Årsberetning for Bardu kommune 2017 Rådmannen 16.april 2018
ÅRSBERETNING FOR 2017 Rådmannen legger med dette fram årsberetning for 2017. Rådmannens årsberetning er utarbeidet i henhold til lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk jfr: Kommuneloven 48 nr 5 Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 10, 1., 3. og 4. ledd samt 12, 1. ledd nr 4 Kommunal regnskapsstandard nr 6. Noter og årsberetning Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet gjennom året. Denne årsberetningen presenterer og analyserer kommunens utvikling på overordnet nivå. Årsberetningen skal gi opplysninger om forhold som er viktig for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultat av virksomheten, som ikke framgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. En mer utdypende og grundigere fremstilling presenteres i en årsmelding som eget vedlegg. 1 Opplysninger om økonomisk stilling og resultat av virksomheten samt andre vesentlige forhold Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse (saldert mot bruk av lån). Driftsregnskapet viser et positivt regnskapsresultat på 14,3 millioner. Hovedårsakene er: + 4,7 mill. netto økt skatteinngang og rammetilskudd/skjønnsmidler + 0,9 mill. høyere inntekt integreringstilskudd flyktninger + 0,4 mill. merinntekt direkte og indirekte skatter + 1,5 mill. lavere renteutgifter + 0,8 mill. mindreforbruk flyktningtjenesten + 0,5 mill. høyere positivt premieavvik/avkastning premiefond + 1,6 mill. merinntekt næringsvirksomhet renovasjon + 4,7 mill. mindreforbruk/økt inntekt ramme teknisk - 3,7 mill. merforbruk ramme Helse omsorg og barnevern. (Økte/lavere kostnader som salderes mot bruk/avsetning av fond påvirker ikke regnskapsresultatet, og er ikke med i oversikten.) For flere detaljer, se kapitel 5 i dette dokumentet.) Selvkostområdene. Selvkostfondene til Vann, Avløp og Septik er for høye. Samtidig foretas det store investeringer innenfor områdene. Det er derfor laget en plan for å redusere fondene,
samtidig som man ikke ønsker at avgiftene skal svinge voldsomt (først kraftig reduksjon, og så øke kraftig på grunn av de nye investeringene/ at fondet er nede på akseptabelt nivå). Regnskap 2017 viser vann og avløp fondene ble redusert i henhold til planen. På Septik ble imidlertid kostnadene lavere og inntektene høyere enn budsjettert. Septik fondet økte i år 2017 med kr 129 000,-. I økonomiplan 2018 2021 er det vedtatt hvordan fondene skal normaliseres. På septik er det vedtatt at gebyrene som et engangstiltak i år 2018 reduseres med 60 % for å få fondet raskt ned på akseptabelt nivå. Renovasjon Husholdning gikk med overskudd i år 2017, og dette dekker opp ca. halvparten av Renovasjon Husholdning sitt akkumulerte underskudd fra tidligere år. Det forventes at Renovasjon Husholdning har dekt opp hele underskuddet i 2018/2019 og at man kan redusere renovasjonsavgiften med 25 % fra år 2020. Andre vesentlige forhold: Bredbåndsutbygging er vedtatt, og utbygging er igangsatt. Kommunestyrets vedtak om ny skole Voksenopplæringa inn i Veksthuset Sommeråpen barnehage Ny Rådmann Håvard Gangsås startet 1. februar 2017. Lavt sykefravær i 2017. I år 2017 var sykefraværet i Bardu kommune på 6,0 %. Til sammenligning var det på 7,1 % i 2016. 1.1 Vesentlig og sentral økonomisk informasjon Skjema med nøkkeltall for 2017: NØKKELTALL 2016 2017 Innbyggere per 31.12 3 994 3 979 KOSTRA - Finansielle nøkkeltall Bto driftsresultat i % av bto driftsinntekter 3,8 % 1,3 % Nto driftsresultat i % av bto driftsinntekter 3,0 % 0,3 % Frie inntekter i kroner per innbygger kr 58 138 kr 59 527 Langsiktig gjeld i % av bto driftsinntekter 225,0 % 220,7 % Arbeidskapital ex. premieavvik i % av bto driftsinntekter 23,5 % 18,1 % Netto lånegjeld i kr per innbygger 86 042 85 995
