Tidlig innsats handlingsplan. for barn og unge 0-18 år Rennesøy kommune Det gode liv - på dei grøne øyane

Transkript

1 Tidlig innsats handlingsplan for barn og unge 0-18 år Rennesøy kommune Det gode liv - på dei grøne øyane

2 Innhold Kap. 1: Tidlig innsats hva, hvorfor og hvordan? «Jo tidligere, jo bedre!» Planens forankring og hovedpremisser Forebygge Oppdage Avhjelpe En synlig «grønn tråd»... 4 Kap. 2: Hovedstrategier og innsatsområder Fem hovedstrategier... 6 Trygge og kompetente foreldre Barns og unges medvirkning Fem innsatsområder... 7 Relasjonskompetanse... 7 Grunnleggende ferdigheter... 7 Psykisk helse... 7 Fysisk aktivitet og livsstil... 7 Barn med spesielle behov... 7 Kap. 3: Ansvar og organisering... 8 Fagsenter Tidlig innsats... 9 Folkehelseforum Samordningsgruppe Tidlig innsats Kap. 4: Handlingsmål og prioriterte tiltak Handlingsmål Prioriterte tiltak Sak i ESA: 12/

3 Kap. 1: Tidlig innsats hva, hvorfor og hvordan? 1.1 «Jo tidligere, jo bedre!» Forskningen er entydig på at forebygging og tidlig innsats er bedre enn reparasjon. Langsiktig investering i barns og unges oppvekstmiljø gir positive langtidsvirkninger både i form av folkehelse, livskvalitet, kompetanse og bærekraftig samfunnsutvikling. Rennesøy kommunes suksesskriterium for helhetlig satsing på tidlig innsats for barn og ungdom er derfor formulert slik: «Jo tidligere, jo bedre». Hvert barn har sin unike og personlige «håndbagasje» av personlighetstrekk, evner, kunnskaper, følelser, relasjoner etc. Rennesøy legger derfor en bred helhetsforståelse til grunn for all tidlig innsats. Helsestasjon, barnehager, skoler, kulturskole, barnevern, PPT etc. skal gi hjelp til utvikling av språk, kunnskaper, ferdigheter, tenkning, problemløsning, sosial inkludering og mestring, atferd, følelsesliv, karakterutvikling etc. Kommunens overordnede mål er å være med på å bygge et robust fundament for livskompetanse og livsmestring, jf. figur under basert på professor Arne Holtes «7 kilder til psykisk helse». «Barnets beste» er en grunnverdi for alt arbeid for og med barn og ungdom. Rennesøy har som ambisjon for all tidlig innsats å etterleve FN s barnekonvensjons artikkel 3 i praksis: «Alle tiltak for barn skal være til barnets beste.» Identitet: Ha følelse av å være noe verdt Sosialt nettverk: Ha følelse av at en har noen å dele tanker og følelser med Sosial støtte: Ha følelse av at det er noen som kjenner og bryr seg om en Trygghet: Kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Mening: Ha følelse av å være en del av noe mer enn en selv Mestring: Ha følelse av at man duger til noe Tilhørighet: Ha følelse av å høre til noen, høre hjemme et sted 2

4 1.2 Planens forankring og hovedpremisser Tverrfaglig handlingsplan for tidlig innsats i Rennesøy er forankret i kommunens visjon, kommuneplan og kommunedelplanen «Sammen om morgendagens helse og velferd» Kommunens overordnede visjon er: «Det gode liv på dei grøne øyane». Barneog ungdomsårene representerer fundamentet for helse og livskvalitet gjennom hele livet. I ett av hovedmålene vedtatt i kommuneplanen heter det at Rennesøy skal være «en god og trygg kommune å bo i». Tidlig innsats framholdes som et viktig virkemiddel: «En betydelig andel av kommunens befolkning er barn og unge. Derfor er det særskilt viktig at kommunen planlegger for et trygt, godt og stimulerende oppvekstmiljø. Dette skapes blant annet ved godt tverrfaglig samarbeid og samordning, samt fokus på tidlig innsats og forebygging.» Kommunedelplanen «Sammen om morgendagens helse og velferd» omtaler tidlig innsats som «den grønne tråden» i et målrettet tverrfaglig arbeid for barn og ungdom. Plandokumentet slår fast at Rennesøy som ledd i en forsterket satsing på området skal utarbeide en tverrfaglig handlingsplan for aldersfasen 0-18 år. Med bakgrunn i kommunedelplanen legges følgende premisser til grunn: - Aldersfasen 0-9 år skal ha særlig oppmerksomhet. - Kompetansen til å oppdage, forebygge og avhjelpe problemer så tidlig som mulig, skal styrkes. - Faglig samarbeid og samhandling mellom bl.a. helsesøster, lege, kommunepsykolog, fysioterapeut, barnevern, PPT, SLT, barnehage og skole skal videreutvikles. 1.3 Forebygge Oppdage Avhjelpe Gjennom systematisk tidlig innsats skal Rennesøy oppnå tre hovedmål: Å forebygge: Vi skal så tidlig som mulig prioritere tiltak som kan forebygge utvikling av problem som kan ha negativ innvirkning på barns og unges helse, personlige utvikling og læring. Å oppdage: Vi skal så tidlig som mulig oppdage problem/symptomer som kan ha negativ innvirkning på barns og unges helse, personlige utvikling og læring. Å avhjelpe: Vi skal så tidlig som mulig iverksette tiltak som kan avhjelpe problem som kan ha negativ innvirkning på barns og unges helse, personlige utvikling og læring. Tidlig innsats har tre hoveddimensjoner: Byggende/allmennforebyggende tiltak som har betydning for og omfatter alle barn og unge i kommunen Forebyggende tiltak spesielt rettet mot grupper som står i fare for å få en negativ utvikling Spesifikke støtte- og hjelpetiltak for barn og unge med klart definerte hjelpebehov. 3

