MØTEINNKALLING. Utvalg: HOVEDUTVALGET FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Møtested: Rådhuset, Fraunar Møtedato: 22.11.2011 Tid: 16.30

Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres roller Klarhet i beslutningsgrunnlag gir klarhet i vedtak Vi er modige, synlige og glade MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALGET FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Møtested: Rådhuset, Fraunar Møtedato: 22.11.2011 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til sekretariatet tlf. 64 90 60 75 eller tlf. 64 90 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. CA. KL. 18.00 ÅPEN HALVTIME: Inntil en ½ time er avsatt til spørsmål/innspill fra publikum. Det er ikke anledning til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som behandles i møtet. ORIENTERING: Orienteringsnotat fra Enhet kultur og fritid av 27.10.2011 følger i sakskartet. SAKLISTE Type Side 83/11 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALGET FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR DEN 25.10.2011 84/11 HANDLINGSPROGRAM 2012-2015 85/11 FRITT BRUKERVALG I PRAKTISK BISTAND 86/11 INNFØRING AV VALGFAG I FROGN KOMMUNE

87/11 KOMMUNALT ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN - HØRING 88/11 EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING 2011 - OPPFØLGING AV VEDTAK 89/11 TILDELINGSKRITERIER FOR BOLIG I ULLERUD BOFELLESSKAP Følgende saker blir ettersendt: KOMMUNEPLAN UTKAST TIL SAMFUNNSDEL KIRKEN I FROGN OPPFØLGING AV VEDTAK 1. TERTIAL 2011 EVENTUELT Drøbak, den 11. november 2011. Kjell Engebretsen Utvalgsleder Notat

Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Enhet for kultur og fritid Kopi: Dato: 27.10.2011 Sak: 11/2185 Arkivnr : 033 ORIENTERINGSNOTAT FRA KULTUR OG FRITID Rådmannen ønsker med dette notatet å gi Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur en status på enhetens aktiviteter i 2011. Frogn bibliotek Sommeren 2011 har i år også vært en travel tid på biblioteket med mange turister og ferierende studenter på hjemmebesøk. Forskjellige nettverksgrupper, som f.eks. barselgrupper, benytter også biblioteket som møteplass. Høstaktivitetene er nå for fullt i gang med bl.a. Lesegruppe for innvandrerkvinner som fortsetter sine aktiviteter, og er en svært aktiv gruppe både med mange frivillige hjelpere og kvinner med minoritetsbakgrunn som ønsker å lære mer norsk og norsk kultur. Dette er et opplegg som har blitt etterspurt av andre bibliotek flere steder i landet, og vi har blitt invitert til å orientere om tilbudet vårt både i Follobibliotekene og også i Aust Agder. Biblioteket deltar med bokutstilling i Vinuka. Vi markerer Psykiatriuka i uke 41 med litteraturutstilling og foredrag av Linn Marie Thomas, bosatt i Frogn, som har skrevet bok om sitt liv med diagnosen bipolar. Under Litteraturfestivalen i Akershus i uke 43 blir det i Frogn to lukkede arrangementer hvor skoleklasser er invitert, og i tillegg Bokprat med Liv Gade - bokinspirator som kommer med gode lesetips. Dessuten ble det et miniforedrag om Bob Dylan, oversettelse av tekstene og minikonsert ved Tom Roger Aadland. På barneavdelingen er både ukentlige Eventyrstunder og Åpen barnehage startet igjen. Vi kommer også til å markere Nordisk spill-dag i november med diverse spilltilbud. Biblioteket bidrar også med et program for kommunens 2.trinnsklasser i forbindelse med den Kulturelle skolesekken. Depotlån av bøker til skolene har økt i høst, og vi har allerede sendt ut bøker til 11 klasser. Sparebankforeningen har gitt tilskudd til å lage stjernekofferter som inneholder bøker om universet, effekter som månesteiner, kaldeioskop, teleoskop, etc. som skal lånes ut til barnehager. Det planlegges eventyrstund i forbindelse med overlevering av disse. Det blir barneteater både i oktober og i forbindelse med julegateåpning. På vårt store litteraturarrangement: Bokaften på Reenskaug 20.november, kommer i år forfatterne: Helene Uri, Jan Mehlum, Tove Nilsen, Øistein Wiik og Tove Skagestad (fra Drøbak). I år vil kultursjef Pål Mørk være programleder. Høstens program avrundes i begynnelsen av desember i samarbeid med U3A (Universitetet for den tredje alder) hvor vi formidler utvalgte boktips fra årets bøker. Frogn kulturskole Kulturskolen er nå midt inne i høstsemesteret, og aktivitetsnivået er høyt. Vi har akkurat gjennomført teorikurs for alle våre instrumental-elever, vi har hatt rekrutteringskonserter på alle skolene for skolekorpset som resulterte i 15 nye aspiranter. Famelinja er i gang med å

