Handlingsprogram 2016-2019 Økonomiplan 2016-2019 m/årsbudsjett 2016 Formannskapets innstilling til kommunestyret 16.12.2015 Utlagt til alminnelig ettersyn 15.11.2015-15.12.2015
Hol kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/03076-7 Arkivkode. 151 Saksbehandler Trond B. Augunset Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 05.11.2015 3/15 2 Formannskapet 12.11.2015 15/15 Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag 28.10.2015. 2. Statsbudsjettet 2016 Informasjon fra Fylkesmannen i Buskerud 3. Budsjett 2016 Hallingdal barnevernteneste 4. Skatteoppkreveren i Hallingdal Budsjett 2016 5. Hol kirkelige fellesråd Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 6. Hol kirkelige fellesråd Budsjett 2016 7. 2015-08-31 Referat Styringsgruppe IKT sak 6 Budsjett 8. IKT-budsjett 2006-2020 Saksopplysninger: Handlingsprogrammet er hjemlet i plan- og bygningslovens 11-1, utgjør den kortsiktige delen av kommuneplanen, og viser et samordnet program for kommunen sin virksomhet de nærmeste årene framover. I følge kommunelovens 44 og 45 skal kommunestyret, på grunnlag av innstilling fra formannskapet, en gang i året, vedta en rullerende økonomiplan og et budsjett for det kommende kalenderår (årsbudsjett). Økonomiplanen strekker seg over 4 år og første år i planperioden er kommunens årsbudsjett. Økonomiplanen legges til grunn ved budsjettarbeidet i kommunen og øvrig planleggingsvirksomhet. Økonomisk planlegging skal samordnes med annen planleggingsvirksomhet og handlingsprogrammet slik at vedtak som fattes i kommunen er vurdert økonomisk sett i sammenheng med kommunens vedtatte prioriteringer og totaløkonomi. De prioriteringer som ligger til grunn i handlingsprogrammet og økonomiplanen kan ikke fravikes i andre underordnede planer uten at konsekvensene er vurdert i forhold til føringer i disse dokumentene. 1
I handlingsprogrammet skilles det mellom 4 perspektiver; samfunn-, tjeneste-, medarbeiderog økonomiperspektiv. Økonomiplanen med obligatoriske oversikter 2016-2019 følger som eget avsnitt etter økonomiperspektivet. Endringer i gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, mindre avløpsanlegg og eiendomsoppgaver samt oversikt over endringer i gebyr og betalingssatser følger som vedlegg. Kommunestyret vedtar økonomiplan 2016-2019 m/årsbudsjett 2016 ut fra de obligatoriske budsjettskjemaene 1A og 2A og økonomiske oversikter for drift og for investering, Budsjettskjema 1B og 2B er spesifikasjoner hvor vedtaket går på de enkelte sektorer/etater sine netto driftsrammer og på totalrammen for alle investeringsprosjekter. Økonomiplanen presenteres i faste 2016-kroner. Forhold til overordnet plan: Kommuneplan 2010-2022 Samfunnsdelen, vedtatt i kommunestyret 26. august 2010, bygger sine visjoner, hovedmål og strategier på en sunn økonomisk utvikling målt gjennom netto driftsresultat som over tid skal være positivt og over 3 % av brutto driftsinntekter. (Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har foreslått å endre hovedformålet fra 3 % til 1,75 % og dette er lagt til grunn i rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019). Vurdering: Statsbudsjett 2015 ga Hol kommune en budsjettmessig økning i frie inntekter på 8,3 mill. kr, dvs. en nominell vekst på 3,6 % fra 2015. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet (4,3 %) og gjennomsnittet i Buskerud (4,7 %). Kostnadsveksten er beregnet til 2,7 % (kommunal deflator) og den reelle veksten for Hol kommune blir 0,9 %. Veksten er beregnet ut fra Revidert nasjonalbudsjett 2015 (RNB 2015). Anslaget på frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i 2016 for Hol er på 242,4 mill. kr. I anslaget på frie inntekter er skatteinntektene vurdert til 155,4 mill. kr. Skatteinntektene pr. innbygger utgjør 124 % av landsgjennomsnittet og innebærer en inntektsutjevning på 19,7 mill. kr. Rammetilskuddet eksklusiv inntektsutjevningen blir således 87,0 mill. kr. Den lokale skatteinngangen har vært betydelig lavere. Med et snitt på 142 mill. kr i perioden 2012-2014 og forventninger om 146 mill. kr i 2015 synes en økning til 155,4 mill. kr i 2016 svært høy. Det er også signaler om at naturressursskatten, som er en del av skatteinntektene, skal reduseres. I rådmannens forslag 2016-2019 legges skatteanslaget årlig på 150 mill. kr og rammetilskuddet på 88 mill. kr som til sammen gir frie inntektene på 238 mill. kr, dvs. 4,4 mill. kr lavere enn signalene fra statsbudsjettforslaget. Hol kommune har et fortrinn med sine kraftverk og kraftrettigheter. Inntektene fra energisektoren har gjort Hol til en kommune med høyt velferdsnivå og et solid økonomisk fundament. Kommunen har fortsatt gode inntekter, men lave energipriser har redusert inntektene fra kraftrettighetene og egenproduksjonen budsjettmessig fra 50 mill. kr i 2015 til 35 mill. kr i 2016. I 2017 anslås energiinntekten til 33,5 mill. kr og 33,0 mill. kr i årene 2018 og 2019. 2
Hol kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk fra 1976. Kommunestyret har vedtatt å utvide eiendomsskatten på boliger, hytter og næring fra 1/1-2016. Det er tatt høyde for en merinntekt på årlig 30 mill. kr i økonomiplanperioden 2016-2019, men endelig beløp vil først kunne beregnes når kommunestyret har gjort sine endelige vedtak i desember 2015. Hol kommune er i gang med en kostnadstilpassingsprosess. Det er lagt politiske føringer for en omstillingspakke over 4 år finansiert fra deler av den nye eiendomsskatten. Formålet er å nedbemanne over tid uten å måtte gå til oppsigelser. Hol kommune hadde i 2014 en arbeidskapital (økonomisk handlingsrom) på 158,3 mill. kr. Målt i forhold til driftsinntektene utgjorde arbeidskapitalen på landsbasis 13 pst., Buskerud hadde nær 9 pst. og Hol kommune hadde 33 pst. I løpet av 2015 og økonomiplanperioden 2016-2019 vil arbeidskapitalen nivåmessig reduseres med om lag 4 mill. kr slik rådmannens forslag er bygget opp. Hol kommune har hatt et solid disposisjonsfond, men etter flere år med høy aktivitet og store investeringer, er fondet tømt og må ved hjelp av den nye eiendomsskatten bygges opp igjen til et forsvarlig nivå. I rådmannens økonomiplanforslag er det skapt rom for en fondsavsetning på 2,4 mill. kr i perioden 2017-2019. Dette vil kunne variere med årene alt etter hvordan omstillingspakken slår til. Et forsvarlig nivå på disposisjonsfondet vurderes til 10 % av driftsinntektene noe som betyr en størrelsesorden på 50 mill. kr i forhold til rådmannens økonomiplanforslag. Hol kommune har opparbeidet en høy lånegjeld. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for alle landets kommuner var på 74,0 % i 2014. Buskerud lå på 68,2 % og Hol kommune på 62,0 %. Forutsetningene i økonomiplanforslaget 2016-2019 innebærer en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter på ca. 70 %. Høy lånegjeld fører til større følsomhet for rentesvingninger som igjen påvirker det økonomiske handlingsrommet. Sentralbankens styringsrente ligger på et historisk lavt nivå og den markedsmessige lånerenten forventes lav i lang tid framover. For Hol kommune sine lån er det budsjettert med en lånerente på 1,75 % i hele planperioden 2016-2019. Rentenivået vil på sikt øke og dette innebærer en økt belastning på driften. For hvert prosentpoeng renta øker vil kommunen, med sin gjeldssammensetning i planperioden, øke sine årlige renteutgifter i gjennomsnitt med 4,3 mill. kr. Budsjetterte kapitalkostnader ligger på årlig 33 mill. kr. Herav årlige avdrag i størrelsesorden 25 mill. kr. Årlige regulerings- og konsesjonsavgifter på 17 mill. kr benyttes til avdragsdekning. Rådmannens økonomiplanforslag 2016-2019 er balansert med et netto driftsresultat pr. år på henholdsvis 10,7 mill. kr, 7,1 mill. kr, 5,8 mill. kr og 6,0 mill. kr. Målt i forhold til driftsinntektene utgjør dette 2,1 pst., 1,4 pst., 1,2 pst. og 1,2 pst. Budsjettåret 2016 ligger over målsettingen for sunn og bærekraftig økonomi som er på 1,75 pst. Netto driftsresultat 2016 benyttes til finansiering av investeringer på 4,9 mill. kr, avsetninger til selvkostfond på 6,3 mill. kr og 0,5 mill. kr i renteavsetninger til bundne driftsfond. I 2017-2019 er det skapt rom for avsetninger til disposisjonsfondet. Visit Geilo har søkt om en økning i tilskudd for 2016 med 800.000 kr, fra 1,7 mill. kr til 2,5 3
mill. kr. I rådmannens forslag videreføres tilskuddsramma på 1,7 mill. kr. Hol kirkelige fellesråd har søkt om økning i det årlige tilskuddet med 535.000 kr i 2016, 700.000 kr i 2017 og 785.000 kr i 2018 og 2019. I rådmannens forslag er det årlige tilskuddet opprettholdt med 5,6 mill. kr. I tillegg har fellesrådet søkt om tilskudd fra kommunen til et 2- årig kultursamarbeid med 170.000 kr i 2016 og 2017. På investeringssiden er det i rådmannens forslag lagt inn Familiens Hus med 15,5 mill. kr, Tak og ventilasjon Geilohallen med 6,2 mill. kr, Ventilasjonsanlegg Hol renseanlegg med 1,3 mill. kr, tiltak i forbindelse med Hovedplan vann og avløp med 2,0 mill. kr og Sanering vannog avløpsledninger med 2,0 mill. kr. Dette gjelder 2016. Sanering av vann- og avløpsledninger videreføres med 2,0 mill. kr hvert år 2017-2019. Rådmannens innstilling: Saken legges fram til videre behandling i formannskapet. 1. Formannskapet har behandlet saken i møte 12.11.2015 sak 15/15 Behandling Mathias Eide Sataøen fremmet følgende omforent på vegne av H og V: Kultur- og oppvekstetaten: 1. Skurdalen skole og oppvekstsenter legges ned fra 1.8 2016 2. Hovet barnehage opprettholdes i planperioden. 3. Hovet bibliotek opprettholdes i planperioden. Kostnaden dekkes innenfor driftsrammen til biblioteket. 4. Tilskudd til kulturformål reduseres med kr 467 000 i hele planperioden Sentraladministrasjonen: 5. Reduksjon i politiske godtgjørelser: Sats for fastgodtgjørelse til formannskapet reduseres til 6 prosent. Helse og sosialetaten: 6. Reduksjon tiltak lærlinger reduseres kr 415 000 7. Ikke-lovpålagte oppgaver reduseres med kr 200 000 Teknisk etat: 8. Park og grønt reduseres med kr 200 000 fra og med 2016. 9. Rammen til teknisk etat reduseres med kr 550 000 fra og med 2017. 10. Hol kommunes leieavtaler på kjøretøy gjennomgås for å redusere kostnadene. 11. Rådmannen gis fullmakt til å justere rammene til etatene i tråd med prioriteringene nevnt over. Hanne Haatuft (H)fremmet følgende forslag: Teknisk etat: 1. Omorganisering av personell brann og feiing. Innsparing kr. 140 000,- 2. Merinntekt utleie av Geilo Sjukestue kr. 50 000,- Petter Braaten (H)fremmet følgende forslag: Åpningstiden i barnehagene reduseres med en time. Innsparing kr. 1 400 000,- 4
