Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til?

Like dokumenter
Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

KPU STHF. Sakspresentasjon 23/6 2014

MEROPENEMSTUDIEN. NFSH Årskonferanse 14. oktober Dag Torfoss Radiumhospitalet, Ous

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Akuttilstander i onkologien. Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet

Antibiotikabruk i norske sykehus

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

FEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID

FORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Driverne bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Gunnar Skov Simonsen

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Pest eller kolera? Antibiotikabruk. Helgelandssykehuset HF,

Nasjonalt kompetansesenter for. antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern?

Hvordan redusere antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten?

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Stor skilnad i forbruksprofil av antibiotika ved to universitetssykehus i Norge

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus

Styresak Virksomhetsrapport nr

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring

HF Ønske om utdyping/spørsmål fra RHF Ansv hos RHF

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

Styresak. Sak 47/18 Administrerende direktørs orienteringer. Administrerende direktørs innstilling til vedtak:

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Pakkeforløp for kreft Status og utfordringer. Kjell Magne Tveit 6. april 2017

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Kartlegging av rehabiliteringsbehov & trening hos myelomatosepasienter

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar

DATO: SAKSBEHANDLER: Eldar Søreide SAKEN GJELDER: Tertialrapport 03/16 Nasjonale kvalitetsindikatorer

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Resistensrapport for Ahus

Om persontilpasset medisin

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Pakkeforløp for kreft Status Kjell Magne Tveit, PMU 2016

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Helsetjenesteassosierte infeksjoner, antibiotikabruk (NOIS), antibiotikaresistens (MSIS) og Verdens håndhygienedag

Refusjonsrapport filgrastim til behandling av nøytropeni

Immunologiens Dag 2019

Har vi resistensproblemer i medisinsk mykologi i Norge?

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Internrevisjonsrapport 09/2017. Antibiotikabruk i Helse Nord oppsummering

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Antibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus Kortversjon IS-2151

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak

«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

Optimal antibiotikaforskrivning på sykehus - kan kliniske farmasøyter på post utgjøre en forskjell?

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

Styresak Orienteringssak Internrevisjonsrapport 09/2017 Antibiotikabruk i Helse Nord - oppsummering

Transkript:

Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til? Professor Sigbjørn Smeland, leder ved Oslo universitetssykehus, kreftklinikken og styremedlem i NSH

Hva er kreftklinikken Kreftbehandling, noe diagnostikk og kreftforskning Oslos befolkning Helse Sør-Øst Nasjonale behandlingstjenester Medikamentell kreftbehandling (90 % +) Strålebehandling (alt) Noe kreftkirurgi

Behandlingsassosierte infeksjoner Kjemo- eller kjemoimmunterapi» Aktuelt for de kliniske avdelingene i KRE Behandlingsindusert immunsvikt Barrierebrudd» SVK, andre fremmedlegemer og hud/slimhinneskader Forbigående svikt i det innate immunsystem» Fravær av granulocytter og monocytter/makrofager

Eksempel: Osteosarkom Sjelden svulst som oftest rammer tenåringer 20 pr år i Norge Langvarig multimodal behandling; 2 mnd intensiv cellegift operasjon (megaprotese) 4-6 mnd cellegift Alle pasienter blir immunsupprimerte

Antibiotikaprofylakse -perioperativt Cefalotin (Keflin ) : 2 g Cefalotin blandes i 100 ml NaCl, ristes godt, og gis iv over 30 minutter Hele dosen skal være inne før knivstart Total døgndose: 14 g Cefalotin Vancomycin (Vancomycin): 1 g Vancomycin gis iv over 1 time Hele dosen skal inn før knivstart Ny dose 1 g Vancomycin iv etter 6 timer, totalt 4 g

Infeksjonsforekomst 9.3 % totalt 7.3 % etter primær kirurgi 10.2 % etter revisjonskirurgi 1.6 % tidlig infeksjon Økt infeksjonsrate vil medføre økt antall amputasjoner Amputasjon 4.4 % totalt 35 % etter protese infeksjon 75 % lokalt tilbakefall