5 I tråd med en slik forståelsesmodell skiller Rennesøy i tverrfaglig handlingsplan mellom strategier/tiltak i «grønn sone», «gul sone» og «rød sone». Spesielle hjelpetiltak Forebyggende tiltak Byggende tiltak Grønn sone: Tiltak som i utgangspunktet skal treffe og omfatte alle barn og unge Gul sone: Tiltak som i utgangspunktet skal treffe barn og unge i «risikosoner» Rød sone: Tiltak som i utgangspunktet skal treffe barn og unge med identifiserte problem/behov 1.4 En synlig «grønn tråd» Tidlig innsats er forankret i alle ledd og på alle nivå i Rennesøy kommune. «Den grønne tråden» skal være synlig i praksis gjennom måten vi forstår kommunens oppgaver og oppdrag på, mål og strategier, prioriteringer, tiltak, arbeidsmetodikk og bruk av verktøy. Kommunens ambisjoner er: Tidlig innsats som begrep/tanke er et felleseie som gir mening og sitter i ryggmargen hos alle kommunalt tilsatte som har med barn og ungdom å gjøre. Tidlig oppdaging, forebygging og intervensjon er en sentral premiss for faglig og økonomisk prioritering på alle relevante arenaer og nivå i Rennesøy kommune. Tidlig innsats er en målrettet og prioritert satsing som vi står sammen om på tvers av tjenesteområder og enheter, og som kjennetegnes av helhet, kontinuitet og tverrfaglighet. Tidlig innsats er et prioritert område både for felles, tverrfaglig kunnskapsutvikling og for kompetansebygging rettet mot enkelte fag-/ profesjonsgrupper. I alle enheter i Rennesøy kommune der det jobbes med barn og ungdom,..: - legger vi vekt på å spille på lag med og utfordre foreldrene. - har vi mål og standarder for tidlig innsats. - velger vi strategier for hvordan vi gjennom praksis kan oppnå gode resultater. - iverksetter vi tiltak og tar i bruk metoder og verktøy som ifølge forskning og erfaring gir dokumentert positiv effekt. 4

6 Kap. 2: Hovedstrategier og innsatsområder Barn og unge dannes, lærer og mestrer gjennom møte og samhandling med forskjellige aktører på mange arenaer. Å bygge gode, trygge og stimulerende oppvekstmiljø er for stort og omfattende til å overlates til én instans alene. «Det skal en landsby til for å oppdra et barn» (afrikansk ordtak). Samtidig som tidlig innsats skal ha fokus på barn og unge som hele mennesker, er det nødvendig å spisse innsatsen og ha spesiell oppmerksomhet mot områder hvor undersøkelser og erfaring over tid har synliggjort tydelige behov og utfordringer. Rennesøy kommune skal i sitt arbeid med tidlig innsats legge til grunn fem hovedstrategier og ha spesiell oppmerksomhet rettet mot fem innsatsområder. 5

