere skatteoppkrevere/ kemnere har også kompetanse på innkreving av kommunale krav og legalpantekrav (kommunale avgifter og eiendomsskatt), og gruppa mener det er naturlig å vurdere om dette er oppgaver som skal følge med til et felles kontor. Vurdering: Rådmannskollegiet i Orkdalsregionen har gjort følgende vurderinger om skatteinnkreving: Rådmannskollegiet ser rapporten som et godt utgangspunkt for å etablere felles skatteinnkrevertjeneste og går inn for å etablere ei slik tjeneste med virkning fra 01.01.2013. Rådmannskollegiet mener at arbeidsgiverkontroll og innkreving av legalpantekrav hører inn som en naturlig del av ei framtidig felles innkrevingstjeneste, men har kommet til at det trolig er mest hensiktsmessig å innlemme disse som seinere trinn. Det kan reises spørsmål ved om tjenesten som i utgangspunktet skal foreta innkreving, også bør ha kompetanse og kapasitet til å bistå kommunene i prosesser knytta til eiendomsskatt. Det er delte meninger om dette i rådmannskollegiet. Det er mulig å tenke seg et opplegg for at enkeltkommuner kan kjøpe tilleggstjenester etter behov. Men mange kommuner som har kompetanse på eiendomsskatt uten at denne er knytta til skatteinnkrevertjenesten, er skeptiske til å legge slike oppgaver inn i ei interkommunal tjeneste. Gruppa foreslår Orkdal som vertskommune, med ei avdeling på Hitra. Alle skal være ansatt i den samme vertskommunen. En må avklare om Orkdal er villig til å ta på seg oppgaven. Helheten for oppgavefordeling i regionen må vurderes på overordna nivå i tjenestesamarbeidet. Det må utarbeides en administrativ vertskommuneavtale, for det er neppe grunnlag for noe eget folkevalgt styringsorgan på dette fagområdet. Rutiner for overordna plan- og budsjettstyring på administrativt nivå må da evt inngå i vertskommuneavtalen, eller kanskje legges til regionrådet. Side 32 av 53

Sak 48/12 En må ta stilling til om ansatte som får lang arbeidsreise som følge av omorganiseringa, kan gis kompensasjon for dette. Dette gjelder også på andre fagområder. Det er mulig å organisere et iverksettingsprosjekt med den samme gruppa og en valgt vertskommune i spissen. Det bør velges en tydelig leder for iverksettinga. En må sørge for god involvering av tillitsvalgte. En framdriftsplan må avklare bl.a. når en formell avtale må være vedtatt av kommunestyrene og når en skal rekruttere leder og anna personell. Videre må en finne ut eksakt hvilke avklaringer som må skje med mer sentrale myndigheter, og så gjennomføre disse. Dessuten er det behov for å avklare særskilt holdningene i Skaun, som har to års oppsigelsesfrist på sin nåværende samarbeidsavtale med Melhus og Midtre Gauldal. Rådmannskollegiets vurdering her følger saken ved behandling i ordfører-au og styringsgruppa og kan seinere være grunnlag for utarbeidelse av et felles saksframlegg som sendes til kommunestyrene. Side 33 av 53

Sak 49/12 SAMARBEIDSAVTALE MED NAV Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 024 F Arkivsaksnr.: 09/233 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/12 Kommunestyret 27.06.2012 Innstilling: 1. Framlagte forslag til samarbeidsavtale mellom Agdenes kommune og NAV Sør-Trøndelag godkjennes. 2. Kommunens myndighet etter Lov om sosiale tjenester i NAV delegeres rådmannen. Rådmannen delegerer sin myndighet til lederen for NAV Agdenes for de kommunale tjenester som etter samarbeidsavtalen overføres det felles lokale NAV-kontoret. Vedlegg: 1. Forslag til Samarbeidsavtale mellom Agdenes kommune og NAV Sør-Trøndelag. 2. Notat datert 16.12.11 med overskriften Saksframlegg vedr. endring av samarbeidsavtalen for NAV Agdenes. 3. Samarbeidsavtale mellom Agdenes kommune og NAV Sør-Trøndelag (gjeldende avtale). Saksopplysninger: Prinsippene for en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen) ble lagt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 46 (2004-2005). Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen gir de formelle rammene. Formålet ( 1 i loven) er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov, basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. Hovedmålene i NAV - reformen er å - få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad - gjøre det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes behov - få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning og samtidig - utvikle nye effektive og brukervennlige løsninger - innarbeide nye verdier, holdninger og en ny felles kultur - utvikle nye digitale tjenester og kanaler. Etter grundige drøftinger/forhandlinger (som pågikk ett års tid) ble Samarbeidsavtale mellom NAV Sør-Trøndelag og Agdenes kommune endelig godkjent av kommunestyret i sak 32/08 den 14.05.2008 (for perioden 01.06.08 31.05.09). Det lokale NAV kontoret ble offisielt åpnet i august 2008. Avtalen ble, etter reforhandleringer, prolongert for perioden 01.06.09 31.05.11 (gjeldende avtale jfr. vedlegg 3). Side 34 av 53

