1 EKSPORTEN I MARS 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2018 Verdiendring fra mars 2017 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 78 232 2,6 - Råolje 21 303 24,1 - Naturgass 19 730 5,9 - Kondensater 0-100 - Skip og plattformer - -100 - Fastlandseksport (trad. varer) 37 200-4,0 Januar-mars 2018 Verdiendring fra jan.-mars 2017 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 155 600 5,6 - Råolje 36 910 4,0 - Naturgass 43 113 13,6 - Kondensater 1 405-7,5 - Skip og plattformer 1 545-66,2 - Fastlandseksport (trad. varer) 72 626 7,2 Påska dro eksporten ned og oljepris dro opp i mars Sammenlignet med mars 2017, økte samlet vareeksport med 2,6 prosent i mars. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en nedgang på 4,0 prosent, etter 10,6 prosent økning i februar. Nedgangen i mars skyldes at påska i år var i mars, mens den var i april i fjor. Det er derfor også ventet sterk vekst i eksporten fra april i fjor til april i år. Fram til og med mars i år har fastlandseksporten økt med 7,2 prosent, og når vi får med april vil økningen kunne bli tosifret. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og energiproduktene har dratt eksportverdien opp. Tar i bort energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på 1,9 prosent så langt i år. Mars trakk her også ned med minus 4,3 prosent. 40 38 36 34 32 30 28 26 24 NOK Fastlandseksport - varer Mill.NOK 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.) 2016 2017 2018 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned.
2 Råoljeeksporten økte med 24,1 prosent i mars og naturgasseksporten økte med 5,9 prosent sammenlignet med mars i fjor. Så langt i år er det henholdsvis en økning på 4,0 og 13,6 prosent. Verdien av råoljeeksporten var i mars den høyeste månedsverdien på over tre år, og råolje var denne måneden igjen større enn naturgass. For råolje var volumet i mars 4 prosent høyere enn året før, og det ble elsportert 43,3 millioner fat. Gjennomsnittsprisen var 492 kroner fatet. I januar i år passerte oljrprisen 500 grensen for første gang siden november 2014. For naturgass var eksportvolumet 3,1 prosent lavere enn i mars i fjor, og det var prisene som stod for økningen. Det ble eksportert 10,2 milliarder standard kubikkmeter gass i mars i år. Leverandørindustrien har vært inne i en utfordrende periode. Nå er utsiktene lysere. Effektivisering og økt oljepris har gitt god lønnsomhet i oljeselskapene, og investeringene er igjen på vei opp. Samtidig som dette innebærer «normalisering», ligger fortsatt nye miljøkrav og grønt skifte der og tilsier fokus på mer miljøvennlig teknologi og diversifisering mot nye markeder. NOK Milliarder 50 40 30 20 RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN 2016 2017 2018 Bunnen passert for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005. Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009.
3 Årsstatistikk for 2016, viser både den sterke økningen i petroleumsaktiviteten fram til 2014 og den markerte nedgangen i 2015 og 2016. Figuren viser at både veksten i sysselsetting fram mot toppårene fra 2012 til 2014 og nedgangen etter, har vært mer markert for tjenestene rettet mot utvinning enn utvinningsnæringen samlet. I 2016 var det 25300 ansatte innen olje- og gassutvinning og rørtransport og nedgangen var 4,3 prosent fra 2015. For utvinningstjenester var det en nedgang på 16,2 prosent, til 27900 sysselsatte i 2016. Lønnskostnadene for tjenesteleverandørene gikk enda stserkere ned 19,2 prosent fra 2015 til 2016. Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til februar 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene, mens Norge har markert nedgang. Svak markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen til å øke produksvolumet. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til februar 2018. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter 2014. Næringsmiddelindustrien er et klart unntak, der trendveksten har fortsatt også etter 2014. Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen nå har et markert løft.
