Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO. Kristine Fiksen, THEMA Consulting Group AS

Like dokumenter
Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe?

Myter og fakta om biodrivstoff

Høring omsetningskrav for biodrivstoff til luftfart

EUs bærekraftskriterier og norsk biogass

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

Bærekraftig og klimanøytral

UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS. ECO-1 BIOENERGI AS Bedre for miljøet Bedre for motoren

Offentlig ISBN nr Teknologiutvikling og incentiver for klimavennlig næringstransport med CO2-fond som virkemiddel

ZEROs innspill: Høring av forslag til endringer i omsetningskravet for biodrivstoff

CO2-besparelser av forsert innfasing av lastebiler med fornybare fremdriftsløsninger

Veien mot fornybar distribusjon

Veien mot fornybar distribusjon

Notater. som følge av budsjettavtalen for En sammenligning med Miljødirektoratets beregninger. Utslipp av CO 2. Bjart Holtsmark.

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?

Seminar i regi av Vestfold klima og energiforum

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning

Biodrivstoff fram mot potensialer og anvendelsesområder

Vestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date:

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken?

Bransjenorm for dokumentasjon av bærekraft og klimanytte fra norsk biogass. Torleif Haugland Bioseminar Levanger 28.

Fornybardirektivet et viktig redskap

Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Bærekraftig og Klimanøytral

Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.

ASKO er en del av NorgesGruppen

I høringsnotatet er det foreslått to alternative endringer i omsetningskravet:

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)

Kostnader og utslipp av CO 2. som følge av budsjettavtalen for 2017

Klage til Klagenemnda for miljøinformasjon innhenting av informasjon om bruk av palmeolje i biodrivstoff

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

SYSTEMVIRKNINGER OG NÆRINGSPERSPEKTIVER VED HYDROGEN- Hydrogenkonferansen, mai Eivind Magnus, THEMA Consulting Group AS

HVORDAN PÅVIRKER ELEKTRIFISERING AV VEITRANSPORT FORNYBARANDELEN? Anders Lund Eriksrud, Christoffer Noreng og Berit Tennbakk, THEMA Consulting Group

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Innspill til behandling av Meld. St. 33 ( ) Nasjonal transportplan

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport

Felles miljøbelastning krever felles løsning

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Konsekvensutredning økt omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Miljøvennlig godstransport.

Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Hvordan unngå palmeolje i fossilfri transport og på anleggsplasser? Solveig Firing Lunde, rådgiver for Nullavskogingsprogrammet

BÆREKRAFTIG BIODRIVSTOFF

ZEROs høringsinnspill til endringer av produktforskriften

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

ZERO Maridalsveien Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Biomasse til flytende drivstoff

Miljødirektoratet Innsending via mail

Posten og Bring Innovative miljøvennlige løsninger i bygg og transport

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Hva skal jeg si noe om?

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Framtidens transportutvikling. Marius Gjerset. Teknologiansvarlig ZERO

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

100% fornybar og utslippsfri kollektivtrafikk innen 2025

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

Transport i klimasammenheng Hvordan bidra til oppfyllelse av Parisavtalen og veien mot lavutslippssamfunnet?

Fyllestasjon for biogass i Drammen.

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Biogassdistribusjon og biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff

Høringsnotat Endringer i omsetningskravet for biodrivstoff

Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard. Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør

Det vises til departementets invitasjon til høringsinnspill til anbefalingene fra ekspertutvalget for grønn konkurransekraft.

