MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms

Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat og diskusjon 6 a. Antall prøver 6 b. Jordart 6 c. Moldinnhold 7 d. ph i jorda 9 e. Kalsium- og magnesium-innhold f. Gjødsling 12 6. Konklusjon 12 Kilder 13

1. Sammendrag Dette er en rapport fra en gjennomgang av 223 jordprøver fra 5 økologiske bruk i Troms. Prøvene er tatt i årene 1988-. Det er sett på mold- og ph-verdier gjennom årene, og det er gjort en kort oppsummering av Ca- og Mg-verdier, som foreligger for 2 av de 223 prøvene. Ved gjennomgangen av jordanalysene ser det ikke ut for at moldinnholdet i jorda har forandret seg fra de første prøvene er tatt. Mange av skiftene ligger da også i dalfører med mye sandjord og lite organisk jord. Å bygge opp moldinnholdet i jorda er en tidkrevende prosess, så det er kanskje ikke så uventet. Det kan se ut som om ph-verdiene er blitt bedre de siste årene. De siste årene er det ikke registrert noen prøver med ph-verdier på under 5,. Det ligger riktignok fremdeles en del prøver i intervallet 5,-5,5 i årene 11-, men disse er betraktelig færre enn i perioden 6-. De første jordprøvene på økologisk jord er tatt i 9, så det er vanskelig å si om det er omlegging til økologisk eller generell agronomisk interesse som har hatt betydning for at det tydeligvis har blitt kalket mer de siste årene. Ved en gjennomgang av kalsiuminnholdet, registrerte man at 8 prøver, eller 39,6 % av prøvene ligger i klasse 2, Middels, og 48 prøver, eller 23,76 % ligger i klasse 3, God. Det kunne nok vært ønskelig med flere prøver i klasse 3 og høyere, men kanskje økt bevissthet rundt kalking vil føre til bedre kalsiumtilstand i jorda. For magnesiuminnholdet sin del, er det tydelig at innholdet i jorda ligger på et høyt nivå. Hele 8 % av alle prøvene som er tatt, lå i klasse 5, Meget høyt. Det er ikke er beregnet statistikk på registreringer. Prosjektet er gjennomført med finansiering gjennom Fylkesmannen i Troms, og egenandel Landbruk Nord. 2. Bakgrunn I økologisk landbruk er ei god jord i god drift svært viktig for å opprettholde et godt avlingsnivå. En kan kanskje si at økologiske bønder er mer avhengig av ei jord med et godt moldinnhold og med gode ph-verdier enn ikke-økologiske bønder, siden de økologiske ikke kan tilføre lettløselig handelsgjødsel for å opprettholde gode avlinger. Alle jordarter er heller ikke optimale i økologisk drift, for eksempel kan skarp sandjord med lavt moldinnhold, eller kald og sein myrjord, være vanskelig å drive økologisk. Det er ifølge «Forskrift for gjødslingsplanlegging», som trådte i kraft fra 1.1.1998, krav om at det skal tas jordprøver på hvert skifte som drives hvert 4.-8. år. Dette er for å kunne tilpasse gjødsling etter både jordart og næringsinnhold i jorda. Miljømessig er det også viktig at man ikke tilfører mer gjødsel enn plantenes behov, da et overskudd ofte vil føre til økt avrenning og næringsstoffer på avveie. Landbruk Nord tar hvert år totalt flere hundre jordprøver, fortrinnsvis ute hos våre medlemmer. Alle analyser lagres, både i skifteplanprogrammet og i hver enkelts fysiske mappe på kontorene våre. Disse analysene er grunnlaget for de gjødslingsplanene vi setter opp. Vi sitter altså på en mengde analyseresultater fra flere år tilbake, både fra økologiske og konvensjonelle bruk.