4 Utvikling i industriomsetningen NORSK ØKONOMI Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn ved inngangen til 2017. For året 2017 ble BNP veksten for Fastlands-Norge 2,6 prosent, som er høyere enn trendvekst, som nå anslås til knapt 2 prosent. I sin siste konjunkturrapport påpeker Statistisk sentralbyrå at vekst i utlandet og økte oljeinvesteringer nå ventes å gi noskk økonomi et løft, selv om fallende boliginvesteringer og sterkere krone drar i motsatt retning. SSB legger til grunn en vekst på 2,4 prosent i år, 2,3 prosent i 2019 og 2020 og litt ned til 2,1 prosent i 2021. For tradisjonell vareeksport viser de foreløpige tallene en vekst på 3,2 prosent i 2017, og SSB anslår også en volumvekst på 3,2 prosent i 2018 og 3,6, 3,3 og 2,8 prosent de neste årene. I prognosene er det lagt til grunn at årsgjennomsnittene for oljeprisen i de fire årene vil variere i intervallet 486 til 456 kroner fatet.
5 ordre- og Industriens reserve ordretilgang Figuren viser at Industriens ordreinngangen økte markert fra 3. til 4. kvartal 2017. Dette ga også en økning i reservene, som fortsatt er på et lavt nivå. Omtrent som under finanskrisen i 2009-2010. Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg. Anlegg hadde en vekst på hele 4,3 prosent fra 3. til 4. kvartal 2017. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Stadig lysere markedsutsikter i utlandet, men svekkes veksten alt i eurolandene? Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram en oppdatering (Update) av sine høstprognoser nå i januar. Her oppjusteres vekstanslagene, og den globale veksten anslås nå til 3,7 prosent i 2017. Dette er 0,5 prosentpoeng sterkere enn året før, og oppjustert 0,1 prosentpoeng siden i høst. Oppsvinget i vekst er bredt basert men spesielt Europa og Asia har overrasket med klart stekere vekst enn ventet. Dette kommer i forlengelsen av at IMF allerede høsten 2017 oppjuste veksten for EU, Japan, Kina og Russland, mens veksten for USA, Storbritannia og India da ble justert ned. Nå i januar er det gjennomgående oppjustering eller uendrede prognoser, og det er stor bredde i oppgangen. IMFs justerte anslag for global vekst er nå 3,9 prosent både for i år og for 2019. De aller siste statistikkene og barometerne fra Storbritannia, Tyskland og andre euroland har imidlertid vært skuffende og vist utflating. Dette sår ny tvil om oppgangen har fått fotfeste. OECD sin leading indicator for OECD landene har også snudd nedover, og det gjelder spesielt euroområdet. For USA, Kanada, Brasil, India og Russland peker imidlertid indikatoren fortsatt opp.
6 OECD justerte prognosene som ble gitt i den halvårlige Economic Outlook i november 2017, med en oppdatering i Interim Economic Outlook 13. mars. De gjennomgående opp justerte anslagene, er vist i tabellen. Veksten i verdens samlede produksjon (bruttonasjonalprodukt) i 2017 ble oppjustert fra 3,7 prosent. Dette er den stekeste veksten siden 2011. Spesielt euroområdet, Kina, Tyrkia og Brasil har overrasket med sterkere vekst ennn antatt. Industriproduksjon, investeringer og handel har tatt seg opp og verdenshandelen anslås å ha vokst med 5,25 prosent i 2017. Både næringslivetsog forbrukernes forventningsindikatorer har gjennomgående vist positiv utvikling, og oppgangen viser seg også i vare- og arbeidsmarkedene. OECD påpeker imidlertid at arbeidsmarkedet har blitt mer polarisert, med færre jobber for de i mellomgruppen, i forhold til de med hæyere og lavere kvalifikasjoner. Selv om arbeidsledigheten faller, er likevel lønnsutviklingen svak. Dette sammen med svak utviklingen i husholdningenes inntekter og økendet ulikhet gir økt missnøye.
