Strategisk plan Tverrfaglig forebyggende arbeid barn, unge og familier 2018-2020
1. Tidlig innsats hva, hvorfor, hvordan 1.1 «Jo før jo bedre» For enkeltmennesker og for familier kan tidlig innsats ha stor betydning for resten av livsløpet. For kommunen har innsatsen både en etisk og en samfunnsøkonomisk dimensjon. Etisk sett er det riktigere å gripe inn og hjelpe til tidlig enn å risikere uheldig utvikling. Samfunnsøkonomisk er forskningen er entydig på at forebygging og tidlig innsats er bedre enn reparasjon. Langsiktig investering i barns og unges oppvekstmiljø gir positive langtidsvirkninger både i form av folkehelse, livskvalitet, kompetanse og bærekraftig samfunnsutvikling. Hvert barn har sin unike og personlige «håndbagasje» av personlighetstrekk, evner, kunnskaper, følelser og relasjoner. Åsnes legger derfor en bred helhetsforståelse til grunn for all tidlig innsats. Helsestasjon, barnehager, skoler, kulturskole, barnevern, PPT etc. skal gi hjelp til utvikling av språk, kunnskaper, ferdigheter, tenkning, problemløsning, sosial inkludering og mestring, atferd, følelsesliv, karakterutvikling i gode læringsmiljø som skaper god kultur for læring. Kommunens over-ordnede mål er å være med på å bygge et robust fundament for livskompetanse og livsmestring. En grunn verdi for alt arbeid med barn og ungdom er «Barnets beste». Åsnes vil etter beste evne etterleve FN s barnekonvensjons artikkel 3 i praksis: «Alle tiltak for barn skal være til barnets beste.» 1.2 Hva menes med tidlig innsats? Tidlig innsats Med tidlig innsats menes at man må jobbe med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir borte med begrenset innsats. Tidlig innsats handler også om å ha gode samhandlingskjeder for rask oppfølging og behandling i forhold til de vansker som oppdages. Samordne tjenestene Vil si å skape et helhetlig og sammenhengende system mellom ulike tjenester og brukeren. Hensikten er at tjenestene skal fremstå enhetlig overfor brukerne. Medvirkning Brukerne må involveres i lokalt systemarbeid. Dette innebærer at det også skal legges til rette for at foreldre/brukere enkelt kan komme i kontakt med aktuelle virksomheter/tjenester ved undring eller bekymring for egne eller andres barn. 2
1.3 Planens forankring og hovedpremisser. Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 legger dette til grunn: «Alle barn i Åsnes har krav på den samme grunnleggende kompetanse. For å innfri dette må kommunen arbeide målrettet med samhandling mellom barnehagene, skolene og andre faginstanser. Nok kvalifiserte og motiverte ansatte er også en forutsetning for å oppnå dette» En betydelig andel av kommunens befolkning er barn og unge. Derfor er det særskilt viktig at kommunen planlegger for et trygt, godt og stimu-lerende oppvekstmiljø. Dette skapes blant annet ved godt tverrfaglig samarbeid og samordning, samt fokus på tidlig innsats og forebygging. Åsnes har i mange år arbeidet godt, for og med tidlig innsats og tverrfaglig samhandling. Behovet for en strategi som samordner innsatsen på tvers av sektorene er vikitg for å lykkes enda bedre med innsatsen. Barn og unge og arbeid med barn og unge er prioritert. Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Visjonen i Åsnes : «Vi står sammen som en trygg base og bidrar til trygge barn» «Strategisk plan -forebyggende arbeid barn, unge og familie» er et verktøy for alle som jobber med barn, unge og deres foresatte. Det skal både gi en oversikt over det forebyggende arbeidet slik det er i dag, samtidig som det skal peke ut en retning for videre arbeid og forbedringsområder. Målet med strategien er å lykkes med å bistå barn og familier på best mulig måte, med rett hjelp til rett tid. Dette fordrer en tverrfaglig kultur som arbeider med tidlig innsats gjennom kompetanseheving, samhandling på tvers og gjennom robuste profesjonsfellesskap Denne strategien vil være retningsgivende for Åsnes kommunes prioriteringer som omhandler barn og unge og som verktøy for kommunens videre arbeid med tidlig innsats. 1.4 Forebygge-oppdage-avhjelpe. Hvordan skal vi lykkes med målet? Gjennom systematisk tidlig innsats skal Åsnes oppnå tre hovedmål: Å forebygge Vi skal så tidlig som mulig prioritere tiltak som forebygger utvikling av problem som kan ha negativ innvirkning på barns, unges og familiens helse, personlige utvikling og læring. Å oppdage Vi skal så tidlig som mulig oppdage problem/symptom som kan ha negativ innvirkning barns, unges og familiens helse, personlige utvikling og læring Å avhjelpe Vi skal så tidlig som mulig iverksette tiltak som har betydning for og omfatter barns, unges og familiens helse, personlige utvikling og læring 3