Hallvard Lilleslett (Sp)fremmet følgende forslag: Skurdalen Skole opprettholdes i 2016-2017 for en nærmere vurdering i løpet av 2016. Dette finansieres som følger: Reduksjon i vedlikehold av vei kr. 500 000,- for 2016. Reduksjon i vedlikehold bygg kr. 850 000,- for 2016. Reduksjon i vedlikehold park og grønt, kr. 200 000,- for 2016. Mari Fjørtoft Bjørnstad (AP)fremmet på vegne av Ap, Sp, V følgende forslag: Handlingsplan: 1. Rådmannen informerer Formannskapet om effekten av de ulike innsparingstiltakene hver annen måned i omstillingsperioden. 2. Konsekvensene av hytteutbyggingen skal analyseres i 2016, der en legger vekt på bærekraft i forhold til bruk av natur, infrastruktur, levekår for fastboende og økonomi. En slik analyse vil danne grunnlag for diskusjon om veien videre i samråd med de som bor i kommunen. 3. Eiendomsavdelingen skal evalueres for å se om målene med å opprette avdelingen er nådd. 4. Investeringen Familiens hus utsettes til 2017 for bedre å kunne få oversikt over behov og muligheten. Side 4, under «Det skal være positiv befolkningsutvikling i Hol kommune», nytt kulepunkt: 5. Jobbe aktivt for å øke innbyggertallet i kommunen. Alle kontaktledd i kommunen skal til enhver tid være oppdatert på mulighetene for bosetting og arbeid i hele kommunen. Måles i utvikling på antall barn per kull (0-18 år). Side 5, under «Det skal være attraktivt å bo i Hol kommune», nye kulepunkt: 6. Legge til rette for at folk kan bo i hele kommunen, i den bygda de ønsker. 7. Jobbe aktivt for å synliggjøring av tilbud i og verdiene ved å bo i Hol kommune. Side 7, under «Hol kommune skal ha et stimulerende og utviklende oppvekst og læringsmiljø», nye kulepunkt: 8. Jobbe aktivt for å snu nedgangen i elevtall 9. Opprettholde dagens barnehage- og skolestruktur for å stimulere til vekst i hele kommunen. Side 13, nederste avsnitt om nasjonal kartlegging og «Hva skal måles» tabell på side 14: 10. Nasjonale prøver i 5., 8. og 9. trinn brukes for å måle faglig utvikling per klassetrinn i tillegg til sammenligning med tidligere snitt for tilsvarende årstrinn i Hol kommune og landsgjennomsnitt. Hanne Haatuft fremmet følgende forslag: Handlingsprogrammet s. 12: Tjenestebeskrivelsene avklarer forventningsnivå for både kommunen som tjenesteyter og bruker som tjenestemottaker innenfor de til enhver tid økonomiske rammer. 5
Ordfører Petter Rukke fremmet følgende forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019 m/årsbudsjett 2016 med følgende spesifiseringer: 1. Skatt på inntekt og formue lignes ut i samsvar med de maksimalsatser Stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Eiendomsskattelova 3 a) og 4 å skrive ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra 1.1.2016. Verker og bruk samt annen næringseiendom lignes ut med 7. Boliger, fritidsboliger, hytter og annen fast eiendom lignes ut med x. 3. Gebyr og betalingssatser vedtas slik de framgår i handlingsprogrammets vedlegg. 4. Utbytte fra Ustekveikja Energi AS forventes med 3,0 mill. kr pr. år 2016-2019, jf. eierskapsmeldingen. 5. Årlig driftstilskudd til Hol kyrkjelege fellesråd opprettholdes på 2015 nivå med 5.600.000 kr. Tjenesteyting med 335.000 kr er inkludert i tilskuddet. 6. Årlig tilskudd Geilo Lufthavn, Dagali opprettholdes på 2015 nivå med 300.000 kr. 7. Årlig tilskudd til Visit Geilo opprettholdes på 2015 nivå med 1.700.000 kr. 8. Hol kommune gir Kleivi Næringspark tilskudd på inntil 1.041.000 kr i 2016, 1.042.000 kr i 2017, 1.046.000 kr i 2018 og 1.033.000 i 2019. Det forutsettes at Ål kommune bevilger tilsvarende beløp. 9. Årlig næringstilskudd 1.000.000 kr finansieres fra kraftfondet. 10. Omstillingspakken gjennomføres i tråd med vedtatt prosjektplan 11. Lån til investeringsformål budsjetteres med en ramme på inntil 23.370.000 kr i 2016, 2.500.000 kr i 2017, 2.500.000 kr i 2018 og 2.000.000 kr i 2019. Jf. budsjettskjema 2 A. Kleivi Næringspark er inkludert med 500.000 kr i hvert av årene 2016-2018. Alle investeringslån er serielån uten avdragsfri periode. Avdragstid på lån vedr. vannog avløpssektoren er i henhold til levetid, dvs. 20 år på anlegg og 40 år på ledningsnett. Øvrige investeringslån har maksimal avdragstid på 25 år. 12. Årlige ramme til startlån for 2016-2019 er på inntil 6,5 mill. kr. 13. Rådmannen delegeres myndighet til å foreta budsjettjusteringer innenfor vedtatt investerings- og finansieringsramme. Prosjekt- og kostnadsavvik rapporteres i tertialrapportene. 14. Rådmannen delegeres myndighet til å balansere økonomiplanen 2016-2019 i tråd med de politisk vedtatte endringsforslag. 15. Overføring av ubrukte investeringsmidler fra 2015 til 2016 kommer i tillegg til investeringsbudsjett for 2016, se sak xx/16. Votering Ordføreren forslag: Første avsnitt ble enstemmig vedtatt. Ordførerens forslag pkt. 1 9 og 11 14 ble enstemmig vedtatt. Ordførerens forslag pkt. 10 ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer (2 H). Omforent forslag fra Høyre og Venstre: Forslag 1 fra Høyre og Venstre ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer (1 Ap, 1 Sp). Forslag 2 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt. 6
Forslag 3 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt. Forslag 4 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt. Forslag 5 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt. Forslag 6 fra Høyre og Venstre ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. (2 H) Forslag 7 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt. Forslag 8 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt. Forslag 9 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt. Forslag 10 fra Høyre og venstre ble enstemmig vedtatt. Forslag 11 fra Høyre og Venstre ble enstemmig vedtatt. Forslag fra Hanne Haatuft (H): Forslag 1 fra Hanne Haatuft ble vedtatt med 6 mot 1 stemme (V). Forslag 2 fra Hanne Haatuft ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer (V, SP) Petter Braaten (H): Forslag fra Petter Braaten falt med 5 mot 2 stemmer (2 H) Forslag fra Hallvard Lilleslett (Sp) falt med 5 mot 2 stemmer (Ap og SP). Hallvard Lilleslett trakk sitt forslag til finansiering. Forslag fra Mari Fjørtoft Bjørnstad: Forslag 1 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt. Forslag 2 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt. Forslag 3 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt. Forslag 4 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer (1 V, 1 Sp). Forslag 5 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt. Forslag 6 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt. Forslag 7 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt. Forslag 8 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt. Forslag 9 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad falt med 5 mot 2 stemmer. (1 V, 1 Sp) Forslag 10 fra Mari Fjørtoft Bjørnstad ble enstemmig vedtatt. Forslag fra Hanne Haatuft til endring av tekst i handlingsplanen ble enstemmig vedtatt. Det ble stemt punktvis over handlings- og økonomiplanen 2016 2019 samt årsbudsjett for 2016. Handlings- og økonomiplan 2016 2019 ble enstemmig vedtatt. Årsbudsjett for 2016 ble enstemmig vedtatt. 7
