6 Miljøverndepartementet

6 Miljøverndepartementet Norges forskningsråds hovedprioriteringer i forhold til MDs budsjett har vært knyttet til forskning rettet mot bl a klimaendringer, bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold samt helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette er i henhold til MDs tildelingsbrev for 2002. Nedenfor følger resultater på et overordnet nivå fra forskning MD finansierte i 2002. Enkelte steder i kapitlet er det lagt inn hyperkoblinger i stedet for nettadressen. For papirutgaven, er det enklest å gå til dette kapitlet på nettet og klikke seg videre fra hyperkoblingen. 6.1 Resultater Forskningsrådet har også i 2002 hatt fokus på formidling av forskningsresultater. Nedenfor er det først presentert noen generelle forhold med relevans for MD, og deretter er forskningsresultater fra programmene organisert etter departementets 11 resultatområder. Det vises også til de enkelte forskningsprogrammenes hjemmesider, som inneholder en mer fyldig presentasjon av programmenes resultater 1. I mars 2002 ble den 6. konferansen i serien om bærekraftig utvikling arrangert. Fattigdom, utvikling og miljø ble valgt som årets tema, for å fokusere på sammenhengen mellom fattigdom, økonomisk og sosial utvikling og miljøproblemer. Arbeidet for miljø og utvikling, både i forskning og praktisk politikk, har drevet fra hverandre etter den store miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992. Panelets anbefalinger etter konferansen viser at en mer helhetlig miljø- utviklingsforskning kan dempe konfliktene mellom rike og fattige land. I april 2002 kunne Rådet presentere Rikets miljøtilstand i 2030 et framtidsbilde. Dokumentet er blitt til etter bred rådslagning med framstående forskningsekspertise og har til hensikt å skissere hvilke miljøutfordringer forskning og forvaltning må være beredt til å møte nå og i de kommende år. Rapporten fikk bred omtale i media, og er til nå trykket opp i 9000 eksemplarer. Hovedstyret bevilget i 2002 totalt 110 mill. kroner av avkastningen fra Forskningsfondet for å styrke norsk klimarelatert polarforskning i perioden 2002-2006. Formålet med satsingen er å styrke og videreutvikle norske kompetansemiljøer som enten er eller har potensial til å bli internasjonalt ledende innenfor et eller flere fagområder. Norges to fremste tyngdepunkt innenfor forskning om klima og klimaendringer støttes årlig med midler fra Forskningsfondet. De to spissforskningsgruppene er; Bjerknes (Bjerknes Collaboration on Climate Research) og ChemClim (Tropospheric Chemistry and Climate). Bjerknes senteret fikk i 2002 status som Senter for fremragende forskning. Hvordan kan vi tilpasse oss et klima i endring? Forskningsrådet ved forskningsprogrammet KlimaEffekter arrangerte sammen med Senter for klimaforskning (CICERO)ved Universitetet 1 kfr. først og fremst http://www.forskningsradet.no/fag/mu/programoversikt.html og på Forskningsrådets nettside under Årsrapport 2002. 150 MD Årsrapport 2002 - Del II

i Oslo en konferanse om klimaforandringer i november 2002. Fokus var på effekter av klimaforandringer og hva slags utfordringer tilpasningen gir. En ny forskningssatsing om Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten startet opp i 2002 etter initiativ fra Olje- og energidepartementet i samarbeid med berørt industri. Forskningsprogrammet Bærekraftig produksjon og forbruk arrangerte i januar 2002 konferansen Bærekraftig forbruk-forbrukeradferd og forbruksutvikling. Statssekretærer fra tre departementer var blant innlederne på konferansen. Sluttrapport fra programmet vil foreligge i juni. Sluttrapporter foreligger nå fra programmene: Økotoksikologi, Stråling og strålevern, effektdelen av Nitrogen og bakkenært ozon (NOBOZ) og Grunnforurensningsprogrammet (GRUF). Sluttrapportene viser at programmene har gitt betydelig ny kunnskap på feltet. En ny bok om sur nedbør ble klar i 2002. Boka Sur nedbør - tilførsel og virkning - beskriver nasjonal og internasjonal forskning gjennom 25 år innenfor fagfeltet, og gir en oversikt over kilder til lufttransporterte forurensninger og hovedresultatene av sur nedbørs innvirkning på vann, jord, vegetasjon, fisk, fugler, pattedyr og mennesker i Norge. Det er utarbeidet en ny oversikt over forskning på Svalbard. Svalbard Science Forum har i samarbeid med Norsk Polarinstitutt og Forskningsrådet nå utgitt Research in Svalbard 2002, som er en oversikt over pågående forskningsaktivitet på Svalbard. Forskningsavtalen om arktisk forskning mellom Norges Forskningsråd og National Science Foundation er undertegnet, og prosjekter ved fem norske institusjoner ble tildelt midler i 2002. 