Jordprøvene som tas, analyseres blant annet for moldinnhold i tillegg til næringsstoffene. Et høyt innhold av mold i jorda er positivt for plantene. Organisk stoff, eller humus, holder på næringsstoffer og virker som en buffer mot forsuring. Mold er viktig for jordstruktur, mikroflora og jordas evne til å holde på vann og næring. God drenering, organisk gjødsel som grønngjødsling, husdyrgjødsel og kompost, samt dyrking av flerårige vekster forbedrer moldinnholdet. Moldinnholdet virker inn på behovet for nitrogentilførsel (eurofins.no). De organiske stoffene vil frigi nitrogen etter hvert som de brytes ned i jorda. Ved lite moldinnhold i jorda, vil derfor behovet for tilført nitrogen være høyere enn når moldinnholdet er høyere. Moldinnholdet deles inn i moldklasser, se tabell 1. Klasse Betegnelse Organisk innhold (vekt %) 1 Moldfattig -2,9 2 Moldholdig 3-4,4 3 Moldrik 4,5-12,4 4 Svært moldrik 12,5-,4 5 Mineralblandet mold,5-4,4 6 Organisk jord 4,5-75 7* Godt omdannet organisk jord >75 8** Lite omdannet jord, for eksempel sphagnumtorv >75 Tabell 1. Moldklasser (Fritt etter Yara Gjødselhåndbok 14-, og eurofins.no). I senere tid har Eurofins analysert alle jordprøvene vi tar, og de opererer med de 6 første klassene. Yara opererer i tillegg med klasse 7 og klasse 8. Moldinnholdet kan bestemmes mer nøyaktig ved glødetapsanalyser. Gjennom en glødetapsmåling, veier man en jordprøve før og etter gløding ved 55 C. Vekttapet er et uttrykk for innholdet av organisk materiale. I leirholdig jord må glødetapet korrigeres for leirinnhold (agropub.no). Glødetap måles i g/g tørrstoff, eller i prosent av tørrstoff. Moldklasse estimeres ut ifra jordart og volumvekt. Jo lavere volumvekt, jo høyere moldinnhold. ph er et mål på surhetsgraden i jorda. Når ph ligger på et høvelig nivå i forhold til aktuelle vekst på stedet, får plantene best utnytta næringsstoffene som finnes i jorda. Ikke minst er ph i jorda viktig for at tilført husdyr- eller innkjøpt mineralgjødsel skal kunne utnyttes og tas opp av plantene. En ph på litt over 6, er optimal for grasarter som timotei, bladfaks og engrapp. Engsvingel og hundegras tåler litt lavere ph. Kløver er viktig i økologisk drift, og kløver trives best med en ph på omkring 6,5. Alle disse artene trives best i jord med middels til stort næringsinnhold. Blir ph for lav, blir de ulike plantenæringsstoffene mindre tilgjengelig. Flere uønska stoffer blir imidlertid lettere tilgjengelig, som for eksempel aluminium, med påfølgende fare for forgiftning. Forsuring i jorda er et resultat av både naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter. Sammenhengen mellom ph og næringsstoffenes tilgjengelighet i jorda, ser vi av figuren på neste side.

Figur 1. Gradvis bredere grønt fargefelt illustrerer at næringsstoffene blir lettere tilgjengelige (Yara). I økologisk drift er det ikke tillatt å bruke mineralgjødsel. De økologiske brukene er derfor avhengig av å utnytte husdyrgjødsla si godt. Husdyrgjødsel har ikke den forsurende effekten på jorda som mineralgjødsel har. Det er imidlertid tillatt å kalke i økologisk drift, slik at ph kan opprettholdes på et gunstig nivå. Siden moldinnhold og ph i jorda er så viktige faktorer i økologisk drift (og konvensjonell), mente vi at det kunne være interessant å se på hvordan moldinnholdet og ph i jorda har utviklet seg over tid, så langt tilbake som vi kunne finne jordanalyser hos økologiske bønder. Underveis ble det også interessant å se nærmere på kalsium- og magnesium-innholdet i jordprøvene. Kalsium- og magnesiuminnholdet deles inn i 5 klasser. 1 Lite 2 Middels 3 God 4 Meget god Ca-AL Lettløselig kalsium <5 5-99 -199 >199 Mg-Al Lettløselig magnesium -2 3-5 6-9 >9 Tabell 2. Klasseinndeling av kalsium- og magnesiuminnhold (Yara). 2. Mål Målet med prosjektet var å prøve å finne ut om moldinnholdet og ph i jorda er på tur opp eller ned, eller om det holder seg stabilt, hos økologiske gårdbrukere, med tanke på å kunne gi bedre rådgiving i økologisk drift.