7 2.1 Fem hovedstrategier Trygge og kompetente foreldre Målrettet tidlig innsats forutsetter et nært og gjensidig konstruktivt samarbeid mellom fagmiljø og hjemmet. Kvaliteten på samspillet mellom barna og foreldrene utgjør en stor forskjell for barnas utvikling. Målrettet tidlig innsats forutsetter kunnskap og innsikt hos alle voksne som har med barn og unge å gjøre. Barn trenger voksne som ser, kan, forstår og handler riktig. Kommunens møte og samhandling med barn og foreldre skjer på mange faglige arenaer og via personale med forskjellige typer fagkompetanse. Kvaliteten på kommunens helhetlige tidlig innsats avhenger bl.a. av at vi makter å dra nytte av den samlede og tverrfaglige kompetanseressursen som finnes i kommunen. Gjennom målrettet tidlig innsats preget av sammenheng over tid bygger vi stein på stein og sikrer kontinuitet i tilbudet. Barn og unge har spesielt behov for oppmerksomhet i overgangsfaser når de er på vei fra en arena til en annen arena. For å sikre kontinuitet i tilbudet til kommunens barn og unge er det sentralt at det også er kontinuitet på ledelsesnivå. Handlingsplan for tidlig innsats er et viktig verktøy i arbeidet med å oppnå dette. Barns og unges medvirkning Arbeid med barn og unge skal ikke skje utelukkende på profesjonenes og de voksnes premisser. Barns og unges medvirkning skal ivaretas og er bl.a. solid forankret i plan- og lovverket. Tidlig innsats i Rennesøy har som et utgangspunkt at barna og ungdommene er medaktører i sin egen utvikling. 6

8 2.2 Fem innsatsområder Relasjonskompetanse Relasjonskompetanse/sosial kompetanse er en nødvendig forutsetning både for samhandling med andre, læring og livsmestring. Det er derfor viktig helt fra spedbarnsalderen å legge stor vekt på samspill, og å lære barn og voksne å bygge relasjoner til andre. Barnehagene og skolene i Rennesøy skal gjennom hele opplæringsløpet ha et tydelig fokus på arbeid med relasjoner, inkludering og trivsel og motvirke alle former for utestenging, diskriminering og mobbing. Grunnleggende ferdigheter Språkutvikling og mestring av lese-, skriveog regneferdigheter utgjør fundamentet for all annen læring i livet. Barnehager og skoler i Rennesøy skal derfor gjennom hele opplæringsløpet ha stor oppmerksomhet mot disse grunnleggende ferdighetsområdene og jobbe systematisk for at alle barn og unge kan nå et så høyt mestringsnivå som de har forutsetninger for. Psykisk helse Forskning og erfaring dokumenterer at altfor mange barn og unge sliter med symptomer på dårlig psykisk helse. I den lokale Ungdata-undersøkelsen 2013 blant ungdomsskoleelever i Rennesøy ( klasse) framgår at et økende antall unge rapporterer om ulike grader av psykiske problemer, spesielt angst og depresjon. Kommunen har derfor som mål så tidlig som mulig å fange opp barn/unge som viser tegn til psykiske plager og/eller er eksponert for alvorlige risikoforhold. Fysisk aktivitet og livsstil Fysisk aktivitet og sunn livsstil er trivselsog læringsfremmende og forebygger fysiske plager, overvekt og psykiske problemer. Rennesøy vil som ledd i satsingen på tidlig innsats gi opplæring, stimulere og legge til rette for at alle barn skal kunne være fysisk aktive i hverdagen og få et næringsrikt og godt kosthold. Barn med spesielle behov Tidlig innsats omfatter alle barn og unge. Av forskjellige årsaker (funksjonshemminger, sykdom, lærevansker, familierelaterte problemer, problemer relatert til læringsmiljø etc.) vil noen likevel ha spesielle behov for tidlig støtte, hjelp og oppfølging. I Rennesøy skal barn med spesielle behov oppleve å bli fanget tidlig opp og bli ivaretatt og fulgt systematisk og godt opp over tid. 7

9 Kap. 3: Ansvar og organisering 3.1 Ansvar på flere nivå For å oppnå at tverrfaglig tidlig innsats fungerer som «den grønne tråden» i alt arbeid for barn og unge i Rennesøy, må tilsatte i alle enheter og på alle nivå i kommunen ha eierforhold til den helhetlige satsingen. Innsatsen planlegges og gjennomføres gjennom tiltak i regi av enhetene, tjenesteområdene og på sektorovergripende nivå, jfr, figur under. Enhetsnivå Hovedtyngden av det løpende arbeidet med tidlig innsats skjer gjennom den daglige virksomheten i enhetene, med enhetsleder som hovedansvarlig. Den systematiske satsingen på tidlig innsats skal synliggjøres tydelig i enhetenes mål, prioriteringer og tiltak. Tjenesteområdenivå Innenfor hvert tjenesteområde foregår mye tverrfaglig samarbeid om tidlig innsats, formelt og uformelt. Kommunalsjefen har et overordnet ansvar for å ivareta «den grønne tråden» innenfor sitt tjenesteområde. Ansvaret innebærer: - samordning av aktiviteter og planer - helhetlig kompetanse- og fagutvikling - økonomiske og faglige prioriteringer - evaluering og rapportering 8