7 OECD mener at industrilandene bør nytte de muligheter oppgangen åpner for, til å styrke vekst- og omstillingsevne gjennom fokus på konkurransevennlige reguleringer som også omfatter handelspolitikken. Det er også viktig ån bedre de høyproduktive foretakenes evne til å få kapital, slik at de kan vokse. På samme måte er det også behov for å fornye og styrke dynamikken til de fremvoksende økonomiene, utvide flaskehalser, øke investeringer i infrastruktur og humankapital. For begge grupper av land vil strukturelle reformer kunne utgjøre den beste garantien for en sterkere og mer inkluderende vekst. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, var det spesielt bedre markeder og økte priser som bidrar til å løfte eksportverdien. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i 2017. Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i 2017. Så langt i 2018 er det 2,2 prosent nedgang i eksportverdien, sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene var i gjennomsnitt 19,5 prosent høyere, mens volumet var 18,6 prosent lavere. For laks var det 6,3 prosent økning i eksportert kvantum, mens verdien gikk ned med 1,3 prosent. Selv om prisene har vært lavere enn det høye nivået i begynnelsen av 2017, ligger fortsatt på et høyt nivå, og de siste ukene har de steget til nye rekordnivåer. Polen er fortsatt vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og det er så langt en økning i verdien på 5,9 prosent. Laks utgjør 81 prosent av verdien, og den blir i stor grad videreforedlet i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i 2015. Hittil i år er det en økning på 5,1 milliarder kroner eller 38 prosent fra samme periode i fjor, etter en nedgang på 5,8 prosent i mars. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 1,6 milliarder kroner eller 1,9 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Eksporten av kjemiske produkter økte med 1,3 milliarder kroner eller 9,8 prosent i så langt i år, etter 1,2 prosent nedgang i mars. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportnedgang på 1,0 milliarder eller 4,6 prosent så langt i år. I mars var nedgangen 18,1 prosent. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) viser så langt i år en nedgang i eksportverdien på 3,3 prosent eller 0,4 milliarder kroner. I mars var eksportert kvantum av aluminium 45 prosent lavere enn i mars 2017, og dette dro eksportverdien ned, selv om prisene var 15 prosent høyere enn året før. Bedre konjunkturer og økt etterspørsel internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen i 2017 skyldes økte priser, mens volumet ikke økte. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 15 prosent. På Værdal er det imidlertid nå arbeid med store leveranser til norsk sokkel.
8 Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en liten nedgang i eksportverdien på 0,7 prosent så langt i år. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 16,2 prosent, mens det for klær er 1,8 prosent økning og for møbler 2,6 prosent nedgang. Størst økning har restposten som blant annet omfatter våpen og ammunisjon. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 3,4 milliarder kroner eller 14,1 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2017 til 2018. Mrd. Kr. 10.0 8.0 6.0 4.0 2.0 0.0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - mars 2017-2018 2017 2018 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en økning på 1,3 milliarder kroner eller 7,5 prosent. Figuren viser at det nå også er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det ble ikke eksportert skip i mars i år, og så langt er det eksportert nye skip for 2,1 milliarder kroner og brukte skip for 0,2 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 3,7 milliarder og brukte skip for 3,3 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller 2018. De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt. Det er trolig tilfeldige faktorer som har bidratt til få overleveringer av nye skip til utlandet i begynnelsen av 2018. Ordreinngangen har bedret seg for verftene, og ordrestatistikken viser også klare tegn til bedring, etter en periode med svak markedsutviklingen og ordreinngang for leverandørindustrien. Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de tre første månedene av 2017, var det, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler, utenom Asia og Sør-Amerika, som hadde henholdsvis 6,4 og 14,4 prosent nedgang. Det var 7,9 prosent eksportøkning til Europa, 4,3 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 102 prosent økning til Afrika og 31 prosent økning til Oceania. Kina er så langt i 2018 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 6 prosent for Kina, ned 3 prosent for Japan, ned 16 prosent for Sør-Korea og ned 47 prosent for Singapore.
