KVU, bypakke og areal- og transportplan

Like dokumenter
Areal- og transportplan for Buskerudbyen

Saksutredning for høring av planprogram for felles areal- og transportplan for Buskerudbyen og varsling av oppstart av planarbeidet.

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: 110 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

80/10 Formannskapet Kommunestyret

Areal- og transportplan for Buskerudbyen - Kjent trafikken på kroppen?

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 026 N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEPTVALGUTREDNING FOR BUSKERUDBYPAKKE 2

Oppstart av arbeidet med areal- og transportplan for Buskerudbyen - utarbeidelse av planprogram. Saksordfører: Inger Solberg

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbyens areal- og transportarbeid status og fremdrift

7. September 2017 Bypakkekonferansen BUSKERUDBYPAKKE 2

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: VIDEREFØRING AV AVTALEN OM BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 13 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: Osmund Kaldheim rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør

Fra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan

Administrativt forslag Buskerudbypakke2. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Buskerudbypakke 2

Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

ERFARINGER MED REGIONALT PLANSAMARBEID OM AREALBRUK OG TRANSPORT

Buskerudbyen Areal-, transport- og klimasamarbeid i byområdet fra Lier til Kongsberg

Felles saksfremlegg for stadfesting av planprogram for felles areal- og transportplan for Buskerudbyen

Felles formannskapsmøte for Drammen, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker og fylkesutvalget, 2. november Tore O Hansen, leder av ATM-utvalget

Prinsippvedtak trafikantbetaling og videreføring avtale om belønningsmidler

Jomar Lygre Langeland

Forslag til rådmennenes felles saksfremlegg i kommunene og fylkeskommunen. Godkjenning av areal- og transportplan for Buskerudbyen

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

Styrket togtilbud på Kongsbergbanen; to tog per time

Stadfesting av planprogram for felles areal- og transportplan for Buskerudbyen Saksordfører: Inger Solberg

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

KVU for godsterminal i Drammensområdet stasjonsstruktur/-konsept, spor- og arealbehov i Buskerudbyen

Buskerudbysamarbeidet er et langsiktig, forpliktende samarbeid mellom 9 likeverdige partnere om areal, transport og miljø

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Møtereferat ATM-utvalget

ATP-nettverkssamling i Framtidens byer Tema: Konseptvalgutredninger (KVU) i by

Hva er en konseptvalgutredning KVU? Transport - og trafikkanalyser. Tekna konferanse Oslo 8 9 april Jan Arne Martinsen

Osmund Kaldheim rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør

Buskerudbypakke2. En sammenstilling av bakgrunn og fakta

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Videre arbeid med Buskerudbypakke 2. Formannskapet

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg - Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Belønningsordningen og utvikling av transportsystemet i byområdene

KVU som metode. Møte Fremtidens byer 23. januar 3012 Ulf Haraldsen VD

Buskerudbyen et redskap for ønsket stedsutvikling

Sammendrag fra nettverksmøte areal og transport januar 2012 Tema: Konseptvalg utredninger (KVU) i byområder

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

Møtereferat ATM-utvalg

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Presentasjon formannskapsmøte Sandefjord. 13. februar 2018

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Refleksjoner rundt KVU/KS1 og bypakker Jomar Lygre Langeland, byplansjef

Trafikantbetaling av Buskerudbypakke Historikk 2. Mulighetsstudien 3. Videre prosess 4. Videreføring av belønningsordningen

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma

Bypakke Tønsberg-regionen. Møte i Samarbeidsgruppa 18. juni :00-19:00 Quality hotell Tønsberg (Oseberg)

Konseptvalgutredninger for byområder-hva har vi lært?

Bypakke Tønsberg-regionen

Hvorfor en areal- og transportstrategi for Mjøsbyen?

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Felles areal- og transportplan for byområdet fra Lier til Kongsberg innledende strategiske veivalg

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

SAKSDOKUMENT TIL ATM-utvalgets møte nr

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

1 Formål med planarbeidet

Sak 04/13 Mulighetsstudie / finansieringsanalyse for Buskerudbypakke2. Sak 05/13 Invitasjon til NSB om deltakelse i Buskerudbysamarbeidet

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Hva en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma vil måtte inneholde. Prosesser og aktiviteter fram til en St.prp. for Bypakke Nedre Glomma

1. Politiske vedtak høring av planprogram og oppstart av planarbeid

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: N02 &13 Arkivsaksnr.: 12/669-2 Dato:

Nasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune

Planforslag høringsutgave Areal- og transportplan Buskerudbyen

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet

Saksdokument til ATM-utvalgets møte nr Møtetid: Fredag 13. november 09:00 12:00 inkludert lunsj Sted: Rådhuset, Kongsberg kommune, Kongsberg

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud

Planlegging av veganlegg

slik vil vi bo i Buskerudbyen

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

Nullvekstmål og byvekstavtaler: Hvordan påvirkes samarbeidet mellom forvaltningsnivåene?