Biogass workshop Biogassforum arrangert av Miljødirektoratet, 10 oktober 2017 Karen Sund og Nina Strøm Christensen

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity,

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Miljøarbeid i Posten Norge

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Alternativer til fossil diesel og bensin

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Transkript:

Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO Kristine Fiksen, AS

Status for biodrivstoff i Norge Hvordan produseres biodiesel? Tilgang og infrastruktur Usikkerhet og risiko

Biodrivstoff status 2018 FAME HVO Fischer-Tropsch (fra planteolje) (fra trevirke) Pyrolyse (fra trevirke) Bioetanol Kommentar FUNKSJONSKRAV KOSTNAD TILGJENGELIGHET INFRASTRUKTUR Avansert biodiesel kan bruks 100 % i eksiterende kjøretøy Bioetanol krever enge kjøretøy Høyere kostnad enn fossilt drivstoff, men totalt sett lavt Avansert drivstoff koster mer Tilgang på bærekraftig planteolje er begrenset Avansert drivstoff fra cellulose er ikke tilgjengelig Bioetanol mye brukt i andre land, men begrenset i Norge FAME tilgjengelig innblandet, men få separate anlegg HVO-tanking kan etableres særskilt, men lite offentlig anlegg Kilde: THEMA (2018): Teknologiutvikling og incentiver for klimavennlig næringstransport. På oppdrag for NHO 3

Biodrivstoff er tilgjengelig for bruk i dag, men etterspørsel etter bærekraftig biodrivstoff kan gjøre at tilgangen må begrenses Store kjøretøy og lange distanser 2018 Viktigste barrierer 2030 Forutsetninger HVO Biodrivstoff fra trevirke Økende kostnad? Separat infrastruktur Umoden produksjonsteknologi Høy kostnad Bærekraftig tilgang blir mer utfordrende ved økt volum Kortdistanse-transport prioriteres ikke Usikker tilgang Høy kostnad Store kjøretøy og lange distanser HVO Biodrivstoff fra trevirke Økende kostnad? Begrenset tilgang på bensinstasjoner Umoden produksjonsteknologi Høy kostnad Bærekraftig tilgang blir mer utfordrende ved økt volum Bruk til tungtransport prioriteres Usikker tilgang Høy kostnad

Energitetthet er den store fordelen til flytende drivstoff 5

Stor økning i bruk av biodrivstoff i norsk transport Økningen fra 2016 til 2017 er på 56 % 6

Omsetningskravet for biodrivstoff ble overoppfylt i 2017 (18,8 %) vi nærmer oss målet for 2020 allerede (20 %) Dobbeltelling gir 3,3 %poeng ekstra, slik at måloppnåelse er 18,8 % Kravet har økt til 3,5 % i 2018 Kravet har økt til 10 % i 2018 7

Krav til bærekraft i produksjon av biodrivstoff Krav til utslippskutt (LCA) Krav til areal Økende krav til utslippskutt i verdikjeden: Bioenergi skal ikke være dyrket på områder med høye karbonlagre eller høy biodiversitet FOSSIL REFERANSE -35% -50% -60% 0% 100% KRAV 2017 KRAV FRA 2018 NY PROD >2015 Det stilles også krav til dokumentasjon om utslippskutt og arealbruk Kilde: Miljødirektoratet, THEMA og CL 8

Klimaregnskap for bruk av biodrivstoff i Norge i 2017 Inkludert i EUs bærekraftighetskriterier Ikke inkludert i EUs bærekraftighetskriterier Direkte utslipp Utslipp i produksjonsland Utslippsreduksjoner i Norge Indirekte utslipp Risiko for endringer i areal som gir økte utslipp +0,4 Mtonn CO2-ekviv = -1,2 Mtonn CO2-ekviv - 1,6 Mtonn CO2-ekviv +0,86 Mtonn CO2-ekviv Kilde: Miljødirektoratet = -0,33 Mtonn CO2-ekviv 9

Status og framtidsutsikter for bruk av biodrivstoff Hvordan produseres biodiesel? Råstoff Produksjon Tilgang og infrastruktur Usikkerhet og risiko

Type råstoff bestemmer hvilken kategori biodrivstoff havner i men produksjonsmetoden bidrar også til kvaliteten på drivstoffet HVO kan produseres fra planteoljer eller fra avfallsoljer og faller derfor i begge kategorier. Men kvaliteten er en annen enn for FAME

Type råstoff i biodrivstoff brukt i Norge 49 % fra Asia 23 % fra Europa 2,7 Mliter (0,4 %) av biodrivstoffet som ble omsatt i 2017 var norskprodusert 12