Tidlig innsats har tre hoveddimensjoner: Nivå 1. Universiell forebygging som har betydning for og omfatter alle barn og unge i kommunen Nivå 2. Forebyggende nivå spesielt rettet mot grupper som står i fare for å få en negativ utvikling Nivå 3. Direkte forebygging for barn og unge med klart definerte hjelpebehov I tråd med en slik forståelsesmodell skiller Åsnes i tverrfaglig handlingsplan mellom strategier/tiltak i de ulike nivåene. I hovedsak retter strategien seg mot nivå 2. Forebyggende, men den vil berøre alle tre nivåene. Tidlig innsats er forankret i alle ledd og på alle nivå i Åsnes kommune. Alle som jobber med og for barn, unge og familier i Åsnes kommune skal ha kjennskap og eierskap til dette planverket. Strategien skal være synlig i praksis gjennom måten vi forstår kommunens oppgaver og oppdrag på, mål og strategier, priorite ringer, tiltak, arbeidsmetodikk og bruk av verktøy. Strategien skal være en kilde til informasjon om hvordan Åsnes kommune jobber med tidlig innsats, og hva som spesifikt ligger innen ansvarsområdet i de ulike nivåene. Informasjon om planverket skal ligge tilgjengelig for alle innbyggerne. I tillegg vil planen være et styringsverktøy for ledere i arbeidet med å implementere tiltakene, og gjennom dette delta aktivt i det tverrfaglige arbeidet med å bygge gode samhandlingskulturer til beste for barn, unge og familiene, med mål om å forebygge, fange opp barn, unge og familier i risiko og iverksette tiltak. Gjennom felles overordna mål, tiltak og planer skal virksomhetene jobbe tverrfaglig for å oppnå resultat for barn, unge og familier. Handlingsplanene tilknyttet strategien vil være styrende fundament for det tverrfaglige samarbeidet med tidlig innsats. En viktig del av strategien er å sikre rapportering og evaluering av tiltakene. Lykkes kommunens tjenester og andre i nettverket med å oppdage og fange opp barn som strever tidlig, vil vi kunne forebygge utenforskap og bidra til deltakelse og mestring. Dette har både en menneskelig og økonomisk gevinst, og skaper muligheter, både her og nå og i framtida. 1.5 Modell for samhandling i Åsnes: Strategien har som mål at kommunen skal være en trygg base for barna som bor her, som gir trygge barn og gode utviklingsmuligheter. Åsnesmodellen viser ansvar og sammenheng på tre nivåer. Målet er å oppdage risikoutsatte barn, unge og deres familie, yte tidlig innsats, slik at barn har en trygg base i vår kommune, med gode utviklingsmuligheter. I modellen er det samlet planer, en oversikt over systemer og tjenester, veiledere og rutiner, samt tiltak som gjelder i Åsnes. I modellen er det rutiner for å fange opp barn, unge og familier i risiko og handlingsveileder for å yte tidlig innsats. I Åsnes skal vi ha fokus på bedre samhandling mellom tjenester som arbeider med barn og tjenester som arbeider med voksne i et familieperspektiv. 4
Åsnesmodellen viser ansvar og sammenhenger på tre nivåer: Røttene på treet symboliserer kommunenivå og stammen virksomhetsnivå. Vi utgjør alle en del av barn og unges base, som illustrert i krona (individnivå). Folkehelseprofilen for Åsnes kommune viser med tydelighet hvor viktig og nødvendig det er å satse på barn, unge og familier i Åsnes og i Solør, for å motvirke en fortsatt negativ utvikling. Folkehelseprofilen viser en rekke utfordringer hvor vi ligger over landsgjennomsnittet som underbygger betydningen av vår innsats. Ungdata undersøkelsen viser at ungdom i Åsnes debuterer tidligere med alkohol, og drikker mer i forhold til Hedmark fylke og landet for øvrig. 