10 Sektorovergripende nivå Flere samarbeidstiltak er ikke bare tverrfaglige, men også sektorovergripende. Erfaring tilsier at det er her det lettest kan «glippe» når oppgaver og ansvar ikke er tydelig plassert. 3.2 Tre sentrale samarbeidsfora Rådmannens ledergruppe (RLT) har det overordnede ansvaret for at Rennesøy har et kontinuerlig fokus på tidlig innsats, og forat «den grønne tråden» er synlig i hele organisasjonen. Tre tverrfaglige fora er delegert et spesielt ansvar for samordnet fagutvikling med relevans for helhetlig satsing på tidlig innsats. Fagsenter Tidlig innsats Fagsenter Tidlig innsats er organisatorisk en del av tjenesteområdet Oppvekst og læring og ledes av kommunalsjefen. Fagsenteret arbeider tverrfaglig og i betydelig grad sektorovergripende. I tillegg til ressurspersoner fra barnehage og skole, trekkes helsestasjon, barnevern, PPT, kommunepsykolog og SLT-koordinator aktivt med i senterets virksomhet. Fagsenterets hovedoppgave er å samordne og systematisere kommunens fagutvikling, kompetanse og arbeidsformer/tiltak, med fokus på tidlig innsats i barnehagene og skolene i Rennesøy. Målet er å oppnå tidlige og faglig godt gjennomtenkte løsninger for barn og unge, med særskilt fokus på barn med spesielle behov. Prioriterte oppgaver er kompetansebygging og rutineutvikling både når det gjelder forebyggende tilpasset opplæring og spesialpedagogiske tiltak. Fagsenteret kaller to ganger pr. år inn til utvidet fagsentermøte, ett for barnehagene og ett for skolene. Utvidet fagsentermøte skal ha et bredt systemfokus og erstatter tidligere kompetanseteam på systemnivå. Målet er å fremme og styrke det tverrfaglige samarbeidet, evaluere og forbedre praktiske samhandlingsrutiner og skape økt gjensidig forståelse og innsikt på tvers av faglig ståsted og arena. 9

11 Folkehelseforum Rennesøy har inngått partnerskapsavtale om folkehelse med Rogaland Fylkeskommune. Kommunen har opprettet et tverrfaglig sammensatt folkehelseforum som ledes av folkehelsekoordinatoren. Folkehelseforumet har en nøkkelrolle i kommunens tverrfaglige folkehelseinnsats. Det overordnede målet er å sikre at all innsats som planlegges og utføres i kommunen, fremmer god helse, forebygger og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelseforumet ivaretar et helhetlig perspektiv i folkehelsearbeidet og har medlemmer fra alle tre tjenesteområder. å gi innspill til RLT vedr. faglige og økonomiske prioriteringer i forhold til tidlig innsats å følge opp handlingsplan for tidlig innsats, herunder evaluering og samordnet rapportering om arbeidet i kommunens årsmelding å ta initiativ til felles sektorovergripende satsinger, prosjekter etc. å vedlikeholde og videreutvikle kommunens digitale Foreldreportal å ha hovedansvar for planlegging og gjennomføring av systematisk kompetansebygging/kursilbud til foreldre å planlegge og gjennomføre sektorovergripende kompetansetilbud med fokus på tidlig innsats Samordningsgruppen holder tett kontakt med Fagsenter Tidlig innsats og kommunens Folkehelseforum. Det avholdes årlig minst ett fellesmøte med representanter fra Samordningsgruppe Tidlig innsats, Fagsenteret, Folkehelseforum og RLT. Samordningsgruppe Tidlig innsats Samordningsgruppe Tidlig innsats er en tverrfaglig sammensatt gruppe som har hovedansvaret for samordning av kommunens tidlig innsats-arbeid. Gruppen ledes av kommunepsykologen og skal som hovedregel ha 4 møter pr. år. Samordningsgruppen har et delegert ansvar for sektorovergripende koordinering, kvalitetssikring og videreutvikling av all tidlig innsats i Rennesøy. Hovedoppgavene er: SLT-koordinator har et delegert ansvar for Rennesøy kommunes arbeid med samordning av lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT-koordinator leder bl.a. en tverrfaglig gruppe med representanter fra politi, NAV, barnevern, helsestasjon og kultur. SLT-koordinator inngår som fast medlem av Samordningsgruppe Tidlig innsats. Det gjøres praktiske tilpasninger med sikte på å samorganisere SLT-gruppens arbeid med arbeidet i Samordningsgruppe Tidlig innsats. 10