Andre nøkkeltall Brutto driftsutgifter i kroner pr innbygger kr 104 237 kr 109 738 Brutto driftsinntekt i kroner per innbygger Kr 108 367 Kr 111 192 Lånegjeld i % av bto driftsinntekter 92,0 % 85,0 % Disposisjonsfond i % av bto driftsinntekter 4,3 % 5,4 % Andel av konsesjonskraft brukt i driftsregnskapet 100 % 100 % Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringskostnad 53,2% 50,4 % Andre grunnlag nøkkeltall Natur ressurskatt 11 156 992 11 682 990 Inntektsutvikling (sum frie disponible inntekter) 285 981 000 285 492 000 Inntektsutvikling (sum driftsinntekter) 432 810 000 442 430 000 Utgiftsutvikling (sum driftsutgifter) 416 306 000 436 652 000 Brutto og netto driftsresultat i år 2017 er vesentlig dårligere enn i år 2016. Det betyr at kostnadene har økt mer enn inntektene i år 2017. Lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er redusert til 85 %. Dette kommer av at man i år 2017 ikke tok opp nye lån til investeringer. Man finansierte investeringer 2017 ved å benytte lånemidler som er tatt opp tidligere år. Netto lånegjeld i kr per innbygger er ikke gått vesentlig ned (redusert lånegjeld minus redusert beholdning ubrukte lånemidler). Den lavere beholdningen av ubrukte lånemidler medfører at kommunens arbeidskapital «likviditet» er redusert. Likviditeten er fortsatt god. Lånefinansieringen av investeringene er gått litt ned. De markerte linjene er for å synliggjøre resultatet i forhold til vedtatte handlingsregler. Vedtak økonomiplan 2017 2020, punkt 2; Målsetting 2020: Handlingsregler for budsjett- og økonomiplan: 1. Netto driftsresultat på 1,75 % av sum driftsinntekter 2. Lånegjelden må reduseres og være på maksimalt 90 % av sum driftsinntekter. 3. Fondsbeholdningen bør være på minimum 5 % av sum driftsinntekter 4. Ved salg av konsesjonskraft skal maksimalt 50 % brukes i drift, opptil 10 millioner, alt over brukes maksimalt 25 %. Punkt 1 netto driftsresultat er ikke oppfylt, punkt 2 lånegjeld er oppfylt, punkt 3 fondsbeholdningen er oppfylt, og punkt 4 salg av konsesjonskraft er ikke oppfylt. Det er viktig at Bardu kommune forsetter å foreta nødvendige prioriteringer av oppgaver og tjenester kommunen kan, bør og må yte. Også med tanke på finansiering av ny skole. 1.2 Langsiktige linjer i økonomisk utvikling i forhold til økonomiplanen
Folketallsutviklingen. Per 31.12.2017 var folketallet i Bardu 3 979 personer. Dette er en reduksjon på 15 i forhold til folketallet per 31.12.2016. Og er tredje året på rad at folketallet reduseres. Det er viktig å få ansatte i forsvaret til å melde flytting til Bardu kommune, for å få inntektene knyttet til det faktiske folketallet i Bardu. Folketallet har stor betydning for kommunens skatt og rammetilskudd inntekter. Det er stor usikkerhet knytt til inntektene fremover, som følge av svingninger innenfor kraftpris og refusjonsordning ressurskrevende tjenester (det forventes at endringer i refusjonsordningen legges frem i Kommuneproposisjonen mai 2018). Rentenivået forventes å stige i årene som kommer. Dette sammen med vedtatte investeringer i økonomiplan perioden, vil medføre at Bardu kommune må ha fokus på å ha rett kvalitet og driftsnivå i årene som kommer. 1.3 Økonomisk ubalanse / ROBEK Bardu kommune er ikke på ROBEK. Ved bygging av ny skole er det viktig å tilpasse kommunens aktivitetsnivå i forhold til høyere lånekostnader. 1.4 Rettssaker Det har ikke vært før rettsaker som har medført økonomiske forpliktelser, men den pågående saken om rivning av gjeterhytter kan føre til søksmål mot Bardu kommune i 2018, eller senere. 2. Betryggende intern kontroll og etisk standard Bardu kommune har rutiner for internkontroll, og regler for etisk standard, men jobber nå med implementering av nytt internkontrollsystem, Compilo. Dette vil være på plass i løpet av våren 2018. Compilo er et digitalt internkontrollsystem der alle ansatte skal kunne registrere blant annet avvik som måtte oppstå i kommunen, og der ledere gis bedre anledning til å følge opp sine ansatte på en bedre måte. De etiske reglene ble tatt opp til revisjon, og dette arbeidet ble ferdig i 2017. Det er ikke avdekt betydelig avvik i 2017. 3. Likestilling Bardu kommune har gjennom sin lokale lønnspolitikk pålagt lederne å ta ansvar for å arbeide målbevisst for at kvinner og menn får samme mulighet til lønnsutvikling og avansement. Lønnsforskjeller som har sin årsak i kjønn skal ikke forekomme. Antall ansatte 2016 2017 400 426