6.1.1 Oppfølging av forskningsmeldingen Fra og med 2000 har Forskningsrådet lagt til grunn Forskningsmeldingens prioriteringer i utarbeiding av budsjettforslag, slik at regjeringen kunne ha et så godt grunnlag som mulig med henblikk på å følge opp de satsningsområdene som der ble valgt. Tabell 6.1 viser hvordan vekstforslaget overfor Miljøverndepartementet var fordelt på tematiske satsinger og hvordan den reelle veksten ble fra 2001 til 2002. Tabellen viser at det var en økning i budsjettet og at denne er fordelt med 5 mill. kroner på skjæringsfeltet og 5,7 mill. kroner på Annet. Tabell 6.1: Midler fra Miljøverndepartementet fordelt på tema 2001-2002 og forslag til vekst på tema for 2001. Mill. kroner. Rev. bud. Rev.bud. Vekst Vekstforslag 2001 2002 2001-2002 2002 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 1,0 1,0,0 Marin forskning 16,0 15,0-1,0 5 Medisin og helse 2,0 2,0,0 Skjæringsfeltet mellom energi og miljø 62,2 67,2 5,0 16 Grunnforskning for øvrig 18,0 18,0,0 5 Annet 99,8 105,6 5,7 5 Sum bevilgninger over departementets budsjett 199,0 208,7 9,7 31 Årsrapport 2002 - Del II MD 151

6.1.2 Resultatområde 1: Vern og bruk av biologisk mangfold Mangfoldets sammensetning, funksjon og dynamikk Resultater fra forskningsprosjektet Invasjon av lagesild (Coregonus albula) i Pasvikvassdraget: Konsekvenser for det biologiske mangfoldet i fisk og dyreplanktonsamfunn, viser at lagesilda, som er ny art i vassdraget f.o.m. slutten av 1980- tallet, har hatt stor innvirkning på det opprinnelige fiskesamfunnet og særlig på den planktonspisende formen av arten sik. Planktonsiken taper konkurransen med lagesilda, og må gå over til å spise bunnlevende organismer, og blir da et lett bytte for abbor, gjedde og lake samt sin langt større artsfrende bunnsik. Tettheten av planktonsik i øvre del av vassdraget er redusert med hele 90 % siden begynnelsen av 1990-tallet. Lagesilda er på sin side blitt et attraktivt bytte for ørret, både vill og utsatt, og de senere årene har fangsten av ørret i Pasvikvassdraget økt. Lagesilda har parallelt med dette avtatt i antall, men ørretbestanden i vassdraget er for liten til å utgjøre hovedårsaken til dette. Lagesilda er kjent som en art med store og raske tetthetssvingninger, og situasjonen for denne nye innvandreren og resten av fiskesamfunnet er derfor ennå svært variabel og lite forutsigbar. Eventuell overbeskatning fra fiske vil også være av betydning. Marine ressurser, miljø og forvaltning Kan havet gjødsles? Produksjon og nedbrytning av marin DOC Alle levende celler utskiller løst organisk materiale (DOC). DOC frigis også fra døde organismer. Dette materialet er næringskilde til sekundær- og tertiærprodusenter, og har en viktig rolle i marine økosystemer. Det har vært utført feltforsøk i Sør-Trøndelag for å studere produksjon og nedbrytning av DOC, både ved naturlige betingelser og ved moderat gjødsling. Normale år har en periode midt på sommeren med lite næring for sekundær- og tertiærprodusenter. Med kontinuerlig gjødsling var denne sulteperioden fraværende, noe som kan ha stor betydning for næringskjedene. Resultatene har relevans for bruk av marine farvann i havbruk og annen næringsvirksomhet, i forbindelse med avrenning fra land, og ved eventuell planlegging av kontrollert gjødsling. Landskap i endring Forskningen viser at rovdyrforvaltningen er kompleks, og at mange interesser krysser hverandre når teorier skal settes ut i livet, for å finne de viktigste faktorer som må tas hensyn til når menneske og rovvilt skal ha en sameksistens. Resultater fra forskningsarbeidet omfatter bl.a. nye bestandstall og vurderinger av levedyktighet for de ulike rovviltartene, samfunnsfaglige vurderinger av konfliktene, jaktrelaterte problemstillinger, muligheten for kontroll av rovviltbestandene og vurdering av aktuelle scenarier for en framtidig rovviltforvaltning. Villaks Resultater fra prosjektet GYROMET har gitt viktige bidrag til norske myndigheters virkemidler i kampen mot laksedreperen Gyrodactylus salaris. Prosjektet har påvist at parasitten er mer følsom overfor aluminium enn laksen, og at en derfor kan se for seg en mulig bruk av aluminium tilsatt elvevannet, dels basert på teknologi utviklet innenfor kalking, i en langt mer parasittspesifikk bekjempelse enn dagens bruk av fiskegiften rotenon, som dreper både vert og parasitt. 6.1.3 Resultatområde 2: Friluftsliv Det er startet friluftslivforskning som vil gi kunnskap om endringsprosesser i norsk friluftsliv, konflikter mellom friluftsliv og annen ressursbruk, økt turisme langs kysten, effekter av motorisert ferdsel og verdsetting av rekreasjonsområder. Verdsetting av rekreasjonsområder foregår i dag i flere sammenhenger og i ulike planprosesser. Foreløpige resultater ved en gjennomgang av dagens praksis i forvaltningen viser at de veiledningene som er utviklet på feltet til dels bygger på ulike verdi- og 152 MD Årsrapport 2002 - Del II

