Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor liker vi best ting som er passe surt, søtt, salt eller bittert? Klasse: 6B Skole: Løkeberg skole (Bærum, Akershus) Antall deltagere (elever): 28 Dato: 14.03.2008 Side 1
Vi synes det har vært morsomt å holde på med et nysgjerrigperprosjekt. Vi har hatt mange prøver og tester, for eksempel smaksprøver som både har vært morsomt og smakfullt. Når vi bestemte oss for å bli med på prosjektet, puttet alle en eller flere lapper i en boks. Det var utrolig mange ting klassen lurte på. Vi stemte over forslagene og ble enige om et tilslutt, nemlig et som handlet om smak. Mange var litt usikre i begynnelsen hvordan vi skulle forske på det, men vi syntes det hørtes gøy og spennende ut, så vi valgte det likevel. Dette er første gang vi har jobbet med nysgjerrigper og dette er noe vi har lyst til å gjøre igjen!:) Ansvarlig veileder: Bente Norgren Ribu Deltagere: Sahra Abdi, Sverre Andersen, Thomas Andersen, Karoline Arnesen, Jens Aulie, Daniel Berntsen, Lise Carlsen, Herman Dragland, Simen Espeland, Gard Gauteplass, Marianne Gjøtterud, Martin Hangaas, Lisa Hanstvedt, Mathias Haukeland, Ella Heggebø, Anna Jøsok, Emilie Lyngaas, Maria Løken, Maria Mortensen, Kristian Nielsen, Nanna Norderud, Lise Saga, Markus Stenberg, Margrethe Svestad, David Taraldsen, Tobias Trondsen, Magnus Wik, Markus Woldseth Side 2
Dette lurer jeg på Smaker usunne ting bedre enn sunne ting? Forundersøkelse om matvarer Hvorfor liker vi best ting som er passe surt, søtt, salt eller bittert? Hvorfor er det slik Det er "passe" matvarene vi er mest vant til. Tungen må venne seg til en smak. Tungen har fire smaksfelt og alle smaksfeltene må bli tilfredsstilt. Legg en plan 28 elever fordeler forskjellige forskningsområder Søknader om økonomisk støtte Ut å hente opplysninger Da setter vi igang! B.U.S.S.S- undersøkelsen Klassens smaksprøve-undersøkelse "Liker-ikke-undersøkelsen" Handlegruppa Smakseksperter-gruppa Faktagruppa Fotogruppa Dette har jeg funnet ut Oppsummering av B.U.S.S.S- undersøkelsen Oppsummering av «Liker-ikke-undersøkelsen» Opptelling av forsøket «Smaksprøver» Så HVORFOR liker vi de «passe» matvarene best? Fortell til andre Presentasjon for andre klasser Side 3
Dette lurer jeg på Smaker usunne ting bedre enn sunne ting? Det er litt uenighet i klassen om det stemmer, men mange mener at usunne ting smaker best og at sunne ting ikke er like godt. Elevene i klassen er glade i frukt og sunn mat, men alle er også enige om at chips, godteri og brus er veldig godt. Sammen bestemmer klassen seg for at de vil forske på om elevene på 6. trinn liker usunne ting bedre enn sunne ting. Forundersøkelse om matvarer Vi bestemte oss for å gjøre en forundersøkelse på 6. trinn, der vi ba elevene rangere hvordan de liker ulike matvarer, med poeng fra 1-6. Av matvarene vi spurte om var det alt fra middagsretter og drikker, til frukt og godteri. Vi la sammen alle svarene og regnet ut gjennomsnittlig poengscore for hver matvare, og da oppdaget vi noen litt overraskende ting. Matvaren som rangerte høyest var, ikke uventet melkesjokolade med 5,6 poeng. Derimot var de to neste matvarene på toppen druer og bringebær! Fanta ble lavere rangert enn vann! Og potetgull ble ikke særlig høyt rangert. Siste del av forundersøkelsen vår var spørsmål av typen "Hvis du kunne velge, hva ville du ha valgt?" Interessante funn der var at et flertall av elevene ville valgt melon fremfor smågodt og grovbrød fremfor loff. Det siste eksemplet vakte ekstra oppmerksomhet hos elevene fordi loff fikk høyere poengsum