Overgang barnehage skole

Like dokumenter
Belset barnehage. Overgang barnehage skole

Overgang barnehage skole

FSK. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!

Progresjonsplan Trollungene

Barnehagens progresjonsplan

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Handlingsplan. for. sammenheng barnehage og skole

Fladbyseter barnehage 2015

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Rammeplan for skolefritidsordningen i Ski kommune

Halvårsplan. for Månedalen våren 2019

Kropp, bevegelse og helse

De eldste i barnehagen

Bærum som realfagskommune Styrermøte

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

Årsplan Venåsløkka barnehage

Halvårsplan. Eventyrskogen BOGAFJELLBAKKEN NATURBARNEHAGE

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Plan for Sønnavind

MÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019

Plan for Vestavind høsten/vår

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

VÅRT ÅRSHJUL KUNST, KULTUR OG KREATIVITET ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI KOMMUNIKASJON SPRÅK OG TEKST NÆRMILJØ OG SAMFUNN ANTALL, ROM OG FORM

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu våren 2013

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Foreldremøte. Grini barnehage. 12.September 2018

Halvårsplan. for Blåfjell 2017/2018. Bogafjellbakken Naturbarnehage

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Lyngen. Avdelingen har 3 faste ansatte; 2 pedagogiske ledere, som heter Anne Lise Skage og Marianne Schevig, og 1 barneveileder som heter Tine Hauge.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Siste år i barnehagen

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Årsplan Gimsøy barnehage

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Halvtårsplan. Halvtårsplan MÅNEDALEN. Månedalen Bogafjellbakken Naturbarnehage

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

ÅRSPLAN FOR TIRILTOPPEN BARNEHAGE/SFO

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

GLITRE BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE BJØRNEBARNA

PLAN FOR OVERGANGEN BARNEHAGE SKOLE

Halvårsplan. for Månedalen høst 2018

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Kommunikasjon Språk Tekst

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei!

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu VÅR 2013

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

ÅRSPLAN. Pedagogisk utvikling 2018/2019. Tiurkroken barnehage. «Læring i alt for alle»

Halvårsplan for Vår 2017

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

En god barndom er viktig i seg selv og for resten av livet!

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010

STORKLUBBEN REGNBUEN BARNEHAGE. Elle melle Deg fortelle Skipet går Ut i år Rygg i rand To i spann Snipp snapp snute - Du er ute.

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Kommunikasjon, språk og tekst

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØST 2012

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Transkript:

Belset barnehage Overgang barnehage skole Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte, og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Det siste året i barnehagen skal barna møte nye utfordringer gjennom opplevelser og aktiviteter som gir læring, mestring og økt selvfølelse. Vi danner grupper på tvers av avdelingene og legger til rette for progresjon i pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker og materialer. Hverdagene vil være litt annerledes for de eldste barna i barnehagen og i løpet av en uke vil de, i små og større grupper, ha aktiviteter som fremmer: Språk - gjennom interesse for og glede over bøker - gjennom å delta i samtaler - gjennom aktiviteter som gir erfaring med rim og rytme i språket - gjennom aktiviteter som utvikler språkforståelse og et godt begrepsapparat Sosial kompetanse - ved å ta kontakt med og samhandle med andre barn og voksne på en positiv måte - ved å forstå hvordan man får en venn og hvordan man er en venn - ved å hevde seg og si fra om egne ønsker og behov på en hensiktsmessig måte - ved å mestre turtaking Utforsking og læreevne, selvstendighet og ferdigheter - i glede over samarbeid og medvirkning - ved nysgjerrighet og kreativitet - ved bruk av ulike typer hjelpemidler - i å oppfatte og følge en beskjed - i å begynne, utføre og avslutte en oppgave - i å mestre påkledning, toalett og matpakke - i tegning, fargelegging, klipping Barna vil få erfaring med bokstaver og tall, matematiske begreper og logisk tenkning i naturlige situasjoner, og bli kjent med realfag gjennom opplevelser, undersøkelser og refleksjon. Barna arbeider i smågrupper på tvers av avdelingene hver onsdag, går på tur annenhver tirsdag og har aktiviteter knyttet til det vi har nevnt ovenfor, på sin egen avdeling, en til to ganger i uken.

