Grenseløse grønnsaker og urter RAPPORT 2017
Filippinske godsaker på Bygdø Kongsgårds Gartneri i Oslo 2 Forsidebilde: Grenseløs kjøkkenhage på Holsmarka i Molde. Postboks 53 Manglerud, 0612 Oslo Tlf: 94 00 93 01 post@hageselskapet.no hageselskapet.no Det norske hageselskap er en frivillig, landsdekkende kultur- og miljøorganisasjon som er åpen for alle. Hageselskapet ble stiftet i 1884 og arbeider for å bedre menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. Organisasjonens formål er å fremme hageglede, bærekraftig hagekultur og landskapspleie samt grønne omgivelses positive helseeffekt. Som frivillig organisasjon med 19 regionlag, 330 lokallag og 23 000 medlemmer er Det norske hageselskap en god formidler av kunnskap og en viktig støttespiller på grøntfaglige områder.
Grenseløse grønnsaker og urter Det norske hageselskap har vært under kongelig beskytterskap i en årrekke. Dronning Maud var hageselskapets høye beskytter fra 1906 til sin død i 1938. I dag er dronning Sonja selskapets høye beskytter, og vi setter stor pris på hennes interesse for grønne verdiers betydning. I anledning dronning Sonjas 75-årsdag i 2012 ønsket Det norske hageselskap å gi en gave som kombinerer dronningens og Hageselskapets interesser på et område som kan komme samfunnet til gode. Dronningens engasjement i innvandrerkvinners situasjon i Norge ga oss ideen om å initiere et prosjekt der kvinner med minoritetsbakgrunn deler erfaringer og kunnskap om dyrking og bruk av grønnsaker og urter fra sine hjemland. Prosjektet Grenseløse grønnsaker og urter Det er flere årsaker til økt etterspørsel etter eksotiske grønnsaker og krydderurter. Anslagsvis er det om lag 800 000 personer med innvandrerbakgrunn fordelt på 200 nasjonaliteter i Norge. Nordmenns økte reiseaktivitet og bekjentskap med nye matkulturer fra hele verden gjør at mange ønsker å få tak i andre typer matvarer. En annen årsak er endrede matvaner og oppbevaringsmuligheter. Enkelte eksotiske grønnsaker er tilgjengelige i butikkene, men da har de ofte reist langt og kvaliteten kan være varierende, til tross for gode kjølemuligheter. Flere av disse vekstene kan man dyrke selv i Norge. Det gjelder særlig enkelte blad- og rotvekstgrønnsaker. Noen av dem tåler frost og kan stå ute til nærmere jul i norsk jord. Det å være ute og dyrke i en hage eller parsell, på en balkong eller i et borettslag, er et lavterskeltilbud som gir økt livskvalitet, bedre helsevaner og stimulerer til hverdagslig friluftsaktivitet for deler av befolkningen som ikke allerede er aktive. 3 Mål Å synliggjøre innvandrerkvinners grønne kunnskap som en ressurs for samfunnet, bidra til at flere kvinner med familier inspireres og veiledes til å være ute i nærmiljøet og dyrke egne vekster, samt styrke interessen for miljø og naturmangfold. Vi ønsker å legge til rette for sosial integrering ved møteplasser på en likestilt arena gjennom Hageselskapets frivillige organisasjon. Man behøver ikke kunne skrive eller snakke godt norsk for å stelle planter eller lage god mat, og tiltaket er en lavterskelarena for nye kjennskap i lokalmiljøet. Målgrupper Kvinner av etnisk minoritet og deres familier, Hageselskapets frivillige organisasjon, deltakere på regionale og lokale arrangement, hagelagenes temamøter, foredrag og kurs. Les mer om prosjektet: hageselskapet.no/grenselose-gronnsaker-og-urter Les mer om eksotiske grønnsaker og urter: hageselskapet.no/eksotiske-gronnsaker