enn grovbrød. Elevene konkluderte derfor med at det er flere ting som spiller inn når vi kan velge enn bare smak. Kanskje mange er opptatt av å spise sunt og heller vil ha grovbrød enn loff, til tross for at loff smaker bedre. Dette var interessante diskusjoner, men vi ville gjerne fortsette å forske på dette med smak. Melkesjokolade er søtt og kom høyt opp på listen, men sukkerspinn, som er enda søtere, kom ikke på langt nær så høyt. Bringebær og druer kan være søtt, men også litt syrlig. De kom høyt, men kiwi som er enda syrligere kom ikke like høyt. Klassen mente at det ser ut som om de fleste liker ting som er passe sure, søte, salte eller bitre, men ikke ting som er for sure, søte, salte eller bitre. Hvorfor det er sånn; det vil vi forske videre på. Hvorfor liker vi best ting som er passe surt, søtt, salt eller bittert? "Smaken er som baken", men vår undersøkelse viste "middels-matvarene", altså matvarer som er passe søtt, passe salt, passe surt eller passe bittert, blir best likt. Dette er det vi vil fortsette å forske på. Side 4
Hvorfor er det slik Det er "passe" matvarene vi er mest vant til. Tungen må venne seg til en smak. Det er noen ting vi ikke liker. Går det an å venne seg til å like noe? Mange hypoterser verserte i klassen og mange av de handlet om vane. Her var noen av forslagene: Det blir for mye for smaksorganene/ tunga. / Smaksløkene ikke skal få sjokk Tungen er ikke vant til sterke smaker. Tungen/ smaksløkene er ikke vant til så mye. Smaksløkene må trenes opp/ lære å kjenne til smaken. Dette har vi sammenfattet til vår første hypotese. Vi liker best passelig sure, søte, salte eller bitre matvarer fordi det er de matvarene vi er mest vant til og tungen må venne seg til nye smaker. Tungen har fire smaksfelt og alle smaksfeltene må bli tilfredsstilt. Tungen har fire smaksfelt og i tillegg kommer umami. En annen hypotese som ble foreslått var at alle smaksfeltene på tungen må "tilfredsstilles" for at vi skal oppleve en smak som god. Det skjer ikke hvis en vare er i overkant sur eller salt, for eksempel. Side 5
Legg en plan for undersøkelsen 28 elever fordeler forskjellige forskningsområder I fellesskap bestemte klassen seg for hvordan de ville forske videre på spørsmålet vårt. Siden vi er mange elever i klassen har vi mulighet til å velge flere forskningsområder. Elevene bestemte seg for å ha en smaksundersøkelse i klassen, en spørreundersøkelse på trinnet, studere fakta, kontakte smakseksperter i store godterifabrikker og kontakte smakseksperter på Matforsk. Arbeidsoppgaver ble fordelt og så er elevene i full gang! Før vi kunne sette skikkelig i gang å samle informasjon, så måtte vi ha de økonomiske rammene på plass. To elever påtok seg ansvaret for å søke om økonomisk støtte fra rektor og Nysgjerrigper. Videre følger elevenes beskrivelse av arbeidet med oppgavene: Søknader om økonomisk støtte Først av alt ser klassen fort at vi trenger noen matvarer for å kunne gjøre undersøkelser. For å kunne handle trenger vi penger. To elever melder seg til å søke rektorog nysgjerrigper om støtte. De må skrive og sende søknad og lage budsjett. Vi skrev søknad om penger til rektor og nysgjerrigper. Vi skrev søknad om penger fordi vi trengte penger til matvarer. Vi skrev søknaden på data. Vi fikk låne penger av rektor og håper å få penger av nysgjerrigper. Det gikk fint. Vi fikk kjøpt alt vi trenger på Ica- Stålem. Økonomisk støtte på 600,- ble innvilget fra Nysgjerrigper med konstruktiv kommentar til prosjektet. Side 6