kunnskapssyn. Gjennomgangen viser at det er grunnlag for å stille en rekke kritiske spørsmål ved dagens verdsettingsprosedyrer av rekreasjonsområder; skjer det en favorisering av enkelte grupperinger? Hvilke nytte har utredningene når grunnlaget for disse er varierende og sett i forhold til de ressursene som brukes for å utarbeide disse? Utredernes kompetanse blir viktig for utfallet. Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger om endringer vil foreligge neste år. 6.1.4 Resultatområde 3: Kulturminner og kulturmiljøer Det er startet forskning på kulturminner og kulturmiljøer som bl.a. vil gi kunnskap om kulturminnevernets kunnskapsgrunnlag, legitimitet og praksis i plansaker, kartlegging av mulige interessekonflikter mellom arealbruksendringer og kulturhistoriske landskapskvaliteter, forvaltning av agrare kulturminner og kulturmiljøer i utmark, kulturell og miljømessig bærekraftig utvikling av samiske samfunn, økt innsikt i fenomenet mangromstufter fra jernaldertid, landskapsbruk og landbruk på Jæren i forhistorisk tid og komparative analyser mellom Afrikanske og Europeiske miljø for å spore landskapshistorien til utvalgte landskap. Sentralt i arbeidet er vurderingen av den framherskende verneideologi og vil være et viktig innspill til den pågående debatten om kulturminnevernets verneideologi. Forskningen forventes å ha resultater med stor overføringsverdi. 6.1.5 Resultatområde 4: Overgjødsling og oljeforurensning Oljeforurensning i Arktis og mikrobiell aktivitet Også landområder blir forurenset av olje, og jordbunns-bakterier er viktig for nedbryting av forurensninger i jord. På Svalbard er det funnet forskjell i mikrobiologisk diversitet fra upåvirkete områder til mer påvirkete områder, og oljeforbindelser i bakken førte til en lavere mikrobiologisk diversitet, men høyere forekomst av bakterier som er kjente som effektive oljenedbrytere. Undersøkelser av hastigheten på nedbrytningen av oljeprodukter i grunnen på Svalbard er utført i et felteksperiment, og resultatene er pt. under analyse. 6.1.6 Resultatområde 5: Helse- og miljøfarlige kjemikalier Cellekommunikasjon og forurensning Celler i kroppen kan kommunisere med hverandre på flere måter, f. eks. ved hjelp av hormoner, andre kjemiske stoffer og elektriske signaler. I dette prosjektet studeres en direkte kommunikasjon mellom naboceller kalt gapjunctional intercellulær kommunikasjon, heretter kalt nabocellekommunikasjon. Forstyrrelser i nabocellekommunikasjonen kan være involvert i utvikling av svært forskjelligartede sykdommer som strekker seg fra kreft via infertilitet og hjerte-karsykdommer til døvhet og grå stær. Det er derfor viktig å undersøke hvilke mekanismer kroppen bruker til å regulere nabocellekommunikasjonen. Prosjektet har vist at mange signaler og mekanismer kan regulere nivået av nabocellekommunikasjonen opp eller ned. Noen av disse mekanismene undersøkes i større detalj. Mange kjemikalier kan påvirke nabocellekommunikasjonen. Av stoffer som er mye omtalt i massemedia kan PCB og tjærestoffer nevnes. I dette prosjektet har det særlig vært fokusert på en familie med kjemiske stoffer kalt peroksisomproliferatorer (PP). I kroppen kan disse stoffene aktivere en gruppe antennemolekyler (reseptorer) som er i samme familie som antennemolekylene for kjønnshormoner og tyroxin. Blant disse stoffene finner vi legemidler som nedsetter fettog kolesterolnivået i blodet, noen plantevernmidler, og stoffer som tilsettes PVC-plast (plastmykgjørere). Plastmykgjørere er meget vanlige forurensninger i miljøet, og kan muligens fungere som hormonhermere og forstyrre normal kjønnsutvikling i fosteret hos fisk og dyr. Det er funnet at PPs kan påvirke nabocellekommunikasjonen, og de kan gjøre det gjennom flere mekanismer. Disse resultatene kan ha betydning for risikovurdering av disse kjemikaliene. Forurensningsprogrammet har tidligere rapportert om oppsiktsvekkende resultater fra en rekke studier av organiske miljøgifter i områdene rundt Svalbard og Bjørnøya. Dette er langtransporterte miljøgifter som transporteres delvis via marine næringskjeder og oppkonsentreres i topp-predatorer. Videreføring av flere av disse prosjektene dokumenterer ytterligere bl.a. nedsatt immunrespons hos sjøfugl med økende miljøgift innhold. Hos de samme fuglene er det funnet at asymmetri i vinger kan fungere som et første varsel på forurensning med organokloriner. Det mest oppsiktsvekkende siste år er at det er funnet en sammenheng mellom PCB-innhold i polarmåke og kjønns-seleksjon. Det er funnet en klar Årsrapport 2002 - Del II MD 153

