Forståelsen av rus- og avhengighetsproblematikk Behandlingsmuligheter Kristiansand høsten 2018
Synapsen
Den store motorveien Dopaminerge baner begynner i det mesolimbiske system, i hjernestammen Banene sprer seg til det limbiske system, og konsentreres i Nucleus Accumbens Banene går videre til frontallappen i hjernen Dopamin og Glutamat balanserer hverandre, begge har med hukommelse å gjøre
Grunnleggende rusforståelse Rus er helt nødvendig Kaffe, sjokolade, nikotin, mat, drikke, sex, musikk Uten belønning ville arten ikke bestå Kjemiske rusmidler går rett inn i dette systemet, men sterkere, og med effekt som varer lengre Grensene mellom bruk og misbruk, legalt og illegalt, er både medisinsk, men ofte også, kulturelt betinget
Inndeling rusmidler
Positive ruseffekter Økt velvære, ro, avslappethet, balanse Bedre søvn Mindre angst Hevet stemningsleie Tankestopper Ruseffekt Økt viljestyrke Bedre selvtillit Bedre selvbilde Opplevelse av bedre sosial fungering og bedre sosial kontakt
Vi ser bare fragmenter av en person Vi presenterer den delen av oss som vi mener er mest riktig i situasjonen
Rebecca Goldstein
NB: Subtile forandringer, der alt kan ha andre forklaringer enn rus.
Bruk og avhengighet Bruk er en forutsetning for avhengighet Avhengighet ikke nødvendig konsekvens av bruk Avhengighet: sterk lyst eller følelse av tvang problemer med å kontrollere substansinntaket fysiologisk abstinenstilstand utviklet toleranse økende likegyldighet overfor andre gleder opprettholder substansbruken til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser
Om Spinosa og glede Eller om avhengighetens forbannelse Tittilatio: Glede basert på lyst, knyttet til ett domene Hilaritas: Dyp glede som omfatter all vår sansning, hele vår tilværelse, alle våre omgivelser. Tittilatio blokkerer Hilaritas
Autonomi og avhengighet.. den tilstand der en person i det minste delvis kan styre sitt liv, på det vis at han kan velge mellom et utvalg av verdifulle alternativer, uten at hans valg er begrenset av tvang eller mangel på de egenskaper og ressurser som er nødvendige for å oppnå en rimelig grad av måloppfyllelse. Prof. John Gray, Oxford
Avhengighet er å selge seg selv til en herre man ikke liker. Frikjøp er kostbart og vanskelig
Genetikk (Epigenetikk) Sosiale forhold Sosial arv Læring Erfaring Psykisk sårbarhet Affekter
Genetikk Det er klart arvelige komponenter i utvikling av avhengighet Arven følger ikke klassiske arvelover «Avhengighetsgenet» finnes ikke, det er samspill av flere DNA-sekvenser på flere gener. Gener øker risiko, men kan også beskytte
Arv og miljø Genetisk sårbarhet er ikke determinisme Miljø og sårbarhet spiller sammen Et samspill mellom emosjoner (amygdala) og fornuft (frontallappene), som igjen har sine genetiske uttrykk Epigenetiske forutsetninger (genetisk uttrykk)
Genetiske kartlegging på mus A1-allele på dopamin receptor: Alkohol, kokain Mangel på serotonin receptor Htr1b: tiltrekkes av kokain og alkohol Mus uten cannaboid receptor Cnr1 reagerer mindre på morfin..
Forskjeller i dopaminerge baner
Studier hos mennesker: Tvillingstudier Adopsjonsstudier Biokjemiske studier
Sosiale forhold Although addiction to drugs and alcohol had been well known for centuries, widespread addiction has occurred only in recent centuries. Because the human gene pool or human biochemistry did not likely change suddenly to produce this result, social and cultural factors likely have produced widespread addiction. From another perspective, the sociocultural factors that once protected our societies against widespread addiction may have become weakened or inoperative. Our social institutions--our families, schools, religions, neighborhoods, and governments--no longer protect us and our young from addiction as they once did. Westmeier. Psychiatr Clin North Am. 1999 Jun;22(2):253-73.
