E6-04 ÅKVIK - MJÅVATN FORSLAG TIL SIKRING AV PLANLAGT VEGTRASÈ MOT DRIVSNØ MELLOM KM I VEFSN KOMMUNE

Statens vegvesen Notat -02 Til: Fra: Kopi: SVV Prosjekt Vegpakke Helgeland v/ Børge Johnsen Jeanette Kvalvågnes Saksbehandler/innvalgsnr: Jeanette Kvalvågnes + 47 75 55 27 81 Kvalitetskontroll: Jan Otto Larsen Vår dato 2013-03-01 Vår referanse: Geo 50646 Sveisnummer: 2011029640-42 E6-04 ÅKVIK - MJÅVATN FORSLAG TIL SIKRING AV PLANLAGT VEGTRASÈ MOT DRIVSNØ MELLOM KM 10.200 18.000 I VEFSN KOMMUNE Bakgrunn På oppdrag fra SVV Prosjekt Vegpakke Helgeland v/ Børge Johnsen er det gjennomført vurdering og forslag til sikring av planlagt vegtrasé E6-04 mellom km 10.200 18.000 mot drivsnø, se tegning 01. Befaringen ble gjennomført 26.6.2012 av Jeanette Kvalvågnes. Klima i området Målinger for klimaet i området er hentet fra værstasjonene tilhørende Meteorologisk institutt [1]. Vind-data er hentet fra værstasjonen på Mosjøen Lufthavn, som har tilsvarende vindforhold som ved undersøkelsesområdet. Snø-data er hentet fra værstasjon Bjerka Valla, som antas å ha tilsvarende snøforhold som ved undersøkelsesområdet. For værstasjonlokalitet, se tegning 01. Hoved-vindretningen er S-SØ og har en gjennomsnittshastighet på ~5 m/s, se vedlegg 1 og 2. Snødybden varierer fra sesong til sesong, men hovedsakelig snø fra desember til april. Maksimal snødybde er rundt februar/mars på omtrent 60-70 cm, se vedlegg 3. Drivsnø på strekningen Østlig vindretningen frakter snø fra Storvikbutka (Fustvatnet) og Mjåvatnet mot og over eksiterende veg og skaper drivsnøproblemer, se tegning 02. Eksisterende E6 plages med drivsnøproblemer på tre del-strekninger: Drivsnøstrekning 1: Mellom km 12.000 12.750. Relativ kort strekning og skaper sjelden store utfordringer for vinterdriften. Området tilsvarer km 1.650 2.450 for planlagt vegtrasé, se tegning 03. Drivsnøstrekning 2: Mellom km 15.450 16.300. I dette området legges planlagt vegtrasé gjennomsnittlig 200 meter vest for eksisterende E6, se tegning 04. Postadresse Telefon 06 64 0 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks 75 55 29 51 Dreyfushammarn 31 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no BODØ Regnskap Dreygfushammarn 31 Båtsfjordvn 18 8002 Bodø Org.nr: 971032081 9815 VADSØ Telefon 78 94 15 50 Telefaks 78 95 33 52

Drivsnøstrekning 3: Mellom km 17.100 17.860. To private avkjørsler på vestre side av veg, hvor beboerne har uttrykt et ønske om særskilt oppmerksomhet for å unngå økte drivsnøproblemer. På grunn av delvis omlegging av planlagt vegtrasé vil drivsnøproblemet minke, og opptre mellom 17.250 17.860. Dette tilsvarer 6.500 6.950 ved planlagt vegtrasé og 80 meter inn i neste parsell Mjåvatn - Angermoen, se tegning 05. Drivsnøstrekning 2 og 3 slås sammen til en kolonnestrekning. Det gjennomføres kolonnekjøring på strekningen gjennomsnittlig 3-5 ganger pr år pga. drivsnøproblemer. Her er hovedproblemet sikt og hurtig fonndannelse ved østlig vindretning. Antydet antall døgn med kulingsstyrke er mellom 15 og 25 dager. Alle tre del-strekningene plages av siktproblemer. Drivsnøstrekning 1 medfører ikke stengning, dermed defineres drivsnøproblemene som begrenset. Drivsnøstrekning 2 og 3 medfører stengning 3-5 ganger pr år, dermed defineres drivsnøproblemene som moderat. I notatet refereres det til profilnummer for planlagt vegtrasé. Trasébeskrivelse/topografiske forhold: Planlagt vegtrasé ligger hovedsakelig langs med eksisterende E6, men med forbedring i horisontalkurvaturen. Mellom km 4.700 6.500 legges planlagt vegtrasé bort fra eksisterende E6, se