øve inn musikalen Footloose, som har premiere i mars. Vi har hatt lærerkonserter på Ullerud demensbolig, Ullerud sykehjem og Eldresenteret i regi av Den Kulturelle spaserstokk. Utover høsten skal vi ha/har hatt flere aktiviteter. Både bandseminar, konsert med Follo Ungdomssymfoniorkester, elevkonserter på sykehjemmene våre, ekskursjon på konsert med Det Norske Kammerorkester og Leif Ove Andsnes og korpskonsert med Tommy Steine i Ski rådhusteater sammen med skolekorps fra Ås og Nordby, står på menyen. Kulturskolens elevtallet ligger ganske stabilt fra år til år, i dag har vi registrert 385 elever. Det står 170 elever på ventelisten. Drøbak kino Drøbak kino er nå endelig ferdig digitalisert og alt teknisk utstyr er på plass. Både lyd, bilder og komfort holder nå beste nasjonale klasse, og lovordene fra publikum er mange. Besøkstallet har steget med 40% og veldig mange nye kunder, fra hele regionen, har startet å bruke Drøbak kino. Alle de fordelene vi hadde håpet skulle komme med digitaliseringen, er blitt innfridd. Overgangen har medført mange nye og annerledes arbeidsoppgaver for personalet. Dette har de taklet på en utmerket og sporty måte. Fritidsklubbene Fritidsklubbene åpnet for sesongen i september, både ungdomskafeen, Labyrinten juniorklubb og Underhuset. Vi dro til Gøteborg for å skate i høstferien. Dette er et populært tilbud som ungdommen setter pris på. Juniorklubben på Dal skole holdt stengt en kort periode i høst, og har vært gjennom en liten periode med lederskifte. Nå er nytt personale på plass, og barna på Dal har igjen et sted hvor de kan møtes på kveldstid. Juniorklubben på Dyrløkkeåsen er åpen som normalt, og er et populært og godt besøkt klubb på et sted hvor det bor mange barn og unge. Fritidsklubbenes Manifest, som er et samarbeid mellom Follokommunene, er et nyttig dokument, med mye informasjon til foreldre og samarbeidspartnere om hva fritidsklubbene står for og gjør. Og hvordan vi tenker og hva vi ønsker å være for ungdommene. Dette manifestet ble delt ut til politikere tidligere i høst, og er i tillegg blitt delt ut til alle 8. klassene i Frogn. Dette er en viktig målgruppe å rekruttere til fritidsklubbene. Arrangementer: Forestilling for 7. klasser I samarbeid med skolene arrangerte Kultur og fritid i juni for andre gang en stor, felles avslutningsforestilling hvor alle de cirka 200 elevene i kommunens 7. klasser deltok. Målsetningen er at elevene får oppleve å delta på en stor produksjon med alt det innebærer, samtidig som de blir kjent med hverandre som en god start på ungdomsskolen. Etter forstillingen ble alle fraktet til Underhuset fritidsklubb for en lukket kveld, hvor de kunne se forestillingen og seg selv på storskjerm, og hvor de ble introdusert for personalet og tilbudet klubben har for ungdomsskoleelevene. Dette er et samarbeid mellom skolene, kulturskolen og Den kulturelle skolesekken. Duft av sommer Frogn, frognere, frognest fikk i år nytt navn og gikk av stabelen 28. juni 4. juli. Valgkampåpning, åpen kveld på Galleri Havstad, guidet tur på fjorden, STØNT i Solbukta,

Geir Henning Bråten i Drøbak kirke, Vin og kultur på Reenskaug og forestilling på biblioteket. Avsluttet med matfestival med gratis smaksprøver på eksotiske retter. Nye og fremmedspråklige innbyggere i Frogn bød på tradisjonell mat fra hjemlandet sitt. Mange nasjoner deltok og matfestivalen, som ble arrangert i samarbeid med frivilligsentralen, og ble en gedigen suksess for både besøkende og kokker. Sankthansaften Det ble i tillegg til tenning av bål og musikalsk underholdning, arrangert gratis familieunderholdning i form av et klovne-, flamme- og sjongleringsshow i Badeparken. Det var stort oppmøte og god stemning. Sommerkurs Vi gjennomførte skatekurs og filmkurs i uke 32, like før skolestart. Dette var et tilbud til elever i 5.-7. klasse Sommerkonsertene/Ad Astra Det har også i år vært sommerkonserter i Drøbak kirke hver lørdag. Alle konsertene har vært svært godt besøkt, tilbudet er meget populært både blant lokalbefolkningen og besøkende til Drøbak. Sommerkonsertene ble fulgt opp av konsertserien AdAstra, en konsertserie hvor unge talenter inviteres til å delta. Også dette arrangeres i Drøbak kirke. Det er et variert og spennende program. Elever fra kulturskolene i Follo deltar som oppvarmere på disse konsertene. Fiskens dag Fiskens dag ble arrangert i båthavna 10. september, i forbindelse med Ski havfiskeklubbs NM i havfiske. Dagen besto av uoffisielt Norgesmesterskap i bryggefiske (for barn inntil 12 år), åpen Hugo-dag på akvariet, demonstrering av fiskesuppe og filetering av fisk og After Fish på Jacobine. Bryggefisket var veldig populært og cirka 70 barn var påmeldt til konkurransen. Langs hele båthavna sto barn og foreldre og koste seg i finværet. Familiedag Familiedag på Skansen ble arrangert i september, med grilling, bil og bue-spikking og soppkontroll. Til tross for ganske dårlig vær, kom det flere familier og deltok på dette arrangementet. Dugnad i Badeparken 9.oktober ble første dugnad etter den økonomiske bevilgningen til Badeparken tidligere i høst holdt. Cirka 20 personer møtte i regnværet som etter hvert la en våt ramme rundt dugnaden. Det ble raket løv, malt rekkverk og gamle rustne gjerder fjernet. I tillegg ble det holdt foredrag om is-eksport, trelasthandel og jettegryter. Senere vil det bli gitt en ansiktsløftning på stupetårn, trapper og gelendre, og jettegryter skal tømmes og renses. Dette er et samarbeid mellom TDF, kultur & fritid, Drøbak/Frogn skolekorps, Badeparkens venner og en rekke andre frivillige.