Sak 49/12 Forslag til ny avtale vedlegg1. De vesentlige endringene i forhold til gjeldende avtale er: 1. Avlønning av leder i ny avtale er tatt inn følgende: Kostnader i form av avlønning av leder skal fordeles mellom Agdenes kommune og NAV Sør-Trøndelag slik at kommunen fra og med 01.06.12 skal dekke 5% av kostnadene knyttet til avlønning. 2. Åpningstid. I gjeldende avtale er forutsatt at NAV-kontoret i Agdenes er betjent hver virkedag. I forslaget til ny avtale: NAV Agdenes skal så langt mulig være betjent hver virkedag. Dersom det er formålstjenlig med annen åpningstid, skal dette tas opp med partnerskapet. Ad pkt 1: NAV Agdenes har felles leder med NAV Orkdal. Orkdal kommune betaler 45% av leders lønn. Agdenes kommune har så langt ikke betalt andel av lederlønnen, - det forutsettes nå at Agdenes skal betale 5%. Staten bidrar med 50%. Ad pkt 2: NAV Sør-Trøndelag ønsker ikke avtalebaserte forutsetninger om åpningstid, og presiserer (jfr vedlegg 2) at brukeren skal oppleve og riktig service hver dag hele året uavhengig av hvilken faktisk åpningstid kontoret i Agdenes har. Det er rådmannen (i Agdenes) som har krevd (stått hardt på om) forutsetninger om åpningstid i avtalen. NAV Sør-Trøndelag ønsker heller ikke forutsetninger om bemanning i avtalen. Rådmannen har i forslaget til ny avtale videreført personalressursinnsatsen. Det vises for øvrig til vedleggene. Vurdering: Det lokale NAV-kontoret ble åpnet medio 2008, - i samarbeid med NAV Orkdal (bl.a.felles leder). Samlingen av trygde-, arbeidsmarkeds- og sosialoppgavene i ett kontor, antas å ha gitt et bedret tjenestetilbudet til innbyggerne, både kvalitets- og effektivitetsmessig. Avtalepartner NAV Sør-Trøndelag har aldri ønsket forutsetninger i samarbeidsavtalen om åpningstid og bemanning i det lokale NAV-kontoret. For rådmannen i Agdenes har åpningstid (nærvær/tilstedeværelse) samt bemanning vært helt sentralt, - for å sikre et godt og forsvarlig tjenestetilbud lokalt. Rådmannen er av den oppfatning at samarbeidsavtalen må sikre at kommunen gjennom det lokale NAV-kontoret har en førstelinjetjeneste som innehar et kompetansenivå og en beslutningsmyndighet som gjør at brukerne i Agdenes kan forvente få den helhetlige veiledning, bistand og avklaring de har behov for uten å måtte henvende seg andre steder. Dette i tråd med forutsetningene i NAV-reformen. NAV Sør-Trøndelag har sterkt framholdt at brukerne til enhver tid skal oppleve god og riktig service hele året uavhengig av faktisk åpningstid. NAV Sør-Trøndelag presiserer at kvalitet i tjenestene ved kontoret oppnås best gjennom faglig utvikling av medarbeiderne, hvor det er rom for kunnskapsoverføring mellom kollegaene. Videre at tilgjengelighet ikke nødvendigvis er at kontordøren alltid er åpen, men at veileder i NAV har rom for å møte bruker, om det er i samtale på kontoret eller eksternt hos arbeidsgiver/lege/andre. Side 35 av 53

