STØYRAPPORT. Kvartal 14

Like dokumenter
STØYRAPPORT. Hovsvegen 4B. Gran i Gran kommune. Beregning av trafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

STØYRAPPORT. Røverdalen. Området ligger mellom Hans Mustads gate og Heimdalsvegen, nord for Storgata i Gjøvik kommune.

STØYRAPPORT. Kvartal 37

STØYRAPPORT. Linnerudgården, Råholt. i Eidsvoll kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

STØYRAPPORT. Sommerovegen 1. Gjøvik kommune. Beregning av vegtrafikkstøy ved utarbeidelse av reguleringsplan for området

Håmmålsfjellveien i Os kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

STØYRAPPORT. Sommerovegen 1. Gjøvik kommune. Beregning av vegtrafikkstøy ved utarbeidelse av reguleringsplan for området

Øverbyvegen i Gjøvik kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

STØYRAPPORT. Disetsvingen på Biri i Gjøvik kommune. Støyberegninger i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

STØYRAPPORT. Hansbakken 9. i Lillehammer kommune. Beregning av trafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

Støyberegninger. Svartmoegga grustak i Rendalen kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Johan Grindflek. Vedlegg nr 3

Støyberegninger. Treskeia grustak i Røros kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Evavolds Maskin AS

STØYRAPPORT. Farverikvartalet. Beregning av trafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

STØYRAPPORT. Søvold, Furuveien 3. Harestua i Lunner kommune. Beregning av trafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

STØYRAPPORT. Håseth grusuttak. Molde kommune. Beregning av støy ved regulering og utarbeidelse av driftsplan for Håseth grusuttak. Vedlegg nr.

Støyberegninger. Håneset hyttefelt i Røros kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Røros Bygg AS, 7374 Røros.

Nore og Vanem i Moss kommune. Støyutredning i forbindelse med detaljregulering for Nore og Vanem felt Rapport utarbeidet av Feste NordØst as

E39 Stord. Kartlegging av støy fra vegtrafikk. Strekning Kleivane Engevik, Fitjar kommune. Statens vegvesen Region vest

Fv 163 Nordvik - Sperrevik

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune.

INNLEDNING.

Støyrapport for regulering

E8 Riksgrensen - Skibotn

Støyberegninger. Tanfetten-Nord grustak i Stor-Elvdal kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for K.F. Stor-Elvdal Kommuneskoger.

Plangrunnlag Beregningene er basert på komplett prosjekteringsmodell i quadri fra ViaNova Lillehammer samt tegninger.

NOTAT Støyvurdering mulighetsstudie Nannestad

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG FV170 Heia - Brattåsen DOKUMENTKODE NOT-RIA-001

RAPPORT - TRAFIKKSTØY

SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset. Parsell: Rv. 3 Grundset Nord Elverum kommune FAGRAPPORT STØYVURDERING

Drivhusvegen. Reguleringsplan. Notat. NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til

Støyrapport REGULERINGSPLAN. Astrid Hanssen. Fv. 707 Berg - Stormyra Gang- og sykkelveg. Trondheim kommune

E 39 HARANGEN- HØGKJØLEN STØYRAPPORT PARSELL I, HARANGEN- DORO. 1. Innledning. 2. Retningslinjer

E39 Otneselva - Hestnes

STØYUTREDNING FOR NYTT BOLIGOMRÅDE I RÅVARDEN

Vurdering av støy for «Detaljregulering B1 Gystadmyra»

SOLHAUG BOLI GOMRÅDE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Gjeldende regelverk Støysoner 2. 3 Støyberegninger Underlag og metode 3 3.

RAPPORT - VEGTRAFIKKSTØY

STØYVURDERING Reguleringsplan for Bråstadvika - Gjøvik Kommune

Fv388 Utbedring av Brekkebakkene Ringebu kommune Reguleringsplan

Rv 152 ny gang- sykkelvei. Støyutredning

Støyrapport. Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune. Planakustikk AS

Vedlegg til detaljregulering for utbedring av fv. 723, Gartnesodden

Støyvurdering av eksisterende bebyggelse

E39 Svegatjørn - Rådal

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Apeltunvegen 2, Bergen

Støyberegninger. Sommerbrekka grustak i Rendalen kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Ola Nytrøen Høye, Oslo.