Vedtak Innstilling til kommunestyret: Kommunestyret vedtar Handlingsprogram og økonomiplan 2016-2019 m/årsbudsjett 2016 datert 28.10.2015 med følgende spesifiseringer: 1. Skatt på inntekt og formue lignes ut i samsvar med de maksimalsatser Stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Eiendomsskattelova 2, 3 a) og 4 å skrive ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen fra 1.1.2016. Verker og bruk samt annen næringseiendom lignes ut med 7. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 12 differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for øvrig faste eiendommer lignes ut med x. 3. Gebyr og betalingssatser vedtas slik de framgår i handlingsprogrammets og økonomiplanens vedlegg. 4. Utbytte fra Ustekveikja Energi AS forventes med 3,0 mill. kr pr. år 2016-2019, jf. eierskapsmeldingen. 5. Årlig driftstilskudd til Hol kyrkjelege fellesråd opprettholdes på 2015 nivå med 5.600.000 kr. Tjenesteyting med 335.000 kr er inkludert i tilskuddet. 6. Årlig tilskudd Geilo Lufthavn, Dagali opprettholdes på 2015 nivå med 300.000 kr. 7. Årlig tilskudd til Visit Geilo opprettholdes på 2015 nivå med 1.700.000 kr. 8. Hol kommune gir Kleivi Næringspark tilskudd på inntil 1.041.000 kr i 2016, 1.042.000 kr i 2017, 1.046.000 kr i 2018 og 1.033.000 i 2019. Det forutsettes at Ål kommune bevilger tilsvarende beløp. 9. Årlig næringstilskudd 1.000.000 kr finansieres fra kraftfondet. 10. Omstillingspakken gjennomføres i tråd med vedtatt prosjektplan 11. Lån til investeringsformål budsjetteres med en ramme på inntil 23.370.000 kr i 2016, 2.500.000 kr i 2017, 2.500.000 kr i 2018 og 2.000.000 kr i 2019. Jf. budsjettskjema 2 A. Kleivi Næringspark er inkludert med 500.000 kr i hvert av årene 2016-2018. Alle investeringslån er serielån uten avdragsfri periode. Avdragstid på lån vedr. vannog avløpssektoren er i henhold til levetid, dvs. 20 år på anlegg og 40 år på ledningsnett. Øvrige investeringslån har maksimal avdragstid på 25 år. 12. Årlige ramme til startlån for 2016-2019 er på inntil 6,5 mill. kr. 13. Rådmannen delegeres myndighet til å foreta budsjettjusteringer innenfor vedtatt investerings- og finansieringsramme. Prosjekt- og kostnadsavvik rapporteres i tertialrapportene. 14. Rådmannen delegeres myndighet til å balansere økonomiplanen 2016-2019 i tråd med de politisk vedtatte endringsforslag. 15. Overføring av ubrukte investeringsmidler fra 2015 til 2016 kommer i tillegg til investeringsbudsjett for 2016, se egen kommunestyresak. 16. Skurdalen skole og oppvekstsenter legges ned fra 1.8 2016 17. Hovet barnehage opprettholdes i planperioden. 18. Hovet bibliotek opprettholdes i planperioden. Kostnaden dekkes innenfor driftsrammen til biblioteket. 19. Tilskudd til kulturformål reduseres med kr 467 000 pr. år i hele planperioden 20. Sats for fastgodtgjørelse til formannskapet reduseres til 6 prosent av ordførerens godtgjørelse. 21. Reduksjon tiltak lærlinger i helse- og sosialetaten reduseres med kr 415 000 22. Ikke-lovpålagte oppgaver i helse og sosialetaten reduseres med kr 200 000 8
23. Vedlikehold av park og grøntanlegg reduseres med kr 200 000 fra og med 2016. 24. Rammen til teknisk etat reduseres med kr 550 000 fra og med 2017. 25. Hol kommunes leieavtaler på kjøretøy gjennomgås for å redusere kostnadene. 26. Rådmannen gis fullmakt til å justere rammene til etatene i tråd med prioriteringene nevnt over. 27. Det foretas en omorganisering av personell innen brann og feiing. Innsparing kr. 140 000,- 28. Rådmannen informerer Formannskapet om effekten av de ulike innsparingstiltakene hver annen måned i omstillingsperioden. 29. Konsekvensene av hytteutbyggingen skal analyseres i 2016, der en legger vekt på bærekraft i forhold til bruk av natur, infrastruktur, levekår for fastboende og økonomi. En slik analyse vil danne grunnlag for diskusjon om veien videre i samråd med de som bor i kommunen. 30. Eiendomsavdelingen skal evalueres for å se om målene med å opprette avdelingen er nådd. 31. Investeringen Familiens hus utsettes til 2017 for bedre å kunne få oversikt over behov og muligheten. 32. Jobbe aktivt for å øke innbyggertallet i kommunen. Alle kontaktledd i kommunen skal til enhver tid være oppdatert på mulighetene for bosetting og arbeid i hele kommunen. Måles i utvikling på antall barn per kull (0-18 år). 33. Legge til rette for at folk kan bo i hele kommunen, i den bygda de ønsker. 34. Jobbe aktivt for å synliggjøring av tilbud i og verdiene ved å bo i Hol kommune. 35. Jobbe aktivt for å snu nedgangen i elevtall 36. Nasjonale prøver i 5., 8. og 9. trinn brukes for å måle faglig utvikling per klassetrinn i tillegg til sammenligning med tidligere snitt for tilsvarende årstrinn i Hol kommune og landsgjennomsnitt. 37. Handlingsprogrammet s. 12 endres: Tjenestebeskrivelsene avklarer forventningsnivå for både kommunen som tjenesteyter og bruker som tjenestemottaker innenfor de til enhver tid økonomiske rammer. RETT UTSKRIFT DATO 13.november.2015 9
Handlingsprogram 2016-2019 Økonomiplan 2016-2019 m/årsbudsjett 2016 Rådmannens forslag 28.10.2015
INNHOLDSFORTEGNELSE KOMMUNEPLAN 2010-2022 1 SAMFUNNSPERSPEKTIVET 4 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 18 ØKONOMIPERSPEKTIVET 22 26 VEDLEGG 36 1. Endringer i gebyrsatser for byggesaker, plansaker, delesaker og mindre avløpsanlegg 37 2. Oversikt over gebyr og betalingssatser 38
KOMMUNEPLAN 2010-2022 Kommunen sine hovedoppgaver: 1. Produsere velferdsgoder/tjenester 2. Legge til rette for utvikling av lokalsamfunnet 3. Forvaltning og myndighetsutøving 4. Være en demokratisk arena Gjennom kommuneplanlegging legger en til rette for en ønsket samfunnsutvikling og god tjenesteproduksjon. Hvor vi skal bo, arbeide, handle og bruke fritiden. Hvor veier og sykkelstier skal bygges. Legge til rette for næringsutvikling, samtidig som vi tar vare på naturmangfold og kulturmiljø. Planlegging etter plan- og bygningsloven er, ved siden av arbeidet med handlingsprogram og økonomiplan, et av de viktigste virkemidlene kommunen har for å bestemme hvordan lokalsamfunnene skal se ut i framtiden. Kommuneplanen består av kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsprogram. Tidsperspektivet for samfunnsdelen og arealdelen er 12 år, for handlingsprogrammet 4 år. Samfunnsdelen er retningsgivende for det politiske og administrative arbeidet i kommunen i planperioden. Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2022 Kommuneplanens samfunnsdel viser visjoner og mål for kommunen både som samfunn, myndighet, tjenesteyter og som demokratisk arena. Den viser trender og konsekvenser av alternative utviklingsveier, peker på behov innen de forskjellige samfunnsområder og hvordan behovene kan dekkes. Kommuneplanens samfunnsdel skisserer strategier og legger grunnlaget for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Kommuneplanens samfunnsdel har pekt på følgende områder som kommunen skal ha hovedfokus på: Befolkningsutvikling Arbeidsplasser og næringsliv Boligområder og tettstedsutvikling Hytteutvikling Geilo som turistdestinasjon og bygdesentrum Nasjonalparkkommune og nasjonalparklandsby Skole og oppvekst Kultur, idrett og friluftsliv Helse og omsorg Landbruk Arealbruk 1
Samferdsel og kommunikasjon Energi og klima Samfunnssikkerhet og beredskap Det er spesielt viktig å etablere en nær sammenheng mellom kommuneplanen, økonomiplanen og årsbudsjettet. Tilsvarende må det være en nær sammenheng mellom langsiktige mål i kommuneplanen og de mer handlingsrettede målene i handlingsprogrammet og økonomiplanen. Kommunal planstrategi Arealdel Plandel Samfunnsdel Bestemmelser Handlingsprogram Tjenestebeskrivelser Årsregnskap Årsmelding Kortversjon Tjenestebeskrivelser Samfunnsdelen Visjon Handlingsprogram og økonomiplan Strategi Årsbudsjett Praksis Årsregnskap Årsmelding Resultat Rullering Rullering Læring Det store kretsløpet (4 år) Det lille kretsløpet (1 år) Handlingsprogrammet 2016-2019 er bygd opp med kobling mellom satsingsområdene som er vedtatt i kommuneplanen for 2010-2022, vedtatt Handlingsprogram for 2015-2018, vedtak i kommunestyret på bakgrunn av strategikonferansen i 2015 og andre nasjonale og regionale føringer. I handlingsprogrammet skilles det mellom 4 perspektiver: Samfunnsperspektivet som tar for seg planlagt utvikling i kommunen de neste årene. 2
Tjenesteperspektivet som beskriver strategiene for de løpende oppgaver kommunen utfører overfor kommunens innbyggere og besøkende. Medarbeiderperspektivet som bygger på en grunnleggende tanke om at de ansatte er kommunens viktigste ressurs. Økonomiperspektivet som tar for seg de økonomiske rammebetingelsene Hol kommune må forholde seg til i økonomiplanperioden. Hol kommune har en eierskapsmelding som viser hvordan styringen er i forskjellige mulige selskapsformer en kommune kan velge. Meldingen viser de selskaper kommunen eier eller er deleier i samt hvilke motiver kommunen har for å delta i selskapet. Strategiene for kommunens eierskap beskrives i eierskapsmeldingen. Den revideres av kommunestyret etter en fastsatt plan (årshjul). Interkommunalt samarbeid går lenger enn kun å være deleiere med kommuner i ulike selskaper. Andre interkommunale samarbeidsfora er f.eks.: Regionrådet for Hallingdal, Skatteoppkreveren i Hallingdal, Felles barnevern i Hallingdal, Felles legevakt og nattlegevakt, Miljørettet helsevern i Hallingdal, Pedagogisk, Psykologisk Tjeneste (PPT) for Hol og Ål, Hallingdal etablerersenter, Hallingdal museum, IKT Hallingdal. Strategiene for samarbeidet utarbeides av det enkelte samarbeid og innen de økonomiske rammene kommunene bevilger. Strategisk plan for Hallingdal 2013 2016 ble vedtatt høsten 2012. Dokumentet gir føringer for utvikling av regionen og kommunene. Hovedmålet er at Hallingdal skal være en region med økende verdiskaping og vekst både i innbyggertall og i tallet på arbeidsplasser. 3
SAMFUNNSPERSPEKTIVET Samfunnsperspektivet bygger på en forståelse av kommunen som en sentral aktør i forhold til å utvikle kommunen i den retning innbyggerne ønsker. Det skal legges til grunn for forvaltning, tjenesteproduksjon, strategisk planlegging og næringsutvikling. Følgende samfunnsperspektiver legges til grunn for utvikling av lokalsamfunnet: Bærekraftig utvikling Et inkluderende samfunn Folkehelse Beredskap Universell utforming En desentralisert kommune Arbeid for alle Det skal være en positiv befolkningsutvikling i Hol kommune Innbyggertallet i Hol kommune var pr. 01.01.2015, 4471 innbyggere (01.01.2014 var innbyggertallet, 4452 innbyggere). Hol kommune skal i planperioden: Delta i den regionale bolystsatsingen «Hallingdal 2020» som fokuserer på de fire faktorene bokvalitet / bolyst / blilyst, arbeidsmarked, næringsliv og kunnskapsmiljø. Følge opp boplikt i kommunen. Støtte prosjekt som «Framtid i Hol» som jobber for et inkluderende miljø i bygda, har fokus på mottak av innflyttere og å hindre fraflytting. Fortsette å gi startlån til ungdom som ønsker å bosette seg i kommunen. Kulturformidling og arrangement skal brukes som virkemiddel for å skape attraksjonskraft. Gi barnehagetilbud til alle som ønsker det. Fokusere på tilbud til barn og unge. Bosette flere flyktninger enn tidligere. Forutsatt at boligsituasjonen løses, er det rom for å bosette 32-40 flykninger i den neste 4 års perioden. Hol kommune skal ha varierte, attraktive og trygge arbeidsplasser Hol kommune skal: Sikre gode rammebetingelser for eksisterende næring samt stimulere til nyskaping og nyetableringer. Gjennomføre frokostmøter med næringen en gang i måneden for å drøfte næringspolitikk. Det er ordføreren som arrangerer. 4
