Go to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK

Like dokumenter
Bevegelse i én dimensjon (2)

Bevegelse i én dimensjon (2)

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon (2)

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Betinget bevegelse neste uke: ingen forelesning (17. og 19.2) ingen data verksted (19. og 21.2) gruppetimer som vanlig

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi

Betinget bevegelse

Arbeid og kinetisk energi

Betinget bevegelse

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Bevegelsesmengde og kollisjoner

Bevegelse i én dimensjon

Arbeid og kinetisk energi

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Arbeid og potensiell energi

, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s.

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Repetisjon Eksamensverksted i dag, kl , Entropia

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

t [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Newtons lover i to og tre dimensjoner

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler

2. Bevegelse. Fysikk for ingeniører. Klassisk mekanikk. 2. Bevegelse. Side 2-1.

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler. 2 2x

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Løsningsforslag eksamen TFY des 2013

Spesiell relativitetsteori

Repetisjon

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Repetisjon

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Eksamen R2, Hausten 2009

Løsningsforslag til eksempeloppgave 2 i fysikk 2, 2009

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Arbeid og potensiell energi

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Arbeid og potensiell energi

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Repetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009

Kap 5 Anvendelser av Newtons lover

Arbeid og potensiell energi

Repetisjonsoppgaver kapittel 2 løsningsforslag

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Newtons lover i én dimensjon (2)

FYSIKK-OLYMPIADEN

Løsningsforslag til eksamen i REA Fysikk,

Forelesning nr.9 INF 1410

Bevegelsesmengde og kollisjoner

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Løysingsforslag for oppgåvene veke 17.

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Fiktive krefter

Oppgave 1. = 2(1 4) = 6. Vi regner også ut de andre indreproduktene:

Arbeid og kinetisk energi

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.

Newtons lover i én dimensjon (2)

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Fysikkonkurranse 1. runde november 2001

Bevegelsesmengde Kollisjoner

Potensiell energi Bevegelsesmengde

Fysikk for ingeniører. 4. Arbeid og energi. Løsninger på blandede oppgaver. Side 4-1

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Løsningsforslag øving 6, ST1301

Fysikk for ingeniører. 9. Fluidmekanikk. Løsninger på blandede oppgaver. Side 8-1

Rotasjonsbevegelser

Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse

Fiktive krefter

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

Newtons lover i én dimensjon (2)

Våren Ordinær eksamen

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler Oppgave 1 En funksjon f er gitt ved f ( x) ( x 2) e x.

Rotasjonsbevegelser

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Fysikkolympiaden 1. runde 24. oktober 4. november 2016

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

TFE4120 Elektromagnetisme

Transkript:

Go o www.meni.com and use he code 65 37 7 Ha ar ikig i sise forelesning? FYS-MEK 111.1.18 1

FYS-MEK 111.1.18

Beegelse i én dimensjon ().1.18 Ukesoppgaer og oblig 1 er lag u: hp://www.uio.no/sudier/emner/mana/fys/fys-mek111/18/maeriale/maeriale18.hml Innleeringsfris: Mandag, 5. Februar, kl.18. Innleering ia hps://deilry.ifi.uio.no Gruppeøelser begynner denne uken. FYS-MEK 111.1.18 3

Beegelsesligninger Vi sarer fra definisjonen a akselerasjonen: a( ) d d a( ) d d d d ( ) () ( ) a( ) d Vi inegrerer hasigheen for å finne posisjonen: ( ) d dx d x( ) d x( ) x() ( ) dx d x d x a d ( ) ( ) d x( ) x a( ) d d Vi kan finner hasighe og posisjon som funksjon a iden dersom i kjenner akselerasjonen a() og iniialbeingelsene og x. Inegrasjon uføres analyisk eller numerisk. FYS-MEK 111.1.18 4

hp://pingo.upb.de/ access number: 63473 Du kaser en ball oppoer med iniial hasighe. Ballen bruker en id for å nå si høyese punk. His du buker en dobbel so sor hasighe, hor mye id ar de? (Vi ser bor fra lufmosand.) 1 y FYS-MEK 111.1.18 5