2. Faktorer av betydning i Åsnes Innsats for å sikre at barn og unge har gode oppvekstsvilkår er avgjørende for å forebygge frafall fra skole og opplæring, kriminalitet, rusproblemer, psykiske vansker og generelt dårlig helse. Barnas foreldre er de viktigste personene i deres liv, og foreldrenes omsorgsevne er av særlig betydning. Barns levekår og livskvalitet er også avhengig av familiens økonomi og ulike sosiale forhold. Levekår og demografi Åsnes og vår region har mange utfordringer som gjør tidlig innsats viktig; utdanningsnivået er kommunener lavt. Åsnes har høy andel av sosiale utgifter og mange under 24 år uten tiltak. Regionen har hatt høyt frafall i videregående, spesielt blant gutter. Psykisk helse, rus, foreldrefungering, familieøkonomi. Tallmateriale eller tendenser.. Kommunens tiltak kan bare være supplement til foreldrene. Nasjonalt har det vært en jevn økning siste 20 år i antall barn med råd og veiledning fra barneverntjenesten. I Åsnes kommune har det vært en sterk økning. Vi ser også utfordringer hos barn og unge som spenner seg over ulike fagområder, og som øker i omfang opp i barne- og ungdomsår. Dette til tross for ulike styrkingstiltak over tid i helsestasjon, barnehage og skole. Dette gir oss indikasjoner på at vi må gjøre noe annerledes enn det vi til nå har gjort. Psykiske vansker blant barn og unge er også en stor utfordring. Tilgang og kjennskap til andre viktige voksenpersoner kan være avgjørende for mange barn og unge. Viktige forebyggende tiltak vil være å sette flere foreldre i stand til å ivareta god nok omsorg for sine barn. Faktorer som kan påvirke barn, unge og familiens psykiske helse er mange. Åsnes har særlige utfordringer med : Rusmiddelbruk eget og foreldre/foresattes 5
Psykisk helseutfordringer egne og foreldre/foresattes Mangelfull omsorg, svak foreldrefungering Sosiale ulikheter, økonomi/levekår Spill- og nettproblematikk Det anses som avgjørende i det forebyggende arbeidet at man har tilstrekkelige kunnskaper om hvilke faktorer som påvirker den psykiske helsen, og at denne kunnskapen nedfelles i de ulike tjenestenes praksis. 3. Strategiske valg og innsatsområder Barn og unge dannes, lærer og mestrer gjennom møte og samhandling med forskjellige aktører på mange arenaer. Å bygge gode, trygge og stimulerende oppvekstmiljø er for stort og omfattende til å overlates til én instans alene. «Det skal en landsby til for å oppdra et barn» afrikansk ordtak». Samtidig som tidlig innsats skal ha fokus på barn og unge som hele mennesker, er det nødvendig å spisse innsatsen og ha spesiell oppmerksomhet mot områder hvor undersøkelser og erfaring over tid har synliggjort tydelige behov og utfordringer. 3.1 Hovedstrategier Åsnes kommune i sitt arbeid med tidlig innsats legger til grunn 4 hovedstrategier: Sikre tilstrekkelig kompetanse Målrettet innsats forutsetter kunnskap og innsikt hos alle voksne som har med barn og unge å gjøre. Barn trenger voksne som ser, kan, forstår og handler riktig. Det skal være rett hjelp til rett tid og vi skal ha ansatte er trygge på hva de ser. Sikre god samhandling på laveste mulig nivå - Familie perspektiv-komp. -Sikre tverretatlig og faglig samarbeid. (Fokus samhandling nivå voksen-barn) -Sikre kontinuitet og forankring -En «dør» inn i helhetlig og koordinert innsats Foreldrestøttende tiltak Cos Idcp Pårørende Utsett! Punkt eller tekst kort tekst - Kultur for læring handler om den kulturen barn/ungdom vokser opp i. For å gi hver enkelt den beste mulighet i livet er det viktig at det er en god kultur for læring gjennom hele barne- og ungdomstiden. En samordnet arbeidsform gjennom oppvekstforum i Hedmark skal bygge opp under tidlig innsats. Overordnet del- livsmestring- folkehelseomsorg/læring. 3.2 Organisering og innsatsområder For å oppnå at tverrfaglig tidlig innsats fungerer, i alt arbeid for barn og unge i Åsnes, må alle tilsatte i alle enheter og på alle nivå i kommunen ha eierforhold til den helhetlige satsingen. Utvikling av gode samhandlingsarenaer, har vært og vil fortsatt være sentralt. I Åsnes er det på systemnivå Forebyggende barne- og ungdomsgruppe (FOBU) som har den strategiske rollen i kommunens arbeid med å hjelpe de 6