Sak 83/11 FROGN KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur SAKNR: 83/11 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALGET FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR DEN 25.10.2011 Saksbehandler: Guro Merlid Arkivsaksnr.: 11/260 Løpenr.: 17714/11 Arkiv: 033 &17 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 83/11 22.11.2011 INNSTILLING: Protokoll fra møte i Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur den 25.10.2011 godkjennes. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Protokoll fra møte i Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur den 25.10.2011 legges fram for godkjenning. Rådmannen i Frogn, den 9.11.2011. Harald K. Hermansen Vedlegg: Protokoll fra møte 25.10.2011. Følgende dokumenter ligger på saken: TILBAKE TIL SAKSLISTEN

Sak 84/11 FROGN KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur SAKNR: 84/11 HANDLINGSPROGRAM 2012-2015 Saksbehandler: Øystein Granheim Arkivsaksnr.: 11/635 Løpenr.: 17596/11 Arkiv: 145 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Arbeidsmiljøutvalget / Eldrerådet 33/11 15.11.2011 Frogn kommunes råd for personer med nedsatt funksjonsevne 29/11 16.11.2011 Administrasjonsutvalget 18/11 23.11.2011 Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker / Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 84/11 22.11.2011 Formannskapet / Kommunestyret / INNSTILLING: Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-2015 a) Rådmannens forslag til årsbudsjett for 2012 og rådmannens forslag til økonomiplan 2012-2015 vedtas som netto rammer pr enhet slik det framgår av vedlegg 6.1 til Handlingsprogrammet. Investeringer vedtas og finansieres som vist i vedlegg 6.2. Gebyrer og avgifter vedtas som vist i del 2.4 og vedlegg 6.6 og 6.7 b) Det budsjetteres med minimumsavdrag i henhold til kommuneloven på kommunenes lånegjeld. c) Gebyrer beregnes til 100% av selvkost for områdene vann, avløp, byggesak, plansak og oppmåling. 2. Veiledende rekkefølge for boligbygging 2012 2015. Veiledende rekkefølge for boligbygging 2012-2014 vedtas slik det framgår av vedlegg 6.3 i Handlingsprogrammet. 3. Handlingsplan for idrett, friluft og nærmiljø Handlingsplan for idrett, friluft og nærmiljø 2012-2015 vedtas som vist i vedlegg 6.4 i Handlingsprogrammet. 4. Trafikksikkerhetsplan Tiltaksplan for trafikksikkerhet vedtas som vist i vedlegg 6.5. 5. Planoversikt

Sak 84/11 Planoversikt vedtas som vist i vedlegg 6.8. 6. Kommunestyremeldinger Rådmannen fremmer i 2012 kommuneplanmeldinger for a) helse- og omsorg b) boliger c) skole d) barnehage SAKSUTREDNING: Sammendrag: Rådmannen har i eget dokument lagt fram forslag til handlingsprogram for 2012-2015. I dette dokumentet finnes eget sammendrag. Bakgrunn for saken: Handlingsprogrammet er et av de viktigste styringsdokumentene i Frogn kommune. Handlingsprogrammet for perioden 2012 2015 bygger på de forutsetninger som er lagt til grunn i statsbudsjettet, befolkningsutviklingen og lokale forutsetninger som følger av kommuneplanen, det gjeldende handlingsprogrammet og andre politiske vedtak. Dokumentet viser rådmannens anbefalinger om hva som bør prioriteres i kommende periode. Kommuneplanen er kommunestyrets overordnede, langsiktige (12 år) styringsdokument, mens handlingsprogrammet skal beskrive hvordan dette er tenkt realisert på kort sikt (4 år). Viktige strategier og mål fra kommuneplanen er derfor løftet fram i handlingsprogrammet. Gjennom foreslåtte tiltak vil administrasjonen arbeide for å gjennomføre disse strategiene og nå målene. I tillegg er forslag til veiledende boligbyggetakt, trafikksikkerhetsplan og plan for idrett, friluftsliv og nærmiljøtiltak integrert i handlingsprogrammet. Dialogen mot det politiske nivået er ivaretatt gjennom følgende prosesser: a) Formannskapet vedtok tidsplanen for budsjettprosessen i egen sak mars 2011 b) Dialogseminar i mai c) Utvalgsbehandling av alle innmeldte behov i august d) Presentasjon av handlingsprogrammet i kommunestyret 1. november e) Planlagt budsjettkonferanse 9. november. f) Forslag til plan for idrett, friluftsliv og nærmiljøtiltak er drøftet i utvalgene før rådmannens forslag til handlingsprogram er lagt fram. g) Forslag til veiledende rekkefølge boligbygging er i samsvar med ny kommuneplan. h) Forslag til handlingsprogram 2012-2015 skal drøftes i Oppvekst, omsorg og kultur og i Miljø, plan og byggesaker, Eldrerådet, Administrasjonsutvalget, Rådet for funksjonshemmede og Ungdommens kommunestyre i tillegg til Formannskapet og Kommunestyret. Vedrørende utvalgsbehandling, jamfør punkt h) over: I vedtatt delegeringsreglement har utvalgene fått en utvidet rolle i budsjettssaker. Imidlertid er det etter kommuneloven formannskapet som innstiller til kommunestyret i årsbudsjett og økonomiplan. Utvalgene kan om ønskelig innstille til formannskapet innenfor sine