Ut for å hente opplysninger Da setter vi igang! Elever som er ivrige etter guiding og støtte. Når de økonomiske rammene var på plass var det bare å sette igang! Planlegging og utpønsking krever sitt. Her følger elevenes beskrivelser av arbeidet: B.U.S.S.S- undersøkelsen Å lage en spørreundersøkelse krever hardt arbeid og krevende tankevirksomhet! Klassen bestemte seg for å lage en ny spørreundersøkelse og avholde den på trinnet. Vi ville med den prøve å finne svar på hva elever liker og om de alltid har likt det de liker nå. Karoline og Simen skulle lage en undersøkelse som dekket hypotesene våre. En av hypotesene var at man måtte venne seg til forskjellig mat for å like det. Den andre var at man måtte tilfredsstille de forskjellig smaksløkene. Vi lagde en skriftlig undersøkelse til alle på hele trinnet, det tok 2 dager å lage undersøkelsen. I undersøkelsen spurte vi om de likte ting som var veldig sure søte, bitre og salte, og omvendt. Vi spurte også om du likte en ting, evnt. spiste det ofte eller om du likte det første gang du smakte det. Dette var for å sjekke vane-hypotesen vår. Simen var syk den ene av de to dagene så Karoline måtte gjøre det meste av arbeidet. Vi kalte undersøkelsen for B.U.S.S.S undersøkelsen. Det står for Bittert, Umami, Søtt, Surt og Salt. Side 7
Klassens smaksprøve-undersøkelse Ikke alt ble godt likt, men laban var en av favorittene. Elevene smaker og noterer. 6B bestemte at en smaksundersøkelse måtte vi ha! Elevene ville teste forskjellige salte, sure, søte og bitre matvarer, for så å blande smakene og undersøke om de da ble bedre likt. Gjennom denne undersøkelsen ville vi prøve å få tydeligere svar på om vi best liker blandete smaker, eller smaker som ikke er for sure, søte, salte eller bitre. Vår gruppe skulle planlegge smaksprøver. Handlegruppen handlet matvarer for oss. De handlet noen matvarer som var sure, noen matvarer som var salte, noen matvarer som var bitre og noen som var søte. Av bitre matvarer hadde vi grapefrukt og tonic. Av søte matvarer hadde vi melon,honning og nonstop. Av sure matvarer hadde vi laban sure skrikerunger,eplejuice og sitronsaft. Av salte matvarer hadde vi chips og soyasaus. Teen tok vi med for å teste om vi likte den bedre med sure og søte ting i. De varene skulle vi bruke til smaksprøvene. Smaksprøvene gikk ut på at barna i klassen skulle smake på de varene vi hadde kjøpt, og så skulle de smake på noen av varene blandet. Først så smakte de på varene enkeltvis. Så smakte de på varene blandet. Noe av det var godt, og noe av det var ikke godt. Vi fikk lov til å spise godteri på skolen!. Det var godt! Vi hadde laget et skjema som de skulle krysse av på mens de smakte på varene. Barna i klassen skulle krysse av for hvor godt de likte matvaren(e) fra 1-7. Klassen ble litt hypre av alt sukkeret. Noen dager senere regnet vi ut svarene og hvor mange som hadde svart og gjennomsnittlig poengsum for alle matvarene. "Liker-ikke-undersøkelsen" Dette var ikke bare gode smaker! Alt for forskning! Siden vi har bestemt oss for en hypotese som omhandler at man kan venne seg til en smak, så valgte klassen å gå for en "liker ikke-undersøkelse". Elevene fikk velge mellom oliven, kapers eller marsipan. Alle elevene hadde en, eller flere, av disse tingene som de ikke likte noe særlig. Det var mye grining på nesen i starten og vissheten om at dette skulle de smake på hver dag i nesten to uker gjorde dette til en tildels ubehagelig undersøkelse. Side 8