12 Kap. 4: Mål og prioriterte tiltak Dette kapitlet utgjør planens handlingsdel og inneholder en konkretisering av målene og strategiene i de forutgående kapitlene. De prioriterte målene og tiltakene omfatter på langt nær alle deler av Rennesøy kommunes helhetlige satsing på tidlig innsats. Hovedtyngden av innsatsen skjer på enhetsnivå og framgår av mål, strategier og prioriterte tiltak i enhetenes virksomhetsplaner. Den tverrfaglige handlingsplanen inneholder i hovedsak mål og tiltak som involverer flere enheter/eller tjenesteområder. Innholdet i planen legger noen viktige overordnede føringer for enhetenes arbeid med tidlig innsats. Handlingsplanen skal inngå som en del av grunnlaget for det årlige arbeidet med budsjett og økonomiplan. Tiltakene vil vurderes og må tilpasses kommunens til en hver tid tilgjengelige økonomiske rammer. Konkretiseringene i dette handlingskapitlet omfatter: mål knyttet opp mot planens fem hovedstrategier, jf. kap konkrete tiltak gruppert etter planens tre hoveddimensjoner, jf. kap. 1.3: 4.1 Mål Trygge og kompetente foreldre Hovedmål: Rennesøy kommune legger stor vekt på å spille på lag med og støtte foreldrene som nøkkelaktører i egne barns utvikling. Delmål: - All kontakt med foreldre på helsestasjon, i barnehager og skoler preges av samspill og dialog og formidler veiledning og støtte. - Terskelen for å ta kontakt mellom hjem og kommunale instanser/faglig tilsatte oppleves som lav. - Kommunen formidler aktuell og relevant informasjon og kunnskap via en egen nettportal for foreldre. - Det gis et systematisk tilbud om faglige kurs/seminar og sosiale møteplasser for foreldre. - Kommunen samarbeider tett med lag og frivillige organisasjoner med sikte på å fremme og opprettholde et aktivt foreldreengasjement i fritidsaktiviteter i lokalsamfunnet. - Grønn sone: Tiltak som i utgangspunktet skal treffe og omfatte alle barn og unge - Gul sone: Tiltak som i utgangspunktet planlegges for å treffe barn og unge i «risikosoner» - Rød sone: Tiltak som i utgangspunktet planlegges for å treffe barn og unge med identifiserte problem/ behov. 11

13 Hovedmål: Rennesøy kommune prioriterer systematisk kompetansebygging som er viktig for å sikre en helhetlig tidlig innsats med høy kvalitet. Delmål: - Det satses systematisk på å tilføre ny kunnskap som kan øke handlingskompetanse og refleksjonsevne hos alle tilsatte som arbeider med tidlig innsats. - Kommunen prioriterer tiltak for å styrke spesialistkompetansen på fagområde med dokumenterte behov for mer kunnskap. - Det arbeides kontinuerlig for å videreutvikle en intern læringskultur med gode praktiske rutiner for å dele erfaring og kunnskap i og mellom enheter og tjenesteområder. - Alle deler av organisasjonen har stort fokus på hvordan den tilgjengelige fagkompetansen kan utnyttes mest mulig optimalt, - også på tvers av enheter og tjenesteområder. - Kommunen evaluerer og forbedrer jevnlig kontakt- og samarbeidsrutinene mellom enhetene/tjenesteområdene, det interkommunale barnevernet og PPT og aktuelle regionale spisskompetansemiljø. Hovedmål: Rennesøy kommune satser systematisk på tverrfaglig samarbeid både når det gjelder kompetanse, system og strukturer. Delmål: - Det er etablert både formelle samarbeidsfora og mer uformelle møteplasser for å ivareta behov for fagutvikling, kunnskapsdeling og erfarings- og informasjonsutveksling på tvers av fagprofesjoner og sektorer (jf. kap.3). - Det legges stor vekt på å videreutvikle og vedlikeholde en felles kunnskapsbase som fundament for et omfattende tverrfaglig samarbeid om helhetlig tidlig innsats. - Terskelen for å ta kontakt og samarbeide på tvers av enheter og fagprofesjoner oppleves som lav. - Kompetanseteam (individnivå) og ansvarsgrupper benyttes som sentrale tverrfaglige fora i samarbeidet om barn og unge med spesielle behov for tett oppfølging: Kompetanseteam er et tverrfaglig samarbeidsforum som trer i funksjon når det oppdages sammensatte utfordringer rundt et barn i en barnehage eller skole. Alle tilsatte i barnehagen, skolen og i kommunens hjelpeinstanser kan foreslå etablering av kompetanseteam. Barnehagestyrer eller rektor innkaller til møte i kompetanseteamet. Teamet består i tillegg av barnehagens/skolens hovedansvarlige for spesialpedagogikk, helsesøster og representant for PPT og barnevernet. Barnets foreldre deltar alltid i møtene i teamet. Som hovedregel skal barnet selv også være til stede, så sant dette er gjennomførbart. Kommunepsykolog, fastlege, fysioterapeut og ev. andre fagaktører kan innkalles ved behov. Møtene i kompetanseteamet ledes av barnehagestyrer eller rektor. Som hovedregel drøfter teamet sammen med barnets foreldre status, utfordringer og mulige tiltak i 1-2 møter før det trekkes konklusjoner om videre faglige opp- 12

