VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/02322 Arkivkode Saksbehandler Eirik Aarrestad Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 06.02.2018 13/18 SAKSPROTOKOLL Forslag til ny kommuneplan for Vennesla 2018-2030. Utleggelse av arealdelen til offentlig ettersyn Plan- og økonomiutvalget har behandlet saken i møte 06.02.2018 sak 13/18. Behandling i møtet: Berit Kittelsen (Ap) fremmet følgende forslag: I dagens møte tar utvalget en foreløpig gjennomgang og orientering om saken. Realitetsbehandling utsettes til neste møte i plan- og økonomiutvalget 13. mars. Votering: Ved votering ble forslaget til Berit Kittelsen (Ap) enstemmig vedtatt. Plan- og økonomiutvalgets vedtak: I dagens møte tar utvalget en foreløpig gjennomgang og orientering om saken. Realitetsbehandling utsettes til neste møte i plan- og økonomiutvalget 13. mars. 1
VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/02322-102 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 06.02.2018 FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN FOR VENNESLA 2018-2030. UTLEGGELSE AV AREALDELEN TIL OFFENTLIG ETTERSYN SAMMENDRAG: Plan- og økonomiutvalget vedtok 29. november 2016 å varsle oppstart for revisjon av kommuneplan for Vennesla 2018-2030, gjeldende for både samfunnsdel og arealdel. Det ble samtidig vedtatt at forslag til planprogram for revisjonen skulle legges ut til høring og offentlig ettersyn. Kommunestyret godkjente 23. mars 2017 planprogrammet for revisjon av kommuneplanen. Vedlagt følger rådmannens forslag av 18.01.2018 til revidert kommuneplan for Vennesla 2018-2030. Rådmannen foreslår at plan- og økonomiutvalget legger samfunnsdelen og arealdelen samtidig ut til høring og offentlig ettersyn. En har valgt å lage en egen sak for hver av delene. Denne saken omhandler arealdelen. Forslag til revidert arealdel bygger videre på mye likt innhold som ved forrige revisjon. Det vises til nytt forslag av planbeskrivelse, plankart med bestemmelser og konsekvensutredning av nye utbyggingsområder. Rådmannen foreslår at planforslaget til arealdelen sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og økonomiutvalget legger forslag til kommuneplan for Vennesla 2018-2030 med arealdel inkludert planbeskrivelse, planbestemmelser, konsekvensutredning og plankart, datert 18.01.2018, ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker jf. plan- og bygningsloven 5-2 og 11-14. Vedlegg: Vedlegg 1. Forslag planbeskrivelse arealdel (hefte 2A) av 18.01.2018 Vedlegg 2. Forslag planbestemmelser arealdel (hefte 2B) av 18.01.2018 Vedlegg 3. Forslag KU arealdel (hefte 2C) av 18.01.2018 1
Vedlegg 4. Arealplankart (kommuneplankartet) Bakgrunn for saken: Rådmannen legger i saken fram forslag til ny kommuneplan for Vennesla 2018-2030 med samfunnsdel og arealdel for utleggelse til høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker jf. plan- og bygningslovens krav. Rådmannen har valgt å dele planen opp med en egen saksutredning for samfunnsdelen og en for arealdelen. Store deler av saksutredningene er sammenfallende. Denne saksutredningen gjelder for arealdelen. Kommuneplanen og arbeidet med rulleringen av denne er hjemlet i plan- og bygningsloven av 2008. Kommunestyret vedtok i møte 16. juni 2011 en ny kommuneplan for Vennesla 2011-2023, etter den nye planloven. Kommuneplanen ble også den gang vedtatt samlet med en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen bestod av et eget hefte, og arealdelen bestod av egne hefte med arealbeskrivelse, planbestemmelser og konsekvensutredning av nye utbyggingsområder, samt arealplankart. I tillegg ble det utarbeidet et hefte med statistikk/grunnlagsmateriale for kommuneplanen. Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 ble siden revidert og vedtatt av kommunestyret 21. mai 2015. I tillegg ble det utarbeidet et nytt vedleggshefte «Oversiktsdokument folkehelse i Vennesla» med statistikk/grunnlagsmateriale for kommuneplanen (vedleggshefte følger som vedlegg til behandling av samfunnsdelen). Revisjon av kommuneplanen gjøres med bakgrunn i vedtatt kommunal planstrategi for Vennesla 2016-2019. Kommunestyret vedtok gjennom planstrategien at hele kommuneplanen skulle revideres samlet med arealdel og samfunnsdel, for å få en helhetlig og oppdatert kommuneplan. Plan- og økonomiutvalget vedtok 29. november 2016 å varsle oppstart for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel for perioden 2018-2030. Samtidig ble det vedtatt at forslag til planprogram for revisjonen, datert 7. november 2016, skulle legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet ble godkjent av kommunestyret 23. mars 2017. Planprogrammet sier noe om formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltagere, opplegg for medvirkning, beskrivelse av hvilke alternativ som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Kommuneplanen skal vedtas av kommunestyret. Til samfunnsdelen skal det i tillegg være en handlingsdel som viser hvordan planen skal følges opp de påfølgende fire årene eller mer. Økonomiplanen er handlingsdelen til kommuneplanen, og inneholder konkrete tiltak for å nå målsetningen i kommuneplanen. Det er viktig at kommuneplanen og økonomiplanen «henger sammen». Handlingsdelen revideres årlig. Samfunnsdelen skal også gi grunnlaget for prioriteringer i arealdelen, f.eks. knyttet til arealbehov for ulike funksjoner, valg av infrastruktur, boligpolitikk og næringspolitikk, kommunal service mv. 2
I forbindelse med varsel om planoppstart og at planprogrammet var til høring, kom det flere uttalelser fra både offentlige myndigheter, organisasjoner, interessegrupper og private. Alle innspillene ble samlet, oppsummert og lagt til i eget hefte («Vedleggshefte til planprogram kommuneplan»). De fleste uttalelsene fra de private omhandlet innspill til nye utbyggingsområder til kommuneplanens arealdel. De fleste arealinnspill ble ved behandling av planprogrammet foreslått tatt med videre inn i selve planarbeidet. I planarbeid har rådmannen gjort en vurdering av om endringsforslagene vil bli lagt til/endret i revidert kommuneplan. Det er vurdert om forslagene er i tråd med planprogrammets føringer for prioritering og vurdering av nye områder for bebyggelse og anlegg. I de tilfeller rådmannen har ment at området/arealformålet er i tråd med føringene for planarbeidet, er det blitt utført en overordnet konsekvensutredning (KU) på kommuneplannivå for hvert område. En arealbruksendring skal vurderes om den gir konsekvenser i forhold til påvirkning av miljø og samfunn. I tråd med planprogrammet er det også blitt en generell gjennomgang/justering av grenser for diverse ulike planformål, ulike hensynssoner og bestemmelser til arealdelen. Innspill om områder/arealformål som viser seg ikke å være i tråd med føringene for planarbeidet, eller kan gi vesentlig negativ påvirkning av miljø og samfunn, er blitt avvist. Det er i etterkant av vedtatt planprogram innkommet enkelte nye arealinnspill. Innspillene er valgt tatt med i vurderingen av nytt planforslag. Disse innspillene framkommer i konsekvensutredningen. Ifølge plan- og bygningsloven skal kommunen ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal vise formål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. I kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Samfunnsdelen skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. I egen saksutredning for samfunnsdelen kommer en mer inn på innholdet av samfunnsdelen. 3
Revisjon av forslag til samfunnsdel er i stor grad utført før revisjonsarbeidet av arealdelen. På den måten har samfunnsdelen bidratt til å danne grunnlag for arbeidet med revisjon av arealdelen. Flere har vært involvert i arbeidet med kommuneplanen. Revisjonsarbeidet har vært tema på enhetsledersamling, samling for stabsansatte og kommunestyret. Plan- og økonomiutvalget har hatt en befaringsdag med hensyn til arealinnspill. Det har også vært gjennomgang med barne- og ungdomsrådet med tema om viktige tiltak i utbyggingsområder. Rådmannens ledergruppe har vært administrativ styringsgruppe. Prosjektgruppen og sekretariatet har bestått av seksjon for samfunnsutvikling, med bidrag internt fra andre enheter og seksjoner. Vedlagt følger forslag til kommuneplan for Vennesla 2018-2030, med arealdelens plandokumenter. Forslaget er datert 18.01.2018. Plan- og økonomiutvalget skal ta stilling