Planprogram for kommunedelplan. Nykirke Barkåker. Frokostmøte 14. januar utkast 1

Vegvalg Tromsø møte m/næringslivet Rigmor Tonstad

Dobbeltspor Sørli Hamar Brumunddal

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Areal- og transportplan Buskerudbyen

Innspill og supplement til aktuelle tiltak i lokalt/regionalt forslag til Buskerudbypakke2 (BBP2)

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012

Nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen Konseptvalget Presentasjon Trondheimsregionen

RÅDMANNEN I ØVRE EIKER,

KOMMUNEPLANENS AREALDEL SOM GRUNNLAG FOR HELHETLIGE BYMILJØAVTALER

ATP «Mjøsbyen» Bypakke for Gjøvik? Ei større Mjøsby-pakke? Litt om bakgrunnen: - Vårt perspektiv - ATP Gjøvik - Stor-Oslo Nord - Mjøsregion Nord

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for samferdselssektoren

HANDLINGSPROGRAM

Transkript:

KVU, bypakke og areal- og transportplan Sett fra et ATPlan-ståsted Framtidens byer, ATP-nettverkssamling 23. januar 2012 Jomar Lygre Langeland Prosjektleder areal- og transportplan Buskerudbysamarbeidet, sekretariatet

Eks: KVU i by og helhetlige bypakker 1. Arbeidsprosessen med 1) KVU, 2) bypakke og 3) ATPlan inklusive organisering av medvirkning 2. De største utfordringene 3. Hva nå? Om arbeidet med areal- og transportplaner 4. Hva kan så gjøres (annerledes enn i dag)?

Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg

Buskerudbyen i dag Formål ATPlan: Gi grunnlag for en bolig- og næringsstruktur, som sammen med et transporttilbud skaper miljøvennlige og attraktive byer og tettsteder

Buskerudbyens regionplan Hva handler dette om i denne regionen? Arealbruk (bolig, næring, handel) fortetting og sterkere styring, infrastruktur for jernbane og bussdrift ikke mer veg, gående og syklende, stasjonsstruktur, drift tog og buss, parkeringspolitikk og trafikantbetaling

Buskerudbysamarbeidet Et langsiktig samarbeid om transport, areal og miljø mellom 10 partnere: Lier kommune Drammen kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Statens vegvesen region sør Jernbaneverket region øst Kystverket Sørøst

Samarbeider med næringslivet Buskerudbysamarbeidet har en egen næringslivsgruppe representert ved NHO Buskerud, LO Buskerud og næringsrådene i kommunene.

Aktører ATPlan; medvirkning Medvirkningstiltak Buskerudbyen Areal- og transportplan 2013-2023 Interessegrupper Få informasjon om planinnhold og planprosess Bidra med kunnskap i tidlig fase / samle inn data Drøfte og kvalitetssikre faglige anbefalinger Formell høring av planforslag og beslutningsprosess Alle www.buskerudbyen.no Media Åpen høring av planprogram og planforslag Barn og unge (fylkeselevråd) Ungdomsverksted Kinotrailer www.buskerudbyen.no Ungdomsverksted Presentasjon for politikerne/media Tilbakemeldinger til deltakere på ungdomsverksted Åpen høring av planprogram og planforslag Miljøvernorganisasjoner Seminar Åpen høring av planprogram og planforslag Syklist- og bilistorganisasjoner Seminar Åpen høring av planprogram og planforslag Eldreråd Pensjonsistorg. Seminar Åpen høring av planprogram og planforslag Funksjonshemmedes org. Seminar Åpen høring av planprogram og

ATPlan; medvirkning Aktører Medvirkningstiltak Buskerudbyen Areal- og transportplan 2013-2023 Interessegrupper Få informasjon om planinnhold og planprosess Bidra med kunnskap i tidlig fase / samle inn data Drøfte og kvalitetssikre faglige anbefalinger Formell høring av planforslag og beslutningsprosess Beboer- og velforeninger Nærings- og arbeidstaker organisasjoner Næringslivsgruppa Adm. styringsgruppe Næringslivsgruppa Mulighetsanalyse næringsarealer Næringsseminar Frokostmøter Seminar? Åpen høring av planprogram og planforslag Næringslivsgruppa Mulighetsanalyse Næringsarealer Frokostmøter Seminar Transportbedrifter Frokostmøter Frokostmøter Seminar Landbruksorganisasjoner Eiendomsutvikling Frokostmøter Innhente data fra meglere/eiendomsutvikler e Frokostmøter Frokostmøter Seminar Frokostmøter Seminar Åpen høring av planprogram og planforslag Åpen høring av planprogram og planforslag Åpen høring av planprogram og planforslag Åpen høring av planprogram og planforslag