9 Eksporten til USA økte med 8 prosent, og til Canada falt den med 24 prosent. For Brasil var det 24 prosent nedgang. Import og handelsbalanse I mars var vareimporten 10,6 prosent høyere enn i mars 2017 (13,2 prosent opp utenom skip og plattformer). Hittil i 2018 er økningen 7,5 (og 11,3 prosent). Vareimporten fra europeiske land har så langt i år økt med 4,6 prosent (7,2 utenom skip og plattformer). Fra Asia økte den med 12,6 prosent (23,7 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 13,1 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 20,6 prosent, mens importen fra Sør-Amerika falt med 10,2 prosent og importen fra Oceania økte med 91 prosent. Importen fra Kina økte med 8,9 prosent i 2017 (6,8 prosent økning utenom skip). Det er spesielt en økning på 82 prosent eller 3,1 milliarder kroner i importen fra Sør Korea som trekker importen fra Asia opp. Etter 3,5 prosent økning i mars, har importen av kjøretøy økt med 6,9 prosent til 19,7 milliarder kroner så langt i år. Av 17 500 biler som ble importert i mars var 60 prosent eleller hybridbiler. Samlet har Norge hittil i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 65,3 milliarder kroner, opp 0,8 prosent så langt. Overskuddet i januar på 28,5 milliarder, var det største månedsoverskuddet siden desember 2014, mens overskuddet i mars på 15 milliarder var 21 prosent lavere enn i mars i fjor. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til 2017. I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse. Handelsbalansen
10 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Med unntak av siste måned, har disse prisene økt, og det tydet også på at det kan være i ferd med å snu til oppgang for leverandørindustrien. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare knapt 9 prosent økning siden 2000. Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt over 30 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 50 prosent. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000=100 240.0 220.0 200.0 180.0 160.0 140.0 120.0 100.0 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 6 av nå 18 fylker hadde eksportøkning i mars 2018, sammenlignet med mars 2017. Størst prosentvis økning hadde Oppland (38%), Troms (30%) og Finnmark (18%). Deretter fulgte Aust-Agder (9%), Hedmark (8%) og Nordland (4%). Det var 12 fylker som hadde lavere eksportverdi i mars i år. Disse var Telemark (-1%). Hordaland (-1%), Vest-Agder (-2%), Akershus (-5%), Østfold (-8%), Rogaland (-9%), det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (-11%), Vestfold (-12%), Møre og Romsdal (-18%), Buskerud (-20%), Oslo (-23%) og Sogn og Fjordane (-24%). Så langt i 208 er det 12 fylker som har økning, sammenlignet med samme periode i 2017. Størst prosentvis økning har Hordaland (36%), Oppland (26%), Hedmark (24%) og Troms (23%). Deretter følger Aust-Agder (14%), Telemark (13%), Østfold (10%), Vestfold (7%), Finnmark (7%), Akershus (5%), Vest-Agder (1%) og Nordland (0,4%).
11 Det er 6 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Trøndelag (-3%), Rogaland (-5%), Sogn og Fjordane (-7%), Møre og Romsdal (-7%), Buskerud (-7%), og Oslo (-14%). For Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 16). Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - mars 2017-2018 Prosent endring fra året før Hordaland Oppland Hedmark Troms Aust-Agder Telemark Østfold Vestfold Finnmark 13.7 12.9 10.3 7.0 6.9 26.4 23.8 22.9 35.8 Akershus Vest-Agder Nordland 0.7 0.4 5.1 Trøndelag Rogaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Buskerud Oslo -2.6-4.8-6.5-7.2-7.3-13.9-30 -10 10 30 50