til planforslaget før det kan sendes ut på høring. Planen skal være ute til offentlig høring i minimum seks uker. Planen vil deretter bearbeides, og rådmannen regner med at revidert kommuneplan for Vennesla 2018-2030 legges fram for sluttbehandling og godkjenning i kommunestyret våren 2018. Planforslaget til arealdelen består av følgende dokumenteter: - Planbeskrivelse (Kommuneplanhefte 2A) - Plankart - Planbestemmelser til plankartet (Kommuneplanhefte 2B) - Konsekvensutredning (Kommuneplanhefte 2B) Merknader: Kommunenes overordnede politikk fastsettes i kommuneplanen. I forslag til revidert samfunnsdel har rådmannen valgt å videreføre arbeidet med kommunens fokus på de to hovedutfordringene som er blitt gjort ved de to siste revisjonene: o Levekår: likeverd/likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår/folkehelse o Utvikling: befolknings-/næringsutvikling I revidert forslag til arealdel er kommunens hovedutfordringer et viktig hensyn som må ivaretas i arealplanleggingen, særlig med vekt på befolknings- og næringsutvikling. Med den sterke befolkningsveksten kommunen opplever, er sentrale utfordringer i arbeidet med ny kommuneplan å sikre kvalitet og kvantitet i samfunnsutviklingen. Det kan være en utfordring for kommunen å legge til rette for gode tjenester og attraktive utbyggingsområder, samt tilrettelegging for et godt kulturtilbud og friluftsliv. I planbeskrivelsen er det synliggjort at det i gjeldende kommuneplan er avsatt store ubebygde områder til framtidig boligutvikling. Det er et potensiale for om lag 4300 boenheter i gjeldende plan, mens boligbehovet i planperioden (fram til 2030) er antatt å være 1500 boenheter. Ved revisjon av denne kommuneplanen er det i utgangspunktet et begrenset behov for å legge inn nye utbyggingsarealer. 4
Rådmannen velger likevel å ta inn enkelte nye områder slik at en kan utvikle Vennesla til en attraktiv og variert kommune for bolig, næring og tettstedsutvikling. Kommunen ønsker å prioritere utbygging av sentrumsnære områder for å styrke Vennesla sentrum og andre større tettsteder. En ønsker også å legge til rette for utbygging nær eller i tilknytning til de andre bomiljøene som allerede er utbygd i kommunen. Kommunen ønsker å utvikle områder som kan betjenes med kollektivtrafikk, og en prioriterer områder som ligger nær kollektivaksene. Det er lagt inn 13 nye utbyggingsområder for bolig i plankartet, hvorav seks i nedre Vennesla, fire i Øvrebø og tre i Hægeland (det vises til planbeskrivelse, plankart og konsekvensutredning (KU). I planbeskrivelsen til arealdelen foreligger en nærmere beskrivelse av planbehov, føringer, rammer for arbeidet, og beskrivelse av planens temaområder. Det er blant annet gitt en beskrivelse av dagens samferdselsanlegg og utfordringer vi står overfor. Det vises spesielt til eksisterende boligområder som er berørt av jernbaneunderganger og utfordringer i forhold til ny utbygging/fortetting. Konsekvensutredning er beskrevet i eget dokument (kommuneplanhefte 2C). KU for arealdelen er på overordnet nivå, knyttet til lokalisering og endret arealformål. Beskrivelse tar utgangspunkt i dagens situasjon for det aktuelle området og tilgrensende områder som vil kunne berøres av aktivitet som følge av ny arealbruk. Mere detaljerte forhold og detaljtilpasning av utbygging skal avklares ved senere regulering. 51 nye områder er konsekvensutredet, hvorav 29 områder er innspill til nye boligfelt. KU-en inneholder også informasjon og oversikt over områder som ikke er konsekvensutredet, samt en oversikt over alle arealendringer, justeringer og oppdateringer som er foretatt i forbindelse med planarbeidet. I kommuneplanen må samfunnssikkerhet vektlegges i samfunnsplanleggingen for å møte klimaendringer og ekstremvær (nedbør og vind). Endret klima kan også medføre større fare for skred og flom. Det er viktig at det tas hensyn til dette ved planlegging, etablering og rehabilitering av all infrastruktur, som f.eks. bygninger, veier og ledningsnett. Krav til utredninger i utsatte områder må vektlegges. I konsekvensutredningen er det satt krav om nærmere undersøkelser i reguleringsplanarbeidet til enkelte nye utbyggingsområder. Det