Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen

Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler, Landbruksdirektoratet. Prosjektperiode: 2015-2016

Bakgrunn Sverige: Redusert moldinnhold over 60 år (>2,5% mold i utgangspunktet) Sammenfatning av forsøk verden over: 3,5% mold er grensen for når man får avlingsøkning ved moldhevende tiltak. Størst effekt av moldøkende tiltak på skifter med stort avlingspotensiale. Mye hestemøkk og grønnsaksavfall som dumpes et avfallsproblem Forventer størst effekt av komposttilføring på utfordrende jordarter stiv leire/skarp sandjord. Delmål Finne fram til kompostblandinger av matavfall og hagekompost fra gjenvinningsstasjonen Lindum AS som egner seg i frukt-, bær- og grønnsaksproduksjon. Tilpassing av kompostblandinger og mengder, som sammen med god jordarbeiding og forberedelse av plantefeltet, gir etablering av robuste, sunne og friske planter. Finne fram til opplegg for gårdskompostering av hestegjødsel og grøntavfall som produserer kompost av trygg og god kvalitet for bruk i plantedyrking på egen gård. Dokumentere effekter av kompost også i konvensjonelt landbruk på både avling og jordparametre.

Tidslinje kompostforsøk 2013-16 3 storskala demoforsøk, 2 ruteforsøk. Alle forsøk er konvensjonelle og gjødslet som resten av åkeren. 2013 2014 2015 2016 SELLERI (10T/daa Lindumk.) 10.juni - 17.okt SELLERI (10T/daa Lindumk.) 2.mai - 13.okt HVETE (ettervirkning av fjoråret) Bjarne 20.april - 8.sept SELLERI (3T/daa Lindumk.) 1.mai - 5.okt HODEKÅL 3-6T komp/daa 5.juni - 7.sept SPINAT 3-6T komp/daa. 13.mai - 14.juni SELLERI 6T komp/daa 6.mai - 7.okt Storskala Ruteforsøk

15 m 30 m Storskalaforsøk knollselleri (og hvete): AVLING 2013 2014 2015 SELLERI (10T/daa Lindumk.) 10.juni - 17.okt SELLERI (10T/daa Lindumk.) 2.mai - 13.okt HVETE (ettervirkning av 10T Lindumkomp.) Bjarne 20.april - 8.sept FELTPLAN 2013 7 senger 6 senger Hagekompost Mixkompost MIXkomp. Hagekomp. SELLERI (3T/daa Lindumk.) 1.mai - 5.okt MIX 3T/daa HAGEkomp. 3T/daa MIXkomp. Hagekompost Mixkompost KONTROLL Hagekomp. 5 senger 5 senger KONTR OLL MIX 3T/daa HAGE 3T/daa

15 m 30 m Storskalaforsøk knollselleri (og hvete): AVLING 2013 2014 2015 SELLERI (10T/daa Lindumk.) 10.juni - 17.okt SELLERI (10T/daa Lindumk.) 2.mai - 13.okt HVETE (ettervirkning av 10T Lindumkomp.) Bjarne 20.april - 8.sept FELTPLAN 2013 7 senger 6 senger Hagekompost Mixkompost MIXkomp. Hagekomp. SELLERI (3T/daa Lindumk.) 1.mai - 5.okt MIX 3T/daa HAGEkomp. 3T/daa MIXkomp. Hagekompost Mixkompost KONTROLL Hagekomp. 5 senger 5 senger KONTR OLL MIX 3T/daa HAGE 3T/daa Gj.snittlig avling pr behandling registrert i 4 småruter (4x1,6m) pr storrute.

Storskalaforsøk knollselleri (og hvete): AVLING 2014 2015 SELLERI (10T/daa Lindumk.) 2.mai - 13.okt HVETE (ettervirkning av 10T Lindumkomp.) Bjarne 20.april - 8.sept 8.september 2015: Tresking og veiing av avling. Prøver fra hver rute sendt inn til NIBIO for protein- og falltallanalyse.

Storskalaforsøk knollselleri (og hvete): N-utvikling 2013 2014 2015 SELLERI (10T/daa Lindumk.) 2.mai - 13.okt HVETE (ettervirkning av 10T Lindumkomp.) Bjarne 20.april - 8.sept Jordprøver (N-min) tatt ut fortløpende i vekstsesongen. Grov kompost binder 1. året og gir 2. året? Mixkompost gir mye frem til juni i etteråret og lite deretter.