I en logg skrev elevene kort om hvordan de opplevde smaken av matvaren, både første gang de smakte det og siste gang. Les i neste kapittel om hva oppsummeringen viste. Handlegruppa Handleoppdrag i skoletiden er gøy! Noen må jo ta seg av innkjøpene! Både smaksundersøkelsen og "liker ikke- undersøkelsen" krevde diverse matvarer. Vi gikk til ICA og handlet mat til prosjektet vårt. Vi handlet mat til tester for andre grupper. Vi brukte ca. 600kr. Noen syntes det ble mye penger. Vi handlet blant annet: frukt, søtsaker, grønnsaker og litt brus. Pengene fikk vi av vår rektor Cristine Borge. Posene våre ble tunge med all den maten vi kjøpte. All maten vi kjøpte ble brukt til tester der andre blandet matvarer. Alle i gruppen syntes det var morsomt å handle. Smakseksperter-gruppa Å gjøre intervjuer over telefon er ikke alltid lett. For noen ble internett løsningen. To grupper skulle definere spørsmål de kunne stille forskjellige smakseksperter. To elever ville ringe og intervjue smakseksperter fra Nidar og Freia, etter inspirasjon fra en Newton-episode der Nidar ble besøkt og programlederen fikk lage sitt eget godteri. Tre elever ville intervjue en dame som jobber i Matforsk. Elevene ville prøve å lære mer om hvordan tungen og smaksorganet virker. Kanskje kunne noe underbygge vår hypotese om at flere smaksområder på tungen må bli tilfredsstilt for at vi skal oppleve noe som godt. Elevene gjorde noen nyttige erfaringen om det å skulle ringe rundt for å gjøre intervjuer! Vi skulle ringe til ekspertene på Nidar eller Freia for å spørre om noen spørsmål til prosjektet Side 9
vårt. Blant spørsmålene var: Hvordan lager dere nye smaker, hvor mye skal det være av hver ingrediens e.l. Da vi ringte var de vi skulle intervjue på ferie eller opptatt. Vi ringte flere ganger, men vi fikk alltid det samme svaret «Nei, vi har ikke tid!» Vi ga opp hele oppringingen og internett ble løsningen. Vi søkte på det vi hadde tenkt før og fikk svarene: vi reiser rundt og plukker opp det beste fra alle land og mikser det sammen til en enkel, men spennende blanding. Et annet svar var: vi fant på nye former, farger, fyll, tilsetninger og smak og lagde en sjokoladeserie med 3 forskjellige sjokolader og lot noen vanlige folk gjøre di perfekte. Og det siste svaret var: vi gjorde alt vi kunne for at sjokoladen skulle se bra ut. Og dette var det vi fant ut på nettet. "Vi skulle egentlig ringe en ekspert fra Matforsk på Ås. Men det var vanskelig å finne gode spørsmål. Vi spurte Anne Amland (mat og helse læreren vår). Hun kjenner en dame fra Matforsk. Hun heter Oddlaug Ledsaak. Vi ringte henne flere ganger men hun var opptatt. Vi ringte henne litt senere og da fikk vi tak i henne. Vi visste det meste hun svarte på." Faktagruppa I tillegg til å søke fakta om tungen på internett lærte vi om tungens smaksområder og lagde egne tungekart når vi smakte på noe. Klassen var enig om at faktakunnskap om tungen, smak og smaksorganer var viktig å ha når vi skulle i gang med forskning. To elever ville studere fakta om tungen og smaksorganene. De brukte primært internett. I tillegg til det lærte klassen om tungen og smak og lagde tungekart. Vi to arbeidet med å finne fakta om tungen fordi vi trengte det til hypotesen. Da søkte vi på wikipedia og caplex og fant tilsammen ni sider med fakta om tungen og smaksløkene. Vi leste gjennom alle sidene, og skrev de faktasetningene vi syntes vi burde ha med på ett ark, til slutt. Fotogruppa Fotogruppa jobber med å lage bildepresentasjon av prosjektet. Side 10
