Ivar J. Aaraas/Svein Steinert Dekanmøtet Svalbard 27. mai 2009 HVORFOR ER PRIMÆRHELSETJENESTEN EN VIKTIG OG NØDVENDIG UNDERVISNINGSARENA? WHY IS PRIMARY HEALTH CARE AN IMPORTANT AND NECESSARY ARENA FOR EDUCATION? University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
1971: The Tromsø medical curriculum The curriculum of the new established medical school in Tromsø 1971 was innovative and brave. In the basic values were embedded modern thoughts of medical education. Main emphasis was on integration of theory and practice and involvement of the entire health care system in the northern region of Norway in the education of doctors. 1971: McMaster University inspiration 2009: Tromsø medical curriculum revision Still inspired by McMaster! University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
Tromsø medical school Northern workforce achievements Study Forsdahl Grundnes & al. Tollan & Magnus. Results Based on five year s of graduation (1979-1983): 72 % of Tromsø graduated doctors from north worked in N-Norway 36 % of Tromsø graduated doctors from south worked in N-Norway Based on eleven year s of graduation (1979-1988): 82 % of Tromsø graduated doctors from north worked in N-Norway 37 % of Tromsø graduated doctors from the south worked in N-Norway Alexandersen Hasvold & al. Based on five year s of graduation (1996-2001): 75 % of Tromsø graduated doctors from north worked in N-Norway 19 % of Tromsø graduated doctors from the south worked in N-Norway 7 % of Oslo graduated doctors worked in N-Norway
Tromsø medical school Northern workforce achievements Study Forsdahl Grundnes & al. Results Based on five year s of graduation (1979-1983): 39,3 % of Tromsø graduated doctors worked in general practice Tollan & Magnus. Based on eleven year s of graduation (1979-1988): 38,0 % of Tromsø graduated doctors worked in general practice Alexandersen Hasvold & al. Based on five year s of graduation (1996-2001): 35,2 % of Tromsø graduated doctors worked in general practice
Tromsøstudenter tar bladet fra munnen etter valgfri distriktsmedisinsk utplassering i 2001: I Tromsø utdannes og formes vi til å bli sykehusleger. Gjennom hele studiet er spesialisten, med hvit frakk og avanserte hjelpemidler, studentenes rollemodell og forbilde. Fra første dag i studiet blir vi presentert for de hvite redningsmennene ved universitetssykehuset. Allmennpraktikerne blir gjerne framstilt syndebukken som legger pasienten inn for sent, for tidlig, stiller feil diagnose osv. De er ikke særlig flinke ute i periferien med stetoskop og oftalmoskop University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
Signaler ved utplassering av medisinstudenter i Nord-Norge i primærhelsetjenesten siste halvdel av 1990-årene flukt fra allmennmedisinen ustabil legedekning i distriktene dårlig fungerende legetjeneste tvil om faglig forsvarlig utdanningskvalitet University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
1999-2006 Prosjekter (UiT/Statlige helsemyndigheter) for å: fremme forskning, fagutvikling, utdanning og nettverk blant leger og helsepersonell i distriktene bygge bro mellom praksis og akademi bidra til kvalitet, rekruttering og stabilitet i distriktshelsetjenesten
2006: Ekstern evalueringsrapport Verdigrunnlag i Tromsøs studieplan fra 1971 er stadig aktuelt som basis for utdanning av leger som sentrale aktører i et komplekst helsevesen. Våre anbefalinger omhandler endringer for å komme de opprinnelige intensjonene nærmere. I undervisningen bør en revitalisere den tidligere nære forbindelsen mellom basalfag, kliniske fag og praksistrening. Vi anbefaler færre forelesninger og mer studentaktiviserende lærings- og undervisningsformer. University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