Som medeier i Kleivi Næringspark yte betydelige ressurser til investering i nødvendig infrastruktur, og samarbeide nært med Ål kommune i forhold til nyetableringer på området. Avsette inntil 1 mill. kroner årlig i direkte støtte til næringslivet gjennom det kommunale næringsfondet for å satse på nyetableringer, og på tiltak som medvirker til å sikre og opprettholde arbeidsplasser i eksisterende virksomheter. Ferdigstille detaljreguleringsplan for næringsareal på Vøllo (I3), og følge opp med tilrettelegging for industri i området. Arbeide for å skaffe relevante aktører til en «mininæringshage» på Reiselivssenteret. Følge opp prinsippsak om «varme og kalde senger» som gir føringer for fremtidig arealpolitikk. Kommunen skal også følge opp bruken av seksjonerte næringseiendommer for å sikre at disse er i tråd med formålet i reguleringsplanen. Implementere handlingsplan for næringsutvikling. Denne skal rulleres årlig med kommunens handlingsprogram. Opprettholde det nære samarbeidet med Hallingdal etablerersenter som tilby etablererkurs og gir faglig veiledning til nyetablerere og andre. Det skal være attraktivt å bo i Hol kommune Hol kommune skal: Legge til rette for større mangfold i boligtilbud, f.eks. rekkehus og leilighetsbygg ved å sette krav i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Utrede boligsituasjonen i kommunen i forbindelse med kommunal planstrategi 2016. Utvikle meningsfulle fritidstilbud til barn og unge. Utvikle tiltak for identitetsutvikling og inkludering i barne- og ungdomsmiljøet. Arbeide med kriminalitetsforebyggende oppgaver. Skape aktivitet gjennom tilrettelagte arenaer med relevant utstyr. Vurdere åpningstider for publikum på kommunale kulturtjenester. Hol skal være en av landets beste hyttekommuner Hol kommune skal: Arrangere årlige møter med hytteeiere. Implementere veikart for samarbeid mellom fritidsboliger og vertskommune. Gjennomføre dialogmøter med hyttevelforeningene. 5
Geilo skal være et sted der både fastboende og turister trives Geilo er både et lokalsamfunn med historiske og kulturelle røtter og et nasjonalt og internasjonalt reisemål for turister. Lokalsamfunnet skal leve med og leve av reiselivsvirksomhet. Hol kommune skal: Skilte fra Geilo sentrum og stasjonsområdet for å lede tilreisende og fastboende i korridorer ut mot sti- og løypenettet. Delta i videreutviklingen av Geilojordet Bistå med kompetanse og utstyr til arrangementer i Geilo sentrum og kommunen for øvrig etter behov og tilgjengelige ressurser. Legge til rette med fortau, gågate med tilhørende gatemøblering, gatebelysning, bedre trafikkavvikling og infrastruktur i Geilo sentrum som sikrer funksjonelle og tilgjengelige parkeringsanlegg lokalisert i nærområdet. Sluttføre arbeidet med gatebruksplanen på Geilo og knutepunktutvikling ved Geilo stasjon. Videreføre arbeidet med vegsystem: (V1) fra vest Reiselivssenteret og videre sørøst med tilkobling til rundkjøring RV7 og Vegsystem (V2) fra Kyrkjevegen og videre internt Fossgårdjordet. Hol kommune skal være en stolt nasjonalparkkommune og Geilo en tydelig nasjonalparklandsby der naturog kulturverdiene bidrar til trivsel, næringsutvikling og godt omdømme Hol kommune skal: Følge opp partnerskapsavtalen med Visit Geilo og dertil hørende handlingsplan, samt støtte og bistå i arbeidet med sertifiseringen for «Merket for Bærekraftig Reisemål». Gjennomføre undervisningsplan med tema lokal kultur/natur/nasjonalpark, deriblant Skarveskolen. Fokusere på nasjonalpark i barnehagene. Igangsette arbeid med ny skjøtselsplan for Fekjo kulturpark. Videreutvikle Reiselivssenteret på Geilo til å yte mer og bedre informasjon om områdets natur- og kulturverdier. Kommunen må søke samarbeid med stiftelser og foreninger for å utvikle rullerende utstillinger. Bidra i og støtte lokalmatsatsingen, som er en del av Bærekraftig Reisemålarbeidet, samt arrangementer som løfter frem lokale produkter og næringsliv Arbeide med analyse og tiltaksliste for næringsutvikling med utgangspunkt i arealene ved Hovet skole. Påse og bidra til at natur- og kulturverdier legger premissene ved utvikling og utbygging av Geilo sentrum og dertil liggende naturområder. 6
Samarbeide med frivillig arbeidskraft for å sikre bedre tilrettelegging og vedlikehold av turstiene i Geilo- området. Utbedring og tydeligere merking av Pilvegen og Pariserløypa ut fra Geilo sentrum. Rundturer med utgangspunkt i de ovennevnte stiene må tilrettelegges og merkes. Samarbeide med Geilojordets venner om skilting og informasjonsstrategier. Videre arbeid med miljøfyrtårnsertifisering av offentlige og private bedrifter i kommunen. Hol kommune skal ha et stimulerende og utviklende oppvekst- og læringsmiljø Hol kommune skal: Til enhver tid ha tilgjengelige og fleksible barnehageplasser for fastboende og sesongarbeidere. Arbeide med omdømmebygging av barnehagetilbudet i kommunen. Arbeide etter de interkommunale planene «Plan mot utestengning og mobbing» og «Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal» Arbeide for at mangfold skal prege barnehagen. Utarbeide samarbeidsavtaler mellom bibliotek og grunnskoler om tiltak for leseferdighet og bruk av bibliotektjenesten. Gjennomføre strategiplan for Den kulturelle skolesekken/ Barnehagesekken. Satse på korps og kor i skolen. Ha økt fokus på kulturarv og kulturaktivitet i barneskole og SFO. Utrede mulige tiltak for utvidet tilbud innen fysisk aktivitet i skolen. Aktivt bruke Ungdomsrådet i Hol og i Hallingdal. Elevtallsutviklingen i kommunen viser en generell nedgang. Skole 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020 2020/2021 Dagali/Sk 17 18 17 21 15 17 Hallingskarvet 75 75 67 73 68 70 Geilo B.U. 218 202 202 181 170 175 barnetrinn Geilo B.U. 160 151 149 149 130 133 Ungd.trinn TOTALT 470 446 435 424 383 395 Tallene er hentet fra skole- og barnehageprogrammet OppAd som importerer opplysninger fra Folkeregisteret. Tallene er pr. 11.09.15. 7
Hol kommune skal utnytte det rike mangfoldet av naturgitte og menneskeskapte kulturuttrykk og kulturminner i kommunen Hol kommune skal: Igangsette arbeidet med kulturminneplan for Hol kommune. Benytte kulturfaglig kompetanse i undervisningsopplegg i skole og barnehage. Gjennomføre arrangement og tilstelninger som gjenspeiler kommunens kulturarv og aktive kulturliv. Skilte og merke sommerstier i forbindelse med tilskuddsordning fra Gjensidigestiftelsen. Rehabilitere og videreutvikle Ustedalsfjorden rundt. Videreutvikle friluftsområdet ved Slåttahølen. Sørge for oppfølging av inngått avtale med entreprenør for preparering av langrennsløyper i Geilo løypeområde, for sesongene 2015/16, 2016/17 og 2017/18. Revidere sti- og løypeplan for Hol kommune. Utrede en alternativ driftsform for Geilo løypeområde i samarbeid med andre aktører. Utarbeide skiltplan for langrennsløyper på Hovsåsen. Utvikle skiltplan og forvaltningsplan for merking og bruk av kulturminner. Følge opp næringsavtaler for 2015-2018, Geilo løypeområde. Inngå utbyggeravtaler med utbyggere/grunneiere ved utvikling av områder for fritidsboliger. Dette for å sikre nyinvesteringer i sti- og løypenettet i kommunen. Arbeide aktivt med spillemiddelfinansiering. Innbyggere og gjester i Hol kommune skal føle trygghet for egen helse og velferd 0 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Figur 1 Framskrivningstall på befolkningsutviklingen i ulike aldersgrupper i Hol kommune (Middel nasjonal vekst) for tidsperioden 2015-2040 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0-66år 67-79 år 80 år og over 8
SSB forventer at folketallet i Hol, med middels nasjonal vekst, vil være omtrent uendret i perioden fram til 2040. Aldersgruppene under 67 år vil avta, mens de over 67 år vil øke, noe som betyr flere hjelpetrengende og færre yrkesaktive. Resultatet av utviklingstrekkene er at behov for boliger, omsorgsplasser og sykehjemsplasser øker. For å møte disse utfordringene i framtiden, må Hol kommune se på ressursbruken innenfor alle helse- og omsorgstjenestene. Det er iverksatt flere tiltak for å møte disse utfordringene, men det er flere områder der Hol kommune fortsatt trenger tid for å utrede behov, omfang og betydning for omsorgstjenestene. Hol kommune skal: Vurdere ressursbruken i pleie og omsorg ved bl.a. å se på institusjonsplasser kontra satsing på økt bruk av omsorgsboliger med heldøgns pleie- og omsorg. Vurdere å samle kompetansen på færre steder. Vurdere strengere praksis ved tildeling av hjemmetjenester. Vurdere å godta lavere bemanning og dermed lavere kvalitet. Vurdere andre måter å arbeide på ved bruk av ny teknologi, IKT, hverdagsrehabilitering og frivillig arbeid. Sette i gang folkehelsetiltak for å skape en friskere befolkning. Bygge eller legge til rette for flere boliger ut fra behov. Bruke de kommunale sengene som etableres på Hallingdal sjukestugu fullt ut. I løpet av høsten 2016 vil 20 senger være klar på Ål, 10 av disse sengene er kommunale og 10 er statlige. Dette tiltaket sikrer videre drift og videre utvikling av Hallingdal Sjukestugu, HSS, samtidig som den gir grunnlag for videre drift av poliklinikken på Ål. Oppgradere helsesenteret ved Geilotun. Samle tjenestene til barn og unge. Tabellen viser hvordan behovet for bemannede omsorgsplasser øker i årene framover om man legger til grunn samme dekningsgrad som i dag. Hol kommune har med bakgrunn i folkehelseutfordringene valgt å sette fokus på følgende innsatsområder: Sunn mat for barn og unge. 9