Produksjon av HVO lite prossesering Oil seed crop Hydrotreatment HVO diesel Råstoffet inneholder lite oksygen Har allerede høyt energiinnhold Fjerner urenheter Fjerner oksygen Kilde: IEA (2016) 13

Aktuelle produksjonsmetoder for avansert biodrivstoff. Hydrogen er en viktig ingrediens i flere av dem Kilde: IRENA (2016) 14

Aktuelle produksjonsmetoder for avansert biodrivstoff Avansert bioetanol fra trevirke er «rett rundt hjørnet» Fortsatt noen år til biodiesel fra trevirke er kommersielt tilgjengelig Kilde: IRENA (2016) 15

Produksjonsmetode sortert etter modenhet og «time to market» Konvensjonell bioetanol Avansert bioetanol fra trevirke er «rett rundt hjørnet» Konvensjonell biodiesel Fortsatt noen år til biodiesel fra trevirke er kommersielt tilgjengelig 16

Avansert biodrivstoff koster mer enn diesel EUR/MWh 140 120 Råstoff Produksjonskostnad For HVO utgjør råstoffet en stor andel av kostnaden 100 80 60 40 20 0 50 20 HVO liquids 12 83 Cellulosic ethanol 16 94 FT liquids from wood 15 66 Pyrolysis bio-oil coprocessing 15 86 Pyrolysis bio-oil stand alone For avansert drivstoff er produksjonskostnaden betydelig høyere enn råstoffet Kilde: EU Kommisjonen, Sustainable Transport Forum (2017) 17

Hydrogenerering fjerner oksygen og urenheter Kilde: IRENA (2016) 18

Status og framtidsutsikter for bruk av biodrivstoff Hvordan produseres biodiesel? Framtidsutsikter: Tilgang og infrastruktur Usikkerhet og risiko

Biodrivstoff hva har betydning for utviklingen fram til 2030? Hva skal til for økt bruk? Forventet status i 2030 FUNKSJONSKRAV KOSTNAD TILGJENGELIGHET Økt produksjon av avansert biodrivstoff Tilgang på kjøretøy Kostnaden til biodiesel vil øke og støtte/krav må til for økt bruk: Kostnaden drives opp av krav til bærekraft Trebasert drivstoff vil være betydelig mer kostbart enn diesel Tilgangen på biodrivstoff vil begrenses av krav til bærekraft Sikker avsetning og stabil politikk, inkl. støtte for å få etablert produksjonsanlegg basert på trevirke. Time-to-market: 3-7 år INFRASTRUKTUR Egne tankanlegg må etableres, gjerne i samarbeid mellom flere aktører 20

Biodrivstoff er tilgjengelig for bruk i dag, men etterspørsel etter bærekraftig biodrivstoff kan gjøre at tilgangen må begrenses Store kjøretøy og lange distanser 2018 Viktigste barrierer 2030 Forutsetninger HVO Biodrivstoff fra trevirke Økende kostnad? Separat infrastruktur Umoden produksjonsteknologi Høy kostnad Bærekraftig tilgang blir mer utfordrende ved økt volum Kortdistanse-transport prioriteres ikke Usikker tilgang Høy kostnad Store kjøretøy og lange distanser HVO Biodrivstoff fra trevirke Økende kostnad? Begrenset tilgang på bensinstasjoner Umoden produksjonsteknologi Høy kostnad Bærekraftig tilgang blir mer utfordrende ved økt volum Bruk til tungtransport prioriteres Usikker tilgang Høy kostnad

Begrenset tilgang på råstoff gjør bruk av avansert biodrivstoff nødvendig (dvs. trevirke og avfall/rester) Fornybardirektivet Tilgang på råstoff er begrenset I juni 2018 ble EU enige om å øke fornybarmålet for EUs energimiks i 2030 fra 27 % til 32 %. Det bindende målet om 10 % fornybarandel i transportsektoren som opphører etter 2020 erstattes med et krav på 14 % for veitransport på EU-nivå i 2030. EU innfører i tillegg et tak for andelen biodrivstoff fra matplanter på 7 % og skal fase ut palmeolje som fornybart råstoff for diesel. EU Kommisjonen har fått utarbeidet en ekspertrapport som mener at 12-15 % av energien til transportarbeid kan komme fra biodrivstoff som oppfyller EUS bærekraftighetskrav dersom: 6 % er fra konvensjonelt biodrivstoff (oljevekster) 6-9 % er fra avansert biodrivstoff 22