Det har kanskje blitt lagt merke til at vi har tatt mange bilder underveis i prosjektet. Det er det fotogruppa som er ansvarlig for. Vår gruppe skulle ta bilder av undersøkelsene i klassen, sånn at vi kunne se det vi holdt på og finne ut av. Det var en i vår gruppe som skulle bli med til ICA, vi trakk om det. Dessverre hadde vi bare tre kameraer, og vi var fire, så vi måtte dele brodelig. Vi tok mange bilder og la dem inn på pc. Der redigerte vi litt og jobber med å lage en presentasjon i power point for å vise klassen alle de morsomme bildene. Noen av bildene skal kontaktlæreren vår bruket i nysgjerrigpermetoden.no så vi kan bli med i nysgjerrigperkonkurransen 2007. Side 11
Dette har jeg funnet ut Oppsummering av B.U.S.S.S- undersøkelsen BUSSS - Bittert. Umami. Søtt. Surt. SaltVi fikk 87 skjemaer fra elever og lærere. Vi la sammen alle skjemaene, det var 2 på hver gruppe. Etter de hadde lagt sammen de svarene de fikk, hadde alle de andre også gjort det, og så plusset vi sammen med alle underrsøkelsene til sammen. Det ble store tall, men vi klarte å finne alt ut. Undersøkelsen forteller oss at det er noe feil. Folk har foreksempel svart flere ganger enn det de skal. De som har lagt det sammen har nok også regnet feil. Foreksempel 84+8 blir ikke 87. Og det var bare 87 som deltok i undersøkelsen. Det var mange som likte fetaost, men det var også mange som ikke likte det første gang de smakte det. Sånn var det ganske ofte. Det vil si at de fleste liker ting bedre etter de har spist det mange ganger. Det var mange som trodde maten ble mye bedre etter at de har spist det i en lang periode. Vi mener at hypotesen vår om vane stemmer! Oppsummering av «Liker-ikke-undersøkelsen» For å finne ut om hypotesen om vane stemte og for og finne ut om det gikk an å venne seg til noe man ikke likte, hadde vi en liker-ikke undersøkelse. Matvarene vi brukte var marsipan, kapers og oliven. Vi smakte på de forskjelige tingene i nesten to uker og skulle se om vi likte tingene når vi var ferdige. Vi skrev logg og hadde en opptelling da vi var ferdige. Marsipan: Det var 6 stykker som skulle prøve marsipan fra starten. Ingen likte marsipan da vi startet, men på slutten var det 5 som likte det godt og en likte det sånn passe. Alle var enige om at de likte det bedre enn da de startet. Kapers: Det var 3 stykker som skulle prøve kapers fra starten. Det var 2 stykker som ikke likte kapers da vi startet, men det var 1 som likte det sånn passe. På slutten var det 1 som likte det godt og 2 som likte det sånn passe. Alle likte det bedre enn da de startet og ville prøve det i matretter, som for eksempel salater eller sauser. Oliven: Det var 17 som skulle smake på oliven. I starten var det 16 som ikke likte oliven og 1 likte det sånn passe. På slutten var det 2 som likte det godt, 6 som likte det sånn passe, 5 som ville prøve det i matvarer og 4 som ikke likte det. Det var 12 som likte det bedre enn da de startet. 21 av 26 elever likte matvarene bedre på slutten enn da vi startet! Derfor mener vi at hypotesen vår om vane stemmer! Man kan venne seg til en smak. Opptelling av forsøket «Smaksprøver» Side 12
Opptelling av forsøket «Smaksprøver» Noen i klassen gikk rundt og delte ut matvarer vi skulle smake på. For hver matvare satt vi en skala fra 1 til 7 poeng på arket vårt. Etter vi hadde smakt på alt blandet vi matvarene med hverandre og smakte og ga poeng. Hele klassen jobbet sammen med å legge sammen undersøkelsene til slutt. Vi endte opp med en tabell med alle tallene og fant gjennomsnittstall. Foreksempel: nonstop fikk gjennomsnittspoeng på 6,58. Men når vi blandet nonstop med honning var det færre som likte det med bare 6,06 poeng. Også undersøket vi Laban sure skrikerunger, der var det 6,55 poeng. Men hvis vi blandet skrikerunger