Sak 84/11 ansvarsområder. Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede og Ungdommens kommunestyre sender uttalelser. Netto driftsresultat Rådmannens forslag til handlingsprogram balanserer med et netto driftsresultat på: Netto driftsresultat 2012-2015 (i 1000 kr) 2012 2013 2014 2015 25 28 28 29 Rådmannens forslag viser netto driftsresultat på mellom 25 og 30 millioner kroner. Dette innebærer et netto driftsresultat for perioden på rundt 3 3,4 prosent av driftsinntektene. Gjeldende kommuneplan har mål om 3 prosent. For å komme til dette resultatet har rådmannen gjennomført en meget stram budsjettprosess overfor tjenesteenhetene, hvor alle behov har vært gjennom en kritisk vurdering. Dette har resultert i at flere enheter har måttet dekke innmeldte behov gjennom omprioriteringer innenfor egen ramme. Dette innebærer at innmeldte behov er begrenset til helt strengt nødvendige tiltak. I tillegg er det ikke kompensert for prisvekst for varer og tjenester på de fleste områder, med unntak av enkeltområder. En stram budsjettprosess har gjort det mulig å presentere et budsjett med netto driftsresultat på 3 %. Planforutsetninger Forslag til handlingsprogram bygger på forutsetninger som var kjent pr. 25. oktober 2011. Forutsetninger for handlingsprogram. Rådmannen vil spesielt peke på følgende: Samhandlingsreformen gir nye oppgaver og betydelige finansieringsforpliktelser. Kommunen benytter ikke muligheten til å inntektsføre deler av MVA kompensasjonen i driftsinntektene. Kommunen vil i årene som kommer, stå overfor en økt andel eldre borgere, og behovet for kommunale tjenester vil samlet sett øke Kommunen har ingen langsiktige fondsmidler Underskuddet på VAR området dekkes inn over tre år. Finanskostnadenes renteelement følger renteprognosen for flytende renter uten buffer. Erfaring viser at det ved hver rullering av handlingsprogrammet oppstår nye behov som må innpasses i budsjettet. Tidligere har en tatt høyde for slike behov ved å legge inn uspesifiserte bevilgninger utover i perioden. I dette handlingsprogrammet er det ikke lagt inn uspesifiserte bevilgninger. For å håndtere utfordringene fremover, har kommunen behov for å øke produktiviteten i tjenesteproduksjonen, tilse at det er samsvar mellom behov og tilbud fra kommunen og øke brutto inntektene. Det er avgjørende at kommunen kan ta investeringer som vil bidra til lavere driftskostnader og forsvarlig kvalitet i tilbudet fram i tid. Rådmannen vil som tidligere komme med nye opplysninger, tilleggsopplysninger samt kommentere eventuelle feil i eget notat. Dette notatet vil bli sendt ut i forkant av behandlingen i utvalgene. Kommunestyremeldinger

Sak 84/11 De fire meldingene som kommer på helse- og omsorg, boliger, skole og barnehage vil alle ha som formål og avdekke behov og mulige kostnadseffektive løsninger. I 2012 er det avsatt 43 millioner til brutto innvesteringer. Prosjektene som er prioritert i 2012 har et presterende avklart behov. Investeringsnivået ligger vesentlig høyere utover i perioden. Endelig investeringsnivå på de største prosjektene her, vil avhenge av avklaringer som fremkommer i kommunestyremeldingene. Budsjett for revisjon og kontroll Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets innstilling til kommunestyret. Kontrollutvalgets vedtak er vedlagt. Budsjett kirkelig fellesråd Forslag fra kirkelig fellesråd er vedlagt. Rådmannen har i sitt forslag lagt inn 200 000 kroner. Dette tilsvarer pris- og lønnsvekst. Rådmannen har videre imøtekommet innmeldte behov på 1 million kroner til investeringer i maskiner og utstyr, samt reparasjon av gjerder både ved Drøbak og Frogn kirke. Det er videre lagt inn til drift av ny flerbrukskirke fra 2014 med 500 000 kroner. Alternativer: Aktuelle alternativer vil blant annet være omprioriteringer i drifts- og investeringsbudsjettet og endringer i avgifter og gebyrer. Store innsparinger betinger strukturelle endringer og vil ta minst ett år å realisere. Eiendomsskatt kan gi betydelig økte inntekter. Det er utsendt en modell hvor endringer i drift- og investeringer kan simuleres. Modellen beregner endringer i nettorammer for enheter, investeringer, lånebehov og driftskonsekvenser av nye investeringer. På forespørsel kan rådmannen bistå med bruk av modellen. Miljømessige konsekvenser: Forslaget til hovedplan for vann og kloakk er lagt inn i rådmannens forslag til handlingsprogram. Det er videre forslag til egne planer for trafikksikkerhet og idrett, friluft og nærmiljø. Vurdering og konklusjon Kommunen vil i årene som kommer stå overfor økte krav og forventninger til sin tjenesteproduksjon. Antall eldre borgere øker, og Frogn kommune vil møte et større behov innen pleie og omsorg. Dette innebærer et betydelig press på kommunens økonomi. Investeringer i omsorgsbygg utover i 4 årsperioden er avgjørende for å kunne dekke behovet for tjenester på en kostnadseffektiv måte. Veksten i kommunens driftskostnader vil på den måten kunne begrenses. Det er avgjørende at vi står godt rustet til å møte denne utfordringen. Selv med en stram økonomistyring, er det behov for å redusere driftskostnader og øke kommunenes inntekter. Rådmannen i Frogn, 8. november 2011