BEVEGELSESGRUPPE I Rammeplan for barnehagen står det bl.a.: Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna: opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper blir trygge på egen kropp, og får en positiv oppfatning av seg selv. Personalet skal: være aktive og tilstedeværende, støtte og utfordre barna til variert kroppslig lek og anerkjenne barnets mestring. Det vil være rom for både trygge elementer og progresjon i øktene. Vi kommer til å ha noen øvelser som gjentas hver gang, og vi vil introdusere nye aktiviteter som barna kanskje må strekke seg litt etter for å mestre. Fokuset vil ligge på glede og mestringsglede! Det vil bli øvelser og lek som styrker samholdet og som gjør at barna blir bedre kjent med hverandre. Det blir aktiviteter som utfordrer barnas fantasi. Det blir øvelser som har lar barnet bruke hele kroppen. Det vil være mye dans og musikk. Det blir lek som fordrer løp og masse fart og det vil være aktiviteter hvor vi prøver å finne roen, for eksempel gjennom enkle yoga øvelser. Da vi er opptatt av språkstimulering, vil det også være fokus på ord og begreper. Gymleker er en morsom måte å lære nye ord på eller å få bekreftet det man nesten kan. Her lærer vi ordene mens vi gjør det (hinke, krype, gå på tå, gå baklengs, benevne kroppsdeler osv.)! Hver gymtime avsluttes med avslapping til rolig musikk. Deretter kan barna massere hverandre to og to, de stryker hverandre på hode, nakke, skuldre og rygg. Dette er vanligvis veldig populært! Vi mener at denne form for nær og god fysisk kontakt er med på å styrke gode relasjoner barna imellom. Chanett Arnesen 2018

HØYTLESINGSGRUPPE I barnehagen skal barna få mulighet til å erfare ulike formidlingsmåter av tekster og fortellinger, som kilde til estetiske opplevelser, kunnskap, refleksjon og møter med språk og kultur. I høytlesingsgruppen samler vi barna til en tilrettelagt og planlagt lesestund. Vi vil pirre barnas undring og nysgjerrighet og ønsker å skape en forventning til innholdet i boken vi skal lese. Vi vil, gjennom samtale og refleksjon, la barna ta i bruk egne kunnskaper og erfaringer om tekst, bilder og innhold i bøkene. Gjennom bøkene vil vi søke å speile mangfoldet i barnehagen, slik at alle barn vil kunne kjenne seg igjen i noe, bildene og/eller handlingen. I Rammeplan for barnehagen står det bl. a: Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna: uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer opplever spenning og glede ved høytlesing, fortelling, sang og samtale Personalet skal: synliggjøre språklig og kulturelt mangfold, støtte barnas ulike kulturelle og uttrykk og identiteter og fremme mangfold i kommunikasjon, språk og andre uttrykksformer. Invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg reflektere og stille spørsmål. Vi ønsker å skape interesse for boken ved å rette fokus på omslaget. Gjennom samtale om det vi ser, vil barna bli interesserte i hva denne boken kan handle om og vil få mulighet til å danne seg noen inntrykk før lesingen begynner. Hva tror dere denne boken handler om? Hvorfor tror dere det? Har dere vært med på noe sånt? Vi vil sikkert oppleve at noen av barna har lest bøkene før. Slike situasjoner fremmer også samtaler og kan dessuten øke leseopplevelsen for disse barna. Hvem av dere kjenner denne boken fra før? Hvem handler den om? Husker du hva som skjedde med jenta? Å høre en bok flere ganger kan øke barnas følelse av mestring. Jeg vet hva som kommer til å skje. Jeg husker denne boken! Samtaler om det vi leser øker forståelse og evne til refleksjon hos barna. Barna vil være aktive deltagere og sammen prøver vi å tenke ut hvordan dette kommer til å gå. Dette motiverer barna til å utvikle holdninger til det vi leser og til å tenke både logisk og fantasifullt. Samtidig får de anledning til å gjøre om «tanker til ord»; dermed er vi i ferd med å utvikle et språk som er uavhengig av «her og nå». Eva Einshøj, 2018