Generell løsningsmeode Idenifiser: Modeller: Løs: Analyser: Hilke objek beeger seg? Hordan måler i? Definer e koordinasysem. Finn iniialbeingelsene. Finn krefene som påirker objeke. Beskri krefene med en modell. Bruk Newons andre lo for å finne akselerasjonen. Løs beegelsesligningen. d x dx a x,, d d med iniialbeingelser (analyisk eller numerisk). Finn hasighe og posisjon. Er resulaene for x() og () fornufig?. Bruk resulaene for a sare på spørsmåle. Inerpreer resulaene. FYS-MEK 111.1.18 6

Eksempel: beegelse med konsan akselerasjon Du sår på en klippe og kaser en ball oppoer fra en punk 4 m oer bakken med en hasighe på 1 m/s. Tyngdeakselerasjon er g = 9.8 m/s. Vi ser bor fra lufmosand. a) Ha er den maksimale høyden il ballen? b) Hor lang ar de for å reffe bakken? Idenifiser: Hilke objek beeger seg? Hordan måler i? Definer e koordinasysem. Finn iniialbeingelsene. Førs lage i en egning og definere koordinasyseme. Iniialbeingelser: y( ( ) 4 m ) 1 m/s Vi kaser ballen ed iden = s. FYS-MEK 111.1.18 7

Modeller: Finn krefene som påirker objeke. Beskri krefene med en modell. Bruk Newons andre lo for å finne akselerasjonen. Ballen er påirke a yngdeakselerasjon, som irker nedoer mo bakken og er konsan med g = 9.8 m/s. Vi ser bor fra andre krefer som påirker ballen, f. eks. lufmosand. Vi elger e forenkel modell; resulaene er ilnærminger. a( ) a g 9.8 m/s FYS-MEK 111.1.18 8

Løs: Løs beegelsesligningen. d x dx a x,, d d med iniialbeingelser (analyisk eller numerisk). Vi må løse differensialligningen: d y d Vi kan bruke resulaene for beegelser med konsan akselerasjon: a g Finn hasighe og posisjon. ( ) a g y 1 ( ) y a y g 1 Du renger ikke å huske de, du kan le finne resulae ed inegrasjon. FYS-MEK 111.1.18 9

Analyser: Er resulaene for x() og () fornufig?. Bruk resulaene for a sare på spørsmåle. Inerpreer resulaene. Ballen kommer il høyese punk ed id 1 Ved id 1 er høyden: ( ) g ( ) y( ) y Ha er maksimale høyden il ballen? I de høyese punke må hasigheen ære null. 1 y( ) y g Maemaisk: Funksjonen y() har e eksremerdi: ( ) ( 1) g1 m/s 1 g 1 y 1 y 1 g y( 1) g g 1 g dy d y 1 g y 1 (1 m/s) ) 4 m 9.8 m/s ( 1 9.1 m Den maksimale høyden il ballen er 9.1 m. FYS-MEK 111.1.18 1

Hor lang ar de for å reffe bakken? Ballen reffer på bakken (y=) ed id : 1 y( ) y g m y g g Vi må løse en andregradsligning: g g y g 1m/s 9.8 m/s 1m/s 9.8 m/s 4m 9.8m/s Vi får o løsninger:.38 s eller.34 s. Vi har sare klokken ed ballkas; bare den posiie løsningen er meningsfyl. Ballen reffer på bakken.38 s eer kasingen. FYS-MEK 111.1.18 11

hp://pingo.upb.de/ access number: 63473 Du kaser en ball oppoer med iniial hasighe. Ballen bruker en id for å nå si høyese punk. His du buker en dobbel so sor hasighe, hor mye id ar de? (Vi ser bor fra lufmosand.) 1 y I de høyese punke er hasigheen null: ( ) a d g FYS-MEK 111.1.18 1

Numerisk inegrasjon: Akselerasjon er definer som: a i = lim i + i i + i = a i his er små i+1 = i + i + a( i ) Gi a i kjenner a() og hasighe ( ), så kan i gå framoer i iden og finner hasighe ed alle ider: 1 = + a( ) = 1 + a( 1 )... Tilsarende finner i posisjonen fra hasigheen: i = lim x i + x i x i + x i = i x i+1 = x i + x i + ( i ) FYS-MEK 111.1.18 13

