Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Like dokumenter
Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Program for 1.februar 2019

Program for 1.februar 2019

FORELDREMØTE 8.februar 2017

FORELDREMØTE 25.april 2017

Foreldremøte 13.september 2017

Foreldremøte 5.september 2017

Eksempel på grubliser

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Diagnostisk undervisning

Utfordrende diskusjonsoppgaver

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk

Prinsipper for god undervisning. Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø

Matematikksatsingen i Skien kommune

Last ned Matematikk - Kjersti Melhus. Last ned

Diagnostiske oppgaver

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Løft matematikkundervisningen. med Multi Gruppere ulike mengder. Telling. Lineær modell

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Til læreren Gjennomføring av Multi Smart Vurdering trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell

Mal for vurderingsbidrag

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Verdier og mål i rammeplanene

Du betyr en forskjell!

Desimaltall FRA A TIL Å

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Mal for vurderingsbidrag

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Last ned Lærerveiledning 1A og 1B - Kjersti Melhus. Last ned

Misoppfatninger knyttet til tallregning

Studieplan 2018/2019

Løsninger og vink til oppgaver Naturlige tall og regning Tallteori Utvidelser av tallområdet Algebra Funksjoner 377

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015

3. kurskveld. Gjennomgang av hjemmeleksa. Hvilke tall tenker jeg på?

Forord av Anne Davies

Skolebasert praksisplan Smeaheia skole

Lekser. Orientering 5. juni komité for oppvekst og utdanning, Drammen Kommune

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Telle med 0,3 fra 0,3

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Velkommen til Jessheim videregående skole

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Skolebasert praksisplan Smeaheia skole

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Tangenten: tidsskrift for matematikkundervisning. Rennemo, Søvik, Meberg Utviklende matematikklæring

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Handlingsplan for skoleåret

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Intervensjonsprogram for tidlig tallferdigheter - individuelle økter -

Gjennomføring av elevintervju

Innhold Forord Kapittel 1 Hva er sosial kompetanse? Kapittel 2 Hvordan planlegge og tilrettelegge for opplæring i sosiale ferdigheter?

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Vetenskapliga teorier och beprövad erfarenhet

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato:

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Ellingsrudåsen skole

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Studieplan - Nettmat 2

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET

Transkript:

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Skolemøtet for Rogaland 14. november 2014 Kjersti Melhus, Silje Bakke, Gerd Inger Moe

Disposisjon for presentasjonen Kjersti Melhus: Pedagogiske prinsipper og læringssyn Silje Bakke: Praktisk gjennomføring med eksempler fra 1. og 2. trinn Gerd Inger Moe: Praktisk gjennomføring med eksempler fra 3. og 4. trinn, samt oppfølging på 5. trinn. Erfaringer med utviklende læring fra elev-, foreldre- og lærerperspektiv

Hva har de gjort på Smeaheia? Jobbet etter en undervisningsmodell utviklet av den russiske psykologen Leonid Zankov. Hvem var Zankov? Student og senere kollega av Lev Vygotsky Den første som testet Vygotskys teorier om utvikling, læring og undervisning Modellen er et resultat av langvarige eksperimentelle undersøkelser i russiske klasserom. Hver eneste elev i klasserommet ble studert. Modellen omfatter både læremateriell og en struktur for lærerens forberedelse.

Utviklende læring (Developmental education) 1. undervisning som går foran utviklingen 2. kunnskap er ikke hovedmål, men et redskap for utvikling 3. undervisning som utvider elevens nærmeste utviklingssone 4. undersøkende læring/arbeid 5. strategiopplæring 6. aktivt samarbeid med lærer og medelever 7. bevisstgjøring av prosessen 8. vekt på selvstendig arbeid 9. fra tradisjonelle oppgaver til diagnostiske 10. fra kvantitativ kunnskap til kvalitativ kunnskap

Zankovs undervisningsmodell Opplæringens og undervisningens mål: en optimal, generell utvikling vise elevene et helhetlig og bredt bilde av verden 5 undervisningsprinsipp: 1. Undervisning på et høyt nivå 2. Ledende rolle av teoretisk kunnskap 3. Rask gjennomgang av stoffet 4. Bevisstgjøring av barna i forhold til egen læringsprosess 5. Systematisk og målrettet utvikling av hvert eneste barn i klasserommet Modellen kjennetegnes av allsidighet, progresjon, kognitiv konflikt og variasjon.