Sak 50/12 LENSVIK RESTAURANT NARCI - SKJENKEBEVILLING 2012-2016 Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 12/401 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/12 Kommunestyret 27.06.2012 Innstilling: A. 1. Lensvik Restaurant Narci gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. B. 1. For skjenking etter pkt. B 1 og 2 godkjennes som skjenkelokale serveringsstedets innvendige lokaler. 2. Veranda og plen på sydsiden, med avgrensing og sikring, godkjennes som skjenkested. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. C. Tove Iversen Narci godkjennes som styrer (etter punktene A, B og C) og Mehmet Kar godkjennes som stedfortreder (etter pkt. B og C). D. Skjenkebevillingen gjelder fram til 30.06.2016. Vedlegg: (ikke trykket) 1. Søknad datert 04.06.12. 2. Uttalelse datert 07.06.12 fra politiet. 3. Uttalelse datert 11.06.12 fra kommuneleder. Saksopplysninger: Alkoholloven av 02.06.89 og Sosialdepartementets forskrifter av 11.12.97. Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. lovens 1-6. Virksomheten søker om fornyelse av nåværende skjenkebevilling fra starten av ny bevillingsperiode 01.07.12 med sannsynlig opphør etter sommersesongen i år. Gjeldende bevilling er som følger; kommunestyrets vedtak i sak 26/11: A. 1. I henhold til Serveringslovens 3 gis Lensvik Restaurant v/tove Iversen Narci serveringsbevilling. 2. Som serveringslokale godkjennes serveringsstedets innvendige lokaler, samt veranda og plen på sydsiden mot sjøen. Utvendig område skal avgrenses og sikres. 3. Serveringstiden for den utvendige lokalitet: I samsvar med Retningslinjer for salgs- og skjenkebevilling i Agdenes. Side 36 av 53

Sak 50/12 B. 1. Lensvik Restaurant v/tove Iversen Narci gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. C. 1. For skjenking etter pkt. B 1 og 2 godkjennes som skjenkelokale serveringsstedets innvendige lokaler. 2. Veranda og plen på sydsiden, med avgrensing og sikring, godkjennes som skjenkested. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. D. Tove Iversen Narci godkjennes som styrer (etter punktene A, B og C) og Mehmet Kar godkjennes som stedfortreder (etter pkt. B og C). E. Skjenkebevillingen gjelder fram til 30.06.12. Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet, jfr. 1-7 i Alkoholloven. - Sosialtjenesten skal uttale seg om bevillingssøknaden ut fra et sosialt og helsemessig perspektiv. - Politiet skal uttale seg om politimessige forhold ved skjenkestedet, og vurdere de ansvarliges vandel jf. 1-7b og 1-7c. Politiet kan da legge vekt på de opplysninger de har om de ansvarlige i strafferegisteret, dvs. domfellelser, bøter, påtaleunnlatelser osv. Politiets uttalelse skal også omfatte brudd på skatte- avgifts og regnskapslovgivningen i de tilfellene de sitter med slike opplysninger. Uttalelse fra sosialtjenesten og politiet er mottatt uten anmerkninger. Skjenketid/fortæringstid: Det vises til Forskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgsog skjenkebevillinger i Agdenes kommune: FORSKRIFT OM SALGS-, SKJENKE- OG ÅPNINGSTIDER I AGDENES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret i møte 24.06.2009 - sak nr. 33/09) Ikrafttredelse samme dato. Fastsatt med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk med endringer, sist endret 16.02.2007 og lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet 15 med endringer, sist endret 01.01.08. Denne forskrift erstatter tidligere vedtak om salgs-, skjenke- og åpningstider. 1. SALGSTID FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK UNDER 4,8 VOLUMPROSENT ALKOHOL Salg og utlevering av alkoholholdig drikk under 4,8 volumprosent alkohol kan skje fra kl. 08.00, alle dager hvor salg er tillatt. Salg og utlevering kan skje fram til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager, med unntak av dagen før Kristi himmelfartsdag hvor salg kan skje fram til kl. 20.00. 2. SKJENKETIDER 2.1. Skjenkestart 2.1.1 Skjenketider for øl, rusbrus og vin er fra kl. 08.00, med unntak av søn- og helligdager hvor skjenketiden er fra kl. 12.00. 2.1.2 Skjenketiden for brennevin er fra kl. 13.00. 2.2. Skjenkeslutt 2.2.1 Alminnelig skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin er til kl. 01.00 2.2.2 Natt til lørdag og søndag, samt dager før høytidsdager og helligdager er kl. 02.00. Side 37 av 53