14 følgingstiltak. Oppretting av ansvarsgruppe kan være ett aktuelt tiltak. Som resultat av kompetanseteamets drøftinger opprettes i en del tilfeller en ansvarsgruppe rundt et barn. Ansvarsgruppens oppgave er å følge barnet og dets familie systematisk og tett opp. Gruppen settes sammen ut fra en samlet vurdering av situasjonen og de faglige utfordringene og behovene. Barnets foreldre deltar alltid i ansvarsgruppen. Hovedmål: Rennesøy kommune tilstreber helhet og kontinuitet i den tidlige innsatsen, med spesielt fokus på viktige overgangsfaser når barna/de unge er på vei fra en arena til en annen arena. Delmål: - Det eksisterer et tett samarbeid mellom barnehager og skoler med grunnlag i forutsigbare og skriftlige planer og rutiner rundt barnas overgang fra barnehage til skole. - Barnehager og skoler har et utstrakt faglig samarbeid for å oppnå høy mestring av grunnleggende språk-, lese-, skrive- og regneferdigheter. - Skolene har gode kontakt- og samarbeidsrutiner rundt overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og mellom grunnskole og videregående opplæring. Delmål: - Kommunen har i alle kommunale planprosesser et spesielt øye for hensyn som angår barn og unges interesser. - Barnehager og skoler har fokus på å oppdra til medansvar og gi barna og de unge gradvis større medinnflytelse over egen hverdag. - Gjennom arbeidet i kommunalt ungdomsråd opplever deltakerne at de blir involvert, lyttet til og har reell medvirkning i spørsmål og saker de er opptatt og berørt av. - Kommunen bruker kartleggingsverktøy/ undersøkelser som gir kunnskap om hvordan barn og unge opplever sin egen livssituasjon. - Barnets beste og barnets perspektiv blir vektlagt spesielt i sårbare livssituasjoner, f.eks. kriser i familien. 4.2 Prioriterte tiltak På de neste sidene presenteres en oversikt med forslag til prioriterte konkrete tiltak i arbeidet for å oppfylle hovedmål og delmål i planen. De foreslåtte tiltakene har i hovedsak tverrfaglig karakter og har sitt utspring i planens hovedstrategier og innsatsområder. Oversikten indikerer også hvem som er hovedansvarlig for tiltakene og tidsperspektiv for gjennomføring. Forslagene er samlet i tre grupper: «tiltak grønn sone», «tiltak gul sone» og «tiltak rød sone». Barns og unges medvirkning Hovedmål: Rennesøy kommune er opptatt av barns og unges medvirkning og involverer dem gradvis sterkere som medaktører i egen utvikling og læring. 13