2007: Utdanning av morgendagens leger Prinsipper for revisjon av medisinstudiet i Tromsø: Revitalisering og tydeliggjøring av opprinnelig verdigrunnlag: Flerdimensjonal helse- og sykdomsforståelse (biologiske, psykologiske og sosiokulturelle aspekter) Klinisk undervisning 1. studieår Integrering mellom basalfag og klinikk Langsgående klinisk integrert undervisning gjennom hele studiet Gjennomgående tema: etikk, kommunikasjon og samhandling Utdanning av leger til landsdelen. Hele Nord-Norge - inkludert primærhelsetjenesten og lokalsykehus - arena for praksislæring og styrking av akademisk kompetanse
HVORFOR ER PRIMÆRHELSETJENESTEN EN VIKTIG OG NØDVENDIG UNDERVISNINGSARENA? annerledes enn sykehus alle slags lidelser, både vanlige og sjeldne sykdommer sykdomsforløp følges over tid ser problemer i sammenheng, ikke tilstander isolert pasientene skal ikke skrives ut raskest mulig samhandling på alle nivåer: pasient, helsetjeneste lokalt & perifert setter - pasienten i sentrum - i sitt eget miljø = Allmennmedisinens universitetsklinikk
Synkende andel primærleger i Norge 1990-2006 Primærlegeandelen av legeårsverk i Norge har sunket suksessivt fra 34,5% til 27.9% 2007-2008 Blant nyutdannede norske leger velger bare 10 % spesialistutdanning i allmennmedisin I Danmark, Nederland og Canada velger 20-30 % og mer en primærmedisinsk karrierevei Hva vil myndighetene og de medisinske fakultetene gjøre med dette? University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
Krav: til morgendagens fastleger Kunne diagnostisere, behandle og bidra til forebygging av allmenne helseproblemer Kunne samhandle med lokalt helsepersonell og med spesialisthelsetjenesten om sammensatte og kroniske helseproblemer Kunne nok til henvise alvorlige og spesialistmedisinske problemer til rett instans, når det trengs (i tide og ikke i utide) Kunne forstå og praktisere behovet for tilgjengelighet så vel på kontoret som utenfor blant annet ved: - å rykke ut ved ulykker og akuttmedisinske tilstander - å besøke pasienter i sykestue, sykehjem og hjem ved forverring av kjente kroniske tilstander og ved terminale sykeleier Læringsmål: for morgendagens legestudenter i primærhelsetjenesten?
Lære av og i kommunehelsetjenesten i Nordkapp 41 døde i Nordkapp 1996 Dødssted Hjemmet 7 (17 %) Sykehjem 9 (22 %) Sykestue 14 (34 %) Sykehus 11 (27 %)
SENJALEGEN - distriktsmedisin på Senja Via lokal sykestue eller via UNN?
Kva må vi gjere med utdanninga for å støtte opp under samhandlingsreformen? Nye undervisningsarenaer ein internasjonal trend Praksis ute og teoretisk undervisning it- og nettbasert Utdanninga må bli: Meir problem- og kasus-basert Større vekt på etikk, profesjonelle haldningar, ferdigheter, kommunikasjon og tverrfagleg samarbeid Mentorar utanfor sjukehus Studentane må rekrutterast frå distrikta ved opptak
Utdanning av morgendagens leger i Tromsø Forslag fra en arbeidsgruppe om sykehjem og hjemmebasert omsorg: Tidlig møte/samtale mellom to studenter og en pasient Notat: Hva lærte vi? Hva må vi lære for å forstå og hjelpe pasienten? Basisgruppe med/uten lærer: Opplesning og diskusjon av notatene. Gjentatte samtaler notater/opptak grupper gjennom hele studiet Gjennom mange forskjellige pasient- og sykdomshistorier vil studentene lære hvordan livssituasjon, behandlings- og omsorgsbehov hos pasienter med kroniske tilstander endrer seg over tid. Dette vil gi grunnstoff til læring av gradvis mer avansert klinisk medisin integrert med basalfag og med gjennomgående temaer som etikk, kommunikasjon og samhandling.
Er det rart at unge leger velger sykehus som arbeidsplass? Vi blir så og si plassert der i løpet av studiet. - - - - Studentene må få en sjanse til å se en annen verden enn sykehuset. Vi som reiste ut fant ut at det var ganske fascinerende og ikke så skremmende som vi trodde. Send oss ut, vi er sikre på at vi vil lære akkurat like mye og kanskje mer. Vi vil stille mye mer forberedt når vi en dag kanskje skal være kommuneleger selv. Laila Nilsen & al: Tidsskr Nor Legeforen 2001; 121 University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no
Thank you for listening! University of Tromsø Faculty of Medicine uit.no