tegning 02. Drivsnøstrekning 1 Planlagt vegtrasé legges delvis ved eksisterende veg og delvis lengre inn i terrenget. Linjen trekkes noe bort fra Storvikbukta og innover i terrenget, som fører til et mindre drivsnøproblem ved planlagt vegtrasé enn ved eksisterende E6. Planlagt vegtrasé legges på fylling, med unntak av to lave skjæringer mellom pel 1.970 2.010 og 2.180 2.230, maksimums høyde < 1,5 m. Fra pel 1950 til pel 2300 planlegges adkomst veg parallelt med vegtraséen. Frem til pel 2090 benyttes adkomstvegen til bolig, resterende 201 meter er planlagt som adkomstveg til tømmerlager. Langs strandkanten er det i dag et tynt vegetasjonsfelt, se foto 1. Drivsnøområdet ligger innenfor et geoteknisk utfordrende område, hvor det er påvist kvikkleire. Drivsnøstrekning 2 Planlagt vegtrasé legges i et høyere og mer vegetert terreng, samt med stor avstand fra påvist drivsnøområde. Planlagt vegtrasé plasseres i dette tilfellet utenfor et typisk drivsnøområde og er dermed uten behov for sikringstiltak mot drivsnø. Drivsnøstrekning 3 Planlagt vegtrasé legges, med unntak av de første 110 m, ved eksisterende E6. Vegtraséen er planlagt utelukkende på fylling og med en avkjørsel vinkelrett på planlagt vegtrasé ved pel 6770. Langs ved strandkanten er det i dag et tynt vegetasjonsfelt, se foto 2. Avstanden mellom vannkanten og planlagt vegtrasé er minimum 50 meter. 2

Momenter som medfører drivsnø/fonndannelse på planlagt vegtrasé Tett vegetasjon, i form av trær/busker reduserer vindhastigheten og fører til utfelling av snø på veg, dersom vegetasjonen står nærmere veg enn 20 meter. Rekkverk reduserer også vindhastigheten som fører til utfelling av snø. Kryss medfører fare for at det oppstår hindringer for vinden som kan fører til fonndannelse på vegen. Bergskjæring på lo side av veg, høyre side, kan føre til fonndannelse på veg. For skisse av lo- og le side veg, se figur 1, vedlegg 4. Anbefalt sikringstiltak mot drivsnø Generelt for begge drivsnøområdene: Der hvor planlagt vegtrasé legges utenfor eksisterende E6, anbefales det at eksisterende E6 fjernes, og terrenget jevnes ut i forhold til eksisterende terrenghelning. Alle fyllinger utformes uten bruk av rekkverk på de utsatte partiene. Skog nærmere enn 15 m bør fjernes. Skog med avstand > 20 meter til veg er en stor fordel. Kryssene bør utformes slik at brøytemaskinene kan fjerne brøytekantene. Drivsnøstrekning 1 (pel 1.650 pel 2.450): Vegetasjonen i skråningen mellom planlagt vegtrasé og Storvika: Store deler av vegetasjonen anbefales fjernet, enkelte høye bjørker bør stå igjen i en spredt vegetasjon. Utforming av tverrprofilet: Anbefales utformet mest mulig strømlinjeformet, med fyllingsskråning 1:4, se figur 3, vedlegg 4. Løsmasseskjæringer mellom pel 1.970 2.010 og pel 2.180 2.230, høyre side veg: Skjæringene anbefales fjernet og terrenget jevnes ut med eksisterende terrenghelning, se eksempel i figur 2, vedlegg 4. Planlagt vegtrasé og adkomstveg mellom pel 1950 2090: Avstanden mellom planlagt vegtrasé og adkomstveg, anbefales å være ~5 meter. Adkomstvegen anbefales å ha omtrentlig tilsvarende høydenivå som planlagt vegtrasé. Terrenget mellom adkomstvegen og planlagt vegtrasé anbefales jevnet ut. Det anbefales at planlagt vegtrasé utformes slik at skjæring og rekkverk unngås. Avkjørselen til adkomstvegen anbefales utformet slik at brøytemaskinene kan fjerne brøytekanter. Drivsnøstrekning 3 (pel 6.400 pel 6.950): Vegetasjonen i skråningen mellom planlagt vegtrasé og Mjåvatn: Det anbefales å fjerne all skog på høyre side veg, i en avstand mindre