TEKNOLOGIGRUPPE Realfag er et satsningsområde i Bærum Kommune. Maxibarna har en egen teknologigruppe som skal ivareta dette. I Rammeplan for barnehagen står det bl.a.: Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener og gjøre seg erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. Gjennom arbeid med fagområdet natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna: Opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover. Lager konstruksjoner av ulik materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper og teknologi. Personalet skal: Gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og delta i samtaler om det de har erfart og opplevd. Utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna. Barna vil oppleve en leken og utforskende tilgang i teknologi gruppen. Vi vil skape forståelse og undring, samtidig som vi vil sammen skape noe magisk sammen, vi kan ta med oss videre. Teknologigruppen handler ikke nødvendigvis om å være logisk, det handler om å eksperimentere med de materialer vi har lett tilgjengelig; som f.eks. vann, olje, bakepulver, melk, såpe, farger, energi og magnetisme. Ofte er det veldig lite som skal til, det magiske oppstår når vi sitter i felleskap og skal eksperimentere. Det er ikke alltid barna og den voksne har svar på hvorfor eksperimentet gikk som det gikk, av og til kan eksperimentet være mystisk og uten endelig svar, det er det som gjør det så magisk. I teknologigruppen kommuniserer vi ut ifra det vi ser og opplever, vi setter ord på ulike fenomener/ eksperimenter, barna utvikler begrepsferdigheter, undring og utfordres på forståelse og erfaringer for det enkelte eksperiment. Vi legger opp til den gode samtalen mellom barn barn og barn voksen. Louise Mejdal Nielsen, 2018

MAXITURER. Annen hver tirsdag, året rundt, går maxibarna på tur i skog og mark. På disse turene får barna tilrettelagte oppgaver der de lærer om allemannsretten, og vi bruker naturen som læringsarena for kunnskap og mestring. Vi bruker blant annet et program utviklet av «Norsk friluftsliv» der barna inviteres til å bli «Naturvakter». For å bli en Naturvakt må barna gjennomføre en rekke oppdrag der de viser at de forstår hva man kan og ikke kan gjøre når man ferdes i naturen. Slik kan de lære dette videre til voksne og til andre barn. Etter å ha gjennomført oppdragene får barna tildelt Naturvakt-diplom. Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter til å oppleve, og bruke naturen. Det er også få steder som egner seg så godt til lek, læring og mestring som uteaktivitet i skog og mark. Men med allemannsretten følger også ansvar; mot grunneier, andre turgåere, planter og dyr. Naturvakt er utviklet som en introduksjon til forståelse av allemannsretten for barn i barnehagen. Naturvakt begynner med at barna får et brev fra UGLA som trenger deres hjelp. UGLA ønsker hjelp fra barna med å passe på hvordan menneskene oppfører seg ute i naturen og vil at de skal bli hans Naturvakter. For å bli en Naturvakt må barna gjennomføre en rekke oppdrag for å vise at de forstår hvordan man skal oppføre seg når man er på tur. Det er laget syv ulike oppdrag. I Rammeplan for barnehagen står det bl.a.: Gjennom arbeid med Kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna: opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer inne og ute, året rundt opplever å vurdere og å mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer Gjennom arbeidet med Natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna: opplever og utforsker naturens mangfold får gode opplevelser med friluftsliv året rundt får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lære av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen. Barna må ha med mat, drikke og sitteunderlag i sekken. Vi går fra barnehagen kl. 10.00 og er tilbake ca.kl. 15.00. For maxiturgruppa, Anne-Lise Schie, 2018