Eksempel: Benmargstransplantasjoner Antall transplantasjoner siste år 200 180 160 140 120 100 Allo TX HMAS 80 60 40 Allogene og autologe Lymfomer Myelomatose Leukemier ++ Klart største senter i Norge 20 0 2014 2015 2016 2017

Den kliniske problemstillingen: Alle disse pasientene blir nøytropene Nøytropen feber etter behandling Feber uten fokale symptomer Barrierebrudd (SVK og/eller hud/slimhinneskade) Respiratorisk/sirkulatorisk påvirket?

Hvordan skal pasienten behandles? Vi har liten rettledning om fokus og agens Obs. kolonisering Stor risiko for rask og alvorlig sykdomsutvikling Nødvendig med bred empirisk antibakteriell dekning

Valg av behandlingsregime Benzylpenicillin og aminoglykosid Noen klare kontraindikasjoner» Kunnskap om kolonisering og mulig nyreskade Kostnadseffektivt (4000 versus 8000 NOK/døgn) Gode algoritmer for endring ved terapisvikt Trygt og effektivt i Norge Torfoss et al, Clin Microbiol Infect 2017

Ny Rutine etablert: Varighet av behandling Stopp ved klinisk stabil og afebril pasient To scenarier Tegn til hematologisk rekonstitusjon Afebril 1-2 døgn Granulocytter >0,1x10 9 /L Bakteriemi eller ikke?? Vedvarende agranulocytose Afebril i 3 døgn

Forbruk bredspektret antibiotika (døgnopphold har økt i perioden) Avdeling for blodsykdommer Kreftklinikken 10 000,00 18 000,00 9 000,00 8 000,00 7 000,00 6 000,00 5 000,00 4 000,00 3 000,00 2 000,00 1 000,00 J01M - QUINOLONE ANTIBACTERIALS J01DH - CARBAPENEMS J01DD - THIRD- GENERATION CEPHALOSPO J01DC - SECOND- GENERATION CEPHALOSP J01CR05 - PIPERACILLIN AND ENZYME INHIBITOR 16 000,00 14 000,00 12 000,00 10 000,00 8 000,00 6 000,00 4 000,00 2 000,00,00 2012 2013 2014 2015 2016,00 2012 2013 2014 2015 2016

Hva har vi oppnådd? Best mulig bakterieøkologi Lavt seleksjonspress mot multiresistens Viss reduksjon i forbruk 2016 Pasientvolumet økte Utgifter til antibakterielle midler ble redusert og DDD/liggedøgn redusert i avdeling for blodsykdommer

Oppdragsdokumentet 2018 0.1 Infeksjoner og resistens Mål 2018 Klinikk Stab 30 pst. reduksjon i samlet forbruk av bredspektrede Alle FPS antibiotika i norske sykehus i 2020 sammenliknet med 2012. (Målt som disse fem bredspektrede midlene: Karbapenemer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner, penicillin med enzymhemmer og kinoloner). Sykehusinfeksjoner er redusert til under tre prosent. Alle FPS Annen oppgave 2018 Klinikk Stab Oslo universitetssykehus skal sikre utvikling av antibiotikastyringsprogram i sykehus, i tråd med Helse- og omsorgsdepartements handlingsplan mot antibiotikaresistens mot 2020. Alle FPS

Konklusjon Større forbruk totalt enn i 2012, men reduksjon i DDD/liggedøgn siste to år. Påvist resistente mikrober har ikke medført at pasienter ikke har fått behandling Resistensutvikling kan endre behandling (les øke antall amputasjoner) eller at pasienter må avstå fra behandling (gjelder i første rekke pasienter med forventet alvorlig behandlingsrelatert immunsuppresjon) De fleste kreftpasienter er mer eller mindre immunsupprimert og har økt infeksjonsrisiko en økt resistensproblematikk vil medføre økt risiko for alvorlige infeksjoner og endog dødelighet.