Sak 84/11 Harald Karsten Hermansen Vedlegg: 1. Forslag til handlingsprogram 2012-2015, tilgjengelig på Frogn kommunes hjemmeside. Se link: http://www.frogn.kommune.no/pagefiles/15590/hp%202012-2015%2031.10.pdf 2. Kontrollutvalgets forslag til budsjett for tilsyn og kontroll 2012. 3. Forslag budsjett for kirkelig fellesråd Følgende dokumenter ligger på saken: TILBAKE TIL SAKSLISTEN

Sak 85/11 FROGN KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur SAKNR: 85/11 FRITT BRUKERVALG I PRAKTISK BISTAND Saksbehandler: Aud Palm Arkivsaksnr.: 11/2415 Løpenr.: 17593/11 Arkiv: 033 G00 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Eldrerådet 34/11 15.11.2011 Frogn kommunes råd for personer med nedsatt funksjonsevne 30/11 16.11.2011 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 85/11 22.11.2011 Kommunestyret / INNSTILLING: Frogn kommune legger til rette for Fritt brukervalg innen praktisk bistand. Rådmannen gis i oppdrag å utrede nærmere hvordan kommunen kan gjennomføre dette i praksis. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Fritt brukervalg innen praktisk bistand innebærer at den enkelte brukeren selv bestemmer om kommunen eller en privat tilbyder skal yte tjenester. Kommunen bestemmer fortsatt hvem som har behov for praktisk hjelp i hjemmet og setter prislapp på tjenesten. De ulike private aktørene som er valgt ut får deretter betalt denne faste satsen av kommunen. Egenandelen for brukeren forblir den samme. De private leverandørene tilbyr gjerne også tilleggstjenester som brukerne må betale selv. Pussing av sølvtøy, stryking, vindusvask etc er eksempler på slike tjenester. Fritt brukervalg av hjemmehjelpsleverandør er innført i flere kommuner, deriblant Oslo, Bergen, Drammen, Tønsberg, Stavanger, Oppegård, Asker og Bærum m. fl. Fritt brukervalg gir mottakeren mer makt over hvem som skal komme hjem å hjelpe dem. Ordningen er krevende i form av å inngå avtale med leverandører, administrasjon, kvalitetskontroll og logistikk. Bakgrunn for saken: Under budsjettbehandlingen fremstilt som et verbalvedtak for 2011, ble det bedt om en utredning av fritt brukervalg innen praktisk bistand i hjemmet.

Sak 85/11 Alternativer: 1. Som innstilling 2. Frogn kommune innfører ikke Fritt brukervalg SAKUTREDNING: Praktisk bistand Praktisk bistand er en lovpålagt tjeneste hjemlet i Lov om sosiale tjenester 4-2, som lyder som følger: 4-2. Tjenester. De sosiale tjenester skal omfatte a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, c) støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer, d) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, e) lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Praktisk bistand ytes i dag innenfor den tradisjonelle eldreomsorgen, tiltak og tjenester til personer med nedsatt for funksjonsevne, NAV (sosiale tjenester) og psykisk helsetjeneste. Kommunen har per d.d. i år 290 brukere som har løpende vedtak om praktisk bistand. Det utføres i snitt 272 timer per uke, som igjen i snitt er 56 min. per person/uke. Til sammenlikning hadde Oppegård kommune i 2009, 255 brukere som i snitt mottok 167 timer per uke. Oppegård har ca 25.000 innbyggere. Frogn kommunen vil bruke Oppegård kommune som referanse i en evt. videre utredningsprosess. Brukervalg Brukervalg betyr at innbyggerne som har rett til praktisk bistand selv får velge mellom alternative tilbydere av en kommunal tjeneste. Det kan innføres valgfrihet mellom flere private tilbydere eller både kommunale og private tilbydere. Kommunen beholder ansvaret for at tjenesten leveres og for tjenestens kvalitetsnivå. Videre er kommunen fortsatt ansvarlig for å avgjøre hvem som får tilgang på tjenesten og hvor omfattende tjeneste den enkelte har krav på. Brukervalg er ikke det samme som konkurranseutsetting. Ved konkurranseutsetting er det kommunen som fordeler brukerne mellom tilbydere av tjenester. Ved brukervalg er det innbyggerne selv som får frihet til å velge tjenesteyter. For å sikre reelt brukervalg er det