3. Gjennomføring Vi har gått gjennom jordanalysene for 5 bruk i Troms som er økologisk godkjente i dag. All jord var ikke økologisk drevet på jordprøvetidspunktet, men vi har tatt med alle analyseresultatene vi har funnet, så langt tilbake som mulig. For alle bruk gjelder det at nye skifter er kommet til, og at noen skifter er gått ut. Til sammen er det gått gjennom 223 jordprøver. De første jordprøvene som er tatt, er fra 1988. Selv om det for flere av de eldste skiftene ikke foreligger nyere jordanalyser, er alle likevel tatt med, da vi mener det kan si noe om utviklinga over tid. Vi har satt opp resultatene i tabeller og figurer, for å gjøre de lettere å forstå. Det er ikke er beregnet statistikk på registreringene. 4. Resultat og diskusjon a) Antall prøver Av de 223 prøvene, ser vi at det er tatt ut flest prøver i årene 1998, 6, 7, og aller flest i 14, hvor det er tatt ut 47 prøver, dvs på 47 skifter. I 8 er det tatt ut færrest prøver, bare 3 stk, og det er flere år hvor det er tatt ut bare 4 prøver. Se tabell 2. 19 88 19 91 19 96 19 97 19 98 19 99 2 4 6 7 8 9 11 12 14 Ant. prøver % av alle 4 4 4 4 4 7 4 22 27 3 23 4 47 11 1,79 1,79 4,48 1,79 8,96 1,79 1,79 3,14 1,79 9,87 12,11 1,35 4,48,31 1,79 6,73 21,8 4,93 Tabell 2. Antall jordprøver for hvert enkelt år, og prosent av alle totalt. b) Jordart Tre av de fem brukene ligger i dalfører med mye sandjord. Noen av disse har imidlertid enkelte skifter med mer moldholdig jord. Av de to resterende brukene, ligger et ved sjøen, men har noe jord i dalføret like ved, og det siste ligger på ei øy med varierende jordarter. Hvis en ser på jordartene som prøvene er tatt på, ligger hele 96 stykker, eller 43,5 % på siltig finsand (jordklasse 6), 34 prøver, eller,25 %, ligger på siltig mellomsand (klasse 5), og 32 prøver (14,35 %) ligger på mellomsand (klasse 2). Av jordartene det er færrest av, ligger 1 prøve (,45 %) på mellomleire (klasse 11), og 2 prøver (,9 %) på siltig grovsand (klasse 4). I økologisk drift kunne en nok ønske seg mer mineralblandet moldjord (klasse 13), men her finner vi bare 11 prøver, eller 4,93 % av alle. Av alle skiftene det er tatt prøver av, ligger kun 5, eller 2,24 %, på organisk jord (klasse 14). Vi ser at det generelt er mye sandjord. Dette er heller ikke overraskende, når en ser på plasseringene av brukene. Sandjord har den fordelen at den tørker raskt opp om våren, men mye silt i jorda kan gjøre den sein og kald.