med sukker fikk vi 5,51 poeng. Vi tror det var fordi det ble søtt blandet med søtt og det ble for søtt for at vi synes det var så godt. Hvis vi blandet matvarer som ikke hadde samme smaks-utgangspunkt ble resultatet litt annerledes. Grapefrukt som er ganske surt og bittert fikk 2,10 poeng, men da vi blandet det med sukker som er søtt fikk det 4,10 poeng. Det samme skjedde da vi blandet tonic med eplejuice. Bare tonic fikk 3,34 poeng, men med eplejuice fikk det 3,92 poeng. Vi ville prøve å vise at vi liker best de matvarene som dekker hele tungen og alle smaksfeltene. Det har vi ikke helt klart å finne ut av, fordi vi har ikke fått til å blande alle smakene samtidig. Dessuten ble noen av blandingene så rare at de var litt vanskelige å like, som chips med honning. Honning fikk 4,78 poeng og chips fikk 6,51 poeng. Blandet med honning fikk chips bare 5,48 poeng, så selv om vi blandet salt med søtt ble det ikke bedre likt. Kanskje det var fordi chipsen er passe salt og søt fra før? Vår hypotese var at alle smaksfeltene på tungen må tilfredstilles for at vi skal like noe. Det kan vi ikke si at vi har funnet ut at stemmer helt, men til en viss grad. Blandinger at ulike smaker gjorde oftest at vi likte noe bedre. Da ble veldig sterke smaker dempet. Så HVORFOR liker vi de «passe» matvarene best? Det man har spist siden man var liten synes man er godt. -F.eks. Et barn fra Asia som har spist mye sterk mat siden den var liten, vil like sterk mat når den blir stor. Et barn fra Amerika som har spist mye fet og søt mat siden den var liten, vil like fet og søt mat når den blir stor. Det amerikanske barnet vil kanskje ikke like sterkt mat så godt, og det asiatiske barnet vil kanskje ikke like fet og søt mat så godt. Hvis vi ser på B.U.S.S.S undersøkelsen vil vi se på oliven at mange svarer nei på at de liker det og de svarer også nei på at de har smakt det ofte. Det betyr at de ikke er vant til matvaren. Vi liker de passe matvarene best fordi norske barn ikke er vant til å spise så mye søt og sterk mat, men er vant til å spise de passe matvarene. (som brød, pasta, melk og ost.) Et asiatisk barn er vant til å spise sterk mat.(som curry, sur-søt saus, chilli og sterkt krydderet kjøtt.) Det er mange ting som spiller inn når det gjelder smak men ut fra våre undersøkelser kan vi si at: VI LIKER «PASSE» MATVARENE BEST FORDI VI ER VANT TIL Å SPISE DET! Side 13
Fortell til andre Presentasjon for andre klasser Da har vi gjennomført alle trinnene i nysgjerrigepermetoden og sier oss godt fornøyd! En gruppe på fire meldte seg til å presentere prosjektet for våre to parallellklasser. De fire har jobbet veldig selvstendig og bra. De lagde en presentasjon i power point med stikkord til alt de ville fortelle. Gruppa fortalte publikum om det vi hadde gjort, fra begynnelse til slutt og åpnet for spørsmål etterpå. De gjorde en veldig god jobb, og klassen sier seg fornøyd med nysgjerrigper-arbeidet! Side 14
Forundersøkelse 1 Forundersøkelse 2 Opptelling av forundersøkelse B.U.S.S.S- undersøkelse B.U.S.S.S- opptelling Smaksprøver 1 Smaksprøver 2 Opptelling av Smaksprøver- undersøkelsen Diagram Smaksprøver Diagram smaksprøver Opptelling av "Liker-ikke"- undersøkelsen Side 15
Forundersøkelse 1 Side 16
Forundersøkelse 2 Side 17
Opptelling av forundersøkelse Side 18
B.U.S.S.S- undersøkelse Side 19
B.U.S.S.S- opptelling Side 20
Smaksprøver 1 Side 21
Smaksprøver 2 Side 22
Opptelling av Smaksprøver- undersøkelsen Side 23
Diagram Smaksprøver Side 24
Diagram smaksprøver Side 25
Opptelling av "Liker-ikke"- undersøkelsen Side 26