15 Prioriterte tiltak grønn sone Strategi Ansvar Tidsrom Fokus på samspill og relasjon mellom det nyfødte barn og foreldrene. Konkret verktøy: Foreldrepermen fra foreldreveiledningsprogrammet ICDP. Prøveprosjekt med tilbud om foreldreveiledning i grupper for foreldre. Gjennomføres 2 ganger årlig. Kvalifisering av ansatte. Verktøy: Foreldreveiledningsprogrammene ICDP og COS. Fokus på voksenrollen i barnehagene for å fremme godt samspill mellom barn og voksne. Systematisk oppfølging mot foreldregruppa. Verktøy: Programmet «Være sammen» Systematisk kursopplegg for foreldre. Program med tilbud om 2-4 kurskvelder pr. år. Hovedfokus på ulike sider ved foreldrerollen. Digital nettportal for foreldre med informasjon og kunnskap om barns og ungdoms behov og utvikling, utfordringer, kommunale tilbud etc. Målgruppe: Alle foreldre. Forsøk med utvidet foreldresamtale i barnehager og skoler. Bruk av fast mal med bredt fokus på barnets totale livssituasjon og oppvekstvilkår. Skriftlige retningslinjer for foreldresamarbeid for å tydeliggjøre forventninger begge veier. Kompetanseheving for ansatte om relasjon mellom barn og voksne. Verktøy: kurs, relasjonsanalyse, kollegaveiledning. Felles kursdag en gang årlig for alle ansatte som jobber med barn og unge i kommunen. Evaluering og videreutvikling av innhold og arbeidsformer i alle tverrfaglige samarbeidsfora. Trygge og kompetente foreldre Helsestasjonen Trygge og kompetente foreldre Trygge og kompetente foreldre Trygge og kompetente foreldre Trygge og kompetente foreldre Helsestasjon Barnevern Barnehage 2015/2016 Barnehage Samordningsgruppe Tidlig innsats Samordningsgruppe Tidlig innsats Barnehage Skole Tjenesteområdene med foreldreinvolvering Oppstart av forsøk Tjenesteområdene ved behov Samordningsgruppen Tidlig innsats Fagsenter Tidlig innsats Samordningsgruppe Tidlig innsats Årlig 14

16 Systematisk fokus på mestring av grunnleggende språk-, lese-, skrive- og regneferdigheter. Ressursuken i 1.klasse i grunnskolen. Screening av grov- og finmotorikk, sosial fungering, begrepsforståelse og modenhet hos alle elever. Fokus på tilrettelegging for varierte fritidsaktiviteter og lett tilgang til attraktive uteområder for barn, unge og familier. Oppnevning av barnas representant for å vurdere barnefaglige hensyn og konsekvenser for barn og unge i alle kommunale planprosesser. Utvikling av felles møteplass for ungdom i kommunen. Mål: Å fremme inkludering og integrering av ungdom fra ulike miljø og kulturer. Systematisk opplæring om psykisk helse for barn og unge. Hovedfokus på forebygging og hverdagstrivsel. Lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunens barnehage- og skoletilbud, fritidsaktiviteter, kulturelle tilstelninger etc. Bruk av sosiale medier. Videreutvikling av kommunalt ungdomsråd hvor ungdom blir hørt og opplever å få medvirke i saker som angår dem. Oppdatering av kommunal plan for overgangen barnehage-skole. Fokus på kontinuitet både på innhold og overgangsrutiner. Folkehelseforum Fagsenter Tidlig innsats samarbeid med barnehager, skoler og helsestasjon Samarbeid mellom skolene, helsestasjon, fysioterapeut og PPT Årlig Barns og unges medvirkning Kultur og samfunn Barns og unges medvirkning RLT 2015 Barns og unges medvirkning Trygge og kompetente foreldre Kultur og samfunn Barnehager og skoler Skolehelsetjenesten Tjenesteområdene Barns og unges medvirkning Kultur og samfunn 2015 Oppvekst og læring

17 Forsøksordning med gjensidig hospitering mellom ansatte i barnehager og skoler, som ledd i arbeidet med å styrke kontinuiteten. Gjennomføring av lokal ungdomsundersøkelse av ungdoms livssituasjon og utfordringer. Fokus på rusforebyggende opplæring i skolen. Fokus på å øke skoleelevers kunnskap om grensesetting, seksuelle overgrep og vold. Kvalifisering av personale i skolen. Kommunen har inngått en 4-årig samarbeidsavtale med SMISO. Vurdering av felles opplæringsprogram for å oppnå enda mer systematikk i arbeidet med å fremme psykososialt miljø, god psykisk helse og trivsel i skolen. Oppvekst og læring 2016 Barns og unges medvirkning SLT-koordinator Skolene i samarbeid med skolehelsetjenesten og SLTkoordinator Skolene i samarbeid med SMISO, skolehelsetjenesten og SLT-koordinator Oppvekst og læring