Sak 50/12 2.2.3 Alminnelig skjenketid ved uteservering er tillatt fram til kl. 01.00, dog med den begrensing at all musikk og underholdning er avsluttet kl. 22.00. Det kan gis dispensasjon for en enkelt anledning. 2.2.4 Uteservering natt til lørdag og søndag, samt dager før høytidsdager og helligdager er kl. 02.00 2.2.5 Utvidet skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin kan for enkelte anledninger, både for innvendig og utvendig lokalitet, gis fram til kl. 03.00. 2.3. Fortæringstid: Konsum av utskjenket alkohol skal opphøre senest en halv time etter utløpet av skjenketiden. 3. ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER UTEN SKJENKEBEVILLING Serveringssteder uten skjenkebevilling kan holde åpent hele døgnet. Bevillingsavgift: For skjenkebevilling skal det betales en årlig bevillingsavgift som tilfaller kommunen, jfr. 7-1, og avgiften beregnes i forhold til omsatt mengde av de ulike grupper alkohol. Kommunestyret vedtok den 17.03.98 å delegere til rådmannen myndighet fra og med 1999 til å fastsette bevillingsavgifter for skjenkebevilling med hjemmel i Alkohollovens 7-1 jfr. kapittel 6 i forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Internkontroll: Alkoholforskriftens kapittel 8 - Internkontroll - sier at innehaver av skjenkebevilling skal føre internkontroll dvs. systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med den virksomheten som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, og dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndighetene. Vurdering: Under henvisning til det som framgår under innstilling og saksopplysninger, tilrår saksbehandler at bevillingen blir fornyet som omsøkt. Side 38 av 53

Sak 51/12 KOMMUNAL HEDERSPRIS - "ÅRETS NAVN" Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 076 Arkivsaksnr.: 12/431 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/12 Kommunestyret 27.06.2012 Innstilling: Det opprettes en ny kommunal hederspris Årets navn. Prisen erstatter kulturprisen og næringsprisen. Framlagte forslag til statutter vedtas. Vedlegg: Forslag til statutter for hedersprisen Årets navn. Saksopplysninger: Saken fremmes med bakgrunn i ønske fra formannskapet om ny pris (protokollert i møte den 17. april 2012), som erstatter kulturpris og næringspris. Vurdering: Ingen. Side 39 av 53

Sak 52/12 KONTROLLUTVALGET - VALG AV NESTLEDER Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr.: 12/341 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/12 Kommunestyret 27.06.2012 Innstilling: Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Ved valg av kontrollutvalg (for perioden 2011-2015) i k-sak 40/11 den 26.10.2011 ble Susanne Nilsen valgt som medlem og nestleder i utvalget. I k-sak 35/12 den 16.05.12 ble Astrid Skretting valgt til nytt medlem i utvalget, etter at Nilsen måtte fratre som følge av ansettelsesforhold i kommunen. Vurdering: Kommunestyret må velge ny nestleder i kontrollutvalget. Side 40 av 53

Sak 53/12 IKA TRØNDELAG - SØKNAD OM TILSLUTNING Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 057 &85 Arkivsaksnr.: 12/340 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/12 Kommunestyret 27.06.2012 Innstilling: Agdenes kommune søker IKA Trøndelag om tilslutning til det interkommunale arkivsamarbeidet i Trøndelagsfylkene. Vedlegg: 1. Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS. Saksopplysninger: Arkivloven med forskrifter legger strenge føringer for kommunens plikter i forhold til arkivering. Det stilles store krav til lokaler, systematikk, dokumentasjon og kompetanse. Dette gjelder ikke bare papirarkiv, men også elektroniske arkiv. Oppgavene er omfattende, og det skal mye til for at små og mellomstore kommuner kan skaffe seg tilstrekkelig kompetanse for å ivareta kravene. Dette har allerede 40 kommuner i Midt-Norge skjønt, og etablert interkommunalt arkivsasmarbeid. Fra IKA Trøndelag har en mottatt følgende innspill til ett saksframlegg for å ta stilling til om Agdenes skal søke medlemsskap i samarbeidet: Side 41 av 53

Sak 53/12 Vurdering: Rådmannen er av den oppfatning at kommunen bør søke om medlemskap fordi det ikke er mulig for kommunen innenfor tilgjengelige rammer, å bygge tilstrekkelig kompetanse/kapasitet på egen hånd for å ivareta alle krav. Side 42 av 53