Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Transkript

1 Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Forbruk av et utvalg bredspektrede antibiotika i norske sykehus Postoperative infeksjoner etter innsetting av hemiprotese (hofte)... 4 Forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner i norske sykehjem... 5 Avbrudd i behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling Side 1 av 8

2 Forbruk av et utvalg bredspektrede antibiotika i norske sykehus Denne indikatoren måler a ntall definerte døgn doser (DDD) av et utvalg bredspektrede antibiotika per 100 liggedøgn i norske sykehus i perioden. Dette omfatter kinoloner, karbapenemer, andre generasjon Cefalospori ner, tredje generasjon Cefalosporiner og piperacillin/tazobactam. Om indikatoren Hovedutfordringen i sykehus er overforbruk av bredspektrede antibiotika. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har satt mål om 30 % reduksjon i sam let bruk av fem grupper bredspektrede antibiotika innen utgangen av 2020 sammenlignet med Disse fem gruppene er valgt fordi de i særlig grad bidrar til spredning av antibiotikaresistente bakterier i sykehus. Når slike bakterier forårsaker sykehusinf eksjoner er det først og fremst en trussel mot de mest så r bare pasientene. Med økt resistens kan vi risikere økt dødelighet hos for eksempel kreftpasienter, nyfødte, intensivpasienter og de som har gjennomgått transplantasjon eller større kirurgiske inngre p. Redusert bruk at de utvalgte antibiotika vil redusere ris i koen for utbrudd med og spredning av antibiotikaresistente bakterier. Hovedfunn På landsbasis i 2016 var det 17,9 antall definerte døgn doser (DDD) av et utvalg bredspektrede antibiotika per 100 liggedøgn i norske sykehus i perioden. I 2012 var antallet på 18,9. Dette viser en svak reduksjon fra 2012 til Helse Nord RHF hadde lavest antall definerte døgn doser (DDD) av et utvalg bredspektrede antibiotika per 100 liggedøgn i norske sykehus i perioden på 16,5. Helse Midt - Norge RHF høyest antall definerte døgn doser (DDD) av et utvalg bredspektrede antibiotika per 100 liggedøgn i norske sykehus i perioden på 18,8. Helse Vest RHF hadde antall definerte døgn doser (DDD) av et u tvalg bredspektrede antibiotika per 100 liggedøgn i norske sykehus i perioden på 16,8 prosent, mens Helse Sør - Øst RHF hadde 18,4. Denne kvalitetsindikatoren ble første gang publisert som nasjonalt kvalitetsindikator mai Resultatene bør tolkes med varsomhet. Antall definerte døgndoser (DDD) av kinoloner På landsbasis i 2016 var det 3,3 a ntall definerte døgn doser (DDD) av kinoloner per 100 liggedøgn i norske sykehus registrert i perioden. Antall definerte døgndoser (DDD) av karbapenemer På landsbasi s i 2016 var det 2,2 a ntall definerte døgn doser (DDD) av karbepenemer per 100 liggedøgn i norske sykehus registrert i perioden. Antall definerte døgndoser (DDD) av andregenerasjons cefalosporiner På landsbasis i 2016 var det 1,5 a ntall definerte døgn dose r (DDD) av andregenerasjons cefalosporiner per 100 liggedøgn i norske sykehus registrert i perioden. Side 2 av 8

3 Antall definerte døgndoser (DDD) av tredjegenerasjons cefalosporiner På landsbasis i 2016 var det 6,6 a ntall definerte døgn doser (DDD) av tredjegenerasjons cefalosporiner per 100 liggedøgn i norske sykehus registrert i perioden. Antall definerte døgndoser (DDD) av «piperacillin og enzymhemmer» På landsbasis i 2016 var det 4,3 a ntall definerte døgn doser (DDD) av «piperacillin og enzymhemmer» per 100 liggedøgn i norske sykehus registrert i perioden. Forbehold ved tolkning Underliggende faktorer som kan forklare variasjoner: ulik pasientpopulasjon ulikt behandlingstilbud utbrudd av infeksjoner feil i registreringspraksis manglende rapporteri ng Side 3 av 8

4 Postoperative infeksjoner etter innsetting av hemiprotese (hofte) Denne indikatoren måler a ndel pasienter med infeksjoner i operasjonsområdet (dype/organ- hulromsinfeksjoner) som er oppstått innen 30 dager etter innsetting av hemiprotese (hofte) Om indikatoren Helseinstitusjoner er pålagt å ha en oversikt over helsetjenesteassosierte infeksjoner, inkludert infeksjoner i operasjonsområdet. Infeksjoner i operasjonsområdet medfører betydelig sykelighet for pasientene og kan redusere helsegevinsten av i nngrepet. De medfører også betydelige merkostnader. Det er godt dokumentert at infeksjoner i operasjonsrådet kan forebygges gjennom systematiske tiltak. Overvåking av infeksjoner i operasjonsområdet etter innsetting av hemiprotese (hofte) er obligatorisk g jennom NOIS - r egisterforskriften. Sykehusene må ha et kontinuerlig fokus på sine infeksjonsdata for bedre pasientsikkerheten og må bruke sine infeksjon s data i kvalitetsforbedringsarbeid. Hovedfunn På landsbasis hadde 3, 2 prosent av pasientene fått postoper ative infeksjoner (både overflatiske og dype/organ - hulroms infeksjoner) i opera sjonsområdet i 2. tertial Helse Sør - Øst RHF hadde høyest andel med postoperat ive infeksjoner på 3, 9 prosent. Helse Nord RHF hadde lavest andel med postoperative infeksjon er på 0,9 prosent. Helse Midt - Norge RHF og Helse Vest RHF hadde en andel på henholdsvis 3,7 og 1,5 prosent. Forbehold ved tolkning Underliggende faktorer som kan forklare variasjoner: Ulik/feil i registreringspraksis manglende rapportering fra primærhelsetjenesten ulik brukerpopulasjon ulik tilbud på sykehjemmene endringer i antall sengeplasser på sykehjemmene Dette er en preva lensundersøkelse, og gir kun øyeblikksbilde. Side 4 av 8

5 Forekomst av helsetjenesteassosierte infeksj oner i norske sykehjem Denne indikatoren måler andel helsetjenesteassosierte infeksjoner blant beboere i norske sykehjem på et gitt tidspunkt. De 4 hyppigst forekommende typer helsetjenesteassosierte infeksjoner er inkludert og omfatter: urinveisinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, infeksjon i operasjonsområdet og hud -/sår- infeksjoner. Kun infeksjoner oppstått i eget sykehjem er inkludert. Om indikatoren Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er vanlige og viktige årsaker til sykdom hos beboere i sykehj em, og påfører beboerne det gjelder ekstra lidelse, risiko for innleggelse i sykehus og også økt dødelighet (1). En stor andel av HAI kan forebygges. Folkehelseinstituttet har fulgt utviklingen av fire hyppig forekommende helsetjenesteassosierte infeksjone r i norske helseinstitusjoner gjennom prevalensundersøkelser siden Fra mai 2015 er det i henhold til NOIS - registerforskriften obligatorisk for sykehjem å delta i disse undersøkelsene to ganger i året. Sykehjemmene må vurdere egne infeksjonsres ultate r og behovet for kvalitet sforbedringsarbeid, slik at pasientsikkerheten blir god. D et er obligatorisk for sykehjem å delta i de nasjonale prevalensundersøkelsene. Sykehjem skal ogs å ha infeksjonskontrollprogram som beskriver systematiske tiltak for forebyg ging av infeksjoner (4). Hovedfunn På landsbasis i november 2016 var forekomsten ( prevalensen ) av infeksjoner på n orske sykehjem på 5,0 prosent. Sogn og Fjordane hadde lavest forekomst av infeksjoner på 4,0 prosent. Aust - Agder hadde høyest forekomst av infeksjoner på 7,2 prosent. Omtrent 67 % av sykehjemmene deltok i undersøkelsen høsten 2016 og inkluderte omtrent 64 % av beboerne. Spesielt ved lavt antall beboere som på bor på sykehjem, kan resultatene ha store usikkerhetsmarginer. Legg derfor merke til antall registrerte beboere som på bor på sykehjem og antall sykehjem som deltar i undersøkelsen på kommunenivå. U rinveisinfeksjon Andel urinveisi nfeksjon er blant beboere på sykehjem var på 2,7 prosent i november Nedre luftveisinfeksjon Nedre luf tveisinfeksjoner kan være lungebetennelse, bronkitt eller andre infeksjoner i nedre luftveier. Andel nedre luftveisinfeksjoner blant beboere på sykehjem var på 1,4 prosent i november H ud -/sår- infeksjoner Andel hud -/sår- infeksjoner blant beboere på sy kehjem var på 0,8 prosent i november I nfeksjon i operasjonsområdet Andel infeksjoner i operasjonsområdet blant beboere på sykehjem var på 0, 1 prosent i november 2016 Denne indikatoren publiseres for første gang som nasjonalt kvalitetsindikator i mai Resultatene bør tolkes med varsomhet. Visningen er på fylkesnivå og så videre kommunenivå. Forbehold ved tolkning Side 5 av 8

6 Prevalens er en relativt upresis registreringsmetod e, og gir kun et «øyeblikksbilde» av situasjonen. Ved små tall vil tilfeldig variasjon være stor, i tillegg kan det være variasjon i regist reringspraksis. Samme overvåkningsmetode benyttes i alle sykehjem, men ulik brukerpopulasjon kan påvirke sammenlignba rheten over t id og mellom behandlingsteder. Alderen og helsen til beboerne og tilbudet på sykehjemmet er forhold som kan påvirke tallene Det kan være forskjell i sammensetningen av beboere i norske sykehjem, og indikatoren kan ikke uten videre brukes til s ammenligning mellom sykehjem grunnet de feilkilder nevnt ovenfor. Side 6 av 8

7 Avbrudd i behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling Denne indikatoren viser a ndel avbrutte behandlingsopphold for pasienter over 18 år i planlagt opphold på døgninstitusjon i tverrfaglig spesialisert rusbehandling ( TSB ). Avbrudd kan skje både fra pasientens og institusjonens side. Om indikatoren Denne indikasjonen omhandler andel behandlingsbrudd for pasienter i behandling innenfor et planlagt opphold på døgninstitusjon i TSB. Internasjonal forskning viser at ca. halvparten av pasienter i rusbehandling avslutter behandlingen før planlagt tidspunkt. Tallene påvirkes av hvordan man definerer «drop- out», type registrering etc. I Norge er det nylig gjennomført et nasjonalt prosjekt om avbrudd i rusbehandling. Tallene her ligger samlet sett omtrent på samme nivå som i de internasjonale studiene (1). En kunnskapsoversikt fra 2013 har oppsummert 122 internasjonale studier og kartlagt faktorer som gir økt risiko for avbrudd I rusbehandli ngen. Oppsummeringen viste at dårlig allianse med behandler, redusert kognitiv funksjon, personlighetsproblemer og ung alder alle var faktorer som kunne øke risikoen for avbrudd i behandlingen. Behandling som oppleves som uvirksom, øker risikoen for behand lingsavbrudd. (1) Videre er det tidligere vist at det er høy risiko for tilbakefall, overdose og død ved brudd i behandling. En eldre kunnskapsoppsummering viser at den viktigste prediktoren for et vellykket behandlingsutfall var grad av gjennomføring av b ehandling. (2) Unge pasienter er spesielt sårbare for disse risikofaktorene, og det er tidligere vist at unge i velstående områder og samfunn har større risiko for å avbryte rusbehandling. (3) Vi ønsker rapportering på hele gruppen, men vil ha et særlig fo kus på aldersgruppen under 23 år og under 30 år i analysen. Hvorvidt behandlingen gjennomføres etter avtale kan si noe om grad av individuell tilrettelegging og fleksibilitet på tjenestestedet, hvordan pasienten blir møtt, og hvilke tiltak som er satt inn i forkant av, og underveis i behandlingsforløpet. Tall på avbrudd i behandling kan derfor også bidra til å kartlegge behovet for å utvikle mer fleksible og individuelle behandlingsplaner. I ny nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet er flere anbefalinger utviklet med mål om å redusere antall avbrudd i rusbehandling. En kvalitetsindikator på dette området vil kunne bidra til at de nasjonale målsetningene lettere kan nås. Hovedfunn På landsbasis i 2016 ble behandlingen avbrutt for 9,0 prosent av behandlingsopphold for pasienter over 18 år i døgnbehandling innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling på døgninstitusjon. Dette er første år resultater for denne indikasjonen presenteres, slik at samm enligninger med 2015 ikke er tilgjengelige. Det er variasjon mellom regionene. Helse Nord hadde lavest andel med avbrutte behandlingsopphold 3,4 prosent, mens Helse Vest hadde høyest med 18,9 prosent. Helse Sør - Øst og Helse Midt - Norge hadde en andel på henholdsvis 5,7 og 15,5 prosent. På landsbasis i 2016 var andelen behandlingsopphold blant pasienter under 23 år på døgninstitusjon på 16,0 prosent, mens for pasienter under 30 år var denne andelen på 13,9 prosent. Side 7 av 8

8 På landsbasis var det 59 prosent av avsluttete behandlingsopphold uten rapportert avslutningstype. Det var stor variasjon mellom regionene, der Helse Nord hadde høyest andel manglende informasjon med 76,7 prosent og Helse Sør - Øst med 75,7 prosent. Helse Vest hadde en andel på 36,4 prosent og Helse Midt - Norge en andel uten informasjon om avslutningstype på 2,6 prosent blant alle avsluttete behandlingsopphold. Forbehold ved tallene Data er begrenset til avsluttede døgnopphold i TSB, pasienter 18 år og eldre. Tidsmessig sammenhengende episo der telles som ett opphold, også mellom ulike behandlingssted. Det har ikke vært mulig å identifisere rene avrusningsklinikker slik at de kunne fjernes. Den store andelen behandlingsopphold, 59 prosent på landsbasis, der det ikke er rapportert opplysninge r om avslutningstype skaper stor usikkerhet i datamaterialet. Andelen avbrutte behandlingsopphold for pasienter over 18 år i døgnbehandling har liten verdi så lenge andelen for manglende rapportering av avslutningstype er så stor. Hovedformålet med rappor teringen er derfor i først omgang å vise datakvaliteten. Referanser 1. Brorson, Hanne H., et al. "Drop - out from addiction treatment: A systematic review of risk factors." Clinical psychology review 33.8 (2013): Stark, David M., et al. "Regulation of the amount of starch in plant tissues by ADP glucose pyrophosphorylase." Science (1992): Beynon, Caryl M., Alison M. McMinn, and Adam JE Marr. "Factors predicting drop out from, and retention in, specialist drug treatment s ervices: A case control study in the North West of England." BMC Public Health 8.1 (2008): Norsk Pasientregister. Kodeverk 8466 Avslutningsmåte rus. NPR - melding Side 8 av 8