Fysisk miljø (trafikksikringstiltak og universell utforming) Prosjekt "Aktivitet og folkehelse/aktivitet i skolen". 60 min fysisk aktivitet i skolen hver dag. Folkehelse på «facebook» og sosiale medier. Den lokale folkehelsepolitikken skal forankres i kommuneplaner etter folkehelseloven og plan- og bygningsloven. Det praktiske folkehelsearbeidet initieres og følges opp av kommunens folkehelsegruppe. Den skal samarbeide tverrfaglig om tjenestetilbud rettet mot fastboende og tilreisende. Bruke kulturfeltet i arbeid med inkludering av barn og unge som faller utenfor ordinære aktiviteter og tilbud. Hol kommune skal gjennom langsiktig planlegging ha et aktivt landbruk og en god forvaltning av utmarksressursene i alle bygder Landbruksnæringen er en av bærebjelkene i Hol kommune. Landbruket er en viktig ressurs for sysselsetning og bosetting. I tillegg skaper næringen grunnlag for produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. Reiselivsnæringen og landbruksnæringen er gjensidig avhengige av hverandre. Hol kommune skal: Videreformidle statlige tilskudd til aktive gårdbrukere. Landbruksforvaltningen skal arbeide aktivt slik at de som ønsker å bygge ut tradisjonelt og innenfor tilleggsnæringer i landbruket får støtte igjennom Innovasjon Norge. Sørge for at bruk av miljømidler innenfor skog og jordbruk følger opp vedtatt tiltaksstrategi for SMIL (søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket) og NMSK (nærings- og miljøtiltak i skogbruket). Legge til rette for fortsatt god virkeforsyning til pelletsfabrikken. Hol kommune skal ha en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning Hol kommune skal: Ferdigstille kommunal områdeplan for Vestlia. Denne planen skal tilrettelegge for en større reiselivsutbygging på Geilo med skiheiser/løyper, helårsaktiviteter, hytter, leiligheter, servicebygg og andre fasiliteter. Følge opp 50- års revisjon for Uste/Nesutbyggingen. Utforme revisjonsdokument og fremme krav til NVE om miljørevisjon av vassdragsutbyggingen. Følge opp planarbeidet og sikre Hol kommunes interesser i forbindelse med EU s vanndirektiv. Ivareta kulturarv og kulturminner som vesentlige stedsutviklingselement i arealplanleggingen. 10
Hol kommune skal ha en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur Hol kommune skal: Fortsette arbeidet med Hardangerviddatunnelene som ledd i ny helårsvei over Hardangervidda. I samarbeid med Eidfjord kommune utarbeide felles kommunedelplan for areal til Hardangerviddatunneler. Gjennomføre «Gå og sykle til skolen» kampanje for å redusere foreldrekjøring til skolen. Arbeide for å bli sertifisert som «trafikksikker kommune». Etablere trafikkopplæringsplaner i alle barnehager i kommunen. Utvikle og utbedre den trafikale situasjonen for skole- og idrettsområdet Geilo. Videreføre utvidelse av Hegnaveien med fortau. Regulere flere gang- og sykkelveier i kommunen. Arbeide videre med knutepunktutviklingen på Geilo stasjon. Anlegge offentlig utfartsparkering på Kikut, Geilo. Opprettholde eller forbedre standarden på kommunale veier. Infrastrukturprosjekter som er aktuelle i planperioden 2016-2020: Fortsette arbeid med renovering av vann- og avløpsnettet i Hol kommune. Ferdigstille arbeid på vann- og avløpsnett i Høgehaugfeltet. Oppgradere vannverket i Holet. Utbedre avløpsledning Gullsteinvegen Hjalmevegen. Hol kommune skal være en foregangskommune innen klimaarbeid og bærekraftig energibruk Hol kommune skal: Fortsette å være en foregangskommune innen klimaarbeid og bærekraftig energibruk. Følge opp tiltak i "Energi- og klimaplan for Hol kommune". Utarbeide tiltaksanalyse for de kommunale byggene over 1000 m² som har fått energimerking. Hol kommune skal være et trygt lokalsamfunn for fastboende og gjester Hol kommune skal: Ha årlige ROS (Risiko- Og Sårbarhetsanalyse)- rapporter fra hver sektor. Følge opp vedtatt plan for kommunal kriseledelse. Sikre at kommunens etater er tilstrekkelig dimensjonert for å håndtere større hendelser, og at nødvendig kompetanse ivaretas. Følge opp aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og for jord- og flomskred. 11
TJENESTESPERSPEKTIVET Med tjenesteperspektivet menes de løpende oppgaver kommunen utfører overfor kommunens innbyggere og besøkende. Produksjon av velferdsgoder/tjenester er en av hovedoppgavene for kommuneorganisasjonen. Hol kommune skal legge til rette for at den enkelte innbygger skal ha trygghet for at alle får de offentlige tjenester han eller hun har krav på når de trenger det. Kommunen ønsker å tilby en tjenesteyting og en forvaltning som er effektiv, brukerorientert og serviceinnstilt. For å utvikle tjenestene vil Hol kommune ha en kontinuerlig oppfølging av god ressursbruk og god kvalitet på tjenestene. Det er utarbeidet tjenestebeskrivelser for alle kommunale tjenester. Tjenestebeskrivelsene avklarer forventningsnivå for både kommunen som tjenesteyter og bruker som tjenestemottaker. Store investeringer i bygg og anlegg skal bidra til en effektiv tjenesteproduksjon og en bedre organisering av tjenesteytingen. Plan og bygg skal: Fortsatt ha høy prioritet på effektiv byggesaksbehandling og på at lovpålagte frister blir overholdt. Dette forutsetter god kompetanse, god ressurstilpasning og gode rutiner. I arealplanlegging og behandling av private planforslag skal det fokuseres på nedtrapping av konsulentbruk, riktig ressursbruk og å holde lovpålagte frister. Behandle landbrukssaker effektivt. Teknisk etat skal: Arbeide for at etterslep på vedlikehold av eksisterende kommunale vei, gang- og sykkelveginfrastruktur kan bli tatt hånd om i løpet av planperioden. Arbeide videre med vurdering av tilskudd til private gards- og grendeveger og eventuell parkeringsavgift på kommunale parkeringsplasser i Hol kommune. Utarbeide eiendomsmelding for kommunal bygningsmasse hvert år i planperioden. Vurdere å avhende eiendommer/bygg som ikke lenger er hensiktsmessige for kommunen. Salg av eiendommer skal avgjøres politisk. Kultur og oppvekst Hol kulturskole skal: Fungere som et ressurssenter i kommunen i tillegg til å være en aktiv medspiller i det regionale arbeidet. Samarbeide med grunnskolen om gjennomføring av felles prosjekter, slik som «Korps i skolen». Arbeide for ønsket om å tilby kulturopplevelser til eldre i kommunen gjennom institusjonsbesøk og konserter via «Den kulturelle spaserstokken» (DKSS) og «Den kulturelle pilleesken» (DKP). Implementere ny rammeplan for kulturskolen. 12
HVA SKAL MÅLES Lokalitet Gjennomsnitt MÅL 2016-2019 Besøkstall ved fritidsklubb 5-7 kl. Hol 12,9 15 Besøkstall ved fritidsklubb 5-7 kl. Hovet 17,8 20 Besøkstall ved fritidsklubb 5-7 kl. Geilo 20,2 40 HVA SKAL MÅLES Arrangement Antall besøkende MÅL 2016-2019 Antall kulturarrangement i Hol kommune i kom. regi 73 100 Publikumsbesøk på arrangement totalt 23995 30000 HVA SKAL MÅLES SISTE MÅLING LANDS- SNITT MÅL 2016-2019 Besøk pr kinoforestilling 14,4 33 >25 Antall bibliotekbesøk pr innbygger pr år 4,88 4,07 6,0 Antall bibliotekutlån pr innbygger pr år 5,99 4,92 8,0 Arbeid med læringsmiljø og oppvekstmiljø i barnehage, skole og fritid vil i planperioden skje ved: Videre fokus på MOT ved ungdomstrinnet på Geilo barne- og ungdomsskole Utvikling av skolens læringsmiljø med bistand av utviklingsveilederne i Buskerud i samråd med Læringsmiljøsenteret UiS. Videreføring av «Felles løft for tidlig innsats- steg 3», hvor blant annet sosial kompetanse er et viktig tema Manifest mot mobbing i barnehagene Det skal arbeides videre med prosjektene: «Felles løft for tidlig innsats» Vurdering for læring. Ungdomstrinn i utvikling KUPP (KompetanseUtvikling i Pedagogiske Prosesser). Nasjonale kartlegginger er en del av kvalitetsvurderingssystemet nasjonalt og lokalt for kommunen. Informasjonen skal brukes til å bedre kvaliteten på opplæringen. Standpunktkarakterer på 10.trinn gir informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av grunnskolen. Elevundersøkelsen gjennomføres på 7.og 10.trinn og kartlegger de mest sentrale forholdene ved elevenes læringsmiljø. Sammen med kommunens egen trivselsundersøkelse legger denne et grunnlag for arbeidet videre med elevenes psykososiale miljø. 13