N o t a t

Oppdrag: Områdeplan Ingeberg Vår ref.: AUK Side: 1 av 8. Oppdragsgiver: Hamar Kommune Rev: 0 Dato:

Støyutredning FJORDVEIEN, DEL AV GBNR. 44/211 BEISFJORD FUS BARNEHAGE, NARVIK KOMMUNE

BEREGNING AV STØY FRA BÅSTADVEIEN, RV22, VED BERGERUD (GNR/BNR 159/9) I TRØGSTAD KOMMUNE

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

AKU01 Side: 2 av INNLEDNING

STØYVURDERING. Bybrua boligfelt - Gjøvik kommnue Støyvurdering av vegtrafikkstøy. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

i nattperioden kl

RAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

NOTAT SAMMENDRAG. Spesialrådgivning

Sivilingeniør Godhavn har ervervet eiendommene Odd Husbys veg 17 og 17A, gnr 103 bnr 164 og gnr 103 bnr 371 i Trondheim kommune.

MEMORANDUM. Tarzanskogen. Støyberegninger - trafikk. Ólafur Daníelsson, EFLA Finnur Pind, EFLA. Kjetil Bjørknes, Nyland.

STØYVURDERING Reguleringsplan for ny tilkomstveg til Sundheim Bo og Treningssenter m.m. Nord Fron Kommune

STØYVURDERING FELT B1, f_n1 og BF1

STØYVURDERING Reguleringsplan for Åskollvegen - Gjøvik Kommune

STØYVURDERING FELT B1, f_n1 og BF1

Støyutredning. Statens vegvesen. E39 Hovden - Osborg, Ørsta kommune Reguleringsplan

Plangrunnlag Beregningene er basert på digitalt kart samt planlagt infrastruktur og illustrert bebyggelse ihht planforslaget.

BEREGNING AV STØY FRA OSLOVEIEN, FV128, VED SOLVEIEN 4 (GNR 81/77) I ASKIM KOMMUNE

Målselv kommune. Fagerlidal. Støyberegning i henhold til T Oppdragsnr.:

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levik v/rv 13 - Planlagt hytteområde Lyd

Støyutredning. Persaunvegen 54, Trondheim

Støyutredning: Veitunnel KILA

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

STØYVURDERING Romerike International School - Nes Kommune

Tromsø Bunkerdepot AS

Støyrapport. Trulserudvegen Oppdragsgiver: Lafton Eiendom AS. Utarbeidet av: MjøsPlan AS Anders Taralrud

STØYVURDERING RV. 111 RUNDKJØRING RÅDHUSVEIEN INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

STØYVURDERING. Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

STØYVURDERING. Lundsjordet - Eidsvoll Kommune

STØYVURDERING RESET. GISKE KOMMUNE.

Beregning av luftoverført støy for parsell 12.1

FV.285 ASDØLA BRU - STØYVURDERING INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Retningslinje T-1442/ Støynivå innendørs 3

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Heggdalen Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS STØY-001 Støyvurderinger. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.

Støyberegning Fv. 740

Block Watne AS. Holstad (B12), Maura Felt B1-B4. Støy

A. HAMMERØ as. Støyutredning 21/1-7 Aukra kommune. Utgave: 1 Dato:

RAPPORT. Bjørnsveen Panorama, støyberegning BJØRNSVEEN PANORAMA OSL AKUSTIKK BEREGNING AV VEITRAFIKKSTØY TIL BJØRNSVEEN PANORAMA

Støyberegning Barrustmoen, Vinstra

Rapport_. Støyutredning - E18 Tangenkrysset. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 19. MARS 2015 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse.

VEGTRAFIKKSTØY. Reguleringsplan. Fv. 33 Skartjednet - Tonsvatnet. Etnedal og Nord-Aurdal kommuner

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Planområdet SAMMENDRAG

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

STØYVURDERING. Boligområde i Dal - Eidsvoll Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning

Transkript:

STØYRAPPORT Kvartal 14 Beregning av trafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området mellom unnsvegen, Wergelands gate og Kringens gate i Gjøvik sentrum. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as Utarbeidet av: KOT Kontroll utført av: IAL Prosjekt nr. 37646-10 Dokument 1 Revisjons nr. 0 Dato: 25.10.2017 I Oversiktskartet viser beliggenheten til Kvartal 14

