Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen
Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500 km Før 2010: 27 000 km Fylkesveger: 44 000 km Før 2010: 27 000 km Kommunal veg:38 500 km ------------------------------------------------------------------------- 93 000 km offentlige veger 50 % av trafikken foregår på riksvegnettet
Trafikkarbeid
Vegens levetid og funksjonalitet En rekke faktorer påvirker levetiden og funksjonaliteten til en vegkonstruksjon Dette er ofte faktorer som samvirker og skaper komplekse utfordringer når det gjelder å forstå en vegkonstruksjons egenskaper og virkemåte Egenskapene vil også kunne endre seg mye fra en årstid til en annen
Påvirkningsfaktorer Viktige faktorer som vil kunne påvirke levetiden og funksjonen til en vegkonstruksjon er: - Trafikkbelastning - Materialegenskaper for de ulike lag i konstruksjonen - Klimatiske forhold som nedbør og temperatur Topografiske forhold Grunnforhold Dimensjoneringsmetoder Dreneringsforhold (åpen/lukket drenering) Tverrprofilutforming
Håndbok 018 Vegbygging Statens vegvesen har egen håndbok som beskriver: Hvordan en veg skal bygges Hvilke materialer som kan benyttes i de enkelte lag
1960-tallet 1960: Slutt på bilrasjonaliseringen. Bil ble i løpet av få år allemannseie 11-12 % årlig vekst i biltrafikken på 60-tallet Stort behov for utbygging av vegnettet Vegnettets lengde økte med ca. 40% fra 1965 til 2000 Mekanisering av vegbyggingen, økt produktivitet Ønske om fast dekke til lav pris Oljegrus og Otta-dekke på lavtrafikkerte veger Agb mest brukt på høytrafikkerte veger Fortsatt mye grusveger
Mekanisering/Produktivitet
1970-tallet Piggdekk sliter hardt på asfaltdekkene Utvikling av mer slitesterke dekker og innføring av restriksjoner på bruk av piggdekk Stor aktivitet med dekkelegging, både pga overgang fra grus- til asfaltdekke, men også som følge av stor sporslitasje Behov for å øke bæreevnen
Tillatt lufttrykk (bar) Tillatt ringtrykk 10 9 8 7 6 5 1968 1973 1978 1983 1988 1993 1998 År
Trafikkbelastning
Nedbrytning
1980-tallet Videre utvikling av asfaltdekker Miljøpigg introdusert Mykasfalt på lavtrafikkerte veger Oppjustering av tillatt aksellast på riksvegnettet Fra 8 tonn til 10 tonn med telerestriksjoner 9 tonnsveger oppskrives til 10 tonn
Tillatt aksellast Rv
1990-tallet Piggfrie vinterdekk med gode friksjonsegenskaper blir tatt i bruk Ska overtar for Ab på høytrafikkerte veger Økt fokus på problemer med støy, svevestøv og friksjon Stort bæreevneprosjekt, BUAB, gjennomføres ved Veglaboratoriet Oppheving av telerestriksjoner i 1995 Systematisk registrering av tilstandsdata (spor og jevnhet) blir styrende for dekkevedlikeholdet
BUAB-prosjektet 1990-1994 Tillatt aksellast skrevet opp! Har ikke fulgt opp: Ringtrykk Hjulkonfigurasjon: Tvillingmonterte /enkeltmonterte hjul
Trafikkbelastning BUAB prosjektets (1994) konklusjon: Både aksellast og lufttrykk i dekkene bryter ned vegen: Mye av den nedbrytning som finner sted, og særlig i teleløsningen, er knyttet til svake bærelag. Det er først og fremst lufttrykket i dekkene som påkjenner bærelaget og for disse vegene er det derfor ikke helt logisk bare å håndheve aksellastrestriksjoner i teleløsningen. Begrensninger knyttet direkte til lufttrykket ville trolig ha vært minst like bra eller bedre, men administrativt kan dette være vanskelig å gjennomføre
Fra år 2000 til i dag Statens vegvesen regionaliseres og skiller ut produksjons-virksomheten i eget statseid entreprenørselskap, Mesta Stadig økende trafikkbelastning på vegnettet Framkommelighets- og miljøproblemer i stadig voksende byområder. Restriksjoner på bilbruk Forfall av eksisterende infrastruktur pga manglende fokus på vedlikehold Forvaltningsreformen fører mer vegansvar over fra stat til fylker
Utfordringer
Trafikkøkning spesielt i byområder
Tungtrafikk på smale veger
Vegbredde og tungtrafikk ÅDT 0-1500 ÅDT 1500-4000
Asfalt - vegnett 100% av riksvegnett har asfaltdekker (før 2010) Ca 80% av fylkesvegnettet har asfaltdekker, mål om 100% innen kort tid for mange fylker Ingen oversikt over kommunale veger
Trafikkbelastning Et vegdekke brytes ned av trafikklaster, klima og aldring. Trafikklastene står for 50-70% av den totale nedbrytningen. De viktigste faktorer for nedbrytningen av vegen er: Kjøretøyets akselkombinasjoner og aksellaster Lufttrykket i dekkene Last pr. hjul Fjæringssystem
2003
2005
2006
Telehiv
Ringtrykk (psi) Ringtrykksmåling 2010 Ringtrykksmåling 160 140 9 bar 120 100 80 60 Forhjul Drivhjul Boggi henger aks 1 henger aks 2 henger aks3 40 20 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Måling semitrailere med supersingel på tralle
Nedbrytning
Bæreevne Sammensatt begrep som kan beskrives på flere måter Skal uttrykke hvilke trafikkbelastninger vegen kan utsettes for med normalt vedlikehold over en viss tidsperiode uten at dekketilstanden faller under et visst nivå Uttrykk for vegkonstruksjonens styrke og angis i Norge som antall tonn på en enkel aksel Dårlig bæreevne gir seg utslag i en dekkelevetid som er lavere enn normert dekkelevetid
Bæreevnen varierer Med blant annet: årstid, lokale forhold, vedlikeholdsinnsats Bruker bæreevnen til å fastsette vegens tillatte aksellast Store deler av vegnettet får en redusert bæreevne i teleløsningen Bæreevne lavere enn tillatt aksellast = behov for forsterkning
Måling av bæreevne Fallodd Måler elastisk nedbøyning under støtbelastning Falloddsmålinger kan si noe om: Bæreevnen (elastisk deformasjon) Hvor i konstruksjonene svakheten ligger Hvor langs vegen vi har de svakeste punktene
Oppsummering God kunnskap om vegteknologi er viktig for å kunne gjøre riktige valg i planlegging, dimensjonering, bygging og forsterkning av veg! Viktig å bygge inn god nok kvalitet i vegen slik at denne, med normalt vedlikehold, fungerer i forutsatt levetid Med kvalitet menes kvalitet i alle ledd både i planlegging, bygging og i utførelsen
Økt kunnskap kombinert med Praktisering gir Økt kompetanse LYKKE TIL MED KURSET!