Kvinner Menn 327 73 341 85 Årsverk 335,12 349,97 4. Diskriminering Bardu kommune har iverksatt tiltak for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og likestillingsloven. Dette er bla a: I nært samarbeid med flyktningtjenesten å sysselsette flyktninger i flere av enhetene i organisasjonen Det er utenlandske arbeidstakere i de fleste enhetene Prioriterer mannlige søkere i stillinger i tradisjonelle kvinneyrker. Prosjekt for å få unge under 30 år i jobb. Drift: 5. Redegjørelse for vesentlige budsjettavvik Regnskapsskjema 1A: Skatt på inntekt og formue ble 6,4 mill. høyere, og rammetilskudd ble 1,4 mill. lavere enn revidert budsjett. Årsaken til dette er høye skatteinntekter i Bardu og på landsbasis (vesentlig høyere enn anslaget i revidert nasjonalbudsjett mai 2017). På landsbasis ser det ut til at skatteveksten i år 2017 har sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter som følge av skattereformen, og må sees på som ekstraordinære inntekter. Fylkesmannen har gitt Bardu 0,3 mill. i skjønnsmidler på grunn av bemanningsutfordringene på legekontoret. Andre generelle statstilskudd merinntekt på 1,0 mill. Merinntekten kommer av høyere integreringstilskudd. Kr 0,15 mill. er bonus for høy bosetting i år 2016 og 2017. Bardu har i tillegg mottatt tilskudd for 2 personer som har flyttet (ny kommune vil trolig kreve at tilskuddet overføres til dem). Renteutgiftene ble 1,5 lavere enn budsjettert. Avsetning og bruk av fond Bredbåndsutbyggingen er den viktigste forklaringen på avvikene. I budsjettreguleringen i desember 2018 var det forutsatt at utbetaling til utbygger ville først komme i år 2018, og alle vedtatte midler fra Kraftfondet og disposisjonsfond ble derfor avsatt til et samlet disposisjons fond: Bredbåndsutbygging. Faktura fra utbygger på 5 mill. ble mottatt i 2018 men vedrørte arbeid utført i 2017, og er korrekt bokført i regnskap år 2017. I tillegg lar man bevilgede midler fra Kraftfondet (bundet fond), forbli i Kraftfondet, inntil midlene benyttes til Bredbåndutbygging. Dette har medført 7,1 mill. lavere avsetning til disponible fond, samt 2,0 lavere bruk av bundne fond en budsjettert.
Avsetning til disponible fond 7,6 mill. lavere enn budsjettert. Hovedårsaken er Bredbåndsutbyggingen. Avsetning til bundne fond ble 5,5 mill. høyere enn budsjettert. Dette er avsetninger knyttet til selvkostområdene Renovasjon fritidsboliger 0,3 mill. og Septik 0,1 mill., Interkommunal Brann og Feiervesen 0,6 mill. Midt- Troms Friluftsråd 1,0 mill. Resterende avsetninger er midler fra eksterne som er øremerket bestemte formål, for eksempel til prosjekt Rask psykisk helse 1,5 mill. Bruk av bundne fond er 4,4 mill. høyere enn budsjettert. Av dette er 1,8 mill. høyere bruk av selvkostfondene Vann og Avløp. Interkommunale prosjekter Helse og omsorg 1,1 mill. Midt-Troms Friluftsråd 0,4 mill. Samt mange diverse øremerkede midler som er inntektsført i år 2017. Kommunens regnskapsmessige mindreforbruk år 2017 ble 14,3 million. Regnskapsskjema 1 B: Totalt sett viser regnskapet kun et merforbruk på 0,02 %. For enhet skole og barnehage viser et samlet merforbruk på 1,8 mill. Merforbruket er på skoleområdet. Enkelte skoler/sfo har merforbruk og andre har mindreforbruk. Enhet tekniske tjenester har et mindreforbruk på 4,7 mill. Av dette er 2,9 mill. knyttet til lavere utgifter til lønn renholdere og vedlikeholdsarbeid. Årsaken er at enkelte stillinger er holdt ledige på grunn av ombygginger, men også at det ved en feil er budsjettert for høyt. Så å si alle kommunale boliger er leid ut, og kommunen har mottatt 1,2 mill. mer i leieinntekter enn budsjettert. 0,4 mill. er lavere avskrivningskostnader. Ramme selvkost vann/avløp/renovasjon. Samlet merforbruk 0,9 mill. som salderes mot selvkostfondene. Helse, omsorg og barnevern hadde et samlet merforbruk på til sammen 3,7 mill. Merforbruket er hovedsakelig i pleie og omsorgstjenesten (sykehjem og psykisk helse døgn) og er lønnsrelatert (vikarutgifter, ekstrahjelp, lavere sykelønnsrefusjoner, kjøp av vikartjenester). Merforbruket kommer i hovedsak av tiltak knyttet til ressurskrevende tjenester iverksatt på slutten av året. Sykefraværet i tjenesten er vesentlig redusert. De totale kostnadene er gått ned med nominelt kr 800 000,- sammenlignet med år 2016. En må også i vurderingen ta hensyn til at 0,3 mill. dekkes opp av skjønnsmidler fra Fylkesmannen på grunn av utfordringene med legedekningen (skjema 1A rammetilskuddet). Ramme fellesutgifter, netto merinntekt 3,3 mill. Av dette er 1,5 mill. mindre bokført avskrivninger på rammeområdet. Kr 0,6 mill. er netto merinntekter Interkommunale Midt- Troms friluftsråd som avsettes til bundet fond. Kr 0,6 mill. på grunn av færre lærlinger enn planlagt. Årets positive premieavvik og avkastning premiefond er til sammen kr 0,5 mill. høyere enn budsjettert.