enn 30 meter fra høyre vegskulder. Det anbefales å plante leskog ved strandkanten til Mjåvatnet. Leskogen bør følge strandkanten og ha en bredde på minimum 20 meter, hvor vegetasjonsfri avstand til veg er minimum 30 meter. For spesielt beskrivelse av leskog-krav, se vedlegg 5. Utforming av tverrprofilet: Høyre side av vegen anbefales utformet med fyllingsskråning 1:4. Venstre side av vegen mellom fra pel 6540-6950 anbefales utformet med fresefelt med helning 1:8 i 4 meters bredde, etterfulgt av bred grøft, se figur 5 vedlegg 4. 3

Overgang fra skjæring til fylling på høyre side av vegen, mellom pel 6.400 6.500: Det anbefales at utgangen til bergskjæringen utformes slik at skjæringen dreier ned mot fyllingspartiet, se figur 4, i vedlegg 4. Anbefalt dreining over de 5 siste meterne av skjæringen høyre side. Løsmasseskjæringen mellom pel 6.460 6.500 anbefales fjernet og terrenget jevnes ut med eksisterende terrenghelning. Avkjørsel adkomstveg: For å bedre drivsnøforholdene langs planlagt vegtrasé og adkomstveg, anbefales det å samle de to avkjørslene til en. En samlet avkjørsel vil minke drivsnøproblematikken samt minke vedlikeholdsarbeidet ved drivsnøsituasjoner. Adkomstvegen anbefales lagt opp i terrenget og med helning 1:4 på sørside av vegen. Avkjørselen til adkomstvegen anbefales utformet slik at brøytemaskinene kan fjerne brøytekanter. Det er anbefalt at tiltak beskrevet i dette notatet tilhørende drivsnøstrekning 3, forsetter i neste parsell Mjåvatn Angermoen i en lengde på 80 meter. Henviser til generell beskrivelse i vedlegg. Dette følges hvis ikke noe annet er presisert i dette notatet. Geo- og laboratorieseksjonen kan bistå med mer detaljert anvisning av sikring evt. støtte til byggeleder av arbeidene. 4 Med hilsen Geo- og laboratorieseksjonen Jeanette Kvalvågnes Ingeniørgeolog. Vedlegg: 1 side foto 1. Vindmålinger fra værstasjon, Mosjøen lufthavn. 2. Vindrose fra værstasjon, Mosjøen lufthavn 3. Snømålinger fra værstasjon, Bjerka Valla. 4. Utforming av veg i drivsnøutsatt område 5. Planting av leskog som sikring mot drisvnø Tegning: 01 Oversiktskart, målestokk 1: 120 000 02 Detaljkart, målestokk 1: 40 000 03 Detaljkart drivsnøstrekning 1, målestokk 1: 5 000 04 Detaljkart drivsnøstrekning 2, målestokk 1: 5 000 05 Detaljkart drivsnøstrekning 3, målestokk 1: 5 000 Referanser [1] Værstasjoner til meteorologisk institusjon: eklima.no [2] Håndbok 285: Veger og drivsnø

Foto 1: E6-04 km. 12.200 ved Storvika, sett mot sør-øst. Foto fra Google Street View. Foto 2: E6-04 km. 17.250 ved Mjåvatnet, sett mot nord-øst. Foto fra Google Street View. FOTO Geo 50646-02 Foto fra google street view E6-04 Åkvik - Mjåvatn Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 1 Vindmålinger fra værstasjon, Mosjøen lufthavn Frekvensfordeling med vindrose Stasjoner Stnr Navn I drift fra I drift til Hoh Kommune Fylke Region 77230 MOSJØEN LUFTHAVN jan 1987 72 VEFSN NORDLAND NORD-NORGE Elementer Kode Navn Enhet DD Vindretning (FF) grade r FF Vindhastighet (10 meter over bakken) m/s 77230 Relativ frekvens (%) av observasjoner for DD horisontalt og FF vertikalt. 