er også satt krav om nærmere undersøkelser vedrørende naturmangfold og kulturminner. Det skal også vektlegges å sikre hensynet til grønnstruktur, naturmangfold og landskap. I konsekvensutredningen er det listet opp rekkefølgekrav for nye utbyggingsområder som allerede ligger inne i planen og for nye områder som legges til i ny plan. Kravene er beskrivelse av infrastruktur som må være på plass for utbygging av de ulike boligområdene. Tiltakene ligger som et overordnet rekkefølgekrav og må håndteres i arbeidet med regulering og eventuelt utbyggingsavtale. Listen er ikke uttømmende. Det kan komme andre/endrede krav når feltet blir regulert. I arealplankartet (kommuneplankartet) har alle arealformål sin farge som er gjengitt i tegnforklaringen på arealplankartet. Eksiterende arealbruk vises med lys formålsfarge og nye arealer som tas inn har mørkere formålsfarge. Arealplankartet må leses i 5
sammenheng med bestemmelsene. Hensynssoner er tegnet inn på plankartet med ulike skravurer. Hensynssoner er uavhengig av avgrensingene til arealformålet under, og bestemmelsene og retningslinjene gir føringer om hvilke hensyn som må tas når områder skal tas i bruk og videreutvikles. Godkjent plankart vil legges ut i digitalt format i kommunens kartinnsynsløsning. Det vil også trykkes opp i papirversjon med stort format i målestokk 1:50 000. Sammen med plankartet er bestemmelsene et juridisk bindende dokument. Det beskriver hvilke bestemmelser som gjelder for de enkelte områder/formål i kartet. Det vil si at det ikke er anledning til å ta i bruk, dele og/eller bebygge en eiendom på en annen måte enn det som er fastsatt i plankartet eller i bestemmelsene. Retningslinjer er ikke juridisk bindene, men av veiledende og informativ karakter. I forslag til ny kommuneplan 2018-2030 er det lagt vekt på å tydeliggjøre bestemmelsene for å oppnå forutsigbare og forståelige rammer for private og offentlige aktører, innbyggere og andre berørte parter. Det er ikke store endringer i planbestemmelsene. Som tidligere er det i utgangspunktet et generelt plankrav på alle nye tiltak innenfor områder som er avsatt til bebyggelse og anlegg, men i ny plan er det foreslått å sette enkelte nye unntak fra plankravet innenfor områder til bebyggelse (det vises til planbestemmelsen 2.1.1). Det vises også til enkelte tiltak som kan tillates innenfor LNF-formålet. Det er ikke gjort en prioritering av utbyggingsrekkefølgen for boligområder. Det bør vurderes utarbeidelse av en tydeligere prioritering (et boligprogram eller ev. fastsette rekkefølgen i ny planstrategi) da vi har stor boligreserve og mange områder som ønskes bebygd (se kap. 3.4.1 i planbeskrivelsen vedrørende boligreserve). En prioritering bør blant annet sees i sammenheng med områder som har startet utbygging, teknisk infrastruktur, kommunes behov for boliger/tjenesteyting og skolekapasitet, samt nærhet til kollektivtilbud. Venneslaheia er foreslått fortsatt ligge inne som utbyggingsområde. Det har vært stor tvil om behovet da vi allerede i dag har mange boligfelt. Blant annet kan det nevnes Smååsane som er et stort boligområde under utbygging. Området har forholdsvis stor boligreserve og planlegges med utvidelse. Når det gjelder Venneslaheia, bør det avklares når området kan starte jfr. avsnitt ovenfor i forhold til utbyggingsrekkefølge og prioritering. Videre må det avklares hvorvidt man skal ta hensyn til denne boligutbyggingen ved planlegging av infrastruktur/regulering av tilknyttede områder. Før Venneslaheia kan bebygges, må kommunedelplan for Venneslaheia vedtas. Det vil i tillegg være krav om områderegulering for delområder. Oppstart av områdereguleringer vil kunne fastsettes i ny planstrategi for perioden 2020-2023. Planarbeidet er gjennomført i samsvar med vedtatt planprogram, med unntak av forsinket framdrift. I samlet konsekvensutredning av arealplanen er det konkludert med at planforslaget ikke har vesentlig uheldige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Rådmannen mener at forslag til arealdel av kommuneplan for Vennesla 2018-2030 kan fremmes for behandling i plan- og økonomiutvalget for å sendes på høring utleggelse til offentlig ettersyn. 6