sammenheng mellom økende PCB-innhold hos morfuglen og andel av hanner hos kyllinger. Dette er første gang det er påvist at forurensninger påvirker kjønnsfordelingen i en populasjon. Dette er også en ytterligere dokumentasjon på biologiske effekter av de nivåer miljøgifter man måler i Arktis, i dette tilfelle på Bjørnøya. Det er ytterligere dokumentert at de samme stoffer påvirker immunsystemet hos isbjørn i sterkere grad enn forventet. Det er funnet alarmerende høye nivåer av PCB i isbjørn fra Svalbard, men ulik belastning av miljøgifter fra de ulike regioner der det er isbjørn i våre arktiske områder. De høyeste nivåene er funnet øst for Svalbard, noe som kan indikere en mulig forurensningskilde og fortsatt bruk av forbudte kjemikalier i Russland. 6.1.7 Resultatområde 6: Avfall og gjenvinning For å beskytte miljøet mot spredning av forurensning i grunnvannet er permeable barrierer en aktuell tiltaksløsning. På Hommelvik ble det utført et forsøk med barriereløsning øverst i strandsonen der kreosot har blitt påvist å lekke ut. Det ble bygget en 9 m lang og 1 m bred, og 0,8 m dyp barriere. Effekten av ulike kombinasjoner med filtermaterialer og planter, ble sammenlignet. Barrieren inneholdt organisk materiale (torv og kompost) som skulle binde og stimulere den biologiske nedbrytningen. Felt- og laboratorieforsøkene viste at når kreosotforurenset grunnvann strømmer gjennom filtermaterialet i barrieren (torv/sand) foregår det en binding og biologisk nedbrytning av forbindelsene (PAH, fenol og NSO-forbindelser). Dermed reduseres/forhindres spredningen av giftene, samt at risiko for skadelige effekter forbundet med det forurensede området reduseres. 6.1.8 Resultatområde 7: Klimaendringer, luftforurensning og støy Det er gjennom programmet Klima og klimaendringer gitt støtte til et servicesenter for klimamodellering (NoSerC) ved Meteorologisk institutt, som tilrettelegger for lagring og bruk av klimadata i form av konvertering mellom ulike dataformat og verktøy for dataanalyse. Noen av de utviklede verktøyene har det også vært etterspørsel etter internasjonalt. Dette prosjektet har etterhvert fått en positiv betydning for bruken av klimadata i Norge og vil kunne bidra signifikant til en bedre utnyttelse av slike data framover. Forskerne i NORPAST har hatt et gjennombrudd når det gjelder å rekonstruere paleoklima de siste 200-300 år. Data fra havbunnsedimenter, isbreer og dagbøker fra gårder, alle med nær årlig tidsoppløsning, har blitt benyttet til å gjenskape temperatur- og sirkulasjonshistorie tilbake til 1700-tallet. Havbunnsdataene (isotoper målt på bentiske foraminiferer fra Malangsfjorden) og gårdsdagbøker (Vestlandet, Trøndelag og sentrale Østlandet) har gitt temperaturkurver som viser en meget god overensstemmelse med instrumentelle temperaturserier. Videre gir disse studiene temperaturvariasjonene fra tiden før termometeret ble oppfunnet, blant annet slutten av Den lille istid. Da var atmosfærisk - og havtemperaturer omkring 2 o C kaldere enn i dag. Støy Et større prosjekt fokusert på modeller omkring støy fra trafikk i urbane miljøer har allerede resultert i forslag som er oversendt forvaltningen. Det er bl.a. utarbeidet modeller for lydutbredelse i åpent terreng og trange bygater, som vil bli benyttet i Norden for alle typer støykilder. Videre er det utarbeidet modeller for støypåvirkning og støyplager ved ulike støyeksponeringer og kilder. Trafikkstøyplager skal kartlegges ned til lokalt nivå, og en GIS basert modell er utviklet for en mulighetsstudie, der det nå konkluderes med at bedre lokale vegtrafikkstøyberegninger må inn for å få en bedre presisjon i kartleggingen. Teknologi for reduksjon av klimagassutslipp Innenfor landbasert prosessindustri er innsatsen rettet mot prosesser og teknologi innenfor kraftkrevende industri (p.t. ferrolegering, silisiumkarbid og aluminium). Målsettingen er å bidra til mer klimagass-effektiv produksjon, dvs. mindre utslipp av klimagasser (ev. mindre netto forbruk av elektrisk kraft) pr. produsert enhet. Metodene som brukes er substitusjon av fossilt kull med biologisk eller inerte materialer, gjennvinning av produksjonsvarme til 154 MD Årsrapport 2002 - Del II