HVA SKAL MÅLES SISTE MÅLING LANDS- SNITT MÅL 2015-2018 Leseferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 77,5 76,8 > 80,0 Norsk hovedmål standpunktkarakter 10. trinn 3,7 3,8 >3,9 Regneferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 63,1 75,5 > 75,0 Matematikk standpunktkarakter 10. trinn 3,3 3,5 >3,6 Engelskkunnskaper 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 66,7 74,9 > 80,0 Engelsk standpunktkarakter 10. trinn 4,0 3,9 >4,0 Elevundersøkelse trivsel 7. trinn 1) 4,6 4,4 >4,4 Elevundersøkelse trivsel 10. trinn 1) 4,1 4,2 >4,2 Mobbing i skolene på 10.trinn 2) 1,3 1,2 0 1) Skala fra 1-5 der 5 er best. 2) For indeksen mobbing, er 1 best. Elevundersøkelsen viser resultater for elever i 10. klasse, høsten 2014 Pedagogisk psykologisk tjeneste for Ål og Hol skal: Videreføre sin oppfølging og veileding av «Felles løft for tidlig innsats» satsingen. Legge til rette for videreutdanning for å dekke behovet for logopeder. Samarbeidet med Ål kommune om drift av felles PPT-tjeneste for Hol og Ål kommuner fortsetter i planperioden. Helse- og omsorgstjenester Hjemmetjenesten skal fortsatt være kommunens viktigste redskap for å møte framtidige utfordringer i omsorgssektoren. Kommunens overordnede prinsipp, om at innbyggere i Hol skal kunne bo hjemme så lenge det er forsvarlig og hensiktsmessig, videreføres. De største utfordringene er at det blir flere eldre i befolkningen, at sykehusene effektiviserer og skriver ut raskere og at de pasientene som kommer tilbake til hjemkommunen blir dårligere. For å gjøre hjemmetjenesten i stand til å møte framtidige utfordringer skal kommunen ha fokus på: Ressursutnyttelse mer tid med bruker, mindre tid til kjøring og administrasjon, samt mest ressurser til de dårligste pasientene. Vi har fått på plass bedre verktøy slik at dokumentasjon kan uføres hos bruker og kjøretid kan reduseres. Dette vil få ned kjøreog administrasjonstid, og få opp tid med bruker. Kvalitetssikring av tjenestene. Utvikling av tjenestene. Hol kommune skal videreføre arbeidet med hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Vurdere behov for flere omsorgsboliger Miljøterapitjenesten skal: Bedre tilrettelegging av dag- og aktivitetstilbud, samt tilrettelagte arbeidslignende oppgaver til flere av brukere. Noen av disse plassene må kommunen tilrettelegge selv, mens noen plasser kan kjøpes hos VINN eller Fretex. Omlegge dagsentertjenesten, slik at tjenesten fokuserer mer på aktivitet enn på oppbevaring. Bedre utnyttelse av plassene på VINN. Gjennom samhandling med brukere bli bedre på å fatte riktige vedtak 14
Institusjonstjeneste: Kommunen viderefører de to bo- og behandlingssentrene. Arbeider videre med å funksjonsinndele plassene. Det betyr at Geilotun får større andel av korttidsplasser og at Høgehaug får flere langtidsplasser og demensplasser. Intermediæravdeling på Hallingdal sjukestugu må brukes. Psykisk helse skal arbeide videre med utfordringene: Psykiske helseproblemer blant brukerne i PLO. Det legges til rette for et boligtilbud til mennesker med psykiske lidelser. Det er stadig flere eldre med rusproblematikk. Psykisk helse hos barn og unge og samarbeid mellom helsestasjon, psykisk helse, fastlege, PPT, BV. Innflytting i lokaler i Geilotun i løpet av 2016. Fortsatt drifte kursene i forebygging av depresjon. Tjenesten skal bidra til å gi trygghet, aktivitet og opplevelse av mening i hverdagen for de over 18 år med psykisk lidelse. Det psykiske helsearbeidet skal bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. Det psykiske helsearbeidet skal fremme livsmestring for mennesker som opplever livskriser og vansker i hverdagen I samarbeid med miljøterapiavdelingen endre og videreutvikle dagsentertjenestene og legge til rette for aktivitet for de brukere som har behov for det. Legetjenesten skal ha fokus på fag og drive kontinuerlig utvikling- og kvalitetsarbeid. Videre skal tjenesten fremdeles fokusere på å være en del av den akuttmedisinske kjeden i egen kommune. Fysio- og ergoterapitjenesten ønsker å rette spesielt fokus på forebygging. Frisklivssentralen som en kommunal tverrfaglig helsefremmende og forebyggende helsetjeneste bør videreutvikles. Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud som skal sikre tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, en bred tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og at brukere tilegner seg verktøy for å håndtere hverdagen og leve bedre med sykdom og helseplager. Det må fokuseres på å opprette flere grupperelaterte fysioterapitilbud da pasienter kommer raskt tilbake til kommunen etter sykehusopphold. For å utvikle tjenestene ytterligere ønsker Hol kommune å se på tiltak som går på samlokalisering og tverrfaglige samarbeidet for å styrke fagmiljøene. Helsestasjonen skal: Drive effektivt forebyggende arbeid Følge opp barn, unge og deres familier gjennom svangerskapsomsorg, helsestasjonstjeneste og skolehelsetjeneste. Samlokaliseres med «Familiens Hus». Tjenestene til barn og unge samles under ett tak. Skolehelsetjenesten styrkes. 15
HVA SKAL MÅLES Andel (%) nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel (%) spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke SISTE MÅLING LANDS- SNITT MÅL 2016-2019 90,0 82,0 100,0 95,0 99,0 100,0 NAV-kontoret skal ivareta kommunens oppgaver etter lov om sosiale tjenester. Flyktningetjenesten, støttekontaktordningen og oppfølging av skjenkekontroll er også kommunale tjenester som er lagt til NAV Hol. Det arbeides for: Å følge opp brukere både i forhold til økonomisk rådgivning og i forhold til arbeidsrettet aktivitet med mål om at de skal komme i arbeid, eventuelt få rettmessige statlige ytelser, og bli selvforsørgende. Å følge opp aktivitetsplikt. At støttekontaktordningen videreføres i perioden. Å bosette inntil 10 flyktninger i 2015. Å skaffe boliger til flyktninger. HVA SKAL MÅLES Andel (%) sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Andel (%) av sosialhjelpsmottakere som har fått utarbeidet individuell plan SISTE MÅLING LANDS- SNITT MÅL 2016-2019 21 35 35 8 3,4 15,0 Kommunen arbeider kontinuerlig med å bedre samarbeidet med barnevernet og med å få ned kostnadene. HVA SKAL MÅLES SISTE MÅLING LANDS- SNITT MÅL 2016-2019 Andel (%) undersøkelser innen barnevern. behandlingstid innen tre måneder 100 79 100,0 Andel (%) barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 91,0 83,0 95,0 Hol kommune gjennomfører brukerundersøkelser innenfor flere fagfelt for å kunne forbedre tjenestene til innbyggerne. De fleste undersøkelsene er utviklet av KS og resultatene er offentlige, www.bedrekommune.no. Brukerundersøkelser vil bli gjennomført etter denne tidsplanen. 16
Brukerundersøkelser 2016 2017 2018 2019 Barnehage (foreldre/foresatte) x x Byggesak x x PLO, hjemmetjenesten brukere x x PLO, institusjon brukere x x PLO, institusjon, pårørende x x Psykisk helse x x Helsestasjon x x Vann/avløp x Innbyggerundersøkelse/omdømme/service Medarbeiderundersøkelse x x x x Egenproduserte brukerundersøkelser 2016 2017 2018 2019 SFO x x x x Skole - trivselsundersøkelse x x x x Styringsinformasjon og mål tjenesteperspektivet SISTE HVA SKAL MÅLES MÅLING LANDS- SNITT MÅL 2016-2019 Brukerundersøkelse a) institusjon beboere 3,6 3,4 3,6 Brukerundersøkelse a) institusjon pårørende 3,5 3,2 3,5 Brukerundersøkelse a) Psykisk helse 3,8 3,4 3,9 Brukerundersøkelse a) hjemmetjenesten brukere 3,5 3,3 3,7 Brukerundersøkelse b) barnehage foreldre/foresatte 5,2 5,1 5,2 Brukerundersøkelse b ) byggesak 4,6 4,3 4,6 Brukerundersøkelse b) vann og avløp 5,0 4,7 5,0 a) For disse undersøkelsene er skalaen 1-4, der 1 er dårligst og 4 er best. b) For disse undersøkelsene er skalaene 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best 17
MEDARBEIDERPERSPEKTIVET Med medarbeiderperspektivet menes utvikling av organisasjon og medarbeidere. Politisk (grønn) og administrativ (blå) organisasjonsstruktur: Delegeringsreglement Adm. delegeringsreglement Delegeringsreglementet beskriver roller og arbeidsfordeling mellom politikk og administrasjon. Kommunestyret delegerer myndighet til rådmannen som kan videredelegere myndighet til medarbeidere slik at oppgavene løses på rett nivå. Målet er at tjenesteyting, forvaltning og saksbehandling skal gjennomføres raskt og effektivt til det beste for innbyggere og brukere. 18
Verdiplakaten uttrykker at virksomheten bygger på et positivt menneskesyn og en bærekraftig forvaltning av natur og kultur. Arbeidsplassene skal oppleves som meningsfulle. Hol kommune vil ha medarbeidere med en problemløsende og positiv holdning og med et sterkt brukerfokus. Det er utarbeidet etiske retningslinjer, og målet er å få etiske bevisstgjorte medarbeidere. Strategiske tiltak i handlingsperioden: Etiske dilemmaer drøftes årlig på den den enkelte arbeidsplass basert på «trafikklysmetodikken». Det gjennomføres årlige kortkurs i etiske retningslinjer, med fokus på opplevde dilemmaer og etiske problemstillinger i virksomheten. Kommunens arbeidsgiverstrategi uttrykker hvilke områder som skal prioriteres. Arbeidsgiverstrategien lister opp følgende fokusområder: Omdømmeutvikling Effektivt og synlig lederskap Rekruttering Dokumentet skisserer en tiltaksplan som skal være i aktiv bruk i etatene og avdelingene for å utvikle gode arbeidsmiljø samt videreutvikle tjenestekvaliteten. Strategiske tiltak i handlingsperioden: Det utarbeides en omstillingspakke for avganger i stillinger for perioden 2016-2019. Det utredes/arbeides for samhandling med andre kommuner når det gjelder tjenesteproduksjon/tjenesteyting. Det skal arbeides for bedre bruk av administrative ressurser. Det legges opp til at Høgehaug bo- og behandlingssenter får en leder som ivaretar både institusjon og hjemmeboende i omsorgsbolig. Det foretas reforhandling av arbeidsavtaler der hvor Hol kommune har langt større kostnader enn sammenlignbare kommuner. Det skal foretas en kartlegging av realistisk bemanningsnivå i forhold til fremtidige økonomiske rammer og videre struktur i henhold til dette. Implementere den nye medarbeiderundersøkelsen på bedrekommune.no, 10-FAKTOR levert av KS. Kunnskap om de ti faktorene etableres som en grunnleggende lederkompetanse. 19