RUTINER FOR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGE OG BARNESKOLE. Fra Helhetlig opplæringsløp i Bærum kommune Sonesamarbeid og grenseobjekter. Overgangen mellom barnehage og skole tar utgangspunkt i to sentrale forutsetninger: sonesamarbeid og grenseobjekter. Sonesamarbeid. De faglige samarbeidsmøtene høst og vår tar utgangspunkt i et sonesamarbeid, der barneskolen inviterer barnehagene som ligger geografisk nær skolen. Selv om ikke alle barn som skal starte på den aktuelle skolen vil høre til disse barnehagene, vil sonesamarbeidet bidra til helhet og sammenheng for de fleste barna som skal begynne på denne skolen. Belset barnehage er i sone med Rykkinn skole, avdeling Berger. Grenseobjekter. Grenseobjekter er gjenstander, spill eller leker som elevene vil finne både i barnehagen og skolen. I Bærum skal alle barnehager og skoler la elevene bli kjent med en felles bok, et spill, en lek og en sang. Bruk av grenseobjekter i kommunen vil øke sannsynligheten for at barna opplever helhet og sammenheng mellom barnehage og skolen. Bok: Geitekillingen som kunne telle til ti Spill: Villkatten Lek: Rødt lys Sang: Stopp! Ikke mobb!

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET. Tidspunkt Tiltak Ansvar Møte mellom barnehage og skole / SFO Evaluering av årets overgang. Orientering om årsplaner og mulige grenseobjekter. September oktober August - oktober Foreldremøte i barnehagen Tema: Skolestart (informasjon om hvordan barnehagen forbereder barna til skolestart) Styrer Før 1.november Innmelding til skolen Januar - februar Internt møte i barnehagen (styrer og pedagoger) Styrer Tema: Intern informasjon om overgangsrutiner. Februar - april Faglig samarbeidsmøte barnehage skole/sfo Pedagogiske ledere, for 1. trinn og SFO og lærere med kjennskap til arbeidet på 1. trinn deltar (ulike faglige tema, grenseobjekter, evt. avtale besøk) Februar juni Mars - juni April - mai Før 15.mai Besøk til skolen/sfo Skolen inviterer nærbarnehagene til en aktivitet på skolen/sfo, (f.eks: sangsamling, forestilling, mattedag, aktivitetsdag eller på SFO) Overføringsmøter mellom barnehage, skole og PPT knyttet til barn med behov for særskilt tilrettelegging Foreldremøte på skolen Tema: Informasjon om organisering og innhold i skole og SFO. Overføringssamtale i barnehagen Tema: Evaluere barnehagetiden, forberede barna til skolestart. Fylle ut overføringsskjema og Her er jeg! Styrer / rektor / Ped.leder Før 15.mai Overføring av informasjon fra barnehage til skole/sfo Styrer / ped.leder April - juni Rektor/ besøker skolestartere i barnehagen Mai - august Fadderordning Avdelingsleder på skolen Mai - juni «Miniskoledag» Før 1.juni Påmelding til SFO Avdelingsleder SFO Innen 30.juni Rektor og leser overføringsskjemaer og Her er jeg! Innen 30.juni Brev til hjemmet om skolestart Oppstart på SFO, første skoledag, organisering av skoledagen, etc. August Oppstart på SFO Avdelingsleder SFO Senest 18.august Lærere og SFO-personalet leser overføringsskjemaer og Her er jeg! Avdelingsleder / kontaktlærer Senest 18.august Internt møte på skolen Tema: Informasjon om overgangsrutiner. Avdelingsleder med ansvar for SFO deltar Avdelingsleder / kontaktlærer August Første skoledag Rektor August oktober Foreldremøte etter skolestart Informasjon om fag, planer, organisering og metoder Avdelingsleder / kontaktlærer Før 1.oktober Oppstartsamtale på skolen Tema: Bli kjent og gjennomgå overføringsskjema og «Her er jeg» Konatktlærer

Barnehagekontoret Belset barnehage 2018