kraftproduksjon og utvikling av helt nye energieffektive prosesser. Eksempelvis har Elkem i 2002 oppnådd resultater som indikerer at en mer miljøvennlig og energieffektiv (40 % reduksjon i kraftforbruket) aluminiumsproduksjon kan realiseres innenfor 2010. Norsk sokkel står for nærmere 20 % av de totale utslipp av klimagasser i Norge og utslippene øker. Hovedgrunnen er økende kraftbehov som, med unntak for Troll A, dekkes ved brenning av naturgass med lav virkningsgrad og derfor store utslipp av CO2. KLIMATEK bidrar aktivt til å utvikle mer CO2-effektiv kraftproduksjon offshore (mindre CO2 pr. produsert kraftenhet) og overføring av elektrisitet fra land. I 2002 bidrog KLIMATEK spesielt til BPs studie av elektrifisering av flere store felt i sydlige Nordsjøen. Dessverre viste det seg at realisering av denne muligheten ikke kan forsvares kommersielt uten betydelig offentlig støtte. Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi(samstemt) Den klimapolitiske forståelsen i de norske forsøkskommunene skiller seg relativt lite fra den nasjonale forståelsen. I den grad forsøkskommunene har tallfestet klimamål er disse oftest i tråd med det nasjonale målet. Kontroversielle tema som vannkraftutbygging og karbonbinding i skog blir bare unntaksvis presentert som bidrag til å løse de klimapolitiske utfordringene på det lokale nivået, til tross for at en kanskje kunne vente at fokus på slike temaer ville fått større gjennomslag lokalt enn tilfellet er nasjonalt. Videre viser eksempler fra forsøkskommunene at det også er mulig å få til et konstruktivt klimapolitisk engasjement i kommuner som er preget av store industrivirksomheter med store utslipp av klimagasser, selv om tidligere studier har hevdet at slikt engasjement er lite trolig. En miljøpolitisk sett interessant konsekvens av at kommuner på en mer systematisk måte blir innlemmet i klimapolitikken, vil ventelig være et skarpere fokus på problemstillinger knyttet til manglende sektorvis integrering av klimahensyn i den nasjonale politikken. 6.1.9 Resultatområde 8: Internasjonalt miljøvernsamarbeid Forskningsprogrammet Arktisk lys og varme (ALV) er avsluttet. Programmet, som ble finansiert av UFD i tillegg til MD, har over fem år satt i gang 33 forskningsprosjekter, inkludert 14 rekrutteringsstipend, og fem formidlingsprosjekter for til sammen 42 mill. kroner. Sluttrapport fra programmet foreligger i både norsk og engelsk utgave 2. På denne siden finnes også en lenke til publikasjonsliste fra ALVs prosjekter. 6.1.10 Resultatområde 9: Regional planlegging Regional utvikling Et prosjekt har gjennomført en komparativ analyse av det regionale plan- og virkemiddelsystemet i ulike land. Ambisjonen var å utvikle anvendbar kunnskap om hvordan plan- og virkemiddelsystemet reelt fungerer i ulike regioner i ulike land. Dette kan igjen brukes til å sette det norske systemet i perspektiv, og gi innspill til forbedringer. Studien har følgende hovedkonklusjoner: - Det regionale plansystemet fungerer lite instrumentelt i praksis. - Høy grad av kompleksitet og stadig omorganisering gjør plan- og virkemiddelsystemet lite oversiktlig. - EU-systemets ideologi, kombinert med regionenes finansieringsmuligheter til regionalt utviklingsarbeid, styrer strategier og tiltak mer enn lokale forhold og forutsetninger. - Plandokumentene i regionene er svært like med hensyn til strategier og mål, til tross for ulike situasjonsanalyser og visjoner. - Den institusjonelle strukturen i regionene forklarer delvis ulikheter i fylkeskommunens plandokumenter og virkemidler, men likhetene er sterke når vi ser totaliteten i regionens utviklingsarbeid. 2 http://www.program.forskningsradet.no/alv/no/index.html?7565 Årsrapport 2002 - Del II MD 155