Rekruttering er en av hovedstrategiene i arbeidsgiverpolitikken. Rekrutteringsveilederen er retningsgivende ved alle tilsettinger i Hol kommune. Arbeidsgiverpolitikken fastsetter følgende for kommunens rekrutteringspolitikk: Framstå som en interessant og utviklende arbeidsplass som tar vare på medarbeiderne og legger til rette for egenutvikling, samt gir medarbeiderne stor innflytelse på egen arbeidssituasjon. Rekruttering er å dekke framtidas behov for kompetanse, rett person på rett sted til rett tid. Strategiske tiltak i handlingsperioden: Redusere ekstern rekruttering, mer aktivt bruk av stillingsvurderinger i forbindelse med ledighet i stilling(er). Kompetanseheving av de ansatte. Bruke elektronisk rekrutteringsmodul fra Visma. Veiledning og kompetanseheving av mellomledere i forhold til rekruttering. Strategisk kompetansestyringsplan er retningsgivende for all kompetanseutvikling i kommunen. Planen skisserer rutiner som skal sikre at kommunen beholder godt kvalifisert arbeidskraft og rekruttere nye medarbeidere med rett kompetanse. Kommunen ønsker å fremstå som en god og profesjonell arbeidsgiver. Nye krav til og knapphet på kompetanse stiller høye krav til fremtidig rekruttering og til utvikling av ledere og medarbeidere. Kompetanse handler om kunnskap, ferdigheter og holdninger. Kompetanseutvikling blir et strategisk virkemiddel for å oppnå sentrale mål for god ledelse, kvalitetsutvikling av tjenestene samt innovasjon og nytenkning. Hver etat har sin egen handlingsplan som de følger opp i perioden. Strategiske tiltak i handlingsperioden: Foreta GAP-analyse i forbindelse med «omstillingspakka», dvs. å se på forholdet mellom den kompetansen kommunen har behov for (kompetansebehov) og den kompetansen kommunen besitter (kompetansebeholdning). Gap-analysen skal oppdateres, minimum årlig. I forhold til egen kompetanseutvikling skal arbeidsgiver bli mer aktiv på å søke på OUmidler hos KS og andre eksterne kompetansemidler. Fortsette med lederutvikling bl.a. innenfor skole- og barnehageområdet (rektorutdanning) Fortsette med faglig utvikling via stipendordninger til kommunen og statlige f.eks Kompetanse for kvalitet (4 lærere tar videreutdanning i basisfag i 2015/16) Mobilisere og utnytte kompetanse innenfor ledelse og ulike fagområder. Fortsette med utvikling av endringskompetanse i hele organisasjonen. Utvikle enda bedre forståelse for omdømmets betydning 20
Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene har i samarbeid utarbeidet veileder for medinnflytelse der rutiner for samarbeid og samhandling er nedfelt. Arbeidstakerorganisasjonene deltar i den etablerte strukturen på kommunenivå gjennom samarbeidsmøter med rådmann/personalsjef, samt lokalt gjennom samarbeidsmøtene i virksomhetene/arbeidsplassene. I tillegg deltar de tillitsvalgte i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og utøver medbestemmelse i partssammensatt utvalg (PU). Et godt samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er viktig for å sikre de ansatte medvirkning innenfor arbeidsmiljø og arbeidsgiverpolitiske forhold. Gode relasjoner mellom partene kan bidra til utvikling av gode tjenester for innbyggere og brukere. Strategiske tiltak i handlingsperioden: Alle arbeidsplasser/avdelinger skal etablere en fast ordning med møteplan på samarbeidsmøter mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Gjennomføre årlige evalueringsmøter om Hovedavtalen, hvor den øverste arbeidsgiverrepresentanten deltar. Tettere dialog med arbeidstakerorganisasjonene i forhold til å etablere en forutsigbarhet og et årshjul for opplæringsaktivitetene for de tillitsvalgte med hjemmel i Hovedavtalas 3-3, 3-5 og 3-6. Lønnspolitisk plan har som siktemål å gjøre arbeidet med lønnspolitikken mer forutsigbar og strukturert. Planen har sitt utspring i Hovedtariffavtalen som forutsetter en lokal lønnspolitikk, jf. HTA. 3.2. Kommunen skal føre en lønnspolitikk som gjør det mulig å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte, dyktige og motiverte medarbeidere. Strategiske tiltak i handlingsperioden: Lønnspolitisk plan endres i tråd med nytt lønnssystem i kap. 4 i Hovedtariffavtalen. 21
ØKONOMIPERSPEKTIVET 7. oktober la regjeringen Solberg frem sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2016. «Regjeringen legger frem et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Vi satser på samferdsel, kunnskap og forskning for å ta Norge trygt gjennom omstillingen. Samtidig styrker vi det sosiale sikkerhetsnettet for barn som vokser opp i fattige familier, for rusavhengig, og for voksne som risikerer å falle utenfor arbeidslivet, sier finansminister Siv Jensen.» Samtidig med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016 la regjeringen fram en melding med forslag til en skattereform for et mer vekstfremmende skattesystem. I statsbudsjettet for 2016 uttrykkes det stor usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi det kommende året. Prognosene fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) peker mot en moderat og kortvarig oppbremsing av økonomien. Fallet i oljeprisen har dempet veksten i inneværende år, men foreløpig har ringvirkningene av lavere aktivitet i oljesektoren bare spredd seg i beskjeden grad. Det er utsikter til bedre vekst neste år, men bildet er litt svakere enn anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2015. Slik regjeringen ser det svarer den økonomiske politikken godt på utfordringene norsk økonomi nå står overfor. En svakere krone og moderasjon i lønns oppgjørene bedrer konkurranse evnen og letter omstillingene i næringslivet. Lav rente gir drahjelp til innenlandsk etterspørsel. Budsjettet for 2016 øker etterspørselen i fastlandsøkonomien med 0,7 prosent og er det mest ekspansive siden den internasjonale finanskrisen i 2008-2009. Innretningen av budsjettet styrker vekstevnen i økonomien, med særlig prioritering av skattelettelser, infrastruktur og kunnskap. Regjeringens viktigste satsinger: En god og forutsigbar økonomi er viktig for at kommunesektoren skal kunne ivareta sine oppgaver. Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Forbedre og fornye landets transportinfrastruktur er en høyt prioritert oppgave. Satsingen på kunnskap fortsetter. Regjeringens mål er tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet for alle. Regjeringen jobber for et tryggere samfunn. Regjeringen trapper opp arbeidet med det grønne skiftet. En målrettet tiltakspakke for økt sysselsetting. Som følge av den store økningen i antallet asylsøkere siden sommeren, har regjeringen også varslet at den vil legge fram en tilleggsproposisjon for 2016-budsjettet i løpet av høsten. 22
I tillegg til satsingen på rusomsorgen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter foreslår regjeringen: Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Dagtilbud til demente. Flere psykologer i kommunene. Øyeblikkelig hjelp for pasienter med somatiske sykdommer. Ressurskrevende tjenester. Fleksibelt barnehageopptak. Økt kompetanse og kvalitet i barnehager. Minstekrav foreldrebetaling barnehage for å øke barnehagedeltakelsen for barn fra familier med lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn. Likeverdig tilbud kommunale og private barnehager. Øke timetallet i naturfag med én uketime. Kompetansesatsingen i skolen fortsetter på samme høye nivå. Øke lærlingtilskuddet til lærebedrifter. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg. Bred enighet på Stortinget om behovet for en kommunereform. De nyvalgte kommunestyrene har frist til 1. juli 2016 med å gjøre vedtak, Fylkesmennene skal oppsummere og gi tilråding om kommunestrukturen høsten 2016, Regjeringen fremmer proposisjon om ny kommunestruktur våren 2017, En samlet lovproposisjon om nye oppgaver til større kommuner legges fram for Stortinget våren 2017. En stabil finansiell situasjon er en forutsetning for god kommunal tjenesteyting over tid. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bruker netto driftsresultat som hovedindikator på økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunene sitter igjen med etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Etter at momskompensasjonen knyttet til investeringer ble flyttet fra drift til investeringer med virkning fra 2014 har TBU foreslått å redusere det anbefalte nivået på netto driftsresultat for kommunene fra 3 pst. til 1,75 pst. av driftsinntektene. Finansiell balanse og sunn økonomistyring er nødvendige, men ikke tilstrekkelige forutsetninger for å gi innbyggerne tjenester av høy kvalitet. Dimensjoneringen av barnehager, skoler og pleie- og omsorgstjenester avhenger av alderssammensetningen og folketallet. Kommunene må planlegge for framtidige endringer. Nye oppgaver, den teknologiske utviklingen og samfunnsutviklingen generelt med større grad av spesialisering og økte kvalitetskrav krever økt fokus på kompetanseoppbygging og arbeidsgiverrollen i kommunal sektor. Virksomheten i kommunesektoren styres i hovedsak ved de inntektsrammene Stortinget fastsetter i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. To andre sentrale dokument i denne forbindelse er Revidert nasjonalbudsjett (RNB) og Kommuneproposisjonen. RNB 2015 og Kommuneproposisjonen for 2016 ble lagt fram 12. mai 2015. Statsbudsjettet for 2016 ble lagt fram 7. oktober 2015. 23
Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen vil foreta en ny vurdering av kommuneøkonomien og skatteinngangen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016. Veksten i frie inntekter gir kommunesektoren et handlingsrom i 2016 til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Bindingene på de frie inntektene i form av økte demografikostander og pensjonskostnader utgjør i alt 2,6 mrd. kroner. I tillegg kommer Regjeringens satsinger på tiltak finansiert innenfor de frie inntektene på i alt 1,2 mrd. kroner. Innenfor den samlede veksten i frie inntekter innebærer dette et handlingsrom for kommunesektoren samlet sett på 0,9 mrd. kroner. Ut over veksten i frie inntekter, foreslår Regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren (kommunal deflator) for 2016 er anslått til 2,7 %. Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt med 0,45 prosentpoeng til 11,8 pst. Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen 2016 ble det signalisert at skattørene for 2016 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Anslagene for kommunesektorens skatteinntekter i 2015 ble redusert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015. Rammeoverføringene ble samtidig økt med 1,2 mrd. kroner. Etter dette kan skatteandelen i 2015 anslås til vel 39 pst. av samlede inntekter. Isolert sett trekker det i retning av å øke de kommunale og fylkeskommunale skattørene i 2016. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2016 bygger videre på 0,5 pst. sysselsettingsvekst og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2015 til 2016. Skatteanslaget for 2016 innebærer en skattevekst på 7,4 % fra 2015 til 2016 for kommunene. Hol kommune sine utfordringer: kostnadseffektivisering økt inntektsgrunnlag 24
redusert investeringsaktivitet opprettholde tjenestekvaliteten på dagens nivå rekruttere medarbeidere med riktig og god kompetanse styrke egenkapitalen redusere lånegjeld HVA SKAL MÅLES SISTE LANDS- MÅL MÅLING SNITT 2016-2019 Netto driftsresultat -4,1 % 1,3 % >1,75 % Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 8,1 % 6,3 % 10,0 % Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 62,0 % 74,0 % <50,0 % Måltallet for en sunn og bærekraftig økonomi er satt til 1,75 pst. av driftsinntektene etter anbefalinger fra TBU. Siste måling er fra 2014 og viser et negativt resultat for Hol kommune. Dette er et resultat av høyt aktivitetsnivå både på investeringssiden og i tjenesteproduksjonen. Disposisjonsfondet er brukt for å finansiere negative driftsresultat og det er tatt opp mye lån for å finansiere investeringstiltakene. Dette har vært planlagt og er gjennomført i tråd med de politiske vedtak, men reduksjoner på inntektssiden, spesielt fra energisektoren, gjør det nødvendig å kostnadstilpasse driften for å skape rom for å bygge opp disposisjonsfondet og redusere lånegjelden. For å få til dette på en forsvarlig måte er det vedtatt utvidet eiendomsskatt fra 1/1-2016. For å komme i takt med målsettingene bør disposisjonsfondet være om lag 50 mill. kr og lånegjelden om lag 350 mill. kr. 25
Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2016-2019 ØKONOMIPLAN 2016-2019 M/ÅRSBUDSJETT 2016 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016. Av den samlede inntektsveksten på 7,3 mrd. kroner er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 4,2 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. Fra 2015 til 2016 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent regnet fra anslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2015. Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,7 prosent. I Buskerud har 10 av 21 kommuner en vekst som er høyere eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Hole med 5,9 %, lavest har Flå med 2,5 %. Med en deflator for 2016 beregnet til 2,7 % har alle kommunene, med unntak av Flå og Hemsedal, en realvekst. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Anslaget på frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i 2016 for Hol er på 242,4 mill. kr, dvs. en økning på 8,3 mill. kr fra 2015. Den nominelle veksten er 3,6 % og er lavere enn både fylkesog landsgjennomsnittet. I anslaget på frie inntekter er skatteinntektene vurdert til 155,4 mill. kr. Skatteinntektene pr. innbygger utgjør 124 % av landsgjennomsnittet og innebærer en inntektsutjevning på 19,7 mill. kr. Rammetilskuddet eksklusiv inntektsutjevningen blir således 87,0 mill. kr. Den lokale skatteinngangen har vært betydelig lavere. Med et snitt på 142 mill. kr i perioden 2012-2014 og forventninger om 146 mill. kr i 2015 synes en økning til 155,4 mill. kr i 2016 26
svært høy. Det er også signaler om at naturressursskatten, som er en del av skatteinntektene, skal reduseres. I rådmannens forslag 2016-2019 legges skatteanslaget årlig på 150 mill. kr og rammetilskuddet på 88 mill. kr som til sammen gir frie inntektene på 238 mill. kr, dvs. 4,4 mill. kr lavere enn signalene fra statsbudsjettforslaget. Hol kommune har et fortrinn med sine kraftverk og kraftrettigheter. Inntektene fra energisektoren har gjort Hol til en kommune med høyt velferdsnivå og et solid økonomisk fundament. Kommunen har fortsatt gode inntekter, men lave energipriser har redusert inntektene fra kraftrettighetene og egenproduksjonen budsjettmessig fra 50 mill. kr i 2015 til 35 mill. i 2016. Energirelaterte inntekter: Energi - mill. kr. Regnskap Revidert ØkPlan ØkPlan ØkPlan ØkPlan 2014 budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 Kraftrettigheter (andels- og konsesjonskraft) 38,6 43,0 32,5 31,0 29,5 29,5 Egenproduksjon Ørteren/Ustekveikja kraftverker 4,7 7,0 2,5 2,5 2,5 2,5 Ekstraordinær overføring fra Ørteren kraftverk KF 5,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Utbytte fra Ustekveikja Energi AS 1,4 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Renter ansvarlig lån Ørteren Kraftverk KF 1,1 1,0 0,7 0,7 0,7 0,7 Regulerings- og konsesjonsavgifter 17,2 16,5 17,0 17,0 17,0 17,0 Tilskudd til drift Geilo renseanlegg (E-CO) 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 Eiendomsskatt kraftverk og linjenett 41,5 41,9 40,0 40,0 40,0 40,0 Naturressursskatt 20,9 21,5 20,0 20,0 20,0 20,0 Sum inntekter 131,2 139,7 116,6 115,1 113,6 113,6 Skatt -5,8-5,0-3,5-3,5-3,0-3,0 Netto inntekt 125,4 134,7 113,1 111,6 110,6 110,6 Hol kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk fra 1976. Kommunestyret har vedtatt å utvide eiendomsskatten på boliger, hytter og næring fra 1/1-2016. Det er tatt høyde for en merinntekt på årlig 30 mill. kr i økonomiplanperioden 2016-2019, men endelig beløp vil først kunne beregnes når kommunestyret har gjort sine endelige vedtak i desember 2015. Hol kommune er i gang med en kostnadstilpassingsprosess. Det er lagt politiske føringer for en omstillingspakke over 4 år finansiert fra deler av den nye eiendomsskatten. Formålet er å nedbemanne over tid uten å måtte gå til oppsigelser. Hol kommune hadde i 2014 en arbeidskapital (økonomisk handlingsrom) på 158,3 mill. kr. Målt i forhold til driftsinntektene utgjorde arbeidskapitalen på landsbasis 13 pst., Buskerud hadde nær 9 pst. og Hol kommune hadde 33 pst. I løpet av 2015 og økonomiplanperioden 2016-2019 vil arbeidskapitalen nivåmessig reduseres med om lag 4 mill. kr slik rådmannens forslag er bygget opp. Hol kommune har hatt et solid disposisjonsfond, men etter flere år med høy aktivitet og store investeringer, er fondet tømt og må ved hjelp av den nye eiendomsskatten bygges opp igjen til et forsvarlig nivå. I rådmannens økonomiplanforslag er det skapt rom for en fondsavsetning på 2,4 mill. kr i perioden 2017-2019. Dette vil kunne variere med årene alt etter hvordan omstillingspakken slår til. Et forsvarlig nivå på disposisjonsfondet vurderes til 10 % av driftsinntektene noe som betyr en størrelsesorden på 50 mill. kr i forhold til rådmannens økonomiplanforslag. 27
Hol kommune har opparbeidet en høy lånegjeld. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for alle landets kommuner var på 74,0 % i 2014. Buskerud lå på 68,2 % og Hol kommune på 62,0 %. Forutsetningene i økonomiplanforslaget 2016-2019 innebærer en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter på ca. 70 %. Hol Kommune Lånegjeld 1990-2019 Mill. kr. 351,6 411,7 436,8 449,1 454,3 438,0 421,0 403,5 270,1 241,2 276,6 272,8 269,5 274,6 261,9 249,1 236,4 193,9 193,0 173,1 127,7 121,2 117,1 120,2 72,9 77,0 83,2 85,6 64,2 58,4 53,3 48,1 50,2 37,0 32,2 28,6 23,418,9 14,3 52,6 53,3 30,5 29,2 58,9 55,5 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Den blå linja er bokført lånegjeld (1990-2014) mens den røde er beregnet lånegjeld i budsjettperioden 2015-2019. Den grønne linja gir uttrykk for investeringslånene, dvs. de lån hvor kommunen må betale renter og avdrag i sin helhet. Startlån og lån til vann- og avløpssektoren er i prinsippet selvfinansierende. I tillegg til disse lånene kommer Kleivi Næringspark med om lag 17 mill. kr hvor Hol og Ål kommune hefter for hver sin halvpart.. Høy lånegjeld fører til større følsomhet for rentesvingninger som igjen påvirker det økonomiske handlingsrommet. Sentralbankens styringsrente ligger på et historisk lavt nivå og den markedsmessige lånerenten forventes lav i lang tid framover. For Hol kommune sine lån er det budsjettert med en lånerente på 1,75 % i hele planperioden 2016-2019.. Rentenivået vil på sikt øke og dette innebærer en økt belastning på driften. For hvert prosentpoeng renta øker vil kommunen, med sin gjeldssammensetning i planperioden, øke sine årlige renteutgifter i gjennomsnitt med 4,3 mill. kr. Budsjetterte kapitalkostnader ligger på årlig 33 mill. kr. Herav årlige avdrag i størrelsesorden 25 mill. kr. Årlige regulerings- og konsesjonsavgifter på 17 mill. kr benyttes til avdragsdekning. 28