Jordprøver fordelt på jordarter 5 4 3 1988 1991 1996 1997 1998 1999 2 4 6 7 8 9 11 12 14 1. Grovsand 2. Mellomsand 3. Finsand 4. Siltig grovsand 5. Siltig mellomsand 6. Siltig finsand 7. Sandig silt 8. Silt 9. Lettleire. Siltig lettleire 11. Mellomleire 12. Stiv leire 13. Mineralblandet moldjord 14. Organisk jord Figur 2. Jordprøvene fordelt på jordarter. c) Moldinnhold Moldinnholdet, eller det organiske innholdet i jorda, måles som nevnt over, i g/ g tørrstoff, eller i vekt%. Antall jordprøver i de ulike moldklassene 5 4 3 1988-1995 1996-1-5 6-11- 1. -2,9 % 2. 3,-4,4 % 3. 4,5-12,4 % 4. 12,5-,4 % 5.,5-39,9 % 6. > 4 % Figur 3. Antall jordprøver i de ulike moldklassene. For å gjøre dataene lettere å lese, har vi slått sammen prøvene fra år 1988 til 1995, 1996-, 1-5, 5- og 11-, se figur 3. Vi ser av figuren at for moldklasse 1, (-2,9% mold), var antall prøver 1 i årene 1988-1995, 2 i perioden 1996-, ingen i 1-5, 11 i 5- og 27 i 11-. For moldklasse 2 (3,-4,4 % mold), er antall prøver i hvert tidsrom henholdsvis 3, 11, 4, 21 og 16. For moldklasse 3 (4,5-12,4 % mold), er tallene 3, 22, 3, 39 og 29. For moldklasse 4 (12,5 -,4 % mold), er tallene 1, 5, 1, 8 og.

For den høyeste moldklassen, klasse 5 (,5-39,9% mold), er antall prøver henholdsvis, 2,, 4 og 5. For moldklasse 6 (>4 % mold), er det bare 3 prøver i årene -9, og 2 prøver i årene -. Hvis en ser på prosentvis fordeling av moldklassene av prøvene som er tatt hver enkelt periode, i perioden prøvene er tatt, ser vi ingen indikasjoner på at moldinnholdet i jordprøvene har gått opp. Nå er det riktignok tatt veldig få prøver i den første perioden, bare 8, og mange de to siste periodene. For klasse 3 ser vi at det prosentvis er færre prøver i perioden 1996- til perioden 11-. Totalt er det prosentvis flere prøver i klasse 1 og 2 alle år, unntatt perioden 1996-. I moldklasse 5, har det ligget noenlunde jamnt i de tre periodene det er jordprøver med denne klassen. Fra 4,8 % av prøvene i 1996-, til 4,7 % av prøvene i 6-, med en liten økning til 6,5 % i siste periode. I den høyeste moldklassen, 6 > 4 % mold, er det kun 5 prøver, 3 (7,1 %) i perioden 1-5 og 2 (2,4 %) i perioden 6-. Av alle prøvene som er tatt, ligger flest av dem i moldklasse 3, med 96 stk, og 55 stk ligger i moldklasse 2. 6 5 4 3 Prosentvis fordeling moldinnhold 1988-1988-1995 1996-1-5 6-11- 1. -2,9 % 2. 3,-4,4 % 3. 4,5-12,4 % 4. 12,5-,4 % 5.,5-39,9 % 6. > 4 % Figur 4. Prosentvis fordeling moldinnhold innen hver periode, 1988-. Hvis moldinnholdet er på tur nedover på økologiske bruk, er det mulig at det kan ha negative konsekvenser. Det kan tyde på at det tilføres for lite næringsstoffer til jorda, slik at avlinga fjerner det som kunne bygget opp moldinnholdet. Ved et høyt moldinnhold i jorda, på over 12,5 %, (Klasse 4 og opp), kan man ved gode forhold ellers, regne med frigjøring av nitrogen fra det organiske materialet. Dette vil være en fordel i økologisk drift, da kravet til N- gjødsling vil bli lavere. Det er ser altså ikke ut til å være noen tegn på at moldinnholdet i jorda har økt fra de første prøvene var tatt, og fram til. Vi tar også med en figur som viser antall skifter i de ulike moldklassene de enkelte år, se figur 5.