Sak 85/11 viktig at praktisk bistand defineres likt i forhold til kommunal hjemmetjeneste og private leverandører. Hvilke del av kommunens hjemmetjeneste kan brukervalget omfatte? Det er en utfordring å sondre mellom praktisk bistand og utøvelse av f.eks. miljøarbeidertjenester innen psykisk helsetjeneste, til personer med nedsatt funksjonsevne og sosiale tjenester. Praktisk bistand i tradisjonell eldreomsorg er enklere å beskrive og definere og egner seg slik sett bedre for brukervalg. Det er innhentet erfaringsgrunnlag fra andre kommuner og man har ikke funnet eksempler på at brukervalg er innført i forhold til annen praktisk bistand enn den som ytes i eldreomsorgen. Rådmannen anbefaler at ordningen med brukervalg i første omgang bør omhandler praktisk bistand i tradisjonell eldreomsorg og at den evalueres etter to år. Standardpakke og tilleggstjenester. Praktisk bistand i henhold til sosialtjenestelovens 4-2 skal kompensere for nedsatt evne til å ivareta dagliglivets gjøremål. Frogn kommune har definert omfanget av praktisk bistand i vedtatt serviceerklæring (jfr. vedlagte serviceerklæring). Erfaringer og brukerundersøkelsen (2010) tilsier at enkelte mottakere av praktisk bistand ønsker tjenester utover det kommunen gir vedtak om i henhold til lov om sosiale tjenester og kommunens serviceerklæring om praktisk bistand (tilleggstjenester). Aktuelle tilleggstjenester kan være: Storrengjøring/ekstra vask/ vask av ikke-oppholdsrom Rydding av kjeller og loft Vaktmestertjenester som snømåking og hagestell Sosiale aktiviteter Vedlikeholdsarbeid m.m. Det er viktig at bestiller av praktisk bistand skiller klart mellom de kommunalt finansierte tjenestene ( standardpakken ) og tilleggstjenestene. De kommuner som har innført fritt brukervalg for praktisk bistand er vesentlig større enn Frogn kommune. Målt og fakturert praktisk bistand i Frogn kommune er begrenset i omfang. Det er derfor knyttet usikkerhet til om det er interessant for private aktører å inngå rammeavtaler om praktisk bistand med kommunen. Åpnes det for tilleggstjenester vil dette kanskje gjøre det lettere og mer attraktivt for en privat leverandør å opparbeide et marked. Dette gir mulighet for større og mer omfattende virksomhet enn det som følger av den kommunalt tildelte og finansierte tjenesten. Andre kommuner rådmannen har hentet erfaringer fra, har åpnet for tilleggstjenester fra private aktører, men ikke fra kommunal hjemmetjeneste. Ved en innføring av brukervalg vil både bruker som velger privat leverandør og bruker som velger kommunal hjemmetjeneste, kunne kjøpe tilleggstjenester fra privat leverandør, men det er viktig å få aksept for skillet mellom hva som er lovpålagte tjenester, som leveres til subsidierte priser, og tilleggstjenester som leveres til en høyere pris. Kvalitet i tjenesten Tjenestene er strengt lovregulerte ytelser som brukerne har krav på og som kommunen har ansvar for at de får. Det ansvaret har kommunen selv om det inngås avtale med private

Sak 85/11 leverandører som skal levere tjenestene til brukerne, på vegne av kommunen. Ved helse- og sosialtjenester utført i egen regi sikrer kommunen kvaliteten på tjenestene gjennom arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiver skal gi instruksjon, veiledning og føre tilsyn. Manglende instruksjon og tilsyn kan gi grunnlag for at arbeidsgiveren blir pålagt erstatningsansvar. Når private utfører tjenestene, har kommunen i utgangspunktet ikke samme mulighet til kontinuerlig tilsyn. Det er derfor viktig at kommunen sikrer seg kontroll med leverandørens ytelser til brukerne. Dette behovet er akkurat det samme enten ordningen gjennomføres som en tjenestekonsesjon eller som en anskaffelse som skal følge anskaffelsesregelverket. Kommunen vil uavhengig av dette være ansvarlig for at tjenestene holder den nødvendige kvalitet, og vil derfor uansett ha behov for å kunne kontrollere dette, og ha sanksjoner dersom kvalitetskravene ikke overholdes. Det er gjort lite forskning på fritt brukervalg, men her er noen betraktninger fra NOVA (2005) og brukerundersøkelse fra Oslo (2010): FORDELER Praktisk bistand har i perioder hatt problemer med rekruttering i Frogn. Fritt brukervalg gir kommunen flere å spille på. Kommunene kan bruke eget personell til å dreie fokus til mestring forebygging og rehabilitering for sine brukere Firmaene kan spe på sine inntekter ved at brukere velger tilleggstjenester som kommunen uansett ikke kan dekke Brukerundersøkelser sier at 80% av brukerne er fornøyd med fritt brukervalg, men det er sjelden noen skifter ut personell de ikke er fornøyd med ULEMPER Krevende ift administrasjon og oppfølging for kommunen. Nova-undersøkelsen hevder at fritt brukervalg er dyrere, og det gir økning i reiseutgifter. Erfaring sier at disse avtalene ikke er lukrative for firmaene, og de trenger en viss mengde for å kunne opprettholde en god drift. Firmaene må også ha en viss overkapasitet for at det skal gå rundt. Usikkert om Frogn kommune har et stort nok marked I Oslo svarte 22% at de hadde bedt om mer/mindre tjenester i 2010. 78 % hadde ikke bedt om noen endring Administrative- og økonomiske konsekvenser av brukervalgordningen Innføringen av brukervalgordningen medfører krevende nybrottsarbeid og vil føre til et større administrativt apparat til å håndtere tildeling av praktisk bistand. I følge en utredning gjort av Kluge Advokatfirma DA på oppdrag fra KS, kan kommunale ordninger med fritt brukervalg etableres enten som en tjenestekonsesjon eller gjennom ordinær anskaffelsesprosess. Anbefalingen er at systemer for fritt brukervalg bør utformes slik at de utgjør en tjenestekonsesjon, dvs. slik at leverandør har etterspørselsrisikoen. Det er trolig også adgang til å inngå ordinære rammeavtaler med leverandørene innenfor anskaffelsesregelverket, der leverandørene ikke har etterspørselsrisikoen. Det er imidlertid et usikkert spørsmål om brukernes eget valg er en lovlig fordelingsmekanisme mellom leverandørene i et slikt system. Bruk av tjenestekonsesjoner fremstår derfor som et sikrere alternativ. (Fritt brukervalg for pleie- og omsorgstjenester, utredning på oppdrag fra KS, 2009)