De største utfordringene 1. Koordinering og framdrift Sammenhengen mellom KVU, ATPlan og Bypakke Hva kommer først og sist? 2. Ressurser og organisering RPR for ATP anbefaler en prosess på regionalt nivå for å finne de gode og helhetlige løsninger i våre byer og tettsteder Statens planapparat og organisasjon Hvordan opptrer staten (SD, MD, JBV, SVV, KV og FM) i regionale planprosesser?

Koordinering og framdrift Hva er den naturlige sammenheng mellom de tre? 1. KVU (i utgangspunktet et forståelig statlig eid institutt) konsepter (hovedregel; forsinket framdrift på disse) 2. Areal- og transportplan (arealbruk etter PBL lokalt og regionalt eid prosess) - prinsipper 3. Bypakke (tiltak i transportsystemet og som trenger finansiering i form av trafikantbetaling alle eier denne tiltak - utredet på for detaljert nivå?) Avtale om belønningsmidler med SD (med krav til framdrift for ATPlan ikke KVU) Alle prosesser går parallelt. Flere KVUer parallelt (Gods og sporarealer, Buskerudbypakke 2, IC-strekninger, og dessuten SUP)

Koordinering og framdrift Hva er den naturlige sammenheng mellom de tre? 1. KVU (i utgangspunktet et forståelig statlig eid institutt) konsepter (hovedregel; forsinket framdrift på disse) 2. Areal- og transportplan (arealbruk etter PBL lokalt og regionalt eid prosess) - prinsipper 3. Bypakke (tiltak i transportsystemet og som trenger finansiering i form av trafikantbetaling alle eier denne tiltak - utredet på for detaljert nivå?) Avtale om belønningsmidler med SD (med krav til framdrift for ATPlan ikke KVU) Alle prosesser går parallelt. Flere KVUer parallelt (Gods og sporarealer, Buskerudbypakke 2, IC-strekninger, og dessuten SUP) TID

-! Tapeten!!! K35, () +0+2-5 ' ::, 5 -DXZ -, 2-G/(02' -J (, %' %%' (-%, 5 -' (-+G) /' +) 02-B, (-A-(' 3:0%' (' -@$%&' ($) #*J 3&&' -6-B(3-678S"- @:A-#, &%' (P-K35 3(#' 0) %J (, %' %%' (-0-@$%&' ($) #*' +"-. G) ' -#, &%' (P-K131:02' -J (, %' %%' (-!

RPR for ATP hvordan finne gode løsninger?: Kommuner, fylkeskommuner og regionale statlige myndigheter bør organisere planleggingen slik at det kan skje en samordning av arealbruken og transportsystemet i tråd med disse retningslinjene. I by og tettstedsområder bør en samarbeide slik at planleggingen i den enkelte kommune kan skje innenfor omforente regionale rammer etter disse retningslinjene. Prinsipper for en utbyggingsstruktur med bl.a. avgrensing av by og tettstedsområdene, senter /servicestruktur, grøntstruktur og de ulike typer hovedtransportsystemer, bør avklares. Disse prinsippene bør nedfelles i en fylkesdelplan og følges opp i kommuneplanene.

Ressurser og organisering Målsetting: Hvordan utvikle Buskerudbyen til en bærekraftig og konkurransedyktig region av nasjonal interesse Kontekst: Mange aktører, fragmentert ansvar, samordning er vanskelig (kommunikasjon, finansiering, samhandling). Osland og Kråkenes: Den etablerte organisasjonsstruktur er formålstjenlig dersom en ønsker en videre økning i personbilbruken i større byområder, og samtidig finner det formålstjenlig at ingen klart kan stilles til ansvar for denne utviklingen

Ressurser og organisering Målsetting: Hvordan utvikle Buskerudbyen til en bærekraftig og konkurransedyktig region av nasjonal interesse Kontekst: Mange aktører, fragmentert ansvar, samordning er vanskelig (kommunikasjon, finansiering, samhandling). Osland og Kråkenes: Den etablerte organisasjonsstruktur er formålstjenlig dersom en ønsker en videre økning i personbilbruken i større byområder, og samtidig finner det formålstjenlig at ingen klart kan stilles til ansvar for denne utviklingen Beslutninger fattes ikke simultant hvem skal binde seg til masten først? Hvordan få til forhandlinger?