barna/familiene som trenger det mest og samordne tidlig innsats. FOBU (forebyggende barne-og ungdomsgruppe) FOBU skal være forankret i toppledelsen. FOBU har som ansvar å påse at strategien følges og følge opp rapportering. Deltagere i strategisk gruppe for FOBU er: Sektorleder oppvekst SLT-koordinator Barnevernsleder Virksomhetsleder helse og familie Rådgiver oppvekst barnehage Koordinator for Åsnesmodellen NAV-leder Åsnes kommune har valgt ut 7 innsatsområder som er viktige suksessfaktorer for tidlig innsats i Åsnes. Åsnes har valgt å lage egne grupper for de ulike innsatsområdene. Disse undergruppene jobber med spesifikke innsatsområder med egne handlingsplaner. Gruppene skal ha en ansvarlig leder og de rapporterer til FOBU. Kriminalitetsforebygging - Hovdfokus alder 12-18 år. Solør har felles SLT koordinator. Identifisering av barn i risiko og handlingskompetanse i våre tjenester: Handler om å identifisere barn i risiko.. Barn i rusfamilier; ressursgruppe med fokus på opplæring og forebygging i fht. Rus psykiatri. Fra bekymring til handling. Forankrer. Kartlegging og samhandling for de yngste barna- 0-6 år. modell for tidlig innsats med barnehagen som hovedarena. Samarbeid hjelpeinstasner. Tverrfaglig innsats med screening av barn for å fange opp barn som kan ha behov for hjelp. I hele Solør.) Sikre tidlig innsats tiltak med fokus på Foreldrestøttende tiltak og pårørende o Universell: ICDP (Koordineringsgruppe for Foreldreveiledningstiltaket International Child Develope Programme) Spesifikk innsats ved identifiserte Koordineringsgruppe for Foreldreveiledningstiltaket Circle of security/trygghetssirkelen. Arbeid i Åsnes med pårørendefamiliestøtte../veiledning- rådføringunge voksne rus/krim- psyk helse rus. Store utfordring- påse ivaretar pårørende/familier Tilbakemeldingkultur- Åsnes skal utvikle en bedre tilbakemeldingskultur og sikre brukermedvirkning og involvering på ulike nivå. Sikre tverrfaglig samhandling med fokus på livsmestring. For å kunne lykkes med det tverrfaglige samarbeidet er det avgjørende at de ulike yrkesgruppene utfordres til å bidra med sitt fag, og at de besitter gode holdninger og kunnskap til det å jobbe på tvers av tjenesteområdene for barns beste. Enhetsnivå Hovedtyngden av det løpende arbeidet med tidlig innsats skjer gjennom den daglige virksomheten. Den systematiske satsingen på 7
tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid skal synliggjøres tydelig i enhetenes mål, prioriteringer og tiltak. Enhetene rapporter også til FOBU. Sektornivå Innenfor hvert sektorområde foregår mye tverrfaglig samarbeid om tidlig innsats, formelt og uformelt. Sektorleder har et overordnet ansvar for å følge opp innsatsen innenfor sitt tjenesteområde. Ansvaret innebærer: - samordning av aktiviteter og planer - helhetlig kompetanse- og fagutvikling - økonomiske og faglige prioriteringer - evaluering og rapportering til FoBu. 4. Handingsplan Her presenteres en 4 årig handlingsplan med forslag til prioriterte konkrete tiltak i arbeidet for å oppfylle hovedmål og delmål i strategien og handlingsplanene. De foreslåtte tiltakene har i hovedsak tverrfaglig karakter og har sitt utspring i planens hovedstrategier og innsatsområder. Oversikten indikerer også hvem som er hovedansvarlig for tiltakene og gir et tidsperspektiv for gjennomføring. Handlingsplanen skal inngå som en del av grunnlaget for det årlige arbeidet med budsjett og økonomiplan. Tiltakene vil vurderes og må tilpasses kommunens til en hver tid tilgjengelige økonomiske rammer. Fokusområd e Sikre kompetanse Mål Tiltak Målgruppe Ansvar Åsnesmodellen Ansatte som Rett hjelp til Bir- kurs arbeider med Sektor/ene rett tid Tidlig innsats barn,unge og hetsleder opplæring(bla kvello) familie Ansatte Kompetanseløft : Ansatte som Sektor/ene trygge på BIR arbeider med hetsleder hva de ser Familieperspektiv barn,unge og rapport ering 1 g pr årapril Årlig 2019-2020 8
Fokusområd e Sikre samhandling Foreldrestøtte nde arbeid Kultur for læring Mål Tiltak Målgruppe Ansvar Pårørende familie Vold/overgrep Sikre 1.samarbeidsarenaer tverretatlig drøft barn/unge Sektor/ene og Evaluere dagens praksis enhetsledere hetsleder tverrfaglig -Avklare samarbeid hensiktsmessige møte arenaer eks 2. Tverrfaglig forum (ledernivå) Sikre avdleder/virk.leder kontinuitet -3. a)tverrfaglig tilbud Enhetsledere/ og b) brukererfaring sektorleder FOBU forbedring systematisk for helhetsutvikling c) åsnes modell Sampro Icdp Cos Familie/ Styrket foreldrefunksjon/fungerg ering rapport ering årlig gjennomg ående 2019-2021 5. evaluering /rapportering 9