Bolig og levekår Et prosjekt som handler om miljøriktige boligområder har hatt som mål å øke kunnskapen om hvilke kvaliteter som kan gjøre tette boligområder mer attraktive, spesielt for barnefamilier. Det argumenteres for at boligenes energibruk bør begrenses. Det norske boligidealet med store eneboliger mangler mye på å være bærekraftig, fordi både energiforbruket og arealforbruket er høyt. Forskerne peker på at fysisk fortetting i seg selv ikke kan løse energiog arealproblemene. En leilighet bruker generelt mindre energi enn en enebolig, men hvor bærekraftig et område er, er avhengig også av forhold knyttet til kollektivtilbudet, avstanden til servicefunksjoner og beboernes livsstil og boligvaner. Det pekes på viktigheten for å begrense bruken av energi og tomteareal til boligformål, på grunn av hensynet til grøntarealene, det biologiske mangfoldet og det globale klimaet. Boka Den nye kommunen Kommunal organisering i endring (Bukve og Offerdal red. 2002) er en stramt redigert antologi der en rekke forskningsbidrag fra Kommunelovprogrammet kaster lys over de omstillinger som har preget kommune-norge etter at Kommuneloven trådte i kraft. Artiklene i boka har både tatt for seg bakgrunnen for reformene, og hvordan reformene har påvirket politikere og ansatte i kommunene både i administrasjon og i tjenesteyting. Der organisasjonen har slack-ressurser og dominerende aktører ser omstillingsprosesser ut til å komme fortest i gang, mens evnen til å konkretisere og skape oppslutning ser ut til å bety mest for et positivt utfall av prosessen. I reformerte komitekommuner opplever politikerne å ha mistet makt til administrasjonen, og en årsak til dette ser ut til å være en asymmetri i informasjonstilgangen (all informasjon fra administrasjonen går gjennom rådmannen), samt at politikerne er lite fortrolige med rollen som overordnet strateg. Studier av politikerroller viser at de lokale folkevalgte er mer fortrolige med rollene som generalist og som partipolitiker. Forøvrig ser lokal kontekst og politisk kultur ut til å bety mer enn endring i formell struktur. Og kommuneadministrasjonen viser seg å være en kompleks organisasjon som ikke kan håndteres gjennom hierarkiske styringssignaler alene forskerne framhever her at organisasjon og institusjon må balanseres. 6.1.11 Resultatområde10: Kart og geodata Under dette resultatområdet hadde ingen forskningsaktiviteter støtte i 2002. 6.1.12 Resultatområde 11: Områdeovergripende virkemidler og fellesoppgaver Prosjektene under Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling (RAMBU) startet høsten 2002. Det er igangsatt aktiviteter på alle fire tematiske hovedområder og de tre tverrgående perspektivene, men hovedtyngden ligger på temaene Forutsetninger og strategier for bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser og Evaluering og utvikling av virkemidler for en bærekraftig utvikling. Oppslutningen i de norske fagmiljøene er gledelig stor og den faglige kvaliteten er dokumentert ved stort sett meget positive ekspertvurderinger. 6.1.13 Resultater fra Strategiske institutt programmer (SIP) Forskningsrådet utarbeider en egen instituttrapport som inkluderer en nærmere rapportering på MDs institutter, NIBR, NILU, NINA, NIKU, NIVA og Jordforsk. Selv om det ikke foreligger endelige regnskapstall for 2002 ser det ut som om instituttene fortsatt har en anstrengt økonomisk hverdag. Bortsett fra Jordforsk er underskuddene fra 2001 redusert. Jordforsk har et underskudd på 8 mill. kroner som delvis skyldes avskrivninger på laboratoriedriften og et vanskelig driftsår. Det strategiske instituttprogramet Organiske miljøgifter, analyse, transport og miljøeffekter som ble startet i 2000 og hadde en årlig bevilgning på 0,8 mill. kroner, ble avsluttet i 2002. Programmet har etablert metodikk for å studere viktige nye problemstillinger innen feltet Organiske miljøgifter, spesielt bromerte flammehemmere og perfluorerte organiske forbindelser. Bromerte flammehemmere spres i relativt store kvanta, og norske myndigheter arbeider med en handlingsplan for å redusere dette problemet. Metodikken som er utviklet i dette strategiske instituttprogrammet har gjort det mulig å framskaffe data til grunnlaget for en slik handlingsplan. 156 MD Årsrapport 2002 - Del II

Perfluorerte organiske forbindelser er en annen ny problemstilling. Slike stoffer er blant annet knyttet til rengjøringsmidler, maling, lakk, voks, impregneringsmidler, brannslukningsmidler og brannslukningskjemikalier, noe som gjør det nødvendig å undersøke nivået i norske miljøer. Det strategiske instituttprogrammet har gjort dette mulig. Totalt sett er resultatene som er oppnådd, viktig for norske miljøvernmyndigheter i arbeidet med organiske miljøgifter. 