Sykepleiers rolle i antibiotikastyring. og noen erfaringer fra Sykehuset Østfold

Like dokumenter
ANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE. Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål

Abstrakt Introduksjon Metode Resultat Konklusjon

FORDYPNINGSOPPGAVE. Har sykepleiere en rolle i lokale antibiotikastyringsprogram, og på hvilken måte kan de bidra?

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig

Antibiotikabruk i Helse Nord

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

If you can`t count it, it doesn`t count

Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.

Evaluering av antibiotikabruk ved Barneavdelinga

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Internrevisjonsrapport 09/2017. Antibiotikabruk i Helse Nord oppsummering

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Antibiotikastyring til besvær?

Styresak 39/2018 Vedlegg 2. Antibiotikastyringsprogram

STILLINGSBESKRIVELSER

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT

Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring

Anbefalinger om samarbeid mellom fastleger, andre kommunale leger og Akershus universitetssykehus

I Trygge Hender på Rokilde

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score

Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT

Lokalt akuttmedisinsk team

Styresak Orienteringssak Internrevisjonsrapport 09/2017 Antibiotikabruk i Helse Nord - oppsummering

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin,

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

SD-2, fase 2 _ våren 2001

Hvordan forberede en endring av praksis?

Sykepleiere på OUS overtok oppgaver fra leger

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Veiledede og vurderte praksisstudier

Rapport fra revisjon av antibiotikastyring i Helse Bergen HF

Kultur- og organisasjonsforståelse - Hvordan gjør vi det hos oss. I ve got better things to do!!!

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Internrevisjon en evaluering av Antibiotikabruk i Helse Nord. Internrevisor Hege Knoph Antonsen, Helse Nord RHF

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Veiledede og vurderte praksisstudier

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Antibiotika og resistens

Avføringsprøve METODERAPPORT

Driverdiagram og tiltakspakker Optimalisere AB-behandling på kliniske enheter

Faktorer som påvirker allmennlegenes henvisningspraksis til spesialist. Organisatoriske implikasjoner. En litteraturstudie

Tuberkulosekontroll- programmet for Helse Vest

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Nasjonalt læringsnettverk for Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. OUS, KIT, Avdeling for urologi

Diagnostikk av urinveisinfeksjon i sykehjem. Svein Ivar Fylkesnes Sykehjemslege

Sikkerhetsarbeide i nyfødtintensivavdelingen. Metode: Mål på suksess: Tilfeldig sikkerhets-audit ( audit= overvåkning) Bakgrunn.

Kvalitet og pasientsikkerhet!

SD-1, fase 2 _ våren 2003

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk

Pårørendes rolle i sykehjem

Historien om et avviki. lys av Sepsis-3 og «I trygge hender»

Kompetanse alene er ikke nok

ANTIBIOTIKASTYRINGSPROGRAM UNN HF

Arbeidsbetingelser, kvalitet og pasientsikkerhet i kommunale helse- og omsorgstjenester

Om Omsorg i det korte møtet

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune.

Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Last ned Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. Last ned

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Last ned Sykepleie til personer med hjertesykdom. Last ned

Last ned Sykepleie til personer med hjertesykdom. Last ned

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Endringer i antibiotika bruk og erfaringer fra RASK Oppland NICOLAY J. HARBIN LEGE, PROSJEKTKOORDINATOR, ASP PROFESSOR MORTEN LINDBÆK LEDER FOR ASP

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

1. Observer pasienten etter ABCDE prinsipper. Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder

Nasjonalt kompetansesenter for. antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Vg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Karen Bjøro, spesialsykepleier, PhD 2. nestleder, NSF NSF/FFD Sykepleiersymposium 2012

Transkript:

Sykepleiers rolle i antibiotikastyring og noen erfaringer fra Sykehuset Østfold

Problemstilling Hvordan kan sykepleiere som administrerer antibiotika bidra til antibiotikastyring?

Metode Litteraturstudie UP TO DATE COCHRANE LIBRARY PUBMED SWEMED+ CINAHL NEL

Resultater Pasientrettet pleie og omsorg Sykepleieren ser pasienten 24/7 Observerer endring i pasientens tilstand (NEWS) Observerer virkning/bivirkning av behandling

Påvirke til riktig antibiotikabruk Tilse at antibiotika ordineres i henhold til gjeldende retningslinje Forsikre at det foreligger klinisk indikasjon for antibiotikabehandlingen Sikre forsvarlig oppfølging av antibiotikabehandlingen - Riktig administrasjon - Rett dose til rett tid. Sette spørsmål om behandlingslengde

Mikrobiologisk prøvetaking Prøver må tas etter klinisk indikasjon og før oppstart av antibiotika Riktig utfylt remisse med relevante kliniske opplysninger