25 Fordeling av moldklasser 1988-5 1. -2,9 % 2. 3,-4,4 % 3. 4,5-12,4 % 4. 12,5-,4 % 5.,5-39,9 % 6. > 4 % Figur 5. Antall skifter i de ulike moldklassene alle år. d) ph i jorda Alle skifter med ulik ph-verdi er talt opp for hvert år, og satt inn i figur 6. 5 45 4 35 3 25 5 Fordeling av skifter på ulik ph 1988 1991 1996 1997 1998 1999 2 4 6 7 8 9 11 12 14 4,6-4,7 4,8-4,9 5,-5,1 5,2-5,3 5,4-5,5 5,6-5,7 5,8-5,9 6,-6,1 6,2-6,3 6,4-6,5 6,6-6,7 6,8-6,9 7,-7,1 7,2-7,3 7,4-7,5 Figur 6. Fordeling av skifter på ulik ph for hvert enkelt år. De aller laveste ph-målingene som er gjort, er gjort i 1996 og 7, hvor det er 1 prøve hver i intervallet 4,6-4,7. Så lave verdier er ikke målt etter 7. I det nest laveste intervallet, 4,8-4,9, er det totalt 3 prøver, i 1996, og 7. Så lavt som dette, er det heller ikke målt siden 7. Det er riktignok gjort noen lave målinger både i 12, 14 og, men antall prøver med ph over 5,6 har økt.

25 Fordeling av ph-klasser 1988-5 1988-1995 1996-1-5 6-11- 4,6-4,7 4,8-4,9 5,-5,1 5,2-5,3 5,4-5,5 5,6-5,7 5,8-5,9 6,-6,1 6,2-6,3 6,4-6,5 6,6-6,7 6,8-6,9 7,-7,1 7,2-7,3 7,4-7,5 Figur 7. Fordeling av ph-klasser 1988-. I figur 7 er antall prøver i de ulike ph-klassene slått i hop til årsgrupper. Vi ser at i 1988-1995, fant vi 1 prøve i intervallet 5,2-5,3, og 5,8-5,9, 3 prøver i gruppa 5,4-5,5 og 5,6-5,7. I årene 1996- ligger 3 prøver under 4,9, mens ellers er de ganske jamnt fordelt på gruppene. I årene 1-5 er også prøvene ganske jamnt fordelt. I intervallet 5,6-5,7 har antall prøver variert fra 3 i 1988-1995 til 6 i 1996-, 1 i 1-5, 11 i 6- og til hele 17 i 11-. For ph-verdier på 5,8-5,9 er tallene henholdsvis 1, 6, 4, 12 og 19 i de ulike periodene. Fra 6 og utover ligger 14 prøver ligger på ph 6, og over. De aller laveste ph-verdiene er ikke registrert de siste årene. På bakgrunn av det materialet vi har, kan det altså se ut som om det har vært en positiv utvikling i ph på disse brukene. Dette er positivt for de som driver økologisk, og god ph bør kunne være med på å øke avlinga, dersom andre kriterier for god vekst er til stede. Det er imidlertid uvisst om det er omlegginga til økologisk eller generell agronomisk interesse og bevissthet som har skapt den positive utviklinga. Dette kunne man kanskje ha gjort noen flere undersøkelser rundt. e) Kalsium- og magnesium-innhold Det ble etter hvert interessant å se på både kalsium- og magnesiuminnholdet i jordprøvene. Av alle 223 prøver, er 2 analysert for Ca- og Mg-innhold. Det er de eldste prøvene fra 1988 og 1991 som ikke er analysert for Ca og Mg. Kalsium- og magnesiuminnholdet måles i mg/ g tørr jord, og deles som nevnt tidligere inn i 5 klasser.