6.2 Virksomhetsoversikt og regnskapstall Miljøverndepartementets bevilgning til Forskningsrådet for 2002 beløp seg til totalt 208,7 mill. kroner inkludert basisbevilgningene til miljøinstituttene. Bevilgningen ble fordelt som følger på Forskningsrådets virkemidler: forskningsprogrammer 122,8 mill. kroner infrastruktur 85,9 mill. kroner Utkvittering av føringer I henhold til departementets tildelingsbrev og føringer i St.prp.nr. 1 skulle bevilgningen til forskningsprogrammer i hovedsak dekke igangværende forskning og nye forskningsprogrammer innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde, samt strategiske fellesfunksjoner i Forskningsrådet. Videre skulle midlene fordeles på basis av Miljøverndepartementets styringsdialog med Forskningsrådet slik at prioriterte kunnskapsbehov i størst mulig grad dekkes. Forskningsrådet har fordelt midlene i henhold til departementets føringer, samt fulgt opp føringene knyttet til hvert enkelt resultatområde. Tabell 6.3 nedenfor viser hvordan bevilgningen fordeler seg på departementets 11 resultatområder. Tabell 6.2: Totalt budsjett. Fordeling etter resultatområder, 2001. 1000 kroner. Disp. Herav Forbruk Beregnet Overført Kap. Post budsjett fin.av totalt forbruk av til 2003 totalt dept. dept.fin. Forskningsprogrammer 1410 51 Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold 36 276 25 300 32 465 22 239 3 061 1410 51 Friluftsliv 2 063 1 000 2 298 1 114-114 1410 51 Kulturminner og kulturmiljøer 6 911 3 350 7 699 3 732-382 1410 51 Overgjødsling og oljeforurensning 7 555 6 400 8 002 6 736-336 1410 51 Helse- og miljøfarlige kjemikalier 21 342 11 000 22 436 11 852-852 1410 51 Avfall og gjenvinning 1 330 1 000 1 458 1 096-96 1410 51 Klimaendringer, luftforurensning og støy 1) 150 366 53 850 101 916 39 421 14 429 1410 51 Internasjonalt miljøvernsamarbeid 13 991 4 700 9 407 3 273 1 427 1410 51 Regional planlegging 21 938 5 250 23 327 5 417-167 1410 51 Områdeovergripende virkemidler og fellesoppgaver 32 365 10 968 24 202 5 402 5 566 1410 51 Sum forskningprogrammer 294 137 122 818 233 210 100 282 22 536 1410 50.1 Basisbevilgninger til miljøinstituttene 95 910 85 910 95 910 85 910 0 Spesielle midler 13 917 7 100 11 606 6 219 881 Sum totalt 403 964 215 828 340 726 192 411 23 417 1) Inkl. andel på 10 mill. kr. overført fra OEDs ekstrabevilgning til CO 2 -håndtering av nov. 2002. Som tabellen 6.3 viser har enkelte programmer et forbruk som er større enn disponibelt budsjett i 2002. For å få en effektiv utnyttelse av midlene og god framdrift i programmene ønsker Forskningsrådet å se programmenes inntekter og utgifter i forhold til hele programperioden, slik at eventuelt overforbruk det ene året blir dekket av et underforbruk andre år. Flere av programmene som har MD bevilgning har forsert sin framdrift. Årsrapport 2002 - Del II MD 157

Tabell 6.3: Genrelle midler. Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departement), 2002. 1 000 kroner Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet Om- budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende råde totalt dept. prosent dept.fin. departement Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold Biologisk mangfold MU 17 408 12 600 13 819 79,38 % 10 002 UFD,LD,MD,UD,FID Landskap i endring MU 8 252 4 000 9 193 111,39 % 4 456 MD,LD,UD Marine ressurser og miljø MU 1 500 1 500 1 500 100,00 % 1 500 MD Villaks MU 9 116 7 200 7 953 87,24 % 6 281 MD Sum 36 276 25 300 32 465 22 239 Friluftsliv Landskap i endring MU 2 063 1 000 2 298 111,39 % 1 114 MD,LD,UD Kulturminner og kulturmiljøer Landskap i endring MU 6 911 3 350 7 699 111,39 % 3 732 MD,LD,UD Overgjødsling og oljeforurensning Marine ressurser og miljø MU 2 900 2 900 2 900 100,00 % 2 900 MD Forurensning MU 4 655 3 500 5 102 109,60 % 3 836 MD,FID,LD,NHD Sum 7 555 6 400 8 002 6 736 Helse- og miljøfarlige kjemikalier Miljø og helse MH 9 372 2 000 9 317 99,41 % 1 988 UFD,MD,HD,SD Forurensning MU 11 970 9 000 13 119 109,60 % 9 864 MD,FID,LD,NHD Sum 21 342 11 000 22 436 11 852 Avfall og gjennvinning Forurensning MU 1 330 1 000 1 458 109,60 % 1 096 MD,FID,LD,NHD Klimaendringer, luftforurensning og støy Forurensning MU 6 384 4 800 6 997 109,60 % 5 261 MD,FID,LD,NHD Teknologi for reduksjon i klimagasser (KLIMA) 1) IE 90 364 13 000 56 036 62,01 % 8 061 NHD,OED,MD Rammebetingelser for bærekraft.utv. MU 830 500 487 58,68 % 293 MD,LD,BFD,FIN,UFD Klima- og ozonspørsmål MU 28 471 24 800 27 336 96,01 % 23 811 UFD,MD Tverr- og flerfaglig forskning knyttet til klima MU 8 705 8 500 481 5,53 % 470 MD Samf.fag. studier av energi,miljø og teknologi MU 15 611 2 250 10 579 67,77 % 1 525 OED,MD,FIN Sum 150 366 53 850 101 916 39 421 Internasjonalt miljøvernsamarbeid Marine ressurser og miljø MU 500 500 500 100,00 % 500 MD Polarforskning/NSF/Arktisk lys og varme MU 13 491 4 200 8 907 66,02 % 2 773 UFD,MD Sum 13 991 4 700 9 407 3 273 Regional