Sak 85/11 I veileder fra Kommunal- og regionaldepartementet Frihet til å velge brukervalg i kommunal tjenesteyting, er det innhentet erfaringer fra kommuner som har innført brukervalg, bl.a. i omsorgssektoren. Erfaringer fra andre kommuner viser at det vil påløpe økte administrative kostnader i forberedelsesfasen etter at brukervalget er innført. Etter innfasing vil arbeidet med kontraktsoppfølging og administrering av ordningen også kreve økte ressurser i forhold til: - kontraktsoppfølging o avvikshåndtering o statusmøter o kvalitetsoppfølging - samarbeidsmøter - overføringsmøter ved behov - vedtaksskriving/bytte av leverandør - rutiner betaling o brukerne o leverandørene - klagehåndtering på utførelse av tjenestene hos de private leverandørene - håndtering av øvrige henvendelser fra brukere, pårørende og leverandører - utarbeidelse av informasjonsmateriell for de kommunale tjenestene - brukerundersøkelser Informasjon til berørte parter må sikres i tilstrekkelig grad i alle faser. Ut fra en revisjon gjort i Kristiansand med tall fra 2009, ble følgende regnestykke lagt til grunn: Vedttak: 230.- Reise: 31 Administrasjonskostnader: 200 per bruker Hvis en bruker får 4 timer hjemmehjelp fordelt på 2 besøk per måned, vil finansieringen bli som følger: 4 timer *230.- = 920 kr 2 besøk*31.- = 62 kr 1 bruker *200 = 200 kr for administrasjon = 1.182 kr for å betjene denne brukeren per måned i 2009-tall Tjenesten vil måtte organiseres slik at kommunen inngår avtale med 1-2 private tjenesteleverandører etter forutgående konkurranse, og som følger opp avtalene med disse. Utførelsen av tjenesten vil de private tjenesteleverandørene eller hjemmetjenesten forestå, avhenging av hvilken leverandør brukerne velger. Tilleggstjenester vil kunne avtales mellom leverandør og bruker direkte basert på angitte priser. Oppsummering Rådmannen vil legge følgende retningslinjer til grunn om det er interesse for innføring av frie brukervalg innen Praktisk bistand:

Sak 85/11 - i første omgang innføres frie brukervalg innenfor eldreomsorgen /de brukere som tradisjonelt mottar tjenesten praktisk bistand fra hjemmetjenesten - kommunen knytter til seg private leverandører som foruten pliktmessige ytelser også gis anledning til å levere relevante tilleggstjenester til målgruppen - søknadskontoret forestår søknadsbehandling fra innbyggere, utmåler bistand, behandler klager etc. og inngår avtaler med private leverandører og administrer disse. - nødvendig styrking av søknadskontoret for å forvalte ordningen må gis Rådmann i Frogn, den 8.11.2011. Harald K. Hermansen Vedlegg: 1. Serviceerklæring praktisk hjelp i hjemmet (hjemmehjelp). Følgende dokumenter ligger på saken: TILBAKE TIL SAKSLISTEN

Sak 86/11 FROGN KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur SAKNR: 86/11 INNFØRING AV VALGFAG I FROGN KOMMUNE Saksbehandler: Kjell Gunnar Moen Arkivsaksnr.: 11/2321 Løpenr.: 16411/11 Arkiv: A20 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Arbeidsmiljøutvalget / 22.11.2011 Administrasjonsutvalget 20/11 23.11.2011 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 86/11 22.11.2011 INNSTILLING: Frogn kommune innfører fem valgfag for 8. klassene skoleåret 2012/13. Begge ungdomsskolene tilbyr følgende valgfag: Produksjon for sal og scene Produksjon av varer og tjenester Teknologi i praksis I tillegg har de to ungdomsskolene følgende særskilte tilbud om valgfag: Seiersten ungdomsskole: Fysisk aktivitet og helse Dyrløkkeåsen ungdomsskole: Forskning i praksis Disse to siste valgfagene kan ungdommen velge på tvers av de to ungdomsskolene. De to ungdomsskolene må samarbeide hvordan dette skal samordnes på timeplanene. Det må gis god informasjon om valgfagene til elever og foresatte våren 2012. Rådmannen innstiller på at de to ungdomsskolene dekker de ekstra utgiftene til innføringen fra egen ramme i budsjett 2012. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Rådmannen har vurdert valgfagsmulighetene og foreslår å tilby fem av åtte mulige fag skoleåret 2012/13. Det må gis god informasjon om valgfagene til elever og foresatte våren 2012. Rådmannen innstiller på at de to ungdomsskolene dekker de ekstra utgiftene til innføringen fra egen ramme i budsjett 2012. Bakgrunn for saken: I Stortingsmelding 22 (2010-2011) som ble kalt Motivasjon - Mestring - Muligheter ble det fremmet forslag om innføring av tverrfaglige valgfag på ungdomstrinnet basert på læreplanene i fag for Kunnskapsløftet. Valgfagene skal innføres trinnvis, med oppstart høsten 2012 for 8. trinn. Tilbudet utvides til å omfatte 8. og 9. trinn fra høsten 2013 og alle trinn 2014. Læreplanene fastsettes av departementet, og de første læreplanene tas i bruk for skoleåret 2012/13. Innføring av valgfag skal være med på å øke motivasjonen på ungdomstrinnet.