Vi har funne en meode for å finne x() og () his i kjenner: akselerasjonen: a() iniialbeingelser: x( ), ( ) Leonhard Euler (177 1783) Euler meode: i+1 i + a( i, x i, ( i )) x i+1 x i + ( i ) Vi må bruke små og mange skri for å nå en god presisjon. Vi kan redusere feilen med en lien forbedring: Isedenfor hasigheen i begynnelsen a idsineralle bruke i hasigheen på sluen for å finne posisjonen. Euler-Cromer meode: i+1 i + a( i, x i, ( i )) x i+1 x i + ( i+1 ) FYS-MEK 111.1.18 14

Eksempel for numerisk inegrasjon: Du uikler The Rocke, en ny araksjon ed en fornøyelsespark. Du har fese e akseleromeer il en es-ogn for å finne hasigheen og posisjonen. Dee er målingen din: Vi kjenner akselerasjonen a( i ) for i =.s,.1s,.s,... Du kjenner iniialbeingelser: The Rocke sarer i ro: x( ) = x = m, ( ) = = m/s [s] a [m/s ]..7.1 1.44..67.3 4.4.4 5.65.5 6.95.6 8.4.7 9.74.8 11..9 1.64 1. 14.11 Vi bruker Euler-Cromer meoden med idsskri =.1s: i+1 i + a( i ) x i+1 x i + ( i+1 ) FYS-MEK 111.1.18 15

ascii fil herocke.da..7.1 1.44..67.3 4.4.4 5.65.5 6.95...... arrays : herocke: (n ) marise, a,, x: (n 1) mariser allid husk label og enhe FYS-MEK 111.1.18 16

FYS-MEK 111.1.18 17

Eksempel: sandkorn i anne E sandkorn synker i ann med akselerasjon a() = a c(), hor a = 6. m/s og c = 1.8 s -1. Hor lang id ar de for å synke fra oerflaen il bunnen på m dybde? iniialbeingelser: x( ( ) x ) s m m/s Vi kjenner akselerasjonen: a( ) a c( ) Vi må løse differensialligningen: d x d a c dx d d d a c FYS-MEK 111.1.18 18

Numerisk løsning med Euler-Cromer meode: i+1 i + a( i ) x i+1 x i + ( i+1 ) FYS-MEK 111.1.18 19

Resulaer og inerpreasjon: Sandkorne reffer bunnen eer 1.53 s. Hasigheen nedoer øker rask og går mo en konsan erdi eerpå. a( ) a c( ) Akselerasjon nedoer blir mindre fordi friksjonen øker med hasighe. Akselerasjonen går mo null. FYS-MEK 111.1.18

The Rocke : Vi kjenner a() for diskree idspunker fra malinger som i leser fra en daafil. Tidsskri er besem fra målingen. Sandkorn i anne: Vi kjenner funksjonen a() fra e modell. Vi må beregner a( i ) for her idsskri. Vi kan elge idsskri. Siden i kjenner funksjonen a(), kan i løse probleme analyisk? FYS-MEK 111.1.18 1

d analyisk: a( ) a c( ) d d u a d c a c du cd du u u( ) cd u() du u cd u( ) ln u( ) ln u() ln u() c u( ) u() e c u( ) c a c( ) ( a c) e a e c a c a c c ( ) e () a ( ) T erminalhasighe c FYS-MEK 111.1.14

FYS-MEK 111.1.14 3 c T T c e e c a c a ) ( d e d x x c T T ) ( () ) ( d e c T T 1 c T T e c 1 ) ( c T T e c x x 1 1 ) ( x c x x T Vi har funne en funksjon som beskrier posisjonen, men i kan ikke løse ligningen x() = analyisk. (Vi kunne gjøre de numerisk.)

Generell løsningsmeode Idenifiser: Modeller: Løs: Analyser: Hilke objek beeger seg? Hordan måler i? Definer e koordinasysem. Finn iniialbeingelsene. Finn krefene som påirker objeke. Beskri krefene med en modell. Bruk Newons andre lo for å finne akselerasjonen. Løs beegelsesligningen. d x dx a x,, d d med iniialbeingelser (analyisk eller numerisk). Finn hasighe og posisjon. Er resulaene for x() og () fornufig?. Bruk resulaene for a sare på spørsmåle. Inerpreer resulaene. nese skri: idenifiser krefene krafmodeller Sandkorn i anne: Numerisk løsning er re frem og ikke mer anskelig enn for en beegelse med konsan akselerasjon. Analyisk løsning kreer li maemaikk. FYS-MEK 111.1.18 4