planlegging Bolig og levekår KS 3 197 850 3 061 95,75 % 814 MD,KRD Kommuneloven KS 3 441 900 2 379 69,14 % 622 UFD,MD,KRD Regional utvikling KS 3 873 500 5 362 138,45 % 692 KRD,SD,LD,MD,FIN Byutvikling KS 11 427 3 000 12 525 109,61 % 3 288 MD,UFD,KRD,SD Sum 21 938 5 250 23 327 5 417 Områdeovergripende virkemidler mv. Informasjon INFO 2 385 580 2 385 100,00 % 580 MD,FID,LD,UFD,NHD Informasjon/ formidling/ publisering MU 1 572 1 388 1 289 82,00 % 1 138 MD,UFD Planlegging/ utredning/ evaluering MU 3 266 1 500 1 795 54,96 % 824 MD,UFD,UD Stimuleringstiltak og nettverksbygging MU 3 398 1 300 2 207 64,95 % 844 MD,UFD,UD Rammebetingelser for bærekraft.utv. MU 9 800 5 900 5 751 58,68 % 3 462 MD,LD,BFD,FIN,UFD Planlegging/ utredning/ evaluering STR 11 944 300 10 775 90,21 % 271 UFD,NHD,FID,LD,MD Sum 32 365 10 968 24 202 5 402 Sum 294 138 122 818 233 209 100 281 Instituttbevilgning Grunnbevilgning MU 51 850 51 850 51 850 100,00 % 51 850 MD,UD Strategiske instituttprogram MU 34 060 34 060 34 060 100,00 % 34 060 MD,UD Sum 85 910 85 910 85 910 85 910 Sum totalt 380 048 208 728 319 119 186 191 1) Inkl. andel på 10 mill. kr. overført fra OEDs ekstrabevilgning til CO 2 -håndtering av nov. 2002. 158 MD Årsrapport 2002 - Del II

6.3 Spesielle midler til forskningsformål Tabell 6.4 viser inntektene fra departementet fordelt på kapittel og post utover bevilgningen til forskningsprogrammer og instituttbevilgninger, mens tabell 6.5 viser bevilgede og kostnadsførte beløp per program. Aktivitetene har et gjennomgående høyt forbruk. Tabell 6.4: Inntekter. Fordeling etter kapittel og post, 2002. 1 000 kroner. Inntekter Program/aktivitet Bevilget Kap. 1410, post 70 MU Stip.prog.for kvinnelige miljøvernforskere 1 100 Kap. 1410, post 72 MU IIASA kontingent 5 000 Kap. 1470, post 75 MU EU5 Strålevernprogram 1 000 Sum 7 100 Tabell 6.5: Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departementet), 2002. 1 000 kroner. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregn. Om- budsjett fin.av totalt totalt i forbr.av Finansierende råde totalt dept. prosent dept.fin. departement Rekr. kvinnelige forskere MU 1 215 1 100 839 69,05 % 760 MD IIASA kontingent MU 5 206 5 000 4 865 93,45 % 4 672 MD,UFD EU5 Strålevernprogram MU 7 496 1 000 5 902 78,74 % 787 MD,FID,LD,SHD,UD Sum 13 917 7 100 11 606 6 219 Stipendprogram for kvinnelige miljøvernforskere er et særtiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til miljøvernforskningen. Departementet vedtok i 2000 å avvikle ordningen. Det er også gjort analyser for å kunne bestemme alderen på radioaktivt nedfall (hvor lenge radioaktiviteten svevde i atmosfæren før den ble deponert på bakken). Alderen på nedfallet varierer mellom 90 og 800 dager, og stemmer godt overens med når de mest intense prøvesprengingsperiodene var. Det norske datamaterialet viser ingen tegn til at lokalt nedfall fra prøvesprengingene på Novaja Semlja har nådd norske områder. Dette betyr at nedfallet i Finnmark har vært mindre enn for eksempel nedfallet langs vestlandskysten. EUs Strålevernprogram. Norske miljøer innenfor strålevernsforskning har muligheten for å søke deltagelse i EUs Strålevernprogram på prosjekt til prosjekt basis. Til forskjell fra EUlandenes deltagere må norske deltagere betale sin egen andel av prosjektet fullt ut. Norges Forskningsråd har gjennom særskilte bevilgninger fra de ansvarlige departementer (5 mill. kroner i 2002 fordelt likt på FID, LD, MD, HD, UD) hatt ansvar for søknadsbehandlingen, oppfølging av prosjektene og sluttrapportering. I 2002 var det det ni prosjekter innenfor strålevernsforskning i EU 5. rammeprogram som mottok støtte. Tre av disse fortsetter i 2003. De andre avsluttes i 2002 og sluttrapporter vil foreligge i 2003. International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA) er et internasjonalt ikke-statlig forskningsinstitutt i Østerrike. 17 land er medlemmer av IIASA. Instituttet stimulerer til internasjonalt tverrfaglig forskningssamarbeid med faglig fokus på miljø- og ressursstudier i et globalt endringsperspektiv. IIASAs stipendprogram»young Scientists Summer Program - YSSP gir lovende unge forskere en mulighet til å arbeide med sine hovedfagsoppgaver/ doktorgradsopplegg ved IIASA i sommermånedene. Det norske medlemskapet i IIASA ble evaluert i 2000 og ble videreført for en to-års periode med anbefaling om ny vurdering etter to år. Det arbeides fortsatt med å få flere norske forskere tilsatt ved IIASA. Situasjonen kan fremdeles forbedres betraktelig. Årsrapport 2002 - Del II MD 159