24.09.2003-31.12.2012 jan, feb, mar, apr, sep, okt, nov, des, kl: 01,07,13,19 (NMT) DD 345 15 45 75 105 135 165 195 225 255 285 315 Stille Sum Rel.fr. Kum.fr. FF 14 44 74 104 134 164 194 224 254 284 314 344 <= 0,2 0,3 5,2 5,3 10,2 13,6 1108 13,6 13,6 3,8 1,0 0,8 1,9 5,8 16,8 22,8 9,0 4,1 3,0 3,9 6,4 6453 79,4 93,1 0,1 0,0 0,2 0,9 2,6 0,8 0,3 0,1 0,3 1,3 546 6,7 99,8 10,3 15,2 15,3 20,2 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 16 0,2 100, 0 > 20,2 Sum Rel.fr. Kum.fr. 316 83 66 154 488 1440 2075 800 359 254 349 631 1108 8123 3,9 1,0 0,8 1,9 6,0 17,7 25,5 9,8 4,4 3,1 4,3 7,8 13,6 100,0 3,9 4,9 5,7 7,6 13,6 31,4 56,9 66,7 71,2 74,3 78,6 86,4 100,0 Middel St.av. FF FF 1,9 1,1 0,9 1,3 1,6 2,1 2,6 2,2 2,1 1,9 2,2 2,9 0,0 1,3 0,7 0,4 1,2 1,4 1,5 1,9 1,8 1,9 1,5 1,9 2,3 0,0 E6-04 Åkvik - Mjåvatn Geo 50646-02 Vedlegg 1 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 1 Vindmålinger fra værstasjon, Mosjøen lufthavn Norsk Normaltid (NMT, Norwegian Mean Time) er det samme som sentraleuropeisk tid, tidssonen som ligger en time før UTC, og skrives dermed gjerne UTC+1. Det taes ikke hensyn til sommertid. NMT angir døgnets timer fra 01 til 24. *** MELDING *** I perioden 24.09.2003-31.05.2005 er data ved hovedtermin benyttet, i perioden 01.06.2005-31.12.2012 er timevise data benyttet Statistikk Statistikk FF DD Dato Middel St.av. Min FF Maks FF 1,9 1,8 0,0 26.09.2003 19:00 14,5 09.09.2009 07:00 Min DD Maks DD Datadek. 89% 89% Klokkeslett er oppgitt i Norsk normaltid (UTC+1) Data er gyldig per 09.01.2013 09:11 (CC BY 3.0), met.no eklima@met.no E6-04 Åkvik - Mjåvatn Geo 50646-02 Vedlegg 1 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 2 Vindrose fra værstasjon, Mosjøen lufthavn E6-04 Åkvik - Mjåvatn Geo 50646-02 Vedlegg 2 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 3 Snømålinger fra værstasjon, Bjerka Valla. Månedsverdier - elementvis m/statistikk Stasjoner Stnr Navn I drift fra I drift til Hoh Kommune Fylke Region 78370 BJERKA - VALLA sep 1994 20 HEMNES NORDLAND NORD-NORGE Elementer Kode Navn Enhet SAM Midlere snødybde cm 78370 BJERKA - VALLA, Midlere snødybde (SAM) År jan feb mar apr mai okt nov des Sum Middel 2000 33 74 97 64 3 0 0 6 34,6 2001 8 19 41 33 0 0 20 6 15,9 2002 2 18 51 4 0 1 2 13 11,4 2003 90 79 28 11 0 1 2 18 28,6 2004 54 66 50 23 0 0 13 25 28,9 2005 59 71 73 32 0 1 0 16 31,5 2006 17 13 18 6 3 11 3 2007 28 55 51 13 9 5 2008 6 25 44 20 0 0 11 35 17,6 2009 33 49 57 23 0 1 0 10 21,6 2010 30 52 68 42 4 0 19 39 31,8 2011 67 82 79 38 0 0 2 2012 29 59 59 47 0 7 16 12 28,6 Antall 13 13 13 13 11 11 13 13 E6-04 Åkvik - Mjåvatn Geo 50646-02 Vedlegg 3 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 3 Snømålinger fra værstasjon, Bjerka Valla. 78370 BJERKA - VALLA, Midlere snødybde (SAM) År jan feb mar apr mai okt nov des Sum Middel Laveste År Høyeste År 2 13 18 4 0 0 0 2 2002 2006 2006 2002 2001 2000 2000 2011 90 82 97 64 4 7 20 39 2003 2011 2000 2000 2010 2012 2001 2010 Sum Middel 35,1 50,9 55,1 27,4 0,6 1,3 7,9 14,6 Data er gyldig per 11.01.2013 (CC BY 3.0), met.no eklima@met.no E6-04 Åkvik - Mjåvatn Geo 50646-02 Vedlegg 3 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 4 Utforming av veg i drivsnøutsatt område Figur 1: Tverrprofil: Skisse av lo- og le-side veg Figur 2: Tverrprofil ved pel 1990. Figur 3: Vegskulder helning 1:4 (Figur 5-4 c), s. 53 fra håndbok 285) E6-04 Åkvik - Mjåvatn Geo 50646-02 Vedlegg 4 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 4 Utforming av veg i drivsnøutsatt område Figur 4: Skisse som viser forslag til utforming av overgangen mellom fyllings- og skjæringspartiet. (Figur 5-15, s 60, fra håndbok 285) Figur 5: Skisse av skjæring med anleggelse av fresefelt og bred grøft. E6-04 Åkvik - Mjåvatn Geo 50646-02 Vedlegg 4 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