18 Prioriterte tiltak gul sone Strategi Ansvar Tidsrom Fokus på prioriterte behov for økt spisskompetanse og bruken av tilgjengelig kompetanse i barnehage og skole. Spesiell vurdering av status og utfordringer mht. sosialpedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Fortsatt fokus på å styrke satsing på tilpasset opplæring i barnehage og skole og redusere bruk av spesialpedagogiske tiltak hjemlet i enkeltvedtak. Tilbud om samtaler/møter/ hjemmebesøk til foreldre med behov for oppfølging. Kommunal nettside «Mittbarn» med oversikt over kommunens hjelpetilbud til familier. Trygge og kompetente foreldre Trygge og kompetente foreldre Oppvekst og læring PPT Oppvekst og læring Fagsenter Tidlig innsats PPT Lærende nettverk: R-SKU og R-BKU Samarbeid helsestasjon, barnehager, skoler, barnevern, PPT Samordningsgruppen Tidlig innsats Screening av rusbruk av gravide. Verktøy: TWEEK Trygge og kompetente foreldre Helsestasjon Screening av mors psykiske helse når barnet er 6 uker. Trygge og kompetente foreldre Helsestasjon Systematisk oppfølging og evaluering av system og praksis i arbeidet med barn i «gul sone». Tema: Møte med foreldre, kompetanseteam, ansvarsgruppemøter, taushetsplikt, samtykkeskjema etc. Alle involverte aktører Årlig Spredning og aktiv bruk av brosjyre «Barn som pårørende». Barns og unges medvirkning Enhetene Tjenesteområdene 2015 Systematisk fokus på å forbedre kvaliteten på alderstilpasset informasjon til barn. Større barn skal få tilbud om å delta på møter som angår dem selv. Barns og unges medvirkning Enhetene Tjenesteområdene 17

19 Aktiv bruk av foreldremøter i situasjoner med spesielle utfordringer i ungdomsmiljøet i kommunen. Prøveprosjekt med samtaletilbud i grupper for barn med to adresser. Fortsatt prioritering - og over tid styrking - av kommunepsykolog- og skolehelsetjenesten i kommunen Konkret «fattigdomstiltak»: Tilbud om kommunal finansiering av fritidsaktiviteter til barn i familier med lav inntekt. Økt fokus på faste og forutsigbare rutiner rundt mobbesaker i skolen. Tverrfaglig samarbeid ved behov. Deltakelse i interkommunale konsultasjonsteam som kan gi ansatte råd og veiledning i vanskelige saker. Økt fokus på kompetanse for å kvalifisere for tidlig oppdaging av symptomer, -herunder psykiske plager, familierelaterte problemer etc. Trygge og kompetente foreldre Barns og unges medvirkning SLT-koordinator i samarbeid med skolene Helsesøster i samarbeid med skolene 2015 Rådmannen Barns og unges medvirkning NAV Oppvekst og læring samarbeid med PPT og ev. andre aktører Samordningsgruppen Tidlig innsats Samordningsgruppe Tidlig innsats i samarbeid med Fagsenter Tidlig innsats Økt fokus på faste rutiner ved skolevegringssaker PPT Oppvekst og læring 18

20 Prioriterte tiltak rød sone Strategi Ansvar Tidsrom Systematisk oppfølging og evaluering av system og praksis i arbeidet med barn med spesielle behov for oppfølging, «rød sone». Tema: Kompetanseteam, ansvarsgruppemøter, bruk av IP (individuell plan) etc. Styrking av kompetansen vedr. utarbeiding og systematisk bruk av IP som verktøy i arbeid med barn med spesielle behov. Det opprettes ansvarsgrupper til alle familier med oppfølging fra barnevernet. Et hovedmål er å bedre det tverrfaglige samarbeidet uten å bli begrenset av taushetsplikten. Videreutvikling av handlingsstrategier i pågående mobbesaker, både på individ- og systemnivå. Tiltak rettet mot både mobber og mobbeoffer. «Kjøp» av tjenester fra eksterne fagmiljø i situasjoner der kommunale instanser og/eller interkommunalt barnevern/ppt ikke har tilstrekkelig spisskompetanse til å løse utfordringene. Kompetansestyrking av ansatte for å mestre utfordringer og sikre best mulig oppfølging av familier i vanskelige situasjoner. Oppfølging gjennom kollegaveiledning. Systematisk kunnskaps- og erfaringsoverføring fra barnevern, PPT, kommunepsykolog og SLT-koordinator til ansatte i barnehager og skoler. Fokus: Å jobbe med barn i «rød sone». Barns og unges medvirkning Alle involverte aktører Samordningsgruppen Tidlig innsats Barnevernet i samarbeid med andre aktører Oppvekst og læring i samarbeid med PPT Årlig Ved behov Tjenesteområdene Ved behov Samordningsgruppen Tidlig innsats samarbeid med barnevern, PPT og Fagsenter Tidlig innsats Samordningsgruppen Tidlig innsats 19