12 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - mars 2017-2018 NOK Millioner Hordaland 19939 Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Trøndelag Vestfold Telemark Østfold Sogn og Fjordane Buskerud Troms Oppland Finnmark Oslo Akershus Hedmark Aust-Agder 9626 9156 7508 6911 6359 6028 5642 4332 3219 3158 2411 2147 1904 1886 1455 1202 886 2017 2018 0 5000 10000 15000 20000
13 Fylkesfordelt eksport mars 2018 Prosent endring fra mars året før Oppland Troms Finnmark Aust-Agder Hedmark Nordland 38.4 29.8 18.2 8.8 7.9 4.4 Telemark Hordaland Vest-Agder Akershus Østfold Rogaland Trøndelag Vestfold Møre og Romsdal Buskerud Oslo Sogn og Fjordane -1.2-1.4-2.1-4.7-8.2-9.0-10.7-11.7-18.1-20.4-22.6-23.9-60 -10 40
14 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i februar 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. (Årstallene for 2017 er vist i desember utgaven). Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-mars 2017 til januar-mars 2018, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 2,8 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2017M03 2018M03 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk 25325 24851-1.9 % Fisk 23688 23158-2.2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 4349 4860 11.7 % Brenselsstoffer 15609 21351 36.8 % drikkevarer, tobakk 57127 58721 2.8 % Varer i alt 102410 109784 7.2 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 272 245-9.9 % Fisk 26 14-46.2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 604 586-3.0 % -100.0 % Brenselsstoffer 3 0 drikkevarer, tobakk 3050 3500 14.8 % Varer i alt 3929 4332 10.3 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk 98 134 36.7 % Fisk 11 44 300.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 41 35-14.6 % Brenselsstoffer 1 1 drikkevarer, tobakk 1245 1286 3.3 % Varer i alt 1385 1455 5.1 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk 103 118 14.6 %
15 Fisk 5 8 60.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 140 96-31.4 % Brenselsstoffer 2 3 drikkevarer, tobakk 1946 1669-14.2 % Varer i alt 2191 1886-13.9 % 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk 24 145 504.2 % Fisk 0 116 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 383 460 20.1 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 564 597 5.9 % Varer i alt 971 1202 23.8 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk 6 9 50.0 % Fisk 0 - Råvarer, unntatt brenselsstoffer 36 59 63.9 % Brenselsstoffer 2 1 drikkevarer, tobakk 1655 2078 25.6 % Varer i alt 1699 2147 26.4 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk 10 12 20.0 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 132 181 37.1 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 3263 2964-9.2 % Varer i alt 3405 3158-7.3 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 125 68-45.6 % Fisk - 3 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 200 194-3.0 % Brenselsstoffer 2843 3391 19.3 % drikkevarer, tobakk 2468 2375-3.8 % Varer i alt 5636 6028 7.0 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk 46 58 26.1 % Fisk 13 8-38.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 96 156 62.5 % Brenselsstoffer 93 83-10.8 % drikkevarer, tobakk 4762 5345 12.2 %
16 Varer i alt 4997 5642 12.9 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 84 93 10.7 % Fisk - 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 48 64 33.3 % Brenselsstoffer 0 - drikkevarer, tobakk 646 730 13.0 % Varer i alt 779 886 13.7 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 40 54 35.0 % Fisk 37 51 37.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 122 74-39.3 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 7293 7380 1.2 % Varer i alt 7455 7508 0.7 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 1255 764-39.1 % Fisk 1028 591-42.