En viktig deltaker i tverrfaglige møter/legevisitt Gir viktige innspill vedrørende pasientens tilstand Følger opp prøvesvar og bidra til at behandlingen revurderes etter 48-72 timer eller etter at prøvesvar foreligger Pådriver for overgang fra intravenøs til peroral behandling når det er forsvarlig og pasienten kan ta perorale medikamenter

Forhold som begrenser sykepleierens rolle i antibiotikastyring sykepleierens kunnskaper kultur for samarbeid mellom profesjonene organisatoriske forhold

Konklusjon Gjennom grunnleggende sykepleie utfører sykepleieprofesjonen oppgaver som er essensielle i antibiotikastyring: Pasientrettet pleie og omsorg Administrerer antibiotika Mikrobiologisk prøvetaking Deltaker i tverrfaglige visitter

MEN. Sykepleiere må ha rett kunnskap Kulturen for tverrfaglig samarbeid må være til stede Ledelsesforankring

Referanser: Abbo, L. Smith, Laura. Pereyra, M. Wyckoff, M. Hooton, M. (2012) Nurse Practitioners`Attitudes, Perceptions, and Knowledge About Antimicrobial Stewardship. The Journal for Nurse Practitioners Mai 2012. s.370-376. Gillespie, E. Rodrigues, A. Wright, L. Williams, N. Stuart, R.L. (2013) Improving antibiotic stewardship by involving nurses. American Journal of Infection Control 41 (2013)365-7 s.364-367 Ladenheim D. Rosembert, D. Hallam, C. Micallef, C. (2013) Antimicrobial stewardship: The role of the nurse. Nursing Standard.28,6, s.46-49 Monsees,E. Goldman, J. Popejoy, L.(2017) Staffnurses as antimicrobial stewards: An intergrativ literature review. American Journal of Infection Control 45 s. 917-922. Oleans, R N. Oleans R D, DeMaria A. (2016) The Critical Role of the Staff Nurse in Antimicrobial Stewardship Unrecognized, but Already There. Clinical Infectious Diseases. s. 84-89.

Involvering av sykepleiere i antibiotikastyring i Sykehuset Østfold Noen erfaringer.

Bakgrunn Vi ønsket å øke kunnskapen, engasjere og bevisstgjøre sykepleiere om rasjonell antibiotikabehandling Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere (NSF, 2011, s. 7) sier : «Sykepleieren skal holde seg oppdatert om forskning og utvikling, og bidra til at ny kunnskap anvendes i praksis».

Hvorfor engasjere sykepleiere? De er mange Sykepleier er tilstede hos pasientene 24/7 Sykepleiere er gode på observasjoner, og til å følge prosedyrer Leger hører mer på sykepleiere enn man gjerne tror

Intervensjonen Hva ønsker vi at sykepleieren skal gjøre? Stille spørsmål om empirisk behandling er etter retningslinjer Ta mikrobiologiske prøver etter indikasjon og følge opp svar Be legen revurdere behandling etter 48-72 timer og/eller når prøvesvar foreligger Etterspørre overgang til peroral behandling når det er forsvarlig

«3 daglige rutiner» for sykepleiere på sengepost - bruk av elektronisk skjema 1. Oppdatere pasientlister --- Starte programmet om morgenen og laste ned dagens pasienter i sengeområdet --- Krysse av for bruk av antibiotika og angi startdato 2. Mikrobiologi --- Følge med på om det er tatt mikrobiologiske prøver --- Sjekke at et svar er mottatt i rimelig tid (etter 2-3 dager fra prøve sendt) --- Eventuellt kontakte mikrobiologen --- Sikre at svar er oppfattet og tas stilling til av legene 3. Overgang fra intravenøs til peroral behandling (vurderes senest på dag 4-5 etter antibiotikastart) --- Ta opp med legene på previsitten om dette er aktuelt

Erfaringer Sykehushverdagen er travel, og det synes ofte uoverkommelig å rekke over alle oppgaver Å introdusere nye arbeidsoppgaver til en allerede presset yrkesgruppe, kan være utfordrende

Erfaringer Sykepleiere anser forskrivning av antibiotika som en legeoppgave. Føler seg allerede som «barnepike» for legen. Hvorfor skal de måtte følge opp mer? Dårlig kultur for samarbeid mellom profesjonene forekommer. Ulik bakgrunn, kultur, språk og forståelse kan vanskeliggjøre diskusjoner og samarbeid Legen har tradisjonelt den autonome rollen og er den som forskriver antibiotika. Ønsker ikke at «andre» blander seg inn

Mange sykepleiere mangler kunnskaper som er essensielle for å kunne bidra optimalt i antibiotikastyring Sykepleiere opplever at det kan være vanskelig å bli hørt