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Sammendrag... 2 3. Retningslinjer... 2 4. Beregningsforutsetninger... 3 4.1. Omgivelser... 3 4.2. Kartgrunnlag og metode... 3 4.3. Inngangsverdier for støykilder - vegtrafikktall... 3 4.4. Om støydempende tiltak... 4 4.5. Foreslåtte støytiltak for området... 5 5. Beregningsresultat... 5 5.1. Resultater for beregningspunkt... 5 5.2. Oppsummering av beregningsresultater... 5 6. Lydstyrke... 6 7. øykart... 6 7.1. Kartvedlegg... 6 øysonekart for planområdet. Beregningshøyde 4 meter.... 7 øysonekart for planområdet, uteoppholdsområder. Beregningshøyde 1.5 meter... 8 1. Innledning Feste NordØst as har foretatt beregninger av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for kvartal 14 i Gjøvik sentrum. Området ligger mellom unnsvegen, Wergelandsgate og Kringens gate. Reguleringsplanen utarbeides av Feste Kapp as. Rapport og støyberegninger er utført av 2. Sammendrag I området er det eksisterende og planlagt boligbebyggelse. Det er beregnet støysoner for 4 meters høyde og for uteopphold i 1.5 meters høyde. Grunnlaget for beregningene er årsdøgntrafikk (ÅDT) og fartsgrenser for veger i området. ÅDT og fartsgrenser er hentet fra Nasjonal vegdatabank. For Kringens gate og Wergelands gate er det benyttet stipulert trafikk. Årsdøgntrafikk er fremskrevet til år 2027. øyskjerming inngår for uteoppholdsområder på planlagt bebyggelse på eiendommen 67/20, unnsvegen 17B. For eksisterende bebyggelse langs unnsvegen ligger fasader nærmest vegen i RØD støysone. For planlagt ny bebyggelse ligger fasader mot unnsvegen i GUL støysone. Det gjelder for alle tre etasjer. Uteoppholdsområde for planlagt bebyggelse er planlagt med gjerde i 2.5 meters høyde. Gjerdet vil ha støydempende utforming og uteoppholdsområde vil få tilfredsstillende støyforhold. 3. Retningslinjer Det er støyretningslinjen T-1442/2012/2016, behandling av støy i arealplanlegging som benyttes for å vurdere resultatene fra støyberegningene. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner øyberegning Kvartal 14, prosj.nr: 37646-10 Side 2 av 8/ Dato 25.10.2017

Rød sone: Angir områder som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan etableres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjene T-1442/2016 gir følgende kriterier for soneinndeling. Gul sone Rød sone øykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden, kl. 23-07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden, kl. 23-07 Vegtrafikk Lden 55 db L5AF 70 db Lden 65 db L5AF 85 db L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt med 10 db og 5 db tillegg på henholdsvis natt og kveld. L 5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelsene. Dersom prosjektet kan betraktes som miljø- og sikkerhetstiltak, sier T-1442/2016 at utbygging som ikke endrer støysituasjonen skal som hovedregel kunne gjennomføres uten utbedring av støyforholdene. Det er gjeldende praksis at støyfølsomme bygninger i området kun har krav til tiltaksvurdering dersom: De blir liggende i rød støysone etter utbygging. De blir liggende i gul støysone etter utbygging og får en økning av støynivå på mer enn 3 db. For støyfølsomme bygninger i rød støysone bør innendørs støynivå tilfredsstille kravene i Teknisk forskrift/ns 8175 Klasse C. I tillegg skal støyfølsomme bygninger, som er tiltaksvurderte ha tilgang til et egnet uteareal med et støynivå lavere enn grenseverdien for gul sone, (L den 55 dba fra vegtrafikk). Som egnet uteareal for skoler og barnehager anses som hovedregel hele arealet som brukes til aktivitet. Det stilles ingen krav til utendørs støynivå for hus til religiøst bruk eller hotell/overnatting. 4. Beregningsforutsetninger 4.1. Omgivelser Planområdet omfatter området mellom unnsvegen, Wergelandsgate og Kringens gate i Gjøvik sentrum. På eiendommene 67/20 er det planlagt ny støyfølsom bebyggelse. 4.2. Kartgrunnlag og metode Det er benyttet eksisterende 3D-kartgrunnlag for området. Programmet som er benyttet er NoMeS versjon 4.5.4, som simulerer støy etter nordisk metode for støyberegning. Lydeffektnivåer er hentet fra lydbibliotek utarbeidet av Kilde Akustikk as. Beregningene er utført, med grunnlag i en digital terrengmodell for området, med eksisterende veggeometri og bebyggelse, samt framskrevet årsdøgntrafikk (ÅDT) for de aktuelle vegene. Beregningene tar i tillegg hensyn til fartsgrenser, vegbredde og stigningsforhold på vegene. Det inngår støyskjerming i modellen. Planlagt bebyggelse inngår i beregningen. Eksisterende vegetasjon inngår ikke i beregningen. Det er ikke lagt inn fasadekorreksjon eller effekten av multirefleksjon på bebyggelsen. Marktype er definert som myk. Beregningshøyden for endelige støysoner er 4 meter. 4.3. Inngangsverdier for støykilder - vegtrafikktall Tabellen nedenfor viser inngangsverdiene for vegtrafikk i støyberegningen. Oppgitt årsdøgntrafikk (ÅDT 2016) og fartsgrenser er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Prognose for framskriving er hentet fra grunnlaget til Nasjonal transportplan, tall for Oppland. For Kringens gate og del Wergelands gate er det benyttet stipulert ÅDT. Ved beregning/stipulering av trafikk er det vanlig å se på turproduksjon pr bolig og annen virksomhet i aktuelle gater. Etter disse kriteriene er de benyttede ÅDT verdiene for gatene for høye. Benyttede tall vil ta høyde for usikkerhet med hensyn til bl.a. gjennomfartstrafikk. øyberegning Kvartal 14, prosj.nr: 37646-10 Side 3 av 8/ Dato 25.10.2017