Høyinnblanding av biodrivstoff er ikke offentlig tilgjengelig, men etableres som hovedregel til eget bruk Biodrivstoff innblandet i diesel/bensin Innblanding av biodrivstoff i normal bensin og diesel trenger ingen ny infrastruktur. Biodrivstoff i høy innblanding (eks. HVO) Trenger egne tanker og fyllestasjoner Utbygging av infrastruktur i egen regi gjøres for å sikre tilgang på HVO med riktige sertifiseringer og for å kunne tanke biodrivstoff. Et slikt tankanlegg koster i størrelsesorden 1,5 MNOK. For små aktører som ikke har egne drivstoffpumper, vil dette utgjøre en barriere for bruk. Aktører som benytter HVO har i stor grad investert i egne tanker og fylleanlegg til bruk for egne og underleverandørers kjøretøy. Eksempler på selskaper som har investert i egne anlegg: Bioetanol Det er få kjøretøy i Norge som kan gå på 100 % bioetanol Dermed er det få bensinstasjoner som tilbyr dette St1 lanserte nylig RED95 på Shellstasjon i Oslo i samarbeid med ASKO og Scania 23

Status og framtidsutsikter for bruk av biodrivstoff Hvordan produseres biodiesel? Tilgang og infrastruktur Usikkerhet og risiko

Strengere krav til utslippsreduksjoner (LCA) fra biodrivstoff begrenser hvilke råstoff som kan benyttes Krav til reduksjon i klimakutt i 2017 Krav til reduksjon i klimakutt fra 2018 Krav til produksjonsanlegg etter 2015 25

Forholdet mellom etterspurt volum og krav til bærekraft vil påvirke prisen på HVO Hva er forholdet mellom volum, bærekraft og pris på HVO? Hva er prisdriverne gjennom verdikjeden? Volum I hvilke volum er de bærekraftige råstoffene tilgjengelige? Hva er konkurransen om råstoffene på tvers av næringer? 25 Pris syntetisk Biodiesel HVO100 kr/liter 20 15 10? Pris Bærekraft 5-01.01.2016 01.01.2017 01.01.2018 01.01.2019 01.01.2020 År Hvilke råstoff defineres som bærekraftige? Hva er prisen på de mest bærekraftige råstoffene?

En analyse av verdikjedene for å avdekke prisdrivere og risiko vil være nyttig for å vurdere risikoen HVO (100) Tilstøtende verdikjeder Råstoff Markeder Raffineri Transport Distribusjon Myndighetskrav og bærekraftdefinisjoner Kjøretøyprodusenter Hydrogen Omsetningskravet Forbruk Litteraturstudie og intervjuer med aktører i verdikjeden Prosjektet vil kartlegge de viktigeste driverne for prisutviklingen på HVO. Analysen av markedsutviklingen inkluderer følgene elementer: Råstoffmarkedene: Historisk prisutvikling Tilbud/ etterspørsel per råstoff Bærekraftskrav og -egenskaper Kartlegging av raffinerier som produserer HVO: Inkl. planlagte anlegg Innsatsfaktorer, konverteringsfaktorer per råstoff og produktmiks. Dokumenterte bærekraftsegenskaper. Distribusjon: Aktører og tilbudte typer HVO Undersøke sporbarhet og «chain-of-custody» for bærekraftsinformasjon gjennom hele verdikjeden, og evt. betydning for distribusjonskostnader. Ansvar for myndighetsrapportering Forbrukere: Kartlegge aktører og volumer Hvilke krav stilles til bærekraftsegenskaper og dokumentasjon? Vurdering av konkurrransedyktighet med andre lavutslippsløsninger? 27