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 450 431-4.2 % Brenselsstoffer 4549 4855 6.7 % drikkevarer, tobakk 3854 3576-7.2 % Varer i alt 10108 9626-4.8 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 3903 3766-3.5 % Fisk 3827 3682-3.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 236 260 10.2 % Brenselsstoffer 6696 11163 66.7 % drikkevarer, tobakk 3851 4751 23.4 % Varer i alt 14686 19939 35.8 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk 1431 1329-7.1 % Fisk 1429 1307-8.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 79 95 20.3 % Brenselsstoffer - 0 drikkevarer, tobakk 1932 1795-7.1 % Varer i alt 3441 3219-6.5 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk 4658 4661 0.1 % Fisk 4495 4410-1.9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 335 467 39.4 % Brenselsstoffer 3 3 0.0 %
17 drikkevarer, tobakk 4868 4026-17.3 % Varer i alt 9864 9156-7.2 % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 4508 4023-10.8 % Fisk 4449 3939-11.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 226 297 31.4 % Brenselsstoffer - 0 drikkevarer, tobakk 1798 2039 13.4 % Varer i alt 6531 6359-2.6 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk 3280 3460 5.5 % Fisk 3257 3433 5.4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 188 220 17.0 % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk 3415 3231-5.4 % Varer i alt 6883 6911 0.4 % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk 1752 2151 22.8 % Fisk 1716 2137 24.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 22 26 18.2 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 187 234 25.1 % Varer i alt 1961 2411 22.9 % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk 1431 1581 10.5 % Fisk 1427 1580 10.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 112 96-14.3 % Brenselsstoffer 215 207-3.7 % drikkevarer, tobakk 22 20 Varer i alt 1781 1904 6.9 %
18 Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder for de to første månedene av 2018, viser en klar økning fra året før, både for norske og utenlandske overnattinger. Økningen er henholdsvis 2,4 og 7,2 prosent. Det kan virke som en snørik vinter, har trukket mange utenlandske skiturister til de populære stedene. Det er økning for viktige land som Danmark, Tyskland, USA, Italia, Frankrike og Spania, Sveits, Finland, Australia og Russland. For Kina, Polen og Nederland er det nedgang. Det er sterk økning i utenlandske overnattinger for Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. For resten av landet og spesielt utenom storbyene, er det en svakere utvikling, men økning for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Troms. Det var i januar færre utenlandske overnattinger i Vestfold, Agderfylkene, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Finnmark. Gjennomsnittsprisen per hotellrom økte med to prosent fra februar 2017 til 946 kroner. Overnattingene dekker i tillegg til hotell hyttegrender og campingplasser. For hyttegrendene er utlendingene i flertall. For hotelldelen (83 prosent av overnattingene) viser statistikken fordeling på feiebaserte overnattinger og de som er knyttet til yrkesopphold og kurs/konferanse. Noe under halvparten er knyttet til fritid når en ser landet under ett, men det er store variasjoner mellom fylkene og for noen er fritid klart viktigst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Troms og Svalbard). Med en slik fordeling gir utviklingen i overnattinger uttrykk for en aktivitetsutvikling som er summen av turisme (fritidsreiser) og øvrig næringsaktivitet i fylket (yrkestilknyttede overnattinger). Overnattinger i januar - februar 2018 Endring 2017M02 2018M02 Endring % I alt 3562861 3693814 130953 3.7% Utlandet i alt 960537 1030087 69550 7.2% Norge 2602324 2663727 61403 2.4% Danmark 230863 249121 18258 7.9% Sverige 184114 184849 735 0.4% Storbritannia 111370 109157-2213 -2.0% Tyskland 69263 78648 9385 13.5% USA 41367 57845 16478 39.8% Nederland 43586 41391-2195 -5.0% Resten av Asia 31116 40600 9484 30.5% Polen 29783 25337-4446 -14.9% Italia 18835 25209 6374 33.8% Frankrike 20830 24142 3312 15.9% Kina 24066 20358-3708 -15.4%