Framskriving av årsdøgntrafikk (ÅDT) fra Nasjonal vegdatabank Grunnprognoser for Nasjonal transportplan 2016-2050, tall for Oppland (TØI rapport 1554/2017) Veg parsell ans Mustads gate, Fv172, p1, meter 3205-3294 Marcus Thranes gate, Fv172, p1, meter 3294-3520 unnsvegen, Fv132, p3, meter 10289-10669 ÅDT- 2016 Inngår i støyberegningen med stipulert Årsdøgntrafikk Wergelands gate, Kv5120, p1, meter 374-583 Kringens gate, Kv3140, p1, meter 0-107 Årlig vekst ÅDT- 2022 Årlig vekst ÅDT- 2027 Andel store kjøretøy (TØI rapport 1555/2017) %- 2016 Årlig vekst %- 2022 Årlig vekst %- 2027 3813 1.15 % 4084 1.01 % 4294 6 % 2.5 % 7.0 % 2.5 % 7.9 % 3130 1.15 % 3352 1.01 % 3525 6 % 2.5 % 7.0 % 2.5 % 7.9 % 4505 1.15 % 4825 1.01 % 5074 10 % 2.5 % 11.6 % 2.5 % 13.1 % 500 2 % 100 2 % øykilder, årsdøgntrafikk (ÅDT) 2027 Kildegruppe Kjøretøy Kjøre fart Veg ÅDT Km/t ans Mustads gate, Fv172, p1, meter 3205-3294 Marcus Thranes gate, Fv172, p1, meter 3294-3520 unnsvegen, Fv132, p3, meter 10289-10669 Wergelands gate, Kv5120, p1, meter 374-583 Kringens gate, Kv3140, p1, meter 0-107 %-andel ore kjøretøy Lydeffektnivå pr. (dba) Meter veg Kjøre tøy Lden L5AF Døgnfordeling kjøretøy Dag Kveld Natt 4294 40 8 % 80.1 112.7 3221 644 429 3525 40 8 % 79.3 112.7 2644 529 353 5074 40 13 % 81.8 112.7 3806 761 507 500 30 2 % 69.3 112.7 375 75 50 100 30 2 % 62.3 112.7 75 15 10 4.4. Om støydempende tiltak Aktuelle støydempende tiltak kan være støyskjermer, jordvoller og bevisst plassering av garasjebygg og annen ikke støyfølsom bebyggelse. Reduksjon av fart vil også bidra til å redusere støybelastningen. For å oppnå støyreduserende effekt må siktlinjen mellom støykilde og mottaker brytes av støyskjermen, se figurene. Det støynivået som høres på mottakers side består dels av støy som passerer over skjermen og dels av støy som går gjennom den. En støyskjerm demper normalt 5-12 db, avhengig av høyde, konstruksjon og avstand mellom støykilde, skjerm og mottaker. I beregninger skilles ikke mellom støyskjermer av ulike materialer, da effekten er tilnærmet lik. øyskjermens lyddempende effekt er avhengig av skjermens effektive høyde (e). e er den delen av skjermen som rager over en rett linje mellom støykilde og mottaker. For å få best mulig effekt av en støyskjerm bør den som hovedregel plasseres så nært støykilden som mulig. I noen situasjoner kan dette gi liten effekt og en annen plassering må vurderes. Dersom mottakspunktet ligger høyere eller lavere i terrenget vil den effektive høyden forandre seg. En gang- og sykkelveg på innsiden av støyskjermen i samme plan, vil få god effekt ved en skjermhøyde på 2-3 m. Boliger eller uteområder beliggende i en skråning på et høyere punkt enn vegen, vil få langt mindre effekt av slik skjerming. er er det bedre å plassere skjermen nær mottaker. Det er mange hensyn som påvirker valg av skjermtype, materialbruk, teknisk utforming og plassering. Byggdetaljblad 517.522 (SINTEF Byggforsk 1997) gir en oversikt hva som bør legges til grunn. øyberegning Kvartal 14, prosj.nr: 37646-10 Side 4 av 8/ Dato 25.10.2017