Storskalaforsøk knollselleri 2015: N-utvikling 2013 2014 2015 SELLERI (3T/daa Lindumk.) 1.mai - 5.okt Grov kompost binder nitrogen ved gode omdanningsforhold?

Felles resultater fra storskalaforsøkene: 1. Mixkompost Lindum (lavt C/N-forhold) har gitt avlingsøkning i alle forsøk. 2. Kompost med mye grovt og tungt nedbrytbart materiale (høyt C/N-forhold) kan binde N og redusere avlingen. Typisk grov hageavfallskompost og hestegjødsel(mye bartreflis). 3. Lagerresultater; vanskelig å påvise forskjeller med og uten kompost.

Tidslinje kompostforsøk 2013-16 3 storskala demoforsøk, 2 ruteforsøk. Alle forsøk er konvensjonelle og gjødslet som resten av åkeren. 2013 2014 2015 2016 SELLERI (10T/daa Lindumk.) 10.juni - 17.okt SELLERI (10T/daa Lindumk.) 2.mai - 13.okt HVETE (ettervirkning av fjoråret) Bjarne 20.april - 8.sept SELLERI (3T/daa Lindumk.) 1.mai - 5.okt HODEKÅL 3-6T komp/daa 5.juni - 7.sept SPINAT 3-6T komp/daa. 13.mai - 14.juni SELLERI 6T komp/daa 6.mai - 7.okt Storskala Ruteforsøk

2013 2014 2015 2016 Flerårig forsøk 2015 - HODEKÅL 2016 - SPINAT HODEKÅL 3-6T komp/daa. 5.juni - 7.sept SPINAT 3-6T komp/daa. 13.mai - 14.juni 4 behandlinger: 1.. 2. 3T MIX-kompost 3. 6T MIX-kompost 4. 3T Gårdskompost (Hestemøkk+grønnsaksavfall) Fremgangsmåte: Jordprøver (N) tatt ut fortløpende i vekstperioden. 7.september: Høsting og veiing av avling. Jordprøver fra hver rute sendt inn for aggregatstabilitetssjekk, karbon og mikrolivanalyse.

Avling, begge år Generelt litt økt avling med kompost. 6T mixkompost størst avlingsøkning begge forsøksårene. 2015; gårdskompost viste stat.signifikant. avlingsøkning. 2016-forsøket (spinat) ble ujevnt vannet (ett gjentak fikk mindre enn de to andre). Derfor litt usikre resultater i 2016. Avling (Kg plot -1 ) 60 50 40 30 20 2015 2016 10 0 kontroll 6T mix 3T mix gård

Karbon/organisk materiale i jord 2.5 Signifikant effekt av kompost. Signifikant mer i 6 T mixkompost enn kontroll Signifikant økning fra 2015 til 2016 Ca 60% av mold er karbon karboninnhold i jord (%) 2.0 1.5 1.0 2015 2016 0.5 0.0 kontroll Lindum 3 T Lindum 6 T gårdskompost

100 Aggregatstabilitet stabile aggregater (%) 80 60 40 Ikke signifikant effekt av kompost Forskjellig effekt av kompost på fraksjonene 2016 Aggregater bygges over tid fra lite til stort. Raskest økning i små aggregater. stabile aggregater (%) 25 20 15 10 0.6-2 mm 2-6 mm 20 0 kontroll Lindum 6T Lindum 3T gård 5 0 kontroll gård mix 3T mix 6T

2013 2014 2015 2016 HODEKÅL 3-6T komp/daa. 5.juni - 7.sept Mineralsk nitrogen Hodekål, 2015 SPINAT 3-6T komp/daa. 13.mai - 14.juni NO3-N, ppm (mg N/kg TS) 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 5. jun. 19. jun. 3. jul. 17. jul. 31. jul.14. aug.28. aug. 40,0 Uttak hver 14. dag NH4-N, ppm (mg N/kg TS) -10,0 5. jun. 19. jun. 3. jul. 17. jul. 31. jul. 14. aug.28. aug. Uttak hver 14. dag 1-2 - Lindum 6T 3 - Lindum 3T 4 - Gårdskomp. 1-2 - Lindum 6T 3 - Lindum 3T User manual NIBIOs power point template 24.03.2017 17

Mineralsk nitrogen, 2016 Med gjentak Ingen signifikante forskjeller 1.4 1.0 1.2 1.0 NO 3 - kontroll Lindum 3T Lindum 6T gårdskompost 0.8 NH 4 + mmol/kg 0.8 0.6 0.6 0.4 0.4 0.2 0.2 0.0 5 10 15 20 25 30 dag 0.0 5 10 15 20 25 30 dag User manual NIBIOs power point template 24.03.2017 18