Spania 13804 17858 4054 29.4% Sveits 14122 16220 2098 14.9% Finland 11002 12985 1983 18.0% Australia 10065 12344 2279 22.6% Resten av Europa 10911 10836-75 -0.7% Russland 9143 10813 1670 18.3% Belgia 9250 10393 1143 12.4% Litauen 11798 8556-3242 -27.5% Japan 5761 5990 229 4.0% Østerrike 5062 5950 888 17.5% Estland 4011 5595 1584 39.5% Irland 5201 5579 378 7.3% Brasil 4177 4690 513 12.3% Resten av Afrika 4268 4652 384 9.0% Island 5817 4283-1534 -26.4% Latvia 3836 3701-135 -3.5% Portugal 2263 3661 1398 61.8% Resten av Sør-Amerika 1866 3521 1655 88.7% Tyrkia 2652 3145 493 18.6% Ungarn 2308 3075 767 33.2% Tsjekkia 2748 3052 304 11.1% Canada 2606 2836 230 8.8% Slovakia 1271 2021 750 59.0% Sør-Korea 2104 2004-100 -4.8% Ukraina 1344 1810 466 34.7% Hellas 1714 1641-73 -4.3% Resten av Oseania 2072 1427-645 -31.1% Sør-Afrika 996 1419 423 42.5% Slovenia 886 1246 360 40.6% Mexico 1031 839-192 -18.6% Luxembourg 432 546 114 26.4% Kypros 386 349-37 -9.6% Malta 243 235-8 -3.3% Liechtenstein 194 158-36 -18.6% New Zealand 0 0 0 19
Overnattinger januar - februar 2017-2018 - fylkesfordelt 2017M02 2018M02 Endring Endring % 01 Østfold I alt 51672 54324 2652 5.1% Utlandet i alt 8983 9271 288 3.2% Norge 42689 45053 2364 5.5% 02 Akershus I alt 278908 295506 16598 6.0% Utlandet i alt 43732 47702 3970 9.1% Norge 235176 247804 12628 5.4% 03 Oslo I alt 640310 665958 25648 4.0% Utlandet i alt 181849 201321 19472 10.7% Norge 458461 464637 6176 1.3% 04 Hedmark I alt 180225 189608 9383 5.2% Utlandet i alt 84105 88270 4165 5.0% Norge 96120 101338 5218 5.4% 05 Oppland I alt 318515 326371 7856 2.5% Utlandet i alt 108295 116927 8632 8.0% Norge 210220 209444-776 -0.4% 06 Buskerud I alt 398821 425459 26638 6.7% Utlandet i alt 160417 176750 16333 10.2% Norge 238404 248709 10305 4.3% 07 Vestfold I alt 89063 80747-8316 -9.3% Utlandet i alt 11099 9996-1103 -9.9% Norge 77964 70751-7213 -9.3% 08 Telemark I alt 97395 98379 984 1.0% Utlandet i alt 36372 38633 2261 6.2% Norge 61023 59746-1277 -2.1% 09 Aust-Agder I alt 53559 54773 1214 2.3% Utlandet i alt 19644 17046-2598 -13.2% Norge 33915 37727 3812 11.2% 10 Vest-Agder I alt 71244 75942 4698 6.6% Utlandet i alt 6501 6097-404 -6.2% Norge 64743 69845 5102 7.9% 11 Rogaland I alt 185466 201535 16069 8.7% Utlandet i alt 25189 32176 6987 27.7% Norge 160277 169359 9082 5.7% 12 Hordaland I alt 283974 299138 15164 5.3% Utlandet i alt 57856 61021 3165 5.5% Norge 226118 238117 11999 5.3% 14 Sogn og Fjordane I alt 66044 62853-3191 -4.8% Utlandet i alt 7924 8896 972 12.3% Norge 58120 53957-4163 -7.2% 15 Møre og Romsdal I alt 101702 105808 4106 4.0% Utlandet i alt 17931 15290-2641 -14.7% 20
Norge 83771 90518 6747 8.1% 50 Trøndelag I alt 268719 280961 12242 4.6% Utlandet i alt 26704 25859-845 -3.2% Norge 242015 255102 13087 5.4% 16 Sør-Trøndelag (-2017) I alt 208527 213973 5446 2.6% Utlandet i alt 21661 19380-2281 -10.5% Norge 186866 194593 7727 4.1% 17 Nord-Trøndelag (- 2017) I alt 60192 66988 6796 11.3% Utlandet i alt 5043 6479 1436 28.5% Norge 55149 60509 5360 9.7% 18 Nordland I alt 156645 152434-4211 -2.7% Utlandet i alt 40209 37088-3121 -7.8% Norge 116436 115346-1090 -0.9% 19 Troms - Romsa I alt 236205 239663 3458 1.5% Utlandet i alt 96572 110484 13912 14.4% Norge 139633 129179-10454 -7.5% 20 Finnmark - Finnmárku I alt 63200 64558 1358 2.1% Utlandet i alt 20182 19441-741 -3.7% Norge 43018 45117 2099 4.9% 21 Svalbard I alt 21194 19797-1397 -6.6% Utlandet i alt 6973 7819 846 12.1% Norge 14221 11978-2243 -15.8% 21