4.5. Foreslåtte støytiltak for området For området er det beregnet virkningen av støydempende tiltak i form av 2.5 m høyt gjerde rundt uteoppholdsområdet ved planlagt bebyggelse. Gjerdet vil ha støydempende utforming. Generelt sett vil dagens krav til vinduer, isolasjon og utførelsen av nye boligbygg være tilstrekkelig til å senke innendørstøy til under grenseverdiene for innendørsstøy i gul støysone. 5. Beregningsresultat Det er utført beregning for planområdet med vegtrafikk (ÅDT) prognose for 2027. Det er beregnet støysoner i 4 meters høyde i samsvar med støyretningslinjen T-1442/2016. Det er også beregnet støysoner for uteoppholdsområder i høyde 1.5 meter. øysonene er vist på egne kart. Det er foretatt beregninger i beregningspunkt på uteoppholdsområdet og ved fasader for alle etasjer på planlagt bebyggelse. Bebyggelsen har 3 etasjer. For beregningspunktene er høydene 1.5, 4, 6 og 9 meter over terreng benyttet. Plassering av beregningspunktene framgår av støykartene. 5.1. Resultater for beregningspunkt øyverdier (dba L den) Uteopphold 1.5 meter Etasje/Beregningshøyde Beregningspunkt 1 2 3 m/ skjerm u/ skjerm 4 m 6 m 9 m m1 54.5 54.5 58.5 60.0 60.0 m2 50.8 50.8 52.2 53.6 53.6 m3 44.9 44.9 50.1 53.1 53.1 m4 41.2 47.4 51.6 57.0 57.0 m5 42.1 52.5 57.2 59.4 59.4 m6 45.5 51.3 56.4 58.1 58.1 m7 41.5 52.0 56.5 58.9 58.9 Fargede verdier indikerer overskridelse av grenseverdier 5.2. Oppsummering av beregningsresultater Beregningene viser at fasader mot vegen på eksisterende bebyggelse langs unnsvegen ligger i RØD støysone. For planlagt ny bebyggelse ligger fasader mot unnsvegen i GUL støysone. Dette gjelder for alle tre etasjer. Uteoppholdsområde for planlagt bebyggelse er planlagt med gjerde i 2.5 meters høyde. Gjerdet vil ha støydempende utforming og uteoppholdsområdet vil få tilfredsstillende støyforhold. Normalt vil dagens krav til vinduer, isolasjon og utførelse av nye boligbygg være tilstrekkelig til å senke innendørstøy til under grenseverdiene for innendørsstøy i gul støysone. Det vil være mulig å etablere uteoppholdsområder for planlagt bebyggelse med tilfredsstillende støyforhold. øyberegning Kvartal 14, prosj.nr: 37646-10 Side 5 av 8/ Dato 25.10.2017

6. Lydstyrke Lydstyrke måles som lydtrykknivå målt i db (desibel). På grunn av det enormt store variasjonsområdet mellom høyeste og laveste hørbare lydtrykk, er det ikke praktisk å bruke en lineær skala for lydstyrke. I stedet brukes en logaritmisk skala, db skalaen. Eksempler på hvilke lydnivåer denne skalaen gir: - En vanlig samtale vil gi et lydnivå på ca. 60 db. - or gatetrafikk gir et lydnivå rundt 80 db. - Vår smertegrense for støy er ved ca. 125 db. Når det gjelder endringer av lydstyrke, er en endring på 1 db knapt merkbar, en endring på 2-3 db er merkbar, 4-5 db oppfattes som tydelig endring og en endring på 6-7 db er vesentlig. En forandring på 8-10 db vil oppfattes som en halvering eller fordobling av lydstyrken. 7. øykart Det er utarbeidet to støysonekart for området. 7.1. Kartvedlegg øysonekart for planområdet. Beregningshøyde 4 meter. øysonekart for planområdet, uteoppholdsområder. Beregningshøyde 1.5 meter øyberegning Kvartal 14, prosj.nr: 37646-10 Side 6 av 8/ Dato 25.10.2017