Sak 86/11 Valgfagene skal ha et omfang av 1,5 klokketimer i uken, hvorav 0,5 time er en timeutvidelse, mens den andre timen omdisponeres fra andre fag, unntatt norsk og matematikk. I Statsbudsjettet for 2012 er midler lagt inn i rammeoverføringen til kommunene. Det er åtte mulige alternative valgfag som Rådmannen har vurdert for skoleåret 2012/13. Neste skoleår kommer det 2-4 nye, alternative valgfag hvorav trafikalt grunnkurs skal være et obligatorisk tilbud. Opplæringen i disse fagene skal være både praktisk og gi elevene økt kompetanse. Valgfagene vil ha et nasjonalt bestemt faglig innhold, men det åpnes for stor variasjon i tema og arbeidsmetoder for den enkelte skole. Alle valgfagene skal hente innhold fra minst to av dagens fag, og samlet sett skal valgfagene dekke alle dagens ordinære fag. For elever som trenger ekstra utfordringer, vil det bli mulig å bruke valgfagene til å ta fag på videregående nivå. Valgfagene innføres på en slik måte at det ikke blir en motsetning mellom at elevene gjør noe lystbetont som de selv har valgt og at de får noe å strekke seg etter som er krevende og ambisiøst. Alternativer: 1.) Som rådmannens innstilling. 2.) OOK utfordrer administrasjonen til å vurdere følgende av de andre mulige valgfagene:.. Miljømessige konsekvenser: Eventuelle skyssproblemer må løses hvis ungdomsskoleelevene melder seg på de to valgfagene på tvers av ungdomsskolene i kommunen. Rådmannen vil legge opp til skyssordninger som skaper minst mulig miljømessige konsekvenser. Medbestemmelse: Saken er drøftet med Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund i Frogn som vil anføre følgende i saken: Ingen anføringer når det gjelder utvalget av valgfag som er foreslått i saksframlegget. Når det gjelder økonomien er fagforeningene bekymret over at dette er en ny reform som ikke er fullfinansiert med nye statlige midler. De mener dette kan påvirke gjennomføringen av ordinær undervisning ved skolene negativt med tanke på at skolene selv skal finansiere deler av valgfag med omdisponering av egne midler. De økonomiske konsekvensene ved innføring og gjennomføring av valgfag må drøftes med lokale tillitsvalgte ved Seiersten og Dyrløkkeåsen skoler slik at valgfagene blir innført på best mulig måte. Økonomiske konsekvenser: Valgfagene skal ha et totalt omfang på 171 timer over tre år, som betyr 57 timer per trinn og gjennomsnittlig 1,5 klokketime i uken. Dette skal gradvis økes til 4,5 timer i 2014. En tredjedel av denne tiden er nye timer, mens to tredjedeler hentes gjennom omdisponering av eksisterende timer. Elevrådsarbeid blir avviklet som eget fag i 2012 for 8. trinn. Tiden som blir avsatt til valgfag skal elevene også kunne bruke til å ta fag fra videregående opplæring. En ny fag- og timefordelings-modell vil bli utarbeidet. Midler til innføring av valgfag er lagt inn i rammeoverføringen fra Staten. Rådmannen innstiller på at de to ungdomsskolene dekker de ekstra utgiftene til innføringen fra egen ramme i budsjett 2012. Vurdering:

Sak 86/11 Rådmannen har i sitt forslag til valgfag første innførings år lagt vekt bredde i tilbudet, fag som kan motivere alle typer elever, begge kjønn og samtidig ha et godt og faglig utfordrende innhold. Det vil foreligge fagplaner for alle åtte valgfagene før jul. Rådmannen utfordrer de to ungdomsskolene til å utnytte fagkompetansen som de besitter og vurdere behov for eventuelle nyansettelser. Elevene skal sette opp to prioriterte ønsker til valgfag. Det blir mulighet til å bytte valgfag hvert skoleår slik at elevene kan få 1. og 2. valget sitt i løpet av de tre årene på ungdomsskole. Hvis ett valgfag overstiger 15 elever i gruppen, vil det foretas loddtrekning som er anbefalt av Departementet. Konklusjon: Frogn kommune innfører fem valgfag for 8. klassene skoleåret 2012/13. Rådmannen innstiller på at de to ungdomsskolene dekker de ekstra utgiftene til innføringen fra egen ramme i budsjett 2012. Rådmannen i Frogn, 1.1.2011 Vedlegg: Presentasjon av de 8 mulige valgfagene skoleåret 2012/13. Følgende dokumenter ligger på saken: TILBAKE TIL SAKSLISTEN