Enhet NAV. Flyktningtjenesten har et mindreforbruk på 0,8 mill. Dette er knyttet lavere kostnad Introduksjonsstønad, og sykelønnnsrefusjoner. Enhet næring. Merforbruk 5,9 mill. Er et rammeområde som avstemmes mot bruk og avsetning bundne fond (Kraftfondet og Kommunalt næringsfond). Hovedårsak til avviket er Bredbåndsutbyggingen (jf avsnitt Regnskapsskjema 1A). Næringsvirksomhet avfall. Netto merinntekt 1,6 mill. Stilling på næring stod vakant første del av året. Lavere driftsutgifter. Stort fokus på å få inn inntekter. Dette har gitt 0,9 mill. i høyere inntekt enn budsjettert. Deler av dette er etterfakturering fra tidligere år. Investering: Regnskapsskjema 2A: Det var budsjettert med 2 mill. i utbetaling av Videreformidlingslån fra Husbanken/Startlån (Utlån og forskutteringer), men resultatet ble 0,6 mill. i år 2017. Dette medfører tilsvarende 1,4 mill. i mindre bruk av lånemidler i år 2017. Lavere sum innbetalte avdrag fra lånekunder, enn betalte avdrag til Husbanken, medførte at man i år 2017 brukte av fondet bundet fond ekstra nedbetaling formidlings lån med 530 830,-. Investeringsregnskapet er finansielt avsluttet samlet, og ikke per prosjekt. Samlet finansieringsbehov er saldert med bruk av lånemidler. Regnskapsskjema 2B: De fleste endringer i fremdrift ble fanget opp og tatt med i budsjettregulering i siste kommunestyre desember 2017. Det er totalt sett kun et merforbruk på 0,4 %. De avvikene som likevel fremkommer på enkelt prosjekt, er hovedsakelig knyttet til fremdrift på prosjekter som går forsetter i år 2018. På prosjekt «Rehabilitering ledningsnett Sneve» er det kostnadsført kr 920 000,-. Budsjettet ligger på prosjekt «Var-hovedplan vann» med kr 900 000,-. 6. Interkommunalt samarbeid hvor kommunen har hovedkontor Bardu kommune er vertskommune for Interkommunal legevakt, hvor resultatet for 2017 etter bruk av fond (kr 135 020,-) viste et merforbruk på kr 29 082,-. Bardu kommune er også vertskap for: Felles brannvesen som fikk et mindreforbruk på kr 552 294,-. Felles feiervesen som fikk et mindreforbruk på kr 77 412,-.
Midt-Troms Friluftsråd som bokføres i Bardu kommunes regnskap, fikk et mindreforbruk på kr 380 162,-. 7. Annen informasjon Aktivitet Møteaktiviteten i de faste politiske organene har vært slik: Utvalg 2016 2017 Møter Saker Møter Saker Kommunestyret 8 96 9 106 Formannskap 9 79 9 73 Plan-teknisk utvalg 5 23 6 20 Utvalg for omsorg og oppvekst 5 30 6 24 Ungdomsrådet 5 35 6 23 Seniorrådet 5 11 5 16 Administrasjonsutvalget 4 6 4 11 Bardu 16.4.2018 Håvard Gangsås Rådmann