67/1290 67/1290 67/120 Prosjekt nr. 67/21 67/32 67/35 STØYSONEKART Kvartal 14, Gjøvik sentrum Gjøvik kommune 37646-10 67/20 m6 56.4 67/1330 67/87 67/1425 67/960 Beregningshøyde 4 meter. Soneinndeling T-1442/2016: Vegtrafikk Tegnf or kl ar i ng Vegtrafikk 2027 67/1264 øy skj er m øyde 2.5m, planlagt øy soner 1172/4 67/958 Vegt r af i kk Gulsone-dBALden 55 60 Rødsone-dBALden 65 67/124 70 67/736 67/58 67/591 67/589 67/588 67/590 67/1006 67/1005 67/61 67/1007 67/586 Beregningspunktene har større beregningsnøyaktighet enn støysonene. øysonene er beregnet i et rutenett på 10x10 meter. Planlagt bebyggelse 67/57 67/1294 øyfølsom bebyggelse Som støyfølsom bebyggelse regnes: Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager 67/1461 67/24 67/585 67/742 67/25 67/822 67/584 1132/29 67/579 67/1011 0 5 10 20 30 40 Beregningspunkt Beby ggel se 67/902 67/1461 67/824 67/587 67/130 STØYSONEKART øy ki l der 67/959 67/834 www.feste.no 1132/29 67/835 Koordsys: Euref89 sone 32 m1 58.5 67/831 1:750 67/1107 67/1263 67/27 m7 56.5 Målestk.: m2 52.2 m4 51.6 Utskrift: A3 m5 57.2 67/1475 67/52 m3 50.1 67/1331 67/593 17.10.25 Landskapsarkitekter mnla yttestua, pb 33 2540 Tolga tlf: 62 48 03 55 67/839 1 Prosj.leder: KOT Kontroll: IAL Feste NordØst as 67/64 67/1475 Kart. nr. Dato: Meter 50

67/1290 67/1290 67/120 Prosjekt nr. 67/21 67/32 67/35 STØYSONEKART-UTEOPPOLD Kvartal 14, Gjøvik sentrum Gjøvik kommune 37646-10 67/20 m6 56.4 67/1330 67/87 67/1425 67/960 Beregningshøyde 1.5 meter. Soneinndeling T-1442/2016: Vegtrafikk Tegnf or kl ar i ng Vegtrafikk 2027 67/1264 øy skj er m øyde 2.5m, planlagt øy soner 1172/4 67/958 Vegt r af i kk Gulsone-dBALden 55 60 Rødsone-dBALden 65 67/124 70 67/736 67/58 67/591 67/589 67/588 67/590 67/1006 67/1005 67/61 67/1007 67/586 Beregningspunktene har større beregningsnøyaktighet enn støysonene. øysonene er beregnet i et rutenett på 10x10 meter. Planlagt bebyggelse 67/57 67/1294 øyfølsom bebyggelse Som støyfølsom bebyggelse regnes: Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager 67/1461 67/24 67/585 67/742 67/25 67/822 67/584 1132/29 67/579 67/1011 0 5 10 20 30 40 Beregningspunkt Beby ggel se 67/902 67/1461 67/824 67/587 67/130 STØYSONEKART øy ki l der 67/959 67/834 www.feste.no 1132/29 67/835 Koordsys: Euref89 sone 32 m1 58.5 67/831 1:750 67/1107 67/1263 67/27 m7 56.5 Målestk.: m2 52.2 m4 51.6 Utskrift: A3 m5 57.2 67/1475 67/52 m3 50.1 67/1331 67/593 17.10.25 Landskapsarkitekter mnla yttestua, pb 33 2540 Tolga tlf: 62 48 03 55 67/839 2 Prosj.leder: KOT Kontroll: IAL Feste NordØst as 67/64 67/1475 Kart. nr. Dato: Meter 50