Second Component 2013 2014 2015 2016 HODEKÅL 3-6T komp/daa. 5.juni - 7.sept PLFA mål på mikrobiell diversitet SPINAT 3-6T komp/daa. 13.mai - 14.juni Forskjell mellom år Ingen tydelig forskjell mellom behandlinger Score Plot of Myristic acid ME 14:0,..., 10-Me-Octadecanoic acid ME 10Me 3 2 1 0 2015 2016 Behandling kontroll Lindum 6T Lindum 3T Gårdskompost -1-2 -5.0-2.5 0.0 2.5 First Component 5.0 7.5

Second Component PLFA 2016 Litt tendens til grupper 3 T mix kompost Gårdskompost Ingen klar korrelasjon med mikroliv 4 3 2 1 0-1 -2-7.5 C2 kontroll 6 tonn mix kompost 3 tonn mix kompost Gårdskompost -5.0-2.5 0.0 First Component 2.5 5.0

10 m 10 m 10 m 10 m 10 m 2013 2014 2015 2016 SELLERI 6T komp/daa 6.mai - 7.okt 2016 Ihla, knollselleri Kompost tilført før utplanting våren 2016 GJENNOMFØRING: 6.mai: Spademaskin Utlegging av kompost frest inn Plantet Prinz (ca 5000 pl./daa) Ledd 1: Ledd 2: Gårdskompost (Storfetalle Re. Hø.) 6T/daa Ledd 3: Mixkompost Lindum 6T/daa Ledd 4: Fin hageavfallskompost Lindum 6T/daa Ledd 5: Grov hageavfallskompost Lindum 6T/daa 105 2 Gårdskompost 6T 104 3 MIXkomp. 6T 103 5 Grov hage 6T 205 5 Grov hage 6T 204 4 FIN hage 6T 203 1 305 3 MIXkomp. 6T 304 1 303 4 FIN hage 6T Uttak av N-min-prøver hver 14 dag fra planting til høsting. Jordprøveuttak til mikroskopering og PLFA. Analyse av karboninnhold og aggregatsstabilitet. 102 4 FIN hage 6T 101 1 202 2 Gårdskompost 6T 201 3 MIXkomp. 6T 302 5 Grov hage 6T 301 2 Gårdskompost 6T 3 senger 3 senger 3 senger

Avling, knollselleri, Ihla, 2016 Signifikant effekt av kompost Gårdskompost litt mer enn kontroll vekt (Kg) 70 60 50 40 30 20 10 0 kontroll gård mix fin grov

Second Component Andre resultater knollselleri, Ihla 2016 3.5 3.0 2.5 2.0 mmol/kg 4.0 3.5 3.0 2.5 NO 3-1.2 1.0 0.8 0.6 kontroll gård mix fin grov NH 4 + C % 1.5 2.0 0.4 1.5 0.2 1.0 0.5 1.0 0 2 4 6 8 10 12 14 dag 0.0 0 2 4 6 8 10 12 14 dag Stabile aggregater (%) 0.0 12 10 8 6 4 kontroll fin hage grov hage mix Gaard 0.6-2 mm 2-6 mm Score Plot of Myristic acid ME 14:0,..., Dihydrosterculic acid ME cy19:0 2 1 0-1 C1 fin h gaard grov h k mix 2 0 kontroll gård mix fin grov -2-5 0 First Component 5 10

Felles resultater fra ruteforsøkene: 1. Mixkompost fra Lindum og gårdskompost har gitt statistisk sikker avlingsøkning i de fleste ruteforsøk. 2. Det er en tendens til at kompost med lavt C/N frigir N til jorda, mens motsatt for kompost med høyt C/N. Dette kan kanskje forklare avlingsutslag. 3. Noen effekter er først synlige etter 2 eller flere år, som karboninnhold i jord. 4. Noen av effekter av kompost på jord kan være en effekt av avlingsøkning.

Felles konklusjoner I forsøkene gir kompost oftest økt avling, men type kompost, C/N-forhold og hvor grov og godt omdannet den er har betydning. Nitrogen-mineralisering (samtidig også andre næringsstoffer) fra kompost er en av flere antatte, men ikke beviste forklaringer i disse forsøkene. Det bør kjøres flerårige forsøk med kompost heretter.

Takk til.. NLR Østafjells for aggregatstabilitets-analyser 2016 Vital Analyse v/berit Swendsen for mikrolivanalyser

Takk for oppmerksomheten! viken.nlr.no