Vedlegg 5 Planting av leskog. Planting av leskog som sikring mot drivsnø Effekt av leplanting Trær plantet i et belte med vegen har i prinsippet den samme le- og samleeffekten som snøskjerm, forutsatt at leplantingen har tilstrekkelig tetthet og høyde. En leplanting trenger tid til å etablerer seg og å vokse til ønsket høyde for å gi le. Over skoggrensa vokser trærne svært sakte, og det kan være vanskelig å etablere skog innenfor vegens levealder. Det er derfor mest aktuelt å plante leskog i øvre del av bjørkeskogbeltet eller lavere. Ved planting av leskog anbefales det å ta kontakt med fagfolk med kunnskap om plantevalg, plantemetoder og stell av plantingen. Av fagfolk kan disse nevnes: herredsskogmester, skogforsøksvesenet og landskapsarkitekter. Vekstfaktor De to viktigste naturlige faktorene som avgjør en plantes vekst er jordbunnsforholdene og klimaet. Begge disse faktorene er det mulig å påvirke med spesielle tiltak. Der det i dag ikke finnes skog nedenfor tregrensa er det som oftest jordbunnsforholdene som er den begrensende faktoren. Det kan være fjell i dagen, tørre rabber eller myrområder med sur og vannsyk jord. Aktuelle treslag Krav til aktuelle treslag: - De må ha god skjermeffekt om vinteren. - De må ha god vekst om sommeren. - De må tåle vinterstormene og motstå faren for uttørring om vinteren og våren. - De skal helst harmonere med den naturlige vegetasjonen. Det er vanskelig å finne et enkelt treslag som tilfredsstiller alle kravene. De utenlandske treslagene som er aktuelle for planting opp tregrensa er to lerkearter (Larix sibirica og Larix decidua), fjelledelgran (Abies laciocarpa) og engelskmannsgran (Abies engelmanni). Planter av disse treslagene kan leveres enten gjennom spesielle planteskoler eller fra skogforsøksvesenet. I tillegg til disse planteslagene kan en også forsøke planter fra norsk gran eller furu såfremt frøene stammer fra omrader med tilsvarende vanskelig klima. Fjellbjørk har dårlig le-effekt og det er vanskelig å få den til å vokse i høyden. Det vil derfor kreve større bredde i en leskogplanting av bjørk enn for tettere bestand av bartrær. Fjellbjørk gir imidlertidig godt le om sommeren for andre treslag, slik at disse vokser raskere. Innblanding av fjellbjørk gir også et bedre landskapsmessig inntrykk. Fjellbjørk bør derfor inngå som et av treslagene i enhver leskogplanting i fjellet. Plassering av plantene En leskogplanting bør ha en viss bredde for a oppnå tilfredsstillende leforhold og for at trærne skal trives. Bredden bør helst være 20 30 meter, men større bredder er ønskelig, spesielt hvis plantingen består av fjellbjørk eller lerk. En bredde på 10 meter må ansees som en minimumsbredde. Planteavstanden bør være relativt liten, anslagsvis 1 1,5 meter. Med så liten planteavstand vil det senere bli nødvendig å foreta tynning etter at plantene har nådd tilstrekkelig høyde. Avstanden fra vegen til første planterad kan variere mellom 20 og 50 meter. Minst bredde kan en ha der leplantingen har stor bredde eller drivsnømengdene er moderate. Mellom leskogbeltet og vegen bør alle enkeltstående trær fjernes, hvis disse forårsaker fonndannelse på vegen. (Kilde Håndbok 285, 7.2 Planting av leskog) E6-04 Åkvik - Mjåvatn Geo 50646-02 Vedlegg 5 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen

BJERKA - VALLA (78370) Breddegrad: 66.1422 Lengdegrad: 13.8085 Moh.: 20 Stasjon nr.: 78370 Operasjonell fra: 1994-09-01 Planlagt vegtrasè Åkvik - Mjåvatn MOSJØEN LUFTHAVN (77230) Breddegrad: 65.7842 Lengdegrad: 13.218 Moh.: 72 Stasjon nr.: 77230 Wmo nr.: 01122 Operasjonell fra: 1987-01-01 E6 Åkvik - Mjåvatn Tegning 01 50646-1 2 15.02.2013 Målestokk 1:200000 Statens vegvesen

E6 Åkvik - Mjåvatn Tegning 02 50646-1 15.02.2013 Målestokk 1:40000 Statens vegvesen