Forslag til oppbygging av en time 1. Oppstart: grublis, kjent stoff noe alle skal få til 2. Introduksjon av noe nytt felles, krever som regel diskusjon og samarbeid 3. Repetisjon individuelt arbeid eller 2 og 2 4. Avrunding/oppsummering hva har du lært i dag? Var det noe som var interessant? Er det noe du kan fortelle om til de hjemme? Mål: Alle skal forlate timen med en følelse av mestring og av å ha lært noe nytt. Kjennetegn: Dialogbasert undervisning Kvalitet framfor kvantitet Effektiv bruk av tiden

Lærerens forberedelse Hver time planlegges i detalj Læreren må ha god oversikt over hver enkelt oppgave: Hva er målet med oppgaven? Hvilke spørsmål skal stilles? Hvilke svar kan forventes? Hvilke misoppfatninger kan tenkes å komme fram? Hvis de ikke dukker opp, bør jeg som lærer bevisst provosere dem fram? Hvilken respons skal gis til de ulike elevsvarene? Oversikt over mulige løsningsforslag og -strategier

Viktig i arbeidet med elevene Gå inn i klasserommet godt forberedt, men med et åpent sinn, uten fastlåste forventninger om hva som vil skje. Lytte og ta elevenes forslag og innspill på alvor! Læreren må vise at h*n bryr seg om og prøver å forstå hva de mener. (Barn som subjekt, ikke objekt.) Få elevene til å begrunne. Det er i utgangspunktet ikke læreren som «godkjenner» svaret, men læringsfellesskapet (klassen). Skape et trygt og åpent miljø i klasserommet. Læreren skal lære elevene å lære.

En optimal, generell utvikling Opplæringen skal utvikle elevenes: Konsentrasjon, oppmerksomhet, utholdenhet Motorikk Kreativitet Kommunikasjonsevner, språk Evne og vilje til å samarbeide, lytte, argumentere Selvstendighet, ansvar Selvtillit, tro på egne evner Kunnskap og ferdigheter brukes som redskaper for denne utviklingen

Læremateriellet Læreverk er en viktig komponent i Zankovs undervisningsmodell. Hovedforfatteren til læreverket vi har valgt ut, Iren Arginskaya, var selv en dyktig matematiker og pedagog. Det var Zankov som ba henne skrive bøkene. Læreverket er blitt tilpasset norsk læreplan.

Hva skiller det russiske læreverket fra de norske? Struktur og oppbygging raskere progresjon Tekstmengde Innføring og bruk av begreper Variasjon i oppgavetyper Systematisk strategiopplæring

Struktur i typisk norske læreverk Inndeling etter emner: addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon, brøk, desimaltall, Det kan gå måneder eller kanskje et helt år før man møter samme emne igjen Tekstoppgaver er gjerne knyttet til regneart (ved at de står i et bestemt kapittel) Mange oppgaver av samme type: kan lett føre til at elevene slutter å tenke og heller fokuserer på å følge et mønster

Struktur det russiske verket Jobber parallelt med ulike temaer, repetisjon underveis

Språk, bruk av faguttrykk Noen kapittel-overskrifter fra et norsk læreverk: 2. trinn: «Vi regner med pluss og med minus» 4. trinn: «Legge sammen og trekke fra» 5. trinn: «Addisjon og subtraksjon»

Språk det russiske læreverket 1A-boka: «Addisjon og subtraksjon»

En modell for hvem? Lærere: som opplever at elever kjeder seg og mener at de trenger større utfordringer som ønsker en høyere progresjon som vil drive en dialogbasert undervisning og savner læremateriell som passer til dette som vil drive tilpasset opplæring med hele «klassen» som arena Elever: Alle elever vil nyte godt av denne modellen Alle blir utfordret og får anledning til å strekke seg