Aktuelle avhengighetsfaktorer: Kultur bestemmer ikke bare bruk, men også avhengighet Sosiale gruppeverdier bestemmer: Type rusmiddel Omfang av bruk Type atferd Situasjonsbestemte forhold Obs for fravær av gode alternativer Ritualer (stikket hos injiserende) Personlighetstrekk (A-type, umiddelbar belønning) Utviklingshistorie, modning, kognitive forutsetninger
Læring og erfaring Gir rask lindring Dersom vi ikke husket, ville vi ikke gjenta Læring gjelder både ritualer, sosiale rammer, forventninger, og selve ruseffekten Dopamin og glutamat balanserer hverandre (Hippocampus)
Psykisk avhengighet Psykisk sårbarhet Emosjonell regulering Dempning av symptomer Ofte ond sirkel
Avhengighet Endringer i enzymer, proteiner, transmittere flere steder i banen - Behov for stadig mer (toleranse) Endringer i det genetiske uttrykket - Enten ved å endre mengden transmittere i hjernen - Eller ved å endre selve synapsene
Amfetamin hjerne
Amfetamin langtidseffekter
Toleranseutvikling Rusnivå Slik fungerer hjernen ved rus Ved å ruse oss løfter vi nivået, men «skremmer» hjernen, som så vil deregulere Normalnivå Slik fungerer hjernen opprinnelig Individuelle forskjeller som henger sammen med genetikk Korrigert nivå Slik er nivået korrigert ved avhengighet Det korrigerte nivået blir til et nytt normalnivå, slik at rusmiddelet er nødvendig for å komme tilbake til opprinnelig nivå. Som igjen må løftes med enda mer rusmiddel: Toleranseutvikling
Andre baner Dopamin nettverket Serotonin nettverket Glutamat/GABA Orexin "When people think of addiction, they tend to focus on a single chemical messenger, dopamine, and the reward center of the brain. But this greatly oversimplifies the addiction process a complex pattern of brain circuits and multiple brain chemicals contribute to the anticipation, experience, and seeking of reward."
Endringer utenfor belønningssystemet As the brain continues to adapt to the presence of the drug, regions outside of the reward pathway are also affected. Over time, brain regions responsible for judgment, decision-making, learning, and memory begin to physically change, making certain behaviors hard-wired. Universitetet i Utah
Rus, hjerne og kognisjon Rusnettverk i hjernen Læringsnettverk i hjernen
Ikke bare hjernen
Abstinens
Abstinenssymptomer benzo Anspenthet Søvnvansker, mareritt Økt angst, panikkanfall Sosial angst Sanseforstyrrelser Utenfor meg selv Hallusinasjoner Depresjon Tvangstanker Paranoiditet Irritabilitet, sinne Dårlig hukommelse/konsentrasjon Påtrengende minner Av og til sug etter tabletter Hodepine Muskel-skjelett smerter/stivhet Prikkende følelse Muskelsvakhet (særlig ben) Generell slitenhet som v influensa Svimmelhet, balansevansker Synsvansker, evnt. tørre øyne Øresus (tinnitus) Kvalme, oppkast, diare Appetitt/vektforandringer Tørr munn, føler rar lukt Rødme, svette, hjertebank Hyperventilasjon Vansker vannlating/menstruasjon Hudutslett, kløe Sjeldent: kramper
Oppsummering Mange veier til avhengighet, systemisk tilnærming viktig Rusmiddelet forandrer hjernen på mange områder, men også atferd og fysikk Rusmiddelet som i starten var løsningen, blir selve problemet Toleranse betyr at vi stadig må ha mer Rammer mange organsystemer i kroppen Abstinenser vedlikeholder rusmiddelbruken
Litt om BEHANDLING
Grunnforståelse Behandling benytter seg av eksplisitt kognisjon Atferd styres av implisitt kognisjon Implisitt kognisjon formes av følelser, kroppslige fenomener, og tidligere erfaringer Behandling må på en eller annen måte endre våre implisitte oppfatninger og handlinger
Determinanter som kan ha betydning i et forebyggings eller behandlingsperspektiv: Forventninger til rusmiddeleffekter, realitetsorientering «What is the hidden message?» Oppfatninger om hvor vanlig rusmiddelbruken er Oppfatninger om risikoen ved rusmiddelbruken Ferdighetstrening opp mot mulige russituasjoner: identifikasjon av situasjon, innlært (eksplisitt eller implisitt) tilsvar/handling Alternativ atferd Generell ferdighetstrening som skaper opplevelse av å lykkes Kommunikasjonsferdigheter
Forskjellige former for minimale intervensjoner Kort samtale, gjerne etter prinsippene i MI Et informasjonsskriv/brev Noen få rådgivende konsultasjoner Forskjellig undervisning Henvisning videre... Hovedmål: Øke klientens oppmerksomhet på bruken av rusmiddelet.
Behandling starter med utredning Hva slags Hvor mye Hva ligger bak Andre tilstander
Rusbehandlingsretningslinje 2015 Kognitiv terapi Mentaliseringsbasert terapi Fysisk aktivitet Musikkterapi 12-trinns modell (AA) Mindfulness Legemidler
Felles Dårlig evidens Evidensen er stort sett «stjålet» fra psykisk helsevern
Kan utredningen gi noen hint?