5 45 4 35 3 25 5 Antall prøver i de ulike kalsiumklassene 4 Meget god >199 3 God -199 2 Middels 5-99 1 Lite <5 Figur 8. Antall prøver i de ulike kalsiumklassene. For alle årene sett under ett, ligger 43 prøver, eller 21,29 % av prøvene i kalsiumklasse 1, Lite (<5 mg/ g tørr jord), 8 prøver, eller 39,6 % av prøvene ligger i klasse 2, Middels (5-99 mg/ g tørr jord), og 48 prøver, eller 23,76 % ligger i klasse 3, God (-199 mg/ g tørr jord). I klasse 4, Meget god, (>199 mg/ g tørr jord), finner vi 31 prøver, eller, 35 % av alle prøvene. En kunne kanskje ønsket at flere av prøvene lå i klasse 3 og opp, men kanskje økt bevissthet rundt kalking vil føre til bedre kalsiumtilstand i jorda. Når en teller opp antall jordprøver i de ulike magnesiumklassene (se figur 9), ser en at innholdet av magnesium jamnt over har vært meget godt, dvs >9 i de aller fleste prøvene. Vel 8 % av prøvene har et magnesiuminnhold på over 9. Dette er veldig bra med tanke på mineralbalansen i fôret. Ingen av prøvene lå i klasse 1, Lite (-2 mg/ g tørr mineraljord) og bare 6 av prøvene ligger i klasse 2, Middels (3-5 mg/ g tørr mineraljord). 5 45 4 35 3 25 5 Antall prøver i de ulike magnesiumklassene 4 Meget god >9 3 God 6-9 2 Middels 3-5 1 Lite -2 Figur 9. Antall prøver i de ulike magnesiumklassene.

g) Gjødsling De fleste økologiske brukerne i Troms har kun egen husdyrgjødsel å bruke. Dette fører ofte til at skifter som ligger lengst unna, ikke får gjødsel i det hele tatt. Noen har imidlertid tatt i bruk økologisk hønsegjødsel, som Marihøne. Denne har ifølge gårdbrukerne klart gitt større avlinger, enn om de ikke skulle ha gjødslet med noe. 5 45 4 35 3 25 5 Fordeling antall konvensjonelle og økologiske jordprøver 1988 1991 1996 1997 1998 1999 2 4 6 7 8 9 11 12 14 Konvensjonelle Økologiske Figur. Fordeling av antall konvensjonelle og økologiske jordprøver. Som vi ser av figur, er de første jordprøvene tatt på jord økologisk (eller karens-) jord uten tilført handelsgjødsel i 9. Fra og med 14 er alle jordprøvene tatt på jord uten tilført handelsgjødsel. Vi ser at det er få år med ren økologisk drift, og det er derfor vanskelig å si om det er den økologiske drifta som har hatt betydning for den blant annet den positive phutviklinga vi synes å se. 5. Konklusjon Gjennomgangen av jordprøvene fra de 5 økologiske brukene har vært interessant. Jordprøvene har vært tatt på varierende jordarter, men hele 96 prøver, eller 43,5 % er tatt på siltig finsand og 34 prøver, eller,25 %, er tatt på siltig mellomsand. Når det gjelder moldinnholdet, ligger totalt 96 prøver i moldklasse 3 og 55 prøver i moldklasse 2. Moldinnholdet er derfor ikke spesielt høyt på de fleste av skiftene, og det kunne vært ønskelig med mer mold i jorda i økologisk drift. På bakgrunn av det materialet vi har, har vi ikke kunnet påpeke noen utvikling av moldinnholdet i jorda fra 1988 og fram til. Det kan imidlertid se ut som om det har vært en positiv utvikling i ph på disse brukene. En større andel av prøvene ligger på ph 5,6 og mer de senere årene. Dette er positivt for de som driver økologisk. Det er likevel uvisst om det er omlegginga til økologisk eller generell agronomisk interesse og bevissthet som har skapt den positive utviklinga. Dette kunne man kanskje ha gjort noen flere undersøkelser rundt. Det kommer ikke klart fram av materialet om det har vært noen utvikling av kalsiuminnholdet i jorda, men dette kunne kanskje vært ønskelig med noe høyere kalsiuminnhold i økologisk drift enn det disse jordprøvene viser. Magnesiuminnholdet i jorda er godt, og over 8 % av prøvene har et magnesiuminnhold på over 9.

Til slutt vil vi rette en stor takk til de 5 økologiske gårdbrukerne som har latt oss gå gjennom jordprøvene deres! Kilder Agropub.no Eurofins.no http://www.slf.dept.no/ Yara Gjødselhandbok 14-