4 Bilder fra Holsmarka kjøkkenhage i Molde.
Grenseløse grønnsaker og urter som frivillig, flerkulturell virksomhet I 2016 startet Molde og Omegn hagelag grenseløs kjøkkenhage på Holsmarka ved Romsdalsmuseet i Molde. Kommunen ga hagelaget bruksretten til parsellen året før. I 2016 gjennomførte elever ved innføringsklassen for innvandrerbarn og elever fra valgfaget natur og miljø planting av 10 frukttrær og 13 bærbusker. Vi brukte også prosjektet Grenseløse grønnsaker og urter til kjøkkenhagen på Holmarka i samarbeid med Flyktningetjenesten, og seks flyktninger deltok i kjøkkenhageprosjektet. (Se 2016-rapporten.) Arbeidet ble videreført i 2017, og i begynnelsen av februar hadde vi et nytt møte med flyktningetjenesten, der vi informerte om prosjektet. I og med at vi var to fra hagelaget, med begge kjønn representert, fikk vi god respons fra både menn og kvinner som var interessert i å være med på prosjektet, og vi satte strek da vi hadde en liste med over tretti navn. Mange nasjonaliteter var representert. Neste steg var å kjøpe frø. Brian, som var med på prosjektet i 2016 hjalp til, og vi fikk satt opp en frøliste. Det var mest frø til vekster som kunne sås direkte på friland, men det skulle også skaffes ferdige planter og setteløk. Dette var i begynnelsen av mars. Da vi kom i gang med selve arbeidet senere på våren, ble det anlagt flere nye vekstbed som ble fylt med jord. Disse ble plantet til, og innkjøpte frø ble sådd. Vi kjøpte også en veksttunnel, hvor det skulle dyrkes tomater, chili og andre varmekjære vekster. Kvinnene som ble med på prosjektet, ønsket seg også et blomsterbed. Til å fylle bedet, fikk vi donert planter fra andre hagelagsmedlemmer. Julia ønsket seg en rosebusk og et jasmintre, fordi det minnet henne om stedet hvor hun bodde i Syria. Gressklipping med motorisert klipper var populært, her deltok både kvinner og menn. Alle bidro til at det skulle være ryddig og ordentlig i kjøkkenhagen. Vi har gjort noen dyrkingserfaringer gjennom året. Den tilkjørte jorda viste seg å være mindre oppgjødslet enn vi trodde, dermed kom flere av vekstene sent i gang. Det tok seg litt opp når vi fikk gjødslet med blant annet gressklipp, men neste sesong vil vi begynne med å blande inn naturgjødsel. 5 Den 8. august var det annonsert besøk av statsminister Erna Solberg. Dessverre ble det endring i planene og besøket ble avlyst. Samlingen i kjøkkenhagen ble gjennomført likevel, og det ble servert purésuppe av grønnsaker og urter dyrket i kjøkkenhagen, brød og vafler. Issam hadde med kake og jordbærsyltetøy kokt på syrisk vis av jordbær dyrket i kjøkkenhagen. Benker og bord var blitt innkjøpt før arrangementet. Det ble en fin markering av prosjektet. Hagearbeidet var også en arena for ivrige diskusjoner mellom de som var med i prosjektet; politikk, religion, kultur, samfunn og språk. Noe flyktningene satte stor pris på. I oktober 2017 mottok prosjektet 25 000 kroner i støtte fra Storebrands «Vi heier på»-konkurranse. Molde og Omegn hagelag Martin Hauge, leder
Grenseløse grønnsaker og urter på Bygdø Kongsgårds Gartneri Bygdø Kongsgårds Gartneri i Oslo er et inspirasjons- og kunnskapssenter for urbant landbruk og økologisk dyrking. I 2016 startet Bygdøy Hageselskap et samarbeid med Gartneriet om prosjektet Grenseløse grønnsaker og urter. Etter å ha hatt egne parseller i 2016, ble det besluttes at fra 2017 skulle dyrkingen av grønnsaker og urter innlemmes i driften, både utendørs og inne i veksthuset. Dette ga oss en mye bedre kontroll på avlingene. Medarbeidere fra arbeidsmarkedsbedriften Unikum, mange med innvandrerbakgrunn, passet på at plantene fikk riktig stell gjennom hele sesongen, som en del av arbeidstreningen. Unikum eies av Kirkens Bymisjon og Oslo kommune og har som hovedoppgave å tilby mennesker uten arbeid nye muligheter i arbeidslivet. Grenseløse grønnsaker og urter i år kulminerte med en åpen dag på Gartneriet søndag 10. september. Dagen var en stor suksess med flere hundre besøkende. Vi solgte bøker og grønnsaker og hadde spennende matstands og små workshops. Juliet Okparaebo fra Nigeria laget en tradisjonell bønnerett, filippinske Cheri serverte vårruller og empanadas, matlastebilen Anne på landet solgte eksotiske produkter med råvarer fra parsellene og vi hadde et område for chilioljeproduksjon, som var spesielt populært blant barna. Prosjektleder ved Gartneriet, Marianne Leisner, hadde en omvisning i parsellene og det ble vervet mange medlemmer til Hageselskapet. 6 Bygdøy Hageselskap donerte i 2017 et stort sitrontre med tilhørende terracottapotte til Gartneriet. Dette for å styrke Grenseløse grønnsaker og urter-prosjektets posisjon på Gartneriet og for å kunne ha sitroner til prosjektet i årene som kommer. Gaven ble dekket av midlene Bygdøy Hageselskap mottok fra Sparebankstiftelsen høsten 2016. Neste år vurderer vi å styrke samarbeidet med Gartneriet ytterligere ved å slå sammen vår dag med deres åpne dag til en stor aktivitetsdag i slutten av september. Bygdøy Hageselskap Anne Elisabeth Bull, leder
AKTIVITETER 2017 7 God stemning under «En dag med Grenseløse grønnsaker og urter» på Bygdø Kongsgårds Gartneri 10. september 2017.
Grenseløse grønnsaker og urter som forskningsprosjekt De nordiske voksenopplæringsforbundene tok i 2016 initiativet til et felles forskningsprosjekt, finansiert av Nordisk ministerråd. Prosjektet kartla og identifiserte suksessfaktorene bak folkeopplysnings- og voksenopplæringssektorens ulike tiltak for integrering av flyktninger i de nordiske landene. Formålet var å utvide og utveksle kunnskap og erfaringer, som kan brukes til å forbedre dette arbeidet. Grenseløse grønnsaker og urter var ett av prosjektene som ble valgt ut som eksempel på tiltak for integrering av flyktninger og innvandrere, med spesielt blikk på integrering/inkludering rettet mot arbeidslivet. Voksenopplæringsforbundet (VOFO) i Norge, en interesseorganisasjon for 15 studieforbund og deres 480 medlemsorganisasjoner, holdt flere seminarer om inkludering av flyktninger og innvandrere på Litteraturhuset i Oslo høsten 2016. På ett av seminarene presenterte administrasjonen i Hageselskapet de ulike Grenseløse-prosjektene som har foregått landet rundt siden starten i 2013. Måler for seminarene var å gi deltakerne kunnskap om hvordan studieforbund og medlemsorganisasjoner kan arbeide videre for et inkluderende samfunn, blant annet med kulturforståelse og migrasjonspedagogikk. I november 2017 deltok administrasjonen ved en nordisk inkluderingskonferanse i Bergen med tittelen «Voksnes læring og inkludering i arbeids- og samfunnsliv» i regi av regjeringen og Nordisk ministerråd. Målgruppen var politikere, myndigheter og sentrale aktører innen voksnes læring i og utenfor arbeidslivet i Norden. Konferansen samlet faglig ekspertise og erfaring fra praksis og politikk i alle nordiske land. Grenseløse grønnsaker og urter ble presentert under to workshops om forskningsprosjektet, med temaet «Inkludering av flyktninger gjennom ikke-formell opplæring hva er god praksis i Norden?» Les mer på konferansen nettside: http://nvl.org/motesplatser/konferanser/inkluderingbergen/inkludering-workshops#8416 8