Ressurser og organisering KVU: SD/SVV/JBV setter store ressurser inn i disse prosessene (10 årsverk og 10 mill kr pr prosess?) ATPlan: Statlige etater har til dels problemer med å bemanne opp og i alle fall å følge opp det vi trenger i kunnskapsprosessen (data/trafikktellinger, utredning av løsninger på jernbane). Bypakke: Dette er nå i emning i Buskerudbyen. SVV motsatte seg at Buskerudbyen utreder trafikantbetaling. Begrunnelse; dobbeltarbeid i forhold til regime for hvordan staten utreder slike tiltak. Hva med behovet for prosess for å legge til rette for politisk beslutning av slike tiltak?

Hva nå? Planprosess ATPlan

Hva nå? Planprosess ATPlan Planforslag

Hva nå? Planprosess ATPlan Planforslag ATM-utvalget anbefaler

Hva nå? Planprosess ATPlan Planforslag ATM-utvalget anbefaler Førstegangs behandling i kommunene og høring næringsliv m fl.

Hva nå? Planprosess ATPlan Rev planforslag

Hva nå? Planprosess ATPlan ATM-utvalget anbefaler Rev planforslag

Hva nå? Planprosess ATPlan Kommunene vedtar ATM-utvalget anbefaler Rev planforslag

Hva nå? Planprosess ATPlan Fylkestinget vedtar Kommunene vedtar ATM-utvalget anbefaler Rev planforslag

Konsekvensutredning av planalternativer ( konsepter ) Alt 0: Videreføring av eksisterende areal- og transportstruktur Alt 1: Vekst lokaliseres til noen utvalgte tettsteder i hver kommune Alt 2: Vekst lokaliseres til kommunesenteret Anbefalt alternativ Hva er forskjellen på regionens KU og SDs / SVVs KVU? Trenger vi begge deler? Kunne vi brukt ressursene bedre?

Konsekvensutredning av planalternativer Alt 0 Utvikling Alt 1 Alt 2 Planhorisont Realistisk tilnærming 2023 Utredningshorisont 2040 Friere tilnærming Tid

Uavhengig variable Arealbruk Vegnett Togtilbud Busstilbud G/S infrastruktur Trafikantbetaling Parkeringspolitikk 0 1 2 Anbefalt

Konsekvensutredning av planalternativer Transport; transportomfang og reisemiddelfordeling. Klimagassutslipp; fra transportsektoren Økonomi; samfunnsøkonomiske vurderinger Støy; vurderinger i forhold til nasjonale støyretningslinjer Ulykkesrisiko; på overordnet nivå Forbruk av jordressurser Forbruk av georessurser Regionale konsekvenser for kulturmiljø, naturmiljø, friluftsliv og landskap Samfunnssikkerhet Forholdet til overordnede retningslinjer Regional utvikling Så kommer KVUen etterpå.

Eks: Som illustrasjon på utfordringene om koordinering, framdrift, ressurser og organisering: Statsbudsjettet 2012: SD pressemelding: Steinberg stasjon skal legges ned! Dette midt i den regionale planprosessen hvor stasjonsstruktur vurderes og hvor JBV er deltaker. Senere beklaget av Statsråden. Men respons der og da: Øvre Eiker kommune om valg av plantype for Buskerudbyen: Hvordan kan vi binde oss til masten mht arealbruk når vi har en så uforutsigbar stat? Nærmere om argumentasjonen kan høres her: http://ovreeiker.kunde.media.itum.com/default.aspx?video=c18d8 956-6c4e-4e15-80a4-cf277f17b75c

Hva kan så gjøres? De gode løsningene i byområdene finnes best i planarbeid på byregionnivå ; mao regionale planprosesser etter plan- og bygningsloven. Konsepter og prinsipper ja men en mest mulig konkret og forpliktende plan ville være å foretrekke. Da må også statsetater sette organisasjonen og ressursene sine inn på å gå inn i disse regionale prosessene; helhjertet - og heller organisere de nasjonale planprosessene sine (les KVU/NTP) slik at beslutninger om transporttiltak og finansieringsløsninger i større grad skjer samtidig med beslutninger om arealbruk i byområdene. Først da kan man få reelle forhandlinger mellom partnerne.

Hva kan så gjøres? Slik politikkområdet ATP nå er rigget til i Norge er det for lett for kommunene å si at vi tør ikke stole på staten (er de institusjonelle rammebetingelsene nå på plass? - neppe). Vurder å kutte ut KVU for bypakker i byområder. Heller: Jobb med en best mulig KU av planalternativer sammen med de aktuelle partnere i byregionene. Koble sterkere plan etter PBL med finansiering i bypakker/ntp. I byområder er det helhetlige virkemiddelpakker som trengs; kan